Høringsnotat - pasientorientert organisering.

Transkript

1 Høringsnotat - pasientorientert organisering. Avdeling for læring og mestring og Prestetjenesten Helse Nord-Trøndelag HF Rehabiliteringsklinikken er en liten oversiktlig klinikk, med små sårbare fagområder. Klinikken har ca. 110 stillinger hvorav en stilling i Prestetjenesten og tre i Avdeling for læring og mestring. Prestetjenesten og Avdeling for læring og mestring er en virksomhetsstøtte for de kliniske avdelingene i foretaket. Dette skiller seg vesentlig ut fra de andre enhetene i rehabiliteringsklinikken, som har inntjening. I løpet av de siste årene har innsparing og nedskjæringer i klinikken spesielt rammet Prestetjenesten og Avdeling for læring og mestring, tjenestene er halvert og stillinger er vakant. Det er en bekymring og utfordring i forhold til kvaliteten på tjenestene. Vi ser ikke dette forenelig med en pasientorientert helsetjeneste. Prestetjenesten og Avdeling for læring og mestring har ved flere anledninger ytret ønske om en annen organisering av tjenestene. Å bli organisert under en stabsfunksjon som senter for virksomhetsstøtte og utvikling er forenelig med de overordnede funksjoner enhetene har. Prestetjenesten og Avdeling for læring og mestring har forventninger om å bli verdsatt som fagområder og tjeneste. Avdeling for læring og mestring HNT Avdeling for læring og mestring er en gjennomgående avdeling med ansatte og kontorsted ved begge sykehus. Det har vært en styrke for våre fagområder. Avdelingens ansvar områder: - Lærings- og mestringssenteret: Opplæring av pasienter og pårørende, Helsepedagogikk og Brukermedvirkning på individ og systemnivå - Koordinatorfunksjon barn som pårørende - Audiopedagogisk tilbud til førskolebarn i samarbeid med Øre-Nese-Hals avdeling - Representant for RHF, helsetjenester til samer i sørsamisk område Lærings- og mestringssenteret Helse Nord-Trøndelag HF Opplæring av pasienter og pårørende er en av spesialisthelsetjenestens fire hovedoppgaver (Lov om spesialisthelsetjenesten 3,8 pkt.4). Lærings- og mestringssenteret HNT ble etabler i 1999 som det tredje lærings- og mestringssenteret i Norge (styringskrav 2002 RHF). Lærings- og mestringssenteret (LMS) Helse Nord-Trøndelag HF er helseforetakets ressurs innen opplæring av pasienter og

2 pårørende. LMS er en pedagogisk og organisatorisk ressurs innen fagfeltet for kliniske avdelinger. Opplæring av pasienter og pårørende herunder lærings- og mestringstilbud legges det til rette for at personer med langvarig helseutfordringer (barn, unge, voksne, eldre og pårørende) får utvidet innsikt i egen situasjon og blir styrket i mestring av egen hverdag. Opplæring skal tilbys pasienter og pårørende innenfor somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling. Tilbudene utvikles i et likeverdig samarbeid mellom brukere, pasienter og pårørende, for å kvalitetssikre tjenesten og sikre en pasientsentrert helsetjeneste. Opplæring av pasienter og pårørende skal være en naturlig del av behandlingsforløpene, både i og mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Lærings- og mestringssenteret samarbeider med de kliniske avdelingene og bidrar til god kvalitet i opplæringen av pasienter og pårørende gjennom: Fremme helsepedagogisk kompetanse Tilrettelegge for brukermedvirkning Evaluere opplæringstiltak Integrere opplæring av pasienter og pårørende i standardiserte pasientforløp. Pasientens helsetjeneste handler om å skape et godt møte mellom helsetjenesten, pasienter og pårørende. Om målet med pasientens helsetjeneste skal nås, må helsepersonell ha kompetanse i helsepedagogikk, helsekommunikasjon og brukermedvirkning. Pasienter og pårørende har rett til å medvirke på individ- og systemnivå. Handlingsplan for opplæring av pasienter og pårørende Midt-Norge ( ) er under revidering av regional ressursgruppe for opplæring av pasienter og pårørende, et samarbeid mellom St. Olavs Hospital HF, Helse Møre og Romsdal HF, Helse Nord-Trøndelag HF, Brukerrepresentanter og RHF. Det er de siste årene gjort mye forsking på effekt av opplæring av pasienter. Avdeling for læring og mestring har siden 2007 samarbeidet med NTNU med innsamling og registrering av data vedrørende pasienter som deltar i gruppeopplæring i helseforetaket. Pasientaktiveringsmål (PAM) er et instrument utviklet for å gi mål på kunnskaper, ferdigheter og evnet til å mestre egen helse. Avdeling for læring og mestring er representert i kommunale, regionale, nasjonale nettverk og prosjekt innen fagfeltet. Barn som pårørende, en lovpålagt oppgave Avdeling for læring og mestring (LMS) har koordinerende ansvar Barn som pårørende, gjennomgående for alle kliniske avdelinger innen somatikk, psykiatri og rus. Lovpålagt oppgave siden 2010, jf. helsepersonelloven ( 10a), ( 25, tredje ledd) og spesialisthelsetjenesteloven ( 3-7a), og skal være ledd i pasientforløp. HNT har

3 kunnskapsbaserte fagprosedyrer for barn som pårørende, og har bidratt i utarbeidelsen av disse. Dagens organisering I HNT er koordinatorfunksjon Barn som pårørende lagt til LMS. LMS fikk oppgaven i 2010 uten tilført ressurser for oppstart. Koordinerende funksjon innebærer å koordinere barneansvarlig personell, rådgivende funksjon, oversikt over barn som pårørendevirksomheten, oversikt over barneansvarlige i helseforetaket, organisering av opplæring, samarbeid eksternt og delta i nasjonalt kompetansenettverk, BarnsBeste. Vi har i dag jevnlige nettverksmøter for barneansvarlige parallelt på begge sykehus, samt årlige fagdager internt/ i samarbeid med kommuner. Alle kliniske avdelinger i spesialisthelsetjenesten er pålagt å ha barneansvarlig helsepersonell. Det er regionalt og nasjonalt nettverk til støtte for helseforetaket. Ressurser: 30% stilling er avsatt til koordinatorfunksjon. Siste halvannet år har LMS hatt en prosjektstilling på 20% for implementering av kunnskapsbaserte fagprosedyrer i helseforetaket. Ved ny organisering Koordinator funksjonen anbefales videre plassert under Avdeling for læring og mestring. LMS anbefaler gjennomgående overordnet samarbeid på tvers av sykehus i helseforetaket på området, fordi fagmiljøet er lite. Det jobbes både med holdninger og systemer som krever at man stadig har fokus over tid. Regionalt og nasjonalt nettverk bidrar i dette. Det kunne med fordel vært organisert en funksjon/barneansvarlig med overordnet ansvar for hver klinikk som støttende ressurs/team opp mot koordinator. Dette