SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Per Langørgen/Geir Magne Sund Arkiv: M41 &30 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/156-8

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Per Langørgen/Geir Magne Sund Arkiv: M41 &30 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/156-8 Hovedprinsipp Revidering av hovedplan avløp og hovedplan vannforsyning ny behandling Rådmannens innstilling (til Utvalg for næring, miljø og samferdsels behandling ) 1. Kommunestyret slutter seg til foreslåtte hovedprinsipper i saksframlegget som grunnlag for utarbeiding av revidert hovedplan avløp og hovedplan vannforsyning, med følgende presiseringer: - Som hovedprinsipp for finansiering gjelder at alle må dekke utgiftene for utbygging av anlegg i sitt område selv. - Geografisk avgrensning og prioritering av kommunale anlegg avklares gjennom behandlingen av hovedplanene. 2. Det bevilges kr til bistand til revidering av hovedplan avløp og hovedplan vannforsyning herunder utredning om framtidig utbygging av Ostangen kloakkrenseanlegg kontra eventuell overføring av kloakken til Trondheim. Prosjektet finansieres innenfor tidligere vedtatt budsjettramme for vann- og avløpsinvesteringer. TIDLIGERE SAKSUTREDNING Bakgrunn Forslag til hovedprinsipper for både revidering av hovedplan avløp og hovedplan vannforsyning var oppe til behandling i NMS-møte den 6.mai 2009, som sak 25/09. Grunnlaget for forslag til hovedprinsipper var utarbeidet av en administrativ styringsgruppe for planarbeidet. Saken ble da utsatt og det ble nedsatt et utvalg som skulle gå igjennom forslag til hovedprinsipper for nevnte planer. Utvalget består av fra NMS-utvalget Johan Ludvig Borgen og Haldor Buan Grendstad samt rådgiver kommunalteknikk Per Langørgen fra administrasjonen. Utvalget har hatt flere møter vedr. hovedprinsippene. Det punktet som er diskutert mest, er andre avsnitt under pkt 2 under hovedplan avløp. I rådmannens forslag i sak 25/09 står det under dette punktet: Abonnentene i de områdene hvor kommunen eventuelt bygger ut kloakk må i framtiden betale kostnadene med utbyggingen.

2 De folkevalgte i utredningsutvalget mener at uansett hvor du bor i kommunen, så skal du betale det samme i kommunale gebyrer når du knyttes til kommunale avløps- og vannledninger, da de mener at dette er det mest riktige. Dette medfører at alle utbyggingskostnader i framtiden også vil bli belastet alle abonnentene. Dette vil da medføre økte kommunale årsgebyrer for alle. En mellomløsning kan være at abonnentene betaler et anleggsbidrag på f.eks. 3 eller 4 ganger tilknytningsavgiften. Utenfor regulerte områder har praksisen inntil nå vært at nye abonnenter kun har betalt tilknytningsavgiften til kommunen ved ny tilknytning. Alternativer Under har en prøvd å sette opp en oversikt over hva de forskjellige alternativene innebære i økte årsgebyrer for abonnenten vedr. kloakk, hvis anleggene utbygges i kommunal regi. Dagens årsgebyrer er for en bolig kr 4330,- for vann og kr 4100,- for avløp. Priser eks.mva. En må ta forbehold om utbyggingskostnadene da tallene blir overslagsmessing, men er forhåpentligvis gode nok for å fatte en beslutning om prinsippene. Kostnadene for den videre kommunale kloakkutbygging for å rydde opp i spredt bebyggelse i Klæbu kommune vil være ca. kr 25 mill eks. mva, selvsagt avhengig av omfanget og løsninger. Samkjøring