Årsak LR nivå 1 i samhället; kultur och struktur. Orsak. Elever. Effekt. Paradokset Sogn og Fjordane!!!

Transkript

1 Paradokset Sogn og Fjordane!!! Bidialektal skriftkunne, skuleresultat og kognitive effektar Kognitive effektar av norsk toskriftspråklegheit Torsdag 25. februar 2016 Øystein A. Vangsnes 1,2 & Göran Söderlund 1 1 Universitetet i Tromsø Noregs arktiske universitet 2 Høgskulen i Sogn og Fjordane Lärande regioner att forska baklänges LR nivå 1 i samhället; kultur och struktur Orsak a) finna ut? (oavhängig variabel) Utdanningskultur Lucky looser (J P Knudsen) Elever 5, 8 trinn Sogn og Fjordane vs. övriga Læraren som bygdehøvding (G Y)ri) Årsak Effekt (av orsak) (avhängig variabel) NaConella prov i: Läsning, Ma)e, Engelska Tospråklegheit (Ø Vangsnes & G Söderlund) 1

2 Överlappande förklaringar (gemensam varians) Utbildningskultur Lärarskicklighet KlassrumsprakCk Tvåspråkighet Bygdehövding 97,4% av grunnskuleelevane i Sogn og Fjordane har nynorsk som opplæringsspråk. I Møre og Romsdal er talet 51,5%, i Hordaland 38,7%. (2013-tal) Föräldrar Management Kan dei uventa gode skuleresultata til elevar frå Sogn og Fjordane på nokon som helst måte skuldast det språkmiljøet dei veks opp i? Kvifor skulle oppvekst med nynorsk gi betre skuleresultat enn oppvekst med bokmål? 24. januar 2012 Essensen i blogginnlegget: Nynorsken er meir egalitær enn bokmålet, både (i) som prosjekt (motkultur) og (ii) ved å stø)a opp om individas eige språk

3 Premissen for delprosjektet i LR Born som får den grunnleggjande lese- og skriveopplæringa på nynorsk, utviklar kompetanse i bokmål parallelt, medan det motsette i liten grad er tilfelle for born som har bokmål som skulemål. Berre 4% av norske kommunar har ei fordeling med over 30% elevar i begge målformer (dvs. nokolunde jamn fordeling): Målt etter skulemål er Noreg temmeleg språkkløyvd. Nynorskelevar blir «tospråklege». Tospråkseffektar Betre utøvande kontroll (f.eks.. Bialystok, E. 2006; Bialystok, E. 2010; Bialystok, E., Craik, F., & Ryan, J. 2006; Gollan, Tamar H., & Ferreira, Victor S. 2009) Tidlegare utvikling av hugmedvit/mentaliseringsevne (f.eks. Kobayashi, C., Glover, G. H., & Temple, E. 2008; Meristo, M. Et al., 2007; Perner, J., & Aichhorn, M. 2008; Rubio-Fernandez & Glucksberg 2012) Større metalingvistisk kunnskap (f.eks.. Bialystok, Craik, & Luk, 2008; Costa et al., 2012; Costa, Roelstraete, & Hartsuiker, 2006; Costa, Santesteban, & Cano, 2005) Symptom på demens viser seg 4-5 år seinare (f.eks. Craik et al m.fl.) men hevar det også ma0ekompetansen? Nynorsk «finst» òg utanfor Sogn og Fjordane Viss «nynorskfordelar» finst i Sogn og Fjordane, bør dei finnast elles også: 5/6 av alle nynorskelevar bur trass alt andre stader. Undersøkt i Vangsnes, Söderlund og Blekesaune (2015) 3

4 Problemstilling og data Studien korrelerer større statistiske datasett på kommunenivå for: nasjonale prøvar (lesing, matte, engelsk) (Udir) sosio-økonomi (SSB) målform (Udir) Nasjonale prøver Trinn 8 (13 år) Lesing, matte, engelsk 416 kommuner (av 429) 99.7% av elevpopulasjonen Andel nynorsk 14% Standardverdier M= 3.0, SD= 1 kontrollert for Sosio-økonomisk status (SES): - utdanningsnivå - kvinneleg yrkesaktivitet - intakte familiar Målform Nynorsk ( >10% av elevane) Bokmål ( >90% av elevane) Tabell 1: Deskriptiv statistikk for dataa (416 kommunar) med populasjonsvekting Tabell 2: Regresjonsresultat for Nasjonale prøvar etter målform og sosio-økonomiske faktorar for 416 kommunar Variabel Sni1 St. avvik Låg Høg Nasjonale prøvar Nynorsk (0-1) Utdanningsnivå (%) Kvinneleg yrkesakcvitet (%) Einslege foreldre (%) Model M1 M2 M3 M4 Nynorsk (0-1) ** 0.058** EducaCon level (%) 0.018** 0.018** 0.018** Female employment (%) 0.009** 0.006* Single parents (%) * Constant 3.077** R Note: * = p < 0.05 and ** = p < 0.01 (bilateral tests), = p < 0.05 (unilateral test) 4

