Fakta om Eknes: 340 elever, 47 ansatte, 7 team elever pr team
|
|
- Mathias Thorsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1
2 Fakta om Eknes: 340 elever, 47 ansatte, 7 team elever pr team Forskriften fra 1. august 2009 har vært gjenstand for mange refleksjoner, bevisstgjøringer og utfordringer. Vår måte å håndtere forskriften på er et resultat av vårt pedagogiske grunnsyn og handler om å se hele mennesket. Vår oppgave pålagt gjennom den generelle delen av læreplanen er å ruste barn og unge til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Alle skal gis kompetanse til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å hjelp andre. Skolens oppgave er å forberede elevene til å bli aktive samfunnsmennesker i det 21. århundre. Hva slags kunnskap blir viktig i fremtiden? I delutredningen NOU 2014:7 heter det at et bredt kompetansebegrep handler om å kunne løse oppgaver og møte utfordringer i ulike sammenhenger, og inkluderer både kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring. Evne til kritisk tenkning, problemløsning, kommunikasjon og samarbeid vil bli enda viktigere i fremtiden. Jeg har akkurat lært at det kan kalles BÆREKRAFTIG KOMPETANSE. Også kalt 21st century skills. Vår praksis er uformet på bakgrunn av erfaringer, forskning og forskrift. 2
3 Dette er Eknes verdier og de har stått som påler i mange år. Gir retning for våre satsingsområder: Sterk lærer-elev-relasjon Fleksibel organisering Arbeidsplaner Tverrfaglighet Prosjekt og storyline Læringsstrategier Varierte arbeidsmetoder og vurderingsformer Muntlige fremføringer Godt skole-hjem-samarbeid Vurdering som fremmer læring Hva motiverer elevene? Positiv holdning til utdanning: i samfunnet, i hjemmet og blant elevene selv Variert, relevant og meningsfull undervisning Forventninger, utfordringer, mestring og god vurdering (tilbakemeldinger, framgang og veiledning) Gode relasjoner til medelever og lærere 3
4 FRA TRADISJONELL UNDERVISNING TIL PROSJEKTARBEID TIL SAMARBEIDSLÆRING Vurdering for læring har vært en sentral faktor i utviklingsarbeidet ved Eknes ungdomsskole i mange år. Fra begynnelsen av 90- tallet startet arbeidet med å variere undervisningsmetodene, og spesielt prosjektarbeidsmetoden tok mye plass i undervisningen. Ved bruk av denne metoden blir elevene mye mer arbeidende enn lyttende, man må samarbeide i grupper om gode problemløsninger, man må diskutere framdrift i arbeidet og man må til slutt formidle til andre resultater av arbeidet. Parallelt med dette forandret også lærerrollen seg. Lærerne måtte ned fra kateteret og gå inn som elevenes veiledere. Vurdering av arbeidet måtte gjøres fortløpende, og begrepene underveisvurdering og egenvurdering ble innført nærmest av seg selv. Elevene ble også opplært til å vurdere hverandres arbeid. I denne pedagogiske prosessen ble karakterene mindre viktige. Både lærere og elever ble mer opptatt av de gode løsninger underveis, og hver enkelt elev ble opptatt å utføre sin del av arbeidet for gruppa. En annen viktig faktor var at lærerne ble tvunget til å samarbeide, både med forberedelser, arbeidet underveis og med etterarbeid og vurdering. Når perioden var over, måtte man altså sette seg ned og finne en karakter for hver enkelt elev i fagene som var involvert i prosjektet. Temaet Ung i dag kunne inneholde både samfunnsfag, KRL, norsk, naturfag og kanskje litt matematikk. Tallene som kom ut av det virket ofte kunstige. Skolens ledelse arbeidet etter hvert mot å søke departementet om tillatelse til å drive alternativ vurdering uten bruk av karakterer. Det vil si at man også ønsket å fjerne karakterene fra halvårsvurderingene og fra vitnemålet. Dette ble en intens prosess hvor man måtte overbevise alle lærerne, de foresatte og ikke minst skoleeier om at dette var verdt å få prøve ut. Lettest var det å overbevise lærerne, noen valgte riktignok å finne seg en annen arbeidsplass, men flertallet som allerede hadde fått prøve på undervisningsmetoden i praksis, var overbevist i utgangspunktet. Skoleeier hadde stor tiltro til det arbeidet som foregikk på Eknes, og stilte fort opp som støtte. Den vanskeligste gruppa var naturlig nok de foresatte, - hvordan skulle man vite hvor man står, - elevene ville arbeide dårligere, - hvordan skulle man komme inn på videregående skole, osv. En representant fra Inntakskontoret avfeide at inntak var noe problem, en omfattende sluttvurdering ville kanskje lettere gli inn på riktig plass i søknadsbunken enn en snittkarakter som slett ikke trengte å være nøyaktig den samme fra skole til skole. Til slutt gav FAU sin støtte, - man kunne jo bare avslutte forsøket når som helst hvis det gikk skeis, som det ble sagt. Eknes ble imidlertid ikke karakterfri. Søknaden ble innvilget på den betingelse at hver enkelt foresatt skrev under på en avtale om at deres barn bare skulle vurderes uten karakter. Skolens ledelse skjønte raskt at man aldri ville få 100 prosent oppslutning man ville ende opp med en delt skole hvor noen elever skulle ha karakterer og noen ikke. Man valgte da å si nei takk til forsøksvirksomhet og i stedet legge seg på det minimum som forskriftene sier, som vi siden har gjort helt fram til i dag. Karakterer gis i vurderingsheftet sammen med halvårsvurderingene to ganger i året. Siden 2000 har skolen hatt vurdering som utviklingsarbeid kontinuerlig. Spesielt forbedring av vurderingsheftet har vært på agendaen hver høst og vår. Debatten rundt karakterer vil blusse opp med jevne mellomrom. Det har den også gjort på Eknes. Nå drives stor grad av samarbeidslæring hvor elever lærer av hverandre og fremmer læring hos den enkelte. Sentrale prinsipper i samarbeidslæring er at elevene skal oppleve at de trenger hverandre for å løse oppgavene de har fått, hver enkelt elev skal føle at han eller hun har ansvar for at oppgaven løses, de skal hjelpe hverandre til felles beste, de skal få øvelse i sosiale ferdigheter, og prosessen skal vurderes fortløpende. Vi legger stor vekt på relasjonen lærer-elev og på trivselsfaktoren til hver enkelt. 4
5 Psykisk helse Ungdomsundersøkelsen
6 Hattie Forskningen viser at: De svake elevene blir demotiverte av negativ tilbakemelding. De flinke gjør bare akkurat det som er tilstrekkelig for å få en god karakter. De vil unngå utfordrende oppgaver av frykt for å få dårligere karakterer. Har en elev en indre motivasjon for læring, og det innføres en ytre motivasjonsfaktor som en karakter, ødelegger det den indre motivasjonen. Får en elev både en formativ vurdering og en karakter, vil eleven kun huske karakteren. (Førsteamanuensis Åge Diseth, Det psykologiske fakultet, UiB) 6
7 Beviser det vi tror på 7
8 Karakterer gis to ganger i året og den skal uttrykke kompetansen eleven har oppnådd ut fra det som er forventet på tidspunktet for vurderingen. Foresatte og elever må få god informasjon på foreldremøtet og første utviklingssamtale i 8. klasse. Informasjon og kunnskap til nyansatte må sikres. Det oppmuntres ikke til snakk om karakterer ved veiledning, men elever og foresatte får antydet nivå dersom de spør. Det vektlegges fra skolens side at karakterstempelet i seg selv ikke gir fremgang. Prøver litt nye ting dette året speeddating skille vurdering med og uten karakter 8. trinn velger når på høsten de vil ha utviklingssamtaler. 8
9 Tradisjon: snu folks vaner er utfordrende foreldregruppen har vokst opp med karakterer elevene er ikke vant med karakterer fra barneskolen, så det burde ikke være vanskelig å videreføre den praksisen Dette er utfordrende uansett vurdering med karakter eller ikke, men det blir mer tydelige utfordringer når den håndfaste karakteren ikke står der, og man ikke kan si: «Å, ja, var det slik det gikk denne gangen.» Noen elever pynter litt på sannheten. Når vi spør hvilken karakter de tror de får, svarer de som oftest rett. Er to stjerner og et ønske nok? Summativ vurderingspraksis og fravær av karakterer passer ikke helt sammen fant ut dette da vi begynte å lyse på egen praksis. 9
10 Manøvrere i bølgene gir identitet, gir styrke og muligheter for utvikling Stadig i utvikling Ingen verdensmestere 10
11 All vurdering i fag og i orden og oppførsel før standpunktkarakter settes, er underveisvurdering. Det betyr at læring er hovedformålet med alt vi gjør. Formativ vurdering og vurderingssituasjonene skal bidra til økt læring og få konsekvenser og merarbeid for elevene. Det må skje på et tidspunkt hvor det er mulig for elevene å gjøre det bedre og for læreren å justere seg. Eleven skal ikke overta egen læring, bare ta medansvar og derigjennom få motivasjon til økt innsats og læring. Elevene gjøres bevisst egen læringsprosess ved å drive egenvurdering og medelevvurdering. Jo mer "juks", jo bedre. Eksempel gloseprøve, heldagsprøver 11
12 En skole uten prøver? Alt vi gjør underveis er formativt. Det summative gjøres formativt med fokus på læring. Vekk fra den tradisjonelle vurderingsformen elevene må få mulighet til å forbedre seg! 12
13 Vurderingsheftet har vært et begrep ved Eknes ungdomsskole i mange år. Her samler vi alle halvårsvurderinger med og uten karakter og gir dem i tillegg en tilbakemelding på deres sosiale og metodiske kompetanse. Eknes ungdomsskole er opptatt av sosial og metodisk kompetanse i tillegg til den faglige kompetansen, jamfør den generelle delen av læreplanen. 13
14 14
15 Underveisvurderingene kan gis skriftlig eller muntlig og må komme så tett opp til læringsarbeidet som mulig. Vurderingene må ha en motiverende form og komme i små og store drypp så ofte som mulig. 15
16 Et refleksjonsspørsmål til slutt: Hva skal til for at du utvikler deg i jobben din? BI-professor og motivasjonsforsker Baard Kuvaas sier følgende: "Å rangere sine medarbeidere ut fra karakterer, for så å fortelle flertallet av dem at de er gjennomsnittlige, er en motivasjonell katastrofe. Det er den mest absurde ledelsesteknikken jeg kan tenke meg og den har ikke forskningsmessig støtte verken logisk eller empirisk.» Microsoft drev i en årrekke med karaktergivning og rangering av sine medarbeidere, noe som førte til en voldsom høy turnover hos it-giganten. Hadde de visst noe om organisasjonspsykologi, hadde de aldri innført en slik ordning i utgangspunktet, mener Kuvaas. Han slår fast, og lener seg på en rekke internasjonale forskningsfunn, at det er medarbeidere drevet av indre motivasjon som opplever størst jobbtilfredshet, er mest dedikerte og engasjerte og har lavest sykefravær. - Det virker demotiverende snarere enn skjerpende hvis man blir målt og funnet for lett. For den som kan og vil gjøre jobben godt, kan slike målinger være prestasjonshemmende, for absolutte mål står ofte i veien for fleksibiliteten i jobben, sier Kuvaas. 16
17 Han er glad for at organisasjonene nå er i ferd med å forstå problemet selv. Og han understreker at bortfallet av karakterer ikke betyr at man skal droppe å gi konstruktive tilbakemeldinger på den jobben de ansatte gjør. - For å få til prestasjonsforbedring, kreves en kontinuerlig prosess der man fokuserer på å få det beste ut av hver enkelt medarbeider - på tvers av ulike evner. Man skal identifisere medarbeideres styrker og involvere dem mer i det som skjer på arbeidsplassen. For å få til dette, er lederen imidlertid nødt til å kjenne medarbeidernes evner, ferdigheter, kunnskaper, personlighet og motivasjon, sier Bård Kuvaas. 16
Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det
Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående
DetaljerHandlingsplan Sandgotna skole skoleåret
Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret 2019-20 Handlingsplan del 2 arbeidsprosesser integreres inn i Sandgotna skoles handlingsplan. Handlingsplanen skal være et levende dokument som arbeides med på felles
Detaljer«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører
«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerCamilla G. Hagevold, Utdanningsdirektoratet 20/9-16. Elevene med! Fra underveis- til sluttvurdering
Elevene med! Fra underveis- til sluttvurdering Hva er kompetanse? Kunnskap presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier Ferdigheter
DetaljerINFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler
DetaljerVurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter
Vurdering for læring Viggja Oppvekstsenter Det er særlig fire prinsipper som er sentrale i vurderingsarbeid som har til formål å fremme læring. Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de:
DetaljerMål med skolen (Meld. St /13) Forberede elevene til å bli aktive samfunnsmennesker i det 21. århundre
Mål med skolen (Meld. St. 20 2012/13) Forberede elevene til å bli aktive samfunnsmennesker i det 21. århundre Elevens arbeidsmiljø Trivselsplan; inkludering Tipsplakater; påminnelser #Metoo; språkbruk
DetaljerKVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE
KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver
DetaljerVURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire
DetaljerInnhold. Forord Kapittel 2. Læringsmiljø Læring og læringsmiljø Læringsstrategier Læringsstil... 32
Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Rammen om faglig inkludering... 13 Prinsipper for opplæring... 13 Bakgrunn for prinsippet om en inkluderende skole... 14 Inkludering som fenomen... 16 Dimensjoner av inkludering...
