MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 17/13 13/204 Igangsetting av kartlegging av friluftsområder i Klæbu 18/13 12/1459 Lysløypetrase og allmenhetens bruk av Lauvåsen 19/13 12/1122 Gjennomgang av kjente boligprosjekt 20/13 12/23 Bygge og prosjekteringskomite for idrettshall og barnehage på Tanem 21/13 11/713 Stemmerettsjubiléet I starten av formannskapsmøtet er det møte i valgstyret se egen innkalling til medl. og 1. vara. Klæbu, Jarle martin Gundersen ordfører

2 Sak 17/13 Igangsetting av kartlegging av friluftsområder i Klæbu Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Kjersti Utne Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/13 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet gir sin tilslutning til at Klæbu kommune gjennomfører kartlegging og verdisetting av friluftsområder i tråd med saksfremlegget. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Bakgrunn: På anmodning fra Miljøverndepartementet har fylkesrådet i Sør-Trøndelag, i april 2012, vedtatt å gjennomføre en registrering av friluftsområdene i alle fylkets kommuner. Det er tilsatt en koordinator for å lede gjennomføringen av prosjektet. Prosjektet er et tiltak i Sør- Trøndelag fylkeskommunes handlingsplan for friluftsliv. Med bakgrunn i dette har Sør-Trøndelag fylkeskommune tatt kontakt med Klæbu kommune om samarbeid om å starte opp kartlegging av friluftsområder. Det er et viktig poeng at registreringene gjennomføres likt i de ulike kommunene. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder følger Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok, DN-håndbok (under revisjon). Kartleggingen legger særlig vekt på nærturområder, grøntdrag/turdrag og grøntområder i og nær bebyggelse/tettsteder. Skoler og barnehager involveres i arbeidet. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder er en temakartlegging, og ikke en plan. Arbeidet skal gi flere konkrete resultater i avveining av ulike interesser i plan- og sikringsarbeid. Gjennom arbeidet etableres det også viktige nettverk mellom de ulike friluftsaktørene. Arbeidet vil danne grunnlaget for vurdering av friluftslivs-interesser i bl. a kommuneplan og kommunedelplaner. Tilgang på friluftslivsområder av høy kvalitet er viktig for livskvalitet, folkehelse og utvikling av byer og tettsteder. Selve kartleggingsarbeidet skal gjøres av ansatte i Klæbu kommune, som en del av en arbeidsgruppe. Denne gruppa vurderer relevant grunnlagsdata og informasjon, kartfester arealene og gir en beskrivelse av de ulike områdene. Sør-Trøndelag fylkeskommune bidrar Side 2 av 12

3 Sak 17/13 med midler til prosjektkoordinator som får et ansvar for framdrift og koordinering av arbeidsopplegg- og prosess. Vurdering Friluftslivets arealer i kommunen har stor identitets- og trivselsskapende verdi. De er viktige for det helsefremmende arbeidet og er en viktig ressurs som friluftslivsområder for bl.a næringslivet i kommunen. Målet med kartleggingen er og: Få oversikt over og tydeliggjort friluftslivets arealer i kommunen Skape forutsigbarhet i arealplanleggingen Ta vare på opplevelseskvaliteter knyttet til friluftsliv og rekreasjon Unngå bit-for-bit nedbygging og fragmentering Gi grunnlag for utarbeiding av planer som bla grønnstruktur, sti-og løypeplaner og markaplaner for kommunen Gi grunnlag for helhetlig tenkning når nye tema og utbyggingspress dukker opp Gi grunnlag for søknad om spillemidler og sikringsmidler Få verdsatt og prioritert friluftslivets arealer i kommunen og gjennom dette sikre god tilgang på relevant friluftslivsinformasjon i kommunens eget arbeid og for eksterne parter Resultat: Kartfiler i sosi-format (legges inn som et temalag i kommunens digitale kartløsning) Interaktivt kart som presenterer friluftslivsområdene på nett. Eks. fra foreløpig nettside for kommunene i Salten: ptheme=friluft Prosjekteier: Lokal prosjektleder: Prosjektkoordinator: Klæbu kommune Tove Kummeneje Torunn Spets Storhov, Sør-Trøndelag fylkeskommune Forslag til arbeidsgruppe*: Lokal prosjektleder Tove Kummeneje, rådgiver Kjersti Utne (enhl. kultur, idrett og fritid) Tor Eivik (fysak-koordinator/ansv. idretts og friluftsplan) Frode Solbakken (GIS/kartansvarlig) *I tillegg vil andre ressurspersoner trekkes inn ved behov. Mandat for arbeidsgruppe og prosjektleder: Gjennomføre selve kartleggingen. Dette innebærer å vurdere relevant informasjon og grunnlagsmateriale, kartfeste friluftslivsområdene, inkl. beskrive de ulike områdene, og gjennomføre verdisetting etter metodikk i DN-håndbok , under revisjon. Side 3 av 12

4 Sak 17/13 Arbeidsplan: Oppgave Oppstartsvedtak, inkl. nedsetting av arbeidsgruppe Første møte i arbeidsgruppa: Metodikk/arbeidsform, framskaffelse av informasjon om friluftsområdene, avgrensing områder/test av metodikk. Viktig med GIS-kompetanse tilstede Framskaffelse og systematisering av eksisterende informasjon, kontakt mot aktuelle samarbeidspartnere som bl.a barnehager og skoler (med vekt på tettbebygde områder) Møte i arbeidsgruppa: Avgrensning og beskrivelse av friluftslivsområder Møte i arbeidsgruppa: Verdisetting av friluftsområdene, ferdigstilling av manuskart og tilhørende tabell med egenskaper og beskrivelse for hvert område Ferdig digitalisering av friluftsområdene med egenskapsdata. Annonsering og utleggelse på nett for enkel høring/kvalitetssikring Møte i arbeidsgruppa: Korrektur og eventuelle justeringer Ferdigstilling og endelig SOSI-fil oversendes DN Presentasjon i Klæbu kommunes kommunestyre Det er et mål at arbeidet er ferdig for hele kommunen innen årsskiftet 2013/2014. Økonomiske og administrative konsekvenser Arbeidsinnsatsen fra administrasjonen og deltakere i arbeidsgruppa vil utgjøre til sammen 2-3 ukesverk. Side 4 av 12

5 Sak 18/13 Lysløypetrase og allmenhetens bruk av Lauvåsen Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 18/13 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet tar rådmannens statusgjennomgang og plan for videre framdrift i arbeidet med å sikre allmenhetens interesser i framtidig bruk av Lauvåsen, til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Notat av fra advokatkontoret Arntzen de Besche Saksopplysninger Rådmannen orienterte i møte om status for arbeidet med å sikre trase for lysløype og allmenhetens bruk av Lauvåsen. Formannskapet ga på denne bakgrunn sin tilslutning til at sakens juridiske og økonomiske sider ble nærmere vurdert. Grunneier ble tilskrevet og orientert om at kommunen ville iverksette en utredning med sikte på å avklare kommunens handlingsalternativer for å sikre allmenhetens interesser i Lauvåsen. Det har tidligere vært avholdt møte mellom kommunen og grunneier, der tema var sikring av allmenhetens bruk av området basert på en frivillig avtale. Dette har imidlertid ikke ført fram. Rådmannen rettet derfor den en henvendelse til advokatkontoret Arntzen de Besche, hvor det ble bedt om en juridisk vurdering av kommunens handlingsrom med hovedfokus på følgende tre problemstillinger: Juridisk grunnlag for ekspropriasjon av bruksrett eller eiendomsrett til Lauvåsen Vurdering av grunneiers grunnlag for å kreve økonomisk kompensasjon Klargjøring av hvilken betydning fremtidige utviklingsmuligheter til bolig- og næringsformål på arealet vil kunne ha for grunneiers vederlagskrav Advokatkontorets vurderinger er sammenfattet i et notat, datert , og oversendt kommunen Side 5 av 12

6 Sak 18/13 Sammenfattet synes alternativene for framtidig varig sikring av allmenhetens interesser i Lauvåsen å være knyttet til følgende muligheter: Frivillig avtale med grunneier som sikrer trase for lysløype Kommunen eksproprierer retten til å anlegge og drive lysløype Frivillig avtale med grunneier om erverv av området til friluftsområde og friområde Kommunen eksproprierer areal avsatt til friluftsområde og friområde Totalt omfatter arealet avsatt til friluftsområde og friområde ca 80 da. I den juridiske vurderingen er det antydet at en eventuell kompensasjon til grunneier vil ligge på mellom kr 0,50 og kr 3,- pr. m2, hvilket vil innebære et sted mellom kr. Lysløypetraseen har en lengde på ca Legger en til grunn en gjennomsnittlig bredde på 10 m, vil traseen legge beslag på ca 20 da. Kompensasjon til grunneier vil ligge et sted mellom kr. I tillegg til dette kommer kostnader forbundet med en eventuell ekspropriasjon. Vurdering Rådmannen finner det naturlig å følge opp saken ved å invitere grunneier til et møte for gjennomgang av sakens juridiske og økonomiske sider, og med en målsetting om å komme fram til en frivillig avtale. Rådmannen vil deretter legge saken fram til behandling på ordinær måte. Økonomiske og administrative konsekvenser På dette stadium i saksbehandlingen har saken ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for Klæbu kommune, utover utgifter til den juridiske betenkningen. Side 6 av 12

7 Sak 19/13 Gjennomgang av kjente boligprosjekt Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 19/13 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret tar gjennomgangen av kjente boligprosjekt til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Utsnitt av vedtatt kommuneplankart, der aktuelle prosjekt framgår: 1. Sentrum 2. Tanem 3. Øvrige deler av kommunen Saksopplysninger Av kommunens handlingsprogram for , kap. 3.1, framgår bl.a. følgende: Det vil tidlig i perioden bli tatt politisk initiativ til en samlet gjennomgang av alle kjente boligbyggingsplaner og prosjekt: Område, volum, tidsramme, forventet igangsetting og fullførelse, og utbyggers målgruppe Formålet med gjennomgangen er å tilpasse lokal satsing til Trondheimsregionens kraftige befolkningsvekst og utbyggingspress. En realistisk oppjustering av befolkningsprognosene vil ikke gi effekt i Rådmannen ønsker med denne saken å legge fram fakta om områder som er vist til utbyggingsformål i kommuneplanen. Oversikten nedenfor bygger bl.a. på en boligfeltbase som er utarbeidet i forbindelse med Interkommunal arealplan. Prosjektenes beliggenhet framgår av vedlagte kart. For de enkelte prosjekt er angitt: Planstatus Areal (dekar) Antatt antall boliger Side 7 av 12

8 Sak 19/13 Aktuelle boligtyper Mulig år for byggestart Prosjektene er på ulike stadier når det gjelder planlegging og klargjøring. Boligtyper og antall boliger er derfor noe usikkert for enkelte prosjekt. År for byggestart angir tidligst tenkelig start for boligbyggingen dersom planlegging og prosjektering prioriteres fra nå. Det er også tatt med en kolonne for merknader, for å angi konkrete forhold som hindrer framdrift. Innenfor eksisterende tettbebyggelse kan det også være rom for andre mindre prosjekt som foreløpig ikke er nærmere klarlagt. Sentrum Område, prosjekt Planstatus Areal - da Antall Boligtype Byggestart Merknader Gjellan/Trøåsen Under 900* 1200 Eneboliger, 2014 detaljreg. småhus, leiligheter Trøbakken Regulert Leiligheter 2016 Kvikkleiresone må sikres Hallsetvegen Regulert 6,5 30 Leiligheter 2016 Må sikres Skarpsnov. 1 Regulert 2,6 9 Rekkehus 2016 Må sikres Hallsetbakken Regulert 2,2 10 Leiligheter 2016 Må sikres Hallset sør Ikke Leiligheter 2016 Må sikres detaljreg. Holthegården Regulert 3 25 Leiligheter 2014 Trondos Regulert 3 30 Leiligheter 2013 Sentrum B/F 1 Under 10,5 85 Leiligheter 2013 detaljreg. Krimar (Brækstad) Gitt disp. 3 9 Leiligheter 2013 Granmo Under 92* 100 Eneboliger, 2014 regulering småhus, leiligheter Haugamyra Park Regulert 4,2 20 Leiligheter 2013 Fortetting Haugamyra/Stormyra Uregulert - 30 Leiligheter 2014 *Samlet areal, inkl. offentlige veger og friområder Tanem Område, prosjekt Planstatus Areal Antall Boligtype Byggestart Merknader Flatheim B4 Under Småhus, 2014 detaljreg. leiligheter Tanemsflata Regulert Eneboliger, 2014 småhus Langmo * Forslag utarbeidet Eneboliger, småhus 2015 Avklaring av Fv 704 m.m. Tanem øvre * Uregulert - 30 Småhus 2018 Ny Fv 704 *Områdene er ikke endelig avklart i kommuneplanen Tanem øvre meget usikkert anslag for antall boliger området vil omfatte flere formål Øvrige deler av kommunen Område, prosjekt Planstatus Areal Antall Boligtype Byggestart Merknader Moen boligfelt Regulert Eneboliger, 2014 Side 8 av 12

9 Sak 19/13 småhus Hyttfossen Uregulert Eneboliger, 2015 småhus Brøttem Uregulert Eneboliger 2015 Fjærem Regulert 10 7 Eneboliger 2014 Side 9 av 12

10 Sak 20/13 Bygge og prosjekteringskomite for idrettshall og barnehage på Tanem Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 20/13 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet oppnevner til medlem av bygge og prosjekteringskomiteen for idrettshall på Tanem. Formannskapet oppnevner til medlem av bygge og prosjekteringskomiteen for barnehage på Tanem. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Formannskapets vedtak Formannskapet oppnevner bygge- og prosjekteringskomite ved behov. Formannskapet anmodet i møte om sak til neste møte for å oppnevne medlemmer fra det politiske miljøet til å sitte i komiteene for ny barnehage- og ny idrettshall på Tanem. Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritids møte sak 2/13, Åpen post: Deltagelse i investeringsprosjekt Hallen Tanem, Barnehagen Tanem Utvalget ønsker å spille inn til formannskapet: Hallen: Pål Sture Nilsen, Lillian Waaden, Barnehagen: Tone Roan, Lillian Waaden. Side 10 av 12

11 Sak 21/13 Stemmerettsjubiléet Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 21/13 Formannskapet Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Stemmerettsjubileet i kommuner og fylker, brev fra Barne, likestillings- og inkluderingsdepartementet av Stemmerettsjubileet i kommuner og fylker, brev fra Stemmerettskomiteen av Stemmerettsjubileet Skap folkefest! E-post fra KS til kommunene i Sør- Trøndelag av Saksopplysninger 11. juni 2013 er det 100 år siden Stortinget vedtok å innføre allmenn stemmerett for kvinner. For å feire dette, har regjeringen nedsatt en komite (Stemmerettskomiteen) til å lede arbeidet fram mot Stemmerettsjubileet I regjeringens mandat heter det at Stortingets vedtak av 11. juni 1913 skal markeres lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Innføring av allmenn stemmerett var en positiv og betydningsfull endring i vår historie. Derfor ønsker regjeringen at vi skal feire 100-års jubileet i Sentrale fellesverdier som stemmerett, likestilling, deltakelse og representasjon skal danne rammen rundt feiringen. Jubileet tar utgangspunkt i en historisk hendelse, men skal også være framtidsrettet. Stemmerettskomiteen har lagt vekt på at dette er en feiring som alle kan ta del i. Og fordi 2013 er et Stortingsvalgår, er det et mål å engasjere ungdom og grupper med tradisjonelt lav valgdeltakelse i feiringen. Viktige arenaer for en markering på lokalt og nasjonalt nivå vil være kommuner / fylkeskommuner. Stemmerettskomiteen er derfor opptatt av å skape et engasjement Side 11 av 12

12 Sak 21/13 rundt jubileet i hele Norge, både på lokalt og regionalt nivå. Dt er viktig at jubileet har god geografisk spredning, og at både offentlige myndigheter og frivillige krefter bidrar sammen for å skape et engasjerende jubileum. Stemmerettskomiteen ønsker et bredt lokalt engasjement, der grasrota får en framtredende rolle Formannskapet anmodes om å ta stilling til evt. markering av stemmerettsjubileet. Saken legges fram uten innstilling. Økonomiske og administrative konsekvenser Evt. kostnader vil måtte dekkes av formannskapets disposisjonskonto. Side 12 av 12

13 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Utne Arkiv: C22 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/204-1 Igangsetting av kartlegging av friluftsområder i Klæbu Rådmannens innstilling Formannskapet gir sin tilslutning til at Klæbu kommune gjennomfører kartlegging og verdisetting av friluftsområder i tråd med saksfremlegget. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Bakgrunn: På anmodning fra Miljøverndepartementet har fylkesrådet i Sør-Trøndelag, i april 2012, vedtatt å gjennomføre en registrering av friluftsområdene i alle fylkets kommuner. Det er tilsatt en koordinator for å lede gjennomføringen av prosjektet. Prosjektet er et tiltak i Sør- Trøndelag fylkeskommunes handlingsplan for friluftsliv. Med bakgrunn i dette har Sør-Trøndelag fylkeskommune tatt kontakt med Klæbu kommune om samarbeid om å starte opp kartlegging av friluftsområder. Det er et viktig poeng at registreringene gjennomføres likt i de ulike kommunene. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder følger Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok, DN-håndbok (under revisjon). Kartleggingen legger særlig vekt på nærturområder, grøntdrag/turdrag og grøntområder i og nær bebyggelse/tettsteder. Skoler og barnehager involveres i arbeidet. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder er en temakartlegging, og ikke en plan. Arbeidet skal gi flere konkrete resultater i avveining av ulike interesser i plan- og sikringsarbeid. Gjennom arbeidet etableres det også viktige nettverk mellom de ulike friluftsaktørene. Arbeidet vil danne grunnlaget for vurdering av friluftslivs-interesser i bl. a kommuneplan og kommunedelplaner. Tilgang på friluftslivsområder av høy kvalitet er viktig for livskvalitet, folkehelse og utvikling av byer og tettsteder. Selve kartleggingsarbeidet skal gjøres av ansatte i Klæbu kommune, som en del av en arbeidsgruppe. Denne gruppa vurderer relevant grunnlagsdata og informasjon, kartfester arealene og gir en beskrivelse av de ulike områdene. Sør-Trøndelag fylkeskommune bidrar med midler til prosjektkoordinator som får et ansvar for framdrift og koordinering av arbeidsopplegg- og prosess. Vurdering Friluftslivets arealer i kommunen har stor identitets- og trivselsskapende verdi. De er viktige for det helsefremmende arbeidet og er en viktig ressurs som friluftslivsområder for bl.a næringslivet i kommunen. Målet med kartleggingen er og:

14 Få oversikt over og tydeliggjort friluftslivets arealer i kommunen Skape forutsigbarhet i arealplanleggingen Ta vare på opplevelseskvaliteter knyttet til friluftsliv og rekreasjon Unngå bit-for-bit nedbygging og fragmentering Gi grunnlag for utarbeiding av planer som bla grønnstruktur, sti-og løypeplaner og markaplaner for kommunen Gi grunnlag for helhetlig tenkning når nye tema og utbyggingspress dukker opp Gi grunnlag for søknad om spillemidler og sikringsmidler Få verdsatt og prioritert friluftslivets arealer i kommunen og gjennom dette sikre god tilgang på relevant friluftslivsinformasjon i kommunens eget arbeid og for eksterne parter Resultat: Kartfiler i sosi-format (legges inn som et temalag i kommunens digitale kartløsning) Interaktivt kart som presenterer friluftslivsområdene på nett. Eks. fra foreløpig nettside for kommunene i Salten: t Prosjekteier: Lokal prosjektleder: Prosjektkoordinator: Klæbu kommune Tove Kummeneje Torunn Spets Storhov, Sør-Trøndelag fylkeskommune Forslag til arbeidsgruppe*: Lokal prosjektleder Tove Kummeneje, rådgiver Kjersti Utne (enhl. kultur, idrett og fritid) Tor Eivik (fysak-koordinator/ansv. idretts og friluftsplan) Frode Solbakken (GIS/kartansvarlig) *I tillegg vil andre ressurspersoner trekkes inn ved behov. Mandat for arbeidsgruppe og prosjektleder: Gjennomføre selve kartleggingen. Dette innebærer å vurdere relevant informasjon og grunnlagsmateriale, kartfeste friluftslivsområdene, inkl. beskrive de ulike områdene, og gjennomføre verdisetting etter metodikk i DN-håndbok , under revisjon. Arbeidsplan: Oppgave Oppstartsvedtak, inkl. nedsetting av arbeidsgruppe Første møte i arbeidsgruppa: Metodikk/arbeidsform, framskaffelse av informasjon om friluftsområdene, avgrensing områder/test av metodikk. Viktig med GIS-kompetanse tilstede Framskaffelse og systematisering av eksisterende informasjon, kontakt mot aktuelle samarbeidspartnere som bl.a barnehager og skoler (med vekt på tettbebygde områder) Møte i arbeidsgruppa: Avgrensning og beskrivelse av friluftslivsområder Møte i arbeidsgruppa: Verdisetting av friluftsområdene, ferdigstilling av manuskart og tilhørende tabell med egenskaper og beskrivelse for hvert

15 område Ferdig digitalisering av friluftsområdene med egenskapsdata. Annonsering og utleggelse på nett for enkel høring/kvalitetssikring Møte i arbeidsgruppa: Korrektur og eventuelle justeringer Ferdigstilling og endelig SOSI-fil oversendes DN Presentasjon i Klæbu kommunes kommunestyre Det er et mål at arbeidet er ferdig for hele kommunen innen årsskiftet 2013/2014. Økonomiske og administrative konsekvenser Arbeidsinnsatsen fra administrasjonen og deltakere i arbeidsgruppa vil utgjøre til sammen 2-3 ukesverk.

16 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: D11 &01 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/ Lysløypetrase og allmenhetens bruk av Lauvåsen Rådmannens innstilling Formannskapet tar rådmannens statusgjennomgang og plan for videre framdrift i arbeidet med å sikre allmenhetens interesser i framtidig bruk av Lauvåsen, til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Notat av fra advokatkontoret Arntzen de Besche Saksopplysninger Rådmannen orienterte i møte om status for arbeidet med å sikre trase for lysløype og allmenhetens bruk av Lauvåsen. Formannskapet ga på denne bakgrunn sin tilslutning til at sakens juridiske og økonomiske sider ble nærmere vurdert. Grunneier ble tilskrevet og orientert om at kommunen ville iverksette en utredning med sikte på å avklare kommunens handlingsalternativer for å sikre allmenhetens interesser i Lauvåsen. Det har tidligere vært avholdt møte mellom kommunen og grunneier, der tema var sikring av allmenhetens bruk av området basert på en frivillig avtale. Dette har imidlertid ikke ført fram. Rådmannen rettet derfor den en henvendelse til advokatkontoret Arntzen de Besche, hvor det ble bedt om en juridisk vurdering av kommunens handlingsrom med hovedfokus på følgende tre problemstillinger: Juridisk grunnlag for ekspropriasjon av bruksrett eller eiendomsrett til Lauvåsen Vurdering av grunneiers grunnlag for å kreve økonomisk kompensasjon Klargjøring av hvilken betydning fremtidige utviklingsmuligheter til bolig- og næringsformål på arealet vil kunne ha for grunneiers vederlagskrav Advokatkontorets vurderinger er sammenfattet i et notat, datert , og oversendt kommunen Sammenfattet synes alternativene for framtidig varig sikring av allmenhetens interesser i Lauvåsen å være knyttet til følgende muligheter: Frivillig avtale med grunneier som sikrer trase for lysløype Kommunen eksproprierer retten til å anlegge og drive lysløype Frivillig avtale med grunneier om erverv av området til friluftsområde og friområde

17 Kommunen eksproprierer areal avsatt til friluftsområde og friområde Totalt omfatter arealet avsatt til friluftsområde og friområde ca 80 da. I den juridiske vurderingen er det antydet at en eventuell kompensasjon til grunneier vil ligge på mellom kr 0,50 og kr 3,- pr. m2, hvilket vil innebære et sted mellom kr. Lysløypetraseen har en lengde på ca Legger en til grunn en gjennomsnittlig bredde på 10 m, vil traseen legge beslag på ca 20 da. Kompensasjon til grunneier vil ligge et sted mellom kr. I tillegg til dette kommer kostnader forbundet med en eventuell ekspropriasjon. Vurdering Rådmannen finner det naturlig å følge opp saken ved å invitere grunneier til et møte for gjennomgang av sakens juridiske og økonomiske sider, og med en målsetting om å komme fram til en frivillig avtale. Rådmannen vil deretter legge saken fram til behandling på ordinær måte. Økonomiske og administrative konsekvenser På dette stadium i saksbehandlingen har saken ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for Klæbu kommune, utover utgifter til den juridiske betenkningen.

18

19

20

21

22

23

24 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: 140 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/ Gjennomgang av kjente boligprosjekt Rådmannens innstilling Kommunestyret tar gjennomgangen av kjente boligprosjekt til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Utsnitt av vedtatt kommuneplankart, der aktuelle prosjekt framgår: 1. Sentrum 2. Tanem 3. Øvrige deler av kommunen Saksopplysninger Av kommunens handlingsprogram for , kap. 3.1, framgår bl.a. følgende: Det vil tidlig i perioden bli tatt politisk initiativ til en samlet gjennomgang av alle kjente boligbyggingsplaner og prosjekt: Område, volum, tidsramme, forventet igangsetting og fullførelse, og utbyggers målgruppe Formålet med gjennomgangen er å tilpasse lokal satsing til Trondheimsregionens kraftige befolkningsvekst og utbyggingspress. En realistisk oppjustering av befolkningsprognosene vil ikke gi effekt i Rådmannen ønsker med denne saken å legge fram fakta om områder som er vist til utbyggingsformål i kommuneplanen. Oversikten nedenfor bygger bl.a. på en boligfeltbase som er utarbeidet i forbindelse med Interkommunal arealplan. Prosjektenes beliggenhet framgår av vedlagte kart. For de enkelte prosjekt er angitt: Planstatus Areal (dekar) Antatt antall boliger Aktuelle boligtyper Mulig år for byggestart Prosjektene er på ulike stadier når det gjelder planlegging og klargjøring. Boligtyper og antall boliger er derfor noe usikkert for enkelte prosjekt. År for byggestart angir tidligst tenkelig start for boligbyggingen dersom planlegging og prosjektering prioriteres fra nå. Det er også tatt med en kolonne for merknader, for å angi konkrete forhold som hindrer framdrift.

25 Innenfor eksisterende tettbebyggelse kan det også være rom for andre mindre prosjekt som foreløpig ikke er nærmere klarlagt. Sentrum Område, prosjekt Planstatus Areal - da Antall Boligtype Byggestart Merknader Gjellan/Trøåsen Under 900* 1200 Eneboliger, 2014 detaljreg. småhus, leiligheter Trøbakken Regulert Leiligheter 2016 Kvikkleiresone må sikres Hallsetvegen Regulert 6,5 30 Leiligheter 2016 Må sikres Skarpsnov. 1 Regulert 2,6 9 Rekkehus 2016 Må sikres Hallsetbakken Regulert 2,2 10 Leiligheter 2016 Må sikres Hallset sør Ikke Leiligheter 2016 Må sikres detaljreg. Holthegården Regulert 3 25 Leiligheter 2014 Trondos Regulert 3 30 Leiligheter 2013 Sentrum B/F 1 Under 10,5 85 Leiligheter 2013 detaljreg. Krimar (Brækstad) Gitt disp. 3 9 Leiligheter 2013 Granmo Under 92* 100 Eneboliger, 2014 regulering småhus, leiligheter Haugamyra Park Regulert 4,2 20 Leiligheter 2013 Fortetting Haugamyra/Stormyra Uregulert - 30 Leiligheter 2014 *Samlet areal, inkl. offentlige veger og friområder Tanem Område, prosjekt Planstatus Areal Antall Boligtype Byggestart Merknader Flatheim B4 Under Småhus, 2014 detaljreg. leiligheter Tanemsflata Regulert Eneboliger, 2014 småhus Langmo * Forslag utarbeidet Eneboliger, småhus 2015 Avklaring av Fv 704 m.m. Tanem øvre * Uregulert - 30 Småhus 2018 Ny Fv 704 *Områdene er ikke endelig avklart i kommuneplanen Tanem øvre meget usikkert anslag for antall boliger området vil omfatte flere formål Øvrige deler av kommunen Område, prosjekt Planstatus Areal Antall Boligtype Byggestart Merknader Moen boligfelt Regulert Eneboliger, 2014 småhus Hyttfossen Uregulert Eneboliger, 2015 småhus Brøttem Uregulert Eneboliger 2015 Fjærem Regulert 10 7 Eneboliger 2014

26 SENTRUM Haugamyra Park Fortetting Granmo Krimar Sentrum B/F 1 Trondos Gjellan/ Trøåsen Trøbakken Hallsetvegen Skarpsnov. 1 Holthegården Hallset Sør

27 TANEM Tanem øvre Tanemsflata Flatheim, B4 Langmo

28 SØRLIG DEL Moen boligfelt Hyttfossen Brøttem

29 NORDLIG DEL Fjærem

30 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/23-34 Bygge og prosjekteringskomite for idrettshall og barnehage på Tanem Rådmannens innstilling Formannskapet oppnevner til medlem av bygge og prosjekteringskomiteen for idrettshall på Tanem. Formannskapet oppnevner til medlem av bygge og prosjekteringskomiteen for barnehage på Tanem. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Formannskapets vedtak Formannskapet oppnevner bygge- og prosjekteringskomite ved behov. Formannskapet anmodet i møte om sak til neste møte for å oppnevne medlemmer fra det politiske miljøet til å sitte i komiteene for ny barnehage- og ny idrettshall på Tanem. Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritids møte sak 2/13, Åpen post: Deltagelse i investeringsprosjekt Hallen Tanem, Barnehagen Tanem Utvalget ønsker å spille inn til formannskapet: Hallen: Pål Sture Nilsen, Lillian Waaden, Barnehagen: Tone Roan, Lillian Waaden.

31 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 019 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/713-5 Stemmerettsjubiléet Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Stemmerettsjubileet i kommuner og fylker, brev fra Barne, likestillings- og inkluderingsdepartementet av Stemmerettsjubileet i kommuer og fylker, brev fra Stemmerettskomiteen av Stemmerettsjubileet Skap folkefest! E-post fra KS til kommunene i Sør- Trøndelag av Saksopplysninger 11. juni 2013 er det 100 år siden Stortinget vedtok å innføre allmenn stemmerett for kvinner. For å feire dette, har regjeringen nedsatt en komite (Stemmerettskomiteen) til å lede arbeidet fram mot Stemmerettsjubileet I regjeringens mandat heter det at Stortingets vedtak av 11. juni 1913 skal markeres lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Innføring av allmenn stemmerett var en positiv og betydningsfull endring i vår historie. Derfor ønsker regjeringen at vi skal feire 100-års jubileet i Sentrale fellesverdier som stemmerett, likestilling, deltakelse og representasjon skal danne rammen rundt feiringen. Jubileet tar utgangspunkt i en historisk hendelse, men skal også være framtidsrettet. Stemmerettskomiteen har lagt vekt på at dette er en feiring som alle kan ta del i. Og fordi 2013 er et Stortingsvalgår, er det et mål å engasjere ungdom og grupper med tradisjonelt lav valgdeltakelse i feiringen. Viktige arenaer for en markering på lokalt og nasjonalt nivå vil være kommuner / fylkeskommuner. Stemmerettskomiteen er derfor opptatt av å skape et engasjement rundt jubileet i hele Norge, både på lokalt og regionalt nivå. Dt er viktig at jubileet har god geografisk spredning, og at både offentlige myndigheter og frivillige krefter bidrar sammen for å skape et engasjerende jubileum. Stemmerettskomiteen ønsker et bredt lokalt engasjement, der grasrota får en framtredende rolle Formannskapet anmodes om å ta stilling til evt. markering av stemmerettsjubileet.

32 Saken legges fram uten innstilling. Økonomiske og administrative konsekvenser Evt. kostnader vil måtte dekkes av formannskapets disposisjonskonto.

33 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Alle landets ordførere, Alle landets fylkesordførere Deres ref Vår ref Dato /KOL Stemmerettsjubileet i kommuner og fylker 11. juni 2013 er det 100 år siden Stortinget vedtok å innføre allmenn stemmerett for kvinner. For å feire dette, har regjeringen nedsatt en komite (Stemmerettskomiteen) til å lede arbeidet fram mot Stemmerettsjubileet Komiteen ledes av fylkesmann Buskerud, tidligere statsråd og stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl. Sekretariatsfunksjonen er lagt til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Et eget nettsted, er nå under utvikling og vil ligge under 'erin en.no. Dette er planlagt ferdigstilt høsten Mandat og målformulering I regjeringens mandat heter det at Stortingets vedtak av 11. juni 1913 skal markeres lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Innføring av allmenn stemmerett var en positiv og betydningsfull endring i vår historie. Derfor ønsker regjeringen at vi skal feire 100-års jubileet i Sentrale fellesverdier som stemmerett, likestilling, deltakelse og representasjon skal danne rammen rundt feiringen. Jubileet tar utgangspunkt i en historisk hendelse, men skal også være framtidsrettet. Lokal forankret feiring Stemmerettskomiteen har lagt vekt på at dette er en feiring som alle kan ta del i. Og fordi 2013 er et Stortingsvalgår, er det et mål å engasjere ungdom og grupper med tradisjonelt lav valgdeltakelse i feiringen. Postadresse Kontoradresse Telefon Saintivs- og Saksbehandler Postboks 8036 Dep Akersgt likestiltingsavdelingen Kurt Ole Linn 0030 Oslo Org no. Telekks

34 Viktige arenaer for en markering på lokalt og nasjonalt nivå vil være kommuner / fylkeskommuner. Stemmerettskomiteen er derfor opptatt av å skape et engasjement rundt jubileet i hele Norge, både på lokalt og regionalt nivå. Dt er viktig at jubileet har god geografisk spredning, og at både offentlige myndigheter og frivillige krefter bidrar sammen for å skape et engasjerende jubileum. Stemmerettskomiteen ønsker et bredt lokalt engasjement, der grasrota får en framtredende rolle. Nasjonal dugnad med godt samarbeid Stemmerettskomiteen vil initiert flere, større arrangementer som den vil stå ansvarlig for. Samtidig er fiere av disse initiativene "åpne" slik at lokale og regionale krefter kan knytte seg til Stemrnerettskomiteens offisielle arrangement, med sine egne arrangement. Stemmerettskomiteen håper også at deres initiativ kan inspirere andre. Det er fritt fram for lokale krefter å kopiere ideer som komiteen lanserer. Stemmerettskomiteen ser for seg at lokale, regionale og nasjonale institusjoner som medier, arkiv, bibliotek, museum, musikk- og teaterinstitusjoner med mer vil være gode og viktige bidragsytere til feiringen. Stemmerettsjubileet vil også egne seg godt som tema i skole-, undervisnings- og forskningssammenheng på alle nivåer. Stemmerettskomiteen har dessuten etablert et godt samarbeid med Grunnlovsjubileet På lokalt nivå vil det kanskje også være naturlig å se disse to jubileene i sammenheng? Stemmerettskomiteen sikter seg inn mot en rekke arrangementer i Komiteen håper at kommunale og fylkeskommunale krefter allerede nå vil la seg inspirere til å starte arbeidet med å feire kvinnestemmeretten i Her følger noen av initiativene som Stemmerettskomiteen håper å realisere: 1) Kviimepionerene Stemmerettskomiteen ønsker å hedre noen viktige kvinnesakspionerer. Komiteen har valgt ut Camilla Collett, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog og Fernanda Nissen som representanter for kvinne- og stemmerettskampen. Komiteen ser for seg ulike tiltak / arrangementer der disse og andre pionerer står sentralt. Komiteen ønsker å utfordre kommune og fylkeskommuner til å la seg inspirere til liknende arrangementer. Side 2

35 2) Den internasjonale livinnedagen 8. mars i 2013 Komiteen ønsker et større nasjonalt 8. mars arrangement, som har interesse for hele Norge, denne dagen. Samtidig håper komiteen at dagen feires over hele landet. Det er ønskelig at lokale myndigheter legger til rette for denne feiringen. 3) Stemmerettsuka juni 2013 Stemmerettsuka starter med den offisielle feiringen av Stortingets vedtak av 11. juni 1913 som innebar innføringen av allmenn stemmerett i Norge. Uka avsluttes 20. juni, som er stemmerettspioneren Gina Krogs fødselsdag. I denne perioden ønsker og håper komiteen at lokale og regionale krefter over hele landet skal forestå lokale og folkelige arrangementer. Lokale forkjempere pionerkvinner og menn vil stå sentralt. Samtidig vil tema for uka være stemmerett, representasjon, valgdeltakelse og 4) Debattbok for ungclom/førstegangsvelgere Komiteen har allerede startet arbeidet med en debattbok som skal distribueres til alle førstegangsvelgerne i Boka er et samarbeid med Grunnlovsjubileet 2014 og vil komme på Aschehoug forlag. Boka skal ikke være en tradisjonell skolebok, men gjerne brukes som debattgrunnlag for skolevalgene eller annen undervisning knyttet til demokrati, stemmerett og deltakelse. 5) Demokratikampanje foran stortingsvalget 2013 Valgdeltakelsen har vært synkende ved de siste valgene, og Stemmerettskomiteen ønsker å skape et engasjement for stemmeretten som gjør at flest mulig bruker den ved valget i Målet er en bred mobilisering av førstegangsvelgerne og alle stemmeberettigede. Stemmerettskomiteen håper at partiene, i tillegg til andre demokratiske institusjoner og organisasjoner vil bidra for å sette oppslutning om demokratiet vårt på dagsorden i ukene foran stortingsvalget i ) Internasjonal kvinne- og likestillingskonferanse Komiteen ønsker å arrangere en større internasjonal konferanse hvis mål er å samle politiske ledere og menneskerettighetsforkjempere fra hele verden. Formålet er å sette kvinners politiske rettigheter og internasjonalt likestillingsarbeid på dagsorden. Arrangementet vil ha en klar internasjonal profil og vil sannsynligvis foregå på høsten Side 3

36 Finansiering Det er regjeringen som er ansvarlig for Stemrnerettskomiteens tiltak og flnansieringen av komiteens initiativ. I tillegg håper regjeringen at fylker og kommuner vil sette av midler til feiring på regionalt og lokalt nivå. Regjeringen vil avsette noe midler i 2012 og 2013 som frivillige organisasjoner (se avsnitt om referansegruppe), ulike institusjoner med mer kan søke på. Disse midlene vil bli lyst ut offentlig på Stemmerettsjubileets nettside ). Referansegruppe Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har invitert aktuelle organisasjoner til å delta i en referansegruppe. Per i dag teller referansegruppa ca deltakere. Gruppa består av alt fra kvinneorganisasjoner til politiske partier og historisk orienterte organisasjoner. Referansegruppa har hatt to møter 2009/10 og deltakerne ga uttrykk for stort engasjement og glede over å bli involvert. Referansegruppa er åpen for alle som vil delta. Det er berammet et årlig møte med referansegruppa, det neste høsten Arbeidet er godt i gang Stemmerettskomiteen har allerede hatt kontakt med mange, sentrale aktører i en slik sammenheng, som museer og arkiv, teatre og andre kulturinstitusjoner, læresteder og skoleverket. Mange er allerede i gang med arrangementer, utstillinger, konserter, forelesningsrekker med mer. Vi vet at flere kommuner og fylkeskommuner planlegger aktiviteter i 2013 og vi tror at flere vil engasjere seg fram mot jubileumsåret. Håpet er å skape et folkelig engasjement rundt verdien av stemmerett, representasjon, deltakelse og likestilling. På vegne av Kirsti Kolle Grøndahl, leder, og resten av Stemmerettskomiteen håper vi at både kommuner og fylkeskommuner vil bidra og delta i feiringen av den allmenne stemmeretten i Med hil mi Hole (e.. Ekspedisjon 'ef urt Ole Linn Seniorrådgiver/sekretariatet Side 4

37 .4 Air CAMI.LA COL,LITT s PRIDIUKIC1 MARIERY* ,«NANDA / 913 I OTTATT 18 NOV, 2011 K1æbu kommune Alle landets ordførere, Alle landets fylkesordførere Oslo, 2.november 2011 Stemmerettsjubileet i kommuner og fylker Det vises til brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) av 7. mars 2011 om Stemmerettsjubileet I og med at det nå er valgt nye kommunestyrer og fylkesting, ønsker Stemmerettskomiteen å minne om saken på nytt. 11. juni 2013 er det 100 år siden et enstemmig storting vedtok å. innføre allmenn stemmerett for kvinner. For å markere og feire dette, har regjeringen nedsatt en komit (Stemmerettskomiteen) til å lede arbeidet fram mot Stemmerettsjubileet Komiteen ledes av fylkesmann i Buskerud, tidligere statsråd og stortingspresident, Kirsti Kolle Grøndahl. Sekretariatsfunksjonen er lagt til Bame- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Et eget nettsted, er under utvikling og vil ligge under erin en.no. Dette er planlagt ferdigstilt i høst. Mandat og målformulering regjeringens mandat heter det at Stortingets vedtak av 11. juni 1913 skal markeres nasjonalt og internasjonalt. Komiteen ønsker å tydeliggjøre at jubileet er en så positiv og betydningsfull endring i vår historie at vedtaket også må feires. Komiteen har bestemt at jubileet skal samle seg om sentrale fellesverdier i vårt demokrati: stemmerett, likestilling, deltakelse og representasjon. Jubileet tar utgangspunkt i en historisk hendelse. Samtidig er det viktig at det blir noe mer enn en ren historietime, slik at feiringen i 2013 engasjerer samtid og framtid. østfold -modellen regional og lokal forankret feiring Kommunene og fyikeskommunene vil være viktige aktører for en markering på lokalt og nasjonalt nivå. I Østfold har de laget en felles organisasjon for feiringen av E-POST. STEMMERETTSIUBILEET@BLO.DEP.NO I POST: AKERSGATA59, POSTBOKS8036 DEP,0030 OSLO I TELEFON

38 Stemmerettsjubileet i 2013 og Grunnlovsjubileet Jeg tror at en slik organisering kan fungere godt også i andre fylker og regioner. Kort fortalt har Østfold dannet en "stor-gruppe". Med utgangspunkt i frivillige organisasjoner ble denne gruppa opprinnelig dannet for å feire Den internasjonale kvinnedagen (8. mars). Senere har gruppa kommet til at denne organiseringen også kunne være nyttig når Stemmerettsjubileet skulle feires. I etterkant av BLDs brev (7.mars 2011) har flere kommunale og fylkeskommunale aktører kommet til så som Fylkeskommunen, fylkesbibliotek, fylkesmuseet, Fylkesmannen, kommunenes kulturkontorer og flere frivillige lag og foreninger. Vi håper at det tas liknende initiativ i alle fylker/regioner til å organisere jubileumskomiteer. Dere står naturligvis helt fritt til å la dere inspirere av Østfold-modellen, men fylkeskommunens kulturkontor bør kunne utfordres til å starte dette arbeidet. Nasjonal dugnad med godt samarbeid Stemmerettskomiteen er med andre ord opptatt av å skape et engasjement rundt jubileet i hele Norge, både på lokalt og regionalt nivå. Det er viktig at jubileet har god geografisk spredning, og at både offentlige myndigheter og frivillige krefter bidrar sammen for å skape et engasjerende jubileum. Stemmerettskomiteen ønsker et bredt lokalt engasjement, der grasrota får en framtredende rolle. Stemmerettskomiteens håper at lokale, regionale og nasjonale institusjoner som medier, arkiv, bibliotek, museum, musikk- og teaterinstitusjoner med flere, ska1 bidra til feiringen. Stemmerettsjubileet har selv etablert et godt samarbeid med Grunnlovsjubileet På loka1t og regionalt nivå vil det kanskje være effektivt å lage en organisasjon som både omfatter Stemmerettsjubileet og Grunnlovsjubileet? Arrangementer og tiltak Stemmerettskomiteen har initiert flere, større arrangementer som den selv vil stå ansvarlig for. Samtidig er flere av disse initiativene åpne slik at loka1e og regionale krefter kan knytte seg til Stemmerettskomiteens arrangementer. Stemmerettskomiteen håper også at dens initiativer kan virke inspirerende på andre. Det er fritt fram for lokale krefter å kopiere ideer som komiteen lanserer. Stemmerettskomiteen sikter seg inn mot en rekke arrangementer spredt utover 2013, og ser for seg følgende større, offisielle arrangementer: 1) Den internasjonale kvinnedagen i 2013 Komiteens planlegger et større nasjonalt 8. mars arrangement, som har interesse for hele Norge, denne dagen. Samtidig håper komiteen at dagen skal bli feiret over hele landet. Det er ønskelig at lokale myndigheter legger til rette for denne feiringen. 2) Stemmerettsuka juni

39 11. juni 1913 vedtok et enstemmig storting allmenn stemmerett. 20. juni er (3ina Krogs fødselsdag (jf. 'De fire store' se under). Komiteen håper lokale og regionale krefter vil bruke den lyse årstiden til lokale og folkelige arrangementer over hele landet. Her ligger det an til mange gode arrangementer med utgangspunkt i historien, det finnes mange fiere "kvinnepionerer" enn de som er fanget opp som "De fire store". Vi ser for oss et betydelig engasjement og bidrag fra ABM-sektoren til denne delen av jubileet. 3) Demokratikampanje foran stortingsvalget 2013 Valgdeltakelsen har vært synkende ved de siste valgene og Stemmerettskomiteen ønsker å skape et engasjement for stemmeretten som gjør at fiere bruker stemmeretten sin ved valget i Målet er en bred mobilisering av førstegangsvelgere, nye norske statsborgere og for øvrig alle stemmeberettigede. Stemmerettskomiteen håper at de politiske partiene, i tillegg til andre demokratiske institusjoner og organisasjoner, vil bidra til å sette oppslutningen om demokratiet vårt på dagsorden foran stortingsva1get i Tema for kampanjen vil være stemmerett, representasjon, medborgerskap, valgdeltakelse og likestilling. Vår utfordring til dere er: Hva kan din kommune/fij1keskommune bidra med for å innbyggeme til stemmeurnene? 4) Internasjonal kvinne- og likestillingskonferanse Høsten 2013 vil Stemmerettskomiteen samle politiske ledere og menneskerettighetsforkjempere fra hele verden til en stor, internasjonal konferanse i Oslo. Formålet med konferansen er å sette kvinners politiske rettigheter og internasjonalt likestillingsarbeid på dagsorden. Komiteen har allerede satt i gang flere konkrete tiltak hvorav disse, ti1 nå, er de viktigste: 1) 'De fire store' Stemmerettskomiteen ønsker å hedre fire kvinnesaks- og likestillingspionerer som en parallell til de fire, store, mannlige forfatteme. Komiteens valg av 'De fire store' kvinnene er Camilla Collett, Frederikke Marie Qvam, Gina Krog og Femanda Nissen. Disse kvinnene kommer fra ulike steder i landet, de har ulik bakgrunn og representerer ulike kulturer. Felles for dem er at de markerte seg sterkt for kvinners rettigheter og stemmerett i sin tid. Komiteen ser for seg fiere ulike tiltak og arrangementer knyttet til 'De fire store' i 2013, og oppfordrer loka1e krefter tilknyttet kvinnenes fødested og 'virkested' til å feire disse. Samtidig vet vi at det er mange andre (både menn og kvinner) som har spilt en viktig rolle i kampen for kvinners rettigheter, likestilling, deltakelse og stemmerett og vi oppfordrer kommuner og fylkeskommuner til også å feire disse pionerene. Komiteen har satt i gang produksjon av en 5-minutters kortfilm om hver av "De fire store" pionerene. Filmene vil forhåpentligvis være klare i løpet av 2012, og arrangører vil fritt kunne benytte seg av filmene lokall så vel som nasjonalt. 3

40 2) Debattbok for ungdondførstegangsvelgere Komiteen har initiert en debattbok som skal distribueres til alle førstegangsvelgeme i 2013, for å skape debatt om stemmerett og valgdeltakelse i forkant av stortingsvalget i Boka er et samarbeid med Grunnlovsjubileet 2014 og vil komme på Aschehoug forlag. Boka skal ikke være en tradisjonell skolebok, men er tenkt brukt som debattgrunnlag for skolevalgene eller annen undervisning knyttet til demokrati, stemmerett og deltakelse. Komiteen har etablert et samarbeid med Foreningen!Les som vil stå ansvarlig for tiltak og arrangementer som sikrer at målgruppen tar boka i bruk. 3) Ettbindsverk om norsk likestillingshistorie Det vil bli utgitt et ettbindsverk om norsk likestillingshistorie ca i jubileumsåret. Verket skal være en nyskriving av norsk likestillingshistorie. Hensikten er å introdusere ny kunnskap på feltet til nye norske statsborgere og til yngre generasjoner, men også til folket i sin helhet. Det tas sikte på at denne er klar medio/ultimo ) Nettside på 'erin en.no Det er besluttet å opprette en nettside om jubileet som vil ligge under regjeringens nettsider (BLD). Nettsiden vil være klar mot slutten av Her vil man kunne hente relevant informasjon og kunnskap om saken og jubileet. 1 tillegg vil siden ha en kalenderfunksjon som gir en oversikt over arrangementer i jubileumsåret (2013), se 5) Vandreutstilling om det norske demokratiet Grunnlovsjubileet 2014 og Stemmerettsjubileet vil sammen starte arbeide med en enkel vandreutstilling som kan gå landet rundt. Den skal også kunne vises internasjonalt. Tema er fortellingen om det norske demokratiet og velferdsstaten. Mulige samarbeidspartnere vil kunne være Utenriksdepartementet og Nasjonalbiblioteket. Utstillingen kan vises på kulturhus, biblioteker, kommunehus/rådhus med mer. Finansiering Det er regjeringen som er ansvarlig for Stemmerettskomiteens nasjonale aktiviteter og vil derigjennom fmansiere komiteens initiativ. I tillegg håper Stemmerettskomiteen at fylker og kommuner vil sette av midler til feiring på regionalt og lokalt nivå. For øvrig vil sektorprinsippet gjelde slik at institusjoner, organisasjoner med mer oppfordres til å bidra innenfor rammen av egne budsjetter. 4

41 Regjeringen vil også avsette noe midler i 2012 og 2013 som etter søknad - vil gå til frivillige organisasjoner og ulike institusjoner. Disse midlene vil bli lyst ut på bl.a. Stemmerettsjubileets nettside (jf over). Referansegruppe Barne-, likestillings- og iniduderingsdepartementet(bld) har invitert aktuelle organisasjoner til en referansegruppe, per i dag ca i tallet. Gruppen består av alt fra kvinneorganisasjoner til politiske partier og historisk orienterte organisasjoner (jf Østfoldmodellen). Medlemmene i referansegruppen har uttrykt stort engasjement, og er glade for å bli involvert. Referansegruppen er åpen for alle som ønsker å delta. Det er berammet ett til to møter årlig med referansegruppen, det siste ble holdt 5. september i år. BLD tar sikte på et nytt møte 9. februar Arbeidet er godt i gang Stemmerettskomiteen er godt i gang med arbeidet. Komiteen har allerede hatt kontakt og drøftet initiativ med mange, mulige, sentrale aktører og bidragsytere så som museer og arkiv, teatre, scener og andre kulturinstitusjoner, læresteder og skoleverket. Vi har også kontakt med store og små organisasjoner, samt offentlige myndigheter både på kommunalt, fylkeskommunalt og sentralt nivå. Mange er allerede i gang med å planlegge tiltak og arrangementer, som for eksempel utstillinger, forestillinger, konserter og forelesningsrekker. Vi vet at flere kommuner og fylkeskommuner også er kommet godt i gang, og vi tror og håper at mange av dere vil engasjere dere fram mot selve jubileumsåret. Håpet er at flest mulig, og spesielt rundt i lokalsamfunnene, ønsker å delta sammen i denne feiringen. Stemmerettskomiteen håper at det nasjonale engasjementet kan inspirere kommunale og fylkeskommunale krefter til å starte arbeidet med å feire den allmenne stemmeretten og i særdeleshet kvinnestenuneretten, i Kirsti Kolle Grøndahl Leder av Stemmerettskomiteen 5