Integrering for å skape bolyst Innledning

Transkript

1 Integrering for å skape bolyst Innledning Frosta kommune er en utpreget landbrukskommune der vel 25% av den yrkesaktive befolkninga har landbruk som sin hovednæring. For å ha flere «ben å stå på» ønsker Frosta å tiltrekke seg flere innbyggere og skape et mer variert næringsliv i kommunen. Som et ledd i dette satser Frosta kommune på sentrumsutvikling og identitets- og omdømmebygging. Dette er elementer for å bedre mulighetene for at Frosta skal være et levedyktig og utviklingsorientert samfunn også framover i tid. Vi mener samtidig at det å etablere gode sentrumsfunksjoner vil være en nødvendighet for at kommunen skal være attraktiv for innbyggerne også i framover i tid. På Frosta har det de senere årene vært en betydelig tilflytting av utenlandsk arbeidskraft fra land i den østlige del av Europa, der de som har kommet har fått arbeid innenfor grøntsektoren på Frosta. Dette har vært et viktig bidrag for at produsentmiljøet på Frosta har maktet å øke produksjonen og verdiskapningen innenfor grønnsaksproduksjonen. I starten var det hovedsakelig snakk om sesongarbeidere som kom til Frosta for å arbeid i innhøstingssesongen. Det vi har sett de senere årene er at flere og flere flytter hit med familie og etablerer seg som fastboende på Frosta. Der går de inn også i øvrige bransjer i næringslivet på Frosta. I diagrammet under fremgår det hvordan befolkningsutviklingen har vært på Frosta fra Diagrammet viser også hvordan andelen innvandrere i % av total befolkning har utviklet seg på Frosta sammenlignet med tall for Nord-Trøndela i perioden fra år Vi ser at Frosta pr inngangen til 2012 ligger på i underkant av 7%, mens tilsvarende tall for NT er vel 5%. Andelen på Frosta har økt særlig sterkt siden Denne innvandringen forklarer også den positive befolkningsutviklingen vi har registrert på Frosta de siste årene. Innbyggertall Årstall 8,00 % 7,00 % 6,00 % 5,00 % 4,00 % 3,00 % 2,00 % 1,00 % 0,00 % Andel innvandrere i % Innbyggertall Frosta Andel innvandrere Frosta Andel innvandrere NT Figur som viser befolkningsendring på Frosta fra 2001 til 2012 (1. jan.) og utviklingen i prosentvis andel av befolkningen som er innvandrere på Frosta og i Nord-Trøndelag i samme tidsrom. Kilde: SSB På Frosta ser vi som følge av denne innvandringen et stort behov for å etablere arenaer som inviterer til integrering av disse nye frostingene. I og med at de kommer fra land innenfor EØSområdet er det ingen statlige incentiver for å etablere integreringstiltak for denne gruppen. Pr i dag er også antallet innflyttede fra enkelte land såpass stort at de makter å etablere store nok sosiale grupper til at de kan fungere «på siden» av det ordinære Frosta-samfunnet. Dette skaper 1

2 utfordringer når det gjelder språkopplæring og kulturforståelse. Sammenlignet med problemstillingen i større sentra eller Nord-Trøndelag generelt der man også ser utfordringer med integrering, vil problematikken på Frosta ikke være så synlig i og med at det i stor grad gjelder innflyttere fra den europeiske kultursfæren. Det kan nevnes at av innvandrerpopulasjonen på Frosta kommer vel 82% fra Europa unntatt Tyrkia, mens tilsvarende tall for Nord-Trøndelag samlet er ca 55% (tall pr ). I og med at de fleste av disse innvandrerne er i arbeidsforhold eller har en forsørger som er i arbeidsforhold, er det få som er avhengige av sosiale ytelser fra det offentlige. Det innebærer at kommunen har få kontaktmuligheter i den daglige virksomheten med disse innbyggerne. Vi ønsker derfor å dra i gang et målrettet arbeid for å trekke disse med og integrere de i samfunnet i større grad samt også gi de bedre forutsetninger for å engasjere seg gjennom frivilligheten. Herunder ligger det å skape innbydende arenaer tilrettelagt for inkluderende felleskap og aktivitet. Bakgrunnen for søknaden Frosta kommune sin samfunnsdel av kommuneplanen, benevnt Frosta 2020, har som et av hovedmålene at Frosta skal bestå som egen kommune med bolyst og livskvalitet for alle. For å oppnå dette skal er vi avhengig av å skape bolyst og engasjement. Som et ledd i sin bolystsatsing har kommunen siden årtusenskiftet arbeidet for å etablere et livskraftig sentrum i området rundt Alstad. Her er det allerede lokalisert skole, kommunehus, forretninger, spisested, omsorgssenter og et kulturhus, Magnushallen, som er bygd i tilknytning til skolen og ble tatt i bruk i Forut for reguleringsplanarbeidet for et sentralt ubebygd areal i sentrum, Alstadjordet, ble det gjennomført en omfattende stedsanalyse. Arbeidet med stedsanalysen skjedde i et samarbeid mellom lokale foreninger, skoleungdom, næringsliv og politisk ledelse i kommunen, og dette ble videreført i den reguleringsplanen som ble vedtatt. I den vedtatte reguleringsplanen for Alstadjordet er det avsatt områder til park/nærmiljøanlegg og næringsområder. Et næringsbygg med leiligheter i toppetasjen er allerede i ferd med å reise seg på Alstadjordet. Målet for de fellesområdene som planlegges, er at dette skal bli gode og attraktive aktivitetsområder som kan invitere til bruk sommer som vinter. Dette skal være en arena som kan brukes av alle innbyggere uavhengig av alder og funksjonsevne. Vi ønsker å delta i Bolyst-programmet for å legge inn gode prosesser og planleggingskapasitet for å sikre at de arealene som åpnes for offentligheten er blir etablert med den kvaliteten og de egenskaper som vi ønsker. Herunder blir det viktig å innlemme de utenlandske innflytterne til Frosta i prosesser som sikrer at også de kan få eierskap til de områdene vi arbeider med. Vi ønsker gjennom dette å fokusere på sentrumsområdet med planlegging og opparbeidelse av møtested, parkanlegg og bruksareal for alle grupper. Sammenhengen med Magnushallen vil her være svært viktig. Frosta har i dag et variert barnehagetilbud, nybygd barne-, og ungdomsskole, SFO for alle, kulturskole, ungdomsklubb, idrettsanlegg, og det går daglig pendlerbuss til tre videregående skoler med alle studieprogram. I fritida er det mulighet for aktivitet i et eller flere av de mange lag og foreninger som finnes i kommunen. For de som ikke ønsker organisert aktivitet er det mulig å oppleve variert natur med både sjø og skog. Frosta ligger på en halvøy i Trondheimsfjorden, og gjennom dette prosjektet ønsker vi å vise nye innbyggere hva som finnes i lokalsamfunnet. Gjennom å være et godt og serviceinnstilt 2

3 vertskap for nye innbyggere vil nyinnflytta familier raskere bli integrert i lokalsamfunnet. Dette skaper mer trivsel, større nettverk og økt bolyst! I tillegg til de gruppene vi har snakket om ønsker vi også å involvere de som har hytter eller campingvogn på Frosta, de vi i dagligtale benevner «deltidsfrostinger». Det er ca 650 hytter og 700 campingvogner på Frosta. I og med at de stort sett er på Frosta i helger og ferier har kommunen få kontaktpunkter mot denne gruppa. Ved å legge aktiviteter og prosesser til helger og ferietid, håper vi gjennom målrettet markedsføring at også denne gruppen blir med på de prosessene vi kjører. Hovedmål med prosjektet Bidra til bedre integrering av utenlandske arbeidstakere og deres familier som har etablert seg på Frosta samt øke bolysten blant alle innbyggere på Frosta. Delmål Kartlegge hva som skal til for at innvandrerne trives på Frosta. Vi vil gjennomføre undersøkelser der vi kartlegger ved hjelp av gruppeintervju og individuelle samtaler med innvandrerne for å avklare hva de ønsker av aktiviteter i lokalsamfunnet. Dette er et viktig grunnlag for å starte en prosess for å gjøre Frosta til en attraktiv bokommune for utenlandsk arbeidskraft med familier. Bidra til bevissthet om hva som skaper et godt omdømme for Frosta Gjennomføre prosesser med bred forankring blant innbyggere, innvandrere og deltidsfrostinger for å avstemme hva de ønsker fastboende og tilreisende skal forbinde med Frosta. Skape felles treffpunkt der innvandrere blir utfordret til å lære seg å kommunisere på norsk Lage opplegg for lag og foreninger der de får mulighet til å presentere sine aktiviteter for innvandrerne på Frosta. Lage opplegg der innvandrere får mulighet til å prøve deltakelse kostnadsfritt i en periode. Skape og ta i bruk kvalitativt gode og attraktive møteplasser som kan bidra til økt integrering mellom frostinger med ulik bakgrunn, og der prinsippet om universell utforming legges til grunn. Utvikle et felles aktivitetsområde i sentrum der areal og tilpasning utarbeides med bred brukermedvirkning der også innvandrergrupper inviteres med inn. 3

4 Arbeide for at nyinnflytta familier finner seg til rette i lokalsamfunnet. Lage fadderordninger for innvandrere der de familier eller enkeltpersoner fra Frosta får mulighet til å ta et ekstra ansvar for integrering av innvandrere. Herunder gi nyinnflytta familier informasjon om det som finnes på Frosta. Tilby en «oppstartssamtale» med alle innvandrede familier og personer kartlegge interesser, preferanser, ønsker, tilby omvisning i kommunen. Innnvandrere har ekstra utfordringer både i forhold til at et felles språk ofte mangler, og at kulturforskjellene må få ekstra fokus. I den sammenhengen blir det viktig å knytte kontakt med lokale ressurspersoner i de utenlandske miljøene. Dette gjelder både for familier som kommer med unger og enslige utlendinger som for eksempel deltar i norskopplæringa i kommunen. For denne gruppa vil det være naturlig å samarbeide med arbeidsgiverne deres samt tenke overføringsverdi fra andre kommuner hvor utenlandske innflyttere har en spesiell mottaksordning. I første omgang vil fokus for fadderordninga være på nyinnflytta familier. I forbindelse med utenlandske innflyttere er det nødvendig å oversette informasjon til aktuelle innflytterspråk særlig litauisk. Dette kan gjøres ved å knytte tettere kontakt med ressurspersoner i lokalsamfunnet og med den litauiske ambassaden i Norge. Dette arbeidet vil ha klar overføringsverdi til andre kommuner med innslag av utenlandsk arbeidskraft. Vi mener at i de kommende år vil mange kommuner oppleve økt innvandring fra vårt kulturelle nærområde i Europa ut fra den økonomiske krisen som har fått fotfeste i det øvrige Europa. Her står vi overfor andre integreringsutfordringer enn når fremmedkulturelle skal integreres, også fordi innvandrere fra Europa visuelt sett knapt vil skille seg ut fra den «norske» befolkningen. I tillegg er de ofte i et arbeidsforhold som gjør at de ikke vil være «klientifisert» i samme grad som en del av de fremmedkulturelle når de skal integreres i det norske samfunnet. Derfor mener vi at vårt prosjekt vil ha stor overføringsverdi til andre kommuner som opplever de samme utfordringer. Kostnader og finansiering med prosjektet Prosjektet og aktivitetene er planlagt ut fra følgende kostnadsramme og fiansiering: Kostnader Nr Aktivitet Kostnader i kr Gjennomføre kartlegging blant innvandrere for å avklare hva de mener må legges til rette for at de skal trives og bli boende på Frosta Gjennom føre prosesser med bred forankring for å få fram hva innbyggere, innvandrere og deltidsfrostinger ønsker at vi skal forbinde med Frosta Legge til rette for møtepunkt i lag og foreninger der innvandrerne får mulighet til å praktisere norsk. Skape en kulturendring i lag og foreninger Dra i gang bredt forankrede prosesser for at skape kvalitativt gode og attraktive møterplasser i sentrum av Frosta Gjennomføring av profileringstiltak Kontorhold, reiser mv Innleie av prosjektledelse og prosjektarbeid, 1,5 årsverk

5 Sum kostnader knyttet til aktiviteter Finansiering Nr Finansieringskilder Kostnader i kr KRD, bolystmidler Nord-Trøndelag fylkeskommune Frosta kommune, egeninnsats og egne ressurser Sum kostnader knyttet til aktiviteter Prosjektet er tenkt organisert på følgende måte PROSJEKTEIER Frosta kommune v/ ordfører STYRINGSGRUPPE Formannskapet PROSJEKTANSVARLIG Rådmann PROSJEKTLEDER Engasjert av Frosta kommune REFERANSEGRUPPE Representanter fra innvandrerråd i NT, idrettsråd, musikkråd, næringsforeningen i Frosta, adm. i Frosta kommune 5

6 Prosjektet vil følges nært av den politiske ledelsen i Frosta kommune gjennom at formannskapet vil være styringsgruppe. Det kan også tenkes at andre aktører vil trekkes inn i referansegruppa dersom det er behov for utfyllende kompetanse. Aktivitet kv kv kv 1. kv 2. kv 3. kv 4. kv Gjennomføre kartlegging blant X X X innvandrere for å avklare hva de mener må legges til rette for at de skal trives og bli boende på Frosta Gjennom føre prosesser med bred X X X forankring for å få fram hva innbyggere, innvandrere og deltidsfrostinger ønsker at vi skal forbinde med Frosta Legge til rette for møtepunkt i lag og X X X X X X foreninger der innvandrerne får mulighet til å praktisere norsk. Skape en kulturendring i lag og foreninger Dra i gang bredt forankrede prosesser X X X for at skape kvalitativt gode og attraktive møteplasser i sentrum av Frosta Gjennomføring av profileringstiltak X X X X Beslutninger, oppfølging og milepæler Når Dokumentasjon Hvem deltar på møtet fra Frosta kommune Desember 2012 Innledende møte NT Fylkeskommune og Distriktssenteret Ordfører Johan Petter Skogseth og næringslivskoordinator Liv-Edel Berg November Mars 2013 Utarbeide prosjektplan og søknad om Bolystmidler, herunder datofeste milepæler og kartlegge aktiviteter Johan Petter Skogseth, Liv-Edel Berg, Torgunn Østbø, Line Nordsveen Mai 2013 Engasjere prosjektleder Prosjektansvarlig Juni - Desember 2013 Gjennomføre intervju og gruppesamtaler blant innvandrere for å kartlegge hva som skal til for at de skal trives og bli på Frosta Prosjektleder, prosjektmedarbeidere 6

7 Juli - Desember 2013 November 2013 Mai 2014 Februar November 2014 Gjennomføre prosesser knyttet til omdømme, hva vil fastboende, innvandrere og deltidsfrostinger at vi skal forbinde med Frosta Gjennomføre bredt forankrede prosesser for å planlegge og gi innspill til kvalitativt gode møteplasser i sentrum på Frosta Gjennomføre profileringstiltak Prosjektleder, prosjektmedarbeidere Prosjektleder, prosjektmedarbeidere Prosjektleder 7