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
Detaljer1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen
Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale
DetaljerSTYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring
STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk
DetaljerUnderveisvurdering og VFL
1 Underveisvurdering og VFL Forsøk med fremmedspråk på 6.-7. trinn Inger Langseth Program for lærerutdanning 2 Hva virker? Vi vet nok om læring til å si hva som virker Alle lærer på samme måte Noen har
DetaljerFORELDREMØTE 8.februar 2017
FORELDREMØTE 8.februar 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Utfordringer - Erfaringer - Hvordan kan foresatte hjelpe? Hentet fra Russland
DetaljerPå vei til ungdomsskolen
Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye
DetaljerEkstern vurdering Tanabru skole
Ekstern vurdering Tanabru skole Kvalitetsmål Alle elever opplever et trygt og godt skolemiljø Ansatte i skolen fremstår som tydelige og samstemte voksne i arbeidet for et trygt og godt skolemiljø Foreldre
Detaljeren forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris
Ny vurderingspraksis Bruk tid på å utvikle vurderingskriterier i egen skole, bruk bunden tid og planleggingsdager riktignok blir informasjon gjort tilgjengelig, men for eierforhold er det viktig at man
DetaljerEndringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring
Endringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Gerd Gylder-Corneliussen 13.11.2015 Retten til vurdering Elever i grunn- og videregående
DetaljerVelkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel
Velkommen til foreldremøte Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Agenda Velkommen ved skolens ledelse Felles informasjon Elevenes læring Skolens satsingsområder Datoer, talentsatsing, valgfag, fravær
DetaljerVurdering og progresjon i kunst og håndverk
Vurdering og progresjon i kunst og håndverk Kontinuerlige veilednings- og vurderingssamtaler med elevene er kjernen i faget. Her finner du eksempel på vurderingssamtaler og oversikt over progresjonen i
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerUnderveisvurdering. Forsøk med fremmedspråk på trinn. Inger Langseth Program for lærerutdanning
Underveisvurdering Forsøk med fremmedspråk på 6.-7. trinn Inger Langseth Program for lærerutdanning Teorigrunnlag: Vurdering for læring Vurdering for læring er arbeidet med å søke etter og tolke bevis
DetaljerRÅ SKOLE. Velkommen til foreldremøte 10. trinn Rå skole
Velkommen til foreldremøte 10. trinn Rå skole Tema for dagen Karakterpress Vurdering og fag Vurdering og fag Vurdering i skolen har to uttrykte formål: Fremme læring (formativ vurdering) Uttrykke kompetanse
DetaljerTau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!
Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet
DetaljerFrivoll skoles plan VURDERING FOR LÆRING
Frivoll skoles plan VURDERING FOR LÆRING Skoleåret 2017-2018 1 Hva er vurdering for læring? Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme læring. Begrepet
DetaljerEndringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring
Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Gerd Gylder-Corneliussen 09.12.2015 Retten til vurdering Elever i offentlige grunn- og
DetaljerGod læring for alle!
Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3
DetaljerSkolens strategiske plan
Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber
DetaljerVurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015
Vurdering for læring 3. samling for pulje 5 dag 1 13. og 14. april 2015 Velkommen til 3. samling! Tilbakemeldinger fra 2. samling Mål for samlingen Deltakerne skal Dag 1: få økt innsikt i 2. og 3. prinsipp,
DetaljerÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE
ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE Sandeskolen har valgt ut felles indikatorer der utgangspunktet er å kombinere kvantitative indikatorer med en utvalgt praksisfortelling knyttet til satsingsområdene
DetaljerByrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK
Byrådssak 24/17 Elevenes vurdering av læring LIGA ESARK-2237-201700916-1 Hva saken gjelder: Bakgrunnen for saken er en interpellasjon om elevvurdering fra representantene Sondre L. Rasch og Peter Christian
DetaljerTemaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET:
Temaene i Lærerundersøkelsen En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 18.09.2014 Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen kartlegger de viktigste
DetaljerVelkommen til foreldremøte Nordberg skole
Nordberg skole Den beste starten på fremtiden Velkommen til foreldremøte Nordberg skole September 2019 8., 9. og 10.trinn Agenda Informasjon fra forebyggende enhet v/majorstuen politistasjon Presentasjon
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring
Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Kunst og håndverk Tema: Brobygging - byggkonstruksjon Trinn: 4. trinn Tidsramme: 2-3 uker à 2 timer pr uke -----------------------------------------------------------------------------
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Film Trinn: 9. trinn Tidsramme: 4 uker. ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
DetaljerFylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga. Vurdering
Vurdering Formålet med vurdering Vurdering har to formål Gi informasjon om kompetansen til eleven Fremme læring underveis Underveisvurdering skal være et redskap i læreprosessen, brukt for å fremme læring,
DetaljerTilbakemeldinger som fremmer læring 2017
Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017 Ingunn Valbekmo MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse VURDERING... 3 VURDERINGSPROSESSEN... 5 KJENNETEGN PÅ GOD, FAGLIG TILBAKEMELDING... 6 REFERANSELISTE...
DetaljerVurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016
Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag 1 6. og 7. mars 2016 Tilbakemeldinger fra 3. samling Hva er mest utfordrende med elevinvolvering og egenvurdering? - Svar fra deltakerne i pulje 7 Å motivere
DetaljerHØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING
Saknr. 1318/09 Ark.nr.. Saksbehandler: Gro Lindgaard Aresvik HØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING Fylkesdirektørens innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen
DetaljerElevvurdering Nærmere om prinsipielle endringer R-Udir 1/201
Elevvurdering Nærmere om prinsipielle endringer R-Udir 1/201 15.08.2013 1 Elevvurdering foreskrift til oppplæringslovens kapittel 3 Individuell vurdering Hovedprinsipper i endringen: Tydeliggjøring av
DetaljerGodt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre:
Læringsmiljø: Elevene har fokus og atferd som fremmer læring Lærerne bidrar til å motivere elevene til økt innsats Elevene trives på skolen Foreldrene bidrar til å gi sine barn holdninger som fremmer læring
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Mat og helse Tema: Lære å lese og følge en oppskrift Trinn: 6.klasse Tidsramme: ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerVurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik
Vurdering for læring John Vinge, Norges musikkhøgskole Kulturskoledagene Øst, Larvik 010217 John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole
DetaljerNamsos kommune -et godt sted å leve
Namsos kommune -et godt sted å leve Veileder for lovpålagte samtaler og tilbakemeldinger i skolen En hjelp til gjennomføring av: o elevsamtalen o dialog om annen utvikling o tilbakemelding orden og oppførsel
DetaljerVurdering i musikkfaget
Vurdering i musikkfaget KORT OM RESSURSEN I denne artikkelen vil Vidar Sæther (bildet) fra Fagerlia Videregående Skole i Ålesund se på hvordan vi kan jobbe med vurdering i musikkfagene på videregående
DetaljerIndividvurdering i skolen
Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling
DetaljerVelkommen til foreldremøte trinn høsten 2019
Oslo kommune Utdanningsetaten Morellbakken skole 06.06.2019 Velkommen til foreldremøte 05.06.2019 8. trinn høsten 2019 Oslo kommune Utdanningsetaten Morellbakken skole 06.06.2019 I kveld møter dere Rektor
DetaljerPresentasjon fra Hop og Slåtthaug
FORELDRE MØTE Midtun skole 24.04.12 Overgang barnetrinn ungdomstrinn Presentasjon fra Hop og Slåtthaug Hop oppveksttun Slåtthaug ungdomsskole En skole på høyden Organisering - Hop 476 elever 3 trinn/baser
DetaljerTILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016
TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4
DetaljerFORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN
FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HOVEDMÅL FOR SANDEFJORDSKOLEN: Innen 2018 skal skolene i Sandefjord ha oppnådd
DetaljerOppvekst- og utdanningsavdelinga. Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen
Oppvekst- og utdanningsavdelinga Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen 2015 Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 Forskrift til opplæringsloven kapittel 3....
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag:RLE Tema: Fedrehistorien Trinn: 5. 7. trinn Tidsramme: 6 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo katedralskole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo katedralskole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til
DetaljerEva Blomfeldt, seminar Den gode lærerpraksis
Den gode lærerpraksis Rektors ansvar God skoleledelse er avgjørende for arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen (utd.dir. 2007) Ja, det er vårt ansvar, men det ser ikke ut som alle rektorer er enige i
DetaljerForeldremøte 10.trinn
Apalløkka skole 23.01.2017 Foreldremøte 10.trinn Tirsdag 24.januar Vi vil gjøre alt vi kan for at ditt barn skal lykkes faglig og sosialt! 1/23/2017 Innhold: Presentasjon Infoheftet Viktige datoer Ulike
DetaljerMÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser
UTVIKLINGSPLAN HAGEN SKOLE 2017 MÅL 1: elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Effektmålkommune Ingen elever opplever å bli krenket
DetaljerSkolemøtet i Rogaland 14.november 2014
Skolemøtet i Rogaland 14.november 2014 Klasseledelsens ytre dimensjon Struktur Tydelige forventninger Kontroll Aktiv styring Gyldige grenser Vurderingens ytre dimensjon (skjer etter undervisning) Vurdering
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver
DetaljerSAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS
SAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS 2018-2021 Visjon: Alt vi gjør skal føre til mer og bedre læring Strategiplanen er et sentralt s tyringsdokument for videregående opplæring
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Matematikk Tema: Speilsymmetri Trinn: 3. trinn Tidsramme: 3-4 timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerPresentasjon Kyrkjekrinsen skole. Eksamenskurs, tirsdag 31.oktober 2017 v/ lektor Andreas Reksten og avdelingsleder Jørgen Ramsdal
Presentasjon Kyrkjekrinsen skole Eksamenskurs, tirsdag 31.oktober 2017 v/ lektor Andreas Reksten og avdelingsleder Jørgen Ramsdal Prosessorienterte fagdager/ heldagsprøver Bakgrunn / evidens Historikk
DetaljerAlteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling
Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling 2016-2019 Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling 2013-2020. Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5, 6 Forside. Alteren skoles
DetaljerOm vurdering og eksamen 2017
Om vurdering og eksamen 2017 Underveisvurdering Underveisvurdering i grunnskolen er all vurdering fra 1. trinn og fram til sluttvurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering skal brukes som et redskap
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Maridalen skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende
DetaljerDen gode skole - en skole for framtida
Sigdal kommune Den gode skole - en skole for framtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2017-2021 Tilbakemelding fra lærerne på Sigdal ungdomsskole. Strykninger er grånet og endringer/tilføyelser
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Matematikk Tema: Multiplikasjon Trinn: 3 Tidsramme: Ca. 15 min. økt, gjentatte ganger over en ukesperiode -----------------------------------------------------------------------------
DetaljerVurdering for læring 5. samling for pulje 7 - dag september 2017
Vurdering for læring 5. samling for pulje 7 - dag 2 22. september 2017 Mål for dagen Økt forståelse for sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering En liten påminnelse Many people talk
Detaljer1. Bruk av kvalitetsvurdering
Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2
Detaljer1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET
OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Oslostandard for 2017/2018 SAMARBEID HJEM SKOLE. Dialog og samarbeid. Trygghet og trivsel. Fag og læring.
Oslo kommune Utdanningsetaten 2017/2018 Oslostandard for SAMARBEID HJEM SKOLE Dial FORORD KJÆRE FORESATTE Barna våre er hele mennesker. Det som skjer på skolen følger med dem hjem når skoledagen er slutt.
DetaljerOm vurdering og eksamen 2018
Om vurdering og eksamen 2018 Underveisvurdering Underveisvurdering i grunnskolen er all vurdering fra 1. trinn og fram til sluttvurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering skal brukes som et redskap
DetaljerTusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.
1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter
DetaljerHjelpespørsmål for FAU
Hjelpespørsmål for FAU Til kvalitetsoppfølgingsmøtet i 2017 skal skolen velge ett av punktene under. Elevråd, FAU og skolen skal alle presentere et vurderingskryss på dette punktet, med utgangspunkt i
DetaljerTo karakterer i norsk NOEN ERFARINGER FRA ASKER VGS.
To karakterer i norsk NOEN ERFARINGER FRA ASKER VGS. Samspill mellom muntlig og skriftlig - nye muligheter CATHRINE ZANDJANI, AVDELINGSLEDER: ARBEID MED VURDERING I NORSKFAGET TONJE KROGDAHL, NORSKLEKTOR:
DetaljerHandlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015
Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil
DetaljerMÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser
UTVIKLINGSPLAN HAGEN SKOLE 2017 MÅL 1: elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Effektmålkommune Ingen elever opplever å bli krenket
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Matematikk Tema: Brøk Trinn: 5 Tidsramme: en uke, 3 klokketimer ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Toso Lærernavn: Turid
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stovner skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Stovner skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerFORELDREMØTE 25.april 2017
FORELDREMØTE 25.april 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Eksempel på noen oppgaver - Hva legges vekt på? - Hva bør elevene ha lært på de
DetaljerMidtun skoles. Plan for helhetlig vurdering
Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.
DetaljerPlan for individuell vurdering
Utdanningssektoren Plan for individuell vurdering Vurdering for læring Februar 2012 Revidert januar 2017 Innhold 1. Innledning... 2 2. Nasjonale krav til individuell vurdering... 2 3. Individuell vurdering
DetaljerVurdering for læring i Osloskolen
Vurdering for læring i Osloskolen Om tilbakemeldinger satt i system Margareth Tomren og Tone Bowitz, i Oslo 4. samling i VFL-pulje 3 Hva skal vi snakke om? Vurdering for læring i Osloskolen VFL-pulje 3
DetaljerVi skal gjøre alt vi kan for at ditt barn skal lykkes!
Velkommen til 8. trinn Vi skal gjøre alt vi kan for at ditt barn skal lykkes! Vi utdanner elever for framtiden og vi ønsker å skape varig lærelyst Hver elev skal være trygg og trives på skolen Alle elever
DetaljerFylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga. Vurdering. underveis- og standpunktvurdering
Vurdering underveis- og standpunktvurdering Årsaker til medhald 15 % 33 % 31 % 14 % 7 % Ikkje vurdert etter KM eller VK Ikkje individuell vurdering Summativ vurdering/vekting For smalt/feil vurderingsgrunnlag
DetaljerSaksframlegg. Høring - endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4, og privatskoleloven kapittel 3 og 4 Arkivsaksnr.
Saksframlegg Høring - endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4, og privatskoleloven kapittel 3 og 4 Arkivsaksnr.: 08/46049 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet støtter ikke forslaget om
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Engelsk Tema: Klær Trinn: 2. Tidsramme: ca. 4 uker 4-5 timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerStandpunktkarakterer og vurdering
Standpunktkarakterer og vurdering Fylkesmannen i Utdanning- og vergemålsavdelingen Berit Aarnes og Synne Ose Januar 2016 Vurdering Formålet med vurdering 4 prinsipper : 1. Hva er forventet 3-1 2. Løpende
DetaljerFjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring
Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial
DetaljerKvalitetsplan
Kvalitetsplan 2011-2015 Kvalitetsplan 2011-15 1 Kvalitetsplan 2011-15! Innledning Denne kvalitetsplanen er utarbeidet for, og den skal være et forpliktende dokument og styringsredskap for hele n, det vil
DetaljerNOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?
DetaljerVELKOMMEN TIL SKIEN VG SKOLE 2010 FORELDREMØTE 8. SEPTEMBER KL 18:00
VELKOMMEN TIL SKIEN VG SKOLE 2010 FORELDREMØTE 8. SEPTEMBER KL 18:00 SKOLEÅRET 2010-2011 Hvem er jeg? Rektor Lill Harriet Koi Hvem er Skien VGS? Studierektorer Rådgivere og Leder for elevtjenesten PP-tjeneste
DetaljerForeldremøte 13.september 2017
Foreldremøte 13.september 2017 Hva er russisk matematikk Utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Eksempel på noen oppgaver - Hva legges vekt på? - Hva bør elevene ha lært på
DetaljerSkoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering
Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering Oslo kommune v/ Tonje Hellstrøm, Utdanningsadministrasjonen Siv Lande, rektor Bjørnsletta skole Osloskolen 2014:
DetaljerFra tilvalgsfag til fremmedspråk. Resultater Erfaringer Forventninger
Fra tilvalgsfag til fremmedspråk Resultater Erfaringer Forventninger Bakgrunnsinformasjon FoU-prosjekt finansiert av Nasjonalt Senter for Fremmedspråk i opplæringen. Desember 2007 til februar 2009. Sluttrapport
Detaljer