av vann- og avløpsledninger vil også påvirke avløpskostnadene. Dette er kostnadstall på et svært overordnet nivå. I summen på kr 25 mill eks. mva ligger utbygging avkommunal kloakk i følgende områder: Husbytrøa, Lysklett, Søråsen, Dalholt, Rønningen, Storugla, Bostad, Målsjøen, Svebakken, Teigen, Skjøla, Nideng og Fjæremsfossen. Kloakken fra Nordset er forutsatt løst ført mot Trondheim. I tillegg kommer oppgradering av Ostangen kloakkrenseanlegg, alternativet er å føre kloakken til Trondheim. Opprusting av dagens ledningsnett/pumpestasjoner mv. kommer også i tillegg. Disse nevnte tiltakene med Ostangen mv. vil også føre til økte årsavgifter for abonnentene. Alle tall i 2010 kroner og eks.mva. Alt 1 til 3 er utbygging av kloakken i kommunal regi. Alt 1 Abonnentene betaler kun tilknytningsavgift som engangsbeløp. I 2010 er dette kr 8100,- eks. mva pr boenhet. Kloakkutbygging på kr 25 mill, rentenivå 6 % (rentenivået på statsobligasjoner pluss 1 %), totalt antall abonnenter Denne utbyggingen vil medføre en økt avgift på kr 850 pr. abonnent eks. prisstigning. Det er i dag ca 1700 abonnenter tilknyttet kommunal kloakk, det er da beregnet en økning på ca 500 nye abonnenter fram til ferdigstillelse inkl. både nye

3 boliger og eksisterende boliger. For beregning av avgiftsøkningen er det lagt til grunn utbygging over 5 år. Alt 2: Abonnentene betaler i tillegg til tilknytningsavgiften, 3 ganger tilknytningsavgiften i anleggsbidrag til sammen kr 32400,- i engangsbeløp. Kloakkutbygging på kr 25 mill, rentenivå 6,0 %, antall abonnenter 2200 Økt kloakkavgift eks prisstigning kr 600,-. Utbygging over 5 år. Alt 3: Abonnentene betaler i prinsippet alle anleggsutgiftene selv i snitt rundt kr ,- pr abonnent. Kloakkutbygging på kr 25 mill rentenivå 6 %, antall abonnenter Litt økning av kloakkavgiften pga av videre utbygging. Da det bør vurderes kommunal forskuttering for framtidig boligbygging mv. i en del av områdene hvor kommunen bygger ut kloakken. Alt 4: Utbygging i privat regi. Kostnadene med dette vil være avhengig av løsningene som velges. Disse kan bli vesentlig forskjellig fra kommunal utbygging. Private løsninger vil sannsynligvis medføre mange mindre anlegg. Private løsninger innebærer at abonnentene må betale mva på investeringene, noe kommunen slipper. Enkelte områder vil uansett måtte løses av de enkelte oppsitterne. Tidligere vedtak Søråsen, Fjærem I tilknytning til byggesaker i Søråsen fattet formannskapet følgende vedtak i møte , sak 79/09: Forutsatt at utbygging skjer med bruk av felles godkjent avløpsløsning for felt godkjent i bebyggelsesplan for Søråsen; vil omsøkt prosjekt kunne godkjennes m.h.t. avløpsløsning. Utvalg for næring, miljø og samferdsel fattet i møte , sak 58/09, følgende vedtak: Utvalg for næring, miljø og samferdsel godkjenner en felles, lokal avløpsløsning for Fjærem boligfelt. Administrasjonen utarbeider krav til rensing og anlegget for øvrig, og godkjenner de endelige planene. Utvalget presiserer at så fremt kommunal vann- og avløpsløsninger etableres i området, plikter oppsitterne å koble seg til disse, og dekke kostnadene som påløper. Vurdering Innenfor regulerte boligfelt i dag så betaler tomtekjøpene alle kostnader med intern opparbeidelse. I tillegg har tomtekjøperne som hovedregel vært belastet med framføringskostnadene til boligfeltet med veg, vann og avløp.

4 Hvis abonnentene i spredtbygde områder ikke finansierer kloakkutbyggingen i sine områder, kan det bli problematisk å stille krav til utbyggere av større områder om at de skal dekke utgifter til anlegg utenfor eget område. Rådmannen mener at skal en løse kloakkforholdene i de spredt utbygde områdene i Klæbu kommune, så bør kommunen stå for utbyggingen av hovednettet. Men abonnentene bør betale utgiftene kommunen har med utbyggingen. Rådmannen innstiller derfor på alternativ 3 ovenfor. Det er også et hovedprinsipp i forurensningsloven at forurenseren selv skal betale kostnadene med å rydde opp. Kommunal utbygging kan imidlertid ta mer tid enn privat, bl.a. fordi kommunen har mange andre store oppgaver som krever tid og ressurser. For øvrig når det gjelder nærmere begrunnelser så vises til kommentarene nedenfor under hovedplan avløp pkt 2 og 3. FORSLAG TIL HOVEDPRINSIPPER PLANDOKUMENTENESKAL BYGGE PÅ HOVEDPLAN AVLØP 1. All bosetning og næringsvirksomhet i kommunen skal ha godkjente avløpsanlegg. 2. Kommunen bygger ut kommunal hovedkloakkledning (og eventuelle lokale renseanlegg) i de områdene hvor kommunen finner at dette er beste løsningen økonomisk og miljømessig. Alle abonnenter som blir tilknyttet kommunal kloakkledning i framtiden skal i prinsippet dekke alle utgiftene med dette selv igjennom engangsgebyr, anleggsgebyr og eventuelle refusjoner. Eksakt beløp fastsettes for hvert utbyggingsprosjekt. Dette gjelder abonnenter både innenfor og utenfor regulerte områder. 3. Alle eiendommer med bosetning og næringsvirksomhet i rimelig avstand (i forhold til teknisk/økonomiske vurderinger) til kommunal ledning, skal som hovedregel knyttes til det kommunale avløpsnettet. 4. Samarbeidsmulighetene med Trondheimsregionen når det gjelder hovedrenseanlegg og ledningsnett utredes (herunder også vannforsyning). 5. Utbedring av eksisterende kommunale avløpsledninger må få høy prioritering i planen. Det samme gjelder overvåkning av vannresurssene i forhold til EU- direktivet 6 Tiltak for å redusere forurensende utslipp i fra landbruksnæringen utarbeides i samarbeid med næringen selv.

5 7 Det vurderes utarbeidet egne retningslinjer for opprydding av utslipp av avløpsvann i spredt bebyggelse. Retningslinjene må sammenholdes med lokal forskrift for utslipp av avløpsvann fra bolig- og næringsvirksomhet mindre enn 50 pe og lokal forskrift for vann- og avløpsgebyr. KOMMENTARER TIL PUNKTENE: Pkt 1. Erfaringen tilsier at det vil ta tid å få ordnet opp i kloakkforholdene i Klæbu. EU-direktivet for vann har som mål at innen 2015 skal det være ryddet opp i forurensning av vassdrag. Pkt 2 og 3 Erfaringen fra de møtene vi har hatt med befolkningen rundt om i Klæbu når det gjelder kloakkforholdene, tilsier at skal vi lykkes i få ryddet opp så må kommunen engasjere seg i stor grad. Dette kommer klart fram fra de fleste av de berørte innbyggerne at de ønsker at kommunen bygger ut kommunale avløpsledninger i de ulike områdene. Det kan være komplisert og konfliktfylt for private å gå sammen om utbygging og drift av felles kloakkanlegg. Hvis en skal bygge ut vannledninger også i samme område er det praktisk at kommunen har hånd om hele utbyggingen. Driftsmessig vil det være fordeler med kommunale anlegg da kommunen har personell med kompetanse til å ta seg av driften. Forurensningsmessig vil det i flere områder være nødvendig å samle kloakken og lede den til gode resipienter. Arbeidet for kommunen er betydelig både ved privat og kommunal utbygging av kloakken. Klæbu kommune får refundert mva på utbyggingskostnadene for kloakk(og vann). Følgende momenter kan tale mot et omfattende kommunalt engasjement i utbyggingen: - Administrativ kapasitet og muligheter for å engasjere seg i mange prosjekt. - Tidsforbruk. - Andre, store oppgaver kan bli skadelidende. - Omfattende kommunal tilrettelegging i spredtbygde strøk skaper press på arealer som igjen har konsekvenser for utbyggingsmønsteret. Pkt 4. Dette arbeidet er startet opp. Det vil være naturlig å føre kloakken fra Nordset til Trondheim. Videre samarbeid vil utredningen avklare nærmere.. Pkt 5 Det kommunale avløpsnettet er for dårlig. Da det kommer for mye overvann inn på kloakknettet. Dette er uheldig for Ostangen renseanlegg samt overløp på nettet ved regnvær. Pkt 6 Tiltak innen landbruket er det viktig å fremme i samarbeide med landbruket.

6 HOVEDPLAN VANNFORSYNING 1. Kommunen bygger ut vannforsyningen i de områdene hvor dette er vannforsyningsmessig og økonomisk forsvarlig. Brannvannsdekningen bør også vurderes i denne sammenheng. Utbyggingen bør også sees i sammenheng med den videre avløpsutbyggingen i kommunen. 2. Abonnenter som blir tilknyttet kommunal vannledning i framtiden skal i prinsippet dekke kommunes ekstra kostnader med dette igjennom engangsgebyr, anleggsgebyr og eventuelle refusjoner. Eksakte beløp fastsettes for hvert utbyggingsprosjekt. 3. Alle eiendommer med bosetning og næringsvirksomhet i rimelig avstand (i forhold til teknisk/økonomiske vurderinger) til kommunal vannledning skal som hovedregel knyttes til den kommunale vannforsyningen. 4. Sammenholdt med ny hovedplan for vannforsyning vurderes utarbeidet egne retningslinjer vedrørende tilknytning til kommunal vannforsyning. KOMMENTAR Det meste er utført når det gjelder vannforsyningen i Klæbu. Det gjenstår utbygging av godkjent reservevannforsyning. For øvrig bør en vurdere videre utbygging av vannforsyningen i øvrige deler av kommunen samt utbedring og oppdimensjonering av ledningsnettet i deler av kommunen. Det er behov for å skifte ut flere vannkummer. Vi har ca 4 km med etternitt vannledninger som vi må påregne og måtte skifte ut kanskje i løpet av år. For øvrig så bør vi intensivere arbeidet med å få eiendommer med bosetning og næringsvirksomhet i nærheten av kommunale ledninger til å knytte seg til. GENERELT BÅDE AVLØP OG VANNFORSYNING Når det gjelder videre utbygging av Klæbu kommune, boliger og næringsvirksomhet mv. så vil det være økonomisk lønnsomt å satse på fortetting og utnytting av den infrastrukturen en allerede har. NYE SAKSOPPLYSNINGER OG VURDERINGER PR Lovgrunnlag Plan- og bygningsloven 27-2 gir kommunen hjemmel for å kreve tilknytning til kommunalt avløpsnett ():

7 Når offentlig avløpsledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning som ligger på eiendommen, knyttes til avløpsledningen. Vil dette etter kommunenes skjønn være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad eller særlige hensyn tilsier det, kan kommunen godkjenne en annen ordning. Kommunen kan i andre tilfeller enn nevnt i andre ledd, kreve at bygningen skal knyttes til avløpsledning når særlige hensyn tilsier det. Reglene i andre og tredje ledd gjelder også for eksisterende byggverk. Tilsvarende bestemmelser for offentlig vannledning går fram av lovens Det er ellers grunn til å merke seg at tilknytning kan kreves selv om et eksisterende avløpsanlegg er godkjent. Motsatt er kommunen ikke forpliktet til å bygge ut kommunalt nett i et område. Foreslåtte prinsipper for både avløp og vannforsyning, pkt. 3, bygger på en vurdering av lovhjemlene. Råd fra arbeidsgruppe (kommuneplanarbeidet) Utvalg for næring, miljø og samferdsel vedtok å utsette behandlingen av saken. Prinsipper for utbygging av vannforsyning og avløp er i etterkant av dette tatt opp i arbeidet med kommuneplanen. Den politisk sammensatte arbeidsgruppen som fikk ansvaret for dette temaet (arbeidsgruppe 2), har konkludert med følgende forslag: a) Det bygges felles avløpsanlegg fra Ostangen til Lysklett. Utbyggingskostnadene fordeles på alle abonnentene. b) Nordsetområdet sees i sammenheng med utbyggingen til Trondheim. Arbeidsgruppas forslag omhandler etter rådmannens oppfatning to forhold fordeling av kostnadene ved avløpsutbygging og geografisk avgrensning av kommunens ansvar for utbygging av avløpsanlegg. Når det gjelder kostnadsfordeling, legger forslaget opp til at forurenseren skal betale, og at alle i prinsippet må dekke utgiftene for utbygging i sitt område selv. Dette er i tråd med praksis ved utbygging av boligfelt, og i samsvar med rådmannens tidligere innstilling. Med bakgrunn i fastsatt planprogram for kommuneplanarbeidet legger forslaget fra arbeidsgruppa opp til en klar geografisk avgrensning av kommunens ansvar. Det må erkjennes at bosettingsstrukturen ikke gjør det mulig å bygge ut kommunalt nett til alle. Rådmannen ser det likevel ikke som vesentlig å foreta en slik konkret avgrensning og prioritering nå. En nærmere vurdering av miljømessige, tekniske og økonomiske forhold kan gi grunnlag for andre konklusjoner. Gjennomføring av utbyggingen vil, uavhengig av om den skjer i kommunal eller privat regi, kreve en betydelig innsats fra kommunen. Rådmannen vil derfor holde fast på sin holdning om at dette bør avklares konkret gjennom behandlingen av hovedplanene. For øvrig må en begrenset kommunal utbygging ikke medføre tvil om at målet om opprydding i avløpsforholdene, og tidsfrister for dette, fortsatt gjelder.

8 NYE VURDERINGER PR Formannskapet vedtok ved sin behandling i sak 73/10, møte , å utsette behandlingen av pkt. 1 i innstillingen fra Utvalg for næring, miljø og samferdsel. Bakgrunnen for dette var at formannskapet ønsket en vurdering av konsekvensene av utvalgets innstilling på dette punktet. I innstillingen slutter utvalget seg til foreslåtte hovedprinsipp, med enkelte presiseringer omkring utbyggingen av avløpsanlegg. Rådmannen vil oppsummere presiseringene slik: - Store forestående utbyggingsoppgaver finansieres dels ved en solidarisk økning av årlig kloakkavgift, dels ved å øke tilknytningsavgiften til 3 x dagens nivå/kr ,- pr Ved uforholdsmessig lang avstand fra dagens og framtidig avløpsnett gjennomføres og bekostes utbyggingen i privat regi, jf. alt. 4 i saksframlegget. Det samme gjelder anlegg som ønskes bygd tidligere enn fastsatt i kommunens utbyggingsplaner. - Geografisk avgrensning og prioritering av kommunale anlegg avklares gjennom behandling av hovedplanene. Rådmannen kan ikke se at de to siste strekpunktene ovenfor har spesielle konsekvenser som det er behov for å kommentere nærmere. Begge gir rom for videre utredning og avklaring ved senere planlegging og saksbehandling. For det første punktets vedkommende vil rådmannen ta utgangspunkt i at store forestående utbyggingsoppgaver betyr all utbygging av store avløpsanlegg. Dette vil være utbygging av renseanlegg, ledningsnett i spredtbygde strøk, og ledningsnett i tettbebyggelse, herunder nye utbyggingsområder. Konsekvensene av et slikt prinsipp er bl.a. følgende: - I utbyggingsområder vil utbyggingskostnadene pr. enhet med stor sannsynlighet bli vesentlig høyere enn tilknytningsavgiften. Erfaringstall fra tidligere prosjekt antyder kostnadene for avløpsanlegg til i størrelsesorden kr. pr. bolig. En utbygging på størrelse med 1. etappe i Gjellan/Trøåsen, som er antydet til å romme boliger, vil ut fra dette medføre avløpskostnader på mill. kr, mens tilknytningsavgiftene vil dekke ca. 6 mill. kr. Dette vil gi en underfinansiering på 5-7 mill. kr som må dekkes av fellesskapet gjennom høyere årsavgift. (Det understrekes at dette er et tenkt eksempel, og at det foreløpig ikke foreligger konkrete kostnadsoverslag for 1. etappe i Gjellan/Trøåsen.) - At kun en del av utgiftene til avløp blir dekt gjennom utbyggingen av felt, vil neppe ha betydning for tomte- eller boligpris. Markedspris vil styre hva den enkelte må betale. - Ved fortetting i tettbebyggelsen vil økt tilknytningsavgift bidra positivt. Dette vil likevel utgjøre en liten del sammenlignet med underfinansieringen i boligfeltene. - I spredtbygde områder vil det også bli et stort avvik mellom utbyggingskostnadene og de inntekter tilknytningsavgiftene gir. Forskjellen mellom inntekt og utgift må tas inn ved høyere årsavgift, jf. tidligere vurdering av alt Alle nye abonnenter får i utgangspunktet lik tilknytningsavgift for avløp. Tilknytningsavgiften er imidlertid knyttet til hver ny boenhet. Dette betyr f.eks. at en enebolig med 2 boenheter får dobbel tilknytningsavgift sammenlignet med et bolighus med bare 1 boenhet.

9 - Prinsippet medfører altså at en vesentlig del av utbyggingskostnadene, både i spredtbygde strøk og i utbyggingsområder, blir belastet eksisterende og nye abonnenter gjennom økt årsavgift. - Avgiftene vil ikke avspeile kostnadsforskjellen mellom spredt og tett utbygging, og vil til en viss grad oppmuntre til spredt utbygging. Dette vil stå i motsetning til en del andre viktige samfunnsmessige hensyn, f.eks. hensyn til minst mulig transport, energi- og arealforbruk. Formuleringen store forestående utbyggingsoppgaver i innstillingen fra utvalget var muligens ment som utbygging i spredt bebygde områder, mens utbygging av nye boligfelt og andre utbyggingsområder fortsatt var ment å være selvfinansierende. Rådmannens prinsipale standpunkt er fortsatt at utbygging av avløpsanlegg bør være selvfinansierende, også i spredtbygde strøk. Rådmannen har likevel ikke sterke motforestillinger til et prinsipp som innebærer at abonnentene i tettbygd strøk får noe av den økonomiske belastningen som oppryddingen i avløpsforholdene vil føre til. Dette er ivaretatt i alt. 2 i saksframlegget, og vil være et kompromiss mellom ulike hensyn. Rådmannen vil ut fra dette råde til at det foretas enkelte presiseringer og endringer i innstillingen. Det bør for det første presiseres at abonnentene selv må dekke utgiftene til utbygging av vann- og avløpsanlegg i utbyggingsområdene (som nå). For det andre anbefales at saksframleggets alt. 2 legges til grunn for finansiering av avløpsanlegg i spredtbygde områder, dels ved økning av årsavgift, dels ved et anleggsbidrag som tilsvarer 3 x tilknytningsavgiften. For det tredje bør det presiseres at ledningsanlegg fra privat hus til kommunal ledning er den enkelte eiers ansvar.