5 Tabell 3: Regresjonsresultat for Nasjonale prøvar etter målform og sosio-økonomiske faktorar for 416 kommunar Model M1 M2 M3 M4 Hur mycket varians kan vi förklara? NaConella prov i Norge SES = 73% Li) nynorsk (10-50%) Mykje nynorsk (>50%) ** 0.057** Utdanningsnivå (%) 0.018** 0.018** 0.018** Kvinneleg yrkesakcvitet (%) 0.009** 0.006* Einslege foreldre (%) * Konstant 3.078** R Note: * = p < 0.05 og ** = p < 0.01 (tosidige testar), = p < 0.05 (einsidig test) En-förälderfamiljer Andel kvinnor i arbete Föräldrars utbildning Nynorsk Nynorske tospråksfordelar? 1. Dei to språka (nynorsk og bokmål) er svært nærskylde og i offisielle samanhengar rekna som variantar av det same språket. 2. Tospråkskompetansen knyter seg i stor grad til skrift: Aktiv veksling mellom munnleg bokmål og nynorsk hjå ein og same person er eit sjeldsyn. 3. Nynorsken står i ein særleg kulturhistorisk tradisjon med tyngdepunkt på Vestlandet og tilgrensande strok: Effektane kan skuldast andre forhold enn språk. Lingvistisk avstand Nynorsk: Nynorsk normaltalemål er lite utbreidd utanfor situasjonar der ein er bunden av manus, som nyheitsopplesarar og skodespelarar. Bokmål: Nynorsk normaltalemål er lite utbredt utenfor situasjoner der man er bundet av manus, som nyhetsopplesere og skuespillere. Svensk: Nynorskt normaltalspråk är lite spritt utanför situationer där man är bunden av manus, som nyhetsuppläsare och skådespelare. Dansk: Nynorsk normaltalesprog er lidt udbredt udenfor situationer hvor man er bundet av manus, som nyhedsoplæsere og skuespillere. Nynorsk normalized speech is not used much outside of situations where one is using a manuscript, such as news readers and actors. Den (ny)norske situasjonen: Bidialektal skriskunne (bidialectal literacy) 5

6 Katalansk: språk eller dialekt? Barns munnlege tospråkskompetanse Katalansk: Durant aquesta etapa Gaudí utilitza, de forma molt lliure i personal l'art musulmà i els estils gòtic o barroc, seguint el corrent historicista de moda en aquella època. Spansk: Durante _esta etapa Gaudí utili.za, de forma muy.libre y personal, el arte musulmán y.los estilos gótico y barroco, siguiendo la corriente historicista de moda en aquella época Albert During this Costa period (Universitat Gaudí uses, in Pompeu a very free and Fabra) personal m.fl. form, har muslim art and the gothic and barroque styles, following the historicist movement that dokumentert dei same typane tospråkseffektar for was fashionabe in those days. katalansk-spansk tospråklege som hjå talarar av andre, meir fjerne språkpar. Norske barn har rolleleik på oslodialekt/bokmål (Eliassen 1998, Kleeman 2012, 2015.) Språkveksling trenar, ev. synleggjer, hugmedvit (Theory of Mind/mentaliseringsevne). Språkleikande born har ein dobbel talemålskompetanse ved skulestart. Nynorskborna får to skriftbilete, ikkje berre eitt! Samiske born språkleikar også (Kleeman 2012, 2015) NN + BM = meir enn berre skriftspråk Kulturelle/kulturhistoriske forhold Eksponeringa for bokmål byrjar før den skriftspråklege opplæringa: Språkleik, songar, høgtlesing m.m. Vi treng ei breiare kartleggjing av kva slags språkstimulering borna i (særleg) «nynorskland» får i førskulealder og i småskulen. Vi treng meir dokumentasjon av dialektveksling i rolleleik: - I kva alder byrjar ungane med det? - Kven gjer det? Gjer «alle» det? - Kor lengje held dei på? - Er det skilnad på gutar og jenter? - Korleis er den faktiske kompetansen i leikespråket? - Ser ein regionale skilnader? Natur (språktrening) versus kultur: Skuldast «nynorsk-effekten» i det statistiske materialet språktreninga eller finst det ei underliggjande kulturell forklaring? Kognitiv utvikling handlar òg om kulturell og sosial sjølvforståing. Gir nynorsk kanskje eit «vern» mot det bokmålske sosiolingvistiske hierarkiet? 6

7 Språkmiljø («natur») eller kultur? Samanheng: Er det grunn til å sjå nynorskeffekten som eit utslag av at språkmiljøet gir ungane ei anna kognitiv trening? Del 2 Samanfall: Eller er det tilfeldig? Nynorsk har trass alt ei (samanhengande) regional utbreiing. Psykometriske undersøkingar kan kasta lys over saka. Psykometriske undersøkingar Tospråkseffektar på kognitiv utvikling Betre utøvande kontroll (f.eks.. Bialystok, E. 2006; Bialystok, E. 2010; Bialystok, E., Craik, F., & Ryan, J. 2006; Gollan, Tamar H., & Ferreira, Victor S. 2009) Tidlegare utvikling av hugmedvit/mentaliseringsevne (f.eks. Kobayashi, C., Glover, G. H., & Temple, E. 2008; Meristo, M. Et al., 2007; Perner, J., & Aichhorn, M. 2008; Rubio-Fernandez & Glucksberg 2012) Større metalingvistisk kunnskap (f.eks.. Bialystok, Craik, & Luk, 2008; Costa et al., 2012; Costa, Roelstraete, & Hartsuiker, 2006; Costa, Santesteban, & Cano, 2005) Utøvande kontroll ( executive control ) Utøvende kontroll ( executive control ) regulerer evnen til å planleggja, setja igang og avslutta handlingar og til å styra merksemd. Tospråklege born har betre utøvande kontroll, og er difor flinkare til: å byta mellom oppgaver der instruksane blir endra undervegs å fokusera merksemda på ein ting og samtidig oversjå ein annan (selektiv merksemd) å undertrykkja irrelevant informasjon Symptom på demens viser seg 4-5 år seinare (f.eks. Craik et al m.fl.) 7

8 Arbetsminne Working Memory (enligt Alan D. Baddeley, 2012) # ramminne begränsad kapacitet Visuospatial buffer # Rehearsal loop# Permanenta minneslager Wisconsin card sorting task skifte mellom oppgaver som krever oppmerksomhet for ulike instruksjoner# Interference Stroop test (1935) selektiv oppmerksomhet namnge färgen inte läs!# # grønn blå rød gul# Sort by: color shape number 8

9 Prøv sjølv! Sei fargen på orda, ikkje det som står! RAUD GRØN BLÅ GUL LILLA ORANSJE BLÅ GRØN BLÅ KVIT Kva er dette? Tospråklege born er flinkare enn einspråklege Cl å sjå tvitydige figurar og Cl å veksla mellom dei. GRØN GUL ORANSJE BLÅ KVIT BRUN RAUD BLÅ GUL GRØN LILLA GUL GRØN BLÅ RAUD Kvifor betre utøvande kontroll? Tospråklege står overfor eit problem som er irrelevant for einspråklege: Dei må velja det rette språket og samstundes unngå forstyrring frå det andre. Dei to språka er alltid aktive. Tospråklege må filtrera ut eit av språka når dei snakkar det andre. Får øving i å bruka ein kontrollmekanisme som gjer dei i stand til å unngå samanblanding av dei to språka Kan bli brukt i andre samanhengar- transfer - som krev kontrollert merksemd og undertrykkjing av motstridande signal multi-tasking kan prioritera viktig og ignorera uviktig 9

10 Mentalisering - Theory of Mind Sally Anne-testen Hur många leds intenconalitet? Metalingvistisk kunnskap Tospråklege born som lærer alfabetsbaserte språk forstår tidligare forholdet mellom bokstavar og lydar: Kva for eit ord er lengst? TOG LASTEBIL Metalingvistisk kunnskap to ord for samme ting# pomme - eple# - skille mellom form og betydning#! - forstå relasjonen mellom# - et objekt og kategorier - kan være både HUND og DYR 10

11 Kritikk av the bilingual advantage Fleire studiar viser ingen effektar på utøvande funksjonar: Paap og Greenberg (2013) på ex func, Duñabeita et al. (2014) på inhibition, Kirk et al. (2014) på Simon task. De Bruin, Treccani, and Della Sala (2014): Det er ein publication bias på feltet ved at færre studiar som viser ingen effekt blir publiserte enn studiar som viser effekt. Paap, Johnson og Sawi (2015): "It is likely that bilingual advantages in EF (executive functions) do not exist. If they do exist they are restricted to specific aspects of bilingual experience that enhance only specific components of EF. Such constraints, if they exist, have yet to be determined. Er pendelen i ferd med å svinga? Cortex 73, 2015, Bilingualism forum: 21 kommentarartiklar til Paap, Johnson og Sawi (2015) Woumans og Duyck: "...the discussion should not be about whether the bilingual advantage exists or not, but about what factors moderate its manifestation." Linck: "My expectation is that researchers will develop more specific hypotheses and employ refined methods, which will provide a more nuanced picture of the complex connections between cognitive processes and language experience." Valian (2015): Eksekutivfunksjonar er eit sekkeomgrep. Simon task (Simon, 1969) Hur svårt är det? 11

12 Psykometrisk undersøking Samanlikning av Sogn og Fjordane (nynorsk) og Nord-Trøndelag (bokmål) 1. og 8. trinn Ca. 100 elevar pr. trinn, pr. fylke (Også ca. 40 elevar i 5. trinn) Kognitive testar: spanboard (fish) flanker (dag/natt) Stroop ordgjenkjenning (Lexical Decision task) Testinga gjennomført skuleåret 2013/2014 Nord-Trøndelag vs. Sogn og Fjordane Hypotese: Ingen skilnad på 1. trinn skilnad på 8. trinn Instruksjon: Husk hvor og i hvilken rekkefølge prikkene dukker opp. Det begynner med to prikker og øker med en om gangen til du ikke lenger klarer å huske dem. Visuo-spatialt arbeidsminne spanboard Avhenig variabel: antall korrekte klikk (med musa) Flanker test sjå på den i midten! Tal på prikkar hugsa korrekt SF 1 ns. NT 1 1 N= 98; 96 5 N= 39;40 8 N= 94; 96 Spanboard SF 5 ns. OBS opublicerade data NT 5 Fylke / trinn SF 8 NT 8 Nord Trøndelag Sogn og Fjordane Kongruent - inkongruent 12

13 Flanker test sjå på flankers Flanker responstid 1500 ns p =.058 ResponsJd i sekund OBS opublicerade data p = SF 1 NT 1 SF 5 NT 5 SF 8 NT 8 Fylke / trinn Kongruent - inkongruent 1 N= 98; 95 5 N= 39; 39 8 N= 95; 95 Nord Trøndelag Sogn og Fjordane Dag Natt Stroop test se sol (= dag) si natt (= måne) se gutt => si jente 1 N= 98; 95 5 N= 30; 38 8 N= 94; ns. Stroop response Jme Nord Trøndelag Sogn og Fjordane Avhengige variablar: 1) tal rett, tal feil 2) responstid i sek. Måler evne til: inhibisjon (undertrykking) og interferens (å ikkje seia det du ser) ResponsJd i sekund OBS opublicerade data SF 1 NT 1 SF 5 NT 5 SF 8 NT 8 Fylke / trinn 13

14 Lexical Decision task 5 N= 39; 39 8 N= 95; 95 Nord Trøndelag Sogn og Fjordane Tendens Frats Hage Bynt Rykte Salat Instruksjon: 60 ord vert vist, 40 ekte ord, 20 nonsens-ord JA (J) for ekte ord - NEI (N) for nonsensord Avhengig variabel: tal rett, tal feil; responstid Tester: merksemd, språkleg uthenting/kompetanse (berre for 5., 8. trinn) ResponsJd i sekund ns. Lexical Decsion responsjd alla ord OBS opublicerade data SF 5 NT 5 SF 8 NT 8 Fylke / trinn 5 N= 39; 39 8 N= 95; 95 Nord Trøndelag Sogn og Fjordane Hovudresultat ResponsJd i sekund ResponsJd på ekte ord (dvs. utan nonsens-orda) ns. OBS opublicerade data Ingen skilnad på 1. trinn. Ingen skilnad i prestasjon (rett og feil) uansett trinn. Skilnad mellom dei to fylka på 8. trinn når det gjeld responstid: Elevane i Sogn og Fjordane har gjennomgåande lengre responstid på alle testane. Resultata frå 5. trinn viser ei utvikling mot 8. trinn. Resultatet strir mot hovudbiletet i det som vert rapportert frå tospråksforskinga: tospråklege viser anten raskare RT enn einspråklege eller ein ser ingen effekt. 500 SF 5 NT 5 SF 8 NT 8 Fylke / trinn Betyr dette at nynorsk er ei ulempe??!! 14

15 Resultat på NP på dei besøkte stadane Nord-Trøndelag (3 kommunar) Kommune Fag A Engelsk 3,1 3 2,8 2,6 2,8 B 2,8 2,9 2,9 2,9 2,8 C 2,8 2,8 2,6 2,6 2,9 A Lesing 3 3,1 2,9 2,7 2,9 B 3,0 2,9 3,0 3,0 2,9 C 2,8 3,0 3,0 3,0 3,0 A Rekning 3,2 3,1 3,1 2,8 2,9 B 2,9 2,9 2,8 3,0 2,9 C 3,0 2,9 2,8 2,9 3,0 Sogn og Fjordane (2 kommunar) Kommune Fag D Engelsk 3,0 2,8 3,0 3,0 3,0 Konklusjonar Nynorskelevane har ei anna kognitiv utvikling? Reaksjonstida går opp! Kanskje er testane for enkle for 8.-klassingane og gir ein «ceiling effect»; Tilgjengeleg statistikk (Vangsnes et al. 2015) viser att skuleresultata i nynorskkommunar er betre enn forventa. Også for vårt utval er skuleresultata betre i Sogn og Fjordane. Kanskje er lengre RT bra for læring? - Eit nytt paradoks?! Andra forklaringar? Men: Statstikkstudien gjeld for heile landet, ikkje berre Sogn og Fjordane: «Andre forhold» bør då også gjelda resten av «Nynorskland». E 3,2 3,4 3,2 3,1 3,0 D Lesing 3,2. 3,1 3,1 3,1 E 3,1 3,3 3,2 3,2 3,2 D Rekning 3,1 2,8 3,1 3,1 3,1 E 3,4 3,5 3,5 3,4 3,3 Brain gym? Aristoteles, De Memoria et Reminiscentia Exercise in repeatedly recalling a thing strengthens the memory. (ca. 310 BC) Bidialektisme Trening=> kognitiv kontroll Gode resultat: Matte, engelsk, lesing 15

16 Att träna hjärnan - transfereffekter?? Nye spørsmål melder seg! Kva viss vi hadde hatt litt vanskelegare oppgåver for 8.-klassingane? Kva viss vi gjer psykometriske undersøkingar andre stader? Kva vil vi finna dersom vi ser på tilgjengeleg statistikk innåt på Vestlandet målt mot ±nynorsk? Føregår «språkleik» på annan måte i Sogn og Fjordane (og Nynorskland elles) enn i Trøndelag (og Bokmålsland elles)? etc. Journal of Cognitive Psychology, 2013 Vol. 25, No. 5, , Vegen vidare Replikering i Hordaland i 2016s: 38% nynorskelevar (= språkdelt region) 1 2 x 50 barn samme test 8 2 x 100 barn større testbatteri Samarbeid med Rune Krumsvik & co. ved Inst. for pedagogikk, UiB; finansiert av UiB, UiT, HiSF ConCnuous performance task (AX-CPT) Dual mechanisms of cognitive control in bilinguals and monolinguals Julia Morales 1, Carlos J. Go mez-ariza 2, and M. Teresa Bajo 1 1 Research Center for Mind, Brain and Behavior, University of Granada, Granada, Spain 2 Department of Psychology, University of Jaén, Jaén, Spain Growing evidence shows that executive functioning benefits from bilingual experience. However, the nature of the mechanisms underlying this advantage remains to be clarified. Whereas some have put forward single process accounts to explain the superior performance of bilinguals relative to monolinguals in executive control tasks, recent findings have been interpreted by considering the dynamic combination of monitoring and inhibitory processes to overcome interference from distractor information. In the present study we explored this idea by comparing monolinguals and highly proficient bilinguals in the AX-CPT. This task requires individuals to adjust proactive (monitoring) and reactive (inhibition) control to achieve efficient performance. We also examined the extent to which a well-known index of inhibitory capacity, the stop-signal reaction time, predicts accuracy in the AX-CPT. Results showed that bilinguals outperformed monolinguals in the experimental condition where higher requirement of proactive-reactive control adjustment was required. Interestingly, the inhibition index predicted errors in this condition only in the sample of bilinguals. These findings suggest that a better understanding of the cognitive benefits of bilingualism may require consideration of how bilinguals adjust different executive control mechanisms to cope with interference. Keywords: Monitoring; Inhibition; Cognitive control; Bilingualism 16

17 Skriftleg Stroop (max antal på 45 sekunder) Lexical decision task Denne gongen 200 ord (mot 60 forrige gong): RØD GRØN BLÅ GUL LILLA ORANSJE BLÅ GRØN BLÅ KVIT GRØN GUL ORANSJE BLÅ KVIT BRUN RØD BLÅ GUL GRØN Tendens Frats Hage Bynt Rykte Salat LILLA GUL GRØN BLÅ RØD..to be concnued 17