MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu rådhus - kommunestyresalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 43/10 10/4 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre 44/10 10/290 Økonomirapport nr /10 10/432 Eierskapsmelding 46/10 09/94 Kommunal eiendomsforvaltning - status og framdrift 47/10 09/156 Hovedprinsipp - Revidering av hovedplan avløp og hovedplan vannforsyning - ny behandling 48/10 09/80 Risiko- og sårbarhetsanalyse for brannvernregionen: Trondheim, Malvik og Klæbu 49/10 10/558 Vedtakskontroll kst/fsk /10 08/242 Interpellasjon til kommunestyret

2 Det minnes om arbeidsmøtet for kommunestyremedlemmer Sammen om skolen som starter kl i kommunestyresalen. Middag ca kl Innledningsvis i kommunestyremøtet vil det bli en halv times innføring/repetisjon av habilitetsreglene for kommunestyremedlemmene + anledning til å stille spørsmål. Til slutt i kommunestyremøtet vil ordføreren svare på interpellasjon Bekker i Nidelva fra Klæbu venstre v/frode Støre Bergrem. (Se sak 50/10). Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

3 Sak 43/10 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 43/10 Kommunestyret Formannskapets innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. Formannskapet behandling Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Dokumentliste over refererte journalposter: Dokumentliste over refererte journalposter: Rapport over delegerte vedtak i perioden Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 3 av 26

4 Sak 44/10 Økonomirapport nr Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 44/10 Kommunestyret /10 Formannskapet Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar økonomirapport nr til etterretning. Kommunestyret vedtar følgende budsjettendringer: Tilleggsbevilgninger: Klæbu sykehjem økes med 2,7 mill. kr Finansiering: Budsjett hjemmesykepleien reduseres med kroner Budsjett hjemmetjenesten reduseres med kroner Anslag på skatt og rammetilskudd økes med 2,1 mill. kr. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Økonomirapport nr Vedlegg 2: Status tiltaksliste Saksopplysninger Rådmannen legger med dette fram økonomirapport nr til politisk behandling. Rapporten legges heller ikke denne gangen fram til orientering i de to andre politiske utvalgene. Grunnen til dette er at saker som går til kommunestyret bør behandles i utvalgene i god tid før kommunestyrets møte, slik at kommunestyret kan få anledning til å foreta en reell vurdering av innspillene fra utvalgene. Dette lar seg ikke gjennomføre i september. Vurdering Rådmannen viser til vedlagte rapport. Side 4 av 26

5 Sak 44/10 Økonomiske og administrative konsekvenser Overføringene til drift av sykehjemmet økes med 2,7 mill. kr. Dette dekkes delvis innenfor området pleie- og omsorgstjenesters egen ramme (0,6 mill. kr), og delvis ved økt anslag for skatt og rammetilskudd (2,1 mill. kr). Side 5 av 26

6 Sak 45/10 Eierskapsmelding Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 45/10 Kommunestyret /10 Formannskapet Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar framlagte forslag til eierskapsmelding, datert SAKSUTREDNING Vedlegg: Forslag til eierskapsmelding, datert Saksopplysninger Kommunestyret behandlet rapporter fra begrenset eierskapskontroll i Envina IKS og Klæbu industrier AS i møte , sak 26/07, og fattet følgende vedtak: Kommunestyret tar rapportene til orientering. Rådmann og formannskap bes utarbeide rutiner for eierstrategi med basis i rapportens anbefalinger, med rapportering for framlegging i kommunestyret første halvår Formannskapet nedsatte i møte , sak 57/10, følgende arbeidsgruppe med oppdrag å utarbeide forslag til eierskapsstrategi/melding for selskaper der kommunen har eierandeler: Peter M. Høvik Gro Merete Ulstad May Aarø Haldor Grendstad Seniorrådgiver Tore Flatmo Økonomisjef Frode Haugskott Side 6 av 26

7 Sak 45/10 Arbeidsgruppen ble gitt følgende mandat: Utarbeide forslag til Eierskapsstrategi/-melding som omfatter selskaper og virksomheter som Klæbu kommune har en eierandel i. Dokumentet legges fram til politisk behandling i formannskapet og kommunestyret Utvalget har levert sin innstilling Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser. Side 7 av 26

8 Sak 46/10 Kommunal eiendomsforvaltning - status og framdrift Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 46/10 Kommunestyret /10 Formannskapet /09 Kommunestyret Formannskapets innstilling 1. Kommunestyret tar framlagte rapport, datert , til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen gjennomføre rapportens forslag og anbefalinger så raskt dette er praktisk mulig. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar framlagte rapport, datert , til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen gjennomføre rapportens forslag og anbefalinger så raskt dette er praktisk mulig. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Kommunale eiendommer utvalgsinnstilling datert Salg av kommunale eiendommer 2009 k-sak 32/09 3. Kommunal eiendomsforvaltning framtidig organisering k-sak 61/08 Saksopplysninger Kommunestyret behandlet i sak 70/08, den , spørsmålet om framtidig organisering av den kommunale bygningsmassen og vedtok bl.a. følgende overordnede føring for det videre arbeidet: Med grunnlag i vurderinger og analyser gjort i Kommunal eiendomsforvaltning, rapport datert , intensjonene i forstudiet om en bedre eiendomsforvaltning og hovedmålsetting om å utvikle en profesjonell og brukerorientert eiendomsforvaltning, organiseres denne som et eget kommunalt foretak med virkning fra Da et Side 8 av 26

9 Sak 46/10 flertall av skisserte siktemål og prinsipper også kan nås i en omorganisert virksomhetsmodell, bør en slik organisasjonsform vurderes videre. Forberedelser, implementering og iverksetting skjer gjennom en egen prosess som prosjektorganiseres. Basert på en nærmere analyse, drøftinger og befaringer i formannskapet, la rådmannen i juni 2009 fram en sak der konklusjonen var at de ulike delområdene skulle følges opp med sikte på konkretisering. I K-sak 32/09 ble rådmannen gitt følgende oppdrag: Utrede og foreslå salg av bygg, tomter og tomteområder Utrede kommunens boligmasse organisert som borettslag Utrede hvilke eiendommer som bør saneres Utrede salg eller avhending av kommunale bygg til lag og organisasjoner Rådmannen har prosjektorganisert det administrative oppfølgingsarbeidet delt inn i tre ulike områder: Salg bygg, tomter, tomteområder, erstatningslokaler og sanering Utleieboliger etablert som borettslag Salg/avhending til lag og organisasjoner Rådmannen har videre opprettet en prosjektgruppe for å koordinere og kvalitetssikre de ulike forslagene og sammenfatte dem i en samlet rapport. Rådmannen har videre gitt prosjektgruppen i oppdrag å se på eventuelle konsekvenser av forslagene, særlig med tanke på tjensteproduksjonen innenfor områdene: Utførerenheten (DOV) Vann og avløp (VA) Formålsbygg ( bygg hvor det utføres egen tjenesteproduksjon) Prosjektgruppen har levert sin innstilling Oppsummert er prosjektgruppens anbefalinger: At dagens virksomhetsmodell blir beholdt. Prosjektgruppen legger avgjørende vekt på at antall bygg, etter vedtak om salg eller avhending, er vesentlig mindre enn på det tidspunkt foretaksmodellen ble vurdert. Prosjektgruppen vurderer virksomhetsmodellen som den mest lønnsomme og effektive. At det opprettes et eget boligkontor med ansvar for driften av den kommunale boligmassen. Borettslag frarås med bakgrunn i de geografiske avstandene mellom byggene. Den viktigste begrunnelsen for et eget boligkontor er at formålet utelukkende er knyttet til boligsosial handlingsplan, ruspolitisk handlingsplan og sosialtjenesteloven. At budsjett og bestilleransvaret for formålsbyggene blir lagt til den enkelte enhet At budsjett og bestilleransvaret for vann og avløp blir lagt til et eget kontor At dagens enhet for drift og vedlikehold i framtiden blir en serviceenhet med ansvar for internt å levere tjenester innenfor renhold, vakt, tilsyn og vedlikehold. Side 9 av 26

10 Sak 46/10 At gjenværende salgsprosesser blir igangsatt når de forutsatte geotekniske vurderinger foreligger. Begrepet kontor (bolig og vann/avløp) er i denne sammenheng betegnelse på en funksjon. Vurdering Rådmannen slutter seg til de vurderinger og anbefalinger som er sammenfattet i rapport, datert Vedtatt og planlagt salg av kommunale bygg og eiendommer gjør at skisserte driftsmodell framstår som enkel og kostnadseffektiv. Den tydeliggjør også ansvarsforholdene mellom bestiller og utfører og gir enhetslederne et eierforhold til de byggene der tjenesteproduksjoen skjer. Administrative og økonomiske konsekvenser Utredningen og forslagene har ingen administrative konsekvenser i form av nye stillinger eller økte stillingsandeler. Inntekter fra salg er forutsatt avsatt på fond. Salget av bygg og eiendommer vil også redusere driftsutgiftene innenfor dette budsjettområdet. Side 10 av 26

11 Sak 47/10 Hovedprinsipp - Revidering av hovedplan avløp og hovedplan vannforsyning - ny behandling Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Per Langørgen/Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 47/10 Kommunestyret /10 Formannskapet /10 Formannskapet /10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel /10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel /09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Formannskapets innstilling 1. Kommunestyret slutter seg til foreslåtte hovedprinsipp i saksframlegget, med følgende presisering: - Hovedprinsipp for finansiering av vann- og avløpsanlegg i utbyggingsområder er at abonnentene dekker utgiftene selv. - Hovedprinsipp for finansiering av avløpsanlegg i spredtbygde områder følger saksframleggets alt. 2. Disse finansieres ved en solidarisk økning av årlig kloakkavgift, tilknytningsavgift, og med et anleggsbidrag som tilsvarer 3 x tilknytningsavgiften. - Den enkelte eier har ansvaret for å bygge og bekoste ledningsanlegg fra privat hus til kommunal ledning. - Bosetting i uforholdsmessig lang avstand fra dagens avløpsnett, og fra framtidig planlagte traseer, dekker utbygging og fornyelse i egen regi, jf. framleggets alt. 4. Samme gjøres gjeldende for nye avløpsanlegg som ønskes bygd tidligere enn fastsatt i kommunens utbyggingsplaner. - Geografisk avgrensing og prioritering av kommunale anlegg avklares gjennom behandling av hovedplanene. Formannskapet behandling : Ordfører Jarle Martin Gundersen fremmet følgende endringsforslag: 1. Kommunestyret slutter seg til foreslåtte hovedprinsipp i saksframlegget, med følgende presisering: - Hovedprinsipp for finansiering av vann- og avløpsanlegg i utbyggingsområder er at abonnentene dekker utgiftene selv. - Hovedprinsipp for finansiering av avløpsanlegg i spredtbygde områder følger saksframleggets alt. 2. Disse finansieres ved en solidarisk økning av årlig kloakkavgift, tilknytningsavgift, og med et anleggsbidrag som tilsvarer 3 x tilknytningsavgiften. Side 11 av 26

12 Sak 47/10 - Den enkelte eier har ansvaret for å bygge og bekoste ledningsanlegg fra privat hus til kommunal ledning. - Bosetting i uforholdsmessig lang avstand fra dagens avløpsnett, og fra framtidig planlagte traseer, dekker utbygging og fornyelse i egen regi, jf. framleggets alt. 4. Samme gjøres gjeldende for nye avløpsanlegg som ønskes bygd tidligere enn fastsatt i kommunens utbyggingsplaner. - Geografisk avgrensing og prioritering av kommunale anlegg avklares gjennom behandling av hovedplanene. Ved votering ble endringsforslaget enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak Punkt 1 i saken utsettes og legges fram i neste formannskapsmøte. Pkt. 2. Det bevilges kr til bistand til revidering av hovedplan avløp og hovedplan vannforsyning herunder utredning om framtidig utbygging av Ostangen kloakkrenseanlegg kontra eventuell overføring av kloakken til Trondheim. Prosjektet finansieres innenfor tidligere vedtatt budsjettramme for vann- og avløpsinvesteringer. Formannskapet behandling : Ordfører Jarle Martin Gundersen fremmet følgende forslag: Punkt 1 i saken utsettes og legges fram i neste formannskapsmøte. Ved voteringen ble utsettelsesforslaget enstemmig vedtatt. Ved votering ble innstillingens punkt 2 enstemmig vedtatt. Utvalg for Næring, miljø og samferdsel innstilling Kommunestyret slutter seg til foreslåtte hovedprinsipp i saksframlegget, korrigert for endringer i NMS vedtak, og i parallell behandling av relevante problemstilinger fra plangruppe Off. bygg og anlegg. I planrevisjonen presiseres: - Hovedprinsipp for finansiering følger saksframleggets alt. 2. Store forestående utbyggingsoppgaver finansieres, dels ved en solidarisk økning av årlig kloakkavgift, dels ved å øke obligatorisk tilknytningsavgift med et anleggsbidrag. I framlegget anslås ny avgift til dagens tilknytning x 3 dvs. kr ,- (pr basert på anslått utbygg. kostnad, aktuelt rentenivå og forventet økning av abonnenter): prisnsippet blir å anse som ny tilknytningsavgift for avløp. - Bosetting i uforholdsmessig lang avstand fra dagens avløpsnett, og fra framtidig planlagte traseer, dekker utbygging og fornyelse i egen regi jfr. framleggets alt. 4. Samme gjøres gjeldende for nye avløpsanlegg som ønskes bygget tidligere enn fastsatt i kommunens utbyggingsplaner. - Geografisk avgrensing og prioritering av kommunale anlegg avklares gjennom behandling av hovedplanene. Side 12 av 26

13 Sak 47/10 2. Det bevilges kr til bistand til revidering av hovedplan avløp og hovedplan vannforsyning herunder utredning om framtidig utbygging av Ostangen kloakkrenseanlegg kontra eventuell overføring av kloakken til Trondheim. Prosjektet finansieres innenfor tidligere vedtatt budsjettramme for vann- og avløpsinvesteringer. Utvalg for næring, miljø og samferdsel behandling : Medlem Kai Nordseth fremmet følgende forslag på vegne av AP/SV/KrF: 1. Kommunestyret slutter seg til foreslåtte hovedprinsipp i saksframlegget, korrigert for endringer i NMS vedtak, og i parallell behandling av relevante problemstilinger fra plangruppe Off. bygg og anlegg. I planrevisjonen presiseres: - Hovedprinsipp for finansiering følger saksframleggets alt. 2. Store forestående utbyggingsoppgaver finansieres, dels ved en solidarisk økning av årlig kloakkavgift, dels ved å øke obligatorisk tilknytningsavgift med et anleggsbidrag. I framlegget anslås ny avgift til dagens tilknytning x 3 dvs. kr ,- (pr basert på anslått utbygg. kostnad, aktuelt rentenivå og forventet økning av abonnenter): prisnsippet blir å anse som ny tilknytningsavgift for avløp. - Bosetting i uforholdsmessig lang avstand fra dagens avløpsnett, og fra framtidig planlagte traseer, dekker utbygging og fornyelse i egen regi jfr. framleggets alt. 4. Samme gjøres gjeldende for nye avløpsanlegg som ønskes bygget tidligere enn fastsatt i kommunens utbyggingsplaner. - Geografisk avgrensing og prioritering av kommunale anlegg avklares gjennom behandling av hovedplanene. 2. Som innstillinga. Ved votering ble Nordseths forslag vedtatt med 4 mot 2 (H/FrP) stemmer. Rådmannens innstilling (til Utvalg for næring, miljø og samferdsel ) 1. Kommunestyret slutter seg til foreslåtte hovedprinsipper i saksframlegget som grunnlag for utarbeiding av revidert hovedplan avløp og hovedplan vannforsyning, med følgende presiseringer: - Som hovedprinsipp for finansiering gjelder at alle må dekke utgiftene for utbygging av anlegg i sitt område selv. - Geografisk avgrensning og prioritering av kommunale anlegg avklares gjennom behandlingen av hovedplanene. 2. Det bevilges kr til bistand til revidering av hovedplan avløp og hovedplan vannforsyning herunder utredning om framtidig utbygging av Ostangen kloakkrenseanlegg kontra eventuell overføring av kloakken til Trondheim. Prosjektet finansieres innenfor tidligere vedtatt budsjettramme for vann- og avløpsinvesteringer. TIDLIGERE SAKSUTREDNING Bakgrunn Forslag til hovedprinsipper for både revidering av hovedplan avløp og hovedplan vannforsyning var oppe til behandling i NMS-møte den 6.mai 2009, som sak 25/09. Side 13 av 26

14 Sak 47/10 Grunnlaget for forslag til hovedprinsipper var utarbeidet av en administrativ styringsgruppe for planarbeidet. Saken ble da utsatt og det ble nedsatt et utvalg som skulle gå igjennom forslag til hovedprinsipper for nevnte planer. Utvalget består av fra NMS-utvalget Johan Ludvig Borgen og Haldor Buan Grendstad samt rådgiver kommunalteknikk Per Langørgen fra administrasjonen. Utvalget har hatt flere møter vedr. hovedprinsippene. Det punktet som er diskutert mest, er andre avsnitt under pkt 2 under hovedplan avløp. I rådmannens forslag i sak 25/09 står det under dette punktet: Abonnentene i de områdene hvor kommunen eventuelt bygger ut kloakk må i framtiden betale kostnadene med utbyggingen. De folkevalgte i utredningsutvalget mener at uansett hvor du bor i kommunen, så skal du betale det samme i kommunale gebyrer når du knyttes til kommunale avløps- og vannledninger, da de mener at dette er det mest riktige. Dette medfører at alle utbyggingskostnader i framtiden også vil bli belastet alle abonnentene. Dette vil da medføre økte kommunale årsgebyrer for alle. En mellomløsning kan være at abonnentene betaler et anleggsbidrag på f.eks. 3 eller 4 ganger tilknytningsavgiften. Utenfor regulerte områder har praksisen inntil nå vært at nye abonnenter kun har betalt tilknytningsavgiften til kommunen ved ny tilknytning. Alternativer Under har en prøvd å sette opp en oversikt over hva de forskjellige alternativene innebære i økte årsgebyrer for abonnenten vedr. kloakk, hvis anleggene utbygges i kommunal regi. Dagens årsgebyrer er for en bolig kr 4330,- for vann og kr 4100,- for avløp. Priser eks.mva. En må ta forbehold om utbyggingskostnadene da tallene blir overslagsmessing, men er forhåpentligvis gode nok for å fatte en beslutning om prinsippene. Kostnadene for den videre kommunale kloakkutbygging for å rydde opp i spredt bebyggelse i Klæbu kommune vil være ca. kr 25 mill eks. mva, selvsagt avhengig av omfanget og løsninger. Samkjøring av vann- og avløpsledninger vil også påvirke avløpskostnadene. Dette er kostnadstall på et svært overordnet nivå. I summen på kr 25 mill eks. mva ligger utbygging avkommunal kloakk i følgende områder: Husbytrøa, Lysklett, Søråsen, Dalholt, Rønningen, Storugla, Bostad, Målsjøen, Svebakken, Teigen, Skjøla, Nideng og Fjæremsfossen. Kloakken fra Nordset er forutsatt løst ført mot Trondheim. Side 14 av 26

15 Sak 47/10 I tillegg kommer oppgradering av Ostangen kloakkrenseanlegg, alternativet er å føre kloakken til Trondheim. Opprusting av dagens ledningsnett/pumpestasjoner mv. kommer også i tillegg. Disse nevnte tiltakene med Ostangen mv. vil også føre til økte årsavgifter for abonnentene. Alle tall i 2010 kroner og eks.mva. Alt 1 til 3 er utbygging av kloakken i kommunal regi. Alt 1 Abonnentene betaler kun tilknytningsavgift som engangsbeløp. I 2010 er dette kr 8100,- eks. mva pr boenhet. Kloakkutbygging på kr 25 mill, rentenivå 6 % (rentenivået på statsobligasjoner pluss 1 %), totalt antall abonnenter Denne utbyggingen vil medføre en økt avgift på kr 850 pr. abonnent eks. prisstigning. Det er i dag ca 1700 abonnenter tilknyttet kommunal kloakk, det er da beregnet en økning på ca 500 nye abonnenter fram til ferdigstillelse inkl. både nye boliger og eksisterende boliger. For beregning av avgiftsøkningen er det lagt til grunn utbygging over 5 år. Alt 2: Abonnentene betaler i tillegg til tilknytningsavgiften, 3 ganger tilknytningsavgiften i anleggsbidrag til sammen kr 32400,- i engangsbeløp. Kloakkutbygging på kr 25 mill, rentenivå 6,0 %, antall abonnenter 2200 Økt kloakkavgift eks prisstigning kr 600,-. Utbygging over 5 år. Alt 3: Abonnentene betaler i prinsippet alle anleggsutgiftene selv i snitt rundt kr ,- pr abonnent. Kloakkutbygging på kr 25 mill rentenivå 6 %, antall abonnenter Litt økning av kloakkavgiften pga av videre utbygging. Da det bør vurderes kommunal forskuttering for framtidig boligbygging mv. i en del av områdene hvor kommunen bygger ut kloakken. Alt 4: Utbygging i privat regi. Kostnadene med dette vil være avhengig av løsningene som velges. Disse kan bli vesentlig forskjellig fra kommunal utbygging. Private løsninger vil sannsynligvis medføre mange mindre anlegg. Private løsninger innebærer at abonnentene må betale mva på investeringene, noe kommunen slipper. Enkelte områder vil uansett måtte løses av de enkelte oppsitterne. Tidligere vedtak Søråsen, Fjærem I tilknytning til byggesaker i Søråsen fattet formannskapet følgende vedtak i møte , sak 79/09: Forutsatt at utbygging skjer med bruk av felles godkjent avløpsløsning for felt godkjent i bebyggelsesplan for Søråsen; vil omsøkt prosjekt kunne godkjennes m.h.t. avløpsløsning. Side 15 av 26

16 Sak 47/10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel fattet i møte , sak 58/09, følgende vedtak: Utvalg for næring, miljø og samferdsel godkjenner en felles, lokal avløpsløsning for Fjærem boligfelt. Administrasjonen utarbeider krav til rensing og anlegget for øvrig, og godkjenner de endelige planene. Utvalget presiserer at så fremt kommunal vann- og avløpsløsninger etableres i området, plikter oppsitterne å koble seg til disse, og dekke kostnadene som påløper. Vurdering Innenfor regulerte boligfelt i dag så betaler tomtekjøpene alle kostnader med intern opparbeidelse. I tillegg har tomtekjøperne som hovedregel vært belastet med framføringskostnadene til boligfeltet med veg, vann og avløp. Hvis abonnentene i spredtbygde områder ikke finansierer kloakkutbyggingen i sine områder, kan det bli problematisk å stille krav til utbyggere av større områder om at de skal dekke utgifter til anlegg utenfor eget område. Rådmannen mener at skal en løse kloakkforholdene i de spredt utbygde områdene i Klæbu kommune, så bør kommunen stå for utbyggingen av hovednettet. Men abonnentene bør betale utgiftene kommunen har med utbyggingen. Rådmannen innstiller derfor på alternativ 3 ovenfor. Det er også et hovedprinsipp i forurensningsloven at forurenseren selv skal betale kostnadene med å rydde opp. Kommunal utbygging kan imidlertid ta mer tid enn privat, bl.a. fordi kommunen har mange andre store oppgaver som krever tid og ressurser. For øvrig når det gjelder nærmere begrunnelser så vises til kommentarene nedenfor under hovedplan avløp pkt 2 og 3. FORSLAG TIL HOVEDPRINSIPPER PLANDOKUMENTENESKAL BYGGE PÅ HOVEDPLAN AVLØP 1. All bosetning og næringsvirksomhet i kommunen skal ha godkjente avløpsanlegg. 2. Kommunen bygger ut kommunal hovedkloakkledning (og eventuelle lokale renseanlegg) i de områdene hvor kommunen finner at dette er beste løsningen økonomisk og miljømessig. Alle abonnenter som blir tilknyttet kommunal kloakkledning i framtiden skal i prinsippet dekke alle utgiftene med dette selv igjennom engangsgebyr, anleggsgebyr og eventuelle refusjoner. Eksakt beløp fastsettes for hvert utbyggingsprosjekt. Dette gjelder abonnenter både innenfor og utenfor regulerte områder. Side 16 av 26

17 Sak 47/10 3. Alle eiendommer med bosetning og næringsvirksomhet i rimelig avstand (i forhold til teknisk/økonomiske vurderinger) til kommunal ledning, skal som hovedregel knyttes til det kommunale avløpsnettet. 4. Samarbeidsmulighetene med Trondheimsregionen når det gjelder hovedrenseanlegg og ledningsnett utredes (herunder også vannforsyning). 5. Utbedring av eksisterende kommunale avløpsledninger må få høy prioritering i planen. Det samme gjelder overvåkning av vannresurssene i forhold til EU- direktivet 6 Tiltak for å redusere forurensende utslipp i fra landbruksnæringen utarbeides i samarbeid med næringen selv. 7 Det vurderes utarbeidet egne retningslinjer for opprydding av utslipp av avløpsvann i spredt bebyggelse. Retningslinjene må sammenholdes med lokal forskrift for utslipp av avløpsvann fra bolig- og næringsvirksomhet mindre enn 50 pe og lokal forskrift for vann- og avløpsgebyr. KOMMENTARER TIL PUNKTENE: Pkt 1. Erfaringen tilsier at det vil ta tid å få ordnet opp i kloakkforholdene i Klæbu. EU-direktivet for vann har som mål at innen 2015 skal det være ryddet opp i forurensning av vassdrag. Pkt 2 og 3 Erfaringen fra de møtene vi har hatt med befolkningen rundt om i Klæbu når det gjelder kloakkforholdene, tilsier at skal vi lykkes i få ryddet opp så må kommunen engasjere seg i stor grad. Dette kommer klart fram fra de fleste av de berørte innbyggerne at de ønsker at kommunen bygger ut kommunale avløpsledninger i de ulike områdene. Det kan være komplisert og konfliktfylt for private å gå sammen om utbygging og drift av felles kloakkanlegg. Hvis en skal bygge ut vannledninger også i samme område er det praktisk at kommunen har hånd om hele utbyggingen. Driftsmessig vil det være fordeler med kommunale anlegg da kommunen har personell med kompetanse til å ta seg av driften. Forurensningsmessig vil det i flere områder være nødvendig å samle kloakken og lede den til gode resipienter. Arbeidet for kommunen er betydelig både ved privat og kommunal utbygging av kloakken. Klæbu kommune får refundert mva på utbyggingskostnadene for kloakk(og vann). Følgende momenter kan tale mot et omfattende kommunalt engasjement i utbyggingen: - Administrativ kapasitet og muligheter for å engasjere seg i mange prosjekt. - Tidsforbruk. - Andre, store oppgaver kan bli skadelidende. Side 17 av 26

18 Sak 47/10 - Omfattende kommunal tilrettelegging i spredtbygde strøk skaper press på arealer som igjen har konsekvenser for utbyggingsmønsteret. Pkt 4. Dette arbeidet er startet opp. Det vil være naturlig å føre kloakken fra Nordset til Trondheim. Videre samarbeid vil utredningen avklare nærmere.. Pkt 5 Det kommunale avløpsnettet er for dårlig. Da det kommer for mye overvann inn på kloakknettet. Dette er uheldig for Ostangen renseanlegg samt overløp på nettet ved regnvær. Pkt 6 Tiltak innen landbruket er det viktig å fremme i samarbeide med landbruket. HOVEDPLAN VANNFORSYNING 1. Kommunen bygger ut vannforsyningen i de områdene hvor dette er vannforsyningsmessig og økonomisk forsvarlig. Brannvannsdekningen bør også vurderes i denne sammenheng. Utbyggingen bør også sees i sammenheng med den videre avløpsutbyggingen i kommunen. 2. Abonnenter som blir tilknyttet kommunal vannledning i framtiden skal i prinsippet dekke kommunes ekstra kostnader med dette igjennom engangsgebyr, anleggsgebyr og eventuelle refusjoner. Eksakte beløp fastsettes for hvert utbyggingsprosjekt. 3. Alle eiendommer med bosetning og næringsvirksomhet i rimelig avstand (i forhold til teknisk/økonomiske vurderinger) til kommunal vannledning skal som hovedregel knyttes til den kommunale vannforsyningen. 4. Sammenholdt med ny hovedplan for vannforsyning vurderes utarbeidet egne retningslinjer vedrørende tilknytning til kommunal vannforsyning. KOMMENTAR Det meste er utført når det gjelder vannforsyningen i Klæbu. Det gjenstår utbygging av godkjent reservevannforsyning. For øvrig bør en vurdere videre utbygging av vannforsyningen i øvrige deler av kommunen samt utbedring og oppdimensjonering av ledningsnettet i deler av kommunen. Det er behov for å skifte ut flere vannkummer. Vi har ca 4 km med etternitt vannledninger som vi må påregne og måtte skifte ut kanskje i løpet av år. For øvrig så bør vi intensivere arbeidet med å få eiendommer med bosetning og næringsvirksomhet i nærheten av kommunale ledninger til å knytte seg til. Side 18 av 26

19 Sak 47/10 GENERELT BÅDE AVLØP OG VANNFORSYNING Når det gjelder videre utbygging av Klæbu kommune, boliger og næringsvirksomhet mv. så vil det være økonomisk lønnsomt å satse på fortetting og utnytting av den infrastrukturen en allerede har. NYE SAKSOPPLYSNINGER OG VURDERINGER PR Lovgrunnlag Plan- og bygningsloven 27-2 gir kommunen hjemmel for å kreve tilknytning til kommunalt avløpsnett (): Når offentlig avløpsledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning som ligger på eiendommen, knyttes til avløpsledningen. Vil dette etter kommunenes skjønn være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad eller særlige hensyn tilsier det, kan kommunen godkjenne en annen ordning. Kommunen kan i andre tilfeller enn nevnt i andre ledd, kreve at bygningen skal knyttes til avløpsledning når særlige hensyn tilsier det. Reglene i andre og tredje ledd gjelder også for eksisterende byggverk. Tilsvarende bestemmelser for offentlig vannledning går fram av lovens Det er ellers grunn til å merke seg at tilknytning kan kreves selv om et eksisterende avløpsanlegg er godkjent. Motsatt er kommunen ikke forpliktet til å bygge ut kommunalt nett i et område. Foreslåtte prinsipper for både avløp og vannforsyning, pkt. 3, bygger på en vurdering av lovhjemlene. Råd fra arbeidsgruppe (kommuneplanarbeidet) Utvalg for næring, miljø og samferdsel vedtok å utsette behandlingen av saken. Prinsipper for utbygging av vannforsyning og avløp er i etterkant av dette tatt opp i arbeidet med kommuneplanen. Den politisk sammensatte arbeidsgruppen som fikk ansvaret for dette temaet (arbeidsgruppe 2), har konkludert med følgende forslag: a) Det bygges felles avløpsanlegg fra Ostangen til Lysklett. Utbyggingskostnadene fordeles på alle abonnentene. b) Nordsetområdet sees i sammenheng med utbyggingen til Trondheim. Arbeidsgruppas forslag omhandler etter rådmannens oppfatning to forhold fordeling av kostnadene ved avløpsutbygging og geografisk avgrensning av kommunens ansvar for utbygging av avløpsanlegg. Når det gjelder kostnadsfordeling, legger forslaget opp til at forurenseren skal betale, og at alle i prinsippet må dekke utgiftene for utbygging i sitt område selv. Dette er i tråd med praksis ved utbygging av boligfelt, og i samsvar med rådmannens tidligere innstilling. Side 19 av 26

20 Sak 47/10 Med bakgrunn i fastsatt planprogram for kommuneplanarbeidet legger forslaget fra arbeidsgruppa opp til en klar geografisk avgrensning av kommunens ansvar. Det må erkjennes at bosettingsstrukturen ikke gjør det mulig å bygge ut kommunalt nett til alle. Rådmannen ser det likevel ikke som vesentlig å foreta en slik konkret avgrensning og prioritering nå. En nærmere vurdering av miljømessige, tekniske og økonomiske forhold kan gi grunnlag for andre konklusjoner. Gjennomføring av utbyggingen vil, uavhengig av om den skjer i kommunal eller privat regi, kreve en betydelig innsats fra kommunen. Rådmannen vil derfor holde fast på sin holdning om at dette bør avklares konkret gjennom behandlingen av hovedplanene. For øvrig må en begrenset kommunal utbygging ikke medføre tvil om at målet om opprydding i avløpsforholdene, og tidsfrister for dette, fortsatt gjelder. NYE VURDERINGER PR Formannskapet vedtok ved sin behandling i sak 73/10, møte , å utsette behandlingen av pkt. 1 i innstillingen fra Utvalg for næring, miljø og samferdsel. Bakgrunnen for dette var at formannskapet ønsket en vurdering av konsekvensene av utvalgets innstilling på dette punktet. I innstillingen slutter utvalget seg til foreslåtte hovedprinsipp, med enkelte presiseringer omkring utbyggingen av avløpsanlegg. Rådmannen vil oppsummere presiseringene slik: - Store forestående utbyggingsoppgaver finansieres dels ved en solidarisk økning av årlig kloakkavgift, dels ved å øke tilknytningsavgiften til 3 x dagens nivå/kr ,- pr Ved uforholdsmessig lang avstand fra dagens og framtidig avløpsnett gjennomføres og bekostes utbyggingen i privat regi, jf. alt. 4 i saksframlegget. Det samme gjelder anlegg som ønskes bygd tidligere enn fastsatt i kommunens utbyggingsplaner. - Geografisk avgrensning og prioritering av kommunale anlegg avklares gjennom behandling av hovedplanene. Rådmannen kan ikke se at de to siste strekpunktene ovenfor har spesielle konsekvenser som det er behov for å kommentere nærmere. Begge gir rom for videre utredning og avklaring ved senere planlegging og saksbehandling. For det første punktets vedkommende vil rådmannen ta utgangspunkt i at store forestående utbyggingsoppgaver betyr all utbygging av store avløpsanlegg. Dette vil være utbygging av renseanlegg, ledningsnett i spredtbygde strøk, og ledningsnett i tettbebyggelse, herunder nye utbyggingsområder. Konsekvensene av et slikt prinsipp er bl.a. følgende: - I utbyggingsområder vil utbyggingskostnadene pr. enhet med stor sannsynlighet bli vesentlig høyere enn tilknytningsavgiften. Erfaringstall fra tidligere prosjekt antyder kostnadene for avløpsanlegg til i størrelsesorden kr. pr. bolig. En utbygging på størrelse med 1. etappe i Gjellan/Trøåsen, som er antydet til å romme boliger, vil ut fra dette medføre avløpskostnader på mill. kr, mens tilknytningsavgiftene vil dekke ca. 6 mill. kr. Dette vil gi en underfinansiering på 5-7 mill. kr som må dekkes av fellesskapet gjennom høyere årsavgift. (Det understrekes at dette er et tenkt eksempel, og at det foreløpig ikke foreligger konkrete kostnadsoverslag for 1. etappe i Gjellan/Trøåsen.) - At kun en del av utgiftene til avløp blir dekt gjennom utbyggingen av felt, vil neppe ha betydning for tomte- eller boligpris. Markedspris vil styre hva den enkelte må betale. Side 20 av 26

21 Sak 47/10 - Ved fortetting i tettbebyggelsen vil økt tilknytningsavgift bidra positivt. Dette vil likevel utgjøre en liten del sammenlignet med underfinansieringen i boligfeltene. - I spredtbygde områder vil det også bli et stort avvik mellom utbyggingskostnadene og de inntekter tilknytningsavgiftene gir. Forskjellen mellom inntekt og utgift må tas inn ved høyere årsavgift, jf. tidligere vurdering av alt Alle nye abonnenter får i utgangspunktet lik tilknytningsavgift for avløp. Tilknytningsavgiften er imidlertid knyttet til hver ny boenhet. Dette betyr f.eks. at en enebolig med 2 boenheter får dobbel tilknytningsavgift sammenlignet med et bolighus med bare 1 boenhet. - Prinsippet medfører altså at en vesentlig del av utbyggingskostnadene, både i spredtbygde strøk og i utbyggingsområder, blir belastet eksisterende og nye abonnenter gjennom økt årsavgift. - Avgiftene vil ikke avspeile kostnadsforskjellen mellom spredt og tett utbygging, og vil til en viss grad oppmuntre til spredt utbygging. Dette vil stå i motsetning til en del andre viktige samfunnsmessige hensyn, f.eks. hensyn til minst mulig transport, energi- og arealforbruk. Formuleringen store forestående utbyggingsoppgaver i innstillingen fra utvalget var muligens ment som utbygging i spredt bebygde områder, mens utbygging av nye boligfelt og andre utbyggingsområder fortsatt var ment å være selvfinansierende. Rådmannens prinsipale standpunkt er fortsatt at utbygging av avløpsanlegg bør være selvfinansierende, også i spredtbygde strøk. Rådmannen har likevel ikke sterke motforestillinger til et prinsipp som innebærer at abonnentene i tettbygd strøk får noe av den økonomiske belastningen som oppryddingen i avløpsforholdene vil føre til. Dette er ivaretatt i alt. 2 i saksframlegget, og vil være et kompromiss mellom ulike hensyn. Rådmannen vil ut fra dette råde til at det foretas enkelte presiseringer og endringer i innstillingen. Det bør for det første presiseres at abonnentene selv må dekke utgiftene til utbygging av vann- og avløpsanlegg i utbyggingsområdene (som nå). For det andre anbefales at saksframleggets alt. 2 legges til grunn for finansiering av avløpsanlegg i spredtbygde områder, dels ved økning av årsavgift, dels ved et anleggsbidrag som tilsvarer 3 x tilknytningsavgiften. For det tredje bør det presiseres at ledningsanlegg fra privat hus til kommunal ledning er den enkelte eiers ansvar. Side 21 av 26

22 Sak 48/10 Risiko- og sårbarhetsanalyse for brannvernregionen: Trondheim, Malvik og Klæbu Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 48/10 Kommunestyret Rådmannens innstilling Klæbu kommunestyre tar Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu datert til etterretning. SAKSUTREDNING (Felles saksutredning for Trondheim, Malvik og Klæbu) Vedlegg Risiko- og sårbarhetsanalyse, hovedrapport dat (sammendrag på rapportens side 1-3) Bakgrunn Brann- og eksplosjonsvernloven av 14. juni 2002 nr. 20, 9 2. ledd, har følgende krav: Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. Sentrale myndigheter har de siste årene lagt større vekt på at grundige risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) skal ligge til grunn for beslutninger innenfor beredskap og forebyggende arbeid. Dette kommer klart frem i loven, og er utdypet ytterligere i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, gitt i juni Risiko- og sårbarhetsvurderinger skal også danne grunnlag for fremtidige brannordninger. I forbindelse med at Trondheim brann- og redningstjenste inngikk interkommunalt samarbeid med Klæbu og Malvik ble det utarbeidet en ny ROS-analyse som omfattet de tre kommunene som til sammen utgjør brannvernregionen til Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS (TBRT). Denne nye ROS-analysen som er utarbeidet er en revidert og utvidet utgave av den tidligere ROS-analysen av (for Trondheim). I endret selskapsavtale, vedtatt av Trondheim bystyre , står det følgende: Selskapet utfører sine oppgaver på bakgrunn av beslutninger i de respektive kommunestyrer, som vedtar brannordning for brannvernregionen og bestiller tjenester av Side 22 av 26

23 Sak 48/10 selskapet. Kommunenes beslutninger skal ha grunnlag i risiko- og sårbarhetsanalyse for brannvernregionen. Det er viktig å understreke at denne selskapsavtalen kun er vedtatt i Trondheim, og derfor ikke er gjeldende, da en gyldig endring av selskapsavtalen forutsetter likelydende vedtak i alle eierkommunene. Prosess og innhold ROS-analysen er utarbeidet av Trøndelag brann- og redningstjeneste med innspill fra eierkommunene. Det er også innhentet opplysninger direkte fra de kommunale etatene (tekniske tjenester, forvaltningsenheter). ROS-analysen omhandler forhold som har betydning for brannvesenets arbeid innenfor forebyggende brannvern og innsats ved brann, akutte ulykker og eksplosjoner, samt akutt forurensning. Det er derfor foretatt en avgrensning mot hendelser innenfor spesialområder (datakommunikasjon, el-forsyning, sykdommer o.l.), eller hendelser som omfatter flere kommuner, fylket og eller nasjonalt (naturkatastrofer, kriminalitet, terror o.l.). Her kan det vises til nasjonale sikkerhetsrapporter, Stortingsmeldinger og til Sør-Trøndelag fylkes ROSanalyse. ROS- analysen gir en oversikt over situasjonen i kommunene for uønskede hendelser innenfor området brann. I tillegg gir rapporten en oversikt over mulige akutte ulykker. Analysen skal danne grunnlag for å dimensjonere brann- og redningstjenesten ut fra den kartlagte risiko sammen med standardkrav og minimumskrav som sentrale myndigheter setter for forebyggende og beredskapsmessige oppgaver. Den vil ligge til grunn for prioriteringer innenfor forebyggende og beredskapsmessige tiltak. Rapporten peker også på områder og virksomheter i kommunen som er sårbare for brann og ulykker. Det vil alltid være en viss risiko tilstede, da det ikke er samfunnsøkonomisk forsvarlig å prøve å eliminere all sannsynlighet for uønskede hendelser i et samfunn. Analysen tar ikke for seg hvor stor risiko som anses som akseptabel; dette er et tema som det må tas stilling til i det videre arbeidet med strategi mot brann og ulykker. Akseptkriterier må være i samsvar både med nasjonale mål for brannvernarbeidet og lokale mål eller kriterier utarbeidet av kommunen selv. Risiko- og sårbarhetsanalysen er et produkt som stadig må revideres og gjennomgås i takt med endringene i samfunnet og i forhold til endringer i risikobildet. Eksempelvis skjer det en økende oppgradering og sikring av den gamle bebyggelsen, men samtidig vil det foregå endringer i samfunnet som på sikt kan gi økt risiko på andre områder. Det vil også være viktig at grensesnittet for innsats/beredskap- og forebyggende arbeid avklares mot andre statlige og kommunale enheter. ROS-analysen vil være et bidrag i det overordnede plan- og beredskapsarbeidet i kommunene og i kommunenes HMS-arbeid. ROS-analysen må også revideres hvis IKS et utvides eller innskrenkes med flere/færre eierkommuner. ROS-analysen består av en tilleggsdel og en hovedrapport (analysedel). Tilleggsdelen gir en detaljert beskrivelse av status vedrørende akutte ulykker og risiko for brann og eksplosjon i bygningene/områdene i regionen ut fra den kjennskap brann- og redningstjenesten har pr. dags dato. Selve hovedrapporten (analysedelen) er en konkret vurdering av risiko- og sårbarhet. Hovedrapporten bygger på den kartleggingen som er beskrevet i tilleggsdelen, eksempler fra Side 23 av 26

24 Sak 48/10 andre kommuner, Norsk standard 5814 (krav til risikovurderinger) og andre relevante metoder. Konklusjonene fra analysen er presentert i risikomatriser (kap. 3 og 4). ROS-analysen vil være bakgrunn for- og lede frem til en brannordning som definerer tjenestenivå og rammevilkår operativt og forebyggende i TBRT. Brannordningen vil bli lagt frem for politisk behandling når denne foreligger. Konklusjon Rådmannen anbefaler kommunestyret å ta Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu datert til etterretning. Side 24 av 26

25 Sak 49/10 Vedtakskontroll kst/fsk Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 49/10 Kommunestyret /10 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret tar orienteringen om de vedtak som ikke er iverksatt eller utsatt til orientering. Melding om dette sendes Kontrollutvalget til underretning. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar orienteringen om de vedtak som ikke er iverksatt eller utsatt til orientering. Melding om dette sendes Kontrollutvalget til underretning. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Rapport over saker behandlet av formannskap, som ikke er iverksatt 2. Rapport over saker behandlet av formannskap, som er utsatt Saksopplysninger I henhold til kommunestyresak 20/04 hvor det ble vedtatt innføring av vedtakskontroll, har rådmannen gjennomgått alle vedtak i formannskap og kommunestyre for perioden , og utarbeidet rapport med behandlingsstatus. Rapporten er påført begrunnelse for ikke iverksatt/utsatt for de respektive sakene. I perioden har kommunestyret behandlet 118 saker hvorav alle er iverksatt. Formannskapet har behandlet 213 saker hvorav 4 ikke er iverksatt og 2 er utsatt se vedlegg. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 25 av 26

26 Sak 50/10 Interpellasjon til kommunestyret Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 50/10 Kommunestyret SAKSUTREDNING Vedlegg Interpellasjon fra Frode Støre Bergrem, Klæbu venstre Bekker i Nidelva. Side 26 av 26

27 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 10/4-25 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter fra dokumentjournal Rapport over refererte journalposter fra dokumentjournal Delegerte vedtak Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

28 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 10/ RÅD/RÅD/SLI 5120/10 Møteprotokoll - Møte i Eldrerådet den / RÅD/RÅD/SLI U /10 Moen gård Svar - Søknad om ambulerende skjenkebevilling 17. og 18. sept / RÅD/RÅD/FHA /10 Trondheim kommune Kemerens rapport - skatteregnskapet for 1. halvår / RÅD/RÅD/FHA /10 Revisjon Midt-Norge IKS Ad. rutiner for forvaltning iht. finansreglement for Klæbu kommune - kvalitetssikring 10/ RÅD/RÅD/SLI U /10 Klæbu Gammeldansforening Svar - Søknad om ambulerende skjenkebevilling for sesongen / HJT/HJT/KSP /10 KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - MØTEINNKALLING 10/ NUT/NUT/KBR GNR /10 Eva Haftorn Melding om vedtak - Vedr. søknad om fradeling av parsell ca.1 dekar fra gnr.35/6. 07/ RÅD/RÅD/SLI /10 Geir Karlsen Svar - varsel om å tiltre politiske verv igjen etter permisjon 10/ RÅD/RÅD/SLI U /10 Tanem Velforening v/kenneth Haagenstad Svar - Søknad om skjenkebevilling - medlemspub

29 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 10/ RÅD/RÅD/SLI U /10 Midtnorsk Event Roy Helge Sellesbakk Svar - Søknad om skjenkebevilling for en enkelt anledning I tillegg refereres: Møteprotokoll Kontrollutvalget av

30 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 10/ REV/REV/EBE 033 & /10 Møteprotokoll - Møte i Kontrollutvalget den / HJT/HJT/KSP /10 KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - MØTEINNKALLING 07/ RÅD/RÅD/SLI /10 Svar - varsel om å tiltre politiske verv igjen etter permisjon 10/ RÅD/RÅD/SLI U /10 Tanem Velforening v/anne-karin Kvam Svar - Søknad om skjenkebevilling - 21.okt / HJT/HJT/KSP /10 KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - MØTEREFERATER 10/ RÅD/RÅD/LKR /10 Fagforbundet Melding om delegert vedtak - Stilling som fagleder I/vernepleier - tjenestested for tiden Hjemmetjenesten 10/ REV/REV/EBE 033 & /10 Møteprotokoll - Møte i Kontrollutvalget den / RÅD/RÅD/SLI /10 Svar - Søknad om fritak fra politiske verv

31 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 10/ DS BYG 128/10 NUT/NUT/FSO GNR Grimstad og Tønsager AS Søknad innvilget Byggesak - Brynjevn 2 a - Gnr 21/316 - Tilbygg/bruksendring Tiltakshaver: Paal og Anita Bjønnes 10/ DS BYG 129/10 NUT/NUT/FSO GNR 36 1 Rambøll Søknad innvilget Byggesak - pumpestasjon Moen - gnr 36/1-10/ DS BYG 135/10 NUT/NUT/RKL GNR 39 1 Geir A. Storvold Søknad innvilget Byggesak - Breiullv 11 - Gnr 39/1/130 - utvidelse av terasse mot sør 10/ DS BYG 136/10 NUT/NUT/FSO GNR Brit Kristin Berg Søknad innvilget Byggesak - Skjoldv 3 - gnr 21/271 - midlertidig flytting av garasje 10/ DS BYG 137/10 NUT/NUT/FSO GNR 21 7 Klæbu Entreprenør AS Søknad innvilget Byggesak - "Borgen" - Gnr 21/7 - oppsetting av varmestue Tiltakshaver: Johan L Borgen 10/ DS BYG 139/10 NUT/NUT/FSO GNR 42 9 Jan Bronislav Cieslar Søknad innvilget Byggesak - Gnr 42/9 - tilbygg 09/ DS BYG 141/10 NUT/NUT/GDJ GNR Ben Vågan Søknad innvilget BYGGESAK - FLATHEIMVN 25 A - GNR 39/167 10/ DS BYG 142/10 NUT/NUT/FSO GNR Silje Bjørstad Søknad innvilget Byggesak - Bergly gård - gnr 36/54 - Tilbygg

32 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 10/ DS BYG 143/10 NUT/NUT/FSO GNR Marit og Øyvind Fossen Søknad innvilget Byggesak - Flatheimvn 17-39/159 - Garasje 10/ DS BYG 144/10 NUT/NUT/FSO GNR Pål Birger Olsen Søknad innvilget Byggesak - Skjoldvn 18 - Gnr 21/266 - ombygging av rom i kjeller 10/ DS BYG 145/10 NUT/NUT/FSO GNR Multi-Bygg AS Søknad innvilget Byggesak - Omlegging av lysløype, Lauvåsen - gnr 20/327 Tiltakshaver: Klæbu idrettslag 10/ DS BYG 146/10 NUT/NUT/FSO GNR Svein Rikstad Søknad innvilget Byggesak - Skillingsvn 19 d - Gnr 39/118-4 garasjer 10/ DS BYG 148/10 NUT/NUT/FSO GNR 3 1 Carl Ole Krokum Søknad innvilget Byggesak - Krokum gård - Gnr 3/1 - Riving av sommerstue 10/ DS BYG 149/10 NUT/NUT/RKL GNR 20 6 NorTech FO Søknad innvilget Byggesak - Torvmarkvn 2 - Gnr 20/6 - Rehabilitering av skorstein Tiltakshaver: Gunn Auno 10/ DS BYG 150/10 NUT/NUT/RKL GNR Kirsten Haarberg Brørs Søknad innvilget Byggesak - Valstadmyrv 8 A, B, C, D - Gnr 20/30 - takoverbygg inngang + boder 10/ DS BYG 154/10 NUT/NUT/FSO GNR Stig O. Bakken Søknad innvilget

33 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold Byggesak - Granmo gård - gnr 21/16 søknad om sanitærabonnement 10/ DS BYG 155/10 NUT/NUT/FSO GNR 39 1 Tomas Vinsnes Søknad innvilget Byggesak - Fosshåggåvn 12 - Gnr 39/1/11 - Bruksendring 10/ DS BYG 159/10 NUT/NUT/RKL GNR Midtømme AS Søknad innvilget Byggesak - Tovåsen - Gnr 36/32 - Endring av bygg Tiltakshaver. Olav Høiaas 10/ DS BYG 161/10 NUT/NUT/RKL GNR 39 1 Arkihus AS Søknad innvilget Byggesak - Tanemsmovn 2 o - Gnr 39/1/59 - Bruksendring Tiltakshaver: Malermester Frode Røstum AS 10/ DS BYG 162/10 NUT/NUT/FSO GNR Werner Bjønnes Søknad innvilget Byggesak - Spydvn 6 - Gnr 21/376 - bod 10/ DS BYG 163/10 NUT/NUT/RKL GNR Knut Haga Søknad innvilget Byggesak - Gammelsaga 7 - Gnr 20/151 - Ombygging/bruksendring 10/ DS BYG 164/10 NUT/NUT/RKL GNR 36 4 Bjørn Grendstad Søknad innvilget Byggesak - "Lettingvold" - Gnr 36/4 - Redskapshus 10/ DS BYG 165/10 NUT/NUT/FSO GNR 27 1 Sjøen Velforening v/bjørn Bromseth Søknad innvilget Byggesak - Sjøen skole - Gnr 27/1/8 - Ny redskapsbod

34 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 10/ DS BYG 166/10 NUT/NUT/RKL GNR 39 1 Bjørnar Tømmervold Søknad innvilget Byggesak - Furuhaugvn 29 - Gnr 39/1/49 - Garasje 10/ DS BYG 167/10 NUT/NUT/FSO GNR Dag R. Hansen Søknad innvilget Byggesak - Drengv 3 - Gnr 20/71 - bruksendring 10/ DS BYG 168/10 NUT/NUT/FSO GNR 40 2 Arvid Hovstein Søknad innvilget Byggesak - Gnr 40/2 - Oppfylling 10/ DS DEL 131/10 NUT/NUT/HHE GNR 36 1 parter Delingssak - Moen - Gnr 36/1 10/ DS DEL 138/10 NUT/NUT/HHE GNR 35 6 Eva Haftorn Søknad innvilget Fradeling - Målsjøstua - gnr 35/6 09/ DS DEL 147/10 NUT/NUT/HHE GNR Bjørn Brøttemsmo DELINGSSAK - "BJØRNHAUGEN" - GNR 39/137 Kjøper: Arild Andersen 10/ DS DEL 153/10 NUT/NUT/HHE GNR 39 1 Klæbu kommune Fradeling - Brannåsen - Gnr 39/1/3 Kjøper: Per Grendstad AS 10/ DS DEL 160/10 NUT/NUT/HHE GNR 8 8 Rita W og Steinar Renå Fradeling - Danielstun - Gnr 8/8 10/ DS DEL 169/10 NUT/NUT/HHE GNR 22 2 Klæbu kommune Delingssak - Halset - Gnr 22/2 - fradeling Kjøper: Per Grendstad v/holthe 2 AS

35 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 10/ DS DEL 170/10 NUT/NUT/HHE GNR 38 1 Lars L forseth Delingssak - Forseth - Gnr 38/1 - Opprettelse av festetomt Kjøper: Klæbu kommune 10/ DS 130/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 132/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 133/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 134/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 140/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 151/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 152/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 156/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 157/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD 2010

36 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 10/ DS 158/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 171/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD 2010

37 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Haugskott Arkiv: 210 &14 Arkivsaksnr-dok.nr: 10/290-8 Økonomirapport nr Rådmannens innstilling Kommunestyret tar økonomirapport nr til etterretning. Kommunestyret vedtar følgende budsjettendringer: Tilleggsbevilgninger: Klæbu sykehjem økes med 2,7 mill. kr Finansiering: Budsjett hjemmesykepleien reduseres med kroner Budsjett hjemmetjenesten reduseres med kroner Anslag på skatt og rammetilskudd økes med 2,1 mill. kr. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Økonomirapport nr Vedlegg 2: Status tiltaksliste Saksopplysninger Rådmannen legger med dette fram økonomirapport nr til politisk behandling. Rapporten legges heller ikke denne gangen fram til orientering i de to andre politiske utvalgene. Grunnen til dette er at saker som går til kommunestyret bør behandles i utvalgene i god tid før kommunestyrets møte, slik at kommunestyret kan få anledning til å foreta en reell vurdering av innspillene fra utvalgene. Dette lar seg ikke gjennomføre i september. Vurdering Rådmannen viser til vedlagte rapport. Økonomiske og administrative konsekvenser Overføringene til drift av sykehjemmet økes med 2,7 mill. kr. Dette dekkes delvis innenfor området pleie- og omsorgstjenesters egen ramme (0,6 mill. kr), og delvis ved økt anslag for skatt og rammetilskudd (2,1 mill. kr).

38 Økonomirapport nr per 31. august 2010 Kommunestyret fattet i forbindelse med budsjettbehandlingen i møte den 17. desember 2009, sak 63/09 følgende vedtak: 8. Det legges fram økonomirapporter for formannskapet og kommunestyret per 31.03, og og ellers ved spesielle behov. Økonomirapportene oversendes Utvalg for tjenesteyting og utvalg for næring-, miljø og samferdsel til orientering. I forbindelse med behandlingen av økonomirapport nr 2 vedtok kommunestyret følgende: Revidering av budsjett: Skole: Gjøre klart for en evt. økning i skolenes budsjett dersom skolene ikke klarer seg med de avsatte midlene for å oppfylle de nye kravene. Rådmannen legger med dette fram årets tredje økonomirapport, samt status på tiltaksrapporten. Økonomisk status investeringsregnskapet: Tabellen under viser status for vedtatte investeringsprosjekt ved utgangen av august: Regnskap Ubrukte Prognose per august Budsjett midler %- avvik per august forbruk hele året 1800 EGENKAPITALINNSKUDD KLP UTVIDELSE KIRKEGÅRD STARTLÅN IKT/EDB HALLSETOMRÅDET SAGMYRA KOMMUNALE VEGER - ASFALTERING VANN AVLØP KLÆBU SERVICESENTER EIENDOMSOMSETNING KVIKKLEIRE/RASSIKRING GJELLAN TRØÅSEN AVLØP SENTRUM - OSTANGEN AVLØP TULLUAN - TANEM Alle tall i 1000 kroner Når det gjelder investeringsregnskapet er alle prosjekt så langt under kontroll. Det er ikke meldt om noen spesielle avvik i forhold til vedtatt budsjett.

39 Utgifter påløpt på prosjekt 9849 Gjellan Trøåsen skal i all hovedsak refunderes fra Trøåsen utbyggingsselskap (juridisk bistand + arkeologiske utgravinger). Når det gjelder prosjekt 9825 er det så langt solgt en av våre leiligheter i Nordalstunet BL. Tre leiligheter i Brannåsvegen 1 er lagt ut for salg i disse dager. Det forventes derfor at budsjettmålet på 3 mill. kr i salgsinntekter vil bli nådd i år. Økonomisk status driftsregnskapet: Økonomirapporten bygger på månedlige tilbakemeldinger fra enhetsledere, regnskapstall, samt rådmannens egne vurderinger. Regnskap Periodisert Revidert Prognose per august budsjett Avvik %- budsjett avvik 2010 august 2010 per august forbruk 2010 hele året FELLESFORMÅL RÅDMANNEN OG FELLESUTGIFTER KULTUR BARNEHAGER SKOLER PLEIE OG OMSORGSTJENESTER KJØKKEN OG KANTINE HELSE BARNE- OG FAMILIETJENESTER DRIFT OG VEDLIKEHOLD NÆRINGS- OG UTBYGGINGSTJENESTEN T O T A L T Alle tall i 1000 kroner. Forklaring til tabellen: Kolonne 1: Viser kommunens tjenesteområder lik budsjettskjema 1b i vedtatt handlingsprogram. Kolonne 2: Viser faktisk forbruk i kroner etter årets åtte første måneder. Kolonne 3: Viser forventet (periodisert budsjett) forbruk ved utgangen av august. Periodiseringen bygger i all hovedsak på erfaringstall og gjennomsnittlig forbruk per konto de tre siste år. Det er benyttet i alt 72 ulike periodiseringsnøkler (mot 8 stk. i 2009). I og med at periodiseringsnøklene er bygd opp på postnivå for kommunen som helhet, kan det oppstå avvik innenfor de ulike tjenesteområdene. Kolonne 4: Den mest informative kolonnen i tabellen. Denne viser avviket mellom faktisk og forventet forbruk ved utgangen av august måned. Et minustegn foran tallet, samt røde tall betyr at området har brukt mer penger enn forventet. Kolonne 5: Viser prosentvis forbruk ved utgangen av august. Det ideelle her er 100 %, som betyr at regnskapet er helt i balanse. Kolonne 6: Viser totalbudsjettet for hvert tjenesteområde. Kolonne 7: Viser rådmannens prognose for hele året basert på regnskapet per august måned, samt kunnskap og erfaring for driften resten av året. Samlet sett viser regnskapsresultatet per utgangen av august måned en pluss på 2,0 mill. kr (kolonne 4). I og med at rapporten tas ut før regnskapsføringen av august er endelig ferdig er tallet beheftet med stor usikkerhet. Per i dag ligger det inne i systemet fakturaer som vil bli belastet på august måned i størrelsesorden 1,5 mill. kr. Hensyntatt dette vil resultatet i tabellen over bli tilsvarende lavere. I tillegg ligger det også inne enkelte skjevheter i periodiseringen, sammenlignet med tidligere år, slik at totalt sett er resultatet i tilnærmet balanse ved utgangen av august.

40 2010 er et meget utfordrende år for Klæbu kommune. Regnskapsresultatet er helt avhengig av at alle vedtatte innsparingstiltak gjennomføres og samtidig får ønsket effekt. I tillegg bør det fortsatt være en meget restriktiv praksis med å vedta nye tiltak som medfører økte utgifter. Økonomien til Klæbu kommune er presset, og det er ikke rom for store avvik i Kommentarer til de enkelte tjenesteområder: Fellesformål Ny prognose (hentet fra siste versjon av KS prognosemodell) for skatteinngang og rammetilskudd viser at vi ligger an til å få en merinntekt i forhold til budsjett på 2,1 mill. kr. Denne prognosen er beheftet med stor usikkerhet, spesielt når det gjelder skatteinngangen på landsbasis. Ennå gjenstår årets to største skattemåneder (september og november), og årsresultatet er helt avhengig av at skatteinngangen disse to månedene ikke blir svekket sammenlignet med tidligere år. Ellers er det konstatert noen negative avvik på enkeltposter innenfor området (konsesjonskraft, renteinntekter), men disse blir oppveid av tilsvarende positive avvik på andre enkeltposter (kompensasjonstilskudd, finansutgifter, eiendomsskatt). Rådmannen og fellesutgifter Periodisert budsjett ved utgangen av mai viser et stort overskudd på 2,4 mill. kr. Prognosen tilsier imidlertid at området ved årets slutt vil gå i balanse. På området føres store inntekter som i neste omgang skal videreformidles til både interne tjenesteområder og eksterne aktører. I og med at tidspunktet for inntekten ikke alltid stemmer overens med tidspunktet for når utgiften inntrer, samtidig som dette ikke nødvendigvis inntreffer på samme tid som forrige år vil periodiseringen bli misvisende. Konstaterte overskridelser knyttet til vegbelysning (0,2 mill. kr) og geotekniske undersøkelser på Nordset, i forbindelse med en mulig rasfare i februar (0,1 mill. kr) dekkes ved å omdisponere midler innenfor egen budsjettramme, blant annet avsatte midler til utvidelse av bedriftshelsetjenesten (iverksettes først i 2011). Kultur Området forventes å gå i balanse. Barnehager Barnehagene forventes å gå i balanse, selv om forutsatte lønnsreduksjoner så langt ikke har latt seg gjennomføre fullt ut som forutsatt. Barnehagene har imidlertid så langt i 2010 fått mer statstilskudd enn budsjettert, noe som blant annet skyldes et etterslep fra i fjor. Skoler Skolene går per i dag med mindreforbruk sammenlignet med periodisert budsjett (1,6 mill. kr). Skolene varsler om en del utfordringer knyttet til enkeltelever med store hjelpebehov (både skole og SFO), nødvendig innkjøp av utstyr og lærebøker og oppfølging av en del sentrale myndigheters krav. Per i dag ser det imidlertid ut som om skolene skal klare dette innenfor sine egne budsjetter, blant annet i form av økte inntekter knyttet til elever hjemmehørende i andre kommuner. Pleie og omsorgstjenester Ved fortsatt samme belegg ved sykehjemmet som i dag, vil det være nødvendig å avsette ytterligere 2,7 mill. kr i budsjettet for å dekke opp merkostnaden i forhold til budsjett. Noe av dette kan dekkes ved et mindreforbruk innenfor hjemmesykepleien ( kroner). Besparelser ved

41 hjemmesykepleien må ses i sammenheng med Adecco-avtalen om kjøp av hjemmesykepleietjenester på natta. Periodisert budsjett for hjemmetjenesten viser at enheten ved utgangen av august ligger an til et mindreforbruk på 1,5 mill. kr. Noe av dette skyldes feil periodisering, slik at sluttresultatet forventes å bli vesentlig lavere. Rådmannen vil allikevel foreslå at kroner overføres fra hjemmetjenesten til å dekke deler av overforbruket på sykehjemmet. Kjøkken og kantine Kommunestyret ga en tilleggsbevilgning på 0,5 mill. kr i forbindelse med behandlingen av forrige økonomirapport. Området forventes å gå i tilnærmet balanse etter dette. Helse Området forventes å gå i balanse. Barne- og familietjenester Området forventes å gå i balanse, men det er ikke rom for å dekke nye uforutsette tiltak innenfor egen ramme. Det er varslet om noen nye plasseringssaker som er på gang, men det er usikkert hvilke økonomiske konsekvenser dette vil få i Drift og vedlikehold Drift og vedlikehold viser fremdeles et stort underskudd per utgangen av august. Det har påløpt store ekstrakostnader knyttet til ulike pålegg etter blant annet branntilsyn, el-tilsyn, og arbeidstilsyn. Videre har det påløpt unødvendige kostnader knyttet til opprydding etter forsikringsskader, hærverk, tagging og småkryp (insekter). Totale kostnader knyttet til disse forholdene utgjør om lag kroner. For å komme i balanse i år må aktiviteten reduseres betraktelig, samtidig som utenforstående uforutsette hendelser ikke må inntreffe. Nærings- og utbyggingstjeneste Området forventes å gå i balanse i 2010, men prognosen er blant annet avhengig av at budsjetterte inntekter nås. Inntektene ligger per i dag under budsjett, noe som blant annet skyldes lav aktivitet innenfor byggebransje etc. Likviditet Likviditeten i 2009 var i perioder meget anstrengt. Dette er en situasjon som har fortsatt inn i starten av Bildet under viser likviditetsutviklingen i perioden januar til juni i år. Etter en dårlig start på året, hvor likviditeten var langt lavere enn på samme tid i fjor, har den gradvis bedret seg. Per i dag er likviditeten tilfredsstillende. Klæbu kommune har i dag en trekkrettighet i Klæbu sparebank på 20 mill. kr, slik at det hittil aldri har vært noen risiko for at vi ikke har kunnet innfri våre forpliktelser (fakturaer og lønn).

42 Likviditetsutvikling januar - juni Likviditetsbeholdning Dato Revidering av budsjett: Rådmannen vil foreslå å avsette ytterligere 2,7 mill. kr til sykehjemmet i år. Dette dekkes delvis ved å overføre kroner fra hjemmesykepleiens budsjett, samt kroner fra hjemmetjenestens budsjett. Resterende avsetning dekkes ved å øke anslaget for skatt og rammetilskudd med 2,1 mill. kr. For øvrige tjenesteområder foreslås det ingen budsjettendringer i denne omgangen. Rådmannen vil imidlertid følge den økonomiske situasjonen tett framover, og eventuelt legge fram egne saker om ytterligere justeringer av budsjettet hvis behov.

43 Oppfølging av tiltak i handlingsplanen Tiltak Hjemmel Ansvar Rapport Start Slutt Status Kommentarer/gjennomføring Investeringsbudsjettet 1. Låneopptak investeringer HP FHA RÅD Ferdig K-sak 27/10: Ubrukte lånemidler fra tidligere år omdisponert. 2. IKT/EDB HP ANY JNI Pågår Løpende prosess. 3. Egenkapitalinnskudd KLP HP FHA RÅD Ferdig 4. Rådhuset - behov for endringer HP TFL RÅD Pågår Kontinuerlig arbeid 5. Kirkegårdsutvidelse HP GSU TFL I gang Arbeid med reguleringsplan er igangsatt 6. Kvikkleireprosjekt HP GSU TFL I gang Kontinuerlig arbeid 7. Startlån - opptak/utlån HP FHA RÅD Ikke ferdig Låneopptak ikke gjennomført, utlån = løpende prosess. 8. Hallsetområdet - gjennomgang HP GSU TFL I gang Grunnforhold under utredning, jf pkt 10 og Hallsetområdet - sanering HP SRO FHA Pågår Oppryddingsarbeid gjenstår. 10. Gjellan - Trøåsen - gjennomgang HP GSU TFL I gang jf pkt 8 og Sagmyra HP PLA TFL Forberedelser i gang 12. Miljøgate - gjennomgang HP GSU TFL Ikke igangsatt jf pkt 8 og Totalløsning skole/barnehage Tanem - planlegging HP GSU OFO I gang kommuneplan 14. Hovedplan for vann og avløp - utarbeides HP PLA TFL Prinsippsak opp i NMS - vedtak: Utsatt 15. Avløpsprosjekt HP PLA TFL Pågår 16. Vannprosjekt HP PLA TFL Pågår 17. Asfaltering HP PLA OFO Pågår 18. Salg kommunale eiendommer HP FHA RÅD Pågår Er i gang - jf. egen eiendomsgruppe 19. Salg kommunale eiendommer - avsetninger HP FHA RÅD Pågår Delvis avhengig av tiltak 18. Driftsbudsjettet Lønnsreduksjoner 20. Rådmannens stab (2010: 500, 2011: 1000) HP JNI RÅD Pågår Reduksjon 2010 under kontroll - arbeider videre med helårsvirkning fra Barnehage HP Styrere RÅD Pågår Under kontroll 22. Helse HP HTO RÅD Pågår Gjennomføres. 23. PLO - hjemmetjeneste (2010: 1000, 2011: 1250) HP MWA RÅD Ferdig Har redusert med 2 årsverk med virkning fra PLO - sykehjem HP TOS RÅD Ikke gjennomført Flytting fra Vikingvegen 18 ikke gjennomførbart. 25. BFT HP MTA RÅD Ferdig 26. Kulturskole (netto) HP KUT RÅD Ferdig K-sak 6/10: Nye betalingssatser for kulturskolen 27. NUT (2010: 250, 2011: 500) HP KBR RÅD Pågår Arbeidsgruppe nedsatt som jobber med saken Reduksjoner til fordeling 28. Effektivisering eiendomsforvaltning HP FHA RÅD Pågår Fortløpende arbeid, blant annet tiltak 18. Betalingsregulativet 29. Betalingssatser - nye satser Regulativ 110 FHA RÅD Ferdig 30. Økonomisk stønad - satser prisjusteres HP BSA FHA Ferdig 31. Gebyr ved nedbygging av dyrket mark - vurderes HP KBR FHA Jfr. Fylkesmannen: Ingen hjemmel for å kreve ekstra gebyr. Planer/utredninger/evalueringer m.m. 32. Konsesjonskraft - forvaltningsavtale 2011 HP FHA RÅD Pågår Gjennomføres i september med bistand fra Kommunekraft AS. 33. Kompetansehevingsplan - årlig rullering HP JNI RÅD Under kontroll - praktisk arbeid utføres høst 2010.

44 34. Sykefravær - reduksjon med 30 % HP LKR RÅD Pågår 35. Personalressursfordeling - gjennomgang HP RÅD Pågår 36. Kommunal revisjon - konkurranseutsetting HP FHA RÅD Ikke igangsatt Prosess starter i høst. 37. Revisjon av delmål - UTY/enheter HP FHA OFO Ferdig K-sak 30/ Elektronisk tjenesteportal - videreføring HP JNI RÅD Kontinuerlig videreutvikling i samsvar med økonomisk bevilgning. 39. Innkjøps-/controllerfunksjon - styrkes HP FHA RÅD Ferdig Kompetanseheving - KS' sertifiseringskurs gjennomført 40. Boligbyggingsprogram - utarbeidelse HP GSU RÅD Ikke igangsatt 41. Fv oppfølging HP GSU TFL I gang Styringsgruppe og plangruppe er etablert, planarbeid under forberedelse. 42. Samordnet kollektivtilbud - prosjekt HP GSU RÅD Ikke igangsatt 43. Trafikksikkerhetstiltak - gjennomføring HP PLA OFO Pågår 44. Drift av kulturhuset - utredes HP OFO RÅD Pågår Deler av bygget utleid. 45. Profilering av Klæbu kommune - tiltak vurderes HP KUT RÅD Motorsportsanlegg - utredes HP GSU RÅD I gang kommuneplan 47. ROS-analyse - utarbeiding HP TFL OFO Ferdig 48. Prosjekt spesialundervisning, tidlig innsats HP MTA OFO Pågår Under arbeid - prosjekt 49. "Grønn skole" - utredning HP LHA TKU Utredning ferdig - satt på vent pga dagens bemanning og økonomi 50. Innføring av verdighetsgaranti HP SHE JNI Politisk arbeidsgruppe arbeider med saken. 51. Konkurranseutsetting sykehjemmet - gjennomføring HP JNI RÅD Ferdig 52. Nytt "Nordalstun" - forundersøkelser HP SHE RÅD Ikke igangsatt 53. Offentlig - privat - samarbeid (OPS) utredes HP FHA RÅD Vurderes ifm større nye prosjekter (finansieringsalt.) 54. Omklassifiseringprosess vei HP PLA OFO Pågår 55. Lokal næringsplan - utarbeides HP KBR TFL Pågår Lokale tiltak må inn i kommuneplanen. Prosjektleder ansettes i Tr.heimsregionen. 56. Reiselivsstrategi - utarbeides HP KBR TFL Pågår Avventer regionale planer som har betydning og som legges til grunn for lokale tiltak. 57. Plan for forskjønning av sentrum - utarbeides HP GSU TFL Ikke igangsatt ses i sammenheng med tiltak nr Kommuneplan revidering - arealdel rulleres HP GSU RÅD I gang 59. Prosjekt Nidelvpromenaden - tas opp igjen HP TKU RÅD Hyttebygging - utredes HP GSU RÅD I gang kommuneplan 61. Varm mat på skolene - utredes HP Rektorer LHA Utredes 62. Lærer- og kompetanseflyt mellom skolene HP Rektorer LHA Utredes 63. Kjøkken - eksternt salg - utredning HP TER OFO Ikke ferdig Vanskelig sak, da markedet er begrenset 64. Kjøkken - selvfinansierende HP TER OFO Ikke ferdig Redusert 0,5 stilling, men ikke realistisk ut over dette. 65. Samarbeidsforum kommune - frivillige lag/org. HP KUT OFO Ferdig Idrettsråd/kulturråd 66. Fritidstilbud barn og ungdom på Tanem - utredning HP KUT OFO Ferdig 67. Ungdomsrådets rolle - videreutvikling HP KUT OFO Kultur- og idrettsanlegg - eierskapsmodeller HP OFO RÅD Eiendomsforvaltningsprosjektet 69. Kinotilbudet avvikles HP KUT OFO Ferdig 70. Kommunalt bidrag kulturuka avvikles HP KUT OFO Ferdig 71. Fordelingsnøkkel etc kulturtilskudd HP KUT OFO Pågår 72. Plan for idrett og friluftsliv - revidering HP KUT RÅD Ikke igangsatt Ferdigstilles i høst. 73. DoV: konkurranseutsetting av tjenester - vurderes HP OFO RÅD Eiendomsforvaltningsprosjektet 74. DoV og skole - samarbeidsrutiner HP SRO RÅD I hht. plan og ny elektronisk arbeidsbestilling 75. Rammeavtaler med eksterne leverandører HP SRO FHA Ferdig Tatt opp NMS utvalg i februar 2010 Avtaler/eksterne parter m.m. 76. Kunstgressavtale - reforhandles HP OFO RÅD Tverrfaglige nettverk forebyggende barn/ungdom HP MTA OFO ikke igangsatt Må defineres hva som legges i punktet - noe arbeid gjøres innenfor dagens organisering Eiendomsforvaltning 78. Kommunens eiendomsmasse - omorganisering HP OFO RÅD Eiendomsforvaltningsprosjektet 79. Energi- og klimaplan - tiltak HP TKU RÅD Ferdig Plan vedtatt av kommunestyret - tiltak må følges opp. 80. Stenging kommunalt bad (7 måneder) HP SRO TFL Gjennomført Stenges i hht. avtale pr. 31.mars 2010 til 1 nov 2010

45 81. Inneklimaplaner - utarbeides HP SRO TFL Pågår I hht plan 82. Inventaroversikt - utarbeides HP SRO FHA innarbeides i leiekontrakter 83. Reasfaltering HP PLA OFO Utføres i september-oktober Andre saker 84. Vertskommunetilskudd - effekt frafall HP FHA RÅD Beregnet - effekt fra og med 2011, endelige tall i budsjettarbeidet for Bosetting og integrering av flyktninger HP OFO RÅD Vedtak om bosetting følges opp. 86. Saksframlegg - innfør adm./økon. konsekvenser HP FHA RÅD Ferdig 87. Økonomirapport nr 1 per K-sak 63/ FHA RÅD Ferdig Kommunestyret Økonomirapport nr 2 per K-sak 63/ FHA RÅD Ferdig Kommunestyret Økonomirapport nr 3 per K-sak 63/ FHA RÅD Snart ferdig Kommunestyret Innføring gratis leksehjelp, økt timetall etc HP Rektorer OFO Ferdig Iverksettes ved skolestart i høst. 91. Elektronisk bestillingsordning vaktmestertjenester HP SRO JNI Igangsettes april 2010

46 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: 210 Arkivsaksnr-dok.nr: 10/432-5 Eierskapsmelding Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar framlagte forslag til eierskapsmelding, datert SAKSUTREDNING Vedlegg: Forslag til eierskapsmelding, datert Saksopplysninger Kommunestyret behandlet rapporter fra begrenset eierskapskontroll i Envina IKS og Klæbu industrier AS i møte , sak 26/07, og fattet følgende vedtak: Kommunestyret tar rapportene til orientering. Rådmann og formannskap bes utarbeide rutiner for eierstrategi med basis i rapportens anbefalinger, med rapportering for framlegging i kommunestyret første halvår Formannskapet nedsatte i møte , sak 57/10, følgende arbeidsgruppe med oppdrag å utarbeide forslag til eierskapsstrategi/melding for selskaper der kommunen har eierandeler: Peter M. Høvik Gro Merete Ulstad May Aarø Haldor Grendstad Seniorrådgiver Tore Flatmo Økonomisjef Frode Haugskott Arbeidsgruppen ble gitt følgende mandat: Utarbeide forslag til Eierskapsstrategi/-melding som omfatter selskaper og virksomheter som Klæbu kommune har en eierandel i. Dokumentet legges fram til politisk behandling i formannskapet og kommunestyret Utvalget har levert sin innstilling Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser.

47

48 Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xxxx, sak xxlxx Eierskapsrnelding rjiu fllltjin1e

49 Klæbu kommune eierskapsmelding 1 1. Innledning I de senere år er antallet kommunale selskap utenfor den ordinære kommunale organisering økt vesentlig. Dette som følge av endring i lovverket og at mange oppgaver vurderes å bli løst bedre på den måten. Kommunalt eierskap gir økte utfordringer for kommunene. Telemarks-forskning har på oppdrag fra KS utredet kommunalt eierskap har oppsummert utfordringene slik: Overgang fra tradisjonell forvaltningsstyring til eierstyring Liten bevissthet om hva eierskapsrollen innebærer Reduserer mulighetene for direkte styring og kontroll Kommunene forvalter store verdier gjennom sine selskaper Manglende oversikt over kommunale selskaper og interkommunalt samarbeid resulterer i en passiv eierskapsrolle Et aktivt eierskap forutsetter systemer og retningslinjer for hvordan eierskap skal utøves, at det defineres klare målsetninger med eierskapet og at disse evalueres og følges opp For å få bedre politisk styring anbefales at kommunene utarbeider eierskapsmelding og eierskapsstrategi. KS eierforum har kommet med konkrete anbefalinger vedrørende å sikre et aktivt eierskap i selskaper der kommunene er eiere. Disse er brukt i dette dokumentet. Revisjon Midt-Norge IKS har avgitt rapport om begrenset selskapskontroll i Klæbu kommune. Denne ble behandlet av kommunestyret den hvor kontrollutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunerevisjonen har utarbeidet plan for selskapskontroll i sak 48/05 som kommunestyret vedtok Saksprotokoll i kommunestyret : Kommunestyret tar saken til orientering. Rådmann og formannskap bes utarbeide rutiner for eierstrategi med basis i rapportens anbefalinger, med rapportering for framlegging i kommunestyret første halvår Prinsipielle sider ved offentlig eierskap 2.1 Norske kommuners og fylkeskommuners verdier Betydelige verdier forvaltes på kommunalt/fylkeskommunalt nivå i Norge. En stor del av disse verdiene har kommuneforvaltningen valgt å legge inn i ulike selskap. Verdiene og avkastningen fra disse selskapene har fått en stadig større betydning for kommunenes samlede økonomi. En samlet oversikt over kommunens aksjer og andeler er vist i vedlegg 3 (tilsvarende note 4 i årsregnskapet). 2.2 Behov for en eierstrategi for Klæbu kommunes eierskap Klæbu kommune forvalter verdier gjennom ulike typer eierinteresser i ulike selskaper/ virksomheter. For å forvalte verdiene som kommunen rår over på en best mulig måte, må det etableres en overordnet strategi. Eier bør avklare sitt ståsted i forhold til selskapet og definere sine forventninger. Utøvelsen av eierskapet har direkte konsekvenser for virksomhetens disponeringer og prestasjoner. Hvis eier ikke stiller krav og ikke har definert målsetninger for sitt eierskap, vil virksomheten ha tilsvarende uklare målsetninger. Uavhengig av eiermålsetningens innhold må disse være klart kommu nisert. Utgave 3. september 2010

50 Klæbu kommune eierskapsmelding Under vises hvordan ulike, alternative eiermålsetninger vil avgjøre hva som blir virksomhetenes målsettinger og prioriteringer. Ikke alle spørsmål knyttet til forvaltning av verdiene i et selskap er et spørsmål for eieren. Når kommunen har valgt å legge en del av sine verdier inn i et selskap, medfører dette også en overføring av styringsrett til virksomheten. Selskapets styre og administrasjon skal legge opp virksomhets- og forretningsstrategien innenfor en ytre ramme som er trukket opp av eier. Det er denne ytre rammen som er eierstrategien, innenfor denne skal selskapet ha betydelig grad av spillerom. Det mest fundamentale eierspørsmål er spørsmålet om kommunen fortsatt skal være eier. Det er et sett av ulike forhold som inngår i en totalvurdering for å kunne gi svar på et slikt spørsmål. Dersom kommunen bestemmer seg for fortsatt å eie, må strategien for eierskapet konkretiseres. Det er flere ulike måter å forankre en eierstrategi på i selskapet. For det første vil selskapets formålsparagraf tegne opp en ytre ramme. I tillegg vil generalforsamlingsvedtak kunne gi instrukser om eiers krav og forventninger. Den løpende kommunikasjon mellom eier og styre er også viktig. Som det er pekt på kan formålet med kommunens eierskap spenne fra et finansielt, basert på avkastningsbetraktninger, til et politisk eierskap, med fokus på politisk måloppnåelse. Eierstrategien må tydelig ta stilling til slike spørsmål. En eierstrategi er en politisk vilieserklæring, og bør evalueres med ievne mellomrom. Det politiske flertallets tanker og vurderinger kan endres på samme måte som eksterne vilkår kan gi grunnlag for å endre eierstrategien. Eiermålsetninger kan være: Maksimalt utbytte Sikkert utbytte Sysselsetting Regional næringsutvikling Samfunnsnyttig formål Virksomhetens (selskapets) målsetninger kan være: Effektiv drift Risikospredning Antall ansatte Etablere ny virksomhet Ledelsens egendefinerte mål Dersom eierstrategien konkluderer med at formålet med eierskapet er å ivareta politiske eller samfunnsmessige mål, er det viktig å synliggjøre at slike prioriteringer har en kostnad. En kostnad som oppstår på bakgrunn av politiske beslutninger og ikke som følge av rene driftsmessige konsekvenser, må synliggjøres for beslutningstakerne. Dersom slike kostnader ikke er synliggjort, innskrenker det de politiske prioriteringsmulighetene. Forenklet sagt kan man si at den samfunnsmessige nytten må være større enn den økonomiske kostnaden for at et slikt valg skal kunne la seg forsvare. 23 Etablering av eierstrategi for de ulike selskap En grunnleggende forutsetning for en aktiv eierstyring er at en klar og presis eierstrategi formuleres for hvert enkelt selskap. Eierstrategien skal beskrive hva kommunen vil oppnå som eier. Det er en del generelle føringer som er retningsgivende ved etableringen av en eierstrategi. Prosessene omkring etableringen av en slik helhetlig eierstrategi kan beskrives slik: Etableringen av en eierstrategi bør starte med en kort beskrivelse av den historiske bakgrunnen for eierinteressen i det aktuelle selskapet, samt de senere års utvikling. Deretter bør strategien peke på aktuelle punkter for vurderingen av det fremtidige eierskap. Noen eksempler på slike kriterier ved vurderingen av eierskapet er følgende: utgave 3. september 2010

51 Klæbu kommune eierskapsmelding Kapitalbindingssynspunkt stor kapitalbinding kan anses å ikke være ønskelig for kommunen. Oppfølgings- og investeringsbehov stort behov for aktiv oppfølging med fokus på blant annet ressursbruk samt behov for kapitalinnskudd, kan ofte anses å ikke være ønskelig for kommunen. Virksomhetsområdets utvikling og risiko stort omstillingsbehov og høy risikoprofil gjør fortsatt eierskap mindre attraktivt. Samfunnsmessig betydning stor samfunnsmessig nytte innenfor for eksempel sysselsetting og lokal næringsutvikling, taler for fortsatt eierskap. Lønnsomhet i dag og i fremtiden god lønnsomhet i dag og i fremtiden gjør fortsatt eierskap attraktivt. Eierstrategi kan være følgende: Fortsatt eie/avhende Mål for eierskapet/begrunnelse for avhendelse Finansielle mål: Høste, utvikle. Optimalisere den samfunnsmessige nytten, eller en kombinasjon av disse målene. 2.4 Evaluering av det kommunale eierskapet eier? er kommunen den rette Kommunen bør foreta løpende evalueringer av sitt eierskap. En slik evaluering bør foretas uavhengig av de politiske forhold i kommunen. Behovet for slike løpende evalueringer kan illustreres ved følgende: Vesentlige endringer i forhold som påvirker verdiene kan resultere i at kommunen må endre sin eierstrategi. Det må i så fall begrunnes hvorfor det er av betydning fortsatt å være eier. Dersom markedet bidrar til å utsette kommunens virksomheter for vesentlig økonomisk risiko, og dersom andre aktører kan produsere de aktuelle varer eller tjenester på en bedre måte enn hva kommunens selskap kan, bør en stille spørsmål ved om selskapet skal avhendes eller avvikles på en annen måte. Kommunen bør ikke bare vurdere eierskapet i relasjon til egne behov, men også i forhold til de behov selskapene vil ha i konkurranse med andre markedsaktører. Relevante spørsmål å stille vil her være om kommunen kan bidra med nødvendig handlingsrom, kompetanse og kapital slik at selskapene får de samme rammevilkår og muligheter til å utvikle seg som andre markedsaktører. 3. Krav til et godt eierskap 3.1 Eierstyring og eiers krav til virksomhetene Når eier har oppstilt sine eierkrav, skal kommunen begrense seg til overordnet styring. Detaljstyring fra eier kan pulverisere styrets ansvar. Selskap som helt eller delvis forvalter viktige politiske spørsmål eller oppfølging av disse, må likevel være innstilt på en løpende dialog med eier for å unngå mangelfull gjennomføring av vedtatt politikk. Eieren bør stille styret overfor klare krav om realisering av målene. Eieren skal kontrollere måloppnåelsen og holde styret ansvarlig for denne. Dette innebærer at kommunen bør stille avkastningskrav til virksomhetene i de tilfeller disse har forretningsmessige målsettinger. På den annen side bør også styrene kunne stille visse forventninger til hvordan eiers krav skal være utformet. Utgave 3. september 2010

52 Klæbu kommune eierskapsmelding Eierkravene må være klare og tydelige. Kravene må være klart kommunisert og ikke gi grunnlag for tvil om hva eier egentlig vil oppnå. Kravene må ha en utforming som gjør at måloppnåelsen kan etterprøves. Det må på objektivt grunnlag kunne fastslås om eierkravene er innfridd eller ikke. Kravene må være realistiske. Eiers krav bør være utfordrende og krevende, men innenfor de rammer som det vil være mulig å nå. Kravene må sikre forutsigbarhet for selskapene. Når kommunen som eier har fremsatt sine krav, må selskapet få frihet og tilstrekkelig selvstendighet til å realisere eiers mål. Eier må ikke endre sine krav i den tidsperioden selskapet er gitt for å nå målene. Den grunnleggende kontrollformen kommunen har som eier er gjennomgangen av selskapenes årsoppgjør og årsmelding. I løpet av året bør det dessuten være en dialog mellom eier og virksomheten om saker som anses viktige og prinsipielle. Denne oppfølgingen bør være strukturert, og gjerne i form av eiermøter. 3.2 Vedtak skal fattes på generalforsamlingen Formelt sett skal kommunens eiermyndighet i aksjeselskapene og i de kommunale foretak utøves henholdsvis i generalforsamlingen og i foretaksmøtene. Kommunen skal ikke involvere seg i virksomhetenes daglige drift, I aksjeselskapene er generalforsamlingen beslutningsarena der kommunen opptrer som eier. Dette skal likevel ikke være til hinder for at det kan være uformelle kontakter mellom eier på den ene siden og styre og administrasjon på den andre siden, om viktige og prinsipielle saker. Styret er ansvarlig for måloppnåelsen. Dersom styret ikke klarer å oppfylle de krav som eier har definert, må styret og eier vurdere årsakene til at målene ikke ble nådd. Gjennom generalforsamlingen har eier myndighet til å velge styremedlemmer, og ved manglende måloppnåelse kan styret bli skiftet ut. 3.3 Styrets arbeid Styret skal ivareta en uavhengig kontrollfunksjon overfor virksomhetens ledelse Styret skal ivareta den strategiske ledelsen av selskapet innenfor de rammene som er gitt av eieren. I denne rollen bør styret ta føringen i diskusjoner om strategiske veivalg for selskapet. Et kompetent styre skal være en viktig diskusjonspartner og støttespiller for virksomhetens ledelse. Samtidig må styret kontrollere ledelsens arbeid ut fra gitte målsettinger. Styret må derfor ha en uavhengig rolle i forhold til ledelsen. Styret må i forlengelsen av kontrollfunksjonen vurdere selskapets ledelse og endringer i denne Styret må arbeide aktivt med egen kompetanseutvikling og evaluering Styrelederen har et særlig ansvar for å sikre at arbeidet i styret fungerer godt. Det bør legges opp til en møtefrekvens som sikrer at styret kan ivareta sine funksjoner på best mulig måte. Styrelederen bør tilrettelegge for at styrets samlede kompetanse utnyttes på en best mulig måte Styresammensetningen skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold God styrerekruttering bør være en viktig oppgave for kommunen som eier. Styrets sammensetning må avstemmes i forhold til virksomhetens strategiske og forretningsmessige karakter. Styret må være en ressursbase som tilfører innsikt og kunnskap på de områder som er viktige for virksomhetens utvikling, vekst og lønnsomhet. God økonomisk forståelse er en forutsetning da alle selskapene har økonomisk virksomhet. Styret bør også kunne tilby selskapet juridisk kompetanse. Utgave 3. september 2010

53 Klæbu kommune eierskapsmelding Det er svært viktig at styrets medlemmer forstår den virksomhet som selskapet bedriver. De ulike selskaper har ulike bransjemessige utfordringer og særegenheter. For eier, representert ved kommunestyret, er det vanskelig å foreslå utskiftninger av styremedlemmer, selv der det er åpenbart at styremedlemmet ikke fungerer tilfredsstillende. Styremedlemmene kan også være medlemmer i kommunestyret. I rollen som styremedlem er personen underordnet kommunestyret som generalforsamling. På denne måten får man en blanding av under- og overordningsforhold som kan være problematisk, og Klæbu kommune vil etterstrebe å ha et ryddig forhold til dette. Det bør vurderes om man skal ta konsekvensene av overnevnte problemer og gå bort fra praksisen med at kommunestyremedlemmer kan sitte i styrene for kommunale selskaper. Politisk bakgrunn skal ikke i seg selv være diskvalifiserende, men andre egenskaper som økonomisk, juridisk og bransjemessig kompetanse bør vektlegges tungt. Etter aksjeloven skal et styre i et aksjeselskap ha minst 3 medlemmer. I selskap med mindre enn 3 millioner i aksjekapital kan styret likevel ha færre enn 3 medlemmer. Hensiktsmessig størrelse vil ofte være fra 3-6 styremedlemmer. Ved valg av styremedlemmer er det viktig å klargjøre forventingene til styrene som kollegium og hvilke krav som bør gjelde både til kompetanse, kapasitet og mangfold. Disse forhold kan i det følgende kort kom menteres slik: Kompetanse- og kunnskapshensyn: Styresammensetningen må samlet sett gi den ønskede kompetanse og kunnskap for selskapet. Det er nødvendig med solid bransjekunnskap fra den sektoren virksomheten opererer i. For kommersielle virksomheter bør det søkes å velge representanter med erfaring fra næringsvirksomhet. God kjennskap til offentlig forvaltning og politikkutøvelse er viktig i alle selskaper. Kapasitetshensyn: Styreverv krever betydelig innsats. Omfanget av aktuelle kandidaters øvrige stillinger og verv må være forenlig med den tidsbruken det er rimelig å påregne at styrevervet krever. Mangfold: Ulik erfaringsbakgrunn vil være en styrke i styrearbeidet. Styrets evne til å analysere et sakskompleks fra ulike synsvinkler blir bedre dersom styret er bredt sammensatt. Det er viktig at det sikres en god kjønnsfordeling i styrene. Det er ønskelig at styrene, valgkomiteene og de andre eierne i selskapene prøver å bidra til en bedre kjønnsbalanse i styrene. Lønns- og insentivordninger For å tiltrekke ønsket kompetanse kan det være nødvendig med lønns- og insentivordninger som tiltrekker seg riktig styre og ledelse. Lønns- og insentivordninger bør utformes slik at de fremmer måloppnåelse i selskapene og fremstår som rimelige. Styrehonorarer bør fastsettes basert på selskapets økonomiske omfang, styrets arbeidsbelastning, styrerisiko og styremedlemmenes kompetansemessige bidrag til selskapene. Honoraret i aksjeselskapene skal fastsettes av generalforsamlingen etter innstilling fra styret. 3.4 Kapitalstrukturen skal være tilpasset formålet med eierskapet og virksomhetens situasjon Kapitaliseringen av et selskap, vurdert etter forholdet mellom gjeld (fremmedkapital) og egenkapital, er et vesentlig eierspørsmål. For mye og for lite egenkapital kan medføre effektivitetstap. ldeelt sett bør det for hver virksomhet foretas regelmessige analyser av kapitalstrukturen. Forretningsrisiko, Utgave 3. september 2010

54 Klæbu kommune eierskapsmelding bransjemessige særtrekk, prisen på fremmedkapital og finansiell styrke er alle forhold som må vurderes når virksomhetens kapitalstruktur skal bestemmes. 3.5 Eiers løpende avkastning Utbyttepolitikk I alle selskaper der formålet ikke er politisk, men kommersielt, må det stilles krav om avkastning til eier. Den økonomiske risiko kommunen utsetter fellesskapets verdier for gjennom engasjement i ulike selskaper må forsvares gjennom en løpende avkastning. I selskaper der virksomheten har karakter av næringsdrift bør en offentlig eier stille de samme krav til avkastning på investert kapital, som det en privat eier vil gjøre. I de tilfeller der kommunens eierskap har et blandet formål eller er politisk og strategisk motivert, er det viktig at kostnadene med å løse samfunnsoppgavene som disse selskapene har, blir synliggjort. På den måten vil en få belyst hva denne type oppgaver reelt koster kommunen. En må søke å skille ut ressursbruk og grad av måloppnåelse for nærmere definerte mål. Det bør ha en betydelig egenverdi for kommunen å få frem kostnadene ved de samfunnsmessige oppgaver kommunen skal løse. 4. Vurderinger og strategi KS eierforum har utgitt et dokument der det gis konkrete anbefalinger vedrørende å sikre et aktivt eierskap i selskaper der kommunene er eiere. Anbefalingene gjengis her i kortform, men for den som ønsker å lese hele dokumentet finnes det på wwwks.no. Anbefalingene benyttes som et utgangspunkt for å foreslå lokale mål og tiltak for kommunens egen eierskapsutøvelse. Det er i alt 15 anbefalinger, og i dette dokumentet er de samlet under følgende hovedområder: Opplæring av folkevalgte Et bevisst og aktivt eierskap Selskapskontroll Praktisk utøvelse av eierrollen Forhold ved selskapsstyrene 4.1 Opplæring av folkevalgte Opplæring av folkevalgte KS-anbefaling nr 1 Det bør gjennomføres obligatorisk kurs vedr. de ulike aspekter knyttet til eierstyring for samtlige folkevalgte i løpet av de første 6 månedene av valgperioden og senere med oppfølging etter 2 år Lokal vurdering: Det er til dels store verdier som forvaltes gjennom kommunens eierskap i ulike selskap. Dette er derfor et viktig tema i folkevalgtopplæringa. I og med at det også er andre viktige og grunnleggende opplæringsbehov for nye folkevalgte anbefales imidlertid at målet er å gjennomføre en opplæringsdag i første år av valgperioden. Klæbu kommunes strategi: Det gjennomføres folkevalgtopplæring knyttet til eierstyring i løpet av første år av valgperioden. Utgave 3. september 2010

55 Klæbu kommune eierskapsmelding 4.2 Et bevisst og aktivt eierskap Utarbeidelse av eierskapsmeldinger KS-anbefaling nr. 2 Samtlige kommuner skalforeta en politisk gjennomgang av virksomhet som er organisert som selvstendige rettssubjekter eller interkommunale organer gjennom utarbeidelse av en eierskapsmelding. Eierskapsmeldingen bør gjennomgås og evt. revideres hvert år i kommunestyret. Eierskapsmeldingen skal også inneholde klargjøring av strategier og retningslinjerfor det enkelte selskap. All eierskap i selvstendige rettssubjekter skalframgå på en klar og instruktiv måte i årsberetningen. Lokal vurdering: En eierskapsmelding vil være nyttig for å skape oversikt over kommunens ulike eierinteresser og gi et bedre utgangspunkt for en bevisst eierstyring. Eierskapsmeldingen legges fram en gang per år for kommunestyret. Større endringer i eierskapsmeldingen bør ikke skje for ofte, av hensyn til kommunen som en langsiktig og forutsigbar eier. Klæbu kommunes strategi: Eierskapsstrategien legges fram for kommunestyret en gang per år. Eierskapsmeldingen revideres en gang per kommunestyreperiode Utarbeidelse/revidering av formål og selskapsstrategi KS-anbefaling nr. 3: Som del av eierskapsmeldingen skal det avklares en overordnet strategifor enkeltselskapene hvor forventningene fra eierne avklares. En eierstrategifor enkeitselskapene skal sammenfatte det politiske flertalls verdier hvor formålet med virksomheten klargjøres. Formålsangivelsen i selskapsavtale/vedtekter bør vurderes med jevne mellomrom for å se om det er behov for endringer. Selskapets virksomhet skal tydeliggjøres i vedtektene/selskapsavtalen. Innenfor rammen av vedtektene/selskapsavtalen bør selskapet ha klare mål og strategier for sin virksomhet. Eierne skal ha et bevisst forhold til en eventuellforventet avkastning. For selskaper som opererer innenfor et marked, skal prinsippene for en evt. utbyttepolitikk klargjøres og deretter fremmes for eierorganet. Langsiktighet og samfunnsansvar bør legges til grunn for det kommunale eierskap Lokal vurdering: Det vil være krevende å utvikle omfattende strategier for de enkelte selskapene i en eierskapsmelding som skal vedtas av Kommunestyret. Styret i selskapet må ha nødvendig handlingsrom for strategisk styring samtidig som det er her kommunestyret har mulighet for å utøve aktivt eierskap. Det er derfor viktig å finne en god balanse mellom disse to hensynene. Ikke minst vil det være vanskelig i selskap med flere eiere og der egen kommune har relativt liten eierandel. Likevel anses det som en fordel at kommunestyret gjennom en årlig vurdering har denne muligheten for å gi styringssignal på det nivået som en har behov for overfor det enkelte selskap. Det anses også som en fordel for kommunens representanter i styrende organ (styre og generalforsamling) at kommunestyret på denne måten kan gi strategiske føringer m.h.t. det enkelte selskap og mer generelle føringer på områder som miljø, etikk, likestilling m.v.. Når det gjelder utbyttepolitikk, vil det være en avveining mellom å sikre selskapets økonomiske situasjon og utviklingsmulighet og å sikre eierne en avkastning som en finner er riktig i forhold til de verdiene selskapet representerer. Kommunens forventninger om evt. utbytte framkommer gjennom ordinær behandling av økonomiplan/budsjett. Det avgjørende er at det i forkant er en god dialog mellom selskapet og kommunen. Her vil kommunens eierrepresentant i selskapet ha en viktig rolle når det gjelder å formidle evt. ulike vurderinger og sørge for at disse kommer med i dialogen. Utgave 3. september 2010

56 Klæbu kommune eierskapsmelding [-] Klæbu kommunes strategi: Det utarbeides en eierskapsstrategi hvor kommunens formål og forventninger til det enkelte selskap framkommer. Dette er en del av og behandles sammen med eierskapsmeldingen. Samtidig som kommunestyret behandler eierskapsmeldingen, vurderes det enkelte selskapsengasjement med tanke på awikling, dersom fortsatt engasjement ikke synes riktig i forhold til endrede rammebetingelser, endrede prioriteringer eller alternative måter å organisere virksomheten på eller bruk av ressursene. Der hvor andre eiere er involvert, fordres en fortiøpende dialog med disse Vurderinger og valg av selskapsform KS-anbefaling nr 4: Det er eiers ansvar å sikre en selskapsform som er tilpasset virksomhetens formål, eierstyringsbeho v, markedsmessige forhold og konkurranseregelverket. Skal selskapet ta risiko og operere i et marked, bør det opprettes et selskap med begrenset ansvar. Der selskapet skal yte tjenester til eierne i egenregi, kan både interkommunale selskap og foretak være hensiktsmessige former. Stiftelser er ikke anbefalt for virksomhet som krever eierstyring. Lokal vurdering Vurdering av selskapsform vil først og fremst gjøres ved opprettelse av nye selskaper. Det er imidlertid også naturlig at evt. behov for å endre selskapsform drøftes ved en årlig gjennomgang av eierskapsmeldinga. Klæbu kommunes strategi: Vurderinger og valg av selskapsform gjøres ved opprettelsen av nye selskaper, eller ved behandling av eierskapsmeldingen. Ved nye eierskapsinitiativ skal det foretas en vurdering, herunder foreslå formål, overordnede strategiske føringer og rammer, samt overordnet styringsmodell for disse. Videre skal det utarbeides forslag til vedtekter og eventuelle a ksjonæravtaler Fysisk skille monopol og konkurransevirksomhet KS-anbefaling nr. 5: Selskaper som opererer med konkurransevirksomhet i tillegg til monopolvirksomhet, bør som hovedregel skille virksomheten ut i egne selskap for å unngå mistanke om muligheten for rolleblanding og kryssubsidiering. Orgariiseringen av konkurranseutsatt virksomhet bør så langt som mulig være ledelsesmessig, personalmessig og fysisk atskilt fra monopolvirksomheten. Lokal vurdering Denne problemstillingen gjelder både for renovasjon og energiselskap. Hensynet til fri konkurranse ivaretas gjennom konkurranseloven som omfatter all virksomhet som driver økonomisk virksomhet. Loven lovfester ikke et slikt skille, men det anbefales likevel en slik vurdering ut fra hensynet til etikk og omdømme. Klæbu kommunes strategi: Hensiktsmessig organisering vil bli vurdert i problemstilling. hvert enkelt tilfelle der hvor dette er en aktuell Utgave 3. september 2010

57 Klæbu kommune eierskapsme!ding 4.3 Selskapskontroll Plan for selskaps- og forvaltningskontroll KS-anbefaling nr. 6: Kontrollutvalget har etter kommuneloven 77 ansvar for å føre tilsyn på kommunestyrets vegne og som ledd i dette legge frem plan for sin selskapskontroll minst en gang i valgperioden. Lokal vurdering Kommunestyret vedtok plan for selskapskontroll i Klæbu kommune for valgperioden etter tilråding fra Kontrollutvalget. I og med at det er klare føringer for selskapskontroll i kommuneloven, kan dette punktet betraktes først og fremst som informasjon og en påminnelse. Klæbu kommunes strategi: Kontrollutvalget legger fram plan for selskapskontroll minst en gang per kommunestyreperiode. 4.4 Praktisk utøvelse av eierrollen Sammensetning av eierorgan KS-anbefaling nr. 7: Det bør tilstrebes at politisk ledelse oppnevnes som selskapets eierrepresentanter i eierorganet i selskaper der kommunen har et uttrykt ønske og behov for en tettere oppfølging av selskapets virksomhet Eier skalformalisere en forutsigbar kommunikasjonslinje mellom eierorgan og kommunestyre i forkant av generalforsamling/representantskapsmøte Lokal vurdering I delegasjonsreglementets punkt 10.1 er følgende vedtatt: Ordføreren representerer Klæbu kommune ved generalforsamlinger, årsmøter og lignende der det ikke er oppnevnt spesielle representanter som har fått slik møte- og representasjonsrett. Ordføreren har rett til å bemyndige andre (politikere) til å delta. Dette innebærer at kommunens praksis i stor grad er i samsvar med anbefalingen. Når det gjelder kommunikasjonslinjen mellom eierorgan og kommunestyre i forkant av generalforamflng/representantskapsmøte, er dette relativt krevende å få til i praksis. Disse møtene avvikles i et begrenset tidsrom, og kommunen har eierinteresser i flere selskap. Samtidig er en slik kommunikasjon viktig, og det synes naturlig å knytte det opp mot en presentasjon fra de selskapene en anser er viktigst å fokusere på til enhver tid. Klæbu kommunes strategi: Det skal være politisk representasjon på generalforsamlinger/årsmøter i de selskap hvor kommunen har betydelige eierinteresser. Det skal være en god dialog med det enkelte selskap om viktige og prinsipielle saker i forkant av generalforsamlinger/årsmøter m.m. Personer som deltar på generalforsamling/årsmøte bør ikke være medlemmer i styret i samme virksomhet. Kommunestyremedlemmer bør ikke være styremedlemmer i selskap som i sin helhet er eid av kommunen. I de selskap hvor kommunen har representasjon i generalforsamling eller representantskap, skal kommunens representant en gang per år redegjøre for selskapets virksomhet for formannskapet. Utgave 3. september 2010

58 KS-anbefa(ing nr. 8: Lokal vurdering Anbefalingen følges opp lokalt. at styre, revisjon og valgkomité er tilstede og at det er rutiner for at eierorganet velger møteledelse. generalforsamling/representantskapsmøte og at dette blir en effektiv møteplass for aksjeelerne og Styret bør tilrettelegge for at flest mulig av eierorganets medlemmer kan delta i Gjennomføring av eiermøter styret. Dette gjøres ved å følge lovens regler om innkalling i tillegg til å sikre at saksdokumentene er nok utførlige til å ta stilling til sakene, at eiere som ikke kan møte, kan stemme ved bruk av fullmakt, [J er gjort skal det forklares. Gis mulighet til ekstern styreopplæring hvert 2.år. Nye styremedlemmer skal gis opplæring Fastsette en årlig plan for sitt arbeid med vekt på mål, strategi og gjennomføring Rutiner for kompetansevurdering av selskapsstyrene Valgkomité for styreutnevnelse i aksjeselskap og interkommunale selskaper være hensiktsmessig å ta i bruk valgkomité der valgkomiteens formål er å sikre sammensetning av styre med komplementær kompetanse og i tråd med eiers formål med selskapet. Bruk av valgkomité bør vedtektsfestes. Representantskapets /generalforsamlingens leder velger leder av valgkomiteen. valgkomiteen bør være uavhengige av styret og ansatte. Valgkomiteens innstilling bør begrunnes. 4.5 Forhold ved selskapsstyrene påkrevd/ønskelig. Dette initiativ bør fortrinnsvis koordineres med andre eiere hvor det er relevant. Formannskapet kan ta initiativ overfor det enkelte selskap til eierskapsmøter når det vurderer dette Klæbu kommune eierskapsmelding Klæbu kommunes strategi: Det skal være en god dialog med det enkelte selskaps styre om viktige og prinsipielle saker. KS-anbefaling nr.9: Ved valg av styre til selskaper organisert etter aksjeloven og lov om interkommunale selskaper, vil det I selskap med flere eierkommuner bør valgkomiteen sammensettes for å speile eierandel. Flertallet av Valgperioden kan vedtektsfestes men allikevel være fleksibel iforhold til eiers behov for kompetanse. Lokal vurdering Anbefalingen følges opp lokalt. Klæbu kommunes strategi: Bruk av valgkomité må vedtektsfestes. KS-anbefaling nr. 10 For å sikre utvikling av nødvendig kompetanse i styret anbefales det at følgende rutiner etableres som en del av styrets rammer. Styret skal: Fastsette instrukser for styret og den daglige ledelsen med særlig vekt på klar intern ansvars og oppgavefordeling Foreta en egenevaluering hvert år både når det gjelder kompetanse og arbeid om ansvar, oppgaver og rollefordeling. Gjennomføre egne styreseminarer hvor fokus går på roller, ansvar og oppgaver Gi en samlet redegjørelse for selskapets styring og ledelse i en årsrapport. Dersom dette ikke Utgave 3. september 2010

59 Klæbu kommune eierskapsmelding Lokal vurdering Generelt vurderes det som om styrearbeidet i de ulike selskapene foregår på en god og profesjonell måte. Disse anbefalingene kan imidlertid være gode innspill i forhold til kommunens representanter i selskapene. Klæbu kommunes strategi: Selskapene skal vurderes i forhold til om de har oppgaver av prinsipiell politisk karakter kontra oppgaver som overveiende er av mer administrativ operativ karakter. Denne vurderingen gir bl.a. føringer for kommunens eier-/styrekompetanse i selskapenes organer. Styremedlemmer skal vurderes i henhold til formål/overordnet strategi og oppgaver for selskapet, og den enkeltes kompetanse. Styrene skal være representert med høyt kompetente personer som har kapasitet og som sikrer mangfold. Herunder skal mål om kjønnsbalanse vurderes. Formannskapet skal forvente at styrene årlig foretar en egenevaluering av egen kompetanse og arbeid. Formannskapet har ansvar for å sikre at eget foreslått styremedlem har den riktige kompetanse og tar om nødvendig selv initiativ til utskifting. Personer som deltar på generalforsamling/årsmøte bør ikke være medlemmer i styret i samme virksomhet. Kommunestyremedlemmer bør ikke være styremedlemmer i selskap som i sin helhet er eid av kommunen. Formannskapet oppnevner politiske styrerepresentanter. Administrativ styrerepresentasjon ivaretas av rådmannen Styresammensetning i konsernmodell KS-anbefaling nr. 11 Styret i morselskapet bør ikke sitte i styrer til datterselskap. Konserndirektøren kan være representert i datterselskapets styrer Dersom datterselskap yter tjenester til morselskap i konkurranse med andre, bør det være ledelsesmessig og funksjonselt skille mellom selskapene for å unngå inhabilitet og rolleblanding i anbudsprosesser. Dersom det i konsernet er et datterselskap som yter monopoltjenester til sine eiere eller innbyggerne i eiers kommuner, bør eksterne kandidater ha flertall i styret. Lokal vurdering Dette punktet må evt. gå inn i en nærmere vurdering av det enkelte selskapet. Det er imidlertid også en anbefaling som kommunens representanter i selskapene må være oppmerksom på og evt. følge opp. Klæbu kommunes strategi: Anbefalingen skal være retningsgivende for kommunens representanter i styret Oppnevnelse av vararepresentanter KS-anbefaling nr. 12 Der det utpekes vara til styret bør ordningen med numerisk vara benyttes for å sikre kontinultet og kompetanse i styret Lokal vurdering Anbefalingen bør følges opp. Klæbu kommunes strategi: Der det utpekes vara til styret bør ordningen med numerisk vara benyttes for å sikre kontinuitet og kompetanse i styret. Utgave 3. september 2010

60 Klæbu kommune eierskapsmelding Habilitetsvurderinger og politisk representasjon i styrene KS-anbefaling nr. 13 Det er opp til hvert enkelt eierorgan (K.styre/representantskap/generalforsamling) å avgjøre hvilken type kompetanse et styre skal ha. I utgangspunktet anbefales det å unngå situasjoner der styrets medlemmer jevnllg blir vurdert iforhold tilforvaltningslovens 6, regler om habliltet. Det anbefales at kommunestyret og andre eierorgan som velger styre som en regel er kritisk vurderer bruk av ledende politikere i selskapsstyrene. Generelt anbefales meinig politisk deltagelse i styrene som et ledd i å øke engasjement og kunnskap for selskapsstyring generelt. Eier har uavhengig av deltagelse i styrene ansvarfor å klargjøre rollefordelingen mellom eier og styret. Kommunestyret skal utarbeide egne prosedyrer for å håndtere mulige habilitetskonflikter for på den måten å styrke bevisstheten omkring rollene. Lokal vurdering Kommunen har en målsetting med eierskap selskaper. For kommunen som eier er det viktig at styremedlemmene har nødvendig forutsetninger og kompetanse til å utøve denne rollen. Samtidig er det viktig ikke å komme i situasjoner hvor det stilles spørsmål om medlemmenes habilitet i forhold til forvaltningsloven 6. Klæbu kommunes strategi: Ved forslag om kommunens representanter til selskapsstyrene må nødvendige forutsetninger og kompetanse til å utøve rollen vurderes, samt habiliteten i forhold til forvaltningslovens Kjønnsrepresentasjon i styrene KS-anbefaling nr. 14: Det bør tilstrebes lik kjønnsrepresentasjon i styrene, uavhengig av organisasjonsform. Egne rekrutteringsseminar bør iverksettes der det er vanskelig å oppnå lik kjønnsrepresentasjon Lokal vurdering Kommunen arbeider for lik kjønnsrepresentasjon i alle kommunale organ. Det samme bør så langt rå også gjelde selskaper kommunen har eierinteresser i. Klæbu kommunes strategi: Det tilstrebes en balansert kjønnsrepresentasjon i de styrende organer i de selskaper hvor kommunen har eierinteresser. Dette må følges opp ved valg av nye styrer Godtgjøring til styremedlemmer KS-anbefaling nr. 15: Kommunen bør iforbindelse med utarbeidelse og eventuell revidering av eiermelding gjennomføre en prinsipiell diskusjon om honorar som grunnlag for eierorganets fastsetting av styrehonorar, uavhengig av organisasjonsform. Godtgjørelsen bør refiektere styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. Dette innebærer at selskaper som opererer i et marked og hvor det er betydelig risiko bør reflektere ansvaret. Styre verv i aksjeselskap og lkser er i motsetning til i kommunale foretak både strafferettsllg og økonomisk ansvarlig og bør godtgjøres særskilt. Generelt bør styreleder godtgjøres særskilt iforhold til styremedlemmene. Det anbefales at selskapene særskilt tegner styreforsikring for alle styremedlemmene med begrenset ansvar. Forsikringene gjelder det økonomiske ansvaret, ikke det strafferettslige. Utgave 3. september 2010

61 Klæbu kommune eierskapsmelding [] Styremedlemmer generelt bør ikke påta seg særskilte oppgaver for det aktuelle selskapet i tillegg til styrevervet. Alle som påtar seg styreverv for kommunale selskaper, bør registrere vervene på Lokal vurdering Fastsettelse av styrehonorar gjøres av hhv. kommunestyret, representantskapet eller generalforsamlingen. Kommunen vurderer det slik at styrerhonorarene bør gjenspeile honorar og møtegodtgjørelse til medlemmer av kommunestyret og de ulike utvalgene i kommunen. Det formelle styreansvar kan i noen tilfeller tilsi at det gis høgre godtgjørelse. Styret i en bedrift (AS) kan komme i et rettslig erstatningsansvar under utføring av oppgaver for bedriften. Et styreverv er personlig. Det medfører at det enkelte styremedlem personlig svarer for et mulig erstatningskrav. Er lovbestemte plikter overtrådt kan veien til et mulig søksmål være kort. Også varamediemmer kan komme i en slik situasjon. Selskapet kan tegne ansvarsforsikring for styremedlemme ne. Når det gjelder styrevervregisteret har kommunestyret i møte den (sak 44/07) vedtatt at Klæbu kommune tilknytter seg styrevervregistret.no og at den enkelte som ønsker å la seg registrere må melde dette skriftlig til kommunen ved rådmannen med informasjon om hva som skal legges inn. Det er videre vedtatt retningslinjer for bruk av registeret. Utover dette er det ikke tatt initiativ for bruk av registeret. Klæbu kommunes strategi: Styrenes godtgjørelse skal bl.a. gjenspeile selskapenes økonomiske omfang, styrets arbeidsbelastning, styrerisiko og medlemmenes kom petansemessige bidrag til selskapene. I de selskap hvor styremedlemmer kan komme i personlig erstatningsansvar skal selskapet tegne ansvarsforsikring for medlemmene. Kommunen oppfordrer de som innehar verv som omfattes av styrevervregisteret til å registrere seg. Utgave 3. september 2010

62 Vedlegg 1: SELSKAPER HVOR KLÆBU KOMMUNE HAR EIERINTERESSER SELSKAP STYREREPRESENTANT SELSKAPETS FORMÅL KOMMUNENS EIERSTRATEGI ALLSKOG BA Andelslagets hovedaktivitet er omsetting av Kommunens eierandel er knyttet til rollen som tømmer og utmarksprodukter og tjenester knyttet skogeier og medlemsskapet i det lokale til dette. skogeierlaget. NORDALSTUNET Solveig Hermanstad Andeislag som har til formål å skaffe eierne bolig Drive framleie av et antall leiligheter i samsvar BORETTSLAG ved å erverve eller forestå oppføring av boligbygg. med intensjonene i Boligsosial handlingsplan, k sak 43/08. KLÆBU NÆRINGSHAGE A/S Legge til rette for nyskapning og vekst i nytt og Gi bidrag og starthjelp til etablering av selskapet, eksisterende næringsliv i Klæbu og omegn, kfr. F-sak 76/04. Klæbu kommune vil ta stilling til gjennom prosjektledelse, rådgivning og fortsatt eierskap og strategi når selskapet har møteplasser. avklart sin framtidige strategi. KOMMUNEKRAFT A/S Bistå medlemskommuner ved omsetning av Bistand ved salg av konsesjonskraft og inngåelse konsesjonskraft, samt bistå med å vurdere ulike av kontrakter ved salg. tilbud. A/S BØNDERNES HUS Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers. Kommunen eier en aksje. Overført kommunen i 2007 som del av en testamentert gave. TRØNDELAG REISELIV A/S Gjennomføre en kostnadseffektiv utvikling, Delta i utviklingen av et samlet reiselivstilbud i profilering og samlet markedsføring av landsdelens landsdelen. reiselivstilbud. BIBUOTEKSENTRALEN A/l Hovedleverandør av produkter og tjenester til Tilgang til konsulent- og rådgivningstjenester og biblioteker gode innkjøpsordninger TRØNDERENERGI A/S Trønderenergi skal drive sin virksomhet med det Klæbu kommune slutter seg til selskapets formål å oppnå størst mulig avkastning, samt strategi, som er nedfelt i en egen aksjonæravtale. arbeide aktivt for å bidra til næringsutvikling i regionen og være en pådriver for å etablere et midtnorsk energisamarbeide. SØRBORGEN KUNSTGRESSBANE A/S Kjersti Utne Bygge og drive kunstgressbane i Klæbu med sikte Bidra til realisering av prosjektet og skaffe på økt aktivitet, skolene tilrettelagte aktivitetsområder. KLÆBU INDUSTRIER A/S Helge Nilsen Vekstbedrift organisert som aksjeselskap. Tilbyr Skape arbeidsplasser for yrkeshemmede. May Aarø attføring, arbeidstrening og tilrettelagt arbeid. Samfunnsnyttig formål. Jens Otto Ulseth Johnny Nilssen Tore Flatmo

63 Utgave 3. september 2010 Klæbu kommune eierskapsmelding KLP Leverer pensjons, finans og forsikringsordninger Egenkapitalsinnskudd knyttet til offentlig sektor. lovbestemte pensjonsordning. REVISJON MIDT-NORGE A/S Ivar Skei Kundeorientert og uavhengig revisjonsenhet for Egenkapitalinnskudd knyttet til sykepleiernes til tidligere kommuner. prosjekt i regi av KS og som bandt kommunen til selskapet ut Kommunestyret har vedtatt å konkurranseutsette kjøp av revisortjenester. KL) MIDT-NORGE IKS Interkommunalt selskap som ivaretar Egenkapitalinnskudd knyttet tidligere til sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalgene 14 prosjekt regi av og som bandt kommunen i i KS til kommuner i S-T. selskapet ut Trøndelag brann- og Reidar Johansen Interkommunalt selskap eid av Trondheim, Malvik Tilgang til tjenester innenfor brann og redning av redningstjeneste IKS og Klæbu kommuner innenfor brann, redning, høy kvalitet, samt tilgang til spesialressurser og akutt forurensning og forebyggende arbeid. spisskompetanse. Utnytte stordriftsfordeler. ENVINA IKS Ruth Astrid Mule Selskapets virksomhet er å ivareta Stordriftsfordeler gjennom bedre utnyttelse av eierkommunenes lovpålagte oppgaver innenfor utstyr og personell. Gi innbyggerne i Klæbu avfallsektoren, samt å tilby miljøvennlige og tjenester til konkurransedyktige priser. effektive avfallstjenester til eierkommunene. IKA TRØNDELAG IKS Petter A. Hosen Legge til rette for eiernes gjennomføring av Dekke kommunens behov for oppbevaring av arkivlovens bestemmelser gjennom drift av depot arkivmateriale i godkjente lokaler samt og tilgjengeliggjøring av arkivene. forskriftsmessig håndtering.

64 V VEDLEGG 2 ALTERNATIVE SELSKAPSFORMER FOR KOMMUNAL VIRKSOMHET 1. Innledning Virksomhetens formål og karakter er avgjørende kriterier ved valg av selskapsform. I de tilfeller der det er behov for tett oppfølging og kontroll fra eiers side må selskapsformen som velges være tilrettelagt dette. Dette kan være viktig på områder der oppgaven er pålagt kommunen ved lov, der selskapet må samarbeide tett med andre offentlige etater, eller der kommunen er avhengig av å kunne trekke på selskapets kompetanse. I de tilfeller virksomheten bærer preg av produksjon, enten i form av varer eller tjenester, og gjerne i tillegg opererer i et konkurranseutsatt marked, vil en løsere tilknytningsform og dermed mer selvstendighet for selskapet være en fordel. STAT votnis cwgazr idt.uiijck l3ni*tohu9clhrt Nelto 1uLbJtL*irt forvnitrdn. Li[skudiI- Fowtning- t3ibrck Skjcsclka Sif ic1e m1itum jyjft TiI1ayti [i IV V VE butt1crt Netw- KniniminnLi hclictt Iciak Akcdskp forvahnini- ftwva1tmng- Interkornrn wal tlkap njj S4ifklsc fornicr KOMMUNE Facvntui- Egcl LL Fig. Illustrasjon av tilknytningsfornier. 2. Interkommunalt samarbeid Kommunelovens 27 har regler om samarbeidsavtaler mellom kommuner når samarbeidet er organisert med eget styre. Styret for et interkommunalt samarbeid må tildeles en viss selvstendig avgjørelsesmyndighet, men den må begrenses til avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Dette innebærer at styrets myndighet er begrenset i forhold til det som gjelder for styret i et interkommunalt selskap. Styrets rolle og forhold til samarbeidskommunene må utformes i vedtektene. Klæbu kommune er i dag ikke deltaker i 27- samarbeid. 3. Vertskommunemodellen Det er iverksatt en ny samarbeidsmodell, som ny 28 i kommuneloven, kalt vertskommunemodellen, slik: 28 a. Overføring av myndighet til vertskommune

65 Klæbu kommune eierskapsmelding 1. En kommune kan overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver, herunder delegere myndighet til å treffe vedtak som omtalt i forvaltningsloven 2 første ledd bokstav a (offentlig myndighetsutøvelse) til en vertskommune etter 28 b og 28 c hvis den aktuelle lov ikke er til hinder for det. Modellen åpner opp for samarbeid på samme forvaltningsnivå, men jjjçg mellom kommuner og fylkeskommuner. Modellen er ny og det er liten erfaring i bruk av den, og KS har tilbudt bistand ved etablering av en slik samarbeidsmodell. Legevaktsamarbeidet med Trondheim, Malvik, Melhus og Klæbu er i dag organisert etter denne modellen, med Trondheim som vertskommune. 4. Kommunale foretak (KF) Kommunelovens kapittel 11 gir regler om kommunale foretak. Foretaket vil være en del av kommunen som rettssubjekt. Foretaket er ikke noe eget selskap med rettslig eller økonomisk selvstendighet. Foretakets forpliktelser er kommunens forpliktelser, og kommunen er kontraktsmotpart i de avtalene som foretaket inngår. Foretaket skal ledes av et styre med alminnelig myndighet til å treffe avgjørelser i foretakets saker. Reglene om kommunalt foretak tar særlig sikte på å gi et alternativ for mer selvstendig organisering av kommunale oppgaver. Organisasjonsformen benyttes som regel når både forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn skal ivaretas. Foretaket ledes av et styre og en daglig leder. Dette er obligatoriske organer. Dersom kommunestyret ikke har delegert til annet organ å velge foretakets styre, er det kommunestyret selv som velger styremedlemmene, jfr. kommunelovens 62, 2. ledd. Kommunestyrets styrevalg skjer etter reglene om forholdstallsvalg og flertallsvalg i kommunelovens 36 og 38, jfr 35 nr. 4. Styret har et overordnet ansvar for organiseringen av foretakets virksomhet. Ledelsesansvaret gjelder ikke bare den forretningsmessige siden av virksomheten, men generelt forvaltningen av de verdier og oppgaver kommunen har lagt til foretaket. Det er styret og daglig leder som opptrer utad på kommunens vegne. Det kommunale foretaket er en del av kommunen og er som sådan underlagt kommunestyret. Gjennom vedtektenes formålsbestemmelse fastsetter kommunestyret den virksomhet foretaket skal drive. Kommunestyret fastsetter derved den ytre rammen for styrets myndighet. Kommunestyret kan gjennom vedtektene eller andre typer vedtak gi bindende pålegg for foretaket. Som en del av kommunen er foretaket underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet. Dette betyr at de kommunale budsjettene setter rammer for foretakets virksomhet, og styret er bundet av kommunestyrets budsjettvedtak. Etter kommunelovens 69 kan styrets selvstendige myndighet begrenses ved vedtektsbestemmelse som fastsetter at nærmere angitte saker må være godkjent av kommunestyret for å være bindende for kommunen. Kommunens styrings- og kontrollmuligheter er flere og mer omfattende i kommunalt foretak enn i selvstendige selskaper. Daglig leder i KF-ene ansettes av kommunestyret. Daglig leder står i et direkte underordnings- og ansvarsforhold til styret som igjen er underlagt kommunestyret. Egnetheten, juridisk og faktisk, til selskapsformen - Kommunalt foretak - er i dag under vurdering av sentrale myndigheter. Klæbu kommune har i dag ikke organisert opp noe i kommunalt foretak. 5. Interkommunalt selskap (IKS) Lov av 29. januar 1999 nr. 6 regulerer rettsområdet for interkommunale selskaper (IKS). Et interkommunalt selskap skiller seg både fra kommunalt foretak og interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27. IKS er et eget rettssubjekt, som rettslig og økonomisk er skilt fra Utgave 3. september 2010

66 Klæbu kommune eierskapsmelding deltakerkommunene. De har sin egen formue og sine egne inntekter, og svarer selv for sine forpliktelser. Det er selskapet selv som inngår og er part i avtaler og har partsstilling i rettssaker og overfor forvaltningsmyndighetene. Et særtrekk ved interkommunale selskaper er at hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar for en prosent eller en brøkdel av selskapets samlede forpliktelser. Dette skiller interkommunale selskaper fra aksjeselskap, hvor deltakeransvaret er begrenset. Samlet skal deltakernes ansvarsandeler utgjøre selskapets samlede forpliktelser. Selskapets øverste myndighet er representantskapet. Representantskapet er eiernes organ, og deltakerkommunenes eiermyndighet utøves av representantskapet. Dette innebærer at den enkelte deltakerkommune ikke kan utøve eiermyndighet direkte overfor selskapets styre eller administrasjon. Hver deltakerkommune skal ha minst ett medlem i representantskapet. Deltakerkommunene kan gjennom representantskapet treffe vedtak som binder styret, og det kan omgjøre vedtak som styret har truffet. Gjennom en rekke bestemmelser legger loven om interkommunale selskaper særlige oppgaver til representantskapet. Dette gjelder fastsettingen av regnskap, budsjett, Økonomiplan og valg av revisor, samt vedtak om salg eller pantsettelse av fast eiendom eller andre større kapitalinvesteringer, eller vedtak om å foreta investeringer som er av vesentlig betydning for selskapet eller en eller flere av deltakerne, I selskapsavtalen kan det dessuten fastsettes at visse saker som ellers hører innunder styrets forvaltningsmyndighet, må godkjennes av representantskapet. Samlet sett gir disse bestemmelsene deltakerkommunene større innflytelse over styringen av selskapet enn det aksjeloven gir deltakerne i et aksjeselskap. Denne merinnflytelsen har først og fremst sammenheng med selskapsdeltakernes ubegrensede ansvar for selskapets forpliktelser. Når deltakerne påtar seg et større ansvar, er det også naturlig at styringsmulighetene utvides. Ethvert interkommunalt selskap skal ha et styre og en daglig leder som står ansvarlig for forvaltningen av selskapet. Daglig leder ansettes av styret med mindre det er vedtektsfestet at daglig leder skal ansettes av representantskapet. I forvaltningen av selskapet er styret underlagt representantskapet, og det må følge vedtak og retningslinjer som er gitt. Klæbu kommune er i dag deltaker i: Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS, Revisjon Midt-Norge IKS, Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS. Envina IKS og IKA Trøndelag IKS. 6. Aksjeselskap (AS) Bestemmelsene om aksjeselskap er regulert i aksjeloven av 13. juni 1977 nr. 44. Det viktigste særtrekk ved aksjeselskapsformen er at deltakerne (aksjeeierne) ikke er ansvarlig for selskapets forpliktelser annet enn for innskutt kapital. Et aksjeselskap som ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser, kan tas under konkursbehandling. Et motstykke til ansvarsbegrensningen er at selskapets eiere ikke rår fritt over selskapets inntekter og formue. Selskapets midler disponeres av selskapets styre og daglig leder. Ønsker kommunen som eier av selskapet å ta ut midler, må dette skje etter aksjelovens regler. Utdeling av utbytte til eierne kan bare foretas etter forslag fra styret og må vedtas av generalforsamlingen. Generalforsamlingen kan ikke øke utbyttet, men redusere det. Et aksjeselskap er et eget rettssubjekt og kan ha en eller flere deltakere. Lovgivningen setter ingen grenser for hvem som kan være deltakere (aksjeeier) i et aksjeselskap. Denne selskapsformen kan derfor være tjenlig dersom man ønsker å ha ulike grupper av eiere eller legge til rette for at flere, både fysiske og juridiske personer, kan være eiere. Aksjekapitalen i et aksjeselskap må være på minimum kr ,. Aksjeselskapets øverste organ er generalforsamlingen. Utgave 3. september 2010

67 Klæbu kommune eierskapsmelding [lj Generalforsamlingen er eiernes organ i selskapet. Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av selskapet. Som hovedregel er det styret som ansetter daglig leder og er dennes overordnede. Daglig leder skal styre selskapet etter de planer, retningslinjer og prinsipper styret har vedtatt. Eiermyndigheten i denne typen selskap er formalisert slik at myndigheten må utøves gjennom generalforsamlingen. Dette betyr at kommunen som aksjeeier ikke skal intervenere uten at dette skjer i form av en beslutning fra generalforsamlingen, I generalforsamlingen kan eierne gjennom generalforsamlingsvedtak fastsette rammer og gi nærmere regler for styret og daglig leder av selskapet. Det er generalforsamlingen som velger styret. I generalforsamlingen representeres kommunen ved en fullmektig. Kommunestyret kan før en generalforsamling avholdes treffe vedtak som binder opp representantens stemmegivning på generalforsamlingen. Aksjonæravtaler benyttes ofte for å detaljere forholdet mellom aksjonærene. Aksjonæravtalen kan regulere ulike eierspørsmål så som stemmerett, fordeling av styreplasser, innsynsrett, innskuddsplikt og forkjøpsrett. En aksjonær har ulike rettigheter i et selskap beroende på hvor stor andel av selskapet vedkommende eier. For kommunen er det derfor viktig at eierandelen er tilpasset kommunens formål ved eierskapet. Dersom kommunen har strategiske målsetninger for sitt eierskap bør kommunen ha kontroll med selskapet ved å eie 50 % eller mer av de stemmeberettigede aksjene i selskapet. Dersom kommunen ønsker maksimal frihet over selskapet bør kommunen eie selskapet fullt ut. Dersom eierskapet er av mer finansiell karakter er det ikke så betydningsfullt hvor stor andel av selskapet kommunen eier. 100 % (aksjer og stemmer) I denne situasjonen trenger ikke eieren å hensynta de rettigheter og regler som ellers gjelder for å gi vern til øvrige aksjonærer. Et selskap eiet 100 % kan ses på som et datterselskap i et konsern, der kommunen representerer konsernet eller morselskapet. 90 % (aksjer og stemmer) Dersom en aksjonær eier over 90 % av aksjekapitalen og stemmene i et aksjeselskap, kan vedkommende majoritetsaksjonær tvangsutløse de øvrige aksjonærene i selskapet. 67 % (stemmer) Vedtak om endring av et selskaps vedtekter forutsetter minst to tredeler av stemmene. Det samme gjelder beslutninger om fusjon eller fisjon, vedtak om forhøyelse eller nedsettelse av aksjekapitalen, opptak av lån på særlige vilkår, vedtak om omdanning og vedtak om oppløsning av selskapet. 50 % (stemmer) Eksempel på beslutninger som fattes med alminnelig flertall er valg av styremedlemmer, godkjenning av årsregnskap og vedtak om utdeling av utbytte. 34 % (stemmer) Dersom en aksjonær har mer enn en tredjedel av stemmene, vil denne normalt ha negativ kontroll over mange av de vesentligste beslutningene i selskapet. Særlig gjelder dette vedtektsendringer og beslutninger om fusjon/fisjon Oversikt over aksjeselskap kommunen eier helt eller delvis finnes i vedlegg 3. Utgave 3. september 2010

68 Klæbu kommune eierskapsmelding 7. Stiftelser Stiftelsesloven av regulerer rettsforholdet for stiftelser. En stiftelse skiller seg fra selskapsformene ved at stiftelsen ikke har noen eiere eller deltakere. Stiftelsen er selveiende. Når stiftelsen er opprettet, har oppretteren eller stifterne ikke lenger rådighet over formuesverdien som er overført til stiftelsen. Stiftelsen ledes av et styre oppnevnt i tråd med vedtektene i stiftelsen. Stiftelsen må ha et bestemt formål. En stiftelse vil kunne være en egnet organisasjonsform for løsning av bestemte oppgaver som man ønsker å skille ut og gi full selvstendighet. Siden en stiftelse ikke kan ha eiere, kan en kommune ikke øve innflytelse i stiftelsen på grunnlag av eierskap. Dette kan fremstå som en ulempe ved bruk av stiftelsesformen, men samtidig gi mulighet for å sikre verdier også under skiftende forhold. Utgave 3. september 2010

69 I Klæbu kommune eierskapsmelding Vedlegg 3: Oversikt over aksjer og andeler per Note 4: Oversikt over aksjer og andeler pr 31.12O ALLSKOG BA Pålydende Korrigert Lignings- Antall Eier- Mottatt verdi inng.verdi verdi aksjer andel utbytte NORDALSTUNET BORETTSLAG , KLÆBU NÆRINGSHAGE AS , ,7% O2KOMMUNEKRAFTAS ,06 1 0,3% AS BØNDERNES HUS ,59 1 0,02 % TRØNDELAG REISELIV AS ,82 6 0,4 % BIBLIOTEKSENTRALEN AL TRØNDERENERGI AS ,10 % SØRBORGEN KUNSTGRESSBANE ,0 % - 100, KLÆBU INDUSTRIERAS ,00 50 % EINTRØA NÆRINGSBYGG AS ,1 % EGENKAPITALINNSKUDD KLP EGENKAPITALINNSKUDD REVISJON MIDT- NORGE ,8 % EGENKAPITALINNSKUDD KU MIDT-NORGE IKS ,8% TRØNDELAG BRANN- OG REDN)NGSTJENESTE 1 1 3,3% ENVINA IKS ,3% INTERKOMMUNALT ARKIV TRØNDELAG IKS 1 1 1,87 % ) Klæbu industrier AS og Eintrøa næringsbygg AS er fusjonert Tall for aksjekapital etc. er per dato ennå ikke klar. 2) Aksjeposten i Trønderenergi består i sin helhet av B-aksjer. 3) Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS, Envina IKS og Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS er oppført med kr li balansen. Dette fordi kommunens eierandel ikke er knyttet opp imot innskutt kapital, men i form av en eierbrøk basert på andre aktiva. Utgave 3. september 2010

70 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: 613 &86 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/94-29 Kommunal eiendomsforvaltning - status og framdrift Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar framlagte rapport, datert , til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen gjennomføre rapportens forslag og anbefalinger så raskt dette er praktisk mulig. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Kommunale eiendommer utvalgsinnstilling datert Salg av kommunale eiendommer 2009 k-sak 32/09 3. Kommunal eiendomsforvaltning framtidig organisering k-sak 61/08 Saksopplysninger Kommunestyret behandlet i sak 70/08, den , spørsmålet om framtidig organisering av den kommunale bygningsmassen og vedtok bl.a. følgende overordnede føring for det videre arbeidet: Med grunnlag i vurderinger og analyser gjort i Kommunal eiendomsforvaltning, rapport datert , intensjonene i forstudiet om en bedre eiendomsforvaltning og hovedmålsetting om å utvikle en profesjonell og brukerorientert eiendomsforvaltning, organiseres denne som et eget kommunalt foretak med virkning fra Da et flertall av skisserte siktemål og prinsipper også kan nås i en omorganisert virksomhetsmodell, bør en slik organisasjonsform vurderes videre. Forberedelser, implementering og iverksetting skjer gjennom en egen prosess som prosjektorganiseres. Basert på en nærmere analyse, drøftinger og befaringer i formannskapet, la rådmannen i juni 2009 fram en sak der konklusjonen var at de ulike delområdene skulle følges opp med sikte på konkretisering. I K-sak 32/09 ble rådmannen gitt følgende oppdrag: Utrede og foreslå salg av bygg, tomter og tomteområder Utrede kommunens boligmasse organisert som borettslag Utrede hvilke eiendommer som bør saneres Utrede salg eller avhending av kommunale bygg til lag og organisasjoner Rådmannen har prosjektorganisert det administrative oppfølgingsarbeidet delt inn i tre ulike områder:

71 Salg bygg, tomter, tomteområder, erstatningslokaler og sanering Utleieboliger etablert som borettslag Salg/avhending til lag og organisasjoner Rådmannen har videre opprettet en prosjektgruppe for å koordinere og kvalitetssikre de ulike forslagene og sammenfatte dem i en samlet rapport. Rådmannen har videre gitt prosjektgruppen i oppdrag å se på eventuelle konsekvenser av forslagene, særlig med tanke på tjensteproduksjonen innenfor områdene: Utførerenheten (DOV) Vann og avløp (VA) Formålsbygg ( bygg hvor det utføres egen tjenesteproduksjon) Prosjektgruppen har levert sin innstilling Oppsummert er prosjektgruppens anbefalinger: At dagens virksomhetsmodell blir beholdt. Prosjektgruppen legger avgjørende vekt på at antall bygg, etter vedtak om salg eller avhending, er vesentlig mindre enn på det tidspunkt foretaksmodellen ble vurdert. Prosjektgruppen vurderer virksomhetsmodellen som den mest lønnsomme og effektive. At det opprettes et eget boligkontor med ansvar for driften av den kommunale boligmassen. Borettslag frarås med bakgrunn i de geografiske avstandene mellom byggene. Den viktigste begrunnelsen for et eget boligkontor er at formålet utelukkende er knyttet til boligsosial handlingsplan, ruspolitisk handlingsplan og sosialtjenesteloven. At budsjett og bestilleransvaret for formålsbyggene blir lagt til den enkelte enhet At budsjett og bestilleransvaret for vann og avløp blir lagt til et eget kontor At dagens enhet for drift og vedlikehold i framtiden blir en serviceenhet med ansvar for internt å levere tjenester innenfor renhold, vakt, tilsyn og vedlikehold. At gjenværende salgsprosesser blir igangsatt når de forutsatte geotekniske vurderinger foreligger. Begrepet kontor (bolig og vann/avløp) er i denne sammenheng betegnelse på en funksjon. Vurdering Rådmannen slutter seg til de vurderinger og anbefalinger som er sammenfattet i rapport, datert Vedtatt og planlagt salg av kommunale bygg og eiendommer gjør at skisserte driftsmodell framstår som enkel og kostnadseffektiv. Den tydeliggjør også ansvarsforholdene mellom bestiller og utfører og gir enhetslederne et eierforhold til de byggene der tjenesteproduksjoen skjer. Administrative og økonomiske konsekvenser

72 Utredningen og forslagene har ingen administrative konsekvenser i form av nye stillinger eller økte stillingsandeler. Inntekter fra salg er forutsatt avsatt på fond. Salget av bygg og eiendommer vil også redusere driftsutgiftene innenfor dette budsjettområdet.

73 KOMMUNALE EIENDOMMER UTVALSGSINSTILLING KLÆBU KOMMUNE Prosjektgruppen

74 1. 1NNLEDNING p 4 1.1, Bakgrunn for arbeidet Kommunestyret behandlet i sak 70/08, den spørsmålet om framtidig organisering av den kommunale bygningsmassen. Kommunestyret vedtok bl.a. følgende som har relevans for denne utvalgsinnstillingen: " Med grunnlag i vurderinger og analyser gjorti "Kommunal eiendomsforvaltning", rapport datert , intensjonene i forstudiet om en bedre eiendomsforvaltning og hovedmålsetting om å utvikle en profesjonell og brukerorientert eiendomsforvaltning, organiseres denne som et eget kommunalt foretak med virkning fra Da et flertall av skisserte siktemål og prinsipper også kan nås i en omorganisert virksomhetsmodell, bør en slik organisasjonsform vurderes videre. Forberedelser, implementering og iverksettingskjer gjennom en egen proses som prosjektorganiseres." Basert på en nærmere analyse og drøftinger i politiske organer, la rådmannen i juni 2009, sak 32/09, fram en sak der konklusjonen var at de ulike delområdene skulle følges opp med sikte på konkretisering. I K-sak 32/09 ble rådmannen gitt følgende oppdrag: I Utrede og foreslå salg av bygg, tomter og tomteområder 1 Utrede kommunens boligmasse organisert som borettslag I Utrede hvilke eiendommer som bør saneres 1 Utrede salg eller avhending av kommunale bygg til lag og organisasjoner I vedtak av har rådmannen prosjektorganisert de ulike oppdragene og utformet mandat for arbeidet Mandat og prosjektorganisering "Før kommunestyrets vedtak kan iverksettes, må alle punkter utredes nærmere. Avhengig av de forslag som fremmes, må rådmannen også vurdere om noen av disse trenger ytterligere politisk behandling/godkjenning, jfr. avsnitt to i kommunestyrets vedtak. For å forberede iverksetting og få på plass endelig beslutningsgrunnlag, prosjektorganiserer rådmannen gjennomføringen ved å oppnevne følgende arbeidsgrupper:" Arbeidsgruppe 1 : Salg bygg, tomter, tomteområder, erstatningslokaler og sanering Leder: Frode Hougskott 3

75 Mandat: innehente tilbud og anta tilbud på eiendomsmegler Kvalitetssikre at vedtatte salgsobjekter er fraflyttet og klargjort for salg lgangsette og få fullført prosessen med henblikk på erstatningslokaler for skofri og barnehage Vurdere og fremme forslag til framdrift når det gjelder salg av tomter og tomteområder Utarbeide forslag til onbudsgrunnlag eller nødvendig beskrivelse og spestfikasjoner for å utføre dette arbeidet i egen regi. Arbeidsgruppe 2: Utleleboliger etablert som borettslag: Leder: Tore Flatmo Mandat: Utarbeide anbudsgrunnlag for å etablere kommunalt eide utleieboliger som borettslag. Arbeidsgruppen viderefører det inngåtte samarbeidet med TOBB (faglig konsulent) Arbeidsgruppe 3: Salg/avhending til lag og organisasjoner Leder: Ole Folland Mandat: Gjennomgå samtlige leleavtaler Utarbeide forslag til oppsigelser i samsvar med k-styrets forutsetninger Gjennomføre forhandlinger med aktuelle organisasjoner/interessenter med sikte på overtakelse/kjøp og klargjøre forutsetningene for dette Alle arbeidsgruppens forslag skal oversendes en prosjektgruppe bestående av: Ole Folland( leder), Frode Haugskott, Svein Rodø, ingvar Sund (HTV) og Tore Flatmo (sekretær) Prosjektgruppen skal koordinere og kvalitetssikre arbeidsgruppenes forslag før de legges fram for rådmannen, og sammenfatte de ulike forslagene i en samlet rapport. I ettertid har rådmannen i møte med prosjektgruppens leder den bedt om at man i sluttrapporten også vurderer eventuelle konsekvenser av forslagene, særlig med tanke på tjenesteproduksjonen innenfor områdene: Utførerenhet (DOV) Vann og avløp (VA) Formålsbygg (bygg hvor det utføres egen tjenesteproduksjon) 4

76 2. ARBEIDSGRUPPENES FORSLAG OG INNSPILL 2.1. Arbeidsgruppe 1: Salg og sanering Sal av boli er: Brannåsen b-d. Avklaringer:Innhente tilbud på bruk av eiendomsmegler. Kvalitetssikre at salgsobjektene er fraflyttet og klargjort for salg. Leietakerne sendes oppsigelse i uke 14. Status:Eiendomsmegler er engasjert. Objektene er klargjort for salg. Klagefristen for leietakerne er ute. Salg er iverksatt. Hallsetveaen 2-4 Avklaringer:Avklare leieforhold. Leietakere sendes oppsigelsei uke 14. Innhete anbud på eiendomsmegler. Geotekniske vurderinger må foretas. Status:Eiendomsmegler er antatt. Klagefristen for leietakere er ute. Plankontoret har konkludert med at riving vil innebære en bedre utnytting av området. Det kan være behov for noen reguleringsmessige justeringer. Rapport om grunnforhold er ikke ferdig. Anbefaling: Området legges ut for salg så snart de geotekniske vurderinger er foretatt, og området er "friskmeldt" Erstatnin slokaler Haugamyrveien 22 (SFO) Grindvoilen barnehage Avklaringer:Igangsette og få fullført prosessen med henblikk på erstatningslokaler for SFO og barnehage. Status:Vurdering av erstatningslokaler er foretatt for begge. Ingen alternativer foreligger pr. dato. Erstatningslokaler må sannsynligvis bygges. Dette vurderes i tilknytning til den pågående revisjonen av kommuneplanen. Anbefaling:Haugamyrveien 22 og Grindvollen barnehage legges ikke ut for salg før erstatningslokaler er etablert. 5

77 Sal av tomter o sanerin av eiendommer Tomter: Tomt Hallset syd Industritomt Langelandsvelen Tomt B2-3 Hallsetbakken Tomt BF 7 Vikingvelen Avklaringer:Vurdere og fremme forslag til framdrift når det gjelder salg av tomter og tomteområder. Status:Salg er ikke iverksatt. Dette har primært sammenheng med at en avventer videre kvikkleireundersøkelser og gjennomføring av eventuelle fysiske tiltak. Det er viktig å få gjort dette før et eventuelt salg gjennomføres av to hensyn: Riktig pris Muligheten til å legge kostnadene for eventuelle sikringstiltak inn i prisen. Tomt BF7 er solgt til Trondheim Energi. Salget er en del av "høyspentprosjektet". Tomtens verdi inngikk som en del av kommunens bidrag. Kjøperen ønsker å få vurdert alternativ tomt, eventuelt en større tomt. Møter er avholdt mellom partene. Partene gjennomfører takst. Saken foreberedes for politisk behandling. Sanerin av eiendommer: Skarpsnoveien Storhagenvelen 7 21 Avklaringer: Utarbeide forslag til anbudsgrunnlag eller nødvendig arbeidsbeskrivelse og spesifikasjon for å utføre arbeidet i egen regi. Status: TBRT ( Trøndelag brann og redningstjeneste) har vært samarbeidspartner. Prosjektet gjennomført og avsluttet i uke 18. Anbefaling:Tomter og klargjorte tomteområder legges ut for salg så snart de aktuelle områdene er geoteknisk vurdert og "friskmeldt". 6

78 2.2. Utleieboliger organisert som borettslag Da ens situas'on Administrasjon og drift av boligmassen: Boliger tildeles av tjenesteteamet Inngåelse av leiekontrakter, innkreving av depositum og husleie er lagt til fellestjenesten Vedlikeholds- og driftsansvaret er lagt til enhet for drift og vedlikehold Dagens boligmasse består av: BOLIGTYPE ANTALL Omsorgsleiligheter 31 Trygdeleiligheter 6 Borettslagsleiligheter 5 Utleieboliger 26 Totalt: 68 Or anisas'onsform: Arbeidsgruppen har i sin vurdering av borettslagsmodellen hatt bistand fra to eksterne og uavhengige konsulenter: TOBB (Trondheim og omegn boligbyggelag) Eiendomsmegler 1 ved megler og jurist Vidar Rognes Begge konsulentene frarår borettslagsmodellen og har særlig pekt på at den geografiske avstanden mellom boligobjektene gjør at denne modellen blir svært vanskelig å gjennomføre i praksis. I tillegg vil en her stå overfor samme problemstilling som ved AS: boligmassen må selges fra kommune til borettslag, noe som innebærer 2,5 % av eiendomsverdien stempelavgift til staten. Anbefaling: Arbeidsgruppen anbefaler at kommunens boligmasse organiseres innenfor dagens virksomhetsmodell, men at det opprettes et boligkontor (*) med et totalansvar for den daglige driften. Arbeidsgruppens viktigste begrunnelse for dette forslaget er knyttet til: Tydeliggjøring av ansvar Det faktum at alle kommunens boligenheter drives og leies ut med hjemmel - Boligsosial handlingsplan - Ruspolitisk handlingsplan - Sosialtjenesteloven *Boligkontor er i denne sammenheng, og innenfor dagens virksomhetsmodell, betegnelse på en funksjon som forutsettes tillagt en allerede ansatt medarbeider. 7

79 0 aver o ansvarsområder: 1) Budsjettansvar ( utgifter og inntekter) herunder bestilleransvar knyttet til vedlikehold og håndverkstjenester 2) Kontrakter og kontraktsinngåelser 3) Klargjøring av utleieobjekter og etterkontroll når leieforhold opphører 4) Administrere økonomiske støtteordninger og formidle kontakt mellom leietakere og andre tjenesteenheter ved behov 5) Innleie av leiligheter/boliger for framleie Driften av bofigkontoret finansieres innenfor rammen av husleieinntekter. Opprettelse av denne funksjonen medfører ingen økte utgifter. 8

80 2.3. Salg eller avhending til lag og organisasjoner Allaktivitetshuset/ idrettsloftet Avklaringer: Avholdt møte med følgende leietakere: Klæbu idrettsråd Norsk Folkehjelp avd. Klæbu Klæbu Husflidslag Klæbu idrettslag Status: Ingen av leietakerne ønsker å overta bygget Alle fikk beskjed om at Klæbu kommune ikke vil beholde huset I møtet framsatte Klæbu idrettslag sammen med Klæbu idrettsråd ønske om å flytte sin aktivitet til sal B i Klæbuhallen Anbefaling:Allaktivitetshuset/ idrettsloftet legges ut for salg Seminarplassen 1 ("guttebygget") Avklaringer: Avholdt møte med en gruppe kunstnere. Status: Gruppen kunstnere, som er leietakere i bygget i dag, har gitt uttrykk for at de kan tenke seg å overta og drifte bygget under forutsetning av at dette skjer til en "symbolsk pris". Huset er av en slik forfatning at det må restaureres. Anbefaling: Kunstnergruppen kontaktes etter at salgspremissen er avklart. Det gjennomføres forhandlinger med "kunstnergruppen" med sikte på overtakelse av Seminarplassen Gamle herredshuset Avklaringer:Avholdt møte med leietaker Klæbu menighetsråd. Status: Menighetsrådet er ikke interessert i å overta bygget, men anmoder om at det fremdeles må benyttes til kirkelige formål. Dette skulle menighetsrådet gi en skriftlig tilbakemelding på. Det har arbeidsgruppen ikke mottatt. Menighetsrådet har i forbindelse med kommuneplanarbeidet bedt om å bli kontaktet, dersom bygget selges til boligformål. I en henvendelse 8. juli 2010 har en privatperson uttrykt interesse for å kjøpe bygget med henblikk på gjøre bygget om til bolig. Anbefaling: Gamle herredshuset legges ut for salg. 9

81 3. PROSJEKTGRUPPENS VURDERINGER 3.1. Generelt Prosjektgruppen anbefaler at driften av kommunens bygg og eiendommer videreføres innenfor dagens virksomhetsmodell og ikke organisert som foretak. Det legges da vekt på følgende: Antall enheter som er vedtatt solgt eller planlagt solgt (noe som gjør at det blir for få bygg igjen til at en får maksimal uttelling av foretaksmodellen) At driften av kommunens boligmasse er forutsatt drevet som en selvstendig enhet. Et foretak vil dessuten stille krav til nyrekruttering av personell med kompetanse innenfor en mer forretningsbasert virksomhet. Dette vil øke driftskostnadene i forhold til dagens nivå. Prosjektgruppen legger avgjørende vekt på at antall bygg (etter vedtak om salg/avhending) er betydelig mindre enn på det tidspunktet foretaksmodellen ble vurdert Boliger Prosjektgruppen slutter seg til de vurderinger som er gjort når det gjelder etablering av et eget boligkontor med: Budsjettansvar (inntekter og utgifter) Bestillerfunksjon (leveranser og tjenester) Eierfunksjon Ansvar for kontrakt og kontrakstinngåelser 3.3. Formålsbygg Prosjektgruppen anbefaler at den enkelte enhet selv overtar driftsansvaret for de enkelte formålsbyggene, dvs, skoler, barnehager, kulturbygg og omsorgsbygg. Driftsansvar innebærer i denne sammenheng: Budsjettansvar (inntekter (husleieinntekter fra leietakere) og utgifter) Bestillerfunksjon ( leveranser og tjenester) Eierfunksjonen for bygget 3.4. Vann og avløp Det etableres et eget kontor for vann og avløp(*) tillagt det daglige driftsansvaret. Dette innebærer: Budsjettansvar (inntekter og utgifter) Bestillerfunksjon (leveranser og tjenester) Eierfunksjonen 10

82 *Kontor for vann og avløp er i denne sammenheng, og innenfor dagens virksomhetsmodell, betegnelse på en funksjon som forutsettes tillagt en allerede ansatt medarbeider. Etableringen av en slik funksjon medfører ingen økning i driftsutgiftene Servicefunksjoner Dagens enhet for drift og vedlikehold blir etter dette en ren serviceenhet med "salg av tjenester" som hovedansvar. Dette vil gjelde innenfor følgende områder: Renhold Vaktmestertjenester Håndverkstjenester Operatørtjenenester innenfor vann og avløp Dersom konkurranseutsetting eller omorganisering av disse tjenestene skal vurderes, må det etter prosjektgruppens oppfatning, skje gjennom en egen prosess, kfr. " avtale om omstilling mellom arbeidstakerorganisasjonene og Klæbu kommune ", datert PROSJEKTGRUPPENS INNSTILLING 4.1. Salg av eiendommer Hailsetvegen 2-4: Salg av tomt, med tilhørende tomteareal, iversksettes så snart den geotekniske vurderingen foreligger. Haugamyrveien 22 og Grindvollen barnehage: Eiendommene legges ikke ut for salg før det foreligger en avklaring med hensyn til erstatningslokaler. Tomter og tomteområder: Aktuelle tomter og tomteområder legges ut for salg så snart den geotekniske vurderingen foreligger. Aktivitetsbygg: Det gjennomføres forhandlinger med kunstnergruppen om overtakelse av Seminarplassen1 Gamle herredshuset legges ut for salg. Allaktivitetshuset legges ut for salg. 11

83 4.2. Driftsorganisering Fra organiseres driften av den kommunale bygningsmassen etter følgende prinsipper: FORMÅLSBYGG - Driftsansvaret legges til den enkelte enhet (*) BOLIGER - Driftsansvaret legges til et eget boligkontor (*) VANN OG AVLØP - Driftsansvaret legges til et eget kontor for vann og avløp (*) SERVICEFUNKSJONER - Servicefunksjoner ivaretas av dagens enhet for drift og vedlikehold *Driftsansvar slik det er definert i punktene 3.2,3.3, og 3.4. Klæbu, den Ole Folland Frode Haugskott Ingvar Sund Svein Rodø Tore Flatmo fl

84 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 32/09 Arkivsak: 09/94 Tittel: SAKSPROTOKOLL: SALG AV KOMMUNALE EIENDOMMER/AREAL Behandling: Medlem Lillian Waaden H, fremmet følgende forslag: "Følgende setning strykes: "Tomtene selges med forbehold om utbygging etter vedtatt reguleringsplan og formål." Først ble votert over Lillian Waadens forslag, som falt med 10 (1-134-V1-FSP3+FRP3) mot 13 stemmer. Ved videre votering ble formannskapets innstiiling enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak: Klæbu kommune beholder sine leiligheter i NordaIstunet og Rydlandsveien borettslag, omsorgsenhet i Skarpsnoveien og museet på Teigen. For drift av museet opprettes det egen driftsavtale med Klæbu HistorieIag. Videre beholdes Gamle festsal, mens nåværende leieavtaler sies opp. Alternative avhendingsformer enn foreslåtte må gis ny behandling i formannskapet før ytterligere bearbeiding. Før avsluttet prosess må kommunen reservere et antail enheter, strategisk beliggende og velegnede til å dekke Iovpålagt botilbud framover. 1. F I ende eiendommer tomter o tomteområder sel es: Brannåsen a-c Hallsetvegen 2 HaIIsetvegen 4 Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: E-mall: Postboks 200 Vikingveien postmottak@klabu.kommune.no rådmann

85 SFO-Sørborgen Grindvollen barnehage For SFO Sørborgen og Grindvollen bamehage vil salg bli iverksatt når erstatningslokaler er på plass. Tomt Hallset syd Industritomt Langelandsveien Tomt B2-3 Hallsetbakken Tomt B/F 7 Vikingveien For tomteområder vil salg være avhengig av etterspørsel, vurdering av pris og hensynet til E0S-regelverket for statsstøtte. Tomtenes bebyggbarhet/grunnforhold avklares før innledet salgsprosess. Tomtene selges med forbehold om utbygging etter vedtatt reguleringsplan og formål. 2. F 1 ende utleieboli er etableres som borettsla Bueveien 11 a c Skjoldveien 1 a c Skarpsnoveien 5 10 m/base Ulstadveien a-d Sagmyrveien Brynjeveien 11 a-f med base Skarpsnoveien 23 a g Skarpsnoveien F 1 ende eiendommer saneres: Skarpsnoveien Storhagenveien Sal eller avhendin til la o or anisas 'oner: Det innledes forhandlinger med sikte på salg eller avhending til lag, organisasjoner eller organiserte sammenslutninger for følgende bygg: ALLAKTIVITETSHUSET (GAMLE OG NYE HERREDSHUSET) med følgende leieavtaler som er utgått, men ikke sagt opp: Klæbu Speidergruppe, Klæbu Husflidslag, Norsk Folkehjelp, Klæbu idrettslag og Klæbu menighet. Samtlige leieavtaler sies opp. STABBUR (SEMINARPLASSEN) Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: Postboks 200 Vikingveien postmottak@klabu.kommune.no rådmann

86 hvor det foreligger leieavtale med "Kunstnergruppa". Leieavtalen har 3 mnd. oppsigelse. Leieavtalen sies opp. GAMLE FESTSAL (SEMINARPLASSEN 2) med følgende leieavtaler: Klæbu Pensjonistforening (leieavtale utgår 2010) Klæbu Historielag (leieavtale utgår 2015) Klæbu seniorenes Dataforum (3 mnd. oppsigelse) Samtlige leieavtaler sies opp. Gamle festsal trekkes ut av prosjektet og beholdes som utleielokale i kommunal regi. GALLERIET (GUTTEBYGGET, SEMINARPLASSEN 1) Eventuelle leieavtaler sies opp. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: Postboks 200 Vikingveien postmottak@klabu.kommune.no rådmann

87 3 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 61/08 Arkivsak: Tittel: SAKSPROTOKOLL: KOMMUNAL EIENDOMSFORVALTNING - FRAMT... ORGANISERING Behandling: Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak: 1) Med grunnlag i vurderinger og analyser gjort i "Kommunal eiendomsforvaltning", rapport datert , intensjonene i forstudiet om en bedre eiendomsforvaltning og en hovedmålsetting om å utvikle en profesjonell og brukerorientert eiendomsorganisasjon, organiseres denne som et eget kommunalt foretak med virkning fra Da et fiertall av skisserte siktemål og prinsipper også kan nås i en omorganisert virksomhetsmodell, bør en slik organisasjonsform vurderes videre. 2) Forberedelser, implementering og iverksetting skjer gjennom en egen prosess som prosjektorganiseres. Prosjektgruppen skal utarbeide forslag til handlingsplan for gjennomføring av formelle og praktiske tiltak forbundet med etablering av foretaket. Disse er: vedtekter for foretaket, omstillingsavtale, informasjonsplan, valg av interimstyre, ansettelse av daglig leder, kvalitetssikring av styringsdokumenter, åpningsbalanse og budsjett, registrering av foretaket, husleieavtaler, samarbeidsavtaler, delegering, stillingsbeskrivelser, eventuell refinansiering av gjeld, arkivplan, kontoplan, regnskap, kontorløsning og profilering av foretaket. 3) Prosjektgruppens innstilling forutsettes oversendt til politisk behandling innen utgangen av september ) Kommunens største utfordring på eiendomssiden ligger i å få avklart størrelsen på bygningsmassen, og hvilke bygninger og eiendommer kommunen skal eie og drive videre i framtiden. Prosjektgruppen skal derfor, som en delutredning, gjenomgå bygningsmassen og fremme forslag til hvilke bygninger og eiendommer som kan avhendes. Denne innstillingen forutsettes oversendt til politisk behandling innen utgangen av mars ) Prosjektgruppen organiseres slik: a. Formannskapet er styringsgruppe supplert med to representanter valgt av blant de hovedtillitsvalgte. b. Rådmannen oppnevner og organiserer prosjektgruppen. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: Postboks 200 Vikingveien postmottak@klabu.kommune.no rådmann

88 Sammendrag Utredningen om framtidens eiendomsforvaltning i Klæbu er forankret i handlingsprogrammets pkt der kommunestyret ber om at ulike former for organisering av den kommunale bygningsmassen blir vurdert. Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak, sak 52/07, utarbeidet rådmannen en forstudie av ufike modeller for organisering av eiendomsmassen. Forstudien ble lagt fram for formannskapet til behandling i møte , sak 70/08. Formannskapet vedtok følgende: For å sluttføre arbeidet med valg av endelig modell for organisering av kommunens eiendomsmasse nedsettes følgende utvalg: 1) Kai Nordseth, Ap(leder) 2) Frode Røstum, H 3) Marianne LølancZ Frp 4) I brukerrepresentant oppnevnt av rådmannen (Rektor Anne Furseth) 5) 1 tillitsvalgt utpekt av organisasjonene (Ingvar Sund Fagforbundet) Rådmannen stiller sekretær og saksbehandler til rådighet for utvalget. Kommunalsjef Tore Flatmo har vært utvalgets sekretær og rådgiver Svein Rodø har bistått utvalget ved utarbeidelsen av husleiegrunnlag og kostnadsanalyser. Klæbu kommune eier i dag totalt ca m2 bygningsarealer. Av disse forvaltes mesteparten av enhet for Drift og vedlikehold. Den kommunale bygningsmassen består av formålsbygg, utleieboliger og næringsbygg/kulturbygg. I tillegg leier Klæbu kommune areal ekstemt til ulike typer formål. Eiendomsforvaltningen i KIwbu kommune utøves i dag av eier, forvalter og brukerrollen. Eierrollen ivaretas av kommunestyret, mens brukerollen innehas av kunstnere, private organisasjoner, samt leietakere i kommunale utleieboliger. Forvalterrollen ivaretas av enhet for Drift og vedlikehold. Drift og vedlikehold som har forvalteransvaret for storparten av bygningsarealene, er en "lett" organisasjon med f'å ansatte. Det gjør det vanskelig for virksomheten å utføre alle prioriterte oppgaver. De kommunale bygningene som forvaltes av Drift og vedlikehold har et akkumulert etterslep på vedlikeholds- og oppgraderingsoppgaver på om lag 23, 5 mill. kr. Det skyldes er misforhold mellom vedlikeholdsbehov og budsjetterte midler over flere tiår. Eiendomsforvaltningen i Klæbu kommune har hittil ikke vært et prioritert satsingsområde, verken politisk eller administrativt. For å lykkes innen eiendomsforvaltningen må Klæbu kommune bl.a.:

89 - definere visjon, forretningside og målsettinger - utarbeide vedtekter og avtaler som regulerer forholdet mellom eier, forvalter(e), brukere og aktuelle ansatte - etablere en god synlig målstyring og gode kommunikasjonslinjer - synliggjøre verdien eiendommen representerer - etablere langsiktighet i kommunens verdiforvaltning Utvalget foreslår følgende hovedmål for en framtidig kommu al eiendomsforvaltning: - å utvikle et profesjonelt og brukerorientert eiendomsselskap med et et samlet ansvar for alle kommunale bygninger med tilhørende eiendommer - en god eiendomsforvaltning som gir brukere gode og effektive bygg med tilhørende tjenester til lavest mulig kostnad ved å skaffe best mulig rammevilkar for brukemes tjenester over tid. Utvalget foreslår at eiendomsforvaltningen også i framtiden skal utøves av eier, forvalter og brukerrollen. Viktige forslag til endringer i forhold til tidlige er at forvalterrollen bør ivaretas av færrest mulig utøvere for å oppnå en profesjonell og effektiv eiendomsforvaltning. Brukerrollen kan også utvides til å omfatte private og andre offentlige eiendomsbesittere som kjøpere av servicetjenester fra en ny eiendomsorganisasjon (i rapporten kalt Klæbu Eiendom) Klæbu kommune står overfor valget mellom tre ulike organisasjonsformer: - kommunal virksomhet - kommuusit foretak - aksjeselskap Disse alternativene er beskrevet nærmere i rapportens kapitler "vurdering av ulike selskapsformer" og "strategier". Utval ets konklus'on: Med grunnlag i vurderingene av alternative organisasjonsfonner og defmerte hovedmålsettinger i denne rapporten, samt intensjonen i k-sak 52/07 om en bedre eiendomsforvaitning, anbefaler utvalget at eiendomsforvaltningen organiseres som et eget kommunalt foretak. Det foreslås at følgende overordnede styringsprinsipper legges til grunn for foretaket: - samhandling mellom eiendomsenhet og brukere - bedriftsøkonomiske prinsipper - innføring av husleie også for formålsbygg - leietaker betaler for tjenester og service - etablering av bestilledutførermodell Utvalget anbefaler at eiendomsforvaltningen skal satse på følgende forretningsområder: - kommunale formålsbygg utleieboliger - utleiebyggiutleieareater - servicetj enester

90 Utvalget foreslår videre at etablering av selskapet skjer gjennom et eget hovedprosjekt jfr. rapportens pkt. 5. Utval ets innstillin 1) Med grunnlag i vurderinger og analyser gjort i "Kommunal eiendomsforvaltning", rapport datert , intensjonene i forstudiet om en bedre eiendomsforvaltning og en hovedmålsetting om å utvikle en profesjonell og brukerorientert eiendomsorganisasjon, organiseres denne som et eget kommunalt foretak med virkning fra Da et flertall av skisserte siktemål og prinsipper også, kan nås en omorganisert virksomhetsmodell, bpr en slik organisasjonsform vurderes videre. 2) Forberedelser, implementering og iverk.setting skjer gjennom en egen prosess som prosjektorganiseres. Prosjektgruppen skal utarbeide forslag til handlingsplan for gjennomføring av formelle og praktiske tiltak forbundet med etablering av foretaket. Disse er: vedtekter for foretaket, omstillingsavtale, infonnasjonsplan, valg av interimstyre, ansettelse av daglig leder, kvalitetssikring av styringsdokumenter, åpningsbalanse og budsjett, registrering av foretaket, husleieavtaler, samarbeidsavtaler, delegering, stillingsbeskrivelser, eventuell refmansiering av gjeld., arkivplan, kontoplan, regnskap, kontorløsning og proftlering av foretaket. 3) Prosjektgruppens innstilling forutsettes oversendt til politisk behandling innen utgangen av september ) Kommunens største utfordring på eiendomssiden ligger i få avklart størrelsen på bygningsmassen, og hvilke bygninger og eiendommer kommunen skal eie og drive i framtiden. Prosjektgruppen skal derfor, som en delutredning gjennomgå bygningsmassen, og fremme fprslag til hvilke bygninger og eiendommer som kan avhendes. Denne innstillingen forutsettes oversendt iii politisk behandling innen utgangen av mars ) Prosjektgruppen organiseres og sammensettes slilc: EIENDOMSUTVALGET Klæbu, den Kai Nordseth Leder 12ititi&L) (144-a Marianne Løland ItileF)nr?2'11-4)

91 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Per Langørgen/Geir Magne Sund Arkiv: M41 &30 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/156-8 Hovedprinsipp Revidering av hovedplan avløp og hovedplan vannforsyning ny behandling Rådmannens innstilling (til Utvalg for næring, miljø og samferdsels behandling ) 1. Kommunestyret slutter seg til foreslåtte hovedprinsipper i saksframlegget som grunnlag for utarbeiding av revidert hovedplan avløp og hovedplan vannforsyning, med følgende presiseringer: - Som hovedprinsipp for finansiering gjelder at alle må dekke utgiftene for utbygging av anlegg i sitt område selv. - Geografisk avgrensning og prioritering av kommunale anlegg avklares gjennom behandlingen av hovedplanene. 2. Det bevilges kr til bistand til revidering av hovedplan avløp og hovedplan vannforsyning herunder utredning om framtidig utbygging av Ostangen kloakkrenseanlegg kontra eventuell overføring av kloakken til Trondheim. Prosjektet finansieres innenfor tidligere vedtatt budsjettramme for vann- og avløpsinvesteringer. TIDLIGERE SAKSUTREDNING Bakgrunn Forslag til hovedprinsipper for både revidering av hovedplan avløp og hovedplan vannforsyning var oppe til behandling i NMS-møte den 6.mai 2009, som sak 25/09. Grunnlaget for forslag til hovedprinsipper var utarbeidet av en administrativ styringsgruppe for planarbeidet. Saken ble da utsatt og det ble nedsatt et utvalg som skulle gå igjennom forslag til hovedprinsipper for nevnte planer. Utvalget består av fra NMS-utvalget Johan Ludvig Borgen og Haldor Buan Grendstad samt rådgiver kommunalteknikk Per Langørgen fra administrasjonen. Utvalget har hatt flere møter vedr. hovedprinsippene. Det punktet som er diskutert mest, er andre avsnitt under pkt 2 under hovedplan avløp. I rådmannens forslag i sak 25/09 står det under dette punktet: Abonnentene i de områdene hvor kommunen eventuelt bygger ut kloakk må i framtiden betale kostnadene med utbyggingen.

92 De folkevalgte i utredningsutvalget mener at uansett hvor du bor i kommunen, så skal du betale det samme i kommunale gebyrer når du knyttes til kommunale avløps- og vannledninger, da de mener at dette er det mest riktige. Dette medfører at alle utbyggingskostnader i framtiden også vil bli belastet alle abonnentene. Dette vil da medføre økte kommunale årsgebyrer for alle. En mellomløsning kan være at abonnentene betaler et anleggsbidrag på f.eks. 3 eller 4 ganger tilknytningsavgiften. Utenfor regulerte områder har praksisen inntil nå vært at nye abonnenter kun har betalt tilknytningsavgiften til kommunen ved ny tilknytning. Alternativer Under har en prøvd å sette opp en oversikt over hva de forskjellige alternativene innebære i økte årsgebyrer for abonnenten vedr. kloakk, hvis anleggene utbygges i kommunal regi. Dagens årsgebyrer er for en bolig kr 4330,- for vann og kr 4100,- for avløp. Priser eks.mva. En må ta forbehold om utbyggingskostnadene da tallene blir overslagsmessing, men er forhåpentligvis gode nok for å fatte en beslutning om prinsippene. Kostnadene for den videre kommunale kloakkutbygging for å rydde opp i spredt bebyggelse i Klæbu kommune vil være ca. kr 25 mill eks. mva, selvsagt avhengig av omfanget og løsninger. Samkjøring av vann- og avløpsledninger vil også påvirke avløpskostnadene. Dette er kostnadstall på et svært overordnet nivå. I summen på kr 25 mill eks. mva ligger utbygging avkommunal kloakk i følgende områder: Husbytrøa, Lysklett, Søråsen, Dalholt, Rønningen, Storugla, Bostad, Målsjøen, Svebakken, Teigen, Skjøla, Nideng og Fjæremsfossen. Kloakken fra Nordset er forutsatt løst ført mot Trondheim. I tillegg kommer oppgradering av Ostangen kloakkrenseanlegg, alternativet er å føre kloakken til Trondheim. Opprusting av dagens ledningsnett/pumpestasjoner mv. kommer også i tillegg. Disse nevnte tiltakene med Ostangen mv. vil også føre til økte årsavgifter for abonnentene. Alle tall i 2010 kroner og eks.mva. Alt 1 til 3 er utbygging av kloakken i kommunal regi. Alt 1 Abonnentene betaler kun tilknytningsavgift som engangsbeløp. I 2010 er dette kr 8100,- eks. mva pr boenhet. Kloakkutbygging på kr 25 mill, rentenivå 6 % (rentenivået på statsobligasjoner pluss 1 %), totalt antall abonnenter Denne utbyggingen vil medføre en økt avgift på kr 850 pr. abonnent eks. prisstigning. Det er i dag ca 1700 abonnenter tilknyttet kommunal kloakk, det er da beregnet en økning på ca 500 nye abonnenter fram til ferdigstillelse inkl. både nye

93 boliger og eksisterende boliger. For beregning av avgiftsøkningen er det lagt til grunn utbygging over 5 år. Alt 2: Abonnentene betaler i tillegg til tilknytningsavgiften, 3 ganger tilknytningsavgiften i anleggsbidrag til sammen kr 32400,- i engangsbeløp. Kloakkutbygging på kr 25 mill, rentenivå 6,0 %, antall abonnenter 2200 Økt kloakkavgift eks prisstigning kr 600,-. Utbygging over 5 år. Alt 3: Abonnentene betaler i prinsippet alle anleggsutgiftene selv i snitt rundt kr ,- pr abonnent. Kloakkutbygging på kr 25 mill rentenivå 6 %, antall abonnenter Litt økning av kloakkavgiften pga av videre utbygging. Da det bør vurderes kommunal forskuttering for framtidig boligbygging mv. i en del av områdene hvor kommunen bygger ut kloakken. Alt 4: Utbygging i privat regi. Kostnadene med dette vil være avhengig av løsningene som velges. Disse kan bli vesentlig forskjellig fra kommunal utbygging. Private løsninger vil sannsynligvis medføre mange mindre anlegg. Private løsninger innebærer at abonnentene må betale mva på investeringene, noe kommunen slipper. Enkelte områder vil uansett måtte løses av de enkelte oppsitterne. Tidligere vedtak Søråsen, Fjærem I tilknytning til byggesaker i Søråsen fattet formannskapet følgende vedtak i møte , sak 79/09: Forutsatt at utbygging skjer med bruk av felles godkjent avløpsløsning for felt godkjent i bebyggelsesplan for Søråsen; vil omsøkt prosjekt kunne godkjennes m.h.t. avløpsløsning. Utvalg for næring, miljø og samferdsel fattet i møte , sak 58/09, følgende vedtak: Utvalg for næring, miljø og samferdsel godkjenner en felles, lokal avløpsløsning for Fjærem boligfelt. Administrasjonen utarbeider krav til rensing og anlegget for øvrig, og godkjenner de endelige planene. Utvalget presiserer at så fremt kommunal vann- og avløpsløsninger etableres i området, plikter oppsitterne å koble seg til disse, og dekke kostnadene som påløper. Vurdering Innenfor regulerte boligfelt i dag så betaler tomtekjøpene alle kostnader med intern opparbeidelse. I tillegg har tomtekjøperne som hovedregel vært belastet med framføringskostnadene til boligfeltet med veg, vann og avløp.

94 Hvis abonnentene i spredtbygde områder ikke finansierer kloakkutbyggingen i sine områder, kan det bli problematisk å stille krav til utbyggere av større områder om at de skal dekke utgifter til anlegg utenfor eget område. Rådmannen mener at skal en løse kloakkforholdene i de spredt utbygde områdene i Klæbu kommune, så bør kommunen stå for utbyggingen av hovednettet. Men abonnentene bør betale utgiftene kommunen har med utbyggingen. Rådmannen innstiller derfor på alternativ 3 ovenfor. Det er også et hovedprinsipp i forurensningsloven at forurenseren selv skal betale kostnadene med å rydde opp. Kommunal utbygging kan imidlertid ta mer tid enn privat, bl.a. fordi kommunen har mange andre store oppgaver som krever tid og ressurser. For øvrig når det gjelder nærmere begrunnelser så vises til kommentarene nedenfor under hovedplan avløp pkt 2 og 3. FORSLAG TIL HOVEDPRINSIPPER PLANDOKUMENTENESKAL BYGGE PÅ HOVEDPLAN AVLØP 1. All bosetning og næringsvirksomhet i kommunen skal ha godkjente avløpsanlegg. 2. Kommunen bygger ut kommunal hovedkloakkledning (og eventuelle lokale renseanlegg) i de områdene hvor kommunen finner at dette er beste løsningen økonomisk og miljømessig. Alle abonnenter som blir tilknyttet kommunal kloakkledning i framtiden skal i prinsippet dekke alle utgiftene med dette selv igjennom engangsgebyr, anleggsgebyr og eventuelle refusjoner. Eksakt beløp fastsettes for hvert utbyggingsprosjekt. Dette gjelder abonnenter både innenfor og utenfor regulerte områder. 3. Alle eiendommer med bosetning og næringsvirksomhet i rimelig avstand (i forhold til teknisk/økonomiske vurderinger) til kommunal ledning, skal som hovedregel knyttes til det kommunale avløpsnettet. 4. Samarbeidsmulighetene med Trondheimsregionen når det gjelder hovedrenseanlegg og ledningsnett utredes (herunder også vannforsyning). 5. Utbedring av eksisterende kommunale avløpsledninger må få høy prioritering i planen. Det samme gjelder overvåkning av vannresurssene i forhold til EU- direktivet 6 Tiltak for å redusere forurensende utslipp i fra landbruksnæringen utarbeides i samarbeid med næringen selv.

95 7 Det vurderes utarbeidet egne retningslinjer for opprydding av utslipp av avløpsvann i spredt bebyggelse. Retningslinjene må sammenholdes med lokal forskrift for utslipp av avløpsvann fra bolig- og næringsvirksomhet mindre enn 50 pe og lokal forskrift for vann- og avløpsgebyr. KOMMENTARER TIL PUNKTENE: Pkt 1. Erfaringen tilsier at det vil ta tid å få ordnet opp i kloakkforholdene i Klæbu. EU-direktivet for vann har som mål at innen 2015 skal det være ryddet opp i forurensning av vassdrag. Pkt 2 og 3 Erfaringen fra de møtene vi har hatt med befolkningen rundt om i Klæbu når det gjelder kloakkforholdene, tilsier at skal vi lykkes i få ryddet opp så må kommunen engasjere seg i stor grad. Dette kommer klart fram fra de fleste av de berørte innbyggerne at de ønsker at kommunen bygger ut kommunale avløpsledninger i de ulike områdene. Det kan være komplisert og konfliktfylt for private å gå sammen om utbygging og drift av felles kloakkanlegg. Hvis en skal bygge ut vannledninger også i samme område er det praktisk at kommunen har hånd om hele utbyggingen. Driftsmessig vil det være fordeler med kommunale anlegg da kommunen har personell med kompetanse til å ta seg av driften. Forurensningsmessig vil det i flere områder være nødvendig å samle kloakken og lede den til gode resipienter. Arbeidet for kommunen er betydelig både ved privat og kommunal utbygging av kloakken. Klæbu kommune får refundert mva på utbyggingskostnadene for kloakk(og vann). Følgende momenter kan tale mot et omfattende kommunalt engasjement i utbyggingen: - Administrativ kapasitet og muligheter for å engasjere seg i mange prosjekt. - Tidsforbruk. - Andre, store oppgaver kan bli skadelidende. - Omfattende kommunal tilrettelegging i spredtbygde strøk skaper press på arealer som igjen har konsekvenser for utbyggingsmønsteret. Pkt 4. Dette arbeidet er startet opp. Det vil være naturlig å føre kloakken fra Nordset til Trondheim. Videre samarbeid vil utredningen avklare nærmere.. Pkt 5 Det kommunale avløpsnettet er for dårlig. Da det kommer for mye overvann inn på kloakknettet. Dette er uheldig for Ostangen renseanlegg samt overløp på nettet ved regnvær. Pkt 6 Tiltak innen landbruket er det viktig å fremme i samarbeide med landbruket.

96 HOVEDPLAN VANNFORSYNING 1. Kommunen bygger ut vannforsyningen i de områdene hvor dette er vannforsyningsmessig og økonomisk forsvarlig. Brannvannsdekningen bør også vurderes i denne sammenheng. Utbyggingen bør også sees i sammenheng med den videre avløpsutbyggingen i kommunen. 2. Abonnenter som blir tilknyttet kommunal vannledning i framtiden skal i prinsippet dekke kommunes ekstra kostnader med dette igjennom engangsgebyr, anleggsgebyr og eventuelle refusjoner. Eksakte beløp fastsettes for hvert utbyggingsprosjekt. 3. Alle eiendommer med bosetning og næringsvirksomhet i rimelig avstand (i forhold til teknisk/økonomiske vurderinger) til kommunal vannledning skal som hovedregel knyttes til den kommunale vannforsyningen. 4. Sammenholdt med ny hovedplan for vannforsyning vurderes utarbeidet egne retningslinjer vedrørende tilknytning til kommunal vannforsyning. KOMMENTAR Det meste er utført når det gjelder vannforsyningen i Klæbu. Det gjenstår utbygging av godkjent reservevannforsyning. For øvrig bør en vurdere videre utbygging av vannforsyningen i øvrige deler av kommunen samt utbedring og oppdimensjonering av ledningsnettet i deler av kommunen. Det er behov for å skifte ut flere vannkummer. Vi har ca 4 km med etternitt vannledninger som vi må påregne og måtte skifte ut kanskje i løpet av år. For øvrig så bør vi intensivere arbeidet med å få eiendommer med bosetning og næringsvirksomhet i nærheten av kommunale ledninger til å knytte seg til. GENERELT BÅDE AVLØP OG VANNFORSYNING Når det gjelder videre utbygging av Klæbu kommune, boliger og næringsvirksomhet mv. så vil det være økonomisk lønnsomt å satse på fortetting og utnytting av den infrastrukturen en allerede har. NYE SAKSOPPLYSNINGER OG VURDERINGER PR Lovgrunnlag Plan- og bygningsloven 27-2 gir kommunen hjemmel for å kreve tilknytning til kommunalt avløpsnett ():

97 Når offentlig avløpsledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning som ligger på eiendommen, knyttes til avløpsledningen. Vil dette etter kommunenes skjønn være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad eller særlige hensyn tilsier det, kan kommunen godkjenne en annen ordning. Kommunen kan i andre tilfeller enn nevnt i andre ledd, kreve at bygningen skal knyttes til avløpsledning når særlige hensyn tilsier det. Reglene i andre og tredje ledd gjelder også for eksisterende byggverk. Tilsvarende bestemmelser for offentlig vannledning går fram av lovens Det er ellers grunn til å merke seg at tilknytning kan kreves selv om et eksisterende avløpsanlegg er godkjent. Motsatt er kommunen ikke forpliktet til å bygge ut kommunalt nett i et område. Foreslåtte prinsipper for både avløp og vannforsyning, pkt. 3, bygger på en vurdering av lovhjemlene. Råd fra arbeidsgruppe (kommuneplanarbeidet) Utvalg for næring, miljø og samferdsel vedtok å utsette behandlingen av saken. Prinsipper for utbygging av vannforsyning og avløp er i etterkant av dette tatt opp i arbeidet med kommuneplanen. Den politisk sammensatte arbeidsgruppen som fikk ansvaret for dette temaet (arbeidsgruppe 2), har konkludert med følgende forslag: a) Det bygges felles avløpsanlegg fra Ostangen til Lysklett. Utbyggingskostnadene fordeles på alle abonnentene. b) Nordsetområdet sees i sammenheng med utbyggingen til Trondheim. Arbeidsgruppas forslag omhandler etter rådmannens oppfatning to forhold fordeling av kostnadene ved avløpsutbygging og geografisk avgrensning av kommunens ansvar for utbygging av avløpsanlegg. Når det gjelder kostnadsfordeling, legger forslaget opp til at forurenseren skal betale, og at alle i prinsippet må dekke utgiftene for utbygging i sitt område selv. Dette er i tråd med praksis ved utbygging av boligfelt, og i samsvar med rådmannens tidligere innstilling. Med bakgrunn i fastsatt planprogram for kommuneplanarbeidet legger forslaget fra arbeidsgruppa opp til en klar geografisk avgrensning av kommunens ansvar. Det må erkjennes at bosettingsstrukturen ikke gjør det mulig å bygge ut kommunalt nett til alle. Rådmannen ser det likevel ikke som vesentlig å foreta en slik konkret avgrensning og prioritering nå. En nærmere vurdering av miljømessige, tekniske og økonomiske forhold kan gi grunnlag for andre konklusjoner. Gjennomføring av utbyggingen vil, uavhengig av om den skjer i kommunal eller privat regi, kreve en betydelig innsats fra kommunen. Rådmannen vil derfor holde fast på sin holdning om at dette bør avklares konkret gjennom behandlingen av hovedplanene. For øvrig må en begrenset kommunal utbygging ikke medføre tvil om at målet om opprydding i avløpsforholdene, og tidsfrister for dette, fortsatt gjelder.

98 NYE VURDERINGER PR Formannskapet vedtok ved sin behandling i sak 73/10, møte , å utsette behandlingen av pkt. 1 i innstillingen fra Utvalg for næring, miljø og samferdsel. Bakgrunnen for dette var at formannskapet ønsket en vurdering av konsekvensene av utvalgets innstilling på dette punktet. I innstillingen slutter utvalget seg til foreslåtte hovedprinsipp, med enkelte presiseringer omkring utbyggingen av avløpsanlegg. Rådmannen vil oppsummere presiseringene slik: - Store forestående utbyggingsoppgaver finansieres dels ved en solidarisk økning av årlig kloakkavgift, dels ved å øke tilknytningsavgiften til 3 x dagens nivå/kr ,- pr Ved uforholdsmessig lang avstand fra dagens og framtidig avløpsnett gjennomføres og bekostes utbyggingen i privat regi, jf. alt. 4 i saksframlegget. Det samme gjelder anlegg som ønskes bygd tidligere enn fastsatt i kommunens utbyggingsplaner. - Geografisk avgrensning og prioritering av kommunale anlegg avklares gjennom behandling av hovedplanene. Rådmannen kan ikke se at de to siste strekpunktene ovenfor har spesielle konsekvenser som det er behov for å kommentere nærmere. Begge gir rom for videre utredning og avklaring ved senere planlegging og saksbehandling. For det første punktets vedkommende vil rådmannen ta utgangspunkt i at store forestående utbyggingsoppgaver betyr all utbygging av store avløpsanlegg. Dette vil være utbygging av renseanlegg, ledningsnett i spredtbygde strøk, og ledningsnett i tettbebyggelse, herunder nye utbyggingsområder. Konsekvensene av et slikt prinsipp er bl.a. følgende: - I utbyggingsområder vil utbyggingskostnadene pr. enhet med stor sannsynlighet bli vesentlig høyere enn tilknytningsavgiften. Erfaringstall fra tidligere prosjekt antyder kostnadene for avløpsanlegg til i størrelsesorden kr. pr. bolig. En utbygging på størrelse med 1. etappe i Gjellan/Trøåsen, som er antydet til å romme boliger, vil ut fra dette medføre avløpskostnader på mill. kr, mens tilknytningsavgiftene vil dekke ca. 6 mill. kr. Dette vil gi en underfinansiering på 5-7 mill. kr som må dekkes av fellesskapet gjennom høyere årsavgift. (Det understrekes at dette er et tenkt eksempel, og at det foreløpig ikke foreligger konkrete kostnadsoverslag for 1. etappe i Gjellan/Trøåsen.) - At kun en del av utgiftene til avløp blir dekt gjennom utbyggingen av felt, vil neppe ha betydning for tomte- eller boligpris. Markedspris vil styre hva den enkelte må betale. - Ved fortetting i tettbebyggelsen vil økt tilknytningsavgift bidra positivt. Dette vil likevel utgjøre en liten del sammenlignet med underfinansieringen i boligfeltene. - I spredtbygde områder vil det også bli et stort avvik mellom utbyggingskostnadene og de inntekter tilknytningsavgiftene gir. Forskjellen mellom inntekt og utgift må tas inn ved høyere årsavgift, jf. tidligere vurdering av alt Alle nye abonnenter får i utgangspunktet lik tilknytningsavgift for avløp. Tilknytningsavgiften er imidlertid knyttet til hver ny boenhet. Dette betyr f.eks. at en enebolig med 2 boenheter får dobbel tilknytningsavgift sammenlignet med et bolighus med bare 1 boenhet.

99 - Prinsippet medfører altså at en vesentlig del av utbyggingskostnadene, både i spredtbygde strøk og i utbyggingsområder, blir belastet eksisterende og nye abonnenter gjennom økt årsavgift. - Avgiftene vil ikke avspeile kostnadsforskjellen mellom spredt og tett utbygging, og vil til en viss grad oppmuntre til spredt utbygging. Dette vil stå i motsetning til en del andre viktige samfunnsmessige hensyn, f.eks. hensyn til minst mulig transport, energi- og arealforbruk. Formuleringen store forestående utbyggingsoppgaver i innstillingen fra utvalget var muligens ment som utbygging i spredt bebygde områder, mens utbygging av nye boligfelt og andre utbyggingsområder fortsatt var ment å være selvfinansierende. Rådmannens prinsipale standpunkt er fortsatt at utbygging av avløpsanlegg bør være selvfinansierende, også i spredtbygde strøk. Rådmannen har likevel ikke sterke motforestillinger til et prinsipp som innebærer at abonnentene i tettbygd strøk får noe av den økonomiske belastningen som oppryddingen i avløpsforholdene vil føre til. Dette er ivaretatt i alt. 2 i saksframlegget, og vil være et kompromiss mellom ulike hensyn. Rådmannen vil ut fra dette råde til at det foretas enkelte presiseringer og endringer i innstillingen. Det bør for det første presiseres at abonnentene selv må dekke utgiftene til utbygging av vann- og avløpsanlegg i utbyggingsområdene (som nå). For det andre anbefales at saksframleggets alt. 2 legges til grunn for finansiering av avløpsanlegg i spredtbygde områder, dels ved økning av årsavgift, dels ved et anleggsbidrag som tilsvarer 3 x tilknytningsavgiften. For det tredje bør det presiseres at ledningsanlegg fra privat hus til kommunal ledning er den enkelte eiers ansvar.

100 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: X20 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/80-8 Risiko- og sårbarhetsanalyse for brannvernregionen: Trondheim, Malvik og Klæbu Rådmannens innstilling Klæbu kommunestyre tar Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu datert til etterretning. SAKSUTREDNING (Felles saksutredning for Trondheim, Malvik og Klæbu) Vedlegg Risiko- og sårbarhetsanalyse, hovedrapport dat (sammendrag på rapportens side 1-3) Bakgrunn Brann- og eksplosjonsvernloven av 14. juni 2002 nr. 20, 9 2. ledd, har følgende krav: Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. Sentrale myndigheter har de siste årene lagt større vekt på at grundige risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) skal ligge til grunn for beslutninger innenfor beredskap og forebyggende arbeid. Dette kommer klart frem i loven, og er utdypet ytterligere i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, gitt i juni Risiko- og sårbarhetsvurderinger skal også danne grunnlag for fremtidige brannordninger. I forbindelse med at Trondheim brann- og redningstjenste inngikk interkommunalt samarbeid med Klæbu og Malvik ble det utarbeidet en ny ROS-analyse som omfattet de tre kommunene som til sammen utgjør brannvernregionen til Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS (TBRT). Denne nye ROS-analysen som er utarbeidet er en revidert og utvidet utgave av den tidligere ROS-analysen av (for Trondheim). I endret selskapsavtale, vedtatt av Trondheim bystyre , står det følgende: Selskapet utfører sine oppgaver på bakgrunn av beslutninger i de respektive kommunestyrer, som vedtar brannordning for brannvernregionen og bestiller tjenester av selskapet. Kommunenes beslutninger skal ha grunnlag i risiko- og sårbarhetsanalyse for brannvernregionen. Det er viktig å understreke at denne selskapsavtalen kun er vedtatt i Trondheim, og derfor ikke er gjeldende, da en gyldig endring av selskapsavtalen forutsetter likelydende vedtak i alle eierkommunene.

101 Prosess og innhold ROS-analysen er utarbeidet av Trøndelag brann- og redningstjeneste med innspill fra eierkommunene. Det er også innhentet opplysninger direkte fra de kommunale etatene (tekniske tjenester, forvaltningsenheter). ROS-analysen omhandler forhold som har betydning for brannvesenets arbeid innenfor forebyggende brannvern og innsats ved brann, akutte ulykker og eksplosjoner, samt akutt forurensning. Det er derfor foretatt en avgrensning mot hendelser innenfor spesialområder (datakommunikasjon, el-forsyning, sykdommer o.l.), eller hendelser som omfatter flere kommuner, fylket og eller nasjonalt (naturkatastrofer, kriminalitet, terror o.l.). Her kan det vises til nasjonale sikkerhetsrapporter, Stortingsmeldinger og til Sør-Trøndelag fylkes ROSanalyse. ROS- analysen gir en oversikt over situasjonen i kommunene for uønskede hendelser innenfor området brann. I tillegg gir rapporten en oversikt over mulige akutte ulykker. Analysen skal danne grunnlag for å dimensjonere brann- og redningstjenesten ut fra den kartlagte risiko sammen med standardkrav og minimumskrav som sentrale myndigheter setter for forebyggende og beredskapsmessige oppgaver. Den vil ligge til grunn for prioriteringer innenfor forebyggende og beredskapsmessige tiltak. Rapporten peker også på områder og virksomheter i kommunen som er sårbare for brann og ulykker. Det vil alltid være en viss risiko tilstede, da det ikke er samfunnsøkonomisk forsvarlig å prøve å eliminere all sannsynlighet for uønskede hendelser i et samfunn. Analysen tar ikke for seg hvor stor risiko som anses som akseptabel; dette er et tema som det må tas stilling til i det videre arbeidet med strategi mot brann og ulykker. Akseptkriterier må være i samsvar både med nasjonale mål for brannvernarbeidet og lokale mål eller kriterier utarbeidet av kommunen selv. Risiko- og sårbarhetsanalysen er et produkt som stadig må revideres og gjennomgås i takt med endringene i samfunnet og i forhold til endringer i risikobildet. Eksempelvis skjer det en økende oppgradering og sikring av den gamle bebyggelsen, men samtidig vil det foregå endringer i samfunnet som på sikt kan gi økt risiko på andre områder. Det vil også være viktig at grensesnittet for innsats/beredskap- og forebyggende arbeid avklares mot andre statlige og kommunale enheter. ROS-analysen vil være et bidrag i det overordnede plan- og beredskapsarbeidet i kommunene og i kommunenes HMS-arbeid. ROS-analysen må også revideres hvis IKS et utvides eller innskrenkes med flere/færre eierkommuner. ROS-analysen består av en tilleggsdel og en hovedrapport (analysedel). Tilleggsdelen gir en detaljert beskrivelse av status vedrørende akutte ulykker og risiko for brann og eksplosjon i bygningene/områdene i regionen ut fra den kjennskap brann- og redningstjenesten har pr. dags dato. Selve hovedrapporten (analysedelen) er en konkret vurdering av risiko- og sårbarhet. Hovedrapporten bygger på den kartleggingen som er beskrevet i tilleggsdelen, eksempler fra andre kommuner, Norsk standard 5814 (krav til risikovurderinger) og andre relevante metoder. Konklusjonene fra analysen er presentert i risikomatriser (kap. 3 og 4). ROS-analysen vil være bakgrunn for- og lede frem til en brannordning som definerer tjenestenivå og rammevilkår operativt og forebyggende i TBRT. Brannordningen vil bli lagt frem for politisk behandling når denne foreligger.

102 Konklusjon Rådmannen anbefaler kommunestyret å ta Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu datert til etterretning.

103 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste Tittel: Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Forfattere: Trøndelag brann- og redningstj eneste ved Arild Hermansen, Einar Nyberg og Hilde Sivertsen Arbeidet har kontinuerlig vært diskutert i prosjektgruppa som i tillegg til de overfornevnte personene, har bestått av Torbjøm Mehlumsveen, Ole Ludvigsen, Wictor Wahlberg, Trond Sivertsen, Arve Sponnich og Kjetil Monkvik. Flere andre ansatte i brann- og redningstjenesten har også vært viktige bidragsytere. Opp summering: Formålet med risiko- og sårbarhetsanalysen er at den skal danne grunnlag for kommunens planleggingsarbeid og brukes som et underlag for beslutninger og prioriteringer på dette området. I analysen er det gjort en kartlegging av dagens situasjon og videre beskrives risikoen knyttet til de uønskede hendelser brann- og redningstjenesten kan stå ovenfor. Tilgj engelighet Hovedrapport: Tilleggsrapport: fl Begrenset E Begrenset fl Intern fl Intern I] Fri distribusjon Fri distribusjon fl Referanse tillatt Referanse tillatt Rev. Dato Utarbeidet Kontrollert av Godkjent av Grunnlag for revisjon nr. av A Hermansen Ole Ludvigsen Første utkast av E Nyberg analysen H Sivertsen

104 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Sammendrag Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen) for regionen Trøndelag brann- og redningsjeneste IKS gir et bilde av dagens risikosituasjon innenfor de områder som Trondheim, Malvik og Klæbu kommuner kan stå ovenfor. Analysedelen som omfatter kommunene i regionen, bygger henholdsvis på ROS-analysen for Trondheim kommune, behandlet i bystyret Avgrensing ROS-analysen for regionen Trøndelag brann- og redningstjeneste er avgrenset til de hendelser som berører brann- og redningstjenesten og må ses i sammenheng med trøndelagfylkenes og kommunenes øvrige risiko- og sårbarhetsanalyser. Flere andre offentlige og private aktører er også berørt og har et ansvar knyttet til de uønskede hendelsene. Formålet med analysen er at den skal brukes som et grunnlag for beslutninger som må tas på alle nivåer, samt danne et viktig grunnlag for kommunenes planleggingsarbeid. Det er viktig å merke seg at analysen følger oppsettet i Norsk Standard og derved kun tar for seg de første skrittene i en fullstendig risikovurdering. Resultatet av analysen er en beskrivelse av risikoen i kommunene, herunder en gradering av type bygninger og hvilke potensielle uønskede hendelser som har høyest risiko. Det er viktig å merke seg at risikoen i kommunene er vurdert ut fra dagens beredskapssituasjon i hver kommune. Det forventes at en vognbesetning skal kunne håndtere brann i småhus og en leilighetsbrann. Aksept av risiko Det vil alltid være en viss risiko i de tre kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu, da det ikke vil være samfunnsøkonomisk forsvarlig å prøve å eliminere all sannsynlighet for uønskede hendelser i et samfunn. Analysen tar ikke for seg hvor stor risiko som anses som akseptabel. Dette er et tema som en brann- og redningsstrategi må ta stilling til. Akseptkriteriene må være i samsvar både med nasjonale mål og lokale mål eller kriterier utarbeidet av kommunenes ledelse. Behov for tiltak En brann- og redningsstrategi skal videre ta for seg hvilke tiltak som er egnet for å enten minimere sannsynligheten for at en uønsket hendelse oppstår eller/og begrense konsekvensen dersom hendelsen opptrer. Det er ikke omtalt i risiko- og sårbarhetsanalysen hvilke tiltak som bør iverksettes for å redusere risikoen, det er heller ikke tatt stilling til om tiltakene bør være av forebyggende og/eller beredskapsmessig karakter. I arbeidet med å finne egnede tiltak for å redusere risikoen vil det være behov for å se nærmere på årsaker innenfor de ulike hendelsene ved å utføre årsaksanalyser. Med bakgrunn i ROS-analysen for Trondheim ble det utarbeidet en strategiplan for forebyggende brannvern , vedtatt av bystyret I strategiplanen er det foreslått tiltak som skal legges til grunn for kommunens arbeid og prioriteringer i planperioden. For kommunene Malvik og Klæbu må det i det videre strategiarbeidet innen forebyggende brannvern, tas stilling til hvilken risiko som er akseptabel, på lik linje med det Trondheim har gjort. Det vil være naturlig å følge det som allerede er bestemt i Trondheim, Risiko- og sårbarhetsanalyse for Trondheim kommune, Trondheim brann- og redningstjeneste lav 106

105 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS slik at regionen har like akseptkriterier og en felles forståelse i det videre arbeidet med en brann- og redningsstrategi for regionen. Fremgangsmåten Innledningsvis i denne hovedrapporten er fremgangsmåten for arbeidet presentert, så omtales lov- og forskriftsverk og andre føringer som er gjeldende, samt grunnlaget for ROS-arbeidet. Videre følger en presentasjon av kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu og Trøndelag brann- og redningstjeneste, og en analyse av hvilke potensielle uønskede hendelser som kan inntreffe, og hvilken risiko vi står ovenfor. Til slutt i rapporten er det foreslått hvordan veien videre kan tenkes gjennomført. To- delt Hovedrapporten bygger blant annet på kartlegginger beskrevet i tilleggsdel. Kartieggingene beskriver en status vedrørende risiko for akutte ulykker og for brann og eksplosjon i bygningene i regionen ut fra den kjennskap brann- og redningstjenesten har pr. dags dato. Tilleggsrapporten omfatter en betydelig mengde innsamlet informasjon, de er unntatt fra offentligheten og de inneholder de fleste vedleggene som det vises til i denne hovedrapporten. Tilleggsdelen for ROS-analysen til Trøndelag brann- og redningstj eneste som omhandler Trondheim kommune, er ikke endret vesentlig i forhold tilleggsrapporten som ble vedtatt/tatt til orientering for Trondheim i Endringene fra den gang er oppdatert i denne hovedrapporten. rapport Worst case- scenarier I forbindelse med ovenstående kartlegging for Trondheim fremkommer det at risikoen i enkelte bygninger/ bygningstyper og områder antas å være høy. Med bakgrunn i denne informasjon ble det valgt ut et antall potensielle uønskede hendelser som det er sett behov for å vurdere nærmere. Hendelsesforløpene er beskrevet som såkalte Worst-Case -scenarier, hvor de verst tenkelige konsekvensene er trekt frem. Sannsynligheten for at de uønskede hendelsene vil opptre er anslått blant annet med basis i statistikk. Hvor finner jeg konklusjonene? Konklusjonene fra analysene er presentert i en risikomatrise, hvor sannsynligheten for og konsekvensen ved hver uønsket hendelse er plottet inn. I matrisene fremkommer det at risikoen som er forbundet med enkelte hendelser, er høyere enn andre. Ifølge analyseresultatene innebærer brann i følgende kategorier høy risiko: Tett trehusbebyggelse 1890-gårder Forsamlingslokaler Salgslokaler Større industri, garasjeanlegg og lager Transport av farlig gods Etter utarbeidelsen av den forrige ROS-analysen for Trondheim kommune er omsorgsboligene blitt oppgradert, noe som betyr at konsekvensen og dermed risikoen er betraktelig redusert. Omsorgsboligene i Malvik og Klæbu har også tilfredsstillende standard av106

106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS For akutte ulykker framkom det at følgende kategorier har høy risiko: Trafikkulykker Personer i elv eller vann Brann og ulykker i tunneler i regionen utgjøre en høy risiko i slokkings- og redningsøyemed. Ut fra mottatt statistikk vil det være behov for innsatsstyrker som er i stand til å takle slike hendelser. Med bakgrunn i at trafikkmengden øker merkbart, farten er høy og det mangler midtdeler inne i tunnelene (samt servicetunneler for innsats), er det sannsynlig at det kan bli en økning av uønskede hendelser i tuimelene i regionen. I analysen er det ikke vurdert sammentreff av flere hendelser ulykker samtidig, kun enkeltstående ulykker. Det er også viktig å merke seg at det er store usikkerhetsfaktorer rundt sannsynlighetsvurderingene. Hendelser med betydelige konsekvenser Det bemerkes at risiko- og sårbarhetsanalysen har et slikt perspektiv at den kun fokuserer på hendelser som vurderes å kunne føre til betydelige konsekvenser. Da hendelser med mindre konsekvens kan anses som uakseptable av samfunnet, kan det være behov for å utvide analysen senere til å i større grad omfatte mer dagligdagse hendelser. Avgrensningene som er foretatt, betyr at hendelser som epidemier og terrorangrep ikke er analysert. Analysen er imidlertid lagt opp på en slik måte at den senere kan kompletteres med analyse av flere uønskede hendelser. Rapporten er utarbeidet av Trøndelag brann- og redningstjeneste. Risiko- og sårbarhetsdelen som omfatter Trondheim kommune er gjennomgått av konsulentselskapet Safetec AS. I rapporten er de tre kommunene beskrevet av 106

107 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Innledning Generelt Risiko- og sårbarhetsanalyse og dens hensikt Definisjon av viktige begreper Praktisk gjennomføring Deltagere Fremgangsmåte brukt for selve analysen Data Forutsetninger og antakelser Avgrensninger Lov- og forskriftsverk Delegering av myndighet Brann- og eksplosjonsvemloven Brann- og redningstjenestens oppgaver Dimensjoneringsforskriften - Generelle krav til dimensjonering av brannvesen Forebyggende oppgaver Innsatsstyrken Nødalarmeringssentral Overordnet vakt Feiertjenesten Grunnlag for ROS-arbeidet Revisjon og resultatkontrollens rapport (Trondheim kommune) og tilsyn fra DSB Stortingsmeldinger Beskrivelse av selskapet/regionen Trondheim kommune Malvik kommune Klæbu kommune Trøndelag brann- og redningstjeneste Oversikt over lovpålagte oppgaver og innsats Generelle betraktninger rundt plikter i det brann- og ulykkesforebyggende arbeid, samt innsats Informasjons- og motivasjonstiltak Særskilte brannobjekt i regionen Administrasjon Brannforebyggende arbeid Feietjenesten Dagens beredskapssituasjon Brannordning Materiell - utrykkingsenheter Status vedrørende planverk Sør-Trøndelag 110-sentral Innsatstid Vannforsyning Høyderedskap Utvendig slokkeinnsats Samarbeid med andre Samarbeidsavtaler med andre brannvesen Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning, ]UA av 106

108 beskrivelse/sammendrag akutte akutte akutte akutte brann beskrivelse Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 3. Analyse av brann- og eksplosjonsrisikoen i regionen Kartlegging av tilstanden i bygninger/områder med mer i Trondheim, Malvik og Klæbu Bygninger/områder Tunneler Transport av farlig gods Lagring av brannfarlig væske Lagring av brannfarlig gass Lagring av eksplosiver Skog Spesielle samfunnsviktige områder og sårbarhet Dagligdagse hendelser i Trondheim, Malvik og Klæbu Analyse av risikoen i regionen Identifikasjon av potensielle uønskede hendelser Vurdering av konsekvens av de uønskede hendelsene Vurdering av sannsynlighet for de uønskede hendelsene Risikoanalyse Trondheim kommune Risikoanalyse Malvik kommune Risikoanalyse Klæbu kommune Risikoanalyse for regionen Analyse av akutte ulykker i regionen Akutte ulykker i Trondheim, Malvik og Klæbu Ulykker med farlig gods/varer - akutt forurensning Ulykker relatert til elv, vann og sjø Ulykker i personbefordring: offentlig transport og privattrafikk Natur: Flom i elv og sjø, jordskred, vind ol Arbeidsulykker, fritidsulykker(natur), hjemmeulykker Analyse ulykker i regionen Analyse ulykker i Trondheim kommune Analyse ulykker i Malvik kommune Analyse ulykker i Klæbu kommune Akutte ulykker i regionen Drøfting og evaluering av analysen Arbeidet med analysen Gyldigheten til resultatene Datamateriale Metode Nøyaktighet Kvalitetssikring Tendenser i samfunnet Tilstanden i byggebransjen Endret bomonster Studenter og hyblifisering Universell utforming Klimarelaterte utfordringer Veien videre Vedlegg Fotnoter/litteratur Tabeller av106

109 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 10. Figurer Bilder av106

110 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 1. Innledning 1.1 Generelt Kommunene skal ovenfor sentral tilsynsmyndighet dokumentere at forskriftens krav til organisering, utrustning og bemanning oppfylles alene eller i samarbeid med annen kommune. Organisering og dimensjonering skal baseres på kartiagt risiko og sårbarhet i kommunen. 2 Fra etablerte kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu et interkommunalt selskap; Trøndelag brann- og redningstj eneste IKS. Tanken bak etablering av en interkommunal brann- og redningstj eneste er styrking av både det forebyggende brannvernarbeidet og bedre evnen til å håndtere store og komplekse hendelser, med større slagkraft. Slike selskap medfører også større personell- og materiellressurser under samme ledelse og vil også kunne ha en bredere kompetanse og et større fagmiljø i sin stab enn den enkelte kommune har mulighet til. Inntil etableringen av det interkommunale selskapet hadde brannvesnene i Trondheim, Malvik og Klæbu samarbeidsavtaler om gjensidig bistand ved alle branner og ulykker etter behov i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven 15 Samarbeid mellom kommuner og dimensjoneringsforskriften Brann- og redningssjefen rapporterer til selskapets styre som består av utvalgte personer. Styret må forholde seg til representantskapet for selskapet. I representantskapet sitter blant annet ordførerne i eierkommunene sammen med varaordforerne. Kommunene er bestilier av tjenester i selskapet. Brann- og redningssjefen har ffitt i oppdrag å utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse innenfor Trøndelag brann- og redningstjeneste sitt myndighetsområde. Dette kravet er også hj emlet i brann- og eksplosj onsvernioven og dimensjoneringsforskriften 5. I de senere år er det satt mer og mer fokus på risiko- og sårbarhetsanalyser og krav til omfang og detaljer i analysene har økt. Å gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse for en så stor region som Trøndelag brann- og redningstjeneste omfatter, er en stor og krevende jobb. Det kreves mye tid og bred deltagelse fra alle i selskapet for å oppnå tilfredsstillende kvalitet. Dokumentet skal være et levende dokument i organisasjonen. Omfanget av brann- og redningstjenestens oppgaver innenfor begrepet redning er ikke så godt definert som brannbekjempeise i de førende dokumenter for brann- og redningstjenesten. Risiko- og sårbarhetsanalysen vil være et godt verktøy for å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan opptre i kommunen, og deretter definere ansvarsområder knyttet til forebyggende- og beredskapsarbeid. Trøndelag brann- og redningstjeneste har erfaringstall som viser hvor mange og hva slags ulykker og redningsoppdrag selskapet har utført. Analysen viii tillegg til dette, vise hva slags ulykker brann- og redningstjenesten antas å kunne bli invoivert i, i framtiden. 2 Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) av106

111 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Risiko- og sårbarhetsanalysen vil kunne gi et grunnlag for å fatte politisk vedtak om hvilke ulykkessituasjoner Trøndelag brann- og redningstjeneste skal ha beredskap for å håndtere. By- og kommunestyrene må på bakgrunn av de truslene som beskrives i analysen, gi brannog redningstjenesten et oppdrag som beskriver hvilke tjenester innenfor ulykker og redning som skal leveres til lokalsamfunnet. I tillegg til de typesituasjoner brann- og redningstjenesten skal ha beredskap for å håndtere, kan selskapet bli forespurt om assistanse ved store ulykker som for eksempel naturkatastrofer, dambrudd og brann på båt/skip. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges fram for kommunenes politikere. Arbeidet vil danne grunnlaget for en brann- og redningsstrategi for Trøndelag brann- og redningstj eneste. Det som vedtas, vil også kunne få konsekvenser for andre berørte enheter i kommunene som for eksempel byggesakskontor. I mandatet for ROS-arbeidet for Trøndelag brann- og redningstj eneste, vedlegg 3, gis det føringer for hva som forventes av arbeidet. Prosjektgruppens tolkning av mandatet er at ROS analysen skal gi et grunnlag for dimensjoner av brann- og redningstjenesten ut i fra de foreliggende forhold. I tillegg skal ROS-analysen brukes ved vurdering av konsekvenser av tenkbare/mulige/relevante regionale innsatser. Denne rapporten er delt i to deler; en hovedrapport og en tilleggsrapport. 1.2 Risiko- og sårbarhetsanalyse og dens hensikt En risiko- og sårbarhetsanalyse skal gi en oversikt over situasjonen i kommunene og danne grunnlag for beslutninger som må tas på alle nivåer, samt danne grunnlag for kommunens planleggingsarbeid. Analysen skal gi et grunnlag for å dimensjonere brann- og redningstjenesten (herunder antall ansatte, vaktberedskap osv.), budsjett og prioritering av arbeidsoppgaver. For å kunne prioritere arbeidsoppgaver må det kartlegges hvilke hendelser det kan være aktuelt å forebygge eller planlegge mot. Hensikten med en risiko- og sårbarhetsanalyse er videre å utarbeide et grunnlag for at beredskapsmessige hensyn kan integreres i den ordinære planleggingen i kommunene. Samtidig vil dette arbeidet gi grunnlag for en bedre beredskaps og kriseplanlegging i kommunen. Et viktig hjelpemiddel for å kunne redusere kommunens sårbarhet ligger i kommunens beredskapsplan. I kommunens beredskapsplan skal det være utarbeidet planer for å kunne møte mulige uønskede hendelser og det forutsettes at det gjennomføres øvelser (både enkeltøvelser og samarbeidsøvelser). En forutsetning er samtidig at det gjennomføres forebyggende tiltak for å redusere sannsynligheten for slike hendelser som for eksempel tiltak for å unngå store branner, sikring av vann- og elektrisitetsforsyningen og lignende. Med uønskede hendelser forstår vi hendelser som kan representere en fare for: Mennesker, dyr, miljø, økonomiske verdier Samfunnsviktige funksjoner Viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg av106

112 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Sårbarhet i det norske samfunn er beskrevet i Stortingsmelding nr. er det foreslått tiltak som må implementeres på lokalt nivå. 7. I Stortingsmeldingen Definisjon av viktige begreper Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er et resultat av sannsynligheten (frekvensen) for og konsekvensene av uønskede hendelser. På en enkel måte kan risikobegrepet forklares med følgende formel: Risiko = sannsynlighet x konsekvens Sannsynligheten baseres på erfaringer og statistikk. I mange tilfeller kan både erfaringsgrunnlaget og/eller tilgjengelige statistikker være mangelfull. Konsekvens baseres på erfaringer og faglige vurderinger rundt potensielle uønskede hendelser som kan oppstå. Vurdering av risiko kan eksemplifiseres på denne måten: Først må det foretas en vurdering av hvilke uønskede hendelser som kan oppstå, og hvilke konsekvenser dette innebærer. Deretter må man vurdere hvor stor sannsynligheten er for at denne hendelsen skal inntreffe. Sammenholdes sannsynlighet og konsekvens, vil man kunne M et bilde av risikoen forbundet med den aktuelle hendelsen. På bakgrunn av den kartlagte risikoen må det gjøres en helhetsvurdering og avveining av: Hvilke økonomiske og praktiske muligheter det er for forebyggende tiltak i ris ikoobj ektene Hvilke risiko kommunen må leve med Hvilken organisering og dimensjonering brannvesenet skal ha utover minstekravene Risikoreduserende tiltak kan enten være forebyggende eller skadebegrensende. Med forebyggende tiltak menes her tiltak for å minske sannsynligheten for en uønsket hendelse, det vil si å sette inn tiltak mot årsakene til hendelser. Med skadebegrensende tiltak forstår man tiltak for å minske konsekvensene av en uønsket hendelse. Arbeidsområdet forebyggende brannvern tar imidlertid for seg både å minske sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Dette blir ikke vurdert her, men i brann- og redningsstrategiplanen. Risikoanalyse er en systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, årsaken til og konsekvenser av disse. Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger. Begrepet ulykker kan dekke et vidt spekter av hendelser. I vår beskrivelse har vi tatt med de hendelsene (ulykker) der det kan tenkes at Trøndelag brann- og redningstj eneste vil kunne spille en rolle. 6 St.meld. nr. 17 ( ), Sarnfunnssikkerhet, Veien til et mindre sårbart samfunn av106

113 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Redningsbegrepet er knyttet til redning av mennesker fra død eller skade. Redningstjenesten i Norge utøves som et samvirke mellom offentlige etater, frivillige organisasjoner og private selskaper med egnede ressurser til redningsinnsats. Politiet har som oppgave og ansvar å koordinere innsatsen i konkrete ulykkestilfeller. Tjenesten er integrert og omfatter alle typer redningsaksjoner (Sjø-, land- og flyredning). Øvrige definisjoner som har betydning for forståelsen av rapporten finnes i vedlegg Praktisk gjennomføring Rådmennene har fra by- og kommunestyrene fått i oppdrag å utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse for Trøndelag brann- og redningstj eneste innenfor området brann og akutte ulykker. Dette arbeidet er utført av Trøndelag brann- og redningstj eneste og bygger videre på risiko- og sårbarhetsanalysen utarbeidet av Trondheim brann- og redningstj eneste, vedtatt av bystyret Det er nedsatt en prosjektgruppe som har utført arbeidet på vegne av brann- og redningssjefen. Prosjektgruppen har knyttet til seg personer etter behov for å få gjennomført denne analysen. Det kan nevnes at beredskapsstyrken ble engasjert i forbindelse med scenariobeskrivelsene og it-konsulent i forbindelse med datatekniske løsninger/muligheter. Deltagere Prosjektgruppen er representert med personer som har god kunnskap om fagområdet brann, herunder både brannforebygging og beredskap. Personer i gruppen har i tillegg gode kunnskaper om regionen, og kommunenes og brannvesenenes historie. Prosjektgruppen har gode kunnskaper om generelle risikoanalyser, og noen av medlemmene har noe erfaring med tidligere ROS-arbeid Fremgangsmåte brukt for selve analysen Arbeidet har foregått på følgende måte: Kartlegging av bebyggelsen/byggverk i Trondheim, Malvik og Klæbu kommune med identifisering av uønskede hendelser som kan inntreffe. Beskrivelsenlkartleggingen har blitt gjennomført ved å beskrive: Spesielle områder (kvartaler, tett trehusbebyggelse), bygningstyper og enkeltbygninger. Kartlegging av lagring av brannfarlig vare, lagring ekspiosiv vare og transport av farlig gods. Kartlegging av tunneler i kommunen. Kartlegging/vurdering av sårbarhet. Kartlegging av akutte ulykker. Utarbeidelse av scenariobeskrivelser. Vurdering av konsekvenser. Vurdering av sannsynligheter. Analyse av risiko (brann, eksplosjon og akutte ulykker). Drøfting og evaluering av analysen. Nedenfor vises framgangsmåten skjematisk: av 106

114 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Beskrivelse av analysedbjektetl Tøndelag brann- og redningstejeneste (Kp 2, I rq 41) Ildentifikasjon av potensielle uønskede hendelser (3.1 oa 3.3.1) Vurdering av konsekvens av de uønskede hendelsene (3.3.2 og ) ROS - ana lyse L vurclenng av sannsynlignel tor oe uønskede hendelsene (3.3.3 og ) jr Beskrivelse av risiko (( ) I, Drøfting/evaluering (Kap 5) R s K 0 vu R D E R Risiko evaluering N G Se Brann strategipla Oppfølging/iverksettelse Figur i Skjematisk fremstilling av fremgangsmåten i ROS-arbeidet I forbindelse med utarbeidelsen av risiko- og sårbarhetsanalysen er det innhentet informasjon om egnede metoder og eksempler på analyser fra andre kommuner og virksomheter. Det har imidlertid vist seg at det finnes lite litteratur innenfor området og at det eksisterende underlaget er mangelfulit/har varierende kvalitet. Håndbok i kartlegging av brannrisiko i kommunene er delvis brukt i arbeidet Oppsettet i rapporten følger i hovedsak Norsk Standard I kapittel 6 er veien videre foreslått. Håndbok i kartlegging av brannrisiko i kommunene, DSB NS 5814 Krav til risikoanalyser av 106

115 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstj eneste IKS Hovedutkastet til den vedtatte risiko- og sårbarhetsanalyse for Trondheim kommune, som denne rapporten bygger på, ble gjennomgått av konsulent. Det ble tatt hensyn til konsulentens kommentarer i den endelige rapporten, samt i denne Data De datakilder som er brukt i arbeidet med analysen er først og fremst statistisk materiale hentet fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, blant annet brannfrekvens. I hovedrapporten er det vist til statistikk fra de kommunene som inngår i det interkommunale selskapet, samt andre sammenlignbare steder i Norge. Sistnevnte er vist i tilleggsrapportene. Det er innhentet informasjon fra risiko- og sårbarhetsanalysen for trøndelagsfylkene Forutsetninger og antakelser I ROS-analysen er brannstatistikk og erfaringer internt vektlagt. Det er vanskelig å trekke ut gode konklusjoner ut av foreliggende statistikk. Brannfrekvensstatistikken fra DSB er av eldre dato og vil derfor kun gi en pekepinn. Det er foretatt antakelser og forutsetninger underveis som kan ffi betydning for påliteligheten til resultatet. Store deler av arbeidet med å finne sannsynligheter og konsekvenser for uønskede hendelser baserer seg på faglige vurderinger og skjønn fra fagpersoner i brann- og redningstjenesten. En viss usikkerhet må derfor påregnes Avgrensninger I rapporten er det i hovedsak foretatt en vurdering av risiko- og sårbarhet i kommunene med hensyn på brann og ekspiosjoner i bygninger, opplag, områder, virksomheter og tunneler. Ut fra endringer i brann- og eksplosjonsvernloven i 2002, er det i tillegg foretatt tilsvarende vurderinger av akutte ulykker, herunder: ulykker med farlig gods, ulykker relatert til elv, vann og sjø, ulykker i persontrafikk, arbeidsulykker, fritidsulykker og liknende, samt mulighet for naturulykker på grunn av flom, jordskred og liknende. Det er også tatt med oversikt over skader innen vann og avløp, men uten vurdering av følgene av en eventuell svikt. Avgrensningene til de angitte områdene er vurdert ut fra de krav som er gitt i brann- og ekspiosjonsverniovens 11. Brannvesenets oppgaver. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at det kan være hendelser hvor en kunne tenke seg at Trøndelag brann- og redningstj eneste kunne spille en rolle, ikke inngår i analysen. Et eksempel kan være terroraksjoner, flyhavari eller ulykker utenfor regionen. Vurdering og identifisering av slike hendelser anses ikke å være en oppgave for Trøndelag brann- og redningstjeneste, men vil inngå i politiets, fylkeskommunens og statens vurderinger av risiko og sårbarhet. Likeledes er det heller ikke vurdert hendelser som forgiftninger og epidemier, svikt i vannforsyning, svikt i avløpsnettet, svikt i el- og telesystemene og liknende. Analysearbeidet tar kun utgangspunkt i hendelser som skjer i fredstid. I den videre arbeidet etter ROS-analysen kan det være behov for en avgrensning mot kommunenes, fylkets og statens overordnede ROS-analyse. Risiko- og sårbarhetsanalyse for trøndelagsfrlkene ROS Trøndelag av 106

116 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Risikoen er vurdert ut i fra den beredskapsmessige situasjonen i hver kommune. 1.4 Lov- og forskriftsverk Kommunenes oppgaver innenfor brann og akutte ulykker er regulert i brann- og eksplosjonsvemloven. Foreløpig er det fastsatt fire forskrifter som trådte i kraft samtidig med loven. Dette gjelder følgende forskrifter: Dimensjoneringsforskriften Forebyggendeforskriften Forskrift om brannfarlig vare Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff 1 12 Loven er rammepreget og forutsettes utfylt av forskrifter. Det åpnes også for lokale forskrifter. Det er foreslått å slå sammenforskrfl om brannfarlig vare,forskrfi om brannfarlig eller trykksatt stoff forskrfi om anlegg som leverer motordrivstoff (bensinstasjon, marina) og forskrfi om transport av petroleum i rørledning over land til en forskrift:forskrfl om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoffsamt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. Utkastet til forskriften har vært ute på høring og den planlegges iverksatt neste år (2009). I tillegg til overnevnte lov- og forskriftsverk gir internkontrollforskriften bestemmelser om at den som er ansvarlig for en virksomhet plikter å sørge for systematisk oppfølging av gjeldende krav fastsatt i blant annet brann- og ekspiosjonslovgivningen Delegering av myndighet Myndighet etter brann- og eksplosjonsvemloven er tillagt by- og kommunestyret i en kommune. Brannfaglig myndighet forutsettes delegert etter kommunelovens prinsipper. 1.5 Brann- og ekspiosjonsvernioven Brann- og redningstjenestens oppgaver Brann- og redningstjenestens oppgaver er hjemlet i brann- og eksplosjonsvernloven il Brannvesenets oppgaver: Brannvesenet skal: a) gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker b) gjennomføre brannforebyggende tilsyn c) gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane d) utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i 10 Lov om vem mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 12 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 13 Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid av 106

117 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS krigs- og krisesituasjoner e) være innsatsstyrke ved brann f) være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse g) etter anmodning yte innsats ved brann- og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen h) sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg Kommunen kan legge andre oppgaver til brannvesenet så langt dette ikke svekker brannvesenets gjennomføring av oppgavene i første ledd. Departementet kan gi forskrifter om brannvesenets oppgaver. Nodalarmeringssentral For å motta melding om brann og ulykker kan sentral myndighet pålegge kommunen å etablere en nodalarmeringssentral for mottak av meldinger om branner og andre ulykker innen en fastsatt region som kan omfatte flere kommuner i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven 16. Nødalarrneringssentralen må oppfylle krav til bemanning og drift. Sentralen bidrar ved brannlulykker i koordinering av innsatsstyrker. 1.6 Dimensjoneringsforskriften - Generelle krav til dimensjonering av brann vesen Forebyggende oppgaver I henhold til 3-2 skal det utføres minst ett årsverk brannforebyggende arbeid etter forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn pr innbyggere i kommunen eller brannvemregion. Arbeidet omfatter i hovedsak tilsyn med særskilte brannobjekt. Andre forebyggende oppgaver brann- og redningstjenesten påtar seg, krever ytterligere ressurser Innsatsstyrken I henhold til 5-1 skal samlet innsatsstyrke være minst 16 personer, hvorav minst 4 skal være kvalifisert som utrykningsledere. Beredskapen skal legges til tettsted der slikt finnes. Et tettsted kan dekkes av beredskap fra annet tettsted innenfor krav til mnnsatstider fastsatt i forskriften. Et tettsted er definert som et område med minst 200 bosatte, der avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. Tettsted avgrenses uavhengig av administrative grenser. Statistisk sentralbyrå (S SB) utgir oversikt over tettsteders størrelse. Dette vil være utgangspunket i ROS-arbeidet. I 5-2 Vaktiag og støttestyrke er det gitt følgende definisjoner: Et vaktiag skal minst bestå av I utrykningsleder og 3 brannkonstabler/røykdykkere. En støttestyrke er fører for tankbil og fører for snorkel-/stigebil. Vaktberedskapen skal i henhold til 5-3 dimensjoneres på følgende måte: I spredt bebyggelse og i tettsteder med inntil innbyggere kan beredskapen organiseres av deltidspersonell uten fast vaktordning. Til tider hvor det ikke kan 14 Dimensj oneringsforskriften l4av 106

118 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS forventes tilstrekkelig oppmøte ved alarmering skal det opprettes lag med dreiende vakt. I tettsteder med innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt. I tettsteder med innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av heltidspersonell med kasemert vakt innenfor ordinær arbeidestid. Utenfor arbeidstid kan beredskapen organiseres i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt, men hvor utrykningsleder har brannvern som hovedyrke. Støttestyrke (stigebilfører og tankbilfører), jf. 5-2, kan være deltidspersonell med dreiende vakt. I tettsteder med mer enn innbyggere skal beredskapen være organisert i lag av heltidspersonell med kasemert vakt. Stottestyrke kan være deltidspersonell med dreiende vakt. I henhold til 5-4 skal det i tettsteder fra til innbyggere være minst ett vaktlag og undvendig stottestyrke. Videre skal det i tettsteder fra til innbyggere være minst to vaktlag og nødvendig støttestyrke. Ved innbyggere skal det være minst tre vaktiag (1. mnnsatsiag) og nødvendige støttestyrke. Deretter skal beredskapen økes med ett vaktlag og nødvendig støttestyrke for hver innbygger. I kommuner der brannvesenets snorkel- eller stigebil er forutsatt å fungere som påbudt rømningsvei etter bygningslovgivningen, skal vognfører ha samme beredskap som vaktiag for øvrig. Dette i henhold til 5-5. Videre skal det i boligstrøk og lignende hvor kommunen har vedtatt at tankbil kan erstatte annen tilrettelagt slokkevannsforsyning, jf. 5-4 i forebyggendeforskriften, skal tankbilen kjøres samtidig med forsteutrykningen, dersom det er nødvendig for å sikre brannvesenets tilstrekkelig slokkevann. I henhold til 4-9 Røyk- og kjemikaliedykking skal før slik dykking iverksettes, utrykningsleder eller røykdykkerleder og et nødvendig antall kvalifisert røyk- og kjemikaliedykkere og tilstrekkelig utrustning være ankommet skadestedet. Personellets sikkerhet ved gjennomføring skal være vurdert Nødalarmeringssentral Nødalarmeringssentralen skal ha fast bemanning av kvalifisert personell og være organisert slik at melding blir forsvarlig mottatt, registrert og fulgt opp i henhold til 4-5. Nødalarmeringssentralen skal være samordnet med øvrige nødetaters nodalarmeringssentraler. Veiledningen til dimensj oneringsforskriften fastslår at nødalarmeringssentralen skal være døgnbemannet og den bør ha en bemanning på to eller flere alarmoperatører Overordnet vakt I kommuner og brannvernregioner med tettsteder med mer enn innbyggere skal det være dreiende overordnet vaktjf Det kreves at brannsjef og hans stedfortreder skal inngå i vaktordningen. Overordnet vakt skal kunne lede samtidig innsats fra flere skadesteder. Flere kommuner kan ha felles overordnet vakt av 106

119 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Feiertjenesten Veiledningen til dimensjoneringsforskriften 3215 sier at feiertjenesten skal dimensjoneres ut i fra behovet for feiing og tilsyn i den enkelte kommune/region. Minstekravet er at det skal feies og føres tilsyn med fyringsanlegg minimum hvert fjerde år. Den kommunale risiko- og sårbarhetskartleggingen må beskrive dimensjoneringsbehovet utover minstekravet til gjennomføring av oppgavene. 1.7 Grunnlag for ROS-arbeidet Grunnlaget for ROS-arbeidet er hjemlet på flere steder i brann- og eksplosjonsvemloven og dimensjoneringsforskriften: Brann- og ekspiosjonsvernioven 9. Etablering og drift av brannvesen, andre ledd: Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. Brann- og ekspiosjonsvernioven 10. Dokumentasjon, første og andre ledd: Kommunen skal dokumentere at plikten etter 9 første, annet og tredje ledd er oppfylt. Dokumentasjonen inkludert risiko- og sårbarhetsanalysen og eventuelle avtaler inngått etter 9 fjerde ledd, skal sendes sentral tilsynsmyndighet. Brann- og eksplosjonsvernloven 11. Brannveseneis oppgaver: Under punkt f) går det fram at brann- og redningstjenesten skal være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse. Dimensjoneringsforskriften 2-4 Dokumentasjon, andre og fjerde ledd: Dokumentasjonen skal omfatte og baseres på en risiko- og sårbarhetsanalyse, som skal være koordinert med kommunens analyser på andre områder (andre ledd). Dersom kommunen etter kartlegging av risiko og sårbarhet, avdekker forhold som ikke kan ivaretas gjennom forskriftens minstekrav, særskilte forebyggende tiltak og samarbeidsavtaler m.v., skal brannvesenet tilføres ytterligere ressurser (fjerde ledd). 1.8 Revisjon og resultatkontrollens rapport (Trondheim kommune) og tilsyn fra DSB Revisjon og resultatkontrollen i Trondheim kommune 15 Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 106

120 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, MaLvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Revisjon og resultatkontrollen i Trondheim kommune utarbeidet i 2003 en rapport etter brannen på Nordre 7. desember Det ble konkludert med følgende: Revisjonen er ikke blitt overbevist om at forebyggende brannvem har vært et prioritert arbeidsområde, ut i fra det materialet som har vært gjennomgått. Risikoanalysen som TB har utført er for svak som grunnlag for dimensjonering og prioriteringer. Forebyggende divisjon ved TB har en bemanning som ikke er i samsvar med forskriftens krav til bemanning. Det mangler 4-6 tilsynsmenn eller mer avhengig av resultatet av en fullstendig risikoanalyse. Revisjonen ser at det er manglende samarbeid mellom forebyggende brannvem, planog bygningsenheten og byantikvaren. Revisjonen har mottatt sterke signaler på behov for økt kompetanse innen forebyggende brannvern, spesielt på risikoanalyse og mer helhetlig brannvemarbeid. Forebyggende divisjon og beredskapsdivisjonen har mangler når det gjelder samarbeid. Brannvesenet har et betydelig forbedringsområde når det gjelder verktøy og rutiner for oppfolging av tilsyn. Konklusjonene ovenfor har vært førende for Trondheim brann- og redningstjeneste sitt arbeid etter år Flere av punktene er forbedret. Tilsyn fra DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har i forbindelse med tilsyn funnet avvik knyttet til driften av brannvesnene i Trondheim-, Malvik- og Klæbu kommuner. Dette er tilsyn utført før det ble etablert et interkommunalt selskap. Det er i Trøndelag brann- og redningstjenestes ledergruppe besluttet å sette fokus på lukking av de avvik som DSB har påpekt ovenfor de tre kommunene. Det er utarbeidet en plan for hvordan brann- og redningstjenesten skal lukke avvikene påpekt av DSB for å heve nivået til de krav som lov- og forskriftene setter. Flere av avvikene er lukket, noen gjenstår og andre er under arbeid. 1.9 Stortingsmeldinger Stortingsmelding nr. 22 ( ) om Samfunnssikkerhet Samvirke og samordning med tilrådning fra Justis- og politidepartementet av 9. mai 2008, godkjent i statsråd samme dag. I stortingsmeldingens 1. kapittel står følgende: Soria Moria-erklæringen understreker at regjeringens viktigste oppgave er åforebygge. Dersom hendelser og kriser likevel oppstår, er målsettingen at de skal håndteres raskt og effektivt ved bruk av samfunnets nasjonale ressurser klare strukturer og ansvarsforholc/, klare kommandolinjer mellom sivile og militære aktører, og tilstrekkelig kompetanse på alle nivå. Regjeringen vil legge vekt på samvirke og samordningfor å sikre en helhetlig og samordnet beredskap og kristehåndtering på sentral, regionalt og lokalt nivå. Stortingsmelding nr. 22 følger opp Stortingsmelding nr. 17. I denne meldingen blir redningsijenesten beskrevet på denne måten: Med redningsjeneste forstås den offentlige organiserte virksomhet som utøves ifbrbindelse med øyebilkkelig innstats for å redde menneskerfra død eller skade som følge av ulykkes- ellerfaresituasjoner av 106

121 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS som krever koordinering, og som ikke blir ivaretatt særskilt av opprettede organer eller ved særlige tiltak. Det er forespeilet en stortingsmelding på brannområdet i nær fremtid. Når den blir gjort gjeldende, vil denne være retningsgivende for vårt arbeid i årene framover. Den siste stortingsmeldingen på området, Stortingsmelding nr. 41( ) Brann- og eksplosjonsvern, gir følgende nasjonale mål for brann- og ekspiosjonsvernarbeidet perioden : 1. Det er et mål at enkelt stående branner og eksplosjoner med mange omkomne, eller slike ulykker forbundet med transport av farlig gods ikke skal forekomme. 2. Det er et mål at det gjennomsnittelige antall omkomne ved brann i bygning skal reduseres betydelig i forhold til gjennomsnittet for siste halvdel av 1990-tallet. 3. Det er et mål at materielle tap ved branner, ekspiosjoner og andre ulykker ikke skal øke utover gjennomsnittet for siste halvdel av 1990-tallet. 4. Det er et mål at branner med tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier ikke skal forekomme. I meldingen skisseres de strategier og tiltak som må settes i verk for å nå disse målsettingene. Av de viktigste kan nevnes: En forsterket innsats rettet mot forebygging av branner i bygninger, med spesielt fokus på boligbranner Videreutvikling av et funksjonelt regelverk, tilpasset internasjonale forpliktelser Sikring av objekter og imiretninger med storulykkespotensial eller av betydning for den internasjonale eller lokale infrastruktur Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i alle virksomheter Omstilling og økt kompetanse i kommunale brannvesen Systematisk og målrettet informasj onsarbeid overfor befolkningen Styrking av forebyggende og beredskapsmessig arbeid basert på risikobetraktninger og kunnskap ervervet gjennom tilsyn, forskning og statistikk Tilpasning av forvaltningen på brann- og eksplosjonsvernområdet i forhold til reelle behov av 106

122 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 2. Beskrivelse av selskapet/regionen Kommunene som inngår i Trøndelag brann- og redningstjeneste, er ulike blant annet med hensyn på folkemengde, folketetthet og areal. Trondheim kommune er en typisk bykommune i norsk målestokk, mens Klæbu er en kommune med mindre tettsteder og med en del landbruk. Alle kommunene har i de senere år hatt stor utbygging, noe som medfører at befolkningstilveksten har vært og er økende. Pr hadde regionen til sammen ca innbyggere. Dette tallet er uten studentene som hovedsakelig bor i Trondheim kommune. Fordelingen for de tre kommunene er som følger: Kommune Folkemengde pr Trondheim Malvik Klæbu Tabell 1 Folkemengde i regionen pr Trondheim kommune Trondheim er Norges tredje største kommune med hensyn på antall innbyggere. Pr var det innbyggere i kommunen. Arealet er på 342 km2. Bilde nedenfor er et kartutsnitt av Trondheim kommune sitt geografiske område. 16 Tall hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) av 106

123 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstj eneste IKS N Bilde I Kartutsnitt viser Trondheim kommune sitt geografiske område Trøndelag brann- og redningstj eneste står overfor store utfordringer med tanke på brannvernarbeidet i Trondheim, blant annet på grunn av den høye andelen av eldre tett trehusbebyggelse, den betydelige mengden fredede bygninger og en bygningsmasse som er svært variert og generelt av eldre dato. Bilde 2 Bryggene i Kjopmanusgata Bilde 3 Typisk trehusbebyggelse Den gamle delen av byen var oppført i tider da kravet, kompetansen og muligheten for brannsikring ikke var tilstede på samme måten som i dag. Eksempelvis var det først i 1845, etter de to store bybrannene i 1841 og 1842, at det ble innført krav om murtvang i byens Oav 106

124 2008 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS sentrum. På nasjonalt plan har det vært en utvikling (og skjerping) av kravene til brannsikring både innenfor bestemmelsene i plan- og bygningsloven og brannloven fra 1900 og frem til i dag. I Trondheim kommune er det stor politisk vilje til å bevare den eldre bebyggelsen i byen. Hovedtrenden i Trondheim kommune i dag er fortetting av allerede utbygde områder, blant annet på grunn av muligheten for en bedre infrastruktur med miljømessige gevinster og det at folk ønsker å bo sentralt. Begrunnelse for fortetting er omhandlet nærmere i Kommuneplanens arealdel. I Trondheim kommune er det i dag tre tuimeler: Steinbergtunnelen, Grillstadtunnelen og Væretunnelen. Væretunnelen ligger både i Trondheim- og Malvik kommune. I forbindelse med Nordre avlastningsvei vil det i årene framover bli bygget flere tunneler i kommunen. I moderne tid har det vært en rekke uønskede hendelser i Trondheim kommune som har fått store konsekvenser. Flere større branner har ført til at deler av sentrumskvartaler og partier i bryggerekker er blitt tilnærmet helt nedbrent. Branner i de siste årene som kan nevnes, er brannene i Nordrekvartalet i 2002, i Olav Tryggvasons gate i 2003, i Søndre gate i 2004 og 2005 og bryggebrannen i Brann og redningstjenesten i Trondheim har også bistått ved andre ulykker enn brann. Av større aksjoner de siste årene kan nevnes kollisjonsulykke på Gråkallbanen, velt av kran ved Trondheim Verft og diverse aksjoner i forbindelse med ulykker på bygg og stillaser. Håndtering av ulykker har historisk skjedd både ved hjelp av interne ressurser innen brann og redningstjenesten og eksterne ressurser fra andre deler av samfunnet. Ressursene har omfattet kompetanse, personell og utstyr. Informasjon hentet fra SSB Befolkningstilvekst: Innbyggertallet i kommunen er stadig økende. Pr og var den registerte folkemengden i Trondheim på henholdsvis og personer. Fra 2007 til 2008 økte folketallet med ca innbyggere, det vil si med 2,1 %. 17 Tettsteder: I følge statistikken er det pr seks tettsteder i Trondheim kommune. Disse er Trondheim, Trolla, Spongdal, Ringvål, Langørjan og Bratsberg. Bratsberg har i løpet av 2007 så vidt oversteget 200 boliger, noe som betyr at stedet har fàtt status som tettsted. Tabellen nedenfor viser endring i den registerte folkemengden i tidsrommet 2005 fordelt på tettstedene. I tillegg viser tabellen endringer i folketallet i den spredte befolkningen, det vil si de som bor utenfor tettstedene. Tabellen viser at tilveksten av folk er størst i tettstedet Trondheim og minker i den spredte bebyggelsen. Spongdal har hatt en merkbar økning i folkemengden de siste årene. Det er kun små variasjoner på de andre tettstedene. 17 Statistisk sentralbyrå 18 Avstand mellom husene står maksimum 50 meter fra hverandre, se også vedlegg i av 106

125 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstj eneste IKS Innbyggere pr Tettsted Trondheim Trolla Spongdal Ringvål Langørjan Bratsberg 211 Spredt bebyggelse Tabell 2 Oversikt over folkemengde i Trondheim kommune s tettsteder i tidsrommet , samt spredt bebyggelse Det kan nevnes at i Bratsberg tettsted er det boliger, ei kirke og et idrettshus. Studenter ble det registrert ca personer i Trondheim kommune fra 16 år og oppover som søkte om utdanningsstipend i Statens lånekasse og var registrert i utdanning i Norge høsten (84,8 %) av disse var ikke registrert bosatt i kommunen, men de var registrert som faktisk bosatt i kommunen. Borteboende elever/studenter 16 år og over sammenliknet med andre personer i aldersgruppen år som ikke bor sammen medforeldrene viser at det i alt er personer i denne kategorien i Trondheim. Videre viser statistikken at ca. 40 % av disse bor i sentrum både i enperson- og flerpersonhusholdninger. Utover dette er det de sentrumsnære områdene som huser flest elever/studenter. 2 Før 1. november 2001 skulle alle studenter som ikke var gift, være registrert hos foreldrene. Etter denne datoen ble det åpnet opp for melding om flytting for denne gruppen selv om de ikke var gift. SSB tror ikke at studenter som melder flytting, har noe stort omfang. Videre mener SSB at de har grunn til å tro at antall borteboende elever/studenter er høyere enn det statistikken viser. I 2008 har NTNU og HIST henholdsvis ca og 6000 studenter Trondheim minimum har studenter. Eksakt antall studenter som ikke er registrert bosatt, men faktisk bor i kommunen, er vanskelig å anslå, da statistikken har mørketall på dette området. I forbindelse med en kartlegging av studenters bostedsadresser i Trondheim i juni i 2005 oppgav studenter at de hadde bostedsadresse i Trondheim. Det antas derfor at det faktisk bor ca studenter i Trondheim som ikke er registrert bosatt i kommunen og som således ikke inngår i folketallet i kommunen. Pendling 23: 21. Det betyr at 22 SSB siste telling, 2001 SSB s siste folke- og boligtelling, Tallene er hentet ut fra høgskolenes hjemmeside 22 Utført av Asplan Viak, rapport Stadfesting av studenters bosetting i Trondheim kommune per juni Av sysselsatte personer av 106

126 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS I ble det registrert ca netto innpendlere til Trondheim (pendlere inn minus de som pendlet ut av kommunen). Prognoser: Prognosen på befolkningstilveksten i årene framover for middel nasjonal vekst er at folketallet vil øke med over 6000 innbyggere i Trondheim fram til Da det forventes høy innvandring i årene framover baseres befolkningstilveksten på dette. Det er for øvrig stor usikkerhet knyttet til innvandringen. Videre sier prognosen at i løpet av 7 år (2015) vil innbyggertallet i kommunen ha økt med i forhold til Studenter inngår ikke i disse tallene. 2.2 Malvik kommune Pr har Malvik kommune innbyggere og er en kommune i vekst. Arealet i kommunen er på 169 km2. Det betyr at Malvik er den minst av de tre kommunene i regionen med hensyn på areal. Arealet er ca. halvparten av arealet i Trondheim kommune. th?.w / Bilde 4 Kartutsnittet viser Malvik kommune sitt geografiske område Rådhuset, skoler, bamehager, sykehjem, eldreboliger, omsorgssenter og lignende i kommunen er kommunalt eide/leide bygninger. Det er ingen fredede bygg i Malvik, kun noe vernet bebyggelse i Hommelvik. Kommunen har mye gjennomgangstrafikk (E6) med 3 viktig og lange tunneler. Disse er: 24 SSB s siste telling av 106

127 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Stavsjotunnelen med en lengde på 1720 meter Heiltunnelen med en lengde på 3928 meter Væretunnelen ligger både i Trondheim- og Malvik kommune. Den er 1600 meter lang. Det er transport av farlig gods på vei ogjembane gjennom Malvik. I kommunal målestokk har kommunen 6 større gårdsbruk (hovedsakelig gris). 4 av disse ligger sentralt til mellom sjøen og E6. Hos kommunen fr vi opplyst følgende: Vikhammer skole bygges ut og hele skolen vil således få plass til elever (det nye arealet er nylig oppført). Det planlegges ny skole med 450 elever og idrettshall på Sveberg. Forprosjektet vil ta 2-3 år fra nå. I Svebergmarka planlegges det 900 boenheter. På Sandfjæra (Hommelvik sentrum) er det lagt ut tomter for boenheter. Det planlegges også nytt sykehjem, hvor plasseringen pr. i dag er under utredning. Tidsperspektivet er 5 år. I tilknytning til sykehjemmet planlegges det omsorgsboliger. Her bør brann- og redningstjenesten være høringsinstans i forhold til plassering. Et slakteri er under oppføring på Sveberg Næringsområde. Dette slakteriet vil gi mange arbeidsplasser i kommunen. Det planlegges også et stort kjøpesenter med mange virksomheter/forretninger ved Lidl, Malvik storsenter. Videre planlegges det en ny jernbanetunnel med byggestart innen kort tid. I dag er togavsporing/togkollisjon i området mellom Solbakken og Muruvik en av de verst tenkelige ulykkestilfellene. Ved etablering av jernbanetunnel vil risikobildet endre seg i forhold til i dag. I dag er det ikke vei på en del av strekningen, kun sjøen som eneste tilgjengelighet. Ved nyjernbanetunnel vil problematikken rundt dagens fremkommelighet forsvinne, men innsatspersonellet vil få nye utfordringer. Shell-Muruvik (store tankanlegg) er lagt ned og risikoen som tidligere var forbundet med denne virksomheten, er nå borte. Risikoen på E6 er kraftig redusert med ny midtdeler. Kommunen er i dag den største arbeidsplassen. I de siste årene er det ikke registrert de store brannene i Malvik. Det har vært husbranner relatert til en enebolig/rekkehus. Det er utarbeidet en krisehåndteringspian for kommunen. Informasjon fra SSB 25 Befolkningstilvekst: 25 Statistisk sentralbyrå av 106

128 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS var folketallet , og økningen var på 211 fra 2004 til I 2005 var økningen på 118, mens den var på 109 i året etter. Fra 2007 til 2008 har kommunen økt innbyggertallet med 66 personer. Befolkningsokningen varierer med utbyggingen i kommunen. Tettsteder: I følge statistikken er det pr tre tettsteder i Malvik kommune. Disse er Malvik i alt (Malvik, Hundhammer, Vikhammer og Være), Hommelvik og Muruvik. Tabellen nedenfor viser endring i den registerte folkemengden i tidsrommet fordelt på tettstedene og den resterende befolkningen som bor spredt rundt i kommunen utenfor disse tettstedene. Tendensen de siste årene ( ) har vært en viss nedgang i antallet personer som bor i spredt bebyggelse, mens tettstedene gradvis får flere innbyggere. Innbyggere pr./ Tettsted Malvik i alt * 5866 (pluss (pluss (pluss (pluss 534 tilhørende i tilhørende i tilhørende i tilhørende i Trondheim) Trondheim) Trondheim Trondheim) Hommelvik Muruvik Spredt bebyggelse *: Malvik, Hundhammer, Vikhammer og Være Tabell 3 Oversikt over folkemengde i Malvik kommune s tettsteder i tidsrommet , samt spredt bebyggelse Pendling26: Malvik er en bynær kommune hvor flere bor, men pendler til Trondheim og Stjørdal. I arbeidet 72 % (4206 av 5828) av de sysselsatte med bosted i kommunen i annen kommune. Det antas at denne prosenten ikke har endret seg vesentlig da det ikke er etablert betydelige nye arbeidsplasser de siste årene. Tendensen har fram til i dag heller vært motsatt (nedleggelse av blant annet Shell-anleggene i Muruvik). Ved etablering av slakteri og eventuelt et storsenter i Malvik kan denne andelen bli noe endret. Prognose: Prognosen for Malvik kommune viser at kommunen vil vokse med drøyt 400 innbyggere fram til I 2015 vil innbyggertallet ha økt med ca innbyggere i forhold til Også her kan man gå ut i fra at en viss andel av økningen vil skyldes mnnvandring. 2.3 Klæbu kommune Klæbu kommunen hadde pr et folketall på 5558 innbyggere. Kommunen er den av de tre kommunene i regionen som har færrest innbyggere, knapt halvparten av antallet i Malvik. Arealet er på 186 km2. Det betyr at den i areal er litt større enn Malvik i areal og ca. halvparten så stor som arealet i Trondheim kommune. 26 Av sysselsatte personer 27 SSB s siste telling av 106

129 -.-- Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS ( imune Bilde 5 Kartutsnitt av Klæbu kommune sitt geografiske område Følgende oppgis hos kommunen: I Klæbu planlegges en ny bameskole (1.-7. trinn) med plass til 350 elever i tilknytning til kulturhuset. Den planlegges ferdigstilt i perioden I Gjellan/Trøåsen er det lagt ut 1500 tomter for bygging av rekkeshus/småhus. Kommunen ser i dag for seg et utbyggingstidsrom er på år. Kommunen har ikke gjennomgangstrafikk, og samisynligheten for større ulykker på vei i Klæbu er derfor liten. Det er ingen industrigassanlegg i kommunen. Informasjon fra SSB Befolkning: Befolkningstilveksten har variert fra år til år og fra 2005 har tilveksten vært mellom 74 og 121 personer pr. år. Fra 2004 til 2005 var økningen på 18 personer. I løpet av 2007 er innbyggertallet i kommunen økt med 84 personer. Folketallet pr i 2005 og 2008 var Statistisk sentralbyrå av 106

130 2008 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS henholdsvis på 5279 og 5558 innbyggere. Befolkningsøkningen varierer også her i takt med utbyggingen i kommunen. Tettsteder. I følge statistikken er det pr to tettsteder i Klæbu kommune. Disse er tettstedene Klæbu og Tanem. Tabellen nedenfor viser endring i den registerte folkemengden i tidsrommet 2005 fordelt på tettstedene og de som bor i spredt rundt i kommunen utenfor disse tettstedene. Tilveksten av folk har økt i tettstedene, mens folketallet i den spredte bebyggelsen har vært stabilt rundt 1400 personer. I tettstedet Klæbu er folketallet pr oversteget 3000 innbyggere. Prosentvis er det flere som bor spredt rundt i Klæbu kommune (ikke i tettstedene) sammenliknet med Trondheim og Malvik kommune. Innbyggere pr.! Tettsted Klæbu Tanem Spredt bebyggelse Tabell 4 Oversikt over folkemengde i Klæbu kommune s tettsteder i tidsrommet , samt spredt bebyggelse Pendling29: I 2001 var det 69 % (1848 av 2679) som pendlet fra Klæbu kommune til annen kommune. Vi går ut i fra at dette tallet ikke har endret seg vesentlig i de senere årene. Prognose: Prognosen med hensyn på befolkningstilveksten i Klæbu kommune viser at den også her er økende. Fram til 2010 vil den øke med ca. 150 innbyggere og fram til 2015 med 550 innbyggere. 29 Av sysselsatte personer 30 SSB s siste telling av 106

131 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 2.4 Trøndelag brann- og redningstjeneste Trøndelag brann- og redningstj eneste er organisert på denne måten: * IUA: Interkommunalt selskap mot akutt forurensning Figur 2 Organisering av Trøndelag brann- og redningstjeneste Som figur 2 viser, er Trøndelag brann- og redningstj eneste inndelt i følgende avdelinger: Administrasjonsavdelingen Forebyggende avdeling Beredskapsavdelingen (to ledere) Sør-Trøndelag 110-sentral Brann- og redningssjefen er den daglige lederen for det interkommunale selskapet. I dag er det seks brannstasjoner i regionen, hvorav tre av disse er bemannet med heltidsmannskap og til de tre andre er det tilknyttet deltidsmannskap. Heltidsbrannstasjonene har i dag følgende lokalisering: Trondheim sentrum (Kongens gate 2) Leangen (ved KBS i Thoning Owesens gate) Flatåsen (Øvre Flatås vei 2) Deltidsbrannstasjonene er plassert på følgende steder: Byneset (Spongdal) Hommelvik Klæbu sentrum Vedtak om ny brannstasjonsstruktur og 4 nye brannstasjoner i Trondheimsregionen er vedtatt av bystyret i Trondheim kommune i De nye brannstasjonene planlegges ferdigstilt i år Eventuelle samlokalisering med flere enheter/funksjoner skal utredes av 106

132 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 2.5 Oversikt over Iovpålagte oppgaver og innsats I Trondheim kommune har bystyret delegert sin myndighet til formannskapet som har delegert videre til rådmannen. Videre har rådmannen i Trondheim kommune delegert sin myndighet til brann- og redningssjefen i Trøndelag brann- og redningstj eneste IKS i henhold til 30-2 i delegasjonsreglementet til Trondheim kommune. Tilsvarende delegering er foretatt fra kommunene Malvik og Klæbu til brann- og redningssjefen. Dette gjelder enkeitsaker som ikke er av prinsipiell betydning. Saker av prinsipiell betydning skal avgjøres i by- og kommunestyrene. Tabell 5 Dagens oppgaverfor Trøndelag brann- og rednings(jeneste viser lovpålagte oppgaver for brann- og redningstjenesten, samt hvilke oppgaver som pr. i dag utøves utover de lovpålagte (kolonne Ikke definert innsatspliktpr. i dag) Brann- og eksplosjonsvernloven av 106

133 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Informasjons- Brann-I Innsats Tilleggs- Ikke og motiva- ulykkes plikt tjenester defmert sjonsplikt* forebyggende vedtatt av innsatsplikt oppgaver bystyret pr. dag Brann i særskilte X X X brannobj ekt Brann i andre bygninger (annet enn særskilte X X X brannobjekt) Brann i tunnel, på jernbane og i kraftverk X X Bilbrann X X Skogbrann X X X Gress-/Krattbrann X X X Camp./teltbrann X X X Båtbrann X X X Pipebrann X X X Annenbrann X X X Branniskip X X Farlig stoff/gods X X X Akutt forurensning X X I * * Redning av dyr X Vannskade/oversvømmel X se Restverdiredning (RVR) X X Ulykker på vei X X Elveredning X X Dykkingsoppdrag X X Redning til sjøs/i havneområder X X Ulykker i tunnel, på jembane og i kraftverk X X Arbeidsulykker X X Flyulykker X X Sammenrasninger (bygninger, anlegg) X X Naturkatastrofer X Terror/skarpe oppdrag X Generelle samfunnsulykker X X Restverdi redning (RVR) Annen assistanse Åpning/ stegning av Gamle bybro Flagging**** X * Informasjons- og motivasjonsplikten omfatter fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker ** Tunneler over 500 meter er særskilte brannobjekt ***J henhold til IUA-samarbeidet Klæbu flagger ikke X av 106

134 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstj eneste IKS Helekopterlanding, løfte! bærehjelp for AMK! hjemmetjenesten, opplåsing! åpning av hus! biler for politiet etc. Tabell 5 Dagens oppgaver for Trøndelag brann- og redningstjeneste Tabellen viser hvilke lovpålagte oppgaver brann- og redningstjenesten utfører, hva som er tilleggstjenester vedtatt av bystyret og hvilke innsatser som gjøres, men som verken er bestemt i brann- og ekspiosjonsvemloven eller vedtatt politisk i de ulike kommunene. Tilleggstjenestene dykkeroppdrag og redning til sjøs/i havneområder er kun vedtatt for Trondheim kommune. Politikerne i hver kommune må ta stilling til hvilke tilleggstjenester brann- og redningstjenesten skal utføre Generelle betraktninger rundt plikter i det brann- og ulykkesforebyggende arbeid, samt innsats Gjennom tidene har det tradisjonelt vært brannvesenet som har hatt innsatsplikt ved branner her til lands. I den senere tid har også det brannforebyggende ansvaret kommet tungt inn i lovverket. I dag er det forebyggende arbeidet sett på som den viktigste oppgaven i arbeidet med å minimere sannsynligheten for at branner/ulykker oppstår, og redusere konsekvensen dersom de oppstår. El-tilsynet utfører også et brannforebyggende arbeid for å minimere at feil på elektriske anlegg fører til brann. I tillegg et det strenge krav til elektrisk utstyr som kan benyttes i Norge. Dimensjonering av kommunens brann- og redningstj eneste skal baseres på kartlagt risiko og sårbarhet og de standardkrav/minimumskrav forskriften setter for forebyggende og beredskapsmessige oppgaver. Feier- og tilsynstjenesten (feietjenesten) inngår i forebyggende oppgaver. Standard-/minimumskrav settes i forhold til tettsteder, definisjon i vedlegg 1, mnnbyggertall og innsatstider. I tillegg kan kommunens ønske om en brann- og redningstjeneste med størst mulig slagkraft virke dimensjonerende. Etter loven og i henhold til Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning, IUA, samarbeidet, har brann- og redningstjenesten et ansvar med hensyn på å gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg ogjernbane, samt innsatsplikt ved ulykker. Ulykker kan være brann, eksplosjoner eller (fare for) akutt forurensning i forbindelse med farlig stoff/gods. 32 I henhold til loven skal brannvesenet være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker enn det som er bestemt i brann- og ekspiosjonsvernioven, der dette er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse. Det betyr at det ikke bare er brann som skal være dimensjonerende for brannvesenets organisering, bemanning og utrustning, men også eventuelle andre akutte ulykker i kommunen som blir avdekket i en risiko- og sårbarhetsanalayse, se Tabell 5 Dagens oppgaverfor Trøndelag brann- og rednings jeneste. Kommunen selv (by- og kommunestyrene) må bestemme på hvilke områder dette skal gjelde, og hvilket nivå innsatsen skal ha, det vil si hvilke beredskaps-/innsatskostnader som kommunen skal dekke. Dersom det blir bestemt at brannvesenet skal være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker, stilles det der også krav til at personellet har kompetanse og at det blir øvd på de bestemte typehendelsene. I tillegg må brann- og redningstjenesten ha nødvendig utstyr for å utføre de 32 Brann- og eksplosjonsvernloven av 106

135 Lokal som Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Kiæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS aktuelle oppgavene. Etter anmodning skal det ytes innsats ved brann- og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen, samt i andre kommuner ved kapasitet. Større ulykker som naturkatastrofer og liknende, kan ikke dekkes direkte av brannvesenets innsats alene. For å kunne møte slike utfordringer er kravet at kommunen skal kunne samordne de ressurser som finnes, eksempelvis innenfor vann- og avlopseksjon, skog, bydrift, rådhuset etc. I tillegg kan/må det planlegges for å kunne nyttiggjøre seg andre ressurser enn kommunens egne som for eksempel sivilforsvar, nabobrannvesen, industribrannvesen, DSB (skogbrannhelikopter) og entreprenører/ressursbedrifter. Politiet har skadestedsledelse ved brann og ulykker, og de vil ta hensyn til de ressurser som finnes i kommunen(e) under en aksjon. Ved større aksjoner kan det settes ned en gruppe LRS redningssentral leder aksjonen. Kommunene er pålagt å gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i sine kommuner om faren for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker. Selskapets oppgave er således å gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i forhold til brann, håndtering og lagring av farlig stoff, transport av farlig stoff/gods, og om opptreden ved ulykker på vei, i tunnel, på jembane, til sjøs/i vann og så videre. I praksis er det andre offentlige enheter og instanser som har hovedansvaret for sine respektive områder. Det kan nevnes at Trygg Trafikk har informasjonsoppgaver i forhold til opptreden i trafikken og offentlige myndigheter har forebyggendeansvar ved bygging av veier. De kommunale myndigheter har i dag et alminnelig beredskapsansvar etter ansvarsprinsippet i offentlig forvaltning. I Trondheim kommune fremkommer dette av del 2 i kommunens beredskapshåndbok. I tillegg er det stilt krav til beredskapsforberedelser i deler av særlovgivningen som regulerer ulike kommunale virksomheter. 33 I følge Trondheim kommunens beredskapsreglement er beredskapsarbeidet et linjeansvar. Den enkelte enhet har derfor et selvstendig ansvar for å videreutvikle beredskapsplaner, inkludert vurdering av eventuelle behov for ressurser. Beredskapsplaner på de ulike nivå skal være lett tilgjengelig, og det skal være mulig å sette seg inn i planene på kort tid. Resultatene fra kommunens og enhetenes risiko- og sårbarhetsanalyse skal benyttes som grunnlag for utarbeidelse av beredskapsplaner. Målet er en god beredskaps- og kriseplanlegging i kommunen. 2.6 Informasjons- og motivasjonstiltak Brann- og redningstjenesten skal gjennomføre motivasjons- og informasjonstiltak om faren for, og ved brann, ved hjelp av forebyggende brannvemtiltak og opptreden i tilfelle brann. Intensjonen er å få inn sikkerhetstankegangen til folk flest, og i denne sammenhengen er barn, småbarnsforeldre, eldre og studenter viktige målgrupper. Informasjons- og motivasjonsoppgaver betinger samarbeid internt for å lykkes, blant annet for helhetsforståelsen for alle funksjoner i brann- og redningstjenesten. Trondheim brann og redningstjeneste har de siste årene gjennomført flere barnehagebesøk og deltatt i aksjon boligbrann i forbindelse med den hektiske juletiden. Videre har det blant annet vært arrangert Åpen brannstasjon i forbindelse med Brannvernuka i flere år, samt stand på ulike større Reglement for Trondheim kommunes beredskapsarbeid av 106

136 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS kjøpesenter i kommunen. I tillegg er brannveminformasjon om bruk av fritidsbåter og engangsgrill formidlet, samt plassering av avfallscontainere. Hvert år arrangeres Sjøvettskampanjen. Dette er en kampanje som går over en uke hvor skoleklasser får innføring i hvordan man skal opptre i forbindelse med vann og sjø. Det er utarbeidet et målgruppeanalyse, og på bakgrunn av dette et informasjonsopplegg for studenter på Intemett. I forkant av opprettelsen av Brannvernprosjektet (i 2003) ble det sendt ut brannveminformasjon til drøyt 400 huseiere i et avgrenset område i Midtbyen i Trondheim. Den erfaringen vi har fra denne og liknende informasjonskampanjer er at selv om huseiere bevisstgjøres sitt ansvar med hensyn til forebygging av brann, er det ikke mange huseiere som frivillig utbedrer mangler. Vår erfaring er at brann- og redningstjenesten må gi eventuelle pålegg før huseiere velger å oppgradere bygningene sine forskriftsmessig, informasjon alene er ikke tilstrekkelig. Kommunikasjon må til, med synliggjøring av konsekvenser av å ikke opptre ansvarlig. Trøndelag brann- og redningstjeneste gjennomforer diverse kurs som for eksempel brannverniederkurs, kurs i brannteori, forstehjelpskurs, kurs i varme arbeider, slokkekurs, arbeid i høyden kurs (fall til lavere nivå) og liknende. 2.7 Særskilte brannobjeke i regionen 4 Særskilte brannobjekt omfatter blant annet sykehus, skoler, forsamlingslokaler, industri og andre bygninger hvor brann kan medføre tap av mange liv eller gi store skader på helse, miljø eller materielle verdier. En stor del av det brannforebyggende arbeidet i regionen har i de siste årene vært konsentrert om de særskilte brannobjektene og gjennomføring av tekniske og organisatoriske krav gitt i FOBTOB av 1990, og forebyggendeforskriften av Pr. i dag er det registrert ca 970 særskilte brannobjekter i Trondheim kommune, ca. 40 i Klæbu kommune og ca. 50 i Malvik kommune. Et stort antall av disse skal det føres tilsyn med hvert år. Det ønskes at særskilte brannobjekter i Malvik, Klæbu og Trondheim blir vurdert på lik linje. Dette får å få en ens måte å registrere objektene på. Det vil være nødvendig å vurdere alle objektene i kommunene fortlopende. Erfaring viser at utelivsbransjen må følges nøye opp, til tross for at bransjen har bedret seg betraktelig i de senere årene. Det er derfor et behov for nattkontroller i denne type virksomhet. 2.8 Administrasjon Administrasjonsavdelingen har ansvar for Trøndelag brann- og redningstjenestes økonomi, lønn, fakturering, IKT, informasjonsarbeid, øvelser, utdanning av egne mannskaper, salg av kurs/opplæring, resepsjon og personalfunksjon. Avdelingen har tett kontakt med fagforeningene, tillitsvalgt og hovedverneombud i det arbeidet som skal utføres. Avdelingen består av 12 stillinger, hvorav 10 er besatt pr juli Avdelingen har ansvaret for brann- og redningstjenestens arbeid med nye brannstasjoner og utredningen av en eventuell samlokalisering med Trygghetspatruljen. I arbeidet med nye brannstasjoner er det satt ned grupper fra alle avdelingene som arbeider med dette. For definisjon, se vedlegg 1,jf brann- og eksplosjonsvemloven av 106

137 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 2.9 Brannforebyggende arbeid Bemanning Bemanningen ved forebyggende avdeling må begrunnes ut fra dimensjoneringsforskriften og den risiko som blir avdekket i risiko- og sårbarhetsanalysen for Trøndelag brann- og redningstjeneste, basert på de tre kommunene i regionen. 35 Forvaltning av forebyggendeforskriften krever som et minimum 18,3 personer i 100%- stillinger som fører tilsyn, ved et folketall i regionen på ca innbyggere Trondheim har et stort antall studenter som ikke er registrert i folketallet, men som bor i byen en stor del av året, må det forventes at det kreves ytterliggere ressurser innenfor brannforebyggende arbeid. Det viser seg at studenter ofte bor i mindre brannsikre boliger, eksempelvis i eldre trehusbebyggelse og ulovlig loft/kjellere/sokkel i sentrum og sentrumsnære strøk. 36. Da 37 Saksbehandling innenfor brannfarlig og ekspiosiv vare er arbeidsoppgaver som kommer i tillegg til forvaltning av forebyggendeforskriften og krever derved mer ressurser/bemanning. Brannforebyggende arbeid i annet enn særskilte brannobjekt krever også ytterligere ressurser/bemanning. Det er i dag 13 personer som fører tilsyn (brannmestre), 3 feiere, 3 ingeniører og I avdelingsleder ved avdelingen. I løpet av 2009 består avdelingen av 24 ansatte. Det er en god blanding av ulik utdanning, kompetanse og erfaring i avdelingen. Etterslepet i arbeidet med de særskilte brannobjektene er stort på grunn av mangel på personressurser over flere år. Kompetanse Alle faste ansatte ved forebyggende avde1in, unntatt nytilsatte, oppfyller pr. i dag forskriftens kompetansekrav for forebyggende personell 8 Planen er at alle ansatte i nærmeste framtid skal få de kurs som må til, for å være kvalifisert til det forebyggende arbeidet. En ansatt ved forebyggende avdeling har fått innvilget dispensasjon fra DSB om gjennomføring av forebyggende kurset innen For de nyansatte er det nødvendig med intern opplæring før forebyggende kurset ved Norges brannskole. Dette vil kreve betydelige ressurser. Først ved gjennomføring av forebyggende kurset er de ansatte formelt kvalifisert til å utføre forebyggende arbeid. Ved nytilsettinger tar det derfor flere måneder før man fullt ut kan nyttegjøre seg vedkommendes arbeidskraft. Samarbeid med andre Brann- og redningstjenesten har i dag samarbeid med flere enheter både internt i kommunene og ekstemt. Når ansvarlig søker i en byggesak i Trondheim kommune ber om midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest, fortrinnsvis i særskilte brannobjekt, inviteres brann- og redningstjenesten av byggesakskontoret til å delta på tilsyn sammen med dem. Brann- og redningstjenesten bistår da byggesakskontoret i brannsikkerhetsspørsmål. Det planlegges å videreføre dette arbeidet i for eksempel risikoutsatt gammel tett trehusbebyggelse. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 36 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 106

138 etter Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Videre har forebyggende avdeling i Trøndelag brann- og redningstj eneste avtale med ulovlighetsgruppa i Trondheim kommune om juridisk bistand (gjelder Trondheim kommune), hovedsakelig fra pålegg. Det vil si at ulovlighetsgruppa overtar saken fra pålegg, men det vil alltid være en dialog mellom forebyggende og ulovlighetsgruppa etter dette. Dette er et prosjekt som ble påbegynt og avtaleperioden varer foreløpig ut Den erfaringen forebyggende avdeling har gjort seg i løpet av prosjekttiden, er positiv. I ulovlighetsgruppa sitter jurister som er spesialister på området, noe som gjør det lettere å følge opp sakene juridisk. Det ønskes også å f etablert et liknende samarbeid med byggesak og jurister i Malvik og Klæbu kommuner. Trondheim brann- og redningstjeneste har også hatt et samarbeid med eltilsynet og arbeidstilsynet i forbindelse med samordnede og samtidige tilsyn. I de siste to-tre årene har ikke slike tilsyn vært prioritert. Eltilsynet blir fortsatt kontaktet ved behov og omvendt, uavhengig av kommune. Eltilsynet opplyser at det føres risikobasert tilsyn med det elektriske anlegget i bygninger. I 2005 ble det startet opp et samarbeid med City manager og andre kommunale enheter og instanser for å ivareta sikkerheten ved arrangement i Midtbyen. Videre har vi sporadisk kontakt med politiet i forbindelse med blant annet nattkontroller på byens utsteder og avfyring av fyrverkeri. Status på det brannforebyggende arbeidet Statusen på det brannforebyggende arbeidet i Trondheim og Klæbu kommuner er ikke tilfredsstillende. Bakgrunnen for dette er at forebyggende arbeid ikke har vært et tilstrekkelig prioritert arbeidsområde i løpet av flere år, dvs, bemanningen har ikke tilfredsstilt minimumsnivået i dimensjoneringsforskriften. Det betyr at det må påregnes bruk av ekstra ressurser for å sikre at et akseptabelt nivå oppnås. 39 Det brannforebyggende arbeidet i Malvik kommune har vært tilfredsstillende de siste årene. I tillegg til det viktige forebyggende arbeidet i de særskilte brannobjektene har brann- og redningstjenesten erfart at det også må utføres forebyggende arbeid i andre bygninger for å minimere sannsynligheten for brann og redusere konsekvensen dersom brann oppstår. Eksempel på tiltak som er utført av forebyggende avdeling for å minske sannsynligheten for brann er å pålegge samtlige serveringssteder med frityrkoker i Trondheim å installere slokkeanlegg for frityr. med Malvik og Klæbu, og gjelder derfor kun for Trondheim. Det er i tillegg vedtatt å forby avfyring av fyrverkeri i sentrale deler av Trondheim kommune 4 Dette ble vedtatt i Trondheim kommune i 2004 før sammenslåingen 41. Trøndelag brann- og redningstjeneste har videre myndighet til å føre tilsyn med alle bygninger og områder i Trondheim kommune, både private og offentlige. Det er vedtatt en lokal forskrift som gir adgang til å føre tilsyn, uten at det må fattes vedtak om tilsyn i hver 42 Forebyggende brannvem brannen på Nordre 40 Pålegg om anskaffelse av egnet slokkeutstyr for frityr 41 Forbud i bruk av fyrverkeri klasse II og iii i Trondheim kommune 42 Lokal forskrift om tilsyn med bygninger, områder mm. i Trondheim kommune av 106

139 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS enkelt sak. En rettsdom i mai 2008 gjør det nødvendig å se nærmere på gyldigheten til denne forskriften. Det er ønskelig at den sistnevnte forskriften og kravet om slokkeanlegg for frityr utvides til også å omfatte kommunene Malvik og Klæbu. I senere tid har vi sett flere eksempler på branner med alvorlige konsekvenser i bygninger som ikke faller inn under begrepet særskilt brannobjekt. Samtidig har tilsyn i denne type bygninger også avdekket behov for store utbedringer med hensyn på brannsikkerhet. Trøndelag brannog redningstj eneste ser derfor betydningen av å fortsette det forebyggende arbeidet både i de særskilte brannobjektene og i de byggverk som ikke inngår i den nevnte kategorien. Bystyret i Trondheim har også vedtatt Forskrfi om åpen brenning og brenning av avfall i småovner som også berører brann- og redningstjenestens forebyggende arbeid i Trondheim. Forskriften gir bestemmelser vedrørende åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser og forvaltes i dag av Miljoenheten i Trondheim kommune. Ved søknad om annet enn kaffebål med rent trevirke eller kull er det Miljoenheten foresporselen først og fremst må rettes til. 43 I forbindelse med byggesaker tar konsulenter kontakt med brann- og redningstjenesten vedrørende kumplassering, innsatstid, angrepsveier, vannkapasitet og liknende. Dette har tradisjonelt vært ivaretatt av forebyggende avdeling, men utføres nå i samarbeid med beredskapsstyrken. Samarbeid mellom avdelingene i slike spørsmål gjør at kvaliteten på det brannforebyggende arbeidet blir høy. I tillegg til føringer fra overordnede myndigheter og politiske prioriteringer vil risiko- og sårbarhetsanalysen for regionen gi et bilde av hvor risikoen er høyest og derved også gi føringer for det brannforebyggende arbeidet innbefattet bemanning. Risikoen i kommunen kan forandre seg over tid, hvilket medfører at det forebyggende arbeidet må tilpasses situasjonen både med hensyn på arbeidsmetodikk og hvilke objekt det skal føres tilsyn i Feietjenesten Feietjenesten i Trondheim kommune er skilt ut fra Trøndelag brann- og redningstj eneste som en egen enhet, mens feietjenesten i Malvik- og Klæbu kommuner inngår i det interkommunale selskapet (TBRT). Trondheim kommunale feievesen har ansvaret for feiing og tilsyn med fyringsanlegg i Trondheim kommune. Tilsynet utføres samtidig med feiingen og omfatter skorstein, ildsted og fyringsanlegg. Det er et forskriftskrav at feiing og tilsyn med fyringsanlegg skal gjennomføres minst en gang hver 4. år. Hyppigheten skal være behovsprøv. 44 Feietjenesten i Trøndelag brann- og redningstjeneste er organisert under forebyggende avdeling, og består av 1 feiermester og 2 feiere. Malvik kommune utfører både feiing og tilsyn, hvor feiing blir utført i sommerhalvåret og tilsyn i vinterhalvåret. Feiing blir hovedsakelig utført annet hvert år, mens enkelte piper i utkantstrøk blir feid hvert år. Fastsatt av Trondheim bystyre Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, kapittel av 106

140 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Bakgrunnen for sistnevnte er at utkantstrøkene består en stor del av eldre bebyggelse og gårdsbruk (behovsprøvd). Det er ca piper (ca eiendommer) i Malvik. I Klæbu er det tidligere kun utført feiing, som ikke har vært behovsprøvd. Det er ca skorssteiner i kommunen. Det vil også her bli utført tilsyn med piper og ildsteder, i tillegg til feiing, på lik linje med Malvik. Dette arbeidet vil starte opp i løpet av Det tilstrebes lik praksis i de to eierkommunene. Klæbu har tidligere ikke hatt kvalifisert tilsynspersonell. Begge feieme i Trøndelag brann- og redningstjeneste er under utdanning. Feiermesteren har tilstrekkelig kompetanse Dagens beredskapssituasjon Trøndelag brann- og redningstjeneste ble i 2007 kalt ut på 3295 fordelingen er gjengitt i Figur 3 Statistikk over samlede oppdrag gjennomført av Trøndelag brann- og redningstjeneste i I 2004 var det langt flere oppdrag enn det som har vært vanlig de siste årene, noe som hovedsakelig skyldes unødige alarmer. I 2003 og 2005 var det registrert færre oppdrag enn i 2006, noe som har sammenheng med færre unødige alarmer. Fra 2006 til 2007 har det igjen vært en liten nedgang (57 oppdrag). 45, oppdrag Unødige alarmer fra brannalarmanlegg med direktetilkobling medfører ulemper da de mange unødige utykningene gjør at utrykningsstyrken blir hindret i sitt daglige virke, øvelser blir avbrutt og liknende. Dette kan spesielt vise seg å være en utfordring dersom det skulle komme et reelt oppdrag samtidig eller under en slik utrykning. Brannrneldinger tas alltid på alvor. Når det gjelder antall bygningsbranner i regionen viser statistikken at det har vært mellom 70 og 100 brann pr. år i perioden Rapport Brann- og uhelisstatistikk av 106

141 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Unødig alarm Annen assistanse D Brannhindrende tiltak D Trafikkulykke Annen brann Vannskade Pipebrann D Bilbrann Bygningsbrann Akutt forurensing D Brann i camp. telt/-vogn D Brann i gress/kratt Ambulanseoppdrag Brann i fritidsbåt II Figur 3 Statistikk over samlede oppdrag gjennomført av Trøndelag brann- og redningstjeneste i 2007 Det vises også til omtale av statistikk i tilleggsdelen Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legge grunnlaget for Trøndelag brann- og redningstjeneste sin brannordning. Det vil derfor etter sluttføring av analysearbeidet og vurdering av resultatene, bli aktuelt å revidere dagens brannordning. Brannordning I tillegg til brannberedskap med høydemateriell, har vi i regionen i dag blant annet en sjøsprøyteberedskap, dykkerberedskap, ei tauredningsgruppe (urban redning) og beredskap mot akutt forurensing/farlig gods og beredskap ved trafikkulykker. Denne beredskapen blir det ovd på. Den nåværende bemanning i beredskap Beredskapsavdelingen i Trøndelag brann- og redningstjeneste er organisert med stillinger på heltid dagtid, heltid turnus og deltid (med ulike vaktordninger). Dagtidsstillingene: Avdelingsleder Leder deltid Bilmester Verksmester Røykvemmester 2 stillinger ved sivilforsvarslager Disse tùnksjonene legger forholdene til rette for at beredskapsstyrken skal få en trygg og mest mulig effektiv vakt, samt at de holder utstyr sikkerhetsmessig i orden på hvert sitt område av 106

142 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, MaLvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS øvingsledere, internt og ekstemt, plassert i administrasjonsavdelingen, er faglige støttespillere for hele brann- og redningstjenesten. Trondheim kommune: Personell i beredskap i Trondheim kommune er fordelt på 4 brigader/vaktlag som går i turnus. Det er 23 stillinger på hver brigade. I budsjettforslaget for 2009 er det tatt høyde for en økning til 24 stillinger på hver brigade i henhold til bystyrevedtaket fra I tillegg har Trondheim kommune en deltidsstasjon på Byneset, bemannet med 16 mann fordelt på 4 vaktlag i hjemmevaktordning (dreiende ukevakt). Alle bor forskriftsmessig i nærheten av brannstasjonen. Ved utkalling skal alle i vakt møte på brannstasjonen på Spongdal og støttestyrke er heltidsstyrken i Trondheim. Stillinger som dekker brannberedskapen i Trondheim kommune i dag, inklusive dykkerberedskap og urban redning, er som følger: Personell på heltid turnus: o 68 brannkonstabler o 3 underbrannmestere (sjøsprøyla) o 12 brannmestere + 5 brannmestere på Sjøsprøyta o 4 brigadeledere Personell på deltid (deltidsmannskap - Byneset): o 12 brannkonstabler o 3 underbrannmestere o 1 brannmester I deltidsstyrken på Byneset er det 12 personer som mangler grunnutdanningen i henhold til deltidsreformen (se dimensjoneringsforskriften). Av brannmamiskapet på heltid i Trondheim er så å si alle roykdykkere. I dimensjoneringsforskriften er det ikke stilt krav til at mannskapet skal være roykdykkere, men på grunn av bygningsmassen og en effektiv brannbekjempelse, er det nødvendig med en beredskap som er kvalifisert for røykdykking. Røykdykkere på heltid er også kj emikaliedykkere. 46 Trondheim kommune er vertskommune for 1UA region 22, og Trøndelag brann- og redningstj eneste er vertsbrannvesen. I dette ligger det en forpliktelse på brann- og redningstjenestenlkommunen om å stille med kjemikaliedykkere og innsats mot akutt forurensing i følgende kommuner: Agdenes, Bjugn, Frøya, Hemne, Hitra, Holtålen, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Osen, Reimebu, Rissa, Roan, Røros, Selbu, Skaun, Snil11jord, Trondheim, Tydal, Ørland, Åtjord, Frosta, Leksvik, Meråker og Stjørdal., 47 Med bakgrunn i politisk vedtak fra 2003 skal Trondheim kommune ha en dykkerberedskap. Minimum 2 dykkere og en linefører må være på vakt til enhver tid. Det er 20 dykkere i Trøndelag brann- og redningstjeneste (disse utgjør samtidig brarmberedskap som røyk- og kj emikaliedykkere). 46 Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Interkommunal utvalg mot akutt forurensning av 106

143 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Redningstjenesten urban redning er ikke vedtatt politisk og det er således ikke et krav om et vist antall av denne type redningspersonell på hver vakt. Det er 29 personer med denne kompetansen. Malvik kommune: I Malvik kommune er det 17 mann fordelt på 4 vaktiag i vaktordning (dreiende ukevakt hjemmevakt), det vil si en over minimumskravet. Dette er vedtatt av kommunestyret. Alle bor i Hommelvik og oppfyller kravene til oppmøtetid på brannstasjonen i Hommelvik. Feier og feiermester i Malvik er en del av deltidsmannskapet i Malvik. I deltidsstyrken i Malvik er det 9 personer som mangler grunnutdanningen i henhold til deltidsreformen (se dimensjoneringsforskriften). Stillinger som dekker brannberedskapen i Malvik i dag, er som følger: 13 brannkonstabler 4 utrykningsledere/underbrannmestere I Malvik er 11 av de deltidsansatte pr. i dag røykdykkere. Det er ingen kj emikaliedykkere, urbane reddere eller dykkere i Malvik kommune, så støttestyrke vil være heltidsstyrken i Trondheim kommune. Dette betyr for eksempel at ved farlig gods ulykker gjør Malvikstyrken livreddende førsteinnsats og kjemikaliedykkere kommer fra Trondheim. Klæbu kommune: I Klæbu kommune er det 16 deltidsmannskap. Det er valgt å ha en utrykningsleder i dreiende ukevakt, hjemmevakt, og sjåfør med hjemmevakt i helger og hoytider. De resterende brannkonstabler har generell beredskap uten vaktordning. Ved utkalling møter disponibelt mannskap på brannstasjonen i Klæbu sentrum og støttestyrke er heltidsstyrken i Trondheim. Av deltidsstyrken i Klæbu er det 10 personer som mangler grunnutdanningen i henhold til deltidsreformen (se dimensjoneringsforskriften). Stillinger som dekker brannberedskapen i Klæbu i dag, er som følger: 13 brarmkonstabler 3 utrykningsledere/underbrannmestere I Klæbu er kun 4 av de deltidsansatte utdannet røykdykkere. Ingen er kjemikaliedykkere. Her er det heller ikke spesialoppgaver som i Trondheim (urbane reddere/dykkere). Trøndelag brann- og rednings(jeneste: Overordnet vakt (dreiende ukevakt- hjemmevakt) i regionen er fordelt på 5 personer med en uke hver. Alle har nødvendig kompetanse. Det skal tilstrebes at hele beredskapsstyrken i Trøndelag brann- og redningstj eneste skal være røykdykkere. TBRT skal i 2009 avholde et regionalt grunnkursfor deltids brannpersonell på vegne av Norges brannskole. Det medfører at TBRT s 15 deltagere (5 fra hver av de 3 deltids stasjonene) blir yrkesutdannet deltidsbrannkonstabel (inkludert som røykdykker) Oav 106

144 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstj eneste IKS Materiell - utrykkingsenheter Nedenfor gis en oversikt over det materiell som brann- og redningstjenesten disponerer. Mannskapsbiler: 11 er mannskapsbil ved hovedstasjon (Trondheim sentrum). Bilens vanntank er 2300 liter liter skumvæske 21 er mannskapsbil ved stasjon øst (Leangen). Bilens vanntank er 2300 liter liter skumvæske 31 er mannskapsbil ved stasjon syd (Flatåsen). Bilens vanntank er 2300 liter liter skumvæske 41 er mannskapsbil ved stasjon vest (Byneset). Bilens vanntank er 2300 liter liter skumvæske 61 er mannskapsbil ved stasjon Malvik (Hommelvik). Bilens vanntank er 2300 liter liter skumvæske 71 er mannskapsbil ved stasjon Klæbu. Bilens vanntank er 2500 liter liter skumvæske Mannskapsbiler er bemannet med 3 brannkonstabler og en brannmester (3+1). Mannskapsbiler inneholder relevant utstyr for å møte de fleste typesituasjoner. Høydemateriell: 15 er høydemateriell ved hovedstasjon (Trondheim sentrum) - en lift på 27 meter 25 er høydemateriell ved stasjon øst (Leangen) - en maskinstige på 30 meter 35 er høydemateriell ved stasjon syd (Flatåsen) - er en lift på 27 meter Høydemateriell er bemannet med i brannkonstabei og har relevant utstyr for arbeid i høyden. Materiell for operativ ledelse: 92 benyttes av brigadeleder som er operativ Fagleder brann (Kongens gate) 91 benyttes av overordnet vakt på hjemmevakt (Kongens gate) Disse kjøretøyene disponerer brann- og redningstjenesten i forbindelse med operativ ledelse. Materiell for sjø-redning: 51 Sjøsprayta føres av en brannmester. Underbrannmester har oppgave som motorpasser 52 Alusafe båt er en mob-båt (mann over bord) for hurtig utrykking med dykkere for redning ved land. Denne bemannes ved behov 53 Reserve Mob- båt bemannes ved behov Personell er kasemert på hovedstasjonen. De rykker ut i egen bil til båter som ligger ved Royal Garden hotell. Spesialbiler: 17 Redningsbil er stasjonert ved hovedbrannstasjonen i Trondheim sentrum. Den er bemannet med 1 brannkonstabei, samt i brarmkonstabel fra en annen utrykningsenhet. Den inneholder utstyr for trafikkulykker, kjemikalievern, lys og strøm. 19 RVR, bil for restverdiredning, er stasjonert ved hovedbrannstasjonen i Trondheim sentrum. Den bemannes ved behov etter egen avtale mellom Trondheim brann og redningstjeneste og forsikringsselskaper av 106

145 27 Klæbu Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 18 Dykkebil er stasjonert ved hovedbrannstasjonen i Trondheim sentrum. Denne bemannes ved behov av brannmester/dykkerleder og 3 dykkere/brannkonstabler. 38 Krokløfibil er stasjonert ved brannstasjonen på Flatåsen (stasjon syd). Denne bemannes ved behov. Bilen står med kroklofttank på liter. 68 Tankbil er stasjonert ved brannstasjonen i Hommelvik. Tanken er på 6000 liter. Materiell og personressurser fordelt ved de tre heltidsbemannede stasjonene (Trondheim kommune): Hovedbrannstasjonen Brannstasjon på Leangen Brannstasjon på Flatåsen (Trondheim sentrum) (Brannstasjon øst) (Brannstasjon syd) Mannskapsbil Mannskapsbil - Lift meter - Stigebil meter - - Sjøsproyta Containerbil (står hos - - Alusafe- båt Viking i Bratsbergveien) - Mob- båt - Dykkerbil -RVR- bil - Redningsbil - Overordnet vakt- bil - Fagleder brann- bil Mannskapsbil Lift meter Krokloftbil m! tank Inntil 13 personer Inntil 5 personer Inntil 5 personer Minimum 8 personer Minimum 9 personer Tabell 6 Materiell og personressurser ved de tre heltidsbemannede stasjonene pr. vaktiag (4 vaktiag) Forventninger til innsatsstyrken etter standard dimensjonering finnes i vedlegg 2. Materiell og personressurser fordelt ved de tre deltidsstasjonene: Hommelvik - Byneset - Mannskapsbil - - Tankbil Mannskapsbil - Mannskapsbil Deltidsmannskap 17 Deltidsmannskap 16 Deltidsmannskap 16 Minimum 16 personer Minimum 16 personer Minimum 16 personer Tabell 7 Materiell og totale personressurser ved de tre deltidsstasjonene Status vedrørende planverk Beredskapsstyrken forholder seg til forskjellige planverk for å begrense konsekvensen ved en uønsket hendelse. Disse er beredskapsplaner og innsatsplaner. Beredskapsplan er overordnet og rettes mot en hendelse/type ulykke, mens innsatsplaner knyttes opp mot et konkret objekt/område. Beredskapsplaner og innsatsplaner skal sarnordnes med øvrige nødetaters planverk og med eiers planverk av 106

146 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Det er utarbeidet innsatsplaner til enkelte bygninger og områder i Trondheim. Utførelse av objektsyn og utarbeidelse av innsats- og beredskapsplaner har fram til nå ikke vært en prioritert arbeidsoppgave i brann- og redningstjenesten, og bruken av planverket er til nå ikke satt i system. 211 Sør-Trøndelag 110-sentral I vår region er 11 0-sentralen lagt til Trøndelag brann- og redningstjeneste, lokalisert på hovedbrannstasjonen i Trondheim. Sentralen er pr. i dag ledet av en leder på heltid med 14 operatører!brannmestere fordelt på 5 vaktiag (turnus). I sentralen skal det til enhver tid være minimum 2 operatører på vakt sentralen dekker/betjener totalt 24 kommuner, hvorav 23 i Sør-Trøndelag og en i Hedmark fylke som listet opp nedenfor: Sør-Trøndelag: Agdenes, Bjugn, Frøya, Hemne, Hitra, Holtålen, Midtre Gauldal, Malvik, Meldal, Melhus, Klæbu, Orkdal, Rennebu, Oppdal, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Skaun, Trondheim, Tydal, Ørland, Åfjord Hedmark: Os i Østerdalen Kommunene Osen og Roan i Sør-Trøndelag fylke dekkes av 1 lo-sentralen i Namsos. Bilde 6 Kartutsnittet viser området som ilo-sentralen dekker av 106

147 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Sør-Trøndelag 110-sentral forvalter følgende beredskapsoppgaver i forbindelse med nødmeldinger og innsats: o Mottak av brann-/ulykkesmeldinger o Foretar utalarmering o Gir beslutningsstøtte i innsats o Loggfører hendelsene Sentralen er videre en kommunikasjonssentral (radio, telefon), en øvelsespartner og en faglig stottespiller. Sentralen har ca. 800 abonnenter hvor det automatiske brannalarmanlegget i bygningen er direkte overført/tilknyttet alarmmottaket i sentralen. I 2007 kom det inn totalt automatiske alarmer til 11 0-sentralen. Dette tallet inkluderer alle loggforte alarmer (også sprinkler-, gass- og nøkkelboksalarmer og testing av alarmer), feilmeldinger hva angår tekniske feil på eksternt og internt alarmutstyr, aksjoner med interne og eksterne ressurser og aksjoner sentralen selv utfører. Etter innføringen av direkte overføring av automatisk brannalarm fra kommunens omsorgsboliger har det vært økning i aksjoner på unodige alarmer, spesielt grunnet steikos/matlaging. I hvor stor grad denne innføringen er årsak til økningen, er ikke undersøkt. TBRT har nødstromsaggregat som forsyner 11 0-sentralen og resten av bygget med strøm, dersom den normale strømforsyningen svikter. Sentralens vitale funksjoner (mottak- og utalarmering) er i tillegg til nødstrommen for hele huset, sikret med nødstrom fra UPS. Det er et krav om at det skal være utarbeidet en arbeidsprosessanalyse for sentralen som skal være ferdig ved utgangen av Nytt digitalt nødnett Effektiv og livreddende innsats i alle situasjoner krever et forutsigbart og moderne kommunikasjonssystem med hensiktsmessig funksjonalitet, dekning og tilstrekkelig kapasitet. Med bakgrunn i dette, planlegges det et felles digitalt nødnett for Norge hvor alle virksomheter med beredsskapsmessige oppgaver skal samles. Samling i et felles nett vil bidra til å effektivisere nødetatenes arbeid slik at samfunnet står bedre rustet til å møte større ulykker, terroraksjoner med mer og dermed gi innbyggerne i landet en økt trygghetsfølelse uavhengig av hvor i landet man bor. Nødnettet bygges ut i faser, hvor Midt-Norge etter utbyggingspianen hører til fase 4. Dersom utbyggingen går som planlagt, betyr dette for vårt distrikt, nytt nødnett i løpet av Det er Direktoratet for Nødkommunikasj on (DNK) som har ansvaret for å styre utbyggingen og som skal forvalte nettet når det er ferdig. DSB leder og koordinerer arbeidet med nytt digitalt nødnett for 1 lo-sentralene. Det er de enkelte 11 0-sentralene som har ansvaret for å tilrettelegge for mottak i sin sentral og utpeke regional prosjektleder for sitt dekningsområde. Prosjektlederen har ansvaret for å sørge for at alt er klart til nødnettet kommer av 106

148 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Ett nødnummer I stortingsmelding 22 foreligger det forslag om utredning av etablering av et felles nødnummer i Norge. Dette planlegges avklart i løpet av første halvdel av Dette vil f betydning for drift og organisering av brann- og redningstjenesten Innsatstid Innsatstiden er definert som tiden fra innsatsslyrken er alarmert til den er i arbeid på skadestedet. Denne definisjonen tolker vi på denne måten, noe som for øvrig er bekreftet av DSB v/ Petter Due i forbindelse med arbeidet med den nye brannstasjonsstrukturen for Trondheim kommune Innsatstiden er den tiden det tarfra innsatsmannskapene får varsel om brann til de har vann på strålerøret og er klar til innsats. I ROS-analysen for Trondheim, tatt til orientering i bystyret , og arbeidet som ble utført i forbindelse med den nye brannstasjonsstrukturen ble det valgt å dele innsatstiden inn i tre faser: 1. fra alarm går til utrykning fra stasjon skjer (oppmøtetid og forspenningstid) 2. kjøretid 3. rigging og klargjøring for innsats 48: Inndelingen blir videreført i denne rapporten. I tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/sykehjem, og strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift og liknende, skal mnnsatstiden ikke overstige 10 minutter. Maksimum innsatstid i tettsteder forøvrig skal være 20 minutter, mens innsatstiden utenfor tettsted bør ikke overstige 30 minutter. Dette er krav gitt i dimensjoneringsforskriften og videre beskriver forskriften innsatstid generelt: Kjøretiden, som er en del av innsatstiden, beregnes etterfartsgrensene på aktuelle strekninger. Fartsgrensen er satt etter hva som anses som forsvarlig hastighet på strekningen ut ifra en risikobetraktning, og brannvesenet bør derfor ikke planleggfor kjøring med høyere hastighet. I forbindelse med arbeidet med den nye brannstasjonsstrukturen i Trondheim kommune, ble det foretatt målinger hvor gjennomsnittet forforspenningstiden og tidfor rigging og klargjøringfor innsats ble målt og satt til henholdsvis i og 2 minutt. Dette tilsvarer også tidene som ble satt i den nevnte ROS-analysen for Trondheim kommune. Kjøretiden er satt til i minutt pr. kilometer fra stasjonene Byneset, Hommelvik og Klæbu. For å ta hensyn til varierte og kronglete veier og ulike hastigheter fra hovedbrannstasjonen i Trondheim sentrum og fra stasjonene på Leangen og Flatåsen er kjørelengden bestemt av 70 % av kjørelengden på i minutt pr. kilometer. Kjørelengden blir angitt grovt i sirkler, i denne rapporten. I veiledningen til dimensjoneringsforskriften 5-3 Vaktberedskap forventes det at hele beredskapsstyrken bor eller arbeider innenfor en oppmøtetid til brannstasjonen på 4 minutter på dagtid og 6 minutter om natten. 48 Kvalitetssikring av foreslått løsningsskisse av nye brannstasjoner februar 2007, utarbeidet av Trondheim brann og redningstj eneste av 106

149 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Innsatstiden i regionen beregnes ut fra følgende forutsetninger: 1. oppmøtetid og forspenningstid: o i minutt forspenningstid for heltidsbrannstasjonene o 4 minutter i oppmøtetid på dagtid og 6 minutter om natten fra Byneset, Hommelvik og Klæbu. I tillegg beregnes en forspenningstid på 1 minutt. 2. kjøretid: i minutt pr. km fra deltidsstasjonene og 70% av dette fra de heltidsbemannede stasjonene de første 5 kilometer av kjørestrekning. 3. tid fra ankomst på brannstedet og til innsats er iverksatt (2 minutter) I følge forutsetningene for beregning av innsatstid, vil samlet kjørelengde være ca. 5,0 km (70% av 7 km) innenfor 10 minutters innsatstid for hovedbrannstasjonen i Trondheim sentrum og brannstasjonene på Leangen og Flatåsen. For brannstasjonene på Byneset, Hommelvik og Klæbu vil samlet kjørelengde være ca. 3 km på dagtid og ca. 1 km på natt innenfor kravet om 10 minutters innsatstid. Maksimum innsatstid til tettsted skal være 20 minutter. Dette gir en kjørelengde på ca. 15 km i radius fra de heltidsbemannede stasjonene. Fra Byneset, Hommelvik og Klæbu vil maksimum innsatstid være ca. 13 km på dagtid og ca. 11 km på natt. Maksimum innsatstid utenfor tettsted er 30 minutter. Dette gir en kjørelengde på ca. 25 km i radius fra de heltidsbemannede stasjonene. Fra Byneset, Hommelvik og Klæbu vil maksimum innsatstid være ca. 23 km på dagtid og ca. 21 km på natt. Tabellen nedenfor viser antatt kjørelengde fra de ulike stasjonene ved forskjellige innsatstider. Avstand De bemannede Byneset Hommelvik Klæbu stasjonene Innenfor 10 minutter 5 km 3 km (dag) 3 km (dag) 3 km (dag) i km (natt) 1 km (natt) 1 km (natt) døgn Innenfor 20 minutter 13 km (dag) 13 km (dag) 13 km (dag) 15 km 11km (natt) 11 km (natt) 11 km (natt) Innenfor 30 minutter 25 km 23 km (dag) 23 km (dag) 23 km (dag) 21 km (natt) 21 km (natt) 21 km (natt) Tabell 8 Avstanden brann- og redningstjenesten kan forvente å kjøre fra stasjonene innen de ulike innsatstidene De seks brannstasjonene i Trøndelag brann- o redningstjeneste som skal sørge for at innsatstiden holdes innenfor forskriftskravene Vedlegg 7 viser et kart over Trondheim, Klæbu og Malvik. Kartet viser områder som ligger innenfor 10, 20 og 30 minutters innsatstid. Sammenlikner vi datasimuleringen over 10 minutters innsatstid i Trondheim kommune som ble utført i forbindelse med arbeidet med den nye brannstasjonsstrukturen og kjørelengde angitt med sirkler ut i fra beregningene ovenfor, stemmer disse godt overens.. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 106

150 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Trondheim kommune Av de områder og bygninger som har krav til 10 minutters innsatstid vil kravene være oppfylt med unntak av to sykehjem, som nevnt i tilleggsrapport. Den ene bygningen er forholdsvis ny og oppført etter nyere byggeforskrift Bygningen har brannalarmanlegg og er direktekoplet til brann- og redningstjenestens alarmsentral. I forbindelse med arbeidet med den nye brannstasjonsstrukturen viser datasimuleringer at dette sykehjemmet har innsatstid ca minutter. Ved det andre sykehj emmet er det satt inn kompenserende tiltak for å bøte på kravet til 10 minutters innsatstid i forbindelse med byggesaken. Dersom ny brannstasjon blir ved Sandmoen, vil dette kravet bli oppfylt. 50. Kravet til 20 og 30 minutters innsatstid er oppfylt i Trondheim kommune. I forarbeidet til ny brannstasjonsstruktur ble kjøretid nøye vurdert gjennom virkelig kjøring av utrykningsbiler fra både de eksisterende og eventuelle nye brannstasjoner. Dette vil bli tatt med i den videre planleggingen av nye brannstasjoner. Malvik kommune Malvik kommune har kun en brannstasjon, og den ligger i Hommelvik. De særskilte brannobjektene i Hommelvik er i dag dekket opp innenfor kravet om 10 minutters innsatstid. Det samme gjelder for Muruvik tettsted. Vikhammer/Hundhammer tettsted ligger ca. 12 km fra Hommelvik og har felles slokkesone med brannstasjon øst (Leangen) i Trondheim kommune. Her ligger også en rekke særskilte brannobjekter som skoler og næringsområder. For disse objektene er det ikke krav om 10 minutters innsatstid fra Hommelvik. I forbindelse med utbygging av ny brannstasjon på Ranheim vil Vikhammer bli bedre dekket. For et rehabiliteringssenter er innsatstiden over kravet til 10 minutters innsatstid, dvs, ca. 15 minutter. Dette må vurderes i veien videre. Ved brannstasjonen i Hommelvik er det deltidsbemanning med dreiende vakt. På dagtid er det laget rutiner som sikrer at brannbilen ved stasjonen blir bemannet med et vaktiag. Dette gjøres ved at det sendes full alarm slik at de som har frivakt også møter opp. Feierne i er også en del av denne løsningen. Kravet til 20 og 30 minutter er oppfylt i Malvik kommune. Klæbu kommune I følge tall fra SSB, er innbyggerantallet i tettstedet Klæbu passert 3000 pr Ut fra forskriftskravet utløser dette derfor dreiende ukevakt i tettstedet Klæbu. I dag er beredskapen i Klæbu organisert med deltidspersonell uten fast vaktordning. Det er dreiende vakt for utrykningsleder og hjemmevakt i helge og høytid for sjåfør. Oppfyllelse av kravet om 10 og 20 minutters innsatstid er avhengig av at det møter tilstrekkelig antall mannskap ved alarm. Deler av kravet om 20 minutters innsatstid i kommunen blir dekket av brannstasjonen på Flatåsen. Kravet til 30 minutters innsatstid er oppfylt fra Flatåsen. 50 Byggeforskrift av 106

151 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 2.13 Vannforsyning Tilgang til slokkevann er nødvendig i en brann. Dekningsgraden av brannkummer er god i Trondheim by og i hoveddelen av resterende bebygde områder i kommunen, med unntak av enkelte deler der ledningsnettet er gammelt. I forbindelse med brann i enkelte avsidesliggende bygninger vil det kunne bli aktuelt å benytte vann fra tankbil i førsteinnsats. Tankbil i Trondheim er plassert på brannstasjonen Flatåsen. Mange bygninger i Trondheim er etterhvert utstyrt med automatisk sprinkleranlegg, Kapasiteten til eksisterende vannledninger er forholdsvis god og deler av vannledningsnettet er i den senere tid oppgradert til 150 millimeter, men det finnes en god del områder som fortsatt har kun 100 millimeter. Det finnes såkalt sikkerhetsstopp (rørbruddsventiler) i Trondheim, men det er bare på høydebasseng. Etter vannverkets vurdering skal ikke dette føre til problemer i forbindelse med brannslokking. Det kan likevel nevnes at kvaliteten på de eldste vannledningene i Trondheim by tilsier at det kan være en begrensning i mengden vann som kan taes ut fra en ledning. Tankbil er plassert i Hommelvik for å benytte vann fra tankbil i førsteinnsats. Verken Byneset eller Klæbu har tankbil, men ffir dette fra Flatåsen ved behov Høyderedskap Trøndelag brann- og redningstjeneste har en stigebil for redning via stige (opp til 8. etasje) og to lift!høyderedskap (27 meter- tom 7 etasje). Pr. i dag er bilene utpiassert på de tre heldøgnsbemannede brannstasjonene. Det finnes et ukjent antall bygninger, spesielt i Trondheim, som bare har ett trapperom. I disse kan det bli aktuelt å evakuere personer via stige eller høyderedskap ved brann. Brann og redningstjenesten i Trondheim har gitt aksept til prosjektering med denne løsning i boligbygninger i Midtbyen. I boligblokker som ble oppført hovedsakelig på 60-, 70- og 80-tallet var det en byggeskikk å bygge kun med ett trapperom. Vi har ingen fullstendig oversikt over alle bygninger dette gjelder for. Det bør derfor gjennomføres en kartlegging med hensyn på behov for høyderedskap i denne type bygninger. Det er avdekket at det er behov for høyderedskap ved brann i større bygninger. I Malvik, Klæbu og på Byneset er det ingen høyeredskap, men rekvireres fra de heltidsbemannede stasjonene i Trondheim ved behov. Lift er et viktig arbeidsredskap ved bekjempelse av brann, selv i lavere bygninger Utvendig slokkeinnsats En ny byggetrend, spesielt i Trondheim, er å bygge bygninger i 2-4 etasjer med inngiassede balkonger, eventuelt bygge inn balkonger i glass på eksisterende bygninger/boligblokker. Ved en brann kan innglassede balkonger øke faren for brannspredning til andre brannceller når innglassingen bygges med liten innbyrdes avstand. En annen tiltagende trend den siste tiden er bygging med manglende kjølesone og eventuelt brennbar ytterkledning. Inntil for ettpar år siden aksepterte Trondheim brann og redningstj eneste en slik løsning innenfor 10 minutters mnnsatstid. Slike løsninger kan få betydning i slokkearbeidet. Det er indikasjoner på at det bygges på denne måten uten at brann- og redningstjenesten har gitt aksept. Under normale forhold skal brann- og redningstjenesten med sin innsats kunne hindre slik spredning av 106

152 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 2.16 Samarbeid med andre Ved alle branner og ulykker samarbeider brann- og redningstjenesten med andre etater i og utenfor kommunen etter behov, eksempelvis vannverket, politiet, el-tilsynet og sivilforsvaret. Større ulykker som naturkatastrofer og lignende kan ikke dekkes direkte av brann- og redningstjenesten alene. For å møte slike utfordringer er kravet at kommunene skal kunne samordne de ressurser som finnes eksempelvis innenfor vann- og avløpsseksjon, skog, bydrift, rådhuset. I tillegg benyttes det andre ressurser enn kommunens egne som for eksempel sivilforsvaret, nabobrannvesen, bedriftsbrannvesen og entreprenører. Nabokommuner har bistått hverandre ved aksjoner, blant annet har Trondheim brann- og redningstjeneste bistått nabobrannvesen i flere husbrannaksjoner, samt trafikkulykker. I alle de større aksjonene som har vært i Trondheim, har nabobrannvesenene og sivilforsvaret bistått. Uansett om ressursene som utnyttes i innsats er eksterne eller interne, må brann- og redningstjenesten ha planer, rutiner og organisering på plass i forkant som bidrar til at innsatsen blir rask og effektiv Samarbeidsavtaler med andre brannvesen Trondheim brann- og redningstj eneste etablerte i år 2002 samarbeidsavtaler med Malvik- og Klæbu brannvesen om gjensidig bistand ved alle branner og ulykker etter behov i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven 15 Samarbeid mellom kommuner. I tillegg gikk avtalen blant annet ut på at kommunene til enhver tid skal stille til rådighet hverandres informasjon om materiell, personell og forhold i kommunen som har betydning for at bistanden skal bli mest mulig effektiv. En likelydende samarbeidsavtale ble i ettertid inngått med Melhus brannvesen. I og med at Trondheim brann- og redningstj eneste nå er slått sammen med Malvik- og Klæbu brannvesen og Melhus brannvesen har slått seg sammen med andre kommuner og dannet Midtre Gauldal brannvesen, er det nå kun tidligere Trondheim brann og redningstj eneste som har samarbeidsavtale med Melhus brannvesen om gjensidig bistand. Det må vurderes om denne avtalen skal reforhandles. Malvik har samarbeidsavtale med Stjørdal brannvesen og denne må vurderes reforhandlet Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning, Alle kommuner i Norge har en beredskapsplikt mot akutt forurensning. Den er organisert gjennom 34 Interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA), hvor Sør-Trøndelag region er det største utvalget med totalt 30 kommuner: Samtlige 25 kommuner i Sør-Trøndelag 4 kommuner i Nord-Trøndelag: Frosta, Leksvik, Meråker og Stjørdal i kommune i Hedmark: Os i Østerdal IUA Alle kommunene har gjennom kommunal behandling undertegnet felles samarbeidsavtale. IUA er organisert med et beredskapsråd på 15 personer. Beredskapsrådet er representert som følger: Politimesteren i Sør-Trøndelag er leder Brann- og redningssjefen i Trøndelag brann- og redningstjeneste er nestleder av 106

153 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Brannsjefen på ørland som fast representantj Kommunene er organisert i 6 grupper som gjennom brannsjefene representerer eierkommunene på rundgang i 2 år Representanter fra: o Politiet i Nord-Trøndelag o Fiskeri direktoratet region Trøndelag o Fylkesmann i Sør-Trøndelag o Trondheimsf) orden interkommunale havn o IndustrienlOlj eselskapene o Sør-Trøndelag Sivilforsvarsdistrikt Utarbeidet beredskapsplan for IUA er godkjent av Statens Forurensningstilsyn og beskriver blant annet: samarbeidsavtalen, varslingsrutiner, organisasjonens oppbygging og forankring i lovverk. I tillegg til dette har beredskapsplanen en oversikt over tilgjengelige ressurser i hele regionen. Trondheim kommune er vertskommune, og gjennom Trøndelag brann- og redningstj eneste som er vertsbrannvesen, utøves sekretariatsfunksjonen og daglig drift gjennom daglig leder for IUA i helstilling. IUA har som hovedoppgave å sørge for at samtlige kommuner i regionen skal være i stand til å håndtere store og små hendelser innen akutt forurensning og farlig gods. Brannvesenet er den viktigste aktøren i en akuttfase, og vil være grunnstammen i en aksjon som pågår over tid. For å håndtere ulike hendelser kreves egnet utstyr, og en organisering med ulike utstyrsdepot. Følgende depot er etablert: Små depot: Alle kommunene har en tilnærmet lik minimumsutrustning for håndtering av mindre utslipp, og for å kunne utføre en livreddende innsats ved farlig gods ulykker. 8 mellomstore depot: o Sjørettet utstyr på Frøya, Hitra og Stjørdal o Landrettet utstyr i Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Røros og Åtjord 2 store depot: o Sjørettet utstyr på Ørland o Alle typer utstyr i Trondheim De store depot er beregnet for bruk i hele regionen. Trøndelag brann- og redningstj eneste vil etter nærmere anvisning fra politimesteren etablere stab for hele regionen ved større hendelser. Statistikk for de siste årene viser at brannvesenet har deltatt i ca aksjoner pr. år i forbindelse med akutt forurensning. De fleste er mindre oljesøl i havneområdene og utslipp fra kjøretøy som har havarert Oav 106

154 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Bildet nedenfor viser JUA s geografiske område og hvor de ulike depotene ligger. Bilde 7 Kartutsnittet viser IUA-området og plassering av utstyrsdepotene i Sor-Trøndelagsregionen av 106

155 tap Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 3. Analyse av brann- og eksplosjonsrisikoen i regionen I kapittel 3.1 blir det gitt et kort sammendrag av den generelle tilstanden i bygninger/områder og tunneler, samt forholdene rundt lagring/transport av brannfarlig vare/ekspiosiver og fare for skogbrann i regionen. Deretter blir den generelle brarmstatistikken for dagligdagse hendelser omtalt. I kapittel 3.3 gjennomføres en grov analyse av risikoen i regionen. For Trondheim kommune ble det plukket ut uønskede hendelser som anses som noen av de verst tenkelige, Worst Case -scenario, og det ble foretatt en risikoanalyse med bakgrunn i de gitte hendelsene. 3.1 Kartlegging av tilstanden i bygninger/områder med mer i Trondheim, Malvik og Klæbu beskrivelse/sammendrag Bygningerlområder I vedleggene 4, 5 og 6 er det foretatt en grov og skjønnsmessig kartlegging av tilstanden i bygninger og områder i Trondheim, Malvik og Klæbu ut ifra den kjennskap brann- og redningstjenesten har pr. dags dato. Det er ikke foretatt en brannteknisk statusbeskrivelse i de enkelte bygningene. Kartieggingen har hatt som formål å gi et bilde av hvilke områder og bygningstyper analysen fokuserer på senere i arbeidet. I det følgende gis et sammendrag av kartieggingen. Fredet bebyggelse Trondheim kommune: Det har etter 1990 blitt foretatt en betydelig oppgradering av den branntekniske standard i flere av byggene som er fredet i Trondheim kommune. En stor del av bygningene har også en tilfredsstillende organisatorisk standard. Muligheten for brann i de byggene der det er gjennomført brannforebyggende tiltak er tilstede, men ikke større enn det som er normalt. Fredet bebyggelse er registrert som særskilt brannobjekt, og brann- og redningstjenesten fører således tilsyn med disse. Ut fra teknisk og organisatorisk standard, samt brann- og redningstjenestens innsatsstyrke, vil en med rimelig sikkerhet kunne si at totaltap kan unngås for flere av bygningene i Trondheim kommune. Kartieggingen viser også at det fortsatt er bygg som kan totalskades. Malvik og Klæbu kommuner Malvik og Klæbu kommuner har ikke bygninger eller anlegg som er fredet, og som dermed kommer inn under den nasjonale nulivisjonen av uerstattelige nasjonale kulturminner må ikkeforekomme. Imidlertid er det mindre museer og bygninger som har vernestatus, og som lokalt er viktig å bevare. Det er gjennomført tilsyn på en del av objektene i disse kommunene. Tett trehusbebyggelse Brann i trehus som ikke er sikret, vil i mange tilfeller føre til totalskade. Undersøkelse av SINTEF viser at % av bygningsbrannene blir større enn kr ,-. Dersom 5 51 S1NTEF (rapport NBL A04 122) av 106

156 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS bygningen i tillegg ligger inntil eller nær nabobebyggelse av tilsvarende standard kan det være fare for større brann og områdebrann, det vil si branner av type de. 52 største Trondheim kommune: I trehusbebyggelse gjennomføres det jevnlig tilsyn i bryggerekkene og i enkelte bygg som benyttes til spesielle formål (større butikker, restauranter og lignende). I boliger foretas det stikkprøvekontroll, ofte i samarbeid med byggesakskontoret. Branner med spredning til flere bygninger (Nordrebrannen 2002) og større branner i bryggerekkene har forekommet i Trondheim, mens områdebrann ikke har forekommet siden bybrannene i 1841/1842 og områdebrannen på Rosenborg/Møllenberg i Som det fremgår av oversikten i vedlegg 4 over tett trehusbebyggelse, bryggene og fredet bebyggelse, er mange av de eldre byggene i perioden etter 1990 blitt sikret (sprinkleranlegg! brannalarmanlegg og ombygget). Imidlertid viser undersøkelsen at flere områder og flere bygg ikke tilfredstiller kravene til dagens sikkerhetsnivå, det vil si at bygninger/områder ikke er i henhold til gjeldende lover og forskrifter. I flere bygninger/områder er det mulighet for en større braimlområdebrann. I noen områder (tett trehusbebyggelse bygd på 1800-tallet) vil en brann kunne ha mulighet til å utvikle seg til områdebrann. 53 Frem til det er blitt gjennomført tilstrekkelige forebyggende tiltak, både teknisk og organisatorisk, vil derfor risikoen for en områdebrann i noen områder være til stede, se vedlegg 4. I enkelte områder med tett trehusbebyggelse er det etter hvert blitt et stort press på utleie til hybler (IIa/Rosenborg/Bakklandet/Møllenberg/Midtbyen). Denne økningen medfører størrefarefor tap av menneskeliv ved en brann. Malvik og Klæbu kommuner: Det er ikke registrert områder som i Malvik og Klæbu kommuner som kommer inn under definisjonen (nasjonalt) verneverdig eldre tett trehus bebyggelse. Det er tre områder i tettstedet Hommelvik som er regulert til bevaringsområder. Omsorgsboliger I 2003 ble det foretatt en landsomfattende kartlegging av pleie- og omsorgsboliger i regi av DSB. Resultatet av kartieggingen viste at det er en betydeling risiko for personskade ved brann i omsorgsboliger. Omsorgsboliger defineres her som boliger for >4 personer som har behov for assistert rømming og der det er etablert vaktordning. Etablering og bygging av nye omsorgsboliger blir fortiøpende vurdert registrert som særskilt brannobjekt. Trondheim kommune: 52 Se vedlegg 2 Undersøkelse av verneverdig tett trehusbebyggelse av 106

157 Helse Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS I forbindelse med kartieggingen i regi av DSB i 2003 ble det i Trondheim kommune foretatt en registrering av kommunens omsorgsboliger, et samarbeid mellom Trondheim brann- og redningstjeneste og Rådmannen og velferd. Resultatet av registreringen viste at det var behov for grundigere undersøkelser. Som følge av registreringen, ble det den gang besluttet at det skal føres tilsyn med ca. 50 omsorgsboliger i Trondheim kommune. Dette er omsorgsboliger hvor ca 4 eller flere trenger assistert rømning. Kommunens risikovurdering vil avdekke behovet for assistert rømning og type vaktordning. For å trekke sikre konklusjoner om tilstanden for omsorgsboligene i Trondheim, engasjerte kommunen etter dette branntekniske konsulenter som skulle undersøke bygningsmassen og de branntekniske forhold i detalj. Med bakgrunn i dette arbeidet har de eksisterende omsorgsboliger i Trondheim kommune gjennomgått en omfattende utbedring med tanke på brannsikkerhet. Formannskapet i Trondheim kommune vedtok i 2006 at alle omsorgsboliger skal ha automatisk brannalarmanlegg med direkte overføring til Sør-Trøndelag 110-sentral. Dette er stort sett gjennomført. Omsorgsboligene i Trondheim er i dag derfor kommet opp på et brannteknisk forskriftsmessig nivå. I tillegg til bygningenes tekniske nivå vil også de organisatoriske forhold i omsorgsboliger ha stor betydning i tilfelle brann. Hvorvidt det organisatoriske nivået er tilfredsstillende til enhver tid er avhengig av personellet på stedet. I dag er det registrert omsorgsboliger som særskilt brannobjekt. Situasjonen i dag kontra for noen år tilbake, er at branner i omsorgsboliger er flyttet fra (i verste fall) å kunne bli av de største til liten / større, se vedlegg 2 for definisjon. Malvik og Klæbu kommuner: På samme måte som for Trondheim, avdekket kartleggingen av omsorgsboliger i Malvik kommune, i regi av DSB i 2003, behov for oppgradering på dette området. Ut fra opplysninger etter tilsyn i denne type bygninger de siste årene, skal bygningene være oppgradert (teknisk og organisatorisk) slik at sikkerhetsnivået i denne bygningstypen anses å være i samsvar med det nivået som er angitt i sentrale retningslinjer. Når det gjelder Klæbu kommune er det ikke utført en tilsvarende kartlegging, og vi har således ikke oversikt over tilstanden i denne type bygninger i denne kommunen. I 2009 vil Trøndelag brann- og redningstjeneste ha fokus på omsorgsboliger i Klæbu kommune. Boliger (unntatt tett trehusbebyggelse) Trondheim kommune: Det føres tilsyn av fellesarealer i enkelte av de større boligblokkene. Hoveddelen av boligmassen har tilfredsstillende bygningsteknisk standard. Undersøkelser blant annet i Oslo av bygninger av type gårder viser at der det ikke er foretatt oppgraderinger, det vil si at bygningenes branntekniske standard ikke er i henhold til dagens lover og forskrifter, kan det være fare for tap av liv og at brannene kan bli store. 54 I større blokker med mange mennesker kan det være mulighet for de brannene til tross for at bygningene i hovedsak er oppført etter nyere byggeforskrifter. Årsaken kan være 55 største Brannsikker bygård Se vedlegg 2 prioritering av sikringstiltak av 106

158 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS dårlig branntetting (brannskille) mellom ulike brannceller, useksjonerte loft og mulighet for takbranner. En tendens i tiden er at flere hjelpetrengende eldre blir boende hjemme (lengre enn tidligere) uten at boligene er brannteknisk tilrettelagt for dette. I denne type boliger vil muligheten være større for personskade/tap av menneskeliv enn i en bolig med gjennomsnittspersoner. Malvik og Kkebu kommuner: Boligmassen i Malvik og Klæbu kommuner er variert. Det har vært en betydelig nybygging de senere årene, men det er også en del eldre våningshus, spesielt innenfor landbruket med varierende standard. Det er rimelig god slukkevannsdekning i de sentrale delene av kommunene, mens det ikke er slukkevannsdekning i de mer perifere delene. Risikoen er vurdert til ikke å være større enn angitt som nasjonale mål, unntatt for gammel bebyggelse. Barnehager, skoler og universitet Trondheim kommune: Det føres tilsyn i de fleste skolebygg i Trondheim kommune, samt i enkelte store barnehager etter fastlagte kriterier. Trondheim er en av de største skolebyene i Norge med en meget stor bygningsmasse til skoleformål og byen har mange studenter. Hoveddelen av bygningsmassen er moderne. I den eldre bebyggelsen er det foretatt tekniske oppgraderinger, men det gjenstår fortsatt en del. Malvik og Klæbu kommuner: Skoler og barnehager har vært underlagt tilsyn etter forebyggendeforskriften som særskilte brannobjekter. De fleste av skolene og barnehagene har blitt brannteknisk oppgradert. Også det organisatoriske nivået synes å være tilfredsstillende. 56 Ut fra opplysninger fra tilsynene synes tilstanden i barnehager og på skoler å være bra, og de er vurdert til å være innenfor forutsatte akseptable rammer. Forsamlingslokaler/serveringssted Trondheim kommune: Trondheim er en by med mange forsamlingslokaler, som det føres tilsyn med. Det er fastsatt maksimumtall for antall personer i de fleste forsamlingslokaler. Det er foretatt en betydelig oppgradering av bygningsmassen med sprinkleranlegg og brannvarslingsanlegg. Trondheim har (i 2004) som eneste by vedtatt krav om sikring av frityranlegg. Dette sikringsarbeidet er gjennomført. Nye frityranlegg blir pålagt samme sikring. Brann i et forsamlingslokale kan medføre tap av mange liv. I denne type bygninger vil det være svært viktig at de organisatoriske forhold er tilfredsstillende. Nattkontroller og tilsyn viser at de branntekniske forholdene raskt kan forverres dersom det ikke føres et jevnt og konsekvent tilsyn med denne type virksomhet. 56 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av 106

159 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Malvik og Klæbu kommuner. Forsamlingslokaler og kirkene i disse kommunene er registrert som særskilte objekter. I Malvik er det tre samfunnshus. Disse er brannteknisk oppgradert, og det er fastsatt maksimumtall for antall personer som er tillatt i lokalene. De tre idrettshallene i kommunen er oppgradert med brannalarmanlegg. I tillegg til at grendahus/samfunnshus i Klæbu kommune er registrert som særskilt brannobjekter, gjelder dette også for idrettshallen som er en del av ungdomsskolen. Idrettshallen har for øvrig installert brannalarmanlegg med direktevarsling. Ut fra opplysninger fra tilsyn i disse kommune synes branntekniske tilstanden å være bra, og de er vurdert til å være innenfor akseptable rammer. Her vil også endringer i de organisatoriske forholdene ha stor betydning. Industri, lager, kontorer og garasjeanlegg Krav i brannforskriftene av 1990 om sprinkling av større industri- og lagerbygg har redusert risikoen for store branner. Dette forutsetter også at tekniske og organisatoriske forhold opprettholdes i forhold til forskriftens krav. Det må imidlertid understrekes at ved svikt i vitale tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak kan en brann føre til store konsekvenser. Jevnlig kontroll og tilsyn vil være avgjørende for å opprettholde nivået. I denne type bygninger vil en brann først og fremst gi materielle skader. Trondheim kommune: Det er mange store lagerbygg, store industribygg og flere større kontorer og garasj eanlegg i Trondheim kommune. Det føres tilsyn med større industri og lagerbygg, i enkelte større kontorkomplekser og større garasjeanlegg. I denne type virksomhet er det potensiale til stede for de største branner. Trondheim har hatt flere store branner i denne type bygninger blant annet brannen i Dora, Wullumbrannen og brannen i Bo-møbler. En av industrivirksomhetene er underlagt storulykkeforskriften som er endret fra En storulykke er definert som en hendelse som for eksempel et større utslipp, en brann eller eksplosjon iforbindelse med at en aktivitet i en virksomhet omfattet av denne forskrjifår en ukontrollert utvikling som umiddelbart eller senere medfører alvorligfarefor mennesker, miljø eller materielle verdier innenfor eller utenfor virksomheten, og der det inngårfarlige kjemikalier. 57 Malvik og Klæbu kommune: I Malvik kommune er en bedrift registrert som industrivernpliktig. Totalt er fem industribedrifter registrert som særskilte objekter. Disse ligger i områder der det er tilgang til slokkevann. Klæbu kommune har en del mindre bedrifter. Etter at Brøttem Sag og Høvleri på industrianlegget på Tullan ble nedlagt, er ingen registrert som særskilte brannobjekter. I disse kommunene anses risikoen å ligge innenfor nasjonale akseptkriterier. Forskrift om tiltak for å forbygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kj emikalier forekommer av 106

160 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Salgslokaler/kjopesenter Det føres tilsyn i alle store salgslokaler/kjøpesenter. De fleste av de større bygningene er i all hovedsak bygget/ombygget i samsvar med byggeforskriftene etter Det tekniske sikkerhetsnivået anses å være normalt, men som for andre store bygg med mange mennesker, er det en forutsetning for et tilfredstillende sikkerhetsnivå at de tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltakene opprettholdes. De store kjøpesentrene som er bygget de senere årene, har store åpne areal (store brannceller) noe som kan føre til tap av meget store verdier ved en eventuell brann. Flere av disse er sprinklet. Med store åpne arealer og stor takhøyde vil det bli store utfordringer med hensyn til røyk- og brannspredning ved strømning. De fleste store salgslokaler/kjøpesenter i regionen ligger i Trondheim kommune. I Malvik kommune er fem salgslokaler større enn 1200 m2 registrert som særskilte objekter. To av disse er i tillegg til brannalarmanlegg også dekket med sprinkelanlegg. Byggene er av forholdsvis ny dato og ligger i områder der det er tilgang til slokkevann. I Klæbu er ingen salgslokaler registrert som særskilte objekter. Overnattingssteder Det føres tilsyn i alle objekter som drives som hoteller. Hotellene er enten av nyere dato eller ombygd i samsvar med nyere forskrifter, og det anses derfor at sikkerhetsnivået for disse er normalt. De organisatoriske tiltakene ser ut til å være ivaretatt. Utfordringer er større grupper med gjester som trenger assistert rømning, uten tilstrekkelig organisatoriske tiltak. I Malvik kommune er kun et overnattingssted registrert som særskilt brannobjekt. Sykehus og pleleanstalter Det føres tilsyn i alle sykehus, sykehjem og pleieanstalter. Trondheim kommune: Etter en teknisk gjennomgang av de kommunale sykehjemmene, utført av konsulenter, er de fleste sykehjemmene blitt oppgradert til dagens standard. Sikkerhetsnivået kan derfor betraktes som normalt. Muligheten for en større brann er liten, men følgene er store dersom dette skulle inntreffe. 58 Det pågår bygging av en nytt regionsykehus. Riving av alle gamle bygg og ferdigstilling av de nye, skal være gjennomført innen Bygging av et nytt og moderne sykehus vil, når utbyggingen er fullført, innebære en betydelig heving av brannsikkerhetsnivået i byggene til sykehuset. Unormal drift som for eksempel korridorpasienter, er en utfordring. Oppførelsen av nye bygg ved sykehuset har imidlertid medført at det kun blir gjennomført nødvendig oppgraderinger og vedlikehold i de gamle bygningene på området. Sikkerhetsnivået for disse bygningene forventes derfor å være på samme nivå som i dag. Riving av de siste bygningene forutsettes utført innen Potensialet til å få en svært stor 58 Se vedlegg av 106

161 Stjørdal. Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 59 hendelse anses å være til stede inntil alle de gamle byggene er fjernet. Det er en utfordring å holde brann- og redningstjenesten oppdatert med endringene underveis. Malvik og Kicebu kommuner: Det er registrert to objekt innenfor denne kategorien i hver av kommunene Malvik og Klæbu. I disse er det foretatt oppgradering blant annet med sprinkleranlegg. Den organisatoriske standard er oppgitt å være god. Risikoen i denne type bygg er vurdert til å ligge innenfor nasjonale akseptkriterier. Landbruksbygg Landbruksnæringen er som ellers i landet redusert, spesielt innenfor husdyrholdet, men vi ser i dag en økning i hestehold. I hovedsak er bygningsmassen av eldre type. I utkantstrøkene er det begrenset tilgang til slokkevann. Erfaring fra branner i eldre landbruksbygg viser at dersom en brann ikke blir oppdaget i tide, vil det være stor fare for totalskade. Det er ca 130 enheter som driver med husdyrhold i Trondheim kommune. I Malvik kommune er det etablert noen større anlegg for svin- og fjærkreproduksjon. Disse ligger tilgjengelig i nærheten av E6. I Klæbu kommune er gårdsbruk med hovedsakelig melkekyr, sau og hest. Et gårdsbruk har etablert melkerobot for melking av kyr. Dette gårdsbruket er stort i Klæbu sin målestokk (42 melkekyr og 71 ungdyr). Det gjennomføres ikke tilsyn i landbruksbygg Antall tunneler i Norge og lengden på disse har økt betydelig de siste årene. Trondheim kommune fikk sin første tunnel i 1989 da Grilistadtunnelen ble åpnet. Denne var den første tunnelen på strekningen Trondheim På denne strekningen har vi i dag også Være-, Stavsjøfjell- og Heiltunnelen. Væretunnelen er delt mellom Trondheim- og Malvik kommune, mens tunnelene Stavsjø og Hell ligger i Malvik kommune. Tunneler Med bakgrunn i den sterke økningen av tunneler har det vært en diskusjon om risiko generelt i forbindelse med tunneler, eksempelvis risiko ved kjøring i tunneler, risikoen ved undersjøiske tunneler og senketunneler, risiko ved ulik utforming og kledning (høyfast betong kontra vanlig, og bruk av brennbar isolasjon), risiko ved transport av farlig gods, risiko i lange tunneler og tunneler med sterk stigning. Det har også vært diskusjoner om akseptkriterier på tap av verdier og på tap av liv. Større tunneler (lengre enn 500 meter) er registrert som særskilte brannobjekter. Veiledning til NS 3901 Risikoanalyse av brann i vegtunnelen, av 2000 (rev. 2002), angir at det ved tunneler over 500 meter eller når sikkerheten i eksisterende tunneler må oppgraderes, skal det fastlegges en sikkerhetsstrategi for personsikkerhet og annen sikkerhet. Dette kravet Se vedlegg av 106

162 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS innebærer at for nyere tunneler må en kunne forutsette at sikkerheten er i tråd med sentrale myndigheters krav. Det er også krav om at det skal utarbeides beredskapsplaner i samarbeid med nødetatene. Det Norske Veritas har gjennomført en risikovurdering av tunnelene for E6 (rapport nr ). Det konkluderes at risikoen er lavere enn akseptkriteriene angitt i NS 3901 Risikoanalyse av brann i tunnel. Det vises også til beredskapsplanen for tunnelene østover, revisjon av ll.juni Griistadtunnelen Grillstadtunnelen som er ca. 750 m lang og har to adskilte tunnellop, ble åpnet i oktober 1989 (ett løp).tunnelløpene har tverrsnitt etter klasse T9 (totalbredde 9 m). Tunnelen har stigning mot begge utløpene, og har derfor drens- og overvannsbasseng og drenspumper i bunnen. Tunnelløpene har ventilasjon som går i den enkelte kjøreretningen, og ved behov, kan ventilasjonsretningen snus. Tunnelåpningene kan benyttes som nødutganger. I tillegg er det 3 dører mellom de to tunnelløpene som skal fungere som romningsvei. Tunnelen anses å tilfredsstille dagens krav. Den er registrert som særskilt brannobjekt. Væretunnelen Tunnelen er utført med ett løp, tverrsnitt 19 og er ca m lang. Kommunegrensen krysser ca. 300 m inn fra vestre tunnelåpning. Tunnelen har mekanisk ventilasjon, naturlig ventilasjonretning går fra øst mot vest. Det er 5 havarilommer i tunnelen. Det er ikke flere utganger enn åpningene i hver ende. Det kan nevnes at det de senere år er investert store beløp (millionbeløp) i utskifting av brennbar isolasjon. Tunnelen er registrert som særskilt brannobjekt. Steinbergtunnelen - Marienborgtunnelen I forbindelse med Nordre avlastningsveg åpnet Steinbergtunnelen i Lengden er på ca 505 meter og er plassert i tunneiklasse D. Dette har blant annet medført at tunnelen er bygget i et løp (toveis trafikk) med tverrsnitt T9,5. Det er en rundkjøring inne i tunnelen. Marienborgtunnelen vil bli en forlengelse av Steinbergtunnelen (fra rundkjøring i tunnel) med en lengde på ca. i 450 meter, og er prosjektert i samme tunneiklasse som Steinbergtunnelen (tunnelkasse D). Tunnelen er anslått ferdigstilt i Beregninger viser at Steinbergtunnelen og Marienborgtunnelen er plassert i feil tunnelkiasse. På bakgrunn av årsdøgntrafikk (ÅDT) og lengde skulle de vært prosjektert etter tunnelkiasse F, som er den høyeste tunnelkiassen. Tunnelklasse F hadde blant annet medført to løp i stedet for et. Det er planlagt å innføre kompenserende tiltak som blant annet redningstunnel parallelt med deler av Marienborgtunnelen og kameraovervåkning med hendelsesdekning i hele tunnelen. Tunnelene vil bli bygd med langsgående brannventilasjon med ventilasjonsretning fra lisvika til Ila/Marienborg av 106

163 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Tunnelene vil bli registrert som et særskilt brannobjekt når Marienborgtunnelen blir åpnet. Skansetunnelen Skansentunnelen (en del av Nordre avlastningsveg) er under bygging og planlegges åpnet i Tunnelen er en undersjøisk betongtunnel med en lengde på ca. 500 meter. Langsgående brannventilasjon vil bli montert. Ventilasjonsretningen er ikke avklart. Tunnelen vil bli vurdert registrert som særskilt brannobjekt når den åpnes. Strindheimtunnelen Strindheimtunnelen er under prosjektering og vil bli ca. 2,5 km lang i to løp, og vil gå fra Nyhavna til Strindheim. Tunnelen vil bli plassert i høyeste tunneiklasse (tunnelkiasse F), som medfører at tunnelen vil bli godt utstyrt. Ventilasjonsretningen vil være med kjøreretningen. Tunnelen vil bli registrert som særskilt brannobjekt når den åpnes. Stavsj ølj elitunnelen Tunnelen er 1720 meter lang. Tunnelen har stigning fra øst mot vest. Stigningen er oppgitt til å være 31% i 85 % av tunnelen, og 4l% ved vestre munning. Tunnelens tverrsnitt er i henhold til tunnelkiasse T9, kjørebanebredde 7 m, med i m brede skuldre. Fri høyde er 4,6 meter. Det er utsprengt havarilommer på nordsiden i avstand ca. 285 meter, til sammen 5 lommer. Det er naturlig trekk fra øst mot vest. Tunnelen er registrert som særskilt brannobjekt og tilfredsstiller dagens krav til sikkerhet. Helitunnelen Tunnelen er 3910 meter lang. Tunnelen har et høgbrekk midtveis og faller svakt mot vest og øst. Tverrsnitt som for Stavsjøelltunnelen. Det er utsprengt havarilommer vekselvis på begge sider med innbyrdes avstand på ca. 260 meter, 5 små lommer for personbiler og 8 større for lommer for større kjøretøy. Omtrent midtvegs i tunnelen er det adkomst/nødutgang via en ca. 300 meter lang tverrtunnel fra gamle E6 i Muruvika. Tunnelen ligger dels i Stjørdal kommune, men Trøndelag brann- og redningstj eneste har tilsyn og beredskapen for hele tunnelen. Naturlig ventilasjonsretning er mot øst. Tunnelen er registrert som særskilt brannobjekt og tilfredsstiller dagens krav til sikkerhet. Ny jernbanetunnel gjennom Gj evingåsen Det foreligger planer for en nyjernbanetunnel gjennom Gjevingåsen. Selv om det kan forventes at den prosjekteres etter dagens sikkerhetsbestemmelser, vil en slik tunnel gi ytterligere utfordringer for innsatspersonellet enn de man står overfor i dag Transport av farlig gods Transportbestemmelsene er strengt regulert iforskrfi om transport avfarlig gods på veg og jernbane (ADR!RID) av 1. desember I tillegg kommerforskrftenefor transport av farlig gods på sjø (IMDG) og forskriftene for farlig gods i fly/luftfart (TCAO ) International Civil Aviation Organization av 106

164 en Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS I forbindelse med transport farlig gods på veg og jembane kan en tenke seg scenarier med svært store og alvorlige hendelser og med store utfordringer for beredskapen!innstatsstyrken. På store deler av jembanestrekningen er det i tillegg svært vanskelig adkomst for innsatspersonellet. Brann og eksplosjoner i større tanker i nærheten av tettbebygd område kan føre til totalskade i nærliggende bygninger og til tap av menneskeliv. Under ulykken på Lillestrøm i 1999 var det var fare for eksplosjon, BLEVE 61 i 2 stk. 45 tonns propantanker. I verste fall kunne en eksplosjon ført til totalskade i et område med diameter ca meter (jf. NOU rapport fra Justisdepartementet, ). 62 Det rapporteres ellers om forholdsvis få ulykker med farlig gods på veg ogjembane. På landsbasis er det årlig mellom 50- og 60 ulykker (DSB). Rapport Transport avfarlig gods på veg ogjernbane kartlegging 63 viser at det er størst mengde av gasser (klasse 2), deretter følger brannfarlige væsker (klasse 3) og etsende stoffer (klasse 8) som transporteres påjernbane. En ser videre at det er de samme tre klasser som dominerer på jembane som på vei. Dog er det en generell tendens på veg at klasse 3 er dominerende i forhold til klasse 2 og 8. LNG fraktes i hovedsak på vei fra Tjeldbergodden til Trondheim. Videre nordover gjennom Malvik transporteres mindre mengder. Fra Stjørdal fraktes LPG inn til Trondheim. Fra transportør opplyses det blant annet at det i gjennomsnitt går 2 transporter å 20 t (40 m3) propan i døgnet fra Stjørdal og inn til Trondheim Eksplosiver, utgått ammunisjon, fraktes fra Muruvika via E6 til Løkken. Trondheim Lokalt i Trondheim har det ikke vært større hendelser vedrørende ulykker med farlig gods de senere år, men det har vært en del mindre uhell. Ut fra det foreliggende materiale ser det ut til at det er forholdsvis liten mulighet for at det skal skje en ulykke med farlig gods på veg og jembane. Konsekvensene kan imidlertid bli svært store ved en slik ulykke. Det er derfor viktig med forebyggende- og konsekvensreduserende tiltak. Malvik I vedlegg 5 er det angitt mengder brannfarlig væsker som transporteres til Malvik, gjennom Malvik kommune og videre nordover. Vedlegget viser at det transporteres en god del bensin, diesel, parafin og fyringsolje. Jet-fuel fraktes gjennom kommunen til Væmes. 61 For definisjon, se vedlegg i 62 Norges offentlige utredninger NOU 2001: 9, Lillestrøm-ulykken 5. april 2000 Utarbeidet av DSB 64 Liquid Natural Gas 65 Liquid Petroleum Gas av 106

165 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Ut fra det foreliggende materiale ser det ut til at det er liten mulighet for at det skal skje en ulykke i forbindelse med transport av farlig gods i forhold til omkringliggende bebyggelse. Det vil imidlertid være en mulighet for ulykker på E6 gjennom Malvik, selv om det i de siste årene er gjennomført betydelige sikringstiltak, blant annet med etablering av midtdeler for å unngå møteulykker på store deler av strekningen. På den annen side har trafikkmengden økt betydelig. Uhell med farlig gods i tunnelene kan medføre store konsekvenser. Da disse mangler midtdeler og trafikken har økt, vil sannsynligheten for uhell være økende. Klæbu Av mengdene, som er angitt fra Børstad Transport og andre, vil kun en begrenset mengde farlig gods transporteres i Klæbu kommune. Mengdene som transporteres, hovedsak gå til bensinstasjonen i sentrum, samt noe til landbruksvirksomhet (gårdsdrift). Vi kjenner ikke til installasjon av gassanlegg, men det antas at noen boliger på sikt vil installere slike anlegg, og at det av den grunn kan bli noe transport av gass. Ut fra det foreliggende materiale anses det å være liten mulighet for ulykker forbundet med transport av disse varene i forhold til omliggende bebyggelse. viii 3.14 Lagring av brannfarlig væske Trondheim kommune: Større lagring I Trondheim kommune er det store tankanlegg hvor det lagres større mengder av A-, B- og C hovedsakelig i fjelitanker. Det lagres også i overgrunnstanker. Fylling av anleggene skjer via båttransport. Varene fraktes ut fra området i bil (se egen vurdering av transport av farlig gods over). Lagrene er av en slik størrelsesorden at de er underlagt tilsyn av sentrale myndigheter (DSB). To anlegg er underlagt storulykkeforskriften. 66 væsker Lagerområdene ligger i god avstand fra bebyggelse og det anses som lite sannsynlig at brann og eksplosjoner i anleggene vil føre til betydelig skade på annen eiendom. Brann og eksplosjoner i anleggene vil imidlertid kunne kreve betydelig innsats fra redningsstyrker, blant annet krevde brann i et av anleggene på 1950-tallet innsats fra alle tilgjengelige innsatsstyrker. Muligheten vil være rimelig stor for at en brann kan utvikle seg til å bli av de største. Annen lagring Annen lagring av A-væsker skjer hovedsakelig i nedgravde tanker på bensinstasjoner. Hovedmengden av B- og C-væsker er også lagret i nedgravde tanker på bensinstasjoner. Utenom bensinstasjonene lagres det B- og C-væsker i tilknytning til fyringsanlegg i kontor, industri og boligstrøk. Av lagring som kommer inn underforskrfl om tiltakfor å motvirke nedgravde o(jetanker av , har kommunen registrert tanker over liter (3,2 m3) og med en samlet lagringskapasitet på ca m3. forurensningfra Det er også lagring i overgrunnstanker opptil 20 m3 steder i byen. i forbindelse med industri/lager ulike Malvik 66 For definisjon, se vedlegg i av 106

166 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Det ligger et 1ellanlegg i Malvik for lagring av jetfuel, men dette anlegget er under avvikling og anses ikke å representere vesentlig risiko. Kicebu Bortsett fra på bensinstasjonen har vi ikke kjennskap til lagring av større mengder brannfarlig varer i Klæbu. Innenfor landbruksnæringen lagres det erfaringsmessig en del mindre mengder brannfarlige varer, fortrinnsvis diesel. Oppsummering Selv om det har blitt foretatt oppgradering av sikkerhetsforholdene i de større tankanleggene (hovedtankanleggene) vil en brann i disse ha potensial til å bli de største branner. Brann andre steder som også omfatter brannfarlige varer (bensinstasjoner og mindre lager), anses for ikke å bli større enn type større brann Lagring av brannfarlig gass Det har i de siste år vært en betydelig økning av bruk av brannfarlig gass. I første rekke er det industri/transport som har de største lagrene og det største forbruket. Gassen benyttes til oppvarming og som driftstoff til kjøretøy (autogass). Det benyttes både LNG (naturgass) og LPG (propan). I de senere år har det vært en sterk økning av bruk av gass til koking og steking i restauranter. Trøndelag brann- og redningstj eneste har forutsatt at bruk av gass i publikumsbygg er underlagt søknadsplikt uansett mengde. Lagringsmengdene varierer, men det forutsettes i hovedsak at større lagring skal være utendørs. I den private husholdningen blir det benyttet mer og mer gass til koking, peis og lignende. Tillatt mengde uten søknad er 55 liter (2 x 11 kg) pr. boenhet. Slik lagring er en utfordring for innsatspersonellet ved brann. Det er ingen krav til merking, og 2 x 11 kg propan i kjøkkenbenken utgjør en endring av risikobildet. I forbindelse med boligbygging blir det installert boliggass med nedgravde gasstanker (ca m3). Det har også blitt mer vanlig i boligprosjekt at det forutsettes bruk av gass (propan) til oppvarming. Vinterstid benyttes ofte gass til midlertidig byggeplassoppvarming. Lagringen varierer og det lagres gass på byggeplass opp til 14 m3. Lagring av mer enn 14 m3 gass på byggeplass krever tillatelse fra DSB. Trondheim kommune: Det lagres brannfarlig gass i svært store mengder både i overgrunnstanker og undergrunnstanker i Trondheim kommune. Disse er i størrelsesorden opp til ca. 400 m3. I forbindelse med avløprenseanlegg utvikles gass som lagres i tanker. Lagermengden på hver av stedene er på ca. 350 m3. I tillegg til ovennevnte lagringer er det lagret LNG/LPG på andre steder i Trondheim kommune. Lagringsvolumet på disse stedene varierer fra ca. 10 m3 til ca. 100 m3. Ved bruk av gass er potensialet tilstede for at det kan bli en større brann eller ulykke. Selv der av 106

167 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS det lagres forholdsvis små mengder gass, kan en se for seg Worst Case scenarier med større skade og flere skadede. Malvik Det har tidligere vært lagret store mengde gass i Muruvika i Malvik kommune. Mengdene var så store at anlegget var registrert etter storulykkeforskriften slik at risikoen etter hvert/nå vil være borte. Det er i dag ikke større industrigassanlegg i Malvik. 67. Anlegget er under avvikling, Lagring av ekspiosiver Lagring av ekspiosiver er underlagt strenge bestemmelser, både med hensyn til krav til faste installasjoner og med hensyn til krav til kunnskap og internkontroll. Uhell skjer vanligvis i forbindelse med bruk av ekspiosiver. I Trondheim kommune er det ett større lager for eksplosive varer. Lagret ligger i ubebodd område. Lagret er underlagt tilsyn av sentrale myndigheter (DSB), det vil si det lagres over 250 kg netto vare. I tillegg er det to områder der det er lagring av ekspiosiver i forbindelse med fjellsprenging. De to områdene i Trondheim kommune der det drives f]ellsprenging fast, ligger i god avstand fra bebyggelse, og det er få personer på området. Disse er også underlagt tilsyn av sentrale myndigheter. Ett lager er pr. i dag underlagt storulykkeforskriften. I tillegg kan det være midlertidig lagring og bruk av eksplosiver på anleggsplasser. Det foreligger ellers godkjenning av ca. 4 stk. lager i Trondheim kommune, der det er lagret inntil 10 kg netto eksplosiver. kmnenfor landbruksnæringen har det tidligere kunne vært lagret noe eksplosiver, men etter endring av lovverket (lagringsbestemmelsene) er dette ikke lengre tillatt. I forbindelse med salg av frrverkeri kan det i perioden 1. desember til 31. januar hvert år lokalt bli lagret inntil 250 kg netto eksplosiver i containere som er utformet spesielt for formålet, blant annet med sprinklertilkobling og innvendig kledning. Antallet kan variere, men det kan nevnes at for året 2007 er det gitt 32 midlertidige tillatelser i Trondheim kommune for lagring av fyrverkeri i utvendige containere. For året 2007 ble det gitt 45 tillatelser til handel med fyrverkeri som innebærer oppbevaring av ekspiosiv vare i rom tilknyttet salgslokalet eller i utvendig container (som nevnt ovenfor). Når det gjelder Malvik og Klæbu kommuner har saksbehandlingen til nå vært forenklet i forhold til praksisen i Trondheim kommune. Praksisen skal harmoniseres. Som for gass, kan uhell med eksplosiver i Worst Case gi scenarier med større skader, men muligheten vil være forholdsvis liten. 67 Forskrift om tiltak for å forbygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kj emikalier forekommer av 106

168 Rørvik, Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Skog Regionen har store skog- og markområder. På grunn av klimaet har regionen vært lite utsatt for store skogbranner. Reglene for bålbrenning i skog og mark er forholdsvis strenge sommers tid. Muligheten for en større skogbrann vurderes derfor å være liten Spesielle samfunnsviktige områder brann og sårbarhet Av samfunnsviktige områder kan nevnes: Havneområdet Vannforsyning El-forsyning (kraftstasjoner, trafostasjoner og telesentraler) Telesentraler 110-, 112- og i 13-sentralene Brannstasjonene Jernbanestasjoner Sykehus Sentrale offentlige arkiv Sårbarhet måles i objektets evne til å fungere i en krisesituasjon (her brann). I forbindelse med vurdering av konsekvens ved en uønsket hendelse må også sårbarheten til funksjonen som er knyttet til bygningenlområdet, vurderes. I denne analysen er det kun sett på brann i bygning/område. Funksjonen for denne type bygninger/områder kan være sårbar for samfunnet. Sårbarheten er vanskelig å vurdere, og er derfor ikke diskutert inngående i denne analysen. Det vil være naturlig at de som eier og kjenner bygningene/områdene vurdere dette selv, det vii si at Trondheim Havn må vurdere sin sårbarhet, kraftselskapene må vurdere el-forsyning osv., j f også punkt Avgrensninger. I det etterfølgende vil allikevel områdene bli omtalt. Disse bygningene inngår også som en del av kartleggingen av den generelle tilstanden i bygninger (vedlegg 4). Trondheim havneområde Trondheim Havn disponerer store områder fra Ila i vest til Ladehammeren i øst. I tillegg kommer fergeområdet på Flakk. De fleste av de større bygningene i havneområdet er registrert som særskilte brannobjekter og beskrivelsen av disse bygningene kommer inn under kartieggingen av industri, håndverk, kontor med mer. Drukningsulykker er omtalt under beskrivelse av ulykker i neste kapittel. Transport av farlig gods er beskrevet tidligere. Fra årsrapporten fra Trondheim Havn fra 2004 går det frem at det dette året var 4956 anløp. Godstransporten var på 1.55 mill tonn. I underkant av 2 mill, passasjerer benyttet havneområdet for av- og påstigning eller som transittpassasjerer. Det opplyses at ca. 1.3 mill. passasjerer reiste med ferge Flakk benyttet Hurtigruta, reiste med Hurtigbåten og det var ca passasjerer med cruiseskip. Hvert år anløper mellom 40 og 50 skip Trondheim havn. Det har pågått en betydelig sikring/avsperring av havneområdet for å hindre uvedkommende tilgang til området. I det indre havneområdet ligger det til enhver tid mange fritidsbåter. Ved Skansen er det havn for seilbåter. Ansvaret for sikkerhet om bord i større båter er lagt til skipperen. Med sitt mannskap har han ansvaret for brannslukking/ulykker om bord, men han kan tilkalle bistand fra lokale av 106

169 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS brannvesen og andre redningsenheter ved behov. Erfaringsmessig har Trondheim brann og redningstj eneste bistått ved alle branner i skip i havneområdet. Beredskap for branner i fritidsbåter som ligger til kai, må dekkes av Trøndelag brann- og redningstj eneste. Branner i båter kan være kompliserte da rommene ofte er vanskelig tilgjengelig. De kan derfor ofte kreve betydelige ressurser for slokking. Fritidsbåtene i havneområdet ligger ofte svært tett, eksempelvis seilbåthavna ved Skansen. Det er eksempler fra tilsvarende havneområdet på at branner i en båt kan spre seg til andre. I enkelte områder ligger fritidsbåtene nært inntil bebyggelsen. En brann medfører derfor også fare for bebyggelsen. Det kan nevnes at en båtbrann for noen år siden førte til skade på hotell Royal Garden. Havneomådet ligger tilgjengelig for brann- og redningstjenestens bilmateriell på de aller fleste steder. Sjøsproyta, Anne Katrine, har tilgang til elveområdet fra Gamle Bybro og utover, samt de ytre områdene og områdene ved Ila Pir. Tilgangen til kanalområdet er avhengig av at Skansenløpet er åpent (åpen bro eller fjære). Østre kanalhavn er i praksis stengt for sjøsproyta da det tar lang tid for å få åpnet Jernbanebrua og Brattørbrua. Muligheten for brann i områder med skipstrafikk er absolutt til stede. Brannene kan bli store, men det er mindre mulighet for at de kan bli av typen de største. (Unntaket vil være brann i en større båt, men det ligger (foreløpig) ikke inn i kommunens ansvarsområde). Vannforsyningsanlegg Dersom vannforsyningsanlegg i regionen settes ut av drift av en eller annen grunn, vil dette etter hvert ha betydning for innbyggerne og også for slokking av en eventuell brann i samme tidsrom. El-forsyning (kraftstasjoner, trafostasjoner og telesentraler) I regionen er det flere større kraftanlegg og trafostasjoner. Ansvaret for drift og vedlikehold ivaretas av eier. Det føres tilsyn i denne type anlegg og vårt inntrykk er at de krav som settes i henhold til brannforskriften for disse anleggene, blir ivaretatt. Det er installert slokkesystem i flere anlegg og det er også installert brannalarmanlegg. Som for el-forsyningen synes det som kravene i brann- og eksplosjonsvernloven er ivaretatt også for telesentraler. Det er foretatt oppgradering i bygningene med oppgradering av brannskiller (tetting). Flere av anleggene er dekket med automatisk brannvarslingsanlegg med direkte varsel til 110 sentralen. 110-, 112- og 113-sentralene Kommunikasjonssvikt ved sentraler vil være kritisk og muligheten anses som liten. Det pågår arbeid med oppgradering av sentralene. Brannstasj oner Brannstasjonen og dens utstyr er en viktig del av kommunens beredskap og en brann her kan derfor gå utover beredskapen. Jernbanestasjoner av 106

170 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Muligheten for skade anses for normal. Det foreligger nye planer for sentralbanestasjonen. Sykehus St. Olav Hospital i Trondheim Kommune består av eldre bygninger og nybygg. Muligheten for større skade er vurdert å være mer sannsynlig så lenge de gamle bygningene består, samt under den pågående byggperioden. Sentrale offentlige arkiv Trondheim kommunens sentrale arkiv og statsarkivet ligger i Dora som er en bunkers bygget under 2. verdenskrig. En konsulent har gjennomført en vurdering av bygningen med tanke på etterfolgende oppgradering. Oppgraderingen pågår. 3.2 Dagligdagse hendelser i Trondheim, Malvik og Klæbu Vedlegg 9 viser følgende statistikker: Årsaksfordeling av branner i bygninger ( ) Antall boligbranner (i tidsrommet ) og skadeutbetaling pr. innbygger (i tidsrommet ) ( Alle branner ) for Trondheim, Oslo, Bergen, Stavanger, Malvik og Klæbu Trondheim, Malvik og Klæbu s utrykninger til ulykker og oppdrag i perioden Antallet branner og ulykker i regionen er for lavt til å kunne trekke bastante konklusjoner, men det er mulig å sammenligne de enkelte brann-/skadeområdene mot det nasjonale nivået for å f en pekepinn på hvordan situasjonen er. Det har i arbeidet med ROS-analysen, ut fra tidshensyn og ressurser, ikke vært mulig å gjennomføre omfattende analyser/vurderinger av foreliggende statistikker. I det følgende kommenteres likevel ulike områder: Årsaker Statistikken over branner i bygninger viser at feil bruk av elektrisk utstyr og elektrisk årsak utgjør en stor del (ca. 35%). En annen stor årsak er bruk av bar ild (ca. 22 %). Bygningsbrannene viser en økende tendens i vintermånedene, noe som skyldes større bruk av elektrisk utstyr og økende fyringsbehov/bruk av bar ild. Dodsbranner På landsbasis omkommer det personer hvert år, det vil si i gjennomsnitt 1,5 pr innbyggere. I Trondheim har det de siste årene i gjennomsnitt vært 1-2 omkomne pr. år. Dette er som for landsgjennomsnittet. I 2005 omkom det 5 personer i Trondheim, de fleste eldre. I 2007 var det også registrert 5 døde i brann, hvorav alle ikke var i kategorien eldre. I årene 2003, 2004 og 2006 var det ingen dødsbranner i Trondheim. I Malvik kommune har det de siste årene omkommet 3 personer i brann, det vil si 2 personer i 2001 og en i Alle var i kategorien eldre mennesker. I Klæbu kommune har man de senere årene vært forskånet for omkonme i brann. Statistikken på landsbasis viser at antallet eldre som omkommer i brann er et økende problem av 106

171 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Branner Trondheim. Antallet branner i boliger i Trondheim har i perioden 1988 til 2007 ligget på 40 til 70 branner pr. år, i gjennomsnitt ca. 55 boligbranner pr. år. Unntak var i 1996 og 2006 hvor antallet var henholdsvis 72 og 33. Det totale antallet branner i bygning er ca 100 pr. år. Sammenlignet med Oslo, Bergen og Stavanger har skadeutbetalingene pr. innbygger de fleste årene vært lavere enn i Oslo, men høyere enn i Bergen og Stavanger. Store branner enkelte år har gitt store utsiag som brannen i Nordre i 2002 og brannen i bryggene i Fjordgata i Ut fra utrykningsoversikten for Trondheim brann og redningstj eneste ser det ut som om antall branner i bygninger gradvis har gått ned fra 104 i 1998 og til 65 i I samme periode har antall brannhindrende tiltak økt. Dette kan bety at flere nestenbranner er blitt oppdaget i tide og blitt hindret fra å utvikle seg til en brann, blant annet fordi utsatte personergrupper har montert brannalarmanlegg med direkte tilknytning til 11 0-sentralen, noe som betyr at brukere og brann- og redningstjenesten oftere har fått (tidlig) melding. Pipebranner har variert mellom 22 og 57 i tidsrommet og oversikten viser en økning de siste årene. Malvik: Utryningsoversikten fra Malvik viser at brann i bygning har variert mellom 4 og 13 i tidsrommet Sammenliknet med Trondheim har Malvik relativ flere pipebranner i forhold til mnnbyggertallet. Skadeutbetaling pr. innbygger i Malvik har variert mye de siste årene. Klæbu: For Klæbu viser utrykningsoversikten at det er få branner i kommunen. Branner i bygning har variert fra 0 til 4 i tidsrommet Antall pipebranner ligger på et lavt nivå. I årene har det de fleste årene vært 0 til 2 pipebranner unntatt i 2003 og 2004 som til sammen hadde 10 pipebranner. I Klæbu har skadeutbetalingene pr. innbygger holdt seg lav. Samtidighet Det at reelle branner/ulykker og unødige alarmer skjer samtidig kan være en risiko. Ved et slikt tilfelle kan det komme færre mannskaper frem til brannenlulykken i førstemnnsats eventuelt de kan også bli forsinket. Annet Det vises ellers til rapport utarbeidet av SINTEF NBL Brannskadeutviklingen i Norge Tiltak for å redusere brannskadene ved Bodil Aamnes Mostue 2008 (A0811 1) av 106

172 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 3.3 Analyse av risikoen i regionen Identifikasjon av potensielle uønskede hendelser I følge NS skal en risikoanalyse uttrykke hvilke hendelser som gir størst risikobidrag og de viktigste forhold som påvirker disse hendelsene. Denne identifikasjonsmetoden er mye brukt i ROS-analyser da den er ansett til å være en hensiktsmessig måte å beskrive risiko på. Med bakgrunn i sammendraget av kartieggingen i kapittel 3.1 er potensielle uønskede hendelser i det følgende vurdert både med hensyn på konsekvens og sannsynlighet. Resultatet gir et bilde av risikoen i regionen. Når det gjelder Trondheim ble de verst tenkelige potensielle uønskede hendelser (se vedlegg 8) plukket ut og vurdert nærmere, da det anses som sannsynlig at disse i hovedsak kan være dimensjonerende for brann- og redningstjenestens beredskap og forebyggende arbeid Vurdering av konsekvens av de uønskede hendelsene I etterkant av identifikasjonen av de uønskede hendelser i Trondheim som antas å gi størst konsekvens, har brann- og redningstjenestens beredskapsavdeling vurdert hendelsesforløpet fra brannstart. Mannskaper fra alle fire brigader og samtlige tre heltidsbemannede brannstasjoner har vært involvert i arbeidet. Resultatet er samlet i vedlegg 8 og konklusjonene er sammenfattet i Tabell 11 Største konsekvens ved brann iforskjellige bygningskategorier på side 71. Den antatt største konsekvensen er kvalitetssikret av forebyggende avdeling. Ved vurdering av konsekvens brukes følgende gradering: Liv og helse Materielle verdier Miljø Katastrofal >4 menneskeliv Store materielle Regionale ødeleggelser konsekvenser > 250 dyr >100 mill. kr Totalskade i fredet bygning Meget kritisk 2-4 menneskeliv Alvorlige materielle skader Store konsekvenser med behov for tiltak >100 dyr >10 mill. kr Skade i fredet bygning Kritisk 1 menneskeliv Betydelig skade på Betydelige materiell konsekvenser >50 dyr >1 mill. kr Branntilløp i fredet bygning Farlig Personskade Mindre skader på materiell Registrerbar skade Ufarlig Ingen eller ubetydelige Ubetydelige skader på Ubetydelig skade på personskader materiell miljø Tabell 9 Gradering av konsekvens 68 Norsk Standard for risikovurderinger - NS av 106

173 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Graderingenlinndelingen er valgt ut i fra litteratur om ROS-analyser. Det er viktig å merke seg at hver gradering av konsekvens ikke har like stort intervall. Det betyr at intervallet mellom laveste og høyeste grense i hver gradering er ulik. Ved vurdering av konsekvens blir den verste konsekvens som antas kan inntreffe, av liv og helse materielle verdier og miljø ( ) lagt til grunn for det videre arbeidet. (g), (Q) Vurdering av sannsynlighet for de uønskede hendelsene I vurderingen av hvor sannsynlig det er at de uønskede hendelsene inntreffer er statistikk fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, samt erfaringer fra tidligere branner i Trondheim, Malvik og Klæbu benyttet. Håndbok i kartlegging av brannrisiko i kommunen, utgitt av DBE i 1995, er benyttet som grunnlag i vurdering av sannsynlighetene nedenfor. Statistikken angir ikke den enkelte bygningstypen og dette gjør konklusjonene usikre. Vi kan blant annet nevne at det ikke finnes statistikk for tett trehusbebyggelse. Her har vi valgt å benytte statistikk for branner i bolig. I tillegg er erfaring og tendenser fra branner i Trondheim, Malvik og Klæbu i de senere tiår lagt til grunn ved vurdering av hendelser i regionen. Undersøkelse fra S1NTEF angir at sannsynligheten for at en brann skal bli stor (verdiskade > kr ,-) varierer. I særskilte brannobjekter, type a, vil ca. 10% av brannene bli store, øvrige særskilte objekter (type b og c) 1-20% og andre objekter %. 69 Frekvenskategoriene som er valgt i denne risikoanalysen, danner grunnlag for sannsynlighetsgraderingen. Det er benyttet underinndeling i 5 deler fra svært lite sannsynlig til svært sannsynlig. Underinndelingen er valgt ut i fra litteratur om ROS-analyser. Et eksempel på hvordan vi beregner og vurderer sannsynlighet ( tett trehusbebyggelse ): Vi antar at det er ca bygg som inngår i trehusundersøkelsen. Med en brannfrekvens på en tusendel vil sannsynligheten være 1000/1000= ca. i brann pr. år. Av disse vil ca % av brannene bli store dvs en større brann hvert 3-5 år. Dersom en antar at kun 10% utvikler seg til brann med spredning til nabobygg vil sannsynligheten for dette gi en brann av type områdebrann hvert år. I vedlegg 4, 5 og 6 blir dette beskrevet under hver bygningstype. Tabell 10 viser sannsynlighet/gradering basert på frekvensen, dvs, hvor ofte en hendelse vil inntreffe. Vi gjør oppmerksom på at hver gradering av sannsynlighet/frekvens ikke har like stort intervall. Det betyr at intervallet mellom laveste og høyeste grense i hver gradering er ulik. 69 SINTEF, rapport A fra av 106

174 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS LI SANNSYNLIGHET Svært lite sannsvnliq Lite sannsynlig - Sannsynlig Meget sannsynlig Svært sannsynlig FREKVENS Mindre enn en qanq! 100 år Mellom en gang! 50 år og en gang/i 00 år Mellom en gang/i 0 år og en gang/ 50 år Mellom en gang/år og en gang! 10 år Mer enn en gang/år Tabell 10 Sannsynlighet/gradering basert på hvor ofte en uønsket hendelse inntreffer Risikoanalyse Trondheim kommune Konsekvens Ut fra vurderingen av Worst Case -scenarier i de enkelte bygningene i Trondheim, samt en vurdering av tunnelbrann, brann i forbindelse med lagring/transport av brannfarlig vare og skogbrann, trekkes følgende konklusjoner om største konsekvens ved brann i de forskjellige kategoriene/områdene: Uønsket hendelse/brann Antatt største konsekvens Gradering L Fredet bebyggelse Totalskade i fredet bygning Katastrofal 2 Forsamlingslokaler >4 menneskeliv Katastrofal 3 Industri, lager, kontorer og garasjeanlegg >4 menneskeliv Katastrofal 4 Ovemattingssteder >4 menneskeliv Katastrofal 5 Salgslokaler >100 mill, kr Katastrofal 6 Sykehus >4 menneskeliv Katastrofal 7 Sykehjem 2-4 menneskeliv Meget kritisk 8 Universiteter og skoler >10 mill, kr Meget kritisk 9 Tett trehusbebyggelse (boliger)* >100 mill, kr Katastrofal 2-4 menneskeliv gårder (boliger) >4 menneskeliv Katastrofal 11 Brygger** 1 menneskeliv Kritisk 12 Omsorgsboliger >4 menneskeliv Katastrofal 13 Lagring av brannfarlig vare og eksplosiver >4 menneskeliv Katastrofal 14 Transport av farlig gods på veg ogjernbane >4 menneskeliv Katastrofal 15 Tunneler 2-4 menneskeliv Meget kritisk 16 Skog Mindre skader på materiell Farlig 17 Landbruksbygg >50 dyr Kritisk * Deler av den tette trehusbebyggelsen inngår i område spesialregulert med formål bevaring **Bryggene inngår i område spesialregulert med formål bevaring Tabell 11 Største konsekvens ved brann i forskjellige bygningskategorier med mer i Trondheim kommune av 106

175 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Sannsynlighet I tabell 12 blir sannsynligheten for at de uønskede hendelsene skal inntreffe, vurdert: Uønsket hende1sefbra: Frekvens Gradering i Fredet bebyggelse Mindre enn en gang! 100 år Svært lite sannsynlig 2 Forsamlingslokaler Mellom en gang!10 år og en Sannsynlig gang! 50 år 3 Industri, lager, kontorer og Mellom en gang!10 år og en Sannsynlig garasjeanlegg gang! 50 år 4 Overnattingssteder Mellom en gang! 50 år og en Lite sannsynlig gang/bo år 5 Salgslokaler Mellom en gang/lo år og en Sannsynlig gang! 50 år 6 Sykehus Mellom en gang! 50 år og en Lite sannsynlig gang!100 år 7 Sykehjem Mellom en gang/ 50 år og en Lite sannsynlig gang/100 år 8 Universiteter og skoler Mellom en gang! 50 år og en Lite sannsynlig gang/100 år 9 Tett trehusbebyggelse (boliger)* Mellom en gang/lo år og en Sannsynlig gang! 50 år gårder (boliger) Mellom en gang!10 år og en Sannsynlig gang! 50 år Brygger** Mellom en gang! 10 år og en Sannsynlig gang! 50 år 12 Omsorgsboliger Mellom en gang/lo år og en Sannsynlig gang! 50 år 13 Lagring av brannfarlig vare og Mellom en gang! 50 år og en Lite sannsynlig ekspiosiver gang!i00 år 14 Transport av farlig gods på veg og Mindre enn en gang! 100 år Svært lite jernbane sannsynlig 15 Tunneler Mellom en gang!10 år og en Sannsynlig gang! 50 år 16 Skog Mellom en gang!år og en Meget sannsynlig gang! 10 år 17 Landbruksbygg Mellom en gang/lo år og en Sannsynlig gang! 50 år * Deler a den tette trehusbebyggelsen inngår i område spesialregulert med formål bevaring **Bryggene inngår i område spesialregulert med formål bevaring li js- Tabell 12 Sannsynlighet for de verste uonskede hendelsene i Trondheim kommune av 106

176 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Risikobildet Risikoen i Trondheims bygninger og tunneler, samt i forbindelse med lagring/transport av brannfarlig vare og skogbrann er illustrert i tabell 14. Nedenfor i tabell 13, gis en oppsummering av konsekvens og sannsynlighet for de ulike uønskede hendelsene. IIIJJflnsket hendelse/brann Største konsekvens Sannsynlighet i Fredet bebyggelse Katastrofal Svært lite sannsynlig 2 Forsamlingslokaler Katastrofal Sannsynlig 3 Industri, lager, kontorer og garasjeanlegg Katastrofal Sannsynlig 4 Overnattingssteder Katastrofal Lite sannsynlig 5 Salgslokaler Katastrofal Sannsynlig 6 Sykehus Katastrofal Lite sannsynlig 7 Sykehjem Meget kritisk Lite sannsynlig 8 Universiteter og skoler Meget kritisk Lite sannsynlig 9 Tett trehusbebyggelse (boliger)* Katastrofal Sannsynlig 10 i 890-gårder (boliger) Katastrofal Sannsynlig 11 Brygger Kritisk Sannsynlig 12 Omsorgsboliger Kritisk Sannsynlig 13 Lagring av brannfarlig vare og eksplosiver Katastrofal Lite Sannsynlig 14 Transport av farlig gods på veg ogjembane Katastrofal Svært lite sannsynlig 15 Tunneler Meget kritisk Sannsynlig 16 Skog Farlig Meget sannsynlig 17 Landbruksbygg Kritisk Sannsynlig * Deier av den tette trehusbebyggelsen inngår i område spesialregulert med formål bevaring **Blyggene inngår i område spesialregulert med formål bevaring Tabell 13 Oppsummering av de uønskede hendelsenes største konsekvens og sannsynlighet i Trondheim kommune Risikomatrisen i tabell 14 viser at brann i følgende kategorier innebærer høyest risiko: Tett trehusbebyggelse 1890-gårder Forsamlingslokaler Salgslokaler Industri, lager, kontor og garasjeanlegg Den grove analysen som er foretatt konkluderer med at en uønsket hendelse med katastrofal konsekvens vil kunne skje i disse bygninger innenfor en 50 års periode. For kategoriene tett trehusbebyggelse og salgslokaler betyr katastrofal konsekvens tap av verdierfor mer enn 100 millioner kroner, mens det for de fire andre betyr at tap avflere enn 4 menneskeliv kan forekomme i en enkelthendelse. Vi vil gjøre oppmerksom på at risikomatrisen er fremstilt med sannsynlighet langs den horisontale aksen og konsekvens langs den vertikale av 106

177 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Sannsynlighet Svært lite sannsynlig 100 år<x Lite sannsynlig 50 år <x<100 år Sannsynlig 10 år <x< 50 år Meget sannsynlig Svært sannsynlig lår<x<loår lår>x Fredet bebyggelse (sikret) Transport av farlig gods på veg og jernbane Overnattingssteder Fredet bebyggelse (usikret) Sykehus (rives i 2014) Lagring av brannfarlig vare og eksplosiver Tett trehusbebyggelse (boliger) 1890-gårder Forsamlingslokaler Salgslokaler Industri, garasjeanlegg, lager Sykehjem Tunneler Q Universiteter og skoler Omsorgsboliger Brygger Landbruksbygg Skog Tabell 14 Risikomatrise for Trondheim kommune

178 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Risikoanalyse Malvik kommune Konsekvens Ut fra vurderingen av ( Worst Case ) i de enkelte bygningene i Malvik, samt en vurdering av tunnelbrann, brann i forbindelse med lagring/transport av brannfarlig vare og skogbrann, trekkes følgende konklusjoner om konsekvens ved brann i de forskjellige kategoriene/områdene: Consket hendelse/brann Antatt konsekvens Gradenng I I3vgniigcr 2-4 menneskeliv Met >10 mill, kr kritisk 2 Lagring av brannfarlig vare og ekspiosiver 1 menneskeliv Kritisk > 1 mill, kr. 3 Transport av farlig gods på veg og jembane (unntatt 1 menneskeliv Kritisk tunneler) > i mill, kr. 4 Transport av farlig gods i vegtunneler > 2-4 menneskeliv Meget > 10 mill, kr. kritisk 5 Tunneler 2-4 menneskeliv Meget kritisk 6 Samfunnsviktige områder > 1 mill, kr. Kritisk 7 Skog Mindre skader på Farlig materiell 8 Landbruk >50 dyr Kritisk Tabell 15 Største konsekvens ved brann i forskjellige bygningskategorier med mer i Malvik kommune av 106

179 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Sannsynlighet I tabell 16 blir sannsynligheten for at de uønskede hendelsene skal inntreffe, vurdert: Uonsket h Frekvens adering 1 Bygninger Mellom en gang!10 år og en Sannsynlig gang! 50 år 2 Lagring av brarmfarlig vare og Mellom en gang! 50 år og en Sannsynlig ekspiosiver gang!100 år 3 Transport av farlig gods på veg og Mellom en gang/lo år og en Sannsynlig jernbane gang! 50 år 4 Transport av farlig gods i Mellom en gang! 10 år og en Sannsynlig vegtunneler gang!50 år 5 Tunneler Mellom en gang! 10 år og en Sannsynlig gang!50 år 6 Samfunnsviktige områder Mellom en gang! 10 år og en Sannsynlig gang/50 år 7 Skog Mellom en gang!år og en Meget sannsynlig gang!loår 8 Landbruk Mellom en gang/lo år og en Sannsynlig gang! 50 år Tabell 16 Sannsynligheten for uonskede hendelser i Malvik kommune Risikobildet Risikoen i Malvik sine bygninger og tunneler, samt lagring/transport av brannfarlig vare og skogbrann er illustrert i tabell 18. Nedenfor i tabell 17, gis en kort oppsummering av konsekvens og sannsynlighet for de ulike uønskede hendelsene. Uønsket hendelse/brann Konsekvens Sannsynlighet i Bygninger Meget kritisk Sannsynlig 2 Lagring av brannfarlig vare og Kritisk Sannsynlig eksplosiver 3 Transport av farlig gods på veg og Kritisk Sannsynlig jembane (unntatt tunneler) 4 Transport av farlig gods i Meget kritisk Sannsynlig vegtunneler 5 Tunneler Meget kritisk Sannsynlig 6 Samfunnsviktige områder Kritisk Sannsynlig 7 Skog Farlig Meget sannsynlig 8 Landbruk Kritisk Sannsynlig Tabell 17 Oppsummering av de uønskede hendelsenes største konsekvens og sannsynlighet i Malvik kommune Risikomatrisen viser at brann i følgende kategorier innebærer høyest risiko: Transport av farlig gods i vegtunneler Bygninger Tunneler av 106

180 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Den grove analysen som er foretatt, konkluderer med at de ovenfomevnte uønskede hendelser med meget kritisk konsekvens, kan skje innenfor en 50 års periode. For kategoriene transport av farlig gods i vegtunneler og brann i bygning betyr dette at en hendelse kan gi tap av 2-4 menneskeliv og/eller f materielle skader som overstiger 10 millioner kr. For tunnelbrann kan det bety tap av 2-4 menneskeliv. Vi vil også her gjøre oppmerksom på at risikomatrisen er fremstilt med sannsynlighet langs den horisontale aksen og konsekvens langs den vertikale. Katastrofal Svært lite sannsynlig looår<x Sannsynlighet Lite sannsynlig Sannsynlig 5Oår<x<lOOår 10 år 50 år * _X4 Meget sannsynlig I år<x< 10 år Svært sannsynlig I år>x Meget kritisk Bygning Q Tunneler Transport av farlig gods i vegtunneler Kritisk Lagring av brannfarlig varer eksplosiver Samfunnsviktige områder Landbruksbygg Q Transport av farlig gods på veg og jernbane Farlig [i Skog Tabell 18 Risikomatrise for Malvik kommune Risikoanalyse Klæbu kommune Konsekvens Ut fra vurderingen ( Worst-Case ) av de enkelte bygningene i Klæbu, brann i forbindelse med lagring/transport av brannfarlig vare og skogbrann, trekkes følgende konklusjoner om konsekvens ved brann i de forskjellige kategoriene/områdene: av 106

181 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Uonsket hendelse/brann Antatt konsekvens Gradering i Bygninger 2-4 menneskeliv Meget kritisk 2 Lagring av brannfarlig vare og eksplosiver i menneskeliv Kritisk > i mill, kr. 3 Transport av farlig gods på veg i menneskeliv Kritisk > i mill, kr. 4 Kraftanlegg > 10 mill, kr. Meget kritisk 5 Samfunnsviktige områder > i mill, kr. Kritisk 6 Skog Mindre skader på Farlig materiell 7 Landbruk >50 dyr Kritisk Tabell 19 Største konsekvens ved brann i forskjellige bygningskategorier med mer i Klæbu kommune Sannsynlighet I tabell 20 blir sannsynligheten for at de uønskede hendelsene skal inntreffe, vurdert: Uønsket hendelse/brann Frekvens Gradering 1 Bygninger Mellom en gang/lo år og en Sannsynlig gang! 50 år 2 Lagring av bramifarlig vare og Mellom en gang! 50 år og en Sannsynlig eksplosiver gang!100 år 3 Transport av farlig gods på veg Mellom en gang/lo år og en Sannsynlig gang! 50 år 4 Kraftanlegg Mellom en gang! 50 år og en Lite sannsynlig gang!100 år 5 Samfunnsviktige områder Mellom en gang/lo år og en Sannsynlig gang! 50 år 6 Skog Mellom en gang!år og en Meget sannsynlig gang/loår 7 Landbruk Mellom en gang!lo år og en Sannsynlig gang! 50 år Tabell 20 Sannsynlighet for unnskede hendelser i Klæbu kommune Risikobildet Risikoen i Klæbu sine bygninger og tunneler, samt lagring/transport av brannfarlig vare og skogbrann er illustrert i tabell 22. Nedenfor i tabell 21, gis en oppsummering av konsekvens og sannsynlighet for de ulike uønskede hendelsene av 106

182 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Uonsket hendelse/brann Konsekvens Sannsynlighet! Bygninger Meget kritisk Sannsynlig 2 Lagring av brannfarlig vare og Kritisk Lite sannsynlig ekspiosiver 3 Transport av farlig gods på veg Kritisk Lite sannsynlig 4 Kraftanlegg Meget kritisk Lite sannsynlig 5 Samfunnsviktige områder Kritisk Sannsynlig 6 Skog Farlig Meget sannsynlig 7 Landbruk Kritisk Sannsynlig Tabell 21 Oppsummering av de uønskede hendelsenes største konsekvens og sannsynlighet i Klæbu kommune Risikomatrisen viser at brann i bygning innebærer høyest risiko. Den grove analysen som er foretatt konkluderer videre med at en uønsket hendelse med meget kritisk konsekvens kan skje i en bygning innenfor en 50 års periode. For denne kategorien kan det bety tap av 2-4 menneskeliv. Vi vil også her gjøre oppmerksom på at risikomatrisen er fremstilt med sannsynlighet langs den horisontale aksen og konsekvens langs den vertikale. Sannsynlighet Katastrofal Svært lite Lite sannsynlig Sannsynlig sannsynlig 50 år <x<100 år 10 år<x<50 år 100 år Meget sannsynlig i år<x<loår Svært sannsynlig i år>x Q Meget kritisk Kraftanlegg Bygninger 0 (D Kritisk Transport av farlig gods på vei Q Lagring av brannfarlig varer og ekspiosiver Samfunnsviktige områder Landbruksbygg Farlig Ufarlig Skog Tabell 22 Risikomatrise for Klæbu kommune av 106

183 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Risikoanalyse for regionen I tabell 23 er risikoen for regionen sammenstilt. Den viser at følgende kategorien har høyest risiko, regionen sett under ett: Tett trehusbebyggelse 1890-gårder Forsamlingslokaler Salgslokaler Industri, garasjeanlegg, lager Risikoanalysen viser at risiko forbundet med bygninger har høy risiko i regionen, hvor konsekvensen kan bli tap av mer enn 4 menneskeliv og/ellerfå store materielle skader. Videre kan transport av farlig gods i vegtunnel og brann i tunnel føre til tap av 2-4 menneskeliv og/eller gi skaderfor mer enn 10 mill, kr av 106

184 av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Svært lite sannsynlig 100 år Lite sannsynlig 50 år <x< 100 år Sannsynlighet I Sannsynlig Meget Svært 10 år <x< 50 år sannsynlig sannsynlig lår<x<loår lår>x Katastrofal 2 Fredet bebyggelse (sikret) Transport av farlig gods på veg og jernbane Overnattingssteder 2 Fredet bebyggelse (usikret) Sykehus (rives i 2014) Lagring av brannfarlig vare og eksplosiver 2 Tett trehusbebyggelse (boliger) 1890-gårder Forsamlingslokaler 2 Salgslokaler Industri, garasjeanlegg, lager I 2 Universiteter og skoler 2Transport av farlig gods i 2 Kraftanlegg vegtunnel Omsorgsboliger Brygger Landbruksbygg 2 Samfunnsviktige områder Farlig 2 Skog Sykehjem Tunneler Ufarlig Tabell 23 Risikomatrise for regionen (Trondheim, Malvik og Klæbu)

185 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 4. Analyse av akutte ulykker i regionen I kapittelet 4.1 blir det gitt et sammendrag av kartieggingen av akutte ulykker, vedlegg 5, 6 og 8. Resultatet etter kartieggingen er illustrert i tabell 25 Risikomatrise for akutte ulykker. Kapittel 4.2 blir risikoen med hensyn på akutte ulykker i hver kommune og regionen sett under ett, vurdert. 4.1 Akutte ulykker i Trondheim, Malvik og Klæbu beskrivelse I vedlegg 5, 6 og 10 er det foretatt en Vurdering av risikofor akutte ulykker i Trondheim, Malvik og Klæbu ut ifra det grunnlagsmateriale Trøndelag brann- og redningstjeneste har kunnet skaffe fra aktuelle enheter/etater innen hver av ulykkestypene. Ulykkesstatistikken for en rekke ulykkestyper har svært varierende kvalitet og grunnlag. Innenfor trafikkområdet er det foretatt et omfattende og grundig arbeid med registrering av antall ulykker, registrering av konsekvensene av ulykkene, samt risiko for ulykker på ulike veistrekninger og områder. På andre områder der det kan skje ulykker, er underlagsmaterialet spinkelt; med mangelfull statistikk, skadefrekvens og konsekvensvurderinger. Innenfor de områdene der underlaget er mangelfullt, har det derfor vært nødvendig å ta utgangspunkt i det som finnes av erfaring og kunnskap lokalt. Vi har valgt å inndele ulykker i følgende kategorier: Ulykker med farlig gods/varer - akutt forurensning Ulykker relatert til elv, vann og sjø Ulykker i personbefordring - offentlig transport privattrafikk Natur: Flom i elv og sjø, jordskred, vind og liknende Arbeidsulykker, fritidsulykker (natur), hjemmeulykker Nedenfor følger en beskrivelse av de valgte ulykkeskategoriene: Ulykker med farlig godslvarer - akutt forurensning I dagens samfunn er det en økende bruk av forskjellige farlige stoffer som ved uhell kan medføre skade på miljø og mennesker og dyr. Slike stoffer som kan medføre fare, benyttes innenfor ulike typer av industri og for eksempel i universitet/høyskoler og ved sykehus/forskningsmiljø. Dette kan være giftige stoffer eller etsende varer, eller andre stoffer som kan forårsake ulykker. Det er også fare for akutt forurensning fra lager/transport av kjemikalier og oljeprodukter. Eksempler på hendelser til nå har vært begrenset for uhell med gift/etsende stoffer og liknende, men det kan for eksempel nevnes utslipp av stoffer ved NTNU der det har vært nødvendig med innsats fra Trøndelag brann- og redningstjeneste. Det har i Trondheim vært flere utslipp fra anlegg der det lagres ammoniakk (anslagsvis 1-2 ganger hvert 10 år). Det er eksempler i Norge på at utslipp fra lagret ammoniakk har medført omfattende evakueringer. Det foreligger etter vår kjennskap ingen opplysninger om mange personskader verken lokalt eller i Norge av 106

186 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Tidligere ble det lagret og brukt klor i forbindelse med vannbehandling, men dette benyttes i mindre grad i dag. Klor er et stoff som ved lekkasje kan gi betydelige skader. Landbruket lagrer og benytter giftige stoffer som ammoniakk, maursyre og plantevemmidler. Ulykker på veg der kjøretøyer med farlig gods er involvert, kan gi forholdsvis store konsekvenser, spesielt dersom dette skjer inne i noen av tunnelene, men sannsynligheten er forholdsvis lav. Trondheim kommune: I forbindelse med trafikkuhell har det vært et større antall mindre utslipp av oljeprodukter. Det har også vært en rekke mindre uhell med oljeutslipp til sjø/elv i Trondheim kommune. I 2008 kan nevnes utslipp ved Jonsvannet forårsaket av feil i nedgravd tank med f ringsolje. Oljen fant veien ut i drikkevannkilden for kommunene Trondheim og Malvik. Videre var det dieselutslipp i Nidelva, samt et større dieselutslipp (ca liter) i Skansen småbåthavn. Det har også vært utslipp fra nedgravde oljetanker til terreng og til avløpsnett. Malvik og Klæbu kommuner: Både i Malvik og Klæbu kommuner er det begrenset mengde av lagring/transport av farlige varer. Dette innebærer at sannsynligheten for uhell vil være forholdsvis liten. I en begrenset periode fremover vil det foregå transport av drivstoff til fjellanlegget i Malvik og til lagertankene i Muruvika. Her kan det være muligheter for spill og overfylling i forbindelse med lasting og lossing Ulykker relatert til elv, vann og sjø Trondheim kommune: Trondheim by grenser i stor grad mot sjø og elv. Nidelven går gjennom en stor del av kommunen og gjennom den tettbebygde delen av sentrum. Det er en økende trend i kommunen med boliger og aktiviteter (fritid, fomøyelser og arbeid) nær kanalene og havneområdene. Dette er med på å øke faren for ulykker. Havneområdet har mange anløp av større og mindre skip. Det er også en betydelig økning av trafikken med fritidsbåter. Dette medfører en rekke større og mindre uhell og ulykker. Ut fra opplysninger som er innhentet fra utrykningsrapporter i Trondheim brann og redningstjeneste fra 1993 til juli 2008, fremgår at har det vært reddet ca. 50 personer opp fra kanal/sjø. Det opplyses fra personellet som arbeider på sjøsprøyta/redningsbåten, at det er i hovedsak personer som har falt/hoppet i kanalene eller elva, som har blitt reddet. I antallet som er reddet, er det også personer som har falt i sjøen etter havari (ca. 5 stk havari). Raske reaksjoner, spesielt med den hurtiggående redningsbåten, der mannskap har kommet tilstede mens de forulykkede har vært i overflaten, opplyses å være årsaken til redningene. Det må understrekes at redning av personer som av ulike grunner havner i elv eller kanal, bør være en prioritert oppgave. Ingen annen del av brannvesenet kan dokumentere redning av et slikt antall personer. I tillegg har mannskapet på sjøsprøyta/hurtiggående lettbåt tatt opp 34 døde personer. Det har vært ca. 274 aksjoner registrert som assistanse, dvs i gjennomsnitt ca. 17 aksjoner pr. år. Av disse har det vært 6 båtbranner. De resterende oppdragene er hovedsakelig slepeoppdrag i av 106

187 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Trondheimsi]orden på grunn av motorstopp eller andre typer fremdriftshavari. Det er kjent at vind og strømforholdene i Trondheimsfjorden er vanskelige. Det opplyses at situasjonene ved uhell som motorstopp/lekkasjer og liknende, kunne ha utviklet seg til å bli livstruende dersom ikke assistanse hadde kommet raskt til stede. Flere av oppdragene har vært betalte oppdrag (ikke redningsoppdrag). Sammendrag av oppdrag med Sjøsproyta/hurtiggående lettbåt i perioden til (Oppdragene er i hovedsak utført i sjøområdet innenfor grensene til Trondheim kommune): Personer reddet opp av sjøen: 50 personer, gjennomsnitt pr. år: 3,2 personer Døde personer tatt opp 34 gjennomsnitt pr. år: 2,2 personer Assistanse 274 oppdrag, herav: o Båtbranner 6 o Assistanse til andre båter 268 gjennomsnitt pr. år: 17,3 oppdrag Det foreligger i grunnlagsmaterialet ingen opplysninger om redning på is og vann i kommunen. Dykkerberedskapen ble opprettet i Trondheim kommune i Det gis følgende status for perioden : Antall oppdrag totalt: 148 oppdrag, gjennomsnitt pr. år: 37 oppdrag Søk etter personer i 2008: 11 personer Døde tatt opp: 10 personer, gjennomsnitt pr. år: 2,5 personer Sannsynlig reddet pr. år: ca. 1 person Arbeid eksternt i 2008: 6 oppdrag 7 70 liv Her gjelder noen av oppdragene utenfor regionen. I statistikkgrunnlaget fremgår det ikke hva som gjelder de tre kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu. Malvik og Klæbu kommuner: Det foreligger ikke grunnlagsmateriale (statistikk) for vurdering av slike ulykker. Det er imidlertid økende trafikk med fritidsbåter, kano og kajakk i sjø, elver og vann i området. Det anses som mulig at personer omkommer i forbindelse med ulykker relatert til elv, vann og sjø Ulykker i personbefordring: offentlig transport og privattrafikk Offentlig persontransport skjer via jembane, buss, trikk, samt ferge og hurtigbåt. Det opplyses fra ledelsen innenfor de ulike områdene at det internt i selskapene er utarbeidet risikoanalyser. Det opplyses videre at disse interne risikoanalysene viser at risikoen er innenfor de krav som er satt av sentrale myndigheter for slik transport. Selv om analysene viser at sannsynligheten er lav, vil konsekvensene kunne være store ved ulykker innefor offentlig transport, eksempelvis flyhavari, jernbaneulykker og liknende. 70 Sannsynlig reddet liv brukes når det er sannsynlig at personen hadde omkommet om dykker ikke hadde sikret /berget vedkommende fra drukning (dette blir strengt vurdert). 71 Arbeid hvor behovet for dykicerassistanse er nødvendig av hensyn til å ivareta sikkerhet eller for å redde store verdier. Eksempelvis er dette inspeksjon av en undervannsskade eller fjerning av tau fra en propell av 106

188 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Utrykningskjøring medfører en økt risiko og derfor er unødige alarmer et område som har forbedringspotensiale. Privattrafikken er stadig økende. Nesten daglig skjer det større og mindre uhell og ulykker i vår region. Statistikken viser at Trøndelag brann- og redningstj eneste blir utkalt til trafikkulykker i gjennomsnitt 2-4 ganger i uka. I en del av hendelsene vil arbeidet bestå i sikring av skadestedet mot brann og akutt forurensning, samt avsperring av skadestedet. I en rekke av hendelsene vil arbeidet dreie seg om å frigjøre forulykkede og skadde. Brann- og redningstjenesten har i tillegg utstyr og kompetanse i førstehjelp, som for eksempel hjertestarter. Tyngre utstyr kan disponeres fra hovedstasjonen med bil 1.7 i hele vår region. Pr. i dag har ikke mannskapsbilen i Klæbu frigjøringsutstyr eller hjertestarter som eneste brannstasjon i regionen. Trondheim kommune: I Trafikksikkerhetsplanen for Trondheim , blir det opplyst at det i tidsrommet var gjennomsnittelig 397 skadde/drepte pr. år. I perioden var det til sammen 74 ulykker med drepte, meget alvorlige og alvorlige skadde dvs. 8 var dødsulykker, 2 meget alvorlige ulykker og 67 alvorlige ulykker. En regner med at om lag en tredjedel av alle trafikkulykker med personskade blir registrert. Underrapporteringen er størst for ulykker med mindre eller lettere skade, for eksempel eneulykker på sykkel. Malvik: E6 mellom Trondheim og Stjørdal har hatt en betydelig trafikkøkning de siste årene. Det har også vært en økning av ulykker. Men etter at det er etablert midtdeler på store deler av strekninger, har antallet alvorlige møteulykker blitt redusert. Imidlertid er det fortsatt fare for møteulykker i tunnelene da disse ikke er utstyrt med midtdeler. I følge Statens vegvesen Sør- Trøndelag har det vært 7 ulykker i Væretunnelen og 14 drepte/skadde personer i tidsrommet I samme periode har det vært 7 ulykker og 17 drepte/skadde personer i Stavsjøtunnelen og 11 ulykker i Helltunnelen (hvorav 5 i Malvik) og 25 drepte/skadde personer (hvorav 17 i Malvik). Ut fra statistikken er det behov for innsatsstyrker som er i stand til å takle trafikkulykker. I dag har mannskapsbilen på brannstasjonen i Hommelvik (6.1) og mannskapsbilen på brannstasjon øst (2.1) frigjøringsutstyr for hurtigfrigjøring og tradisjonell frigjøring. Klæbu: Det er forholdsvis begrenset trafikk på vegene i Klæbu. Trafikken er imidlertid økende, og spesielt trafikken til og fra Trondheim. Standarden på vegene varier; en del er smale og svingete. Spesielt vinterstid kan vegene by på store utfordringer. Det har vært en del ulykker i kommunen. Det vil være behov for innsatsstyrker som er i stand til å takle trafikkulykker. Utkast til Trafikksikkerhetsplan for Klæbu kommune skal ut på høring høsten Denne viser blant annet at bilførere og bilpassasjerere utgjør den størst prosentandel av skadde/drepte fordelt på trafikantgrupper. I perioden har politiet registrert en dødsulykke, og det har vært ca. 7 ulykker med alvorlig skade og mellom 50 og 60 ulykker med lettere skade. Av politiregistrerte trafikkulykker i perioden kan det leses at Klæbu kommune har færre trafikkulykker pr. tusen innbygger enn både Trondheim og Malvik av 106

189 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Natur: Flom i elv og sjø, jordskred, vind Ol Trondheim kommune: Fra Trondheim byteknikk er det gitt en vurdering av konsekvens og sannsynlighet for forskjellige rastyper som det kan være mulighet for i Trondheim, og tilsvarende for skader innenfor vann og avløp, samt dambrudd. Det presiseres at følgene for samfunnet grunnet skade på vann- og avløpsystemet (følgene av svikten), ikke er med i undersøkelsen. Det påpekes at ansvar, tiltak, vaktordninger med mer bør vurderes på et senere tidspunkt. Sammendrag: Ras: Potensielle skredfarlige kvikkleiresoner er kartiag og klassifisert med hensyn på faregrad, konsekvens og risiko, ut fra NGI rapport Det gjøres oppmerksom på at det er angitt en relativ rangering av fareklassene. Det er også gjort en vurdering av undersjøiske skred i havna, ras på veg, utglidning i byggegrop med mere. Det konkluderes med at det er svært lite sannsynlig at det skjer større kvikkleireskred, men det er meget sannsynlig at det skjer større ras på veg og at det er sannsynlig at det kan skje kritiske ras i forbindelse med massedeponi og liknende. Erfaring viser at det er meget sannsynlig at det skjer farlige hendelser i forbindelse med bygging og mindre fyllinger. Vann og avløpskader: Ut fra erfaringene som er samlet, er det foretatt en vurdering av konsekvens og vurdering av sannsynligheten for skader på vann- og avløpsnettet. Store skader ved svikt i vamilavløp med betydelig miljokonsekvenser og materielle skader på over i mill kr. skjer sjeldnere enn i gang pr. år, men vil kunne skje innenfor en 10 års periode, det vil si meget sannsynlig.. 72 Malvik og Klæbu kommuner: Kommunene har utarbeidet kart over utsatte skredområder for kvikkleire. Enkelte områder har høy faregrad, slik at ulykker av denne type ikke kan utelukkes. Sannsynligheten er vanskelig å angi, men det har ikke skjedd større ulykker i området med leirskred på svært lang tid. Konsekvensene kan være store ved en slik ulykke. Risikoen for jord-, stein- og leirras øker i forbindelse med store nedbørsmengder (ekstremvær) Arbeidsulykker, fritidsulykker(natur), hjemmeulykker Statistikkgrunnlaget er begrenset for denne type ulykker, men erfaringsmessig er det flere ulykker hvert år der det er behov for redningstj eneste. Dette kan være klemskader i forbindelse med arbeid og fritid ved bruk av for eksempel landbruksredskaper, ved trefelling (rotvelt) og ved bruk av anleggsmaskiner. Andre eksempler er fallulykker ved arbeid i høyden. 4.2 Analyse akutte ulykker i regionen Fremgangsmåten og metoden som er brukt ved analysen av akutte ulykker følger stort samme modell/oppsett som innenfor brann i kapittel NGI rapport Program for økt sikkerhet mot leirskred. Trondheim kommune av 106

190 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Analyse i Tabell 24 nedenfor gir en kort oppsummering av vurderingen av akutte ulykkers konsekvens og sannsynlighet. akutte ulykker Trondheim kommune Største Sannsynlighet konsekvens Ulykker med farlig gods/varer akutt forurensning Ulykker med farlig gods - forurensning Kritisk Sannsynlig 2 Oljeutslipp - forurensning Kritisk Meget sannsynlig 3 Mindre ulykker med farlig gods Farlig Meget sannsynlig 4 Mindre oljeutslipp Farlig Svært sannsynlig Ulykker relatert til elv, vann og sjø 5 Større havari Katastrofal Svært lite sannsynlig 6 Havari Meget kritisk Lite sannsynlig 7 Personer i elv eller kanal Kritisk Svært sannsynlig 8 Personer i sjø Meget kritisk Sannsynlig Ulykker i personbefordring offentlig - privattrafikk 9 Stor ulykke med mange involverte i offentlig Katastrofal Svært lite sannsynlig trafikk, jembane, fly ol 10 AS Gråkalibanen Farlig Sannsynlig Trafikkulykker Meget kritisk Svært sannsynlig Natur: Flom i elv og sjø, jordskred, vind ol 12 Oversvømmelser Farlig Svært sannsynlig Arbeidsulykker, fritidsulykker (natur), hjemmeulykker 13 Større ulykker i forbindelse med arbeid, fritid Kritisk Meget sannsynlig og hjemmeulykker 14 Diverse mindre ulykker Ufarlig Svært sannsynlig I! T il transport S: :: Tabell 24 Oppsummering av akutte ulykkers største konsekvens og sannsynlighet i Trondheim kommune Resultatet etter kartleggingen av akutte ulykker i Trondheim kommune (vedlegg 8), blir illustrert i Tabell 25 Risikomatrisenfor akutte ulykker. Den fremstiller risikoen i en matrise. Risikomatrisen viser at akutte ulykker i følgende kategorier innebærer høyest risiko: flere omkomne og mange skadde i trafikken årlig personer i elv eller kanal Risikomatrisen konkluderer med at ulykker i trafikken med flere omkomne og mange skadde kan forventes årlig og at flere personer årlig kan forventes å falle i elva eller kanalene. Akutte ulykker som kvikkleieskred er vurdert som lite sannsynlig, men konsekvensene kan bli store. I denne type ulykker vil det være andre etater som skal ha planer for innsats av 106

191 Havari Personer i sjø Trafikkulykker fl Mindre oljeutslipp Diverse ulykker av 106 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Sannsynlighet Svært lite sannsynlig 100 år <x Lite sannsynlig 50 år <x<100 år Sannsynlig 10 år 50 år Meget sannsynlig Svært sannsynlig lår<x<loår lår>x Større havari eller flyulykker,større kvikkleireskred Stor ulykke med mange i offentlig trafikk, jernbane og lignende Ulykker med farlig O)jeutslipp Personer i elv eller gods Større ulykker i forbindelse med arbeid og fritid kanal brann AS Gråkallbanen Mindre ulykker med farlig gods Tabell 25 Risikomatrisen for akutte ulykker i Trondheim kommune

192 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Analyse akutte ulykker i Malvik kommune Tabell 26 nedenfor, gir en kort oppsummering av vurderingen av akutte ulykkers konsekvens og sannsynlighet. Akutt ulykke Største Sannsynlighet!konsekvens Ulykker med farlig gods/varer akutt forurensning 1 Ulykker med farlig gods i tunneler Meget kritisk Lite sannsynlig 2 Ulykker med farlig gods unntatt tunneler Meget kritisk Lite sannsynlig Ulykker relatert til elv, vann og sjø 3 Omkomne i sjø, vann og elv Kritisk Sannsynlig Ulykker i personbefordring offentlig transport - privattrafikk 4 Trafikkulykke med flere døde og materielle Meget kritisk Sannsynlig skader Natur: Flom i elv og sjø, jordskred, vind ol 5 Større leirskred Katastrofal Svært lite sannsynlig 6 Utrasning etter nedbør Kritisk Sannsynlig Arbeidsulykker, fritidsulykker (natur) og hjemmeulykker 7 Arbeidsulykker, fritidsulykker (natur) og Farlig Meget sannsynlig hjemmeulykker Tabell 26 Oppsummering av akutte ulykkers største konsekvens og sannsynlighet i Malvik kommune Resultatet etter kartieggingen av akutte ulykker i kommunen Malvik (vedlegg 5), blir illustrert i tabell 27 Risikomatrisefor akutte ulykker. Risikomatrisen viser at det er ingen av de akutte ulykker som utpeker seg med vesentlig høy risiko. Unntaket kan være gruppen trafikkulykker - som ellers i landet - viser stigende tendens. Det konkluderes med at slike ulykker kan forventes innenfor en 50 års periode. Konsekvensene kan da bli 2-4 omkomne og/eller materielle skader over 10 millioner kr. For denne gruppen forventer publikum at brannvesenet (og de andre nødetatene) kommer raskt tilstede, og at brannvesenet har nødvendig utstyr og kompetanse til å sikre mot brann, i tillegg til å kunne frigjøre fastklemte personer. Risikoen er for øvrig vurdert som lik eller lavere enn i Trondheim av 106

193 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Sannsynlighet Katastrofal Svært lite sannsynlig looår<x Lite sannsynlig 5Oårcx<lOOår Sannsynlig 10 år <x< 50 år Meget sannsynlig 1 år<x< loår Svært sannsynlig 1 år>x Større leirskred Farlig gods ulykker i tunneler Q Farlig gods ulykker (unntatt tunneler) Trafikkulykke med flere døde og materielle skader (0) Kritisk Omkomne i sjø, vann og elv. Q Utrasing etter nedbør Farlig Urbane ulykker Ufarlig Tabell 27 Risikomatrisen for akutte ulykker i Malvik kommune Oav 106

194 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Analyse akutte ulykker i Klæbu kommune Fremgangsmåten og metoden som er brukt ved analyse av akutte ulykker følger stort samme modell/oppsett som innenfor brann i kapittel 3. Tabell 28 nedenfor, gir en kort oppsummering av vurderingen av akutte ulykkers konsekvens og sannsynlighet. Akutt ulykke Største Sannsynlighet konsekvens Ulykker med farlig gods/varer akutt forurensning i Ulykker med farlig gods Kritisk Svært lite sannsynlig Ulykker relatert til elv, vann og sjø 2 Omkomne i vann og elv Kritisk Sannsynlig Ulykker i personbefordring offentlig transport - privattrafikk 3 Trafikkulykker Kritisk Sannsynlig Natur: Flom i elv og sjø, jordskred, vind ol 4 Større leirskred Katastrofal Svært lite sannsynlig 5 Utrasning etter nedbør Kritisk Sannsynlig Arbeidsulykker, fritidsulykker (natur) og, hjemmeulykker 6 Arbeidsulykker, fritidsulykker (natur) og Farlig Meget sannsynlig hjemmeulykker Tabell 28 Oppsummering av akutte ulykkers største konsekvens og sannsynlighet i Klæbu kommune av 106

195 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Tabell 29 fremstiller risikoen i matrise. Ut fra kjennskap til kommunene er der ingen av ulykkesgruppene som utpeker seg med vesentlig høy risiko. Unntaket kan være gruppen trafikkulykker - som ellers i landet - viser stigende tendens. Sannsynlighet Katastrofal Svært lite sannsynlig 100 år<x Lite sannsynlig 5Oår<x< looår Sannsynlig 10 år <x< 50 år Meget sannsynlig lår<x<loår Svært sannsynlig lår>x Større leirskred Meget kritisk Kritisk fl Farlig gods ulykker Trafikkulykker Trafikkulykker Omkomne i vann og elv Utrasing etter nedbør Farlig Urbane ulykker Ufarlig Tabell 29 Risikomatrisen for akutte ulykker i Klæbu kommune Akutte ulykker i regionen I risikomatrisen nedenfor er resultatene etter vurdering av konsekvens og sannsynlighet for akutte ulykker i regionen sammenfattet. Den viser at det er svært sannsynlig at vi får trafikkulykker hvor 2-4 menneskeliv kan gå tapt og at detfaller personer i elv eller vann (årlig). Mindre oljeutslipp og oversvømmelser kan skje innenfor en ett-års periode og føre til henholdvis miljømessige konsekvenser og mindre skade på materiell. Mindre ulykker med farlig gods vil sannsynligvis skje innenfor en 50 års periode. Større ulykker kan sannsynligvis skje innenfor en 100 års periode av 106

196 Svært sannsynlig Farlig 8 AS Gråkallbanen Mindre ulykker med Mindre oljeutslipp brann farlig gods 8 Oversvømmelser Diverse ulykker av år>x Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Katastrofal Svært lite sannsynlig Lite sannsynlig flyulykker looår<x 5Oår<x<lOOår Større havari eller Sannsynlighet Sannsynlig 10 år 50 år i Meget sannsynlig 1 år<x< loår 0 i I Større kvikkleireskred trafikk Større ulykke i offentlig 8 Havari Personer i sjø Trafikkulykker Q Farlig gods ulykker i tunneler gods nedbør Ulykker med farlig Utrasning etter Oleutslipp Større ulykker i forbindelse med arbeid og fritid kanal Personer i elv eller Ufarlig Tabell 30 Risikomatrisen for akutte ulykker i regionen

197 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 5. Drøfting og evaluering av analysen 5.1 Arbeidet med analysen Prosjektgruppen som har stått for hoveddelen av arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalysen har vurdert arbeidet som utfordrende. Gruppen har gjennom hele prosessen sett på analysen som meget viktig for brann- og redningstjenestens videre arbeid og har derfor utført analysen etter beste evne og hentet inn den litteratur som er tilgjengelig innenfor området. Det må nevnes at prosessen har vært nyttig og lærerik for samtlige involverte parter. Gruppen mener at flere av de ansatte i brann- og redningstjenesten bør bli involvert i det videre arbeidet, slik at analysen og strategien fr en bred forankring blant de ansatte. Dette vil føre til en bedre forståelse blant annet vedrørende prioriteringer i det daglige arbeidet og fordeling av ressurser som er begrunnet ut fra risiko- og sårbarhetsanalysen. 5.2 Gyldigheten til resultatene Datamateriale Usikkerheten i resultatene skyldes først og fremst mangelfulit datagrunnlag. Dette gjelder i hovedsak statistikk som er lagt til grunn ved beregning av sannsynlighet for at en spesifikk uønsket hendelse skal inntreffe. Svakheten ligger i at den nasjonale statistikken ikke har en tilfredsstillende detalj eringsgrad. Det bedømmes at det mangelfulle datagrunnlaget ikke har en avgjørende betydning for gyldigheten til resultatene fordi detaljeringsgraden har vært lik innenfor de forskjellige scenariene. Med bakgrunn i den svake statistikken har gruppen også lagt til grunn erfaringene fra branner og ulykker i regionen i løpet av de siste årtier Metode Metoden som er brukt ved vurdering av risiko anses å være tilstrekkelig anerkjent til å gi resultatene tilfredsstillende pålitelighet. Metoden bygger på standarder som omhandler risikoanalyser, både spesifikt innenfor fagområdet brann og standarder som omhandler risikoanalyser på generell basis. Innenfor risiko- og sårbarhetsanalyser finnes det som tidligere nevnt, ikke beskrevet metoder som gir større noyaktighet enn den metode som er brukt i denne analysen. Etter prosjektgruppens kjennskap har flere brannvesen i Norge utført risiko- og sårbarhetsanalyse etter en grov modell, hvilket fører til en større usikkerhet i resultatene Nøyaktighet Detaljeringsgraden i analysen er til dels høy, hvilket fremgår av vedleggene. Særlig i forbindelse med kartlegging av tilstandene i regionens bygninger, samt ved beskrivelse av Worst Case -scenarier er store ressurser lagt ned. Det vil imidlertid senere bli behov for ytterliggere analysearbeid for å gå i dybden innenfor de enkelte grupperingene. Eksempel på dette er grupperingen industri, garasjeanlegg og lager, hvor det er konkludert med at risikoen er høy i Trondheim. Ved vurdering av hvilke tiltak som er egnet for å minske risikoen vil det være behov for å splitte opp gruppen i de forskjellige objektstypene og øke detaljeringsgraden. Det vil også senere bli behov for gjennomføring av årsaksanalyser som beskriver hendelseskjeder innenfor de forskjellige objektstypene. Det må også vurderes nødvendige scenarier i kommunene Malvik og Klæbu av 106

198 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Kompleksiteten til brannfaget er en av grunnene til at analysearbeidet har vært vanskelig, da brannsikkerheten i en bygning avhenger både av nivå på de tekniske og organisatoriske brannsikringstiltakene i bygningen. Dette er forhold som ikke er statiske, men som forandrer seg raskt. Det er derfor ikke sikkert at brann- og redningstjenesten til enhver tid har fullstendig oversikt over situasjonen, selv i de bygninger hvor det utføres tilsyn hvert år. Branntekniske installasjoner som for eksempel sprinkleranlegg og brannalarmanlegg er avhengige av kontroll, ettersyn og vedlikehold for å virke som forutsatt. Dersom de nevnte installasjonene ikke fungerer ved en eventuell brann vil det kunne få katastrofale konsekvenser, selv om bygningen er bygget i henhold til dagens byggeforskrifter. Svikt i branntekniske installasjoner kan betyr at brannsikkerheten har et dårligere nivå enn minimumskravene i forskriftene. I tillegg vil en brann som har arnested i et usprinklet område (for eksempel et nabobygg) kunne føre til at slokkeanlegget i et annet bygg/branncelle ikke kan kontrollere brannen dersom den sprer seg. I henhold til Norsk Standard skal analyser av brannforløp både omfatte hendelseskjeder der konsekvensreduserende tiltak virker som forutsatt, og kjeder der disse svikter. I den fasen av risiko- og sårbarhetsanalysen hvor Worst Case er anslått er det forutsatt at tekniske tiltak som for eksempel sprinkler kan svikte. Med bakgrunn i at de organisatoriske tiltakene forandrer seg over tid er det imidlertid vanskelig å fastslå sannsynlighet for at en hendelse med største konsekvens inntreffer Kvalitetssikring ROS-analysen for Trondheim, tatt til orientering av bystyret , ble kvalitetssikret intern og ekstemt. En ekstern kvalitetssikring var nødvendig for å stadfeste ROS-analysens kvalitet. Firmaet Safetec AS ble benyttet. De gjennomgikk den gang analysen for Trondheim i detalj. Konklusjonen etter gjennomgangen var følgende: Hovedinntrykket er at dette er et godt stykke arbeid som i all hovedsak vurderes til å gi et bra bilde av risikoen knyttet til de typer av hendelser hvor brann- og redningstjenesten har en rolle. Det risikobildet som presenteres i rapporten vurderes til å gi en god fremstilling av risikoen knyttet til relevante hendelser i Trondheim... Så langt vi er i stand til å vurdere det, dekker ROS-analysen alle de viktigste hendelsene som kan være aktuelle. Det vil alltid være en mulighet for at hendelser blir uteglemt, men vesentlige mangler kan vi ikke se. Det er imidlertid muligens et behov for avgrensning mot overordnet ROS-analyse for Trondheim kommune som helhet.. Analyserapporten for Trondheim ble revidert i henhold til kommentarene fra Safetec AS. ROS-analysen for Trøndelag brann- og redningstjeneste bygger på ROS-analysen for Trondheim. 5.3 Tendenser i samfunnet Tilstanden i byggebransjen S1NTEF har utført en undersøkelse på oppdrag fra kommunal- og regionaldepartementet som viser at kvaliteten til dagens byggearbeider er kritikkverdig. Revideringen av plan- og bygningsloven i 1997 har ført til at både prosjektering og utførelse er mangelfull. De tilsyn som Trondheim brann og redningstjeneste har utført i samarbeid med plan- og bygningsenheten i forbindelse med nybygg eller ombygging bekrefter SINTEF s konklusjoner, lovens krav blir ikke oppfylt. Dette er bekymringsfulit med tanke på at det ikke lenger kan forventes at brannsikkerheten er ivaretatt i nye bygninger. Samtidig er det vanskeligere for brann- og redningstjenesten å vurdere det bygningsmessige brannvernet i byggverk utført etter den reviderte plan- og bygningsloven, da prosjekteringen i dag sjelden følger anerkjente løsninger (såkalte preaksepterte ) løsninger. En svensk undersøkelse av 106

199 og Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS konkluderer med at dagens byggeskikk, med store åpne brannceller og utstrakt bruk av bærekonstruksjoner i stål, ikke usannsynlig kan føre til katastrofebranner Endret bomønster Bomønsteret i samfunnet er i ferd med å forandres ved at personer som tidligere ble plassert på institusjon nå bor hjemme i større grad enn før. Reformene gjelder både personer med psykiske problemer, HVPU-reformen og eldre personer. Felles for disse gruppene er at de har behov for assistert rømning ved brann. I Trondheim har vi allerede sett flere eksempel på at endringene fttr konsekvenser for brannsikkerheten, samtlige omkomne i brann i 2005 var eldre personer og flere av personene hadde trengt assistanse ved rømning. I tillegg til de nye boligformene som kommunen nå tilbyr, blant annet omsorgsboliger og trygdeboliger, markedsfører private bygningseiere salgsobjekter som seniorboliger og lignende. Boligene er tilrettelagt med heis og terskelfrie dører slik at beboeren skal kunne bo i leiligheten hele livet, men det er sjelden foretatt tilfredsstillende brannsikringstiltak. Vi blir stadig flere eldre og andelen eldre vil øke vesentlig i de kommende årene. Statistikken viser at eldre står for prosentvis flere branner og omkommer oftere i brann enn den øvrige befolkningen. Eldre over 70 år har 4,6 ganger høyere dødshyppighet ved brann enn befolkningen for øvrig. Brannårsakene er ofte elektrisk årsak eller feil bruk av elektrisk utstyr, eksempelvis tørrkoking. Aktuelle tiltak for denne gruppen kan være: informasjon, styrket oppfølging fra det lokale eltilsynet, tekniske tiltak som komfyrvakter og automatiske slokkesystemer og nye standarder for elektriske produkter. I følge rapporten Brannskadeulvikling i Norge-Tiltakfor å redusere brannskadene utarbeidet at S1NTEF anbefales automatiske slokkesystemer og komfyrtiltak for denne gruppen Studenter og hyblifisering Trondheim er en skole- og universitetsby med minimum studenter. Vi vet at mange studenter ønsker sentrumsnære boliger, og vi har erfart at mange av disse boligene ikke er egnet eller godkjent for beboelse. Hyblifisering er pekt på som et økende problem i mange sammenhenger, og har også relevans her. Hyblifisering brukes som begrep når arealer i kjeller og på loft eller annet bygningsareal endres til boliger uten å være godkjent for dette. Dette kan gi uegnede eller farlige boliger, og dessuten gi endringer i bomiljøet som ikke er ønskelig. Mange av beboerne er studenter eller andre unge leietakere. Det er i 2008 vedtatt en veileder for regulering av hyblifisering i Trondheim. Ved at leiligheter for en familie omgjøres, gjerne uten bruk av fagarbeidere, eller leies ut til studenter vil det oppstå en del endringer som boligen i utgangspunketet ikke er dimensjonert for. Det være seg det elektriske anlegget som ftr en helt annen bruk og dermed økt belastning. Studenter medfører også en økende grad av unormal døgnrytme og bruk av rusmidler, som igjen kan medføre større risiko for brann. Trondheim brann og redningstj eneste har siden 1998 gjennomført flere stikkprovekontroller i trehusområdene på Møllenberg i samarbeid med plan bygningsenheten. Stikkprøvekontrollene og befaringer/tilsyn etter tips fra publikum, har avdekket flere ulovelige forhold. Kontrollene har også vist at det er enkelte profesjonelle utleiere som leier ut hybler med til dels betydelige mangler. For en dypere studie omkring studenters boforhold vises det blant annet til: av 106

200 såkalt medfokus Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstj eneste IKS Prosjektet Studentbosetting hyblfisering, arkivsak 06/3069, gjennomført av boligenheten, by- og arealpiankontoret og Studentsamskipnaden i Trondheim for å fremskaffe bedre kunnskap om studenters boforhold. Prosjektet Åforebygge brann i tett trehusbebyggelse på målgruppen, prosjekt høsten 2006 utført av studentene Lena E. Kristoffersen og Thea Sofie Melhuus Hojem (NTNU). Rapport Stadfesting av studenters bosetting i Trondheim kommune perjuni 2005 utarbeidet av Aspian Viak AS Universell utforming Trondheim kommune er valgt ut som foregangskommune i Norge for å legge til rette for funksjonshemmede universell utforming. Dette betyr at det i større grad vil bli tilrettelagt slik at personer med alle slags funksjonshemminger på egen hånd har tilgjengelighet til samtlige bygninger. Det er imidlertid ikke klart hvordan det skal tilrettelegges for rømning av de funksjonshemmede personene ved brann Klimarelaterte utfordringer I den siste tiden har det vært stort fokus på endringen i klimaet og den globale oppvarmingen som skjer. Hvorvidt dette skyldes utslipp av klimagasser eller om dette er en del av den naturlige syklusen til jorda, er forskerne uenig om. Uansett årsak, så vil den globale oppvarmingen vi har sett de siste årene også kunne føre til andre og flere utfordringer for brann- og redningstjenesten i årene framover. Varmere klima vil sannsynligvis føre til mer ekstremvær med mer og stadig hyppigere hetebølger, kraftige stormer, flom og tørke. Varmt klima med tørke vil kunne føre til økt fare for gress- og skogbrann, noe som vil gi brann- og redningstjenesten flere utfordringer. Videre kan de klimarelaterte ulykkene kunne medføre kommunikasjons- og evakueringsproblemer, herunder brudd i samferdsel. Denne type hendelser er omtalt i risiko- og sårbarhetsanalysen for trøndelagsfylkene av 106

201 skille Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 6. Veien videre ROS-analysen for regionen Trøndelag brann- og redningstjeneste gir et bilde av dagens risikosituasjon innenfor de områder som kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu står ovenfor. Den er kun en kartlegging av dagens situasjon, uten en vurdering av denne. I det videre arbeidet må rapporten derfor vurderes og det må treffes tiltak der det er nødvendig for å oppf lle krav i lover og forskrifter og kommunale akseptkriterier. Formålet med analysen er at den også skal brukes som et grunnlag for beslutninger som tas på alle nivå, samt danne et viktig grunnlag for kommunenes planleggingsarbeid framover. En viktig beslutning vil være å bestemme hvilke andre akutte ulykker brann- og redningstjenesten skal være innsatsstyrke for, utover innsatsstyrke ved brann, jf. brann- og eksplosjonsvernloven 11. Dette blir en del av arbeidet med leveranseavtalen mellom Trøndelag brann- og redningstj eneste og eierkommunene. Brann- og redningstjenestens organisering og dimensjonering skal baseres på kartlagt risiko og sårbarhet i kommunene og kommunenes forutsetninger. Det samme gjelder blant annet prioriteringer av personell- og materiellressurser. Politiske vedtak og forskrifter, dimensjonering, utvelgelse/registrering av særskilte brannobjekt er eksempler på forhold som må harmoniseres mellom kommunene. Nedenfor omtales viktige områder for videre arbeide Bygninger og områder Med bakgrunn i ROS-analysen for Trondheim kommune ble det utarbeidet en Strategiplan forebyggende brannvern Trondheim Denne ble vedtatt av bystyret ROS-analysen for regionen viser at det er bygningsmassen i Trondheim som har høyest risiko, det vil si at den tette trehusbebyggelsen i Trondheim har høyst prioritet, deretter kommer 1890-gårdene. I gruppen høyest risiko lå også omsorgsboligene, men disse er nå oppgradert og kommet opp på et forskriftsmessig brannteknisk nivå. I strategiplanen for Trondheim er det foreslått hva som skal legges til grunn for kommunens arbeid med eldre tett trehusbebyggelse og 1890-gårder for å f den bygningsmessige standarden opp på et akseptabelt nivå. I kommunene Malvik og Klæbu finnes ikke tilsvarende bygningsmasse. Strategiplanen omfatter også særskilte brannobjekter. Det bør vurderes om det også skal utarbeides en strategiplan for Malvik og Klæbu. Det må tilstrebes å få like akseptkriterier i de tre kommunene i regionen. Når akseptkriteriene er fastlagt, må disse vurderes opp i mot dagens situasjon. Dersom vi får et gap, dvs, der akseptkriteriene ikke er oppfylt, må det settes i verk tiltak som gjør at man minimum kommer opp på akseptert nivå. Slike tiltak kan være: Bygningsmessig oppgradering inkl. brannvegger mellom eiendommer Bygningstekniske tiltak (sprinkling, brannvarslingsanlegg med/uten direkteoverføring, røykventilering) Organisatoriske tiltak av 106

202 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Brannsikker avfallshåndtering Jevnlige restaurantkontroller (kveld/natt) Fortsatt tilsyn i særskilte brannobjekt Beredskapsplaner, herunder innsatsplaner og bruk av eksterne ressurser Informasjon og kampanj er Økt samarbeid mellom forebyggende og beredskap Økt samarbeid med andre kommunale enheter og myndigheter Skjerpet ulovlighetsoppfølging Skjerpet tilsyn i byggesaker i utsatte områder Økt beredskap Som listen ovenfor viser er det flere mulige tiltak som kan gjennomføres for å f bygninger/områder opp på et akseptabelt nivå. Valg av tiltak må vurderes i hvert enkelt tilfelle, slik som for strategiplanen for Trondheim. Et tiltak i et tilfelle vil ikke nødvendigvis være et aktuelt tiltak i et annet. Forskjellige løsninger kan gi tilnærmet samme sikkerhetsnivå. Flere tiltak kan kombineres. I forbindelse med ROS-arbeidet har vi sett at vi vil stå ovenfor store utfordringer i enkelte områder. Alternative tiltak i de ulike tilfellene er utredet i strategiplanen. I det videre arbeidet med strategiplanene for Trondheim, Malvik og Klæbu vil det, for å få brannsikkerheten i kommunene opp på akseptabelt nivå, være avgjørende å samarbeide med bygningseiere og brukere, kommunale enheter og andre myndigheter. Videre vil det være avgjørende å få motivert eiere og brukere til å etablere gode holdninger med hensyn på brannforebyggende arbeid. Det kan også være nødvendig å se på forskningsrapporter utarbeidet på brann- og redningsområdet i det videre arbeidet. Innsats ved andre akutte ulykker og grensesnitt Endringene i lovverket fra 2002 pålegger kommunene å definere i hvilke områder brann- og redningstjenesten skal være innsatsstyrke, basert på en ROS-analyse. De forutsetningene som blir lagt for innsats, har igjen foringer for dimensjonering og utrustning av regionens forebyggende og beredskapsmessige avdelinger. De kan også ha betydning for det overordnede beredskapsarbeidet i regionen og beredskapsarbeidet i andre offentlige etater og i private bedrifter/bygninger. Det kan være nødvendig med drøftinger med andre offentlige etater og bedrifter for å avklare grensesnittet for brann- og redningstjenestens innsats/beredskap. Dette for å avklare hva som skal legges i begrepet brannvesenets innsatsplikt og hvilke beredskap- og innsatskostnader som skal dekkes av andre etater og virksomheter. Et eksempel kan være hvilke beredskaps og innsatskostnader som dekkes av brann- og redningstjenesten (kommunene) i forhold til ulykker ved jernbanen (øving med strømavtakere, løfteutstyr osv) og hvilke kostnader ved brann- og redningstjenestens beredskap som jernbanen vil dekke. I de områdene der brann- og redningstjenesten allerede har beredskap og innsatskostnader for ulykker (trafikk, sjø og andre redningsoppdrag) må oppgavene, ansvaret og kostnadene defineres og beskrives av 106

203 Sårbarhet tunnelene. Vurdering av utstyr, beredskap og forebyggende tiltak kan være nødvendig å drøfte med Statens vegvesen, politiet og ambulansetjenesten. Når det gjelder andre ulykker i distriktet, har det etter hvert blitt slik at det forventes av publikum at brannvesenet kan bidra med innsats, materiell og kompetanse. disse objektene. Utfordringene kan være store for redningsmannskaper ved større ulykker i I det videre arbeidet bør tunnelene vektiegges spesielt med vurdering av innsats/beredskap i av 106 Viktige virkemidler for å senke sårbarheten er at det utarbeides beredskapsplaner og at det objektet som blir skadet. gjennomføres øvelser. Dersom det er mulig kan et tiltak være å etablere reserve for det Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS

204 Vedlegg 4-12 er lagt i Tilleggsrapport som er unntatt for offentligheten. kommune 7. Vedlegg Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 1. Definisjoner 2. Forventninger til innsatsstyrken etter standard dimensjonering 3. Mandat for ROS-arbeidet 4. Beskrivelse av tilstanden i bygninger i Trondheim kommune 5. Beskrivelse av tilstanden bygninger i og for akutte ulykker i Malvik kommune 6. Beskrivelse av tilstanden bygninger i og for akutte ulykker i Klæbu kommune 7. Kart over områder som ligger innenfor 10, 20 og 30 minutters innsatstid 8. Krav til sikkerhet (hva aksepteres), Worst Case scenarier i Trondheim kommune 9. Statistikk 10. Vurdering av risiko for akutte ulykker i Trondheim kommune 11. Kart med oversikt over A, B og C-objekter i Trondheim kommune 12. Presentasjon som illustrerer via kart områder med fare for områdebrann i Trondheim av 106

205 etter Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Mavik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 8. Fotnoter/litteratur Risiko- og sårbarhetsanalyse for Trondheim kommune, Trondheim brann- og redningstj eneste Forskrift om organisering og dimensjoriering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) - Lov om vem mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) 6. St.meld. nr. 17 ( ), Samfunnssikkerhet, Veien til et mindre sårbart samfunn Håndbok i kartlegging av bramirisiko i kommunene, DSB NS 5814 Krav til risikoanalyser Risiko- og sårbarhetsanalyse for trøndelagsfylkene ROS Trøndelag 10. Lov om vem mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 12. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 13. Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid 14. Dimensjoneringsforskriften 15. Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 16. Tall hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) 17. Statistisk sentralbyrå 18. Avstand mellom husene står maksimum 50 meter fra hverandre, se også vedlegg i 19. SSB siste telling, SSB s siste folke- og boligtelling, Tallene er hentet ut fra høgskolenes hjemmeside 22. Utført av Asplan Viak, rapport Stadfesting av studenters bosetting i Trondheim kommune per juni Av sysselsatte personer 24. SSB s siste telling 25. Statistisk sentralbyrå 26. Av sysselsatte personer 27. SSB s siste telling 28. Statistisk sentralbyrå 29. Av sysselsatte personer 30. SSB s siste telling 31. Brann- og eksplosjonsvernloven Brann- og eksplosjonsvernloven Reglement for Trondheim kommunes beredskapsarbeid For definisjon, se vedlegg 1, Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 36. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Forebyggende brannvern brannen på Nordre jf brann- og ekspiosjonsvemloven av 106

206 prioritering Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS D Pålegg om anskaffelse av egnet slokkeutstyr for frityr Forbud i bruk av fyrverkeri klasse II og i Trondheim kommune Lokal forskrift om tilsyn med bygninger, områder m.m. i Trondheim kommune Fastsatt av Trondheim bystyre Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, kapittel 7 Rapport Brann- og uhelisstatistikk 2006 Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Interkommunal utvalg mot akutt forurensning Kvalitetssikring av foreslått løsningsskisse av nye brannstasjoner februar 2007, utarbeidet av Trondheim brann og redningstj eneste Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 4-8 Byggeforskrift 1987 SINTEF (rapport NBL A04 122) Se vedlegg 2 Undersøkelse av vemeverdig tett trehusbebyggelse 2005 Brannsikker bygård av sikringstiltak Sevedlegg2 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Forskrift om tiltak for å forbygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer. Se vedlegg 2 Se vedlegg 2 International Civil Aviation Organization For definisjon, se vedlegg 1 Norges offentlige utredninger NOU 2001: 9, Lillestrøm-ulykken 5. april 2000 Utarbeidet av DSB Liquid Natural Gas Liquid Petroleum Gas For definisjon, se vedlegg 1 Forskrift om tiltak for å forbygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer. Norsk Standard for risikovurderinger - NS 5814 SINTEF, rapport A fra 2005 Sannsynlig reddet liv brukes når det er sannsynlig at personen hadde omkommet om dykker ikke hadde sikret /berget vedkommende fra drukning (dette blir strengt vurdert). Arbeid hvor behovet for dykkerassistanse er nødvendig av hensyn til å ivareta sikkerhet eller for å redde store verdier. Eksempelvis er dette inspeksjon av en undervannsskade eller fjeming av tau fra en propell. NGI rapport Program for økt sikkerhet mot leirskred. Trondheim kommune iii av 106

207 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Tabeller 9. Tabell i Folkemengde i regionen pr Tabell 2 Oversikt over folkemengde i Trondheim kommune s tettsteder i tidsrommet , samt spredt bebyggelse 22 Tabell 3 Oversikt over folkemengde i Malvik kommune s tettsteder i tidsrommet , samt spredt bebyggelse 25 Tabell 4 Oversikt over folkemengde i Klæbu kommune s tettsteder i tidsrommet , samt spredt bebyggelse 27 Tabell 5 Dagens oppgaver for Trøndelag brann- og redningstj eneste 31 Tabell 6 Materiell og personressurser ved de tre heltidsbemannede stasjonene pr. vaktlag (4 vaktiag) 42 Tabell 7 Materiell og totale personressurser ved de tre deltidsstasjonene 42 Tabeli 8 Avstanden brann- og redningstjenesten kan forvente å kjøre fra stasjonene innen de ulike innsatstidene 46 Tabell 9 Gradering av konsekvens 69 Tabell 10 Sarmsynlighet/gradering basert på hvor ofte en uønsket hendelse inntreffer 71 Tabell 11 Største konsekvens ved brann i forskjellige bygningskategorier med mer i Trondheim kommune 71 Tabell 12 Sannsynlighet for de verste uønskede hendelsene i Trondheim kommune 72 Tabell 13 Oppsummering av de uønskede hendelsenes største konsekvens og sannsynlighet i Trondheim kommune 73 Tabell 14 Risikomatrise for Trondheim kommune 74 Tabell 15 Største konsekvens ved brann i forskjellige bygningskategorier med mer i Malvik kommune 75 Tabeil 16 Sannsynligheten for uønskede hendelser i Malvik kommune 76 Tabell 17 Oppsummering av de uønskede hendelsenes største konsekvens og sannsynlighet i Malvik kommune 76 Tabell 18 Risikomatrise for Malvik kommune 77 Tabell 19 Største konsekvens ved brann i forskjellige bygningskategorier med mer i Klæbu kommune 78 Tabell 20 Sannsynlighet for uønskede hendelser i Klæbu kommune 78 Tabell 21 Oppsummering av de uønskede hendels enes største konsekvens og sannsynlighet i Klæbu kommune 79 Tabell 22 Risikomatrise for Klæbu kommune 79 Tabell 23 Risikomatrise for regionen (Trondheim, Malvik og Klæbu) 81 Tabell 24 Oppsummering av akutte ulykkers største konsekvens og sannsynlighet i Trondheim kommune 87 Tabell 25 Risikomatrisen for akutte ulykker i Trondheim kommune 88 Tabell 26 Oppsummering av akutte ulykkers største konsekvens og sannsynlighet i Malvik kommune 89 Tabell 27 Risikomatrisen for akutte ulykker i Malvik kommune 90 Tabell 28 Oppsummering av akutte ulykkers største konsekvens og sannsynlighet i Klæbu kommune 91 Tabell 29 Risikomatrisen for akutte ulykker i Klæbu kommune 92 Tabell 30 Risikomatrisen for akutte ulykker i regionen av 106

208 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 10. Figurer Figur 1 Skjematisk fremstilling av fremgangsmåten i ROS-arbeidet 11 Figur 2 Organisering av Trøndelag brann- og redningstjeneste 28 Figur 3 Statistikk over samlede oppdrag gjennomført av Trøndelag brann- og redningstjeneste i av 106

209 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 11. Bilder Bilde 1 Kartutsnitt viser Trondheim kommune sitt geografiske område 20 Bilde 2 Bryggene i Kjøpmannsgata 20 Bilde 3 Typisk trehusbebyggelse 20 Bilde 4 Kartutsnittet viser Malvik kommune sitt geografiske område 23 Bilde 5 Kartutsnitt av Klæbu kommune sitt geografiske område 26 Bilde 6 Kartutsnittet viser området som 11 0-sentralen dekker 43 Bilde 7 Kartutsnittet viser IUA-området og plassering av utstyrsdepotene i Sør Trøndelagsregionen av 106

210 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Vedlegg I Definisjoner lav3

211 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS ALARP As Low As Reasonably Practicable Beredskap Den ordning som sikrer at personell er disponert for innsats på kort varsel. BLEVE Boiling Liquid Expanding Vapour Explosion Brannfarlige væsker A-væske: væsker med flammepunkt høyst +23 C B-væske: væsker med flammepunkt over +23 C men ikke over +55 C C-væske: motorbrensel og fyringsolje med flammepunkt over +55 C samt de væsker som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) bestennner skal regnes som brannfarlig vare. DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Flammepunkt: Den temperatur hvor en væske i et bestemt flammepunktsapparat ved et bestemt lufttrykk avgir så mye damp at det ved tenning skjer en oppfiamming over væskefasen. IKS Interkommunalt selskap IUA Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning NGU Norges geologiske undersøkelse NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Redning Redningsbegrepet er knyttet til redning av mennesker fra død eller skade. Redningstjenesten i Norge utøves som et samvirke mellom offentlige etater, frivillige organisasjoner og private selskaper med egnede ressurser til redningsinnsats. Politiet har som oppgave og ansvar å koordinere innsatsen i konkrete ulykkestilfeller. Tjenesten er integrert og omfatter alle typer redningsaksjoner (Sjø-, land- og flyredning). Risiko Risiko = sannsynlighet x konsekvens Risikoanalyse En risikoanalayse er en systematisk en systematisk framgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalaysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, årsaken til og konsekvensen av disse av3

212 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS SINTEF Stiftelsen for Industriell og Teknisk Forskning Storulykke i henhold til Storulykkeforskriften en hendelse som for eksempel et større utslipp, en brann eller eksplosjon i forbindelse med at en aktivitet i en virksomhet omfattet av denne forskrift får en ukontrollert utvikling som umiddelbart eller senere medfører alvorlig fare for mennesker, miljø eller materielle verdier innenfor eller utenfor virksomheten, og der det inngår farlige kjemikalier. Særskilte brannobjekt( 13-objekt) a-objekt: bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv. Eksempelvis sykehus, sykehj em, ovemattingssteder, skoler b-objekt: bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser. Eksempelvis store arbeidsplasser eller vedrier, større samfhnnsviktige knutepunkter. c-objekt: viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg. Eksempelvis fredet bebyggelse, museer og samlinger. Sårbarhet Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkj enninger. TBRT Trøndelag brann- og redningstj eneste IKS Tettsted Et tettsted er definert på denne måten i dimensjoneringsforskriften: Tettbebygget område med minst 200 ansatte, der avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. Tettsted avgrenses uavhengig av administrative grenser. Statistisk stentralbyrå utgir oversikt over tettstederes størrelse. Ulykker Begrepet ulykker kan dekke et vidt spekter av hendelser. I vår beskrivelse har vi tatt med de hendelsene (ulykker) der det kan tenkes at TBRT vil kunne spille en rolle, jf. pkt av3

213 standard dimensjonering in nsatsstyrken etter Forventninger til Vedlegg 2 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS lav3

214 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Forventninger til innsatsstyrken etter standard dimensjonering Branner og ulykker kan for enkelhets skyld deles inn i tre kategorier i henhold til dimensjoneringsforskriften: liten større de største Det er forventet at brannvesen som dimensjoneres etter standardkravene, skal kunne håndtere liten og større brannlulykke. Etter standardkravene skal enhver kommune ha et brannvesen med minst 16 personer, jf. 5-1, men med ulike krav til vaktberedskap, avhengig av tettstedets innbyggertall, jf. 5-3 og 5-4. Liten brann eller ulykke Minst 4 mannskaper av en minste innsatsstyrke på 16 mannskaper pluss eventuell støttestyrke skal utgjøre en førsteinnsatsstyrke. Denne forventes å være i stand til å iverksette effektiv og sikker redning!slokking/begrensning i en liten brann eller ulykke, se under 5-1, 5-2 og 5-3. Liten brann eller ulykke kan være: brann innenfor en frittliggende bygning eller forskriftsmessig liten branncelle på størrelse med en bolig/leilighet (ca m2) brann i frittliggende fritidsbolig (ca m2) bilbrann trafikkuhell med 1-2 biler involvert forberedende innsats ved skogbrann, vannskader, ras, flom, osv. pipebrann akutt forurensning (avhengig av interkommunal avtale og beredskapsplan) mindre branner som f.eks. containerbrann og gressbrann. Større brann eller ulykke Etter minutter fra førsteinnsats er iverksatt, er det forventet at samlet minst mannskaper av en minstestyrke på 16 mannskaper er i innsats. Denne mnnsatsstyrken skal kunne håndtere en større brann eller ulykke på en effektiv og sikker måte. Se under 4-1, 4-3 og 5-1. Større brann eller ulykke kan være: brann med spredning utover liten branncelle brann innenfor forskriftsmessig brannseksjon (salgslokaler og industri/håndverkslokaler på inntil 1800 m2 uten kompenserende tekniske tiltak) totalbrann i bygning med forskriftsmessig avgrenset størrelse som bolighus i tettbebyggelse, rekkehus, overnattingssted trafikkulykker med mer enn 2 biler involvert akutt forurensning (avhengig av beredskapsplanlavtale) mindre skogbrann (2-10 mål) De største branner og ulykker Branner og ulykker i objekter som er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i henhold til bygningsloven med forskrifter og brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter, kan likevel av3

215 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS utvikle seg til å bli større enn hva standardkravene er ment å dekke. Dette skal det tas hensyn til ved å: tilrettelegge for bistand i akuttsituasjon, se under 4-2 rekvirere/anmode andre personell- og materieliressurser med hjemmel i brann- og ekspiosjonsvemloven 5 og 15, se også under 4-2 Forutsetninger for innsatsen: Når et førsteinnsatsiag med minst 4 mannskaper med støttestyrke skal kunne håndtere en liten brann eller ulykke, og en samlet styrke med minst mannskaper en større brann eller ulykke, forutsettes det at innsatsen kan skje: i objekt som er brannteknisk oppdelt i forskriftsmessige arealer, jf. byggeforskrifter med tilstrekkelig slokkevann, innenfor fastsatt innsatstid med kvalifisert personell med tilstrekkelig og tilfredsstillende utstyr effektivt og direkte fra brannobjektets utside (inntil 1-2 etasj er eller når bygningen er tilrettelagt for utvendig redning og slokking) med 4-mannslaget hvor røykdykkermnnsats utøves i henhold til røyk- og kj emikaliedykkerveiledningen med samlet styrke på minst mannskaper hvor røykdykker innsats utøves i henhold til røyk- og kjemikaliedykkerveiledningen. Standardberedskapen skal kunne dekke brannvesenets bistandsoppgaver etter brann- og eksplosjonsvemloven 15 i begrenset omfang. Når en hendelse får et større omfang enn større brann eller ulykke, overstiger dette forventningene til effekten av standardberedskapen av3

216 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Vedlegg 3 Mandat for ROS-arbeidet lav2

217 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Mandat for risiko- og sårbarhetsanalysen for Trøndelag brann- og redningstj eneste IKS Utarbeidelse av en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) er hjemlet i brann- og ekspiosjonsvernioven 9 som sier følgende: kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir tilpasset de oppgaver det kan bli stilt ovenfor. Videre står det i IKS s selskapsavtalen punkt 2 at selskapet har selv ansvar for at det utarbeides og godkjennes en brannordning for den regionen selskapet omfatter. ROS-arbeidet skal bygge videre på ROS-analysen for Trondheim kommune og utarbeides på en slik måte at regionen fremstår som helhetlig. Samtidig skal kommunenes særpreg belyses der det er nødvendig. Dette også med henblikk på at analysen skal behandles i kommunestyrene i hver enkelt kommune. ROS-gruppens mandat: Kartlegge hvilke føringer vi har. Arbeidet skal knyttes opp i mot disse, andre ROSanalyser og aktuell litteratur. Kartlegge dagens situasj on i regionen Kartlegge risiko i regionen innenfor brann og andre akutte ulykker, gjerne med bakgrunn i scenarier Innhente grunnlagsinformasjon som er nødvendig, for det videre arbeidet med dimensjonering av regionen ROS-analysen skal blant annet danne grunnlag for dimensjonering av selskapet av2

218 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 215 Arkivsaksnr-dok.nr: 10/558-1 Vedtakskontroll formannskap/kommunestyre, Rådmannens innstilling Kommunestyret tar orienteringen om de vedtak som ikke er iverksatt eller utsatt til orientering. Melding om dette sendes Kontrollutvalget til underretning. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Rapport over saker behandlet av formannskap, som ikke er iverksatt 2. Rapport over saker behandlet av formannskap, som er utsatt Saksopplysninger I henhold til kommunestyresak 20/04 hvor det ble vedtatt innføring av vedtakskontroll, har rådmannen gjennomgått alle vedtak i formannskap og kommunestyre for perioden , og utarbeidet rapport med behandlingsstatus. Rapporten er påført begrunnelse for ikke iverksatt/utsatt for de respektive sakene. I perioden har kommunestyret behandlet 118 saker hvorav alle er iverksatt. Formannskapet har behandlet 213 saker hvorav 4 ikke er iverksatt og 2 er utsatt se vedlegg. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

219 Utvalg: FORMANNSKAPET Dato: Enhet: / Status: IIV Vedtak ikke iverksatt Kategori: OPPFØLGING AV VEDTAK Sak: FSK 19/ Kategori: Status: Vedtak ikke iverksatt Iverksatt: Arkivsak: 09/111 HOLTHEGÅRDENS 2. BYGGETRINN - SAMARBEID OM UTBYGGING AV VEG M.M. Ansvarlig: Rådmannen / Rådmannen / Geir Magne Sund Formannskapets vedtak: 1. Formannskapet ber om at det igangsettes forhandlinger om utbyggingsavtale med Per Grendstad AS om utbygging av offentlige anlegg ved Holthegården. 2. Rådmannen gis i oppdrag å forhandle fram et avtaleforslag. Avtalen skal godkjennes av kommunestyret. Merknad: Arbeid med avtale og forhandlinger er igangsatt, men ikke fullført. Sak: FSK 102/ Kategori: Status: Vedtak ikke iverksatt Iverksatt: Arkivsak: 03/445 SPØRSMÅL OM FRADELING AV FELT B4, FLATHEIM Ansvarlig: Rådmannen / Rådmannen / Geir Magne Sund Formannskapets vedtak: Formannskapet vil behandle søknaden etter at rådmannen har forhandlet fram en tilleggsavtale med sikte på at felt B4, Flatheim, trekkes ut av festekontrakten med grunneier. Det forutsettes at kommunen får dekt sine tidligere og eventuelle framtidige utgifter knyttet til feltet. Merknad: Arbeid med avtale og forhandlinger er igangsatt, men ikke fullført.

220 Utvalg: FORMANNSKAPET Dato: Enhet: / Status: IIV Vedtak ikke iverksatt Kategori: OPPFØLGING AV VEDTAK Sak: FSK 115/ Kategori: Status: Vedtak ikke iverksatt Iverksatt: Arkivsak: 09/94 AVTALE OM SALG AV TOMT, UTVIDELSE AV PRIX - SPØRSMÅL OM TILBAKEKJØP OG TIDSFRIST FOR UTBYGGING Ansvarlig: Rådmannen / Rådmannen / Geir Magne Sund Formannskapets vedtak: 1. Formannskapet dispenserer fra prinsippet om kommunalt tilbakekjøp av område B/F 5. Dispensasjonen begrunnes i kjøpers tungt etablerte engasjement i arealene B/F 6 og B/F 5, og konkrete utbyggings- og utviklingsplaner for begge areal. Klæbu kommune sikres takstbasert forkjøpsrett dersom ubebygget areal i B/F 5 framtidig legges ut for salg. 2. Formannskapet går imot at kommunen i dette tilfellet skal kjøpe areal regulert til offentlige trafikkformål. 3. Eventuelle behov for reguleringsendringer tas ikke opp i kjøpekontrakten. Merknad: Arbeid og forhandlinger om kjøpekontrakt er ikke avsluttet. Fullføring er hindret av uavklarte grunnforhold (kvikkleire). Sak: FSK 4/ Kategori: Status: Vedtak ikke iverksatt Iverksatt: Arkivsak: 09/498 SØKNAD OM REGULERING TIL ALLSPORTSENTER M.M. PÅ HALSETMOEN - GNR 22/4 Ansvarlig: Rådmannen / Rådmannen / Geir Magne Sund Formannskapets vedtak: 1. Formannskapet vil vurdere søknaden i forbindelse med revisjon av kommuneplanen. 2. Formannskapet anbefaler at eventuell igangsetting av arbeid med et privat reguleringsforslag avventes til spørsmålet er avklart i kommuneplanen.

221 Utvalg: FORMANNSKAPET Dato: Enhet: / Status: IIV Vedtak ikke iverksatt Kategori: OPPFØLGING AV VEDTAK Merknad: Vedtaket forutsetter avklaring ved revisjon av kommuneplanen. Dette planarbeidet er ikke fullført.

222 Utvalg: FORMANNSKAPET Dato: Enhet: / Status: UT Utsatt Kategori: OPPFØLGING AV VEDTAK Sak: FSK 24/ Kategori: Status: Utsatt Iverksatt: Arkivsak: 05/320 NATURSKADER - RASFARLIGE OMRÅDER GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Ansvarlig: Nærings- og utbyggingstjenesten / Nærings- og utbyggingstjenesten / Gunnar Øvrelid Djup Formannskapets vedtak: Saken utsettes til 15. mai 2009, for om mulig å få tilbakemelding fra NVE før realitetsbehandling. Merknad: I forbindelse med arbeidet med sikring av kvikkleireområder har NVE i etterkant akseptert at området ved Østbyvegen tas med i det videre arbeidet med sikring av sone 1102 Klæbu. Undersøkelser og vurderinger av hele sonene er nå under arbeid. Videre avklaringer med hensyn til behov for tiltak, og eventuell gjennomføring, vil skje i denne forbindelse. Sak: FSK 21/ Kategori: Status: Utsatt Iverksatt: Arkivsak: 07/188 DELINGSSAK - BOSTAD GNR 12/1 Ansvarlig: Nærings- og utbyggingstjenesten / Nærings- og utbyggingstjenesten / Frode Solbakken Formannskapets vedtak: Saken utsettes i påvente av rullering av kommuneplanens arealdel, og vann og avløpsplan er vedtatt. Merknad: Se formannnskapets vedtak.

223 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 &29 Arkivsaksnr-dok.nr: 08/ Interpellasjon til kommunestyret SAKSUTREDNING Vedlegg Interpellasjon fra Frode Støre Bergrem, Klæbu venstre Bekker i Nidelva.

224 Status «ørekyt Interpellasjon til Klæbu kommunestyre Til Ordfører Jarle Martin Gundersen Over 20 år mcd kloakk i Nidclva Nidelva har ord på seg for å være ei produktiv og god ørretelv og tiltrekker seg derfor mange fiskeog friluftsinteresserte. Nidelva har dessuten en sentral plass i Klæbus historie. I «Miljøplan Utfordringer» trykket av Klæbu kommune i 1994 (1.november) er Klæbus bekker omtalt med tanice på forurensning. Det står å lese at siste prøver ble tatt seks år tidligere, i Det ble da utført en omfattende kartlegging av Nidelva og sidebekkene som renner inn i elva. Resultatet var svært alvorlig for 4 av bekkene hvor økosystemet omtales som «helt ute av balanse». Disse var Løksbekken, Osbekken, Krokbekken og Amundsbekken. I tillegg omtales 6 bekker som har «markert forurensning» der «organismesamfunnets artssammensetning og produksjonsvilkår er vesentlig endret sammenlignet med naturtilstanden». Utfordringene den gang var oppsummert i et punkt: «Utslipp fra landbruk og kloakknett opphører». Det har bokstavelig talt rent mye vann i elva siden denne utfordringen ble forfattet. To rapporter med tilhørende feltarbeid og prøvetaking utgitt i 2008 og 2009, fotteller at det er mye annet enn vann som fortsatt renner i bekkene våre. Rapportene er: Fastsetting av økologisk tilstand i bekker og mindre elver i Trøndelag (2008) av Hans Mack Berger, Morten André Bergan, Terje Nøst og Tove Hellem Bergan, M.A. & Amekleiv, J.V Vurdering av økologisk tilstand i bekker og mindre elver i vannområdene Nidelva og Gaula i Sør-Trøndelag NTNU Vitenskapsinuseet Zoologisk notat 2009, 2: Ifølge rapportene er det fortsatt store, og ikke avtagende, problemer i bekkene. Viktige gytebekker for Nidelvørreten står i fare for å legges øde på grunn av forurensning fra kloakk og landbruk. De fire hekkene som var nevnt i den 16 år gamle miljøplanen omtales også i de nyere rapportene. Noen utdrag: Krokbekken - «Bekken har meget dårlig vannkjemi, og alle målte parametre er på nivåer tilsvarende Meget Dårlig tilstand. Meget høye verdier av tarmbakterier indikerer direkteutslipp av kloakk til bekken, Svak kloakldukt i bekken og noe slambelegg på substrat. J3laklcet vannfarge.» «økologisk tilstand vurderes til Meget Dårlig» Osbekken - «Beklcen er svært påvirket og har høye verdier av undersøkte parametre. økologisk tilstand vurderes som Meget dårlig.» Løksbekken - har fortrengt ørreten og dominerer bekken fullstendig. ørret ble registrert med meget lav tetthet. økologisk tilstand vurderes som Meget dårlig». «Løksbekken har påvirket varinkjemi, med for høye verdier på alle målte parametre. Nitrogen- og fosfor verdier er høye, og vannkjemisk tilstand vurderes som Meget dårlig. Verdiene av TKB (termotolerante koliforme bakterier) er også mindre gode, med verdier innenfor Mindre god/moderat tilstand. Bekken framstår som synlig påvirket. NB! Det bemerkes at vannprøver er tatt etter en lengre tørkeperiode, da avrenning fra avfallsplasser og jordbruk i nedbørfeltet er på et minimum. Det er ikke usannsynlig at verdier forverres ytterligere i regnperioder.»

225 «Det Amundsbekken - er betydelig avrenning fra landbniksaktivitei, tett og spredt bebyggelse i nedre og midtre del av nedbørfel [et.» «Bekken har en vanrikvalitet som indikerer sterk forurensningsbelastning i midtre og nedre deler. Vannkvaliteten vurderes som Meget dårlig. øvre del er også noe påvirket, spesielt med høye verdier av tarmbakterier; vannkvaliteten vurderes som Dårlig.» Morten Bergan som er en av forfatterne på begge rapportene og nå ansatt ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) uttaler «Solemsbekken som munner i Amundbekken er i naturtilstand en av de viktigste rekrutteringsbekkene for Ørret i hele Nidelva. Dagens tilstand er meget dårlig økologisk tilstand, der det nesten ikke finnes livsgrunnlag for overlevelse av fisk. Dette er meget bekymringsfullt, og grunnen er kombinasjonen av kloakkutslipp og avrenning fra jordbruk. Trist å se en så viktig bekk ligge der med brukket rygg, totalt ødelagt av menneskelig virksomhet.» Spørsmål til Ordfører: Klæbu kommune har visst om alvorlig forurensning fra landbruk og bebyggelse i snart 20 år. Hva er årsaken til at kommunen ikke har fulgt opp målsetningen om at disse utslippene skal opphøre? De ferskeste prøvene er fra Er det gjort tiltak det siste året som skulle tilsi at disse resultatene ikke lenger er gyldige? Hvilke planer har kommunen for å sette en stopper for utslipp av kloakk fra husstander? Hvilke planer har kommunen for å redusere avrenning fra landbruket? Hvilke planer har kommunen for å legge til rette for at gytebekkene til ørreten igjen skal bli økosystemer i balanse? Med forbehold om oppfølgingsspørsmål og vedtaksforslag. For Klæbu Venstre, Frode Store Bergrem Leder Klæbu Venstre Alle tre omtalte dokumenter ligger vedlagt.