MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 94/10 10/4 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre /10 03/460 Anleggsbidrag for avløp Hyttfossen-Tanem - tidspunkt for iverksettelse 96/10 10/685 Innføring av eiendomsskatt på næringseiendommer Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

2 Sak 94/10 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre 2010 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 94/10 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Refereres fra dokumentjournal t.o.m Delegerte vedtak Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 2 av 6

3 Sak 95/10 Anleggsbidrag for avløp Hyttfossen-Tanem - tidspunkt for iverksettelse Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Olaf Løberg Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 95/10 Formannskapet SAKSUTREDNING Vedlegg Utskrift av k-sak 47/10, dat Bakgrunn Klæbu kommunestyre vedtok under sak 47/10, den , Hovedprinsipp - revidering av hovedplan avløp og vannforsyning, følgende: Hovedprinsipp for finansiering av avløpsanlegg i spredtbygde områder følger saksfremleggets alt. 2. Disse finansieres ved en solidarisk økning av årlig kloakkavgift og med et anleggsbidrag som tilsvarer 3 x tilknytningsavgiften. Saksopplysninger Avløpsledningen fra Hyttfossen til Tanem vil ved månedsskiftet okt./nov. d.å. være klar for tilknytning. Det er i dag ca. 60 eiendommer på strekningen Målsjøen/Hyffossen-Tanem som er aktuelle for tilknytning til det kommunale kloakkanlegget. Det er hjemmel i dagens gebyrregulativ for å innføre anleggsbidrag. Vurdering I kommunestyrets vedtak framgår det ikke fra hvilken dato ordningen med anleggsbidrag på tre ganger tilknytningsavgiften skal gjelde. Rådmannen ser behov for en politisk avklaring av dette spørsmålet. Kommunestyrets vedtak, sak 47/10, innebærer at alle eiendommer utenfor boligfelt/industriområder skal betale et anleggsbidrag på 3 x tilknytningsavgiften for å knytte seg til kommunal avløpsledning. For boligfelt/industriområder må dette vurderes gjennom utbyggingsavtaler. Side 3 av 6

4 Sak 95/10 Det er investert ca. 14,5 mill. kr i kommunal kloakk fra Målsjøen/Hyttfossen til Tanem. For denne strekningen vil anleggsbidrag for avløp, i henhold til kommunestyrets vedtak, utgjøre ca. 1,46 mill. kr, tilknytningsavgiften vil i tillegg utgjøre ca. 0,55 mill. kr, til sammen ca. 2,0 mill. kr. Økte årsavgifter vil utgjøre ca kr. Rådmannen har i sitt forslag til betalingsregulativ for 2011 foreslått en endret tilknytningsavgift for næringsbygg på kr 27,- pr. m 2 bygningsareal. Med en utnyttingsgrad på 25 % utgjør dette et inntektspotensial på ca. 3 mill. kr ved full utbygging av Tulluan næringsområde, som også vil benytte samme avløpsledning. Rådmannen ser følgende alternativer for innføring av anleggsbidrag: 1. Fra den dato kommunestyret fattet sitt vedtak Fra en framtidig dato, f.eks Dersom hensynet til økonomi skal veie tyngst, bør man velge alternativ 1. Tidligst mulig innføring av anleggsbidrag har positiv effekt på årsavgiften for alle abonnenter. Ved utbygging i et område der kostnadene overstiger inntektspotensialet, vil forskjellen måtte utlignes på alle abonnentene. De som pr. dato har knyttet seg til det kommunale avløpsanlegget på Hyttfossen, hvor vi har et midlertidig kommunalt renseanlegg, har kun betalt den til enhver tid gjeldende tilknytningsavgiften. Enkelte oppsittere på strekningen Tulluan-Tanem har allerede betalt inn tilknytningsavgift for å knytte seg til når kloakkanlegget blir ferdig, eller i brevs form blitt informert om hva det koster pr. boenhet å knytte seg til. Hensynet til forutsigbarhet er derfor et argument for å velge alternativ 2. Rådmannen vil likevel gjøre oppmerksom på at innføring av nye, eller endring av allerede vedtatte avgifter/avgiftsgrunnlag, normalt vil medføre forskjellbehandling av abonnentene. Her står en overfor valget om det skal gjøres forskjell mellom de som allerede er tilknyttet, og de som senere skal tilknyttes det kommunale nettet i spredtbyge strøk. Et viktig moment i avveiningen mellom alternativene er hensynet til smidighet: Ved alternativ 2 er det større sannsynlighet for at påkobling til det kommunale avløpsnettet vil skje frivillig. Saken gjelder forståelse av av dato for ikrafttreden kfr. Sak 47/10. Rådmannen legger derfor fram saken uten innstilling. Økonomiske og administrative konsekvenser Ved å utsette effektueringen av anleggsbidrag til vil kommunens øvrige abonnenter måtte ta utgiftene via økte årsavgifter, beregnet oppad til kr , eller 900 kr. pr. abonnent. Saken har ingen direkte økonomiske konsekvenser for kommunen. Side 4 av 6

5 Sak 96/10 Innføring av eiendomsskatt på næringseiendommer Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 96/10 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å innføre eiendomsskatt på øvrig næringseiendom i Klæbu kommune gjeldende fra og med skatteåret Prinsippene og takseringsnivået som ble benyttet ved forrige hovedtaksering (2007) legges til grunn for arbeidet med å taksere øvrig næringseiendom. Rådmannen gis fullmakt til å engasjere ekstern bistand ved behov i takseringsarbeidet. Eiendomsskatten på øvrig næringseiendom skal være utskrevet før utgangen av juni Disponering av eiendomsskatten, samt skattetakst vedtas av kommunestyret i forbindelse med behandlingen av budsjettet for de respektive år. Kommunestyrets vedtak gjøres under forutsetning av at Stortinget vedtar regjeringens forslag om å innføre eiendomsskatt på øvrig næringseiendom. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Klæbu kommune har i dag eiendomsskatt på verk og bruk lokalisert i kommunen. Verk og bruk er et relativt unøyaktig begrep, men omfatter i korthet næring som driver med en eller annen form for produksjonsvirksomhet. Dette gjelder blant annet kraftverk/-anlegg, telefonianlegg, samt en rekke lokale bedrifter (som bilverksteder, snekkerbedrifter, grustak og andre produksjonsbedrifter). Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett for 2011 åpnet for at det kan skrives ut eiendomsskatt også på annen næringseiendom enn det som går under begrepet verk og bruk. Unntatt er eiendommer som er særskilt unntatt eiendomsskatt (blant annet landbrukseiendommer), jf eigedomskattelova 5. Annen næringseiendom er blant annet kontorlokaler, butikker, varelagre, serveringssteder og overnattingssteder. Side 5 av 6

6 Sak 96/10 Vurdering Innføring av en eventuell eiendomsskatt på øvrig næringseiendom er beskrevet i rådmannens budsjettforslag for 2011, som ble lagt fram for formannskapet den 28. oktober. Rådmannen vurderer saken dit hen at dette er en sak av prinsipiell karakter, slik at det er fornuftig at kommunestyret tar stilling til dette spørsmålet i egen sak, framfor kun som en del av budsjettvedtaket. Ut i fra et likebehandlingsprinsipp vil rådmannen anbefale at det skrives ut eiendomsskatt på all næringseiendom lokalisert i Klæbu kommune. Dagens ordning, hvor bare eiendommer som er definert som verk og bruk omfattes av eiendomsskatt, kan oppleves urettferdig og tilfeldig. Ordningen kan også gi utilsiktede konkurranseeffekter. I dag kan f.eks to konkurrerende virksomheter behandles ulikt. Hvis den ene bedriften har valgt å foreta både utvikling og produksjon lokalt må denne betale eiendomsskatt, mens den konkurrerende bedriften slipper unna eiendomsskatt hvis den har satt bort produksjonen til andre. Siste allmenne taksering ble gjennomført i I utgangspunktet skal denne taksten gjelde for 10 år. Når regjeringen nå åpner for å innføre eiendomsskatt på øvrig næringseiendom, kan det foretas en helt ny taksering for samtlige næringseiendommer (både verk og bruk, og øvrig næringseiendom), eller å legge samme takseringsprinsipper som i 2007 til grunn for øvrige næringseiendommer. Rådmannen vil av praktiske og administrative hensyn anbefale det sistnevnte alternativet. På denne måten vil behovet for ekstern bistand bli mindre, da mye av takseringsarbeidet kan gjøres med bruk av egne ressurser. Eiendomsskatt på øvring næringseiendom vil gi Klæbu kommune merinntekter som i utgangspunktet kan disponeres fritt av kommunestyret. Rådmannen vil anbefale at kommunestyret gjennom de årlige budsjettprosesser vedtar hvordan denne merinntekten skal disponeres, samt nivået på skattetaksten. I rådmannens budsjettforslag for 2011, har rådmannen skissert en mulig anvendelse av eiendomsskatten fra øvrige næringseiendommer. Økonomiske og administrative konsekvenser Innføring av eiendomsskatt på øvrige næringseiendommer, utover verk og bruk, vil gi Klæbu kommune merinntekter. Per i dag er det ikke mulig å gi noe konkret anslag på hvor mye dette vil utgjøre. I tillegg må det i 2011 påregnes noen kostnader til bruk av ekstern takstmann, selv om mye av takseringsarbeidet kan gjøres ved bruk av egne ressurser. Side 6 av 6

7 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 10/4-24 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre 2010 Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Refereres fra dokumentjournal t.o.m Delegerte vedtak Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

8 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 10/ REV/REV/EBE 033 & /10 Møteprotokoll - Møte i Kontrollutvalget den / HJT/HJT/KSP /10 KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - MØTEINNKALLING 07/ RÅD/RÅD/SLI /10 Svar - varsel om å tiltre politiske verv igjen etter permisjon 10/ RÅD/RÅD/SLI U /10 Tanem Velforening v/anne-karin Kvam Svar - Søknad om skjenkebevilling - 21.okt / HJT/HJT/KSP /10 KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - MØTEREFERATER 10/ RÅD/RÅD/LKR /10 Fagforbundet Melding om delegert vedtak - Stilling som fagleder I/vernepleier - tjenestested for tiden Hjemmetjenesten 10/ REV/REV/EBE 033 & /10 Møteprotokoll - Møte i Kontrollutvalget den / RÅD/RÅD/SLI /10 Svar - Søknad om fritak fra politiske verv

9 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 10/ DS BYG 128/10 NUT/NUT/FSO GNR Grimstad og Tønsager AS Byggesak - Brynjevn 2 a - Gnr 21/316 - Tilbygg/bruksendring Tiltakshaver: Paal og Anita Bjønnes 10/ DS BYG 129/10 NUT/NUT/FSO GNR 36 1 Rambøll Byggesak - pumpestasjon Moen - gnr 36/1-10/ DS BYG 135/10 NUT/NUT/RKL GNR 39 1 Geir A. Storvold Byggesak - Breiullv 11 - Gnr 39/1/130 - utvidelse av terasse mot sør 10/ DS BYG 136/10 NUT/NUT/FSO GNR Brit Kristin Berg Byggesak - Skjoldv 3 - gnr 21/271 - midlertidig flytting av garasje 10/ DS BYG 137/10 NUT/NUT/FSO GNR 21 7 Klæbu Entreprenør AS Byggesak - "Borgen" - Gnr 21/7 - oppsetting av varmestue Tiltakshaver: Johan L Borgen 10/ DS BYG 139/10 NUT/NUT/FSO GNR 42 9 Jan Bronislav Cieslar Byggesak - Gnr 42/9 - tilbygg 09/ DS BYG 141/10 NUT/NUT/GDJ GNR Ben Vågan BYGGESAK - FLATHEIMVN 25 A - GNR 39/167 10/ DS BYG 142/10 NUT/NUT/FSO GNR Silje Bjørstad Byggesak - Bergly gård - gnr 36/54 - Tilbygg

10 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 10/ DS BYG 143/10 NUT/NUT/FSO GNR Marit og Øyvind Fossen Byggesak - Flatheimvn 17-39/159 - Garasje 10/ DS BYG 144/10 NUT/NUT/FSO GNR Pål Birger Olsen Byggesak - Skjoldvn 18 - Gnr 21/266 - ombygging av rom i kjeller 10/ DS BYG 145/10 NUT/NUT/FSO GNR Multi-Bygg AS Byggesak - Omlegging av lysløype, Lauvåsen - gnr 20/327 Tiltakshaver: Klæbu idrettslag 10/ DS BYG 146/10 NUT/NUT/FSO GNR Svein Rikstad Byggesak - Skillingsvn 19 d - Gnr 39/118-4 garasjer 10/ DS BYG 148/10 NUT/NUT/FSO GNR 3 1 Carl Ole Krokum Byggesak - Krokum gård - Gnr 3/1 - Riving av sommerstue 10/ DS BYG 149/10 NUT/NUT/RKL GNR 20 6 NorTech FO Byggesak - Torvmarkvn 2 - Gnr 20/6 - Rehabilitering av skorstein Tiltakshaver: Gunn Auno 10/ DS BYG 150/10 NUT/NUT/RKL GNR Kirsten Haarberg Brørs Byggesak - Valstadmyrv 8 A, B, C, D - Gnr 20/30 - takoverbygg inngang + boder 10/ DS BYG 154/10 NUT/NUT/FSO GNR Stig O. Bakken

11 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold Byggesak - Granmo gård - gnr 21/16 søknad om sanitærabonnement 10/ DS BYG 155/10 NUT/NUT/FSO GNR 39 1 Tomas Vinsnes Byggesak - Fosshåggåvn 12 - Gnr 39/1/11 - Bruksendring 10/ DS BYG 159/10 NUT/NUT/RKL GNR Midtømme AS Byggesak - Tovåsen - Gnr 36/32 - Endring av bygg Tiltakshaver. Olav Høiaas 10/ DS BYG 161/10 NUT/NUT/RKL GNR 39 1 Arkihus AS Byggesak - Tanemsmovn 2 o - Gnr 39/1/59 - Bruksendring Tiltakshaver: Malermester Frode Røstum AS 10/ DS BYG 162/10 NUT/NUT/FSO GNR Werner Bjønnes Byggesak - Spydvn 6 - Gnr 21/376 - bod 10/ DS BYG 163/10 NUT/NUT/RKL GNR Knut Haga Byggesak - Gammelsaga 7 - Gnr 20/151 - Ombygging/bruksendring 10/ DS BYG 164/10 NUT/NUT/RKL GNR 36 4 Bjørn Grendstad Byggesak - "Lettingvold" - Gnr 36/4 - Redskapshus 10/ DS BYG 165/10 NUT/NUT/FSO GNR 27 1 Sjøen Velforening v/bjørn Bromseth Byggesak - Sjøen skole - Gnr 27/1/8 - Ny redskapsbod

12 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 10/ DS BYG 166/10 NUT/NUT/RKL GNR 39 1 Bjørnar Tømmervold Byggesak - Furuhaugvn 29 - Gnr 39/1/49 - Garasje 10/ DS BYG 167/10 NUT/NUT/FSO GNR Dag R. Hansen Byggesak - Drengv 3 - Gnr 20/71 - bruksendring 10/ DS BYG 168/10 NUT/NUT/FSO GNR 40 2 Arvid Hovstein Byggesak - Gnr 40/2 - Oppfylling 10/ DS DEL 131/10 NUT/NUT/HHE GNR 36 1 parter Delingssak - Moen - Gnr 36/1 10/ DS DEL 138/10 NUT/NUT/HHE GNR 35 6 Eva Haftorn Fradeling - Målsjøstua - gnr 35/6 09/ DS DEL 147/10 NUT/NUT/HHE GNR Bjørn Brøttemsmo DELINGSSAK - "BJØRNHAUGEN" - GNR 39/137 Kjøper: Arild Andersen 10/ DS DEL 153/10 NUT/NUT/HHE GNR 39 1 Klæbu kommune Fradeling - Brannåsen - Gnr 39/1/3 Kjøper: Per Grendstad AS 10/ DS DEL 160/10 NUT/NUT/HHE GNR 8 8 Rita W og Steinar Renå Fradeling - Danielstun - Gnr 8/8 10/ DS DEL 169/10 NUT/NUT/HHE GNR 22 2 Klæbu kommune Delingssak - Halset - Gnr 22/2 - fradeling Kjøper: Per Grendstad v/holthe 2 AS

13 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 10/ DS DEL 170/10 NUT/NUT/HHE GNR 38 1 Lars L forseth Delingssak - Forseth - Gnr 38/1 - Opprettelse av festetomt Kjøper: Klæbu kommune 10/ DS 130/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 132/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 133/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 134/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 140/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 151/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 152/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 156/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 157/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD 2010

14 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 10/ DS 158/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 171/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD 2010

15 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Olaf Løberg Arkiv: M00 &00 Arkivsaksnr-dok.nr: 03/ Anleggsbidrag for avløp Hyttfossen-Tanem - tidspunkt for iverksettelse SAKSUTREDNING Vedlegg Utskrift av k-sak 47/10, dat Bakgrunn Klæbu kommunestyre vedtok under sak 47/10, den , Hovedprinsipp - revidering av hovedplan avløp og vannforsyning, følgende: Hovedprinsipp for finansiering av avløpsanlegg i spredtbygde områder følger saksfremleggets alt. 2. Disse finansieres ved en solidarisk økning av årlig kloakkavgift og med et anleggsbidrag som tilsvarer 3 x tilknytningsavgiften. Saksopplysninger Avløpsledningen fra Hyttfossen til Tanem vil ved månedsskiftet okt./nov. d.å. være klar for tilknytning. Det er i dag ca. 60 eiendommer på strekningen Målsjøen/Hyffossen-Tanem som er aktuelle for tilknytning til det kommunale kloakkanlegget. Det er hjemmel i dagens gebyrregulativ for å innføre anleggsbidrag. Vurdering I kommunestyrets vedtak framgår det ikke fra hvilken dato ordningen med anleggsbidrag på tre ganger tilknytningsavgiften skal gjelde. Rådmannen ser behov for en politisk avklaring av dette spørsmålet. Kommunestyrets vedtak, sak 47/10, innebærer at alle eiendommer utenfor boligfelt/industriområder skal betale et anleggsbidrag på 3 x tilknytningsavgiften for å knytte seg til kommunal avløpsledning. For boligfelt/industriområder må dette vurderes gjennom utbyggingsavtaler. Det er investert ca. 14,5 mill. kr i kommunal kloakk fra Målsjøen/Hyttfossen til Tanem. For denne strekningen vil anleggsbidrag for avløp, i henhold til kommunestyrets vedtak, utgjøre ca. 1,46 mill. kr, tilknytningsavgiften vil i tillegg utgjøre ca. 0,55 mill. kr, til sammen ca. 2,0 mill. kr. Økte årsavgifter vil utgjøre ca kr.

16 Rådmannen har i sitt forslag til betalingsregulativ for 2011 foreslått en endret tilknytningsavgift for næringsbygg på kr 27,- pr. m 2 bygningsareal. Med en utnyttingsgrad på 25 % utgjør dette et inntektspotensial på ca. 3 mill. kr ved full utbygging av Tulluan næringsområde, som også vil benytte samme avløpsledning. Rådmannen ser følgende alternativer for innføring av anleggsbidrag: 1. Fra den dato kommunestyret fattet sitt vedtak Fra en framtidig dato, f.eks Dersom hensynet til økonomi skal veie tyngst, bør man velge alternativ 1. Tidligst mulig innføring av anleggsbidrag har positiv effekt på årsavgiften for alle abonnenter. Ved utbygging i et område der kostnadene overstiger inntektspotensialet, vil forskjellen måtte utlignes på alle abonnentene. De som pr. dato har knyttet seg til det kommunale avløpsanlegget på Hyttfossen, hvor vi har et midlertidig kommunalt renseanlegg, har kun betalt den til enhver tid gjeldende tilknytningsavgiften. Enkelte oppsittere på strekningen Tulluan-Tanem har allerede betalt inn tilknytningsavgift for å knytte seg til når kloakkanlegget blir ferdig, eller i brevs form blitt informert om hva det koster pr. boenhet å knytte seg til. Hensynet til forutsigbarhet er derfor et argument for å velge alternativ 2. Rådmannen vil likevel gjøre oppmerksom på at innføring av nye, eller endring av allerede vedtatte avgifter/avgiftsgrunnlag, normalt vil medføre forskjellbehandling av abonnentene. Her står en overfor valget om det skal gjøres forskjell mellom de som allerede er tilknyttet, og de som senere skal tilknyttes det kommunale nettet i spredtbyge strøk. Et viktig moment i avveiningen mellom alternativene er hensynet til smidighet: Ved alternativ 2 er det større sannsynlighet for at påkobling til det kommunale avløpsnettet vil skje frivillig. Saken gjelder forståelse av av dato for ikrafttreden kfr. Sak 47/10. Rådmannen legger derfor fram saken uten innstilling. Økonomiske og administrative konsekvenser Ved å utsette effektueringen av anleggsbidrag til vil kommunens øvrige abonnenter måtte ta utgiftene via økte årsavgifter, beregnet oppad til kr , eller 900 kr. pr. abonnent. Saken har ingen direkte økonomiske konsekvenser for kommunen.

17 Sak 47/10 Hovedprinsipp - Revidering av hovedplan avløp og hovedplan vannforsyning - ny behandling Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Per Langørgen/Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 47/10 Kommunestyret /10 Formannskapet /10 Formannskapet /10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel /10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel /09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Kommunestyrets vedtak 1. Kommunestyret slutter seg til foreslåtte hovedprinsipp i saksframlegget, med følgende presisering: - Hovedprinsipp for finansiering av vann- og avløpsanlegg i utbyggingsområder er at abonnentene dekker utgiftene selv. - Hovedprinsipp for finansiering av avløpsanlegg i spredtbygde områder følger saksframleggets alt. 2. Disse finansieres ved en solidarisk økning av årlig kloakkavgift, tilknytningsavgift, og med et anleggsbidrag som tilsvarer 3 x tilknytningsavgiften. - Den enkelte eier har ansvaret for å bygge og bekoste ledningsanlegg fra privat hus til kommunal ledning. - Bosetting i uforholdsmessig lang avstand fra dagens avløpsnett, og fra framtidig planlagte traseer, dekker utbygging og fornyelse i egen regi, jf. framleggets alt. 4. Samme gjøres gjeldende for nye avløpsanlegg som ønskes bygd tidligere enn fastsatt i kommunens utbyggingsplaner. - Geografisk avgrensing og prioritering av kommunale anlegg avklares gjennom behandling av hovedplanene. Kommunestyret behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling 1. Kommunestyret slutter seg til foreslåtte hovedprinsipp i saksframlegget, med følgende presisering: - Hovedprinsipp for finansiering av vann- og avløpsanlegg i utbyggingsområder er at abonnentene dekker utgiftene selv. Side 1 av 12

18 Sak 47/10 - Hovedprinsipp for finansiering av avløpsanlegg i spredtbygde områder følger saksframleggets alt. 2. Disse finansieres ved en solidarisk økning av årlig kloakkavgift, tilknytningsavgift, og med et anleggsbidrag som tilsvarer 3 x tilknytningsavgiften. - Den enkelte eier har ansvaret for å bygge og bekoste ledningsanlegg fra privat hus til kommunal ledning. - Bosetting i uforholdsmessig lang avstand fra dagens avløpsnett, og fra framtidig planlagte traseer, dekker utbygging og fornyelse i egen regi, jf. framleggets alt. 4. Samme gjøres gjeldende for nye avløpsanlegg som ønskes bygd tidligere enn fastsatt i kommunens utbyggingsplaner. - Geografisk avgrensing og prioritering av kommunale anlegg avklares gjennom behandling av hovedplanene. Formannskapet behandling : Ordfører Jarle Martin Gundersen fremmet følgende endringsforslag: 1. Kommunestyret slutter seg til foreslåtte hovedprinsipp i saksframlegget, med følgende presisering: - Hovedprinsipp for finansiering av vann- og avløpsanlegg i utbyggingsområder er at abonnentene dekker utgiftene selv. - Hovedprinsipp for finansiering av avløpsanlegg i spredtbygde områder følger saksframleggets alt. 2. Disse finansieres ved en solidarisk økning av årlig kloakkavgift, tilknytningsavgift, og med et anleggsbidrag som tilsvarer 3 x tilknytningsavgiften. - Den enkelte eier har ansvaret for å bygge og bekoste ledningsanlegg fra privat hus til kommunal ledning. - Bosetting i uforholdsmessig lang avstand fra dagens avløpsnett, og fra framtidig planlagte traseer, dekker utbygging og fornyelse i egen regi, jf. framleggets alt. 4. Samme gjøres gjeldende for nye avløpsanlegg som ønskes bygd tidligere enn fastsatt i kommunens utbyggingsplaner. - Geografisk avgrensing og prioritering av kommunale anlegg avklares gjennom behandling av hovedplanene. Ved votering ble endringsforslaget enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak Punkt 1 i saken utsettes og legges fram i neste formannskapsmøte. Pkt. 2. Det bevilges kr til bistand til revidering av hovedplan avløp og hovedplan vannforsyning herunder utredning om framtidig utbygging av Ostangen kloakkrenseanlegg kontra eventuell overføring av kloakken til Trondheim. Prosjektet finansieres innenfor tidligere vedtatt budsjettramme for vann- og avløpsinvesteringer. Formannskapet behandling : Ordfører Jarle Martin Gundersen fremmet følgende forslag: Punkt 1 i saken utsettes og legges fram i neste formannskapsmøte. Ved voteringen ble utsettelsesforslaget enstemmig vedtatt. Ved votering ble innstillingens punkt 2 enstemmig vedtatt. Side 2 av 12

19 Sak 47/10 Utvalg for Næring, miljø og samferdsel innstilling Kommunestyret slutter seg til foreslåtte hovedprinsipp i saksframlegget, korrigert for endringer i NMS vedtak, og i parallell behandling av relevante problemstilinger fra plangruppe Off. bygg og anlegg. I planrevisjonen presiseres: - Hovedprinsipp for finansiering følger saksframleggets alt. 2. Store forestående utbyggingsoppgaver finansieres, dels ved en solidarisk økning av årlig kloakkavgift, dels ved å øke obligatorisk tilknytningsavgift med et anleggsbidrag. I framlegget anslås ny avgift til dagens tilknytning x 3 dvs. kr ,- (pr basert på anslått utbygg. kostnad, aktuelt rentenivå og forventet økning av abonnenter): prisnsippet blir å anse som ny tilknytningsavgift for avløp. - Bosetting i uforholdsmessig lang avstand fra dagens avløpsnett, og fra framtidig planlagte traseer, dekker utbygging og fornyelse i egen regi jfr. framleggets alt. 4. Samme gjøres gjeldende for nye avløpsanlegg som ønskes bygget tidligere enn fastsatt i kommunens utbyggingsplaner. - Geografisk avgrensing og prioritering av kommunale anlegg avklares gjennom behandling av hovedplanene. 2. Det bevilges kr til bistand til revidering av hovedplan avløp og hovedplan vannforsyning herunder utredning om framtidig utbygging av Ostangen kloakkrenseanlegg kontra eventuell overføring av kloakken til Trondheim. Prosjektet finansieres innenfor tidligere vedtatt budsjettramme for vann- og avløpsinvesteringer. Utvalg for næring, miljø og samferdsel behandling : Medlem Kai Nordseth fremmet følgende forslag på vegne av AP/SV/KrF: 1. Kommunestyret slutter seg til foreslåtte hovedprinsipp i saksframlegget, korrigert for endringer i NMS vedtak, og i parallell behandling av relevante problemstilinger fra plangruppe Off. bygg og anlegg. I planrevisjonen presiseres: - Hovedprinsipp for finansiering følger saksframleggets alt. 2. Store forestående utbyggingsoppgaver finansieres, dels ved en solidarisk økning av årlig kloakkavgift, dels ved å øke obligatorisk tilknytningsavgift med et anleggsbidrag. I framlegget anslås ny avgift til dagens tilknytning x 3 dvs. kr ,- (pr basert på anslått utbygg. kostnad, aktuelt rentenivå og forventet økning av abonnenter): prisnsippet blir å anse som ny tilknytningsavgift for avløp. - Bosetting i uforholdsmessig lang avstand fra dagens avløpsnett, og fra framtidig planlagte traseer, dekker utbygging og fornyelse i egen regi jfr. framleggets alt. 4. Samme gjøres gjeldende for nye avløpsanlegg som ønskes bygget tidligere enn fastsatt i kommunens utbyggingsplaner. - Geografisk avgrensing og prioritering av kommunale anlegg avklares gjennom behandling av hovedplanene. 2. Som innstillinga. Ved votering ble Nordseths forslag vedtatt med 4 mot 2 (H/FrP) stemmer. Side 3 av 12

20 Sak 47/10 Rådmannens innstilling (til Utvalg for næring, miljø og samferdsels behandling ) 1. Kommunestyret slutter seg til foreslåtte hovedprinsipper i saksframlegget som grunnlag for utarbeiding av revidert hovedplan avløp og hovedplan vannforsyning, med følgende presiseringer: - Som hovedprinsipp for finansiering gjelder at alle må dekke utgiftene for utbygging av anlegg i sitt område selv. - Geografisk avgrensning og prioritering av kommunale anlegg avklares gjennom behandlingen av hovedplanene. 2. Det bevilges kr til bistand til revidering av hovedplan avløp og hovedplan vannforsyning herunder utredning om framtidig utbygging av Ostangen kloakkrenseanlegg kontra eventuell overføring av kloakken til Trondheim. Prosjektet finansieres innenfor tidligere vedtatt budsjettramme for vann- og avløpsinvesteringer. TIDLIGERE SAKSUTREDNING Bakgrunn Forslag til hovedprinsipper for både revidering av hovedplan avløp og hovedplan vannforsyning var oppe til behandling i NMS-møte den 6.mai 2009, som sak 25/09. Grunnlaget for forslag til hovedprinsipper var utarbeidet av en administrativ styringsgruppe for planarbeidet. Saken ble da utsatt og det ble nedsatt et utvalg som skulle gå igjennom forslag til hovedprinsipper for nevnte planer. Utvalget består av fra NMS-utvalget Johan Ludvig Borgen og Haldor Buan Grendstad samt rådgiver kommunalteknikk Per Langørgen fra administrasjonen. Utvalget har hatt flere møter vedr. hovedprinsippene. Det punktet som er diskutert mest, er andre avsnitt under pkt 2 under hovedplan avløp. I rådmannens forslag i sak 25/09 står det under dette punktet: Abonnentene i de områdene hvor kommunen eventuelt bygger ut kloakk må i framtiden betale kostnadene med utbyggingen. De folkevalgte i utredningsutvalget mener at uansett hvor du bor i kommunen, så skal du betale det samme i kommunale gebyrer når du knyttes til kommunale avløps- og vannledninger, da de mener at dette er det mest riktige. Dette medfører at alle utbyggingskostnader i framtiden også vil bli belastet alle abonnentene. Dette vil da medføre økte kommunale årsgebyrer for alle. En mellomløsning kan være at abonnentene betaler et anleggsbidrag på f.eks. 3 eller 4 ganger tilknytningsavgiften. Utenfor regulerte områder har praksisen inntil nå vært at nye abonnenter kun har betalt tilknytningsavgiften til kommunen ved ny tilknytning. Side 4 av 12

21 Sak 47/10 Alternativer Under har en prøvd å sette opp en oversikt over hva de forskjellige alternativene innebære i økte årsgebyrer for abonnenten vedr. kloakk, hvis anleggene utbygges i kommunal regi. Dagens årsgebyrer er for en bolig kr 4330,- for vann og kr 4100,- for avløp. Priser eks.mva. En må ta forbehold om utbyggingskostnadene da tallene blir overslagsmessing, men er forhåpentligvis gode nok for å fatte en beslutning om prinsippene. Kostnadene for den videre kommunale kloakkutbygging for å rydde opp i spredt bebyggelse i Klæbu kommune vil være ca. kr 25 mill eks. mva, selvsagt avhengig av omfanget og løsninger. Samkjøring av vann- og avløpsledninger vil også påvirke avløpskostnadene. Dette er kostnadstall på et svært overordnet nivå. I summen på kr 25 mill eks. mva ligger utbygging avkommunal kloakk i følgende områder: Husbytrøa, Lysklett, Søråsen, Dalholt, Rønningen, Storugla, Bostad, Målsjøen, Svebakken, Teigen, Skjøla, Nideng og Fjæremsfossen. Kloakken fra Nordset er forutsatt løst ført mot Trondheim. I tillegg kommer oppgradering av Ostangen kloakkrenseanlegg, alternativet er å føre kloakken til Trondheim. Opprusting av dagens ledningsnett/pumpestasjoner mv. kommer også i tillegg. Disse nevnte tiltakene med Ostangen mv. vil også føre til økte årsavgifter for abonnentene. Alle tall i 2010 kroner og eks.mva. Alt 1 til 3 er utbygging av kloakken i kommunal regi. Alt 1 Abonnentene betaler kun tilknytningsavgift som engangsbeløp. I 2010 er dette kr 8100,- eks. mva pr boenhet. Kloakkutbygging på kr 25 mill, rentenivå 6 % (rentenivået på statsobligasjoner pluss 1 %), totalt antall abonnenter Denne utbyggingen vil medføre en økt avgift på kr 850 pr. abonnent eks. prisstigning. Det er i dag ca 1700 abonnenter tilknyttet kommunal kloakk, det er da beregnet en økning på ca 500 nye abonnenter fram til ferdigstillelse inkl. både nye boliger og eksisterende boliger. For beregning av avgiftsøkningen er det lagt til grunn utbygging over 5 år. Alt 2: Abonnentene betaler i tillegg til tilknytningsavgiften, 3 ganger tilknytningsavgiften i anleggsbidrag til sammen kr 32400,- i engangsbeløp. Kloakkutbygging på kr 25 mill, rentenivå 6,0 %, antall abonnenter 2200 Økt kloakkavgift eks prisstigning kr 600,-. Utbygging over 5 år. Alt 3: Abonnentene betaler i prinsippet alle anleggsutgiftene selv i snitt rundt kr ,- pr abonnent. Kloakkutbygging på kr 25 mill rentenivå 6 %, antall abonnenter Side 5 av 12

22 Sak 47/10 Litt økning av kloakkavgiften pga av videre utbygging. Da det bør vurderes kommunal forskuttering for framtidig boligbygging mv. i en del av områdene hvor kommunen bygger ut kloakken. Alt 4: Utbygging i privat regi. Kostnadene med dette vil være avhengig av løsningene som velges. Disse kan bli vesentlig forskjellig fra kommunal utbygging. Private løsninger vil sannsynligvis medføre mange mindre anlegg. Private løsninger innebærer at abonnentene må betale mva på investeringene, noe kommunen slipper. Enkelte områder vil uansett måtte løses av de enkelte oppsitterne. Tidligere vedtak Søråsen, Fjærem I tilknytning til byggesaker i Søråsen fattet formannskapet følgende vedtak i møte , sak 79/09: Forutsatt at utbygging skjer med bruk av felles godkjent avløpsløsning for felt godkjent i bebyggelsesplan for Søråsen; vil omsøkt prosjekt kunne godkjennes m.h.t. avløpsløsning. Utvalg for næring, miljø og samferdsel fattet i møte , sak 58/09, følgende vedtak: Utvalg for næring, miljø og samferdsel godkjenner en felles, lokal avløpsløsning for Fjærem boligfelt. Administrasjonen utarbeider krav til rensing og anlegget for øvrig, og godkjenner de endelige planene. Utvalget presiserer at så fremt kommunal vann- og avløpsløsninger etableres i området, plikter oppsitterne å koble seg til disse, og dekke kostnadene som påløper. Vurdering Innenfor regulerte boligfelt i dag så betaler tomtekjøpene alle kostnader med intern opparbeidelse. I tillegg har tomtekjøperne som hovedregel vært belastet med framføringskostnadene til boligfeltet med veg, vann og avløp. Hvis abonnentene i spredtbygde områder ikke finansierer kloakkutbyggingen i sine områder, kan det bli problematisk å stille krav til utbyggere av større områder om at de skal dekke utgifter til anlegg utenfor eget område. Rådmannen mener at skal en løse kloakkforholdene i de spredt utbygde områdene i Klæbu kommune, så bør kommunen stå for utbyggingen av hovednettet. Men abonnentene bør betale utgiftene kommunen har med utbyggingen. Rådmannen innstiller derfor på alternativ 3 ovenfor. Det er også et hovedprinsipp i forurensningsloven at forurenseren selv skal betale kostnadene med å rydde opp. Kommunal utbygging kan imidlertid ta mer tid enn privat, bl.a. fordi kommunen har mange andre store oppgaver som krever tid og ressurser. Side 6 av 12

23 Sak 47/10 For øvrig når det gjelder nærmere begrunnelser så vises til kommentarene nedenfor under hovedplan avløp pkt 2 og 3. FORSLAG TIL HOVEDPRINSIPPER PLANDOKUMENTENESKAL BYGGE PÅ HOVEDPLAN AVLØP 1. All bosetning og næringsvirksomhet i kommunen skal ha godkjente avløpsanlegg. 2. Kommunen bygger ut kommunal hovedkloakkledning (og eventuelle lokale renseanlegg) i de områdene hvor kommunen finner at dette er beste løsningen økonomisk og miljømessig. Alle abonnenter som blir tilknyttet kommunal kloakkledning i framtiden skal i prinsippet dekke alle utgiftene med dette selv igjennom engangsgebyr, anleggsgebyr og eventuelle refusjoner. Eksakt beløp fastsettes for hvert utbyggingsprosjekt. Dette gjelder abonnenter både innenfor og utenfor regulerte områder. 3. Alle eiendommer med bosetning og næringsvirksomhet i rimelig avstand (i forhold til teknisk/økonomiske vurderinger) til kommunal ledning, skal som hovedregel knyttes til det kommunale avløpsnettet. 4. Samarbeidsmulighetene med Trondheimsregionen når det gjelder hovedrenseanlegg og ledningsnett utredes (herunder også vannforsyning). 5. Utbedring av eksisterende kommunale avløpsledninger må få høy prioritering i planen. Det samme gjelder overvåkning av vannresurssene i forhold til EU- direktivet 6 Tiltak for å redusere forurensende utslipp i fra landbruksnæringen utarbeides i samarbeid med næringen selv. 7 Det vurderes utarbeidet egne retningslinjer for opprydding av utslipp av avløpsvann i spredt bebyggelse. Retningslinjene må sammenholdes med lokal forskrift for utslipp av avløpsvann fra bolig- og næringsvirksomhet mindre enn 50 pe og lokal forskrift for vann- og avløpsgebyr. KOMMENTARER TIL PUNKTENE: Pkt 1. Erfaringen tilsier at det vil ta tid å få ordnet opp i kloakkforholdene i Klæbu. EU-direktivet for vann har som mål at innen 2015 skal det være ryddet opp i forurensning av vassdrag. Pkt 2 og 3 Erfaringen fra de møtene vi har hatt med befolkningen rundt om i Klæbu når det gjelder kloakkforholdene, tilsier at skal vi lykkes i få ryddet opp så må kommunen engasjere seg i stor Side 7 av 12

24 Sak 47/10 grad. Dette kommer klart fram fra de fleste av de berørte innbyggerne at de ønsker at kommunen bygger ut kommunale avløpsledninger i de ulike områdene. Det kan være komplisert og konfliktfylt for private å gå sammen om utbygging og drift av felles kloakkanlegg. Hvis en skal bygge ut vannledninger også i samme område er det praktisk at kommunen har hånd om hele utbyggingen. Driftsmessig vil det være fordeler med kommunale anlegg da kommunen har personell med kompetanse til å ta seg av driften. Forurensningsmessig vil det i flere områder være nødvendig å samle kloakken og lede den til gode resipienter. Arbeidet for kommunen er betydelig både ved privat og kommunal utbygging av kloakken. Klæbu kommune får refundert mva på utbyggingskostnadene for kloakk(og vann). Følgende momenter kan tale mot et omfattende kommunalt engasjement i utbyggingen: - Administrativ kapasitet og muligheter for å engasjere seg i mange prosjekt. - Tidsforbruk. - Andre, store oppgaver kan bli skadelidende. - Omfattende kommunal tilrettelegging i spredtbygde strøk skaper press på arealer som igjen har konsekvenser for utbyggingsmønsteret. Pkt 4. Dette arbeidet er startet opp. Det vil være naturlig å føre kloakken fra Nordset til Trondheim. Videre samarbeid vil utredningen avklare nærmere.. Pkt 5 Det kommunale avløpsnettet er for dårlig. Da det kommer for mye overvann inn på kloakknettet. Dette er uheldig for Ostangen renseanlegg samt overløp på nettet ved regnvær. Pkt 6 Tiltak innen landbruket er det viktig å fremme i samarbeide med landbruket. HOVEDPLAN VANNFORSYNING 1. Kommunen bygger ut vannforsyningen i de områdene hvor dette er vannforsyningsmessig og økonomisk forsvarlig. Brannvannsdekningen bør også vurderes i denne sammenheng. Utbyggingen bør også sees i sammenheng med den videre avløpsutbyggingen i kommunen. 2. Abonnenter som blir tilknyttet kommunal vannledning i framtiden skal i prinsippet dekke kommunes ekstra kostnader med dette igjennom engangsgebyr, anleggsgebyr og eventuelle refusjoner. Eksakte beløp fastsettes for hvert utbyggingsprosjekt. 3. Alle eiendommer med bosetning og næringsvirksomhet i rimelig avstand (i forhold til teknisk/økonomiske vurderinger) til kommunal vannledning skal som hovedregel knyttes til den kommunale vannforsyningen. Side 8 av 12

25 Sak 47/10 4. Sammenholdt med ny hovedplan for vannforsyning vurderes utarbeidet egne retningslinjer vedrørende tilknytning til kommunal vannforsyning. KOMMENTAR Det meste er utført når det gjelder vannforsyningen i Klæbu. Det gjenstår utbygging av godkjent reservevannforsyning. For øvrig bør en vurdere videre utbygging av vannforsyningen i øvrige deler av kommunen samt utbedring og oppdimensjonering av ledningsnettet i deler av kommunen. Det er behov for å skifte ut flere vannkummer. Vi har ca 4 km med etternitt vannledninger som vi må påregne og måtte skifte ut kanskje i løpet av år. For øvrig så bør vi intensivere arbeidet med å få eiendommer med bosetning og næringsvirksomhet i nærheten av kommunale ledninger til å knytte seg til. GENERELT BÅDE AVLØP OG VANNFORSYNING Når det gjelder videre utbygging av Klæbu kommune, boliger og næringsvirksomhet mv. så vil det være økonomisk lønnsomt å satse på fortetting og utnytting av den infrastrukturen en allerede har. NYE SAKSOPPLYSNINGER OG VURDERINGER PR Lovgrunnlag Plan- og bygningsloven 27-2 gir kommunen hjemmel for å kreve tilknytning til kommunalt avløpsnett (): Når offentlig avløpsledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning som ligger på eiendommen, knyttes til avløpsledningen. Vil dette etter kommunenes skjønn være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad eller særlige hensyn tilsier det, kan kommunen godkjenne en annen ordning. Kommunen kan i andre tilfeller enn nevnt i andre ledd, kreve at bygningen skal knyttes til avløpsledning når særlige hensyn tilsier det. Reglene i andre og tredje ledd gjelder også for eksisterende byggverk. Tilsvarende bestemmelser for offentlig vannledning går fram av lovens Det er ellers grunn til å merke seg at tilknytning kan kreves selv om et eksisterende avløpsanlegg er godkjent. Motsatt er kommunen ikke forpliktet til å bygge ut kommunalt nett i et område. Foreslåtte prinsipper for både avløp og vannforsyning, pkt. 3, bygger på en vurdering av lovhjemlene. Side 9 av 12

26 Sak 47/10 Råd fra arbeidsgruppe (kommuneplanarbeidet) Utvalg for næring, miljø og samferdsel vedtok å utsette behandlingen av saken. Prinsipper for utbygging av vannforsyning og avløp er i etterkant av dette tatt opp i arbeidet med kommuneplanen. Den politisk sammensatte arbeidsgruppen som fikk ansvaret for dette temaet (arbeidsgruppe 2), har konkludert med følgende forslag: a) Det bygges felles avløpsanlegg fra Ostangen til Lysklett. Utbyggingskostnadene fordeles på alle abonnentene. b) Nordsetområdet sees i sammenheng med utbyggingen til Trondheim. Arbeidsgruppas forslag omhandler etter rådmannens oppfatning to forhold fordeling av kostnadene ved avløpsutbygging og geografisk avgrensning av kommunens ansvar for utbygging av avløpsanlegg. Når det gjelder kostnadsfordeling, legger forslaget opp til at forurenseren skal betale, og at alle i prinsippet må dekke utgiftene for utbygging i sitt område selv. Dette er i tråd med praksis ved utbygging av boligfelt, og i samsvar med rådmannens tidligere innstilling. Med bakgrunn i fastsatt planprogram for kommuneplanarbeidet legger forslaget fra arbeidsgruppa opp til en klar geografisk avgrensning av kommunens ansvar. Det må erkjennes at bosettingsstrukturen ikke gjør det mulig å bygge ut kommunalt nett til alle. Rådmannen ser det likevel ikke som vesentlig å foreta en slik konkret avgrensning og prioritering nå. En nærmere vurdering av miljømessige, tekniske og økonomiske forhold kan gi grunnlag for andre konklusjoner. Gjennomføring av utbyggingen vil, uavhengig av om den skjer i kommunal eller privat regi, kreve en betydelig innsats fra kommunen. Rådmannen vil derfor holde fast på sin holdning om at dette bør avklares konkret gjennom behandlingen av hovedplanene. For øvrig må en begrenset kommunal utbygging ikke medføre tvil om at målet om opprydding i avløpsforholdene, og tidsfrister for dette, fortsatt gjelder. NYE VURDERINGER PR Formannskapet vedtok ved sin behandling i sak 73/10, møte , å utsette behandlingen av pkt. 1 i innstillingen fra Utvalg for næring, miljø og samferdsel. Bakgrunnen for dette var at formannskapet ønsket en vurdering av konsekvensene av utvalgets innstilling på dette punktet. I innstillingen slutter utvalget seg til foreslåtte hovedprinsipp, med enkelte presiseringer omkring utbyggingen av avløpsanlegg. Rådmannen vil oppsummere presiseringene slik: - Store forestående utbyggingsoppgaver finansieres dels ved en solidarisk økning av årlig kloakkavgift, dels ved å øke tilknytningsavgiften til 3 x dagens nivå/kr ,- pr Ved uforholdsmessig lang avstand fra dagens og framtidig avløpsnett gjennomføres og bekostes utbyggingen i privat regi, jf. alt. 4 i saksframlegget. Det samme gjelder anlegg som ønskes bygd tidligere enn fastsatt i kommunens utbyggingsplaner. - Geografisk avgrensning og prioritering av kommunale anlegg avklares gjennom behandling av hovedplanene. Side 10 av 12

27 Sak 47/10 Rådmannen kan ikke se at de to siste strekpunktene ovenfor har spesielle konsekvenser som det er behov for å kommentere nærmere. Begge gir rom for videre utredning og avklaring ved senere planlegging og saksbehandling. For det første punktets vedkommende vil rådmannen ta utgangspunkt i at store forestående utbyggingsoppgaver betyr all utbygging av store avløpsanlegg. Dette vil være utbygging av renseanlegg, ledningsnett i spredtbygde strøk, og ledningsnett i tettbebyggelse, herunder nye utbyggingsområder. Konsekvensene av et slikt prinsipp er bl.a. følgende: - I utbyggingsområder vil utbyggingskostnadene pr. enhet med stor sannsynlighet bli vesentlig høyere enn tilknytningsavgiften. Erfaringstall fra tidligere prosjekt antyder kostnadene for avløpsanlegg til i størrelsesorden kr. pr. bolig. En utbygging på størrelse med 1. etappe i Gjellan/Trøåsen, som er antydet til å romme boliger, vil ut fra dette medføre avløpskostnader på mill. kr, mens tilknytningsavgiftene vil dekke ca. 6 mill. kr. Dette vil gi en underfinansiering på 5-7 mill. kr som må dekkes av fellesskapet gjennom høyere årsavgift. (Det understrekes at dette er et tenkt eksempel, og at det foreløpig ikke foreligger konkrete kostnadsoverslag for 1. etappe i Gjellan/Trøåsen.) - At kun en del av utgiftene til avløp blir dekt gjennom utbyggingen av felt, vil neppe ha betydning for tomte- eller boligpris. Markedspris vil styre hva den enkelte må betale. - Ved fortetting i tettbebyggelsen vil økt tilknytningsavgift bidra positivt. Dette vil likevel utgjøre en liten del sammenlignet med underfinansieringen i boligfeltene. - I spredtbygde områder vil det også bli et stort avvik mellom utbyggingskostnadene og de inntekter tilknytningsavgiftene gir. Forskjellen mellom inntekt og utgift må tas inn ved høyere årsavgift, jf. tidligere vurdering av alt Alle nye abonnenter får i utgangspunktet lik tilknytningsavgift for avløp. Tilknytningsavgiften er imidlertid knyttet til hver ny boenhet. Dette betyr f.eks. at en enebolig med 2 boenheter får dobbel tilknytningsavgift sammenlignet med et bolighus med bare 1 boenhet. - Prinsippet medfører altså at en vesentlig del av utbyggingskostnadene, både i spredtbygde strøk og i utbyggingsområder, blir belastet eksisterende og nye abonnenter gjennom økt årsavgift. - Avgiftene vil ikke avspeile kostnadsforskjellen mellom spredt og tett utbygging, og vil til en viss grad oppmuntre til spredt utbygging. Dette vil stå i motsetning til en del andre viktige samfunnsmessige hensyn, f.eks. hensyn til minst mulig transport, energi- og arealforbruk. Formuleringen store forestående utbyggingsoppgaver i innstillingen fra utvalget var muligens ment som utbygging i spredt bebygde områder, mens utbygging av nye boligfelt og andre utbyggingsområder fortsatt var ment å være selvfinansierende. Rådmannens prinsipale standpunkt er fortsatt at utbygging av avløpsanlegg bør være selvfinansierende, også i spredtbygde strøk. Rådmannen har likevel ikke sterke motforestillinger til et prinsipp som innebærer at abonnentene i tettbygd strøk får noe av den økonomiske belastningen som oppryddingen i avløpsforholdene vil føre til. Dette er ivaretatt i alt. 2 i saksframlegget, og vil være et kompromiss mellom ulike hensyn. Rådmannen vil ut fra dette råde til at det foretas enkelte presiseringer og endringer i innstillingen. Det bør for det første presiseres at abonnentene selv må dekke utgiftene til utbygging av vann- og avløpsanlegg i utbyggingsområdene (som nå). For det andre anbefales at saksframleggets alt. 2 legges til grunn for finansiering av avløpsanlegg i spredtbygde Side 11 av 12

28 Sak 47/10 områder, dels ved økning av årsavgift, dels ved et anleggsbidrag som tilsvarer 3 x tilknytningsavgiften. For det tredje bør det presiseres at ledningsanlegg fra privat hus til kommunal ledning er den enkelte eiers ansvar. Side 12 av 12

29 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Haugskott Arkiv: 232 Arkivsaksnr-dok.nr: 10/685-2 Innføring av eiendomsskatt på næringseiendommer Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å innføre eiendomsskatt på øvrig næringseiendom i Klæbu kommune gjeldende fra og med skatteåret Prinsippene og takseringsnivået som ble benyttet ved forrige hovedtaksering (2007) legges til grunn for arbeidet med å taksere øvrig næringseiendom. Rådmannen gis fullmakt til å engasjere ekstern bistand ved behov i takseringsarbeidet. Eiendomsskatten på øvrig næringseiendom skal være utskrevet før utgangen av juni Disponering av eiendomsskatten, samt skattetakst vedtas av kommunestyret i forbindelse med behandlingen av budsjettet for de respektive år. Kommunestyrets vedtak gjøres under forutsetning av at Stortinget vedtar regjeringens forslag om å innføre eiendomsskatt på øvring næringseiendom. SAKSUTREDNING Vedlegg Saksopplysninger Klæbu kommune har i dag eiendomsskatt på verk og bruk lokalisert i kommunen. Verk og bruk er et relativt unøyaktig begrep, men omfatter i korthet næring som driver med en eller annen form for produksjonsvirksomhet. Dette gjelder blant annet kraftverk/-anlegg, telefonianlegg, samt en rekke lokale bedrifter (som bilverksteder, snekkerbedrifter, grustak og andre produksjonsbedrifter). Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett for 2011 åpnet for at det kan skrives ut eiendomsskatt også på annen næringseiendom enn det som går under begrepet verk og bruk. Unntatt er eiendommer som er særskilt unntatt eiendomsskatt (blant annet landbrukseiendommer), jf eigedomskattelova 5. Annen næringseiendom er blant annet kontorlokaler, butikker, varelagre, serveringssteder og overnattingssteder. Vurdering Innføring av en eventuell eiendomsskatt på øvrig næringseiendom er beskrevet i rådmannens budsjettforslag for 2011, som ble lagt fram for formannskapet den 28. oktober. Rådmannen vurderer saken dit hen at dette er en sak av prinsipiell karakter, slik at det er fornuftig at kommunestyret tar stilling til dette spørsmålet i egen sak, framfor kun som en del av budsjettvedtaket.