RETTLEIING FOR RETTLEIARAR PÅ FORSKARLINA FOR MEDISINSTUDENTAR

Transkript

1 RETTLEIING FOR RETTLEIARAR PÅ FORSKARLINA FOR MEDISINSTUDENTAR Professor dr.med. Steinar Hunskår Forskarlineleiar Tips for rekruttering og gjennomføring av rettleiingsprosessen av forskarlinestudentar

2 INNHOLD TIPS FOR REKRUTTERING OG GJENNOMFØRING AV RETTLEIINGSPROSESSEN AV FORSKARLINESTUDENTAR...1 KVA ER FORSKARLINA?...3 NÅR ER OPPTAKET OG KVA ER KRAVA?...3 KVEN KAN BLI RETTLEIAR?...3 REKRUTTERING...3 FORSKARLINA SINE REKRUTTERINGSAKTIVITETAR...4 FORSLAG TIL REKRUTTERINGSAKTIVITETAR FRÅ POTENSIELLE RETTLEIARAR...4 RETTLEIAROPPGÅVER I OPPTAKSPROSESSEN...6 RETTLEIAROPPGÅVER ETTER OPPTAK PÅ FORSKARLINA...7 FAGLEG RETTLEIING I FORSKINGSPROSJEKTET...7 OPPLÆRINGSPROGRAMMET...8 SOSIALISERING TIL EIT AKADEMISK MILJØ...9 STUDENTANE BØR FÅ TILHALD I EIT MILJØ...9 STUDENTANE BØR FÅ TILBOD OM DELTAKING PÅ KONGRESSAR OG MØTER...9 ÅRET MED FULLTIDS FORSKING...9 FORVENTA TIDSBRUK TIL FORSKARLINEAKTIVITETANE...9 SÆROPPGÅVA I MEDISINSTUDIET...10 ØKONOMI...10 AVSLUTNING...11

3 3 Kva er Forskarlina? Forskarlina er eit spesialtilbod for inntil 10 % av medisinstudentane på kvart kull, dvs. 15 studentar årleg ved Det medisinske fakultet i Bergen. Tilbodet rettar seg til studentar som har stor interesse for medisinsk forsking og som kan tenke seg ei framtidig forskarkarriere. Studentane følgjer eit ordinært cand.med. studium, men i tillegg får forskarlinestudentane eit år med fulltids forsking som studentstipendiat organisert forskaropplæring, ved at dei gjennomfører opplæringsprogrammet for Ph.D-graden (30 studiepoeng) eigen forskingsaktivitet med skriving av ei forskingsoppgåve som kan vere starten på eit doktorgradsarbeid. Målet er minst ein internasjonal publikasjon i løpet av studiet forskarlineaktivitetar i form av førelesningar, kurs, seminar og minikongress, i tillegg til sosiale aktivitetar 1 års reduksjon av utdanningstida i alle spesialitetar Tilsaman får studentane 120 studiepoeng i tillegg til cand.med.graden for gjennomført forskarline. Den normerte studietida på 6 år blir forlenga med 1 år, til 7 år. Valtermin fell bort for studentar på Forskarlina. Studentane skal arbeide med forsking på full tid i 1 år, samt forskingsarbeid tilsvarande 0,2 årsverk per år samtidig med ordinært studium. Total mengde forskingsarbeid og forskaropplæring for studentane utgjer dermed 2 årsverk, men vil ofte vere meir omfattande. Når er opptaket og kva er krava? Studentane blir tatt opp ved Forskarlina om lag 2 år etter at dei har starta på vanleg legestudium. Men allereie første studieåret startar introduksjonen til Forskarlina, og mange studentar vil ta eller få kontakt med aktuelle forskingsmiljø allereie da. Den formelle søknadsfristen er hausten i andre studieåret, og søknaden består av eit søknadskjema og skriving av eit forskingsessay. Ved vurdering av opptak blir det brukt intervju. Kven kan bli rettleiar? Hovudrettleiar skal fortrinnsvis ha fast stilling ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen, og sjølv ha doktorgrad. Sjukehustilsette, tilsette i midlertidig stilling, for eksempel postdok-stipendiatar eller andre, kan vere birettleiar. Alle tilsette som fyller krava til rettleiar, kan melde ønskje om å rekruttere student. Det skal skrivast rettleiarkontrakt på same måte som ved Ph.D-programmet. Kontrakt (skjema) finn ein på nettsidene våre. Rekruttering Forskarlina har ei rekke aktivitetar med tanke på å rekruttere forskarlinestudentar. I tillegg ønskjer vi at forskingsmiljøa sjølve er aktive i rekrutteringa.

4 4 Forskarlina sine rekrutteringsaktivitetar Forskarlina vert presentert for studentane første studiedagen. Første semesteret har vi i alt tre presentasjonar der Forskarlina vert introdusert og forklart. Allereie her oppfordrar vi særskilt interesserte og motiverte studentar om å ta direkte kontakt med undervisarar eller forskarar. I andre semester har vi ein foredragsserie om forsking, forskingsmetodar og forskingsaktivitetar ved fakultetet. Mange av innlegga tek også for seg aktuelle prosjekt som er ledige for interesserte studentar. På slutten av semesteret inviterer vi til hospiteringsmøter, der ein eller ei lita gruppe studentar har eit møte på 1-2 timar på eit institutt eller i eit forskingsmiljø med tanke på ei meir detaljert gjennomgang av aktuelle forskingsfelt og oppgåver. Studentane kan velje å gå på fleire slike møter. Møtene vert vanlegvis organisert gjennom Forskarlina sin administrasjon. På slutten av andre semester håpar vi at studentane etterkvart siktar seg inn mot eit forskingsfelt, ei forskargruppe eller ein konkret rettleiar. Som ein del av opptaksprosedyren skal dei skrive eit fagessay, og det er ønskjeleg at ein framtidig rettleiar tek del i den prosessen (sjå seinare). I tredje semester fram mot søknadsfristen i november har vi fleire samlingar med studentane der vi rettleier dei i essay-skrivinga og følgjer opp dei som ikkje har funne seg forskingsfelt. Vi tilbyr også individuelle samtalar der vi prøver å finne best mogeleg tema og rettleiar for den enkelte studenten. Det er ikkje eit krav til opptak at studenten har funne endeleg prosjekt og rettleiar, men det er ein klar fordel med tanke på essayskrivinga og framdrifta i prosjektet. Forslag til rekrutteringsaktivitetar frå potensielle rettleiarar For ein som tenker på å rekruttere ein forskarlinestudent, er det viktig å tenke langsiktig og strategisk: Har eg kapasitet og ønskje om å rettleie ein forskarlinestudent dei neste 5-6 åra? Har eg aktuelle prosjekt som både kan gje ein god start, eit vitskapleg utbytte i form av publikasjon(ar) før avslutta cand.med.-eksamen og som kanskje kan vere ein start på eit PhD-prosjekt? Kan eg tilby forskarlinestudenten eit vitskapleg miljø og ei god ramme rundt opplæringsdelen? Dersom svaret er ja på desse tre spørsmåla, er du ein svært ønska person som rettleiar ved Forskarlina! Sjølv om vi ved Forskarlina gjer mykje for å rekruttere på generelt grunnlag, viser erfaringa at det er nokre strategiar og måtar å gripe det an på som aukar sjansen for å finne ein motivert og interessert student for ditt konkrete prosjekt. 1. Kom med forslag til forskarlineprosjekt Du kan når som helst ta kontakt med oss med tanke på å levere inn prosjektforslag. Forslaga skal leverast etter ein mal som du finn på nettsidene våre eller som vi kan

5 5 sende deg på epost. Den beste tida for oss å få forslaga på, er om hausten og tidleg på vinteren, med tanke på dei studentane som skal velge tema utover våren og søke om opptak neste haust. Er du tidleg ute, har vi også sjansen til å invitere deg til å presentere prosjektet for studentkullet. Forslaget må ikkje vere for detaljert og vanskeleg formulert. Du skal vinne studenten si interesse for feltet og faget, ikkje forvente at studenten skal forstå at ein detaljert omtale er eit viktig eller godt forskingsprosjekt. Du skal som rettleiar ha klart for deg at det kan utviklast eitt eller fleire delprosjekt seinare, men omtalen må i første omgang vere ganske generell. Ein spesifisert protokoll blir ein del av forskingsprosessen på eit seinare stadium. 2. Bruk undervisningssituasjonar til å snakke om forsking generelt, dine forskingsaktivitetar og dine ønskje om å tilby plass for forskarlinestudent Vi har mange eksempel på at førstesemesterstudentar har starta med forskingsaktivitetar. Denne sjansen til å presentere seg gjeld jo først og fremst undervisarane i dei 2-3 første semestara. Slik sett gjeld nærmast eit først-til-møllaprinsipp. Men forskarlineleiinga har sjølvsagt eit ansvar for at alle deler av fakultetet har sjansen til å rekruttere studentar, og vi har ei klar målsetting om at over tid skal vi ha ei brei fordeling av den viktige ressursen som forskarlinestudentane representerer. 3. Ver positiv og imøtekommande når studentar tek kontakt Vi oppfordrar studentane til sjølve å ta kontakt med aktuelle rettleiarar, enten på eige initiativ eller etter samtale og diskusjon med oss. Eit par epostar eller ein telefonsamtale kan fort avklare om det er interessefellesskap tilstades og om ein skal følgje opp med eit møte. Snarleg svar og ein positiv tone vert sett pris på av studentane. Hugs at for mange av dei er det høg terskel for å ta kontakt med ein professor eller ein overlege, og sein eller upersonleg tilbakemelding kan fort bli oppfatta som lite motiverande eller føre til tap av interesse. Meiner du at du ikkje kan prioritere saka no eller ikkje har aktuell oppgåve, ber vi deg formidle dette så snart som mogeleg tilbake til studenten. Dersom du sjølv ikkje har eit prosjekt som studenten tenner på, vil vi sette stor pris på om du kan vere ein ambassadør for instituttet ditt eller kollegaer som du trur kan ha prosjekt som studenten kan interessere seg for. Vi har fleire eksempel på slik vellukka intern formidling og kontakt. 4. Ver konkret om forskingsoppgåvene i møter med studentane Studentane har så godt som ingen bakgrunn i medisinske fag eller i forskingsprosessen. Dei er opne og interesserte, men synes ofte at informasjonen dei får er vanskeleg stoff, av og til i form av trykte artiklar, søknader og prosjektomtalar berekna på andre forskarar i faget. I starten bør ein legge informasjonen opp mykje enklare. Studentane vil gjerne vite kva det betyr å forske hos deg. Foregår det på eit laboratorium, er det dyreforsøk, er det journalmateriale eller er det analysar på ei datamaskin? Studenten har ingen forutsetningar for å uttale seg om det vitskaplege i oppgåva, det er rettleiar sitt ansvar, men i starten er dei interesserte i korleis tinga

6 6 føregår reint praktisk. Kor skal dei vere, må dei møte opp til spesielle tider, kan forskinga tilpassast undervisninga? Nokre av dei vanlegaste spørsmåla vi får frå studentane i denne fasen, er desse: Må eg vere blant dei beste på kullet for å kunne forske? (Rett svar: NEI!) Må eg arbeide til faste tider på dagtid, heile dagar eller skofte mykje av undervisninga? (Rett svar: NEI!) Må eg love allereie no at eg skal ta doktorgrad? (Rett svar: NEI!) 5. Eit eksempel! Rekrutteringsarbeid kan foregå på mange måtar. Nokre studentar rekrutterer seg sjølv og kan gå i gang med prosjektet med det same. Andre treng ein modningsprosess der ein skal tenke over prioriteringar framover og om ein har funne det rette prosjektet. Nedanfor følgjer eit redigert utdrag frå eit brev der rettleiaren gjer detaljert greie for prosessen fram til ein student sitt opptak på Forskarlina. I dette eksemplet var prosessen ganske omfattande, og den er ikkje meint som eit eksempel til etterfølgjing for alle. Men eksemplet inneheld ei rekke element som kan vere nyttige tips: Hun tok kontakt for å få mer informasjon etter en presentasjon av forskningsgruppen for forskerlinjeaspirantene I et innledende møte fortalte jeg mer detaljert om gruppen og prosjektene våre I 6 uker hadde vi ukentlige veiledningsmøter, med en varighet på omlag 2 timer Hun fikk kopier av flere artikler som gruppen nylig har publisert og deretter kollokverte vi over en serie sentrale publikasjoner innen xx-metoden Studenten fattet spesiell interesse for arbeider som hadde benyttet xx for å undersøke yy. Hun tok selv initiativ til å velge dette emnet som sitt opptaksessay Jeg har lært å kjenne henne som en meget motivert student med en interessant bakgrunn og interessefelt. Hun er ryddig og møter presis og godt forberedt I forbindelse med essayet, har jeg gitt henne motstand i form av tilbakemeldinger slik at hun måtte legge ned et betydelig arbeid ved faglige og språklige sider. Hun satte pris på utfordringen og det hun lærte gjennom prosessen Dersom hun blir tatt opp ved Forskerlinjen, vil vi starte en kollokvieserie og starte opptrening i enklere laboratorieferdigheter. Fordi selve prosjektarbeidet vil være krevende både praktisk og teoretisk, vil jeg ikke gå utover disse rammene før etter siste eksamen i preklinikken Vi har diskutert prosjekter som involverer sentrale problemstillinger innen xx, men nærmere detaljer og en full prosjektbeskrivelse vil vi utarbeide senere Rettleiaroppgåver i opptaksprosessen Som ledd i opptaksprosessen skal søkarane skrive eit fagessay på engelsk. Det finst eigne retningsliner for omfang og innhald av fagessayet. Temaet bør i størst mogeleg grad knyttast til det framtidige forskingsfeltet, men skal vere på oversiktsnivå. Essayet er vanlegvis ein litteraturgjennomgang av ein metode eller ei forskingsmessig problemstilling, men studenten står veldig fritt i temavalet.

7 7 Det er ønskjeleg at studenten på dette tidspunktet har kontakt med sin framtidige rettleiar og at denne kan bidra med hjelp i essayskrivinga: Foreslå avgrensing av tema Foreslå aktuell litteratur Vurdere ein førebels disposisjon og gje tilbakemelding Rettleie på utforminga av essayet, både fagleg og skriftleg. For dei fleste studentane vil 1-2 møter vere tilstrekkeleg, og erfaringane tilseier at mange av studentane leverer gode essay med relativt lite hjelp frå rettleiar. Til søknaden om opptak til Forskarlina ber vi også om ei rettleiarerklæring, dersom prosessen er komme så langt at ei slik kan skrivast. Denne bør vere kortfatta (maks 1 side), og først og fremst stadfeste at du er villig til å vere rettleiar for student NN. I tillegg kan følgjande moment evt. inngå: Tittel og fagfelt for prosjektet Kor langt har studenten komme til no? Litt om forskingsgruppa Tilbod om arbeidsplass, nødvendig utstyr og infrastruktur Kort om problemstillingar og metodar Ein kort og uforpliktande framdriftsplan Om mål om publikasjonar og om prosjektet kan inngå i ein seinare dr.grad Ein del rettleiarar hjelper også studenten generelt i søknadsprosessen, slik det ofte vert gjort med personar som søker stipend og forskingsmidlar. Rettleiaroppgåver etter opptak på Forskarlina Etter opptak til Forskarlina skal kandidaten etablere endeleg tilknytning til forskingsgruppe og rettleiar, eventuelt med assistanse av prosjektleiar for Forskarlina. Igangsetting av forskingsprosjektet bør skje tidlegast mogeleg etter opptak, mange vil ha komme godt i gang på dette tidspunktet. Skriftleg kontrakt mellom rettleiar og kandidat skal underteiknast, eventuelt også med birettleiar, og denne kontrakten fungerer som hos vanlege stipendiatar. Forskingsrettleiing for Forskarlina er ein del av pliktene for vitskapleg tilsette ved fakultetet. Studenten skal i størst mogeleg grad sjølv kunne velge miljø og rettleiar. Det er svært viktig at studenten blir ein naturleg del av forskingsmiljøet, med rettleiar, eventuelle postdok-stipendiatar, doktorgradsstipendiatar, andre studentforskarar og anna personale ved instituttet. Fagleg rettleiing i forskingsprosjektet Forskarlina vil minst mogeleg legge seg opp i den faglege rettleiinga som studentane får. Dette er rettleiaren sitt ansvar, og vi trur det er mange metodar og måtar som fører til målet. Rettleiinga må tilpassast framdrifta, prosjektet sitt art, studenten sine behov og rettleiaren sine måtar å gjere det på. Nokre avsnitt frå PhD-programmet kan imidlertid vere nyttige som ei orientering: Arbeidet skal foregå under individuell veiledning, og kandidaten skal ha jevnlig kontakt med sin(e) veileder(e) og skal inngå i et aktivt forskningsmiljø.

8 8 Veileder skal gi råd om formulering og avgrensing av tema og problemstilling i det forskningsprosjektet som ligger til grunn for forskerutdanningen, og sammen med kandidaten vurdere hvilke hypoteser og metoder som kan være tjenlige. Veileder skal også gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag (bibliotek, arkiv, etc.), og drøfte opplegg og gjennomføring av framstillingen (disposisjon, språklig form, dokumentasjon m.v.). Veileder plikter til å holde seg orientert om framdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til arbeidsplanen, samt å drøfte de resultater kandidaten kommer fram til og hvordan disse skal tolkes. Veileder skal også hjelpe med å føre kandidaten inn i relevante vitenskapelige miljøer og gi veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen. Kandidat og veileder kan ved enighet be fakultetet om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Det er klart at i starten vil forskarlinestudenten spele ei underordna rolle i forskingsmiljøet, og framdrifta vil vere varierande. Ofte vil studenten starte som medhjelpar på ein annan sitt prosjekt, og lære metodar, teknikkar og faget gjennom dette. Men etterkvart skal studenten ha meir sjølvstendige oppgåver og eit eige prosjekt. Målet er så at studenten skal produsere ein vitskapleg publikasjon i eit internasjonalt tidsskrift. Denne publikasjonen må ha ein kvalitet på doktorgradsnivå, men det er ikkje noko krav at publikasjonen skal inngå i ein seinare doktorgrad eller at forskarlineprosjektet skal inngå eller vere starten på eit doktorgradsprosjekt. Vi vil óg understreke verdien av uformell rettleiing som skjer i eit forskingsmiljø ved at studenten arbeider saman med andre, hjelper stipendiatar, forskarar eller teknisk personale og såleis får lære ved å sjå andre arbeide. Diskusjonar, demonstrasjonar og å vere tilstades når andre diskuterer forsking og faglege spørsmål, har stor verdi. Opplæringsprogrammet I løpet av Forskarline-perioden skal studentane fullføre opplæringssprogrammet for PhD-graden, med dokumenterte aktivitetar. Det obligatoriske grunnkurset vil vi gjerne at studentane tek i forskingsåret, men dei andre aktivitetane og studiepoenga må samlast jamnt og trutt. Rettleiar har eit ansvar for saman med studenten å legge opp ein opplæringssplan som tilfredsstillar krava. Reglane for opplæringsdelen kan bli endra gjennom studietida, og det er difor viktig at ein held seg orientert om endringar og nye krav. Målet er at kandidatane skal få ei grunnleggande forskaropplæring. Opplæringsdelen omfattar totalt 30 studiepoeng (av i alt 120) og inneheld obligatoriske og valfrie emne. Summarisk kan nemnast at den obligatoriske delen inneheld eit Grunnkurs i medisinsk og helsefagleg forsking, som omfattar emner i vitskapsteori, forskingsetikk og vitskaplege metodar. Alle skal ha fått erfaring med fagleg formidling i form av undervisning, presentasjon av forskingsresultat på kongressar eller (institutt-)seminar. For kandidatar med forskings-prosjekt der det inngår bruk av forsøksdyr, er opplæring i bruk av forsøksdyr i medisinsk forsking obligatorisk.

9 9 I tillegg til obligatorisk opplæring skal kandidaten gjennomføre og få godkjent vekttalsnormerte forskarkurs og andre aktivitetar. Dei valfrie emna er nærare omtalt i fakultetet sitt forskarutdanningsprogram. Sosialisering til eit akademisk miljø I tillegg til dei formelle krava til forskingsomfang og utdanning, legg vi ved Forskarlina betydeleg vekt på å sosialisere studentane til forskingsmiljøa og til akademiske aktivitetar. Også her har rettleiarane eit ansvar for å få dette til å fungere. Nedanfor gir vi nokre eksempel på kva aktivitetar vi ser for oss. Studentane bør få tilhald i eit miljø Med dette meiner vi at studenten må ha arbeidsplass, bli utstyrt med nødvendig utstyr og hjelpemiddel o.l. Men like viktig er det at studenten vert introdusert til rettleiaren sitt vitskaplege miljø, både i ei eventuell forskingsgruppe og ved seksjon/institutt. Fellesaktivitetar som seminar, forskingsmøter, journal clubs og stabsmøter bør også studenten ha tilbod om å delta i, gjerne gjennom heile studieforlaupet. Studenten bør introduserast for alle aktuelle personar som bør vite om studenten sin eksistens, ikkje berre forskarar, stipendiatar og hovudfagsstudentar, men også teknisk og administrativt personell ved instituttet, og medarbeidarar ved post/poliklinikk der det er aktuelt. Studentane bør få tilbod om deltaking på kongressar og møter Vi håpar det er mogeleg for alle studentane å få ta del i akademiske møter og kongressar. Målsettingane må sjølvsagt ikkje vere for høge, men utarbeiding og innsending av abstract til eit vitskapleg møte gir god akademisk trening. Ved Forskarlina planlegg vi 1-2 seminar der studentane legg fram prosjekta for kvarandre. I tillegg finst det nasjonale studentkongressar som kan vere av interesse. Året med fulltids forsking Forskarlinestudentane skal ha eitt heilt år med forsking på fulltid (evt delt i to halvår). Spesielt i denne tida er det viktig at studentane får vere fullverdige medlemmer i forskingsmiljøet, og også bli oppfatta slik. Dette året må planleggast godt og leggast til rette slik at studenten får best mogeleg utnytting av tida. Målsettinga bør vere at det kan utførast ein betydeleg arbeidsinnsats dette året, og at studenten så kan arbeide vidare etterpå med etterarbeid, manuskriptskriving, publiseringsarbeid etc. Forventa tidsbruk til forskarlineaktivitetane Studentane skal arbeide med forsking på full tid i 1 år. Dette fulle året tilrår vi skal takast mellom preklinikken og klinikken for dei fleste av studentane. Vi vil i enkelte tilfelle tilrå andre tidspunkt og ordningar for permisjonen, etter søknad frå studenten og støtta av erklæring frå rettleiaren: Det heile året kan takast både før (i løpet av preklinikken) eller seinare i løpet av klinikken (men ikkje som siste året) dersom prosjektet sin art eller framdrift tilseier at dette er ein fordel for studenten sitt forskarlineprosjekt

10 10 Det heile året kan delast i to halvår med eit opphald med vanleg studium i mellom dersom prosjektet sin art eller framdrift tilseier at dette er ein fordel for studenten sitt forskarlineprosjekt I resten av studietida etter opptak er forskingsarbeidet normert til tilsvarande 0,2 årsverk per år. Dette er eit berekna gjennomsnitt, men vi opplyser studentane at vi ser for oss arbeid med prosjektet tilsvarande minst ei vakt i veka. Onsdagsfri er ein viktig del av tilrettelegginga for forskingsaktivitetane. Mange vil bruke ettermiddagar, kveldar og helgar, og tidsbruken vil måtte variere tilpassa eksamensperiodar etc. Men rettleiar bør kunne forutsette av studenten møter på ein del dagaktivitetar, når dette er viktig for andre aktivitetar i prosjektet, til møter o.l. Total mengde forskingsarbeid og forskaropplæring for studentane skal utgjere 2 årsverk, men vil ofte vere meir omfattande på frivilleg basis. Utfrå evalueringsrapportar ser vi at ein del studentar i periodar arbeider med forskarlineprosjektet sitt tilsvarande halv stilling eller meir. Særoppgåva i medisinstudiet Alle medisinstudentar skal levere ei særoppgåve seinast innan utgangen av 5. studieår. Dette gjeld også forskarlinestudentane. I vedtak i Fakultetsstyret vart det slått fast at studentane ikkje kan bruke samme artikkelen eller manuskriptet i medisinstudiet og på forskarlina. Det blir imidlertid tilrådd at studentane skriv ei særoppgåve som ligg nær opptil forskingsoppgåva, for å utnytte kunnskapar og å gje gjensidig nytteverdi. Temaet for særoppgåva kan vere eit pilotforsøk, eit metodeforsøk, ein litteraturgjennomgang av eit spesielt tema eller ein oversiktsartikkel. På denne måten kan det truleg også arbeidast med særoppgåva over ein lengre periode, slik at vekene i særoppgåveperioden også kan nyttast ein god del i forskingsprosjektet. Fakultetet har lagt vekt på at særoppgåva skal bygge opp om forskarlineprosjektet. Økonomi NFR støttar forskarlinestudentane ved å gje sommarstipend og studentstipend i løpet av studiet. Studentar på Forskarlina kan rekne med å motta eitt heilt stipend for å forske på fulltid og to halve stipend for å forske på deltid, i tillegg til eventuelle sommarstipend. Utdanninga er godkjent som støtteverdig utdanning i Lånekassen. I praksis kan difor studentar ved Forskarlina med permisjon frå legestudiet for å forske, også søke full støtte i Lånekassen for denne perioden. Statens lånekasse gir også rentefritak for det ekstra året der studenten forskar på full tid. Dette gjer at studentane har eit godt økonomisk tilbod, og at dei dermed har mindre trong for ekstraarbeid. Men ikkje minst betyr det at forskingsmiljøet og rettleiar får eit vesentleg tilskott av betalt arbeidskraft. To årsverk er ingen liten tildeling dersom dei vert nytta godt og til beste for begge partar. Til studentane følgjer det med noko driftsmidlar. Desse vert betalt ut for den tida studenten har halvt eller heilt stipend. Summen sett til kr for det heile forskingsåret og kr for kvart av dei to halvåra med halvt stipend. Desse pengane

11 11 skal brukast som annuumsmidlar for studenten sitt prosjekt. Eksempel på utgifter kan vere pc, bøker, programvare, kursavgifter, reiser, kjemikaliar, og anna utstyr til forskingsprosjektet. Til rettleiar sitt institutt og forskarmiljø vert det gitt ein årleg sum i driftsmidlar for heile den tida studenten er forskarlinestudent (3 år), summen er for tida kr per år, men dei fleste forskarmiljøa må rekne med å bidra noko til studenten sine forskingsaktivitetar. Avslutning Ved Forskarlina er vi opptatt av å finne rett student til rett forskingsmiljø og rett prosjekt, og at Forskarlina skal verte ein suksess for studentane, forskingsmiljøa og fakultetet. Vi gir gjerne meir informasjon, kjem til møter eller bidrar på annan måte til større interesse for Forskarlina. Forskarlineleiar er professor Steinar Hunskår, telefon , epost steinar.hunskar@isf.uib.no. Adresse: Institutt for samfunnsmedisinske fag, Kalfarveien 31, 5018 Bergen. Ansvar for studieadministrative saker ved Forskarlina er førstekonsulent Marianne Stien, telefon , e-post: marianne.stien@mofa.uib.no Forskerlina har web-adresse Besøksadresse: Det medisinsk-odontologiske fakultet, Armauer Hansens Hus, Haukelandsveien 28.

12 Kontakt Forskarlina: Prof. Steinar Hunskår Forskarlineleiar Telefon: E-post: Førstekonsulent Marianne Stien Administrativ ansvarlig Telefon: E-post: