MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu rådhus - kommunestyresalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 43/10 10/4 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre 44/10 10/290 Økonomirapport nr /10 10/432 Eierskapsmelding 46/10 09/94 Kommunal eiendomsforvaltning - status og framdrift 47/10 09/156 Hovedprinsipp - Revidering av hovedplan avløp og hovedplan vannforsyning - ny behandling 48/10 09/80 Risiko- og sårbarhetsanalyse for brannvernregionen: Trondheim, Malvik og Klæbu 49/10 10/558 Vedtakskontroll kst/fsk /10 08/242 Interpellasjon til kommunestyret

2 Det minnes om arbeidsmøtet for kommunestyremedlemmer Sammen om skolen som starter kl i kommunestyresalen. Middag ca kl Innledningsvis i kommunestyremøtet vil det bli en halv times innføring/repetisjon av habilitetsreglene for kommunestyremedlemmene + anledning til å stille spørsmål. Til slutt i kommunestyremøtet vil ordføreren svare på interpellasjon Bekker i Nidelva fra Klæbu venstre v/frode Støre Bergrem. (Se sak 50/10). Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

3 Sak 43/10 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 43/10 Kommunestyret Formannskapets innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. Formannskapet behandling Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Dokumentliste over refererte journalposter: Dokumentliste over refererte journalposter: Rapport over delegerte vedtak i perioden Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 3 av 26

4 Sak 44/10 Økonomirapport nr Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 44/10 Kommunestyret /10 Formannskapet Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar økonomirapport nr til etterretning. Kommunestyret vedtar følgende budsjettendringer: Tilleggsbevilgninger: Klæbu sykehjem økes med 2,7 mill. kr Finansiering: Budsjett hjemmesykepleien reduseres med kroner Budsjett hjemmetjenesten reduseres med kroner Anslag på skatt og rammetilskudd økes med 2,1 mill. kr. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Økonomirapport nr Vedlegg 2: Status tiltaksliste Saksopplysninger Rådmannen legger med dette fram økonomirapport nr til politisk behandling. Rapporten legges heller ikke denne gangen fram til orientering i de to andre politiske utvalgene. Grunnen til dette er at saker som går til kommunestyret bør behandles i utvalgene i god tid før kommunestyrets møte, slik at kommunestyret kan få anledning til å foreta en reell vurdering av innspillene fra utvalgene. Dette lar seg ikke gjennomføre i september. Vurdering Rådmannen viser til vedlagte rapport. Side 4 av 26

5 Sak 44/10 Økonomiske og administrative konsekvenser Overføringene til drift av sykehjemmet økes med 2,7 mill. kr. Dette dekkes delvis innenfor området pleie- og omsorgstjenesters egen ramme (0,6 mill. kr), og delvis ved økt anslag for skatt og rammetilskudd (2,1 mill. kr). Side 5 av 26

6 Sak 45/10 Eierskapsmelding Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 45/10 Kommunestyret /10 Formannskapet Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar framlagte forslag til eierskapsmelding, datert SAKSUTREDNING Vedlegg: Forslag til eierskapsmelding, datert Saksopplysninger Kommunestyret behandlet rapporter fra begrenset eierskapskontroll i Envina IKS og Klæbu industrier AS i møte , sak 26/07, og fattet følgende vedtak: Kommunestyret tar rapportene til orientering. Rådmann og formannskap bes utarbeide rutiner for eierstrategi med basis i rapportens anbefalinger, med rapportering for framlegging i kommunestyret første halvår Formannskapet nedsatte i møte , sak 57/10, følgende arbeidsgruppe med oppdrag å utarbeide forslag til eierskapsstrategi/melding for selskaper der kommunen har eierandeler: Peter M. Høvik Gro Merete Ulstad May Aarø Haldor Grendstad Seniorrådgiver Tore Flatmo Økonomisjef Frode Haugskott Side 6 av 26

7 Sak 45/10 Arbeidsgruppen ble gitt følgende mandat: Utarbeide forslag til Eierskapsstrategi/-melding som omfatter selskaper og virksomheter som Klæbu kommune har en eierandel i. Dokumentet legges fram til politisk behandling i formannskapet og kommunestyret Utvalget har levert sin innstilling Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser. Side 7 av 26

8 Sak 46/10 Kommunal eiendomsforvaltning - status og framdrift Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 46/10 Kommunestyret /10 Formannskapet /09 Kommunestyret Formannskapets innstilling 1. Kommunestyret tar framlagte rapport, datert , til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen gjennomføre rapportens forslag og anbefalinger så raskt dette er praktisk mulig. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar framlagte rapport, datert , til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen gjennomføre rapportens forslag og anbefalinger så raskt dette er praktisk mulig. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Kommunale eiendommer utvalgsinnstilling datert Salg av kommunale eiendommer 2009 k-sak 32/09 3. Kommunal eiendomsforvaltning framtidig organisering k-sak 61/08 Saksopplysninger Kommunestyret behandlet i sak 70/08, den , spørsmålet om framtidig organisering av den kommunale bygningsmassen og vedtok bl.a. følgende overordnede føring for det videre arbeidet: Med grunnlag i vurderinger og analyser gjort i Kommunal eiendomsforvaltning, rapport datert , intensjonene i forstudiet om en bedre eiendomsforvaltning og hovedmålsetting om å utvikle en profesjonell og brukerorientert eiendomsforvaltning, organiseres denne som et eget kommunalt foretak med virkning fra Da et Side 8 av 26

9 Sak 46/10 flertall av skisserte siktemål og prinsipper også kan nås i en omorganisert virksomhetsmodell, bør en slik organisasjonsform vurderes videre. Forberedelser, implementering og iverksetting skjer gjennom en egen prosess som prosjektorganiseres. Basert på en nærmere analyse, drøftinger og befaringer i formannskapet, la rådmannen i juni 2009 fram en sak der konklusjonen var at de ulike delområdene skulle følges opp med sikte på konkretisering. I K-sak 32/09 ble rådmannen gitt følgende oppdrag: Utrede og foreslå salg av bygg, tomter og tomteområder Utrede kommunens boligmasse organisert som borettslag Utrede hvilke eiendommer som bør saneres Utrede salg eller avhending av kommunale bygg til lag og organisasjoner Rådmannen har prosjektorganisert det administrative oppfølgingsarbeidet delt inn i tre ulike områder: Salg bygg, tomter, tomteområder, erstatningslokaler og sanering Utleieboliger etablert som borettslag Salg/avhending til lag og organisasjoner Rådmannen har videre opprettet en prosjektgruppe for å koordinere og kvalitetssikre de ulike forslagene og sammenfatte dem i en samlet rapport. Rådmannen har videre gitt prosjektgruppen i oppdrag å se på eventuelle konsekvenser av forslagene, særlig med tanke på tjensteproduksjonen innenfor områdene: Utførerenheten (DOV) Vann og avløp (VA) Formålsbygg ( bygg hvor det utføres egen tjenesteproduksjon) Prosjektgruppen har levert sin innstilling Oppsummert er prosjektgruppens anbefalinger: At dagens virksomhetsmodell blir beholdt. Prosjektgruppen legger avgjørende vekt på at antall bygg, etter vedtak om salg eller avhending, er vesentlig mindre enn på det tidspunkt foretaksmodellen ble vurdert. Prosjektgruppen vurderer virksomhetsmodellen som den mest lønnsomme og effektive. At det opprettes et eget boligkontor med ansvar for driften av den kommunale boligmassen. Borettslag frarås med bakgrunn i de geografiske avstandene mellom byggene. Den viktigste begrunnelsen for et eget boligkontor er at formålet utelukkende er knyttet til boligsosial handlingsplan, ruspolitisk handlingsplan og sosialtjenesteloven. At budsjett og bestilleransvaret for formålsbyggene blir lagt til den enkelte enhet At budsjett og bestilleransvaret for vann og avløp blir lagt til et eget kontor At dagens enhet for drift og vedlikehold i framtiden blir en serviceenhet med ansvar for internt å levere tjenester innenfor renhold, vakt, tilsyn og vedlikehold. Side 9 av 26

10 Sak 46/10 At gjenværende salgsprosesser blir igangsatt når de forutsatte geotekniske vurderinger foreligger. Begrepet kontor (bolig og vann/avløp) er i denne sammenheng betegnelse på en funksjon. Vurdering Rådmannen slutter seg til de vurderinger og anbefalinger som er sammenfattet i rapport, datert Vedtatt og planlagt salg av kommunale bygg og eiendommer gjør at skisserte driftsmodell framstår som enkel og kostnadseffektiv. Den tydeliggjør også ansvarsforholdene mellom bestiller og utfører og gir enhetslederne et eierforhold til de byggene der tjenesteproduksjoen skjer. Administrative og økonomiske konsekvenser Utredningen og forslagene har ingen administrative konsekvenser i form av nye stillinger eller økte stillingsandeler. Inntekter fra salg er forutsatt avsatt på fond. Salget av bygg og eiendommer vil også redusere driftsutgiftene innenfor dette budsjettområdet. Side 10 av 26

11 Sak 47/10 Hovedprinsipp - Revidering av hovedplan avløp og hovedplan vannforsyning - ny behandling Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Per Langørgen/Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 47/10 Kommunestyret /10 Formannskapet /10 Formannskapet /10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel /10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel /09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Formannskapets innstilling 1. Kommunestyret slutter seg til foreslåtte hovedprinsipp i saksframlegget, med følgende presisering: - Hovedprinsipp for finansiering av vann- og avløpsanlegg i utbyggingsområder er at abonnentene dekker utgiftene selv. - Hovedprinsipp for finansiering av avløpsanlegg i spredtbygde områder følger saksframleggets alt. 2. Disse finansieres ved en solidarisk økning av årlig kloakkavgift, tilknytningsavgift, og med et anleggsbidrag som tilsvarer 3 x tilknytningsavgiften. - Den enkelte eier har ansvaret for å bygge og bekoste ledningsanlegg fra privat hus til kommunal ledning. - Bosetting i uforholdsmessig lang avstand fra dagens avløpsnett, og fra framtidig planlagte traseer, dekker utbygging og fornyelse i egen regi, jf. framleggets alt. 4. Samme gjøres gjeldende for nye avløpsanlegg som ønskes bygd tidligere enn fastsatt i kommunens utbyggingsplaner. - Geografisk avgrensing og prioritering av kommunale anlegg avklares gjennom behandling av hovedplanene. Formannskapet behandling : Ordfører Jarle Martin Gundersen fremmet følgende endringsforslag: 1. Kommunestyret slutter seg til foreslåtte hovedprinsipp i saksframlegget, med følgende presisering: - Hovedprinsipp for finansiering av vann- og avløpsanlegg i utbyggingsområder er at abonnentene dekker utgiftene selv. - Hovedprinsipp for finansiering av avløpsanlegg i spredtbygde områder følger saksframleggets alt. 2. Disse finansieres ved en solidarisk økning av årlig kloakkavgift, tilknytningsavgift, og med et anleggsbidrag som tilsvarer 3 x tilknytningsavgiften. Side 11 av 26

12 Sak 47/10 - Den enkelte eier har ansvaret for å bygge og bekoste ledningsanlegg fra privat hus til kommunal ledning. - Bosetting i uforholdsmessig lang avstand fra dagens avløpsnett, og fra framtidig planlagte traseer, dekker utbygging og fornyelse i egen regi, jf. framleggets alt. 4. Samme gjøres gjeldende for nye avløpsanlegg som ønskes bygd tidligere enn fastsatt i kommunens utbyggingsplaner. - Geografisk avgrensing og prioritering av kommunale anlegg avklares gjennom behandling av hovedplanene. Ved votering ble endringsforslaget enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak Punkt 1 i saken utsettes og legges fram i neste formannskapsmøte. Pkt. 2. Det bevilges kr til bistand til revidering av hovedplan avløp og hovedplan vannforsyning herunder utredning om framtidig utbygging av Ostangen kloakkrenseanlegg kontra eventuell overføring av kloakken til Trondheim. Prosjektet finansieres innenfor tidligere vedtatt budsjettramme for vann- og avløpsinvesteringer. Formannskapet behandling : Ordfører Jarle Martin Gundersen fremmet følgende forslag: Punkt 1 i saken utsettes og legges fram i neste formannskapsmøte. Ved voteringen ble utsettelsesforslaget enstemmig vedtatt. Ved votering ble innstillingens punkt 2 enstemmig vedtatt. Utvalg for Næring, miljø og samferdsel innstilling Kommunestyret slutter seg til foreslåtte hovedprinsipp i saksframlegget, korrigert for endringer i NMS vedtak, og i parallell behandling av relevante problemstilinger fra plangruppe Off. bygg og anlegg. I planrevisjonen presiseres: - Hovedprinsipp for finansiering følger saksframleggets alt. 2. Store forestående utbyggingsoppgaver finansieres, dels ved en solidarisk økning av årlig kloakkavgift, dels ved å øke obligatorisk tilknytningsavgift med et anleggsbidrag. I framlegget anslås ny avgift til dagens tilknytning x 3 dvs. kr ,- (pr basert på anslått utbygg. kostnad, aktuelt rentenivå og forventet økning av abonnenter): prisnsippet blir å anse som ny tilknytningsavgift for avløp. - Bosetting i uforholdsmessig lang avstand fra dagens avløpsnett, og fra framtidig planlagte traseer, dekker utbygging og fornyelse i egen regi jfr. framleggets alt. 4. Samme gjøres gjeldende for nye avløpsanlegg som ønskes bygget tidligere enn fastsatt i kommunens utbyggingsplaner. - Geografisk avgrensing og prioritering av kommunale anlegg avklares gjennom behandling av hovedplanene. Side 12 av 26

13 Sak 47/10 2. Det bevilges kr til bistand til revidering av hovedplan avløp og hovedplan vannforsyning herunder utredning om framtidig utbygging av Ostangen kloakkrenseanlegg kontra eventuell overføring av kloakken til Trondheim. Prosjektet finansieres innenfor tidligere vedtatt budsjettramme for vann- og avløpsinvesteringer. Utvalg for næring, miljø og samferdsel behandling : Medlem Kai Nordseth fremmet følgende forslag på vegne av AP/SV/KrF: 1. Kommunestyret slutter seg til foreslåtte hovedprinsipp i saksframlegget, korrigert for endringer i NMS vedtak, og i parallell behandling av relevante problemstilinger fra plangruppe Off. bygg og anlegg. I planrevisjonen presiseres: - Hovedprinsipp for finansiering følger saksframleggets alt. 2. Store forestående utbyggingsoppgaver finansieres, dels ved en solidarisk økning av årlig kloakkavgift, dels ved å øke obligatorisk tilknytningsavgift med et anleggsbidrag. I framlegget anslås ny avgift til dagens tilknytning x 3 dvs. kr ,- (pr basert på anslått utbygg. kostnad, aktuelt rentenivå og forventet økning av abonnenter): prisnsippet blir å anse som ny tilknytningsavgift for avløp. - Bosetting i uforholdsmessig lang avstand fra dagens avløpsnett, og fra framtidig planlagte traseer, dekker utbygging og fornyelse i egen regi jfr. framleggets alt. 4. Samme gjøres gjeldende for nye avløpsanlegg som ønskes bygget tidligere enn fastsatt i kommunens utbyggingsplaner. - Geografisk avgrensing og prioritering av kommunale anlegg avklares gjennom behandling av hovedplanene. 2. Som innstillinga. Ved votering ble Nordseths forslag vedtatt med 4 mot 2 (H/FrP) stemmer. Rådmannens innstilling (til Utvalg for næring, miljø og samferdsel ) 1. Kommunestyret slutter seg til foreslåtte hovedprinsipper i saksframlegget som grunnlag for utarbeiding av revidert hovedplan avløp og hovedplan vannforsyning, med følgende presiseringer: - Som hovedprinsipp for finansiering gjelder at alle må dekke utgiftene for utbygging av anlegg i sitt område selv. - Geografisk avgrensning og prioritering av kommunale anlegg avklares gjennom behandlingen av hovedplanene. 2. Det bevilges kr til bistand til revidering av hovedplan avløp og hovedplan vannforsyning herunder utredning om framtidig utbygging av Ostangen kloakkrenseanlegg kontra eventuell overføring av kloakken til Trondheim. Prosjektet finansieres innenfor tidligere vedtatt budsjettramme for vann- og avløpsinvesteringer. TIDLIGERE SAKSUTREDNING Bakgrunn Forslag til hovedprinsipper for både revidering av hovedplan avløp og hovedplan vannforsyning var oppe til behandling i NMS-møte den 6.mai 2009, som sak 25/09. Side 13 av 26

14 Sak 47/10 Grunnlaget for forslag til hovedprinsipper var utarbeidet av en administrativ styringsgruppe for planarbeidet. Saken ble da utsatt og det ble nedsatt et utvalg som skulle gå igjennom forslag til hovedprinsipper for nevnte planer. Utvalget består av fra NMS-utvalget Johan Ludvig Borgen og Haldor Buan Grendstad samt rådgiver kommunalteknikk Per Langørgen fra administrasjonen. Utvalget har hatt flere møter vedr. hovedprinsippene. Det punktet som er diskutert mest, er andre avsnitt under pkt 2 under hovedplan avløp. I rådmannens forslag i sak 25/09 står det under dette punktet: Abonnentene i de områdene hvor kommunen eventuelt bygger ut kloakk må i framtiden betale kostnadene med utbyggingen. De folkevalgte i utredningsutvalget mener at uansett hvor du bor i kommunen, så skal du betale det samme i kommunale gebyrer når du knyttes til kommunale avløps- og vannledninger, da de mener at dette er det mest riktige. Dette medfører at alle utbyggingskostnader i framtiden også vil bli belastet alle abonnentene. Dette vil da medføre økte kommunale årsgebyrer for alle. En mellomløsning kan være at abonnentene betaler et anleggsbidrag på f.eks. 3 eller 4 ganger tilknytningsavgiften. Utenfor regulerte områder har praksisen inntil nå vært at nye abonnenter kun har betalt tilknytningsavgiften til kommunen ved ny tilknytning. Alternativer Under har en prøvd å sette opp en oversikt over hva de forskjellige alternativene innebære i økte årsgebyrer for abonnenten vedr. kloakk, hvis anleggene utbygges i kommunal regi. Dagens årsgebyrer er for en bolig kr 4330,- for vann og kr 4100,- for avløp. Priser eks.mva. En må ta forbehold om utbyggingskostnadene da tallene blir overslagsmessing, men er forhåpentligvis gode nok for å fatte en beslutning om prinsippene. Kostnadene for den videre kommunale kloakkutbygging for å rydde opp i spredt bebyggelse i Klæbu kommune vil være ca. kr 25 mill eks. mva, selvsagt avhengig av omfanget og løsninger. Samkjøring av vann- og avløpsledninger vil også påvirke avløpskostnadene. Dette er kostnadstall på et svært overordnet nivå. I summen på kr 25 mill eks. mva ligger utbygging avkommunal kloakk i følgende områder: Husbytrøa, Lysklett, Søråsen, Dalholt, Rønningen, Storugla, Bostad, Målsjøen, Svebakken, Teigen, Skjøla, Nideng og Fjæremsfossen. Kloakken fra Nordset er forutsatt løst ført mot Trondheim. Side 14 av 26

15 Sak 47/10 I tillegg kommer oppgradering av Ostangen kloakkrenseanlegg, alternativet er å føre kloakken til Trondheim. Opprusting av dagens ledningsnett/pumpestasjoner mv. kommer også i tillegg. Disse nevnte tiltakene med Ostangen mv. vil også føre til økte årsavgifter for abonnentene. Alle tall i 2010 kroner og eks.mva. Alt 1 til 3 er utbygging av kloakken i kommunal regi. Alt 1 Abonnentene betaler kun tilknytningsavgift som engangsbeløp. I 2010 er dette kr 8100,- eks. mva pr boenhet. Kloakkutbygging på kr 25 mill, rentenivå 6 % (rentenivået på statsobligasjoner pluss 1 %), totalt antall abonnenter Denne utbyggingen vil medføre en økt avgift på kr 850 pr. abonnent eks. prisstigning. Det er i dag ca 1700 abonnenter tilknyttet kommunal kloakk, det er da beregnet en økning på ca 500 nye abonnenter fram til ferdigstillelse inkl. både nye boliger og eksisterende boliger. For beregning av avgiftsøkningen er det lagt til grunn utbygging over 5 år. Alt 2: Abonnentene betaler i tillegg til tilknytningsavgiften, 3 ganger tilknytningsavgiften i anleggsbidrag til sammen kr 32400,- i engangsbeløp. Kloakkutbygging på kr 25 mill, rentenivå 6,0 %, antall abonnenter 2200 Økt kloakkavgift eks prisstigning kr 600,-. Utbygging over 5 år. Alt 3: Abonnentene betaler i prinsippet alle anleggsutgiftene selv i snitt rundt kr ,- pr abonnent. Kloakkutbygging på kr 25 mill rentenivå 6 %, antall abonnenter Litt økning av kloakkavgiften pga av videre utbygging. Da det bør vurderes kommunal forskuttering for framtidig boligbygging mv. i en del av områdene hvor kommunen bygger ut kloakken. Alt 4: Utbygging i privat regi. Kostnadene med dette vil være avhengig av løsningene som velges. Disse kan bli vesentlig forskjellig fra kommunal utbygging. Private løsninger vil sannsynligvis medføre mange mindre anlegg. Private løsninger innebærer at abonnentene må betale mva på investeringene, noe kommunen slipper. Enkelte områder vil uansett måtte løses av de enkelte oppsitterne. Tidligere vedtak Søråsen, Fjærem I tilknytning til byggesaker i Søråsen fattet formannskapet følgende vedtak i møte , sak 79/09: Forutsatt at utbygging skjer med bruk av felles godkjent avløpsløsning for felt godkjent i bebyggelsesplan for Søråsen; vil omsøkt prosjekt kunne godkjennes m.h.t. avløpsløsning. Side 15 av 26

16 Sak 47/10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel fattet i møte , sak 58/09, følgende vedtak: Utvalg for næring, miljø og samferdsel godkjenner en felles, lokal avløpsløsning for Fjærem boligfelt. Administrasjonen utarbeider krav til rensing og anlegget for øvrig, og godkjenner de endelige planene. Utvalget presiserer at så fremt kommunal vann- og avløpsløsninger etableres i området, plikter oppsitterne å koble seg til disse, og dekke kostnadene som påløper. Vurdering Innenfor regulerte boligfelt i dag så betaler tomtekjøpene alle kostnader med intern opparbeidelse. I tillegg har tomtekjøperne som hovedregel vært belastet med framføringskostnadene til boligfeltet med veg, vann og avløp. Hvis abonnentene i spredtbygde områder ikke finansierer kloakkutbyggingen i sine områder, kan det bli problematisk å stille krav til utbyggere av større områder om at de skal dekke utgifter til anlegg utenfor eget område. Rådmannen mener at skal en løse kloakkforholdene i de spredt utbygde områdene i Klæbu kommune, så bør kommunen stå for utbyggingen av hovednettet. Men abonnentene bør betale utgiftene kommunen har med utbyggingen. Rådmannen innstiller derfor på alternativ 3 ovenfor. Det er også et hovedprinsipp i forurensningsloven at forurenseren selv skal betale kostnadene med å rydde opp. Kommunal utbygging kan imidlertid ta mer tid enn privat, bl.a. fordi kommunen har mange andre store oppgaver som krever tid og ressurser. For øvrig når det gjelder nærmere begrunnelser så vises til kommentarene nedenfor under hovedplan avløp pkt 2 og 3. FORSLAG TIL HOVEDPRINSIPPER PLANDOKUMENTENESKAL BYGGE PÅ HOVEDPLAN AVLØP 1. All bosetning og næringsvirksomhet i kommunen skal ha godkjente avløpsanlegg. 2. Kommunen bygger ut kommunal hovedkloakkledning (og eventuelle lokale renseanlegg) i de områdene hvor kommunen finner at dette er beste løsningen økonomisk og miljømessig. Alle abonnenter som blir tilknyttet kommunal kloakkledning i framtiden skal i prinsippet dekke alle utgiftene med dette selv igjennom engangsgebyr, anleggsgebyr og eventuelle refusjoner. Eksakt beløp fastsettes for hvert utbyggingsprosjekt. Dette gjelder abonnenter både innenfor og utenfor regulerte områder. Side 16 av 26

17 Sak 47/10 3. Alle eiendommer med bosetning og næringsvirksomhet i rimelig avstand (i forhold til teknisk/økonomiske vurderinger) til kommunal ledning, skal som hovedregel knyttes til det kommunale avløpsnettet. 4. Samarbeidsmulighetene med Trondheimsregionen når det gjelder hovedrenseanlegg og ledningsnett utredes (herunder også vannforsyning). 5. Utbedring av eksisterende kommunale avløpsledninger må få høy prioritering i planen. Det samme gjelder overvåkning av vannresurssene i forhold til EU- direktivet 6 Tiltak for å redusere forurensende utslipp i fra landbruksnæringen utarbeides i samarbeid med næringen selv. 7 Det vurderes utarbeidet egne retningslinjer for opprydding av utslipp av avløpsvann i spredt bebyggelse. Retningslinjene må sammenholdes med lokal forskrift for utslipp av avløpsvann fra bolig- og næringsvirksomhet mindre enn 50 pe og lokal forskrift for vann- og avløpsgebyr. KOMMENTARER TIL PUNKTENE: Pkt 1. Erfaringen tilsier at det vil ta tid å få ordnet opp i kloakkforholdene i Klæbu. EU-direktivet for vann har som mål at innen 2015 skal det være ryddet opp i forurensning av vassdrag. Pkt 2 og 3 Erfaringen fra de møtene vi har hatt med befolkningen rundt om i Klæbu når det gjelder kloakkforholdene, tilsier at skal vi lykkes i få ryddet opp så må kommunen engasjere seg i stor grad. Dette kommer klart fram fra de fleste av de berørte innbyggerne at de ønsker at kommunen bygger ut kommunale avløpsledninger i de ulike områdene. Det kan være komplisert og konfliktfylt for private å gå sammen om utbygging og drift av felles kloakkanlegg. Hvis en skal bygge ut vannledninger også i samme område er det praktisk at kommunen har hånd om hele utbyggingen. Driftsmessig vil det være fordeler med kommunale anlegg da kommunen har personell med kompetanse til å ta seg av driften. Forurensningsmessig vil det i flere områder være nødvendig å samle kloakken og lede den til gode resipienter. Arbeidet for kommunen er betydelig både ved privat og kommunal utbygging av kloakken. Klæbu kommune får refundert mva på utbyggingskostnadene for kloakk(og vann). Følgende momenter kan tale mot et omfattende kommunalt engasjement i utbyggingen: - Administrativ kapasitet og muligheter for å engasjere seg i mange prosjekt. - Tidsforbruk. - Andre, store oppgaver kan bli skadelidende. Side 17 av 26

18 Sak 47/10 - Omfattende kommunal tilrettelegging i spredtbygde strøk skaper press på arealer som igjen har konsekvenser for utbyggingsmønsteret. Pkt 4. Dette arbeidet er startet opp. Det vil være naturlig å føre kloakken fra Nordset til Trondheim. Videre samarbeid vil utredningen avklare nærmere.. Pkt 5 Det kommunale avløpsnettet er for dårlig. Da det kommer for mye overvann inn på kloakknettet. Dette er uheldig for Ostangen renseanlegg samt overløp på nettet ved regnvær. Pkt 6 Tiltak innen landbruket er det viktig å fremme i samarbeide med landbruket. HOVEDPLAN VANNFORSYNING 1. Kommunen bygger ut vannforsyningen i de områdene hvor dette er vannforsyningsmessig og økonomisk forsvarlig. Brannvannsdekningen bør også vurderes i denne sammenheng. Utbyggingen bør også sees i sammenheng med den videre avløpsutbyggingen i kommunen. 2. Abonnenter som blir tilknyttet kommunal vannledning i framtiden skal i prinsippet dekke kommunes ekstra kostnader med dette igjennom engangsgebyr, anleggsgebyr og eventuelle refusjoner. Eksakte beløp fastsettes for hvert utbyggingsprosjekt. 3. Alle eiendommer med bosetning og næringsvirksomhet i rimelig avstand (i forhold til teknisk/økonomiske vurderinger) til kommunal vannledning skal som hovedregel knyttes til den kommunale vannforsyningen. 4. Sammenholdt med ny hovedplan for vannforsyning vurderes utarbeidet egne retningslinjer vedrørende tilknytning til kommunal vannforsyning. KOMMENTAR Det meste er utført når det gjelder vannforsyningen i Klæbu. Det gjenstår utbygging av godkjent reservevannforsyning. For øvrig bør en vurdere videre utbygging av vannforsyningen i øvrige deler av kommunen samt utbedring og oppdimensjonering av ledningsnettet i deler av kommunen. Det er behov for å skifte ut flere vannkummer. Vi har ca 4 km med etternitt vannledninger som vi må påregne og måtte skifte ut kanskje i løpet av år. For øvrig så bør vi intensivere arbeidet med å få eiendommer med bosetning og næringsvirksomhet i nærheten av kommunale ledninger til å knytte seg til. Side 18 av 26

19 Sak 47/10 GENERELT BÅDE AVLØP OG VANNFORSYNING Når det gjelder videre utbygging av Klæbu kommune, boliger og næringsvirksomhet mv. så vil det være økonomisk lønnsomt å satse på fortetting og utnytting av den infrastrukturen en allerede har. NYE SAKSOPPLYSNINGER OG VURDERINGER PR Lovgrunnlag Plan- og bygningsloven 27-2 gir kommunen hjemmel for å kreve tilknytning til kommunalt avløpsnett (): Når offentlig avløpsledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning som ligger på eiendommen, knyttes til avløpsledningen. Vil dette etter kommunenes skjønn være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad eller særlige hensyn tilsier det, kan kommunen godkjenne en annen ordning. Kommunen kan i andre tilfeller enn nevnt i andre ledd, kreve at bygningen skal knyttes til avløpsledning når særlige hensyn tilsier det. Reglene i andre og tredje ledd gjelder også for eksisterende byggverk. Tilsvarende bestemmelser for offentlig vannledning går fram av lovens Det er ellers grunn til å merke seg at tilknytning kan kreves selv om et eksisterende avløpsanlegg er godkjent. Motsatt er kommunen ikke forpliktet til å bygge ut kommunalt nett i et område. Foreslåtte prinsipper for både avløp og vannforsyning, pkt. 3, bygger på en vurdering av lovhjemlene. Råd fra arbeidsgruppe (kommuneplanarbeidet) Utvalg for næring, miljø og samferdsel vedtok å utsette behandlingen av saken. Prinsipper for utbygging av vannforsyning og avløp er i etterkant av dette tatt opp i arbeidet med kommuneplanen. Den politisk sammensatte arbeidsgruppen som fikk ansvaret for dette temaet (arbeidsgruppe 2), har konkludert med følgende forslag: a) Det bygges felles avløpsanlegg fra Ostangen til Lysklett. Utbyggingskostnadene fordeles på alle abonnentene. b) Nordsetområdet sees i sammenheng med utbyggingen til Trondheim. Arbeidsgruppas forslag omhandler etter rådmannens oppfatning to forhold fordeling av kostnadene ved avløpsutbygging og geografisk avgrensning av kommunens ansvar for utbygging av avløpsanlegg. Når det gjelder kostnadsfordeling, legger forslaget opp til at forurenseren skal betale, og at alle i prinsippet må dekke utgiftene for utbygging i sitt område selv. Dette er i tråd med praksis ved utbygging av boligfelt, og i samsvar med rådmannens tidligere innstilling. Side 19 av 26

20 Sak 47/10 Med bakgrunn i fastsatt planprogram for kommuneplanarbeidet legger forslaget fra arbeidsgruppa opp til en klar geografisk avgrensning av kommunens ansvar. Det må erkjennes at bosettingsstrukturen ikke gjør det mulig å bygge ut kommunalt nett til alle. Rådmannen ser det likevel ikke som vesentlig å foreta en slik konkret avgrensning og prioritering nå. En nærmere vurdering av miljømessige, tekniske og økonomiske forhold kan gi grunnlag for andre konklusjoner. Gjennomføring av utbyggingen vil, uavhengig av om den skjer i kommunal eller privat regi, kreve en betydelig innsats fra kommunen. Rådmannen vil derfor holde fast på sin holdning om at dette bør avklares konkret gjennom behandlingen av hovedplanene. For øvrig må en begrenset kommunal utbygging ikke medføre tvil om at målet om opprydding i avløpsforholdene, og tidsfrister for dette, fortsatt gjelder. NYE VURDERINGER PR Formannskapet vedtok ved sin behandling i sak 73/10, møte , å utsette behandlingen av pkt. 1 i innstillingen fra Utvalg for næring, miljø og samferdsel. Bakgrunnen for dette var at formannskapet ønsket en vurdering av konsekvensene av utvalgets innstilling på dette punktet. I innstillingen slutter utvalget seg til foreslåtte hovedprinsipp, med enkelte presiseringer omkring utbyggingen av avløpsanlegg. Rådmannen vil oppsummere presiseringene slik: - Store forestående utbyggingsoppgaver finansieres dels ved en solidarisk økning av årlig kloakkavgift, dels ved å øke tilknytningsavgiften til 3 x dagens nivå/kr ,- pr Ved uforholdsmessig lang avstand fra dagens og framtidig avløpsnett gjennomføres og bekostes utbyggingen i privat regi, jf. alt. 4 i saksframlegget. Det samme gjelder anlegg som ønskes bygd tidligere enn fastsatt i kommunens utbyggingsplaner. - Geografisk avgrensning og prioritering av kommunale anlegg avklares gjennom behandling av hovedplanene. Rådmannen kan ikke se at de to siste strekpunktene ovenfor har spesielle konsekvenser som det er behov for å kommentere nærmere. Begge gir rom for videre utredning og avklaring ved senere planlegging og saksbehandling. For det første punktets vedkommende vil rådmannen ta utgangspunkt i at store forestående utbyggingsoppgaver betyr all utbygging av store avløpsanlegg. Dette vil være utbygging av renseanlegg, ledningsnett i spredtbygde strøk, og ledningsnett i tettbebyggelse, herunder nye utbyggingsområder. Konsekvensene av et slikt prinsipp er bl.a. følgende: - I utbyggingsområder vil utbyggingskostnadene pr. enhet med stor sannsynlighet bli vesentlig høyere enn tilknytningsavgiften. Erfaringstall fra tidligere prosjekt antyder kostnadene for avløpsanlegg til i størrelsesorden kr. pr. bolig. En utbygging på størrelse med 1. etappe i Gjellan/Trøåsen, som er antydet til å romme boliger, vil ut fra dette medføre avløpskostnader på mill. kr, mens tilknytningsavgiftene vil dekke ca. 6 mill. kr. Dette vil gi en underfinansiering på 5-7 mill. kr som må dekkes av fellesskapet gjennom høyere årsavgift. (Det understrekes at dette er et tenkt eksempel, og at det foreløpig ikke foreligger konkrete kostnadsoverslag for 1. etappe i Gjellan/Trøåsen.) Side 20 av 26

21 Sak 47/10 - At kun en del av utgiftene til avløp blir dekt gjennom utbyggingen av felt, vil neppe ha betydning for tomte- eller boligpris. Markedspris vil styre hva den enkelte må betale. - Ved fortetting i tettbebyggelsen vil økt tilknytningsavgift bidra positivt. Dette vil likevel utgjøre en liten del sammenlignet med underfinansieringen i boligfeltene. - I spredtbygde områder vil det også bli et stort avvik mellom utbyggingskostnadene og de inntekter tilknytningsavgiftene gir. Forskjellen mellom inntekt og utgift må tas inn ved høyere årsavgift, jf. tidligere vurdering av alt Alle nye abonnenter får i utgangspunktet lik tilknytningsavgift for avløp. Tilknytningsavgiften er imidlertid knyttet til hver ny boenhet. Dette betyr f.eks. at en enebolig med 2 boenheter får dobbel tilknytningsavgift sammenlignet med et bolighus med bare 1 boenhet. - Prinsippet medfører altså at en vesentlig del av utbyggingskostnadene, både i spredtbygde strøk og i utbyggingsområder, blir belastet eksisterende og nye abonnenter gjennom økt årsavgift. - Avgiftene vil ikke avspeile kostnadsforskjellen mellom spredt og tett utbygging, og vil til en viss grad oppmuntre til spredt utbygging. Dette vil stå i motsetning til en del andre viktige samfunnsmessige hensyn, f.eks. hensyn til minst mulig transport, energi- og arealforbruk. Formuleringen store forestående utbyggingsoppgaver i innstillingen fra utvalget var muligens ment som utbygging i spredt bebygde områder, mens utbygging av nye boligfelt og andre utbyggingsområder fortsatt var ment å være selvfinansierende. Rådmannens prinsipale standpunkt er fortsatt at utbygging av avløpsanlegg bør være selvfinansierende, også i spredtbygde strøk. Rådmannen har likevel ikke sterke motforestillinger til et prinsipp som innebærer at abonnentene i tettbygd strøk får noe av den økonomiske belastningen som oppryddingen i avløpsforholdene vil føre til. Dette er ivaretatt i alt. 2 i saksframlegget, og vil være et kompromiss mellom ulike hensyn. Rådmannen vil ut fra dette råde til at det foretas enkelte presiseringer og endringer i innstillingen. Det bør for det første presiseres at abonnentene selv må dekke utgiftene til utbygging av vann- og avløpsanlegg i utbyggingsområdene (som nå). For det andre anbefales at saksframleggets alt. 2 legges til grunn for finansiering av avløpsanlegg i spredtbygde områder, dels ved økning av årsavgift, dels ved et anleggsbidrag som tilsvarer 3 x tilknytningsavgiften. For det tredje bør det presiseres at ledningsanlegg fra privat hus til kommunal ledning er den enkelte eiers ansvar. Side 21 av 26

22 Sak 48/10 Risiko- og sårbarhetsanalyse for brannvernregionen: Trondheim, Malvik og Klæbu Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 48/10 Kommunestyret Rådmannens innstilling Klæbu kommunestyre tar Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu datert til etterretning. SAKSUTREDNING (Felles saksutredning for Trondheim, Malvik og Klæbu) Vedlegg Risiko- og sårbarhetsanalyse, hovedrapport dat (sammendrag på rapportens side 1-3) Bakgr unn Brann- og eksplosjonsvernloven av 14. juni 2002 nr. 20, 9 2. ledd, har følgende krav: Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. Sentrale myndigheter har de siste årene lagt større vekt på at grundige risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) skal ligge til grunn for beslutninger innenfor beredskap og forebyggende arbeid. Dette kommer klart frem i loven, og er utdypet ytterligere i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, gitt i juni Risiko- og sårbarhetsvurderinger skal også danne grunnlag for fremtidige brannordninger. I forbindelse med at Trondheim brann- og redningstjenste inngikk interkommunalt samarbeid med Klæbu og Malvik ble det utarbeidet en ny ROS-analyse som omfattet de tre kommunene som til sammen utgjør brannvernregionen til Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS (TBRT). Denne nye ROS-analysen som er utarbeidet er en revidert og utvidet utgave av den tidligere ROS-analysen av (for Trondheim). I endret selskapsavtale, vedtatt av Trondheim bystyre , står det følgende: Selskapet utfører sine oppgaver på bakgrunn av beslutninger i de respektive kommunestyrer, som vedtar brannordning for brannvernregionen og bestiller tjenester av Side 22 av 26

23 Sak 48/10 selskapet. Kommunenes beslutninger skal ha grunnlag i risiko- og sårbarhetsanalyse for brannvernregionen. Det er viktig å understreke at denne selskapsavtalen kun er vedtatt i Trondheim, og derfor ikke er gjeldende, da en gyldig endring av selskapsavtalen forutsetter likelydende vedtak i alle eierkommunene. Prosess og innhold ROS-analysen er utarbeidet av Trøndelag brann- og redningstjeneste med innspill fra eierkommunene. Det er også innhentet opplysninger direkte fra de kommunale etatene (tekniske tjenester, forvaltningsenheter). ROS-analysen omhandler forhold som har betydning for brannvesenets arbeid innenfor forebyggende brannvern og innsats ved brann, akutte ulykker og eksplosjoner, samt akutt forurensning. Det er derfor foretatt en avgrensning mot hendelser innenfor spesialområder (datakommunikasjon, el-forsyning, sykdommer o.l.), eller hendelser som omfatter flere kommuner, fylket og eller nasjonalt (naturkatastrofer, kriminalitet, terror o.l.). Her kan det vises til nasjonale sikkerhetsrapporter, Stortingsmeldinger og til Sør-Trøndelag fylkes ROSanalyse. ROS- analysen gir en oversikt over situasjonen i kommunene for uønskede hendelser innenfor området brann. I tillegg gir rapporten en oversikt over mulige akutte ulykker. Analysen skal danne grunnlag for å dimensjonere brann- og redningstjenesten ut fra den kartlagte risiko sammen med standardkrav og minimumskrav som sentrale myndigheter setter for forebyggende og beredskapsmessige oppgaver. Den vil ligge til grunn for prioriteringer innenfor forebyggende og beredskapsmessige tiltak. Rapporten peker også på områder og virksomheter i kommunen som er sårbare for brann og ulykker. Det vil alltid være en viss risiko tilstede, da det ikke er samfunnsøkonomisk forsvarlig å prøve å eliminere all sannsynlighet for uønskede hendelser i et samfunn. Analysen tar ikke for seg hvor stor risiko som anses som akseptabel; dette er et tema som det må tas stilling til i det videre arbeidet med strategi mot brann og ulykker. Akseptkriterier må være i samsvar både med nasjonale mål for brannvernarbeidet og lokale mål eller kriterier utarbeidet av kommunen selv. Risiko- og sårbarhetsanalysen er et produkt som stadig må revideres og gjennomgås i takt med endringene i samfunnet og i forhold til endringer i risikobildet. Eksempelvis skjer det en økende oppgradering og sikring av den gamle bebyggelsen, men samtidig vil det foregå endringer i samfunnet som på sikt kan gi økt risiko på andre områder. Det vil også være viktig at grensesnittet for innsats/beredskap- og forebyggende arbeid avklares mot andre statlige og kommunale enheter. ROS-analysen vil være et bidrag i det overordnede plan- og beredskapsarbeidet i kommunene og i kommunenes HMS-arbeid. ROS-analysen må også revideres hvis IKS et utvides eller innskrenkes med flere/færre eierkommuner. ROS-analysen består av en tilleggsdel og en hovedrapport (analysedel). Tilleggsdelen gir en detaljert beskrivelse av status vedrørende akutte ulykker og risiko for brann og eksplosjon i bygningene/områdene i regionen ut fra den kjennskap brann- og redningstjenesten har pr. dags dato. Selve hovedrapporten (analysedelen) er en konkret vurdering av risiko- og sårbarhet. Hovedrapporten bygger på den kartleggingen som er beskrevet i tilleggsdelen, eksempler fra Side 23 av 26

24 Sak 48/10 andre kommuner, Norsk standard 5814 (krav til risikovurderinger) og andre relevante metoder. Konklusjonene fra analysen er presentert i risikomatriser (kap. 3 og 4). ROS-analysen vil være bakgrunn for- og lede frem til en brannordning som definerer tjenestenivå og rammevilkår operativt og forebyggende i TBRT. Brannordningen vil bli lagt frem for politisk behandling når denne foreligger. K onklusj on Rådmannen anbefaler kommunestyret å ta Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu datert til etterretning. Side 24 av 26

25 Sak 49/10 Vedtakskontroll kst/fsk Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 49/10 Kommunestyret /10 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret tar orienteringen om de vedtak som ikke er iverksatt eller utsatt til orientering. Melding om dette sendes Kontrollutvalget til underretning. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar orienteringen om de vedtak som ikke er iverksatt eller utsatt til orientering. Melding om dette sendes Kontrollutvalget til underretning. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Rapport over saker behandlet av formannskap, som ikke er iverksatt 2. Rapport over saker behandlet av formannskap, som er utsatt Saksopplysninger I henhold til kommunestyresak 20/04 hvor det ble vedtatt innføring av vedtakskontroll, har rådmannen gjennomgått alle vedtak i formannskap og kommunestyre for perioden , og utarbeidet rapport med behandlingsstatus. Rapporten er påført begrunnelse for ikke iverksatt/utsatt for de respektive sakene. I perioden har kommunestyret behandlet 118 saker hvorav alle er iverksatt. Formannskapet har behandlet 213 saker hvorav 4 ikke er iverksatt og 2 er utsatt se vedlegg. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 25 av 26

26 Sak 50/10 Interpellasjon til kommunestyret Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 50/10 Kommunestyret SAKSUTREDNING Vedlegg Interpellasjon fra Frode Støre Bergrem, Klæbu venstre Bekker i Nidelva. Side 26 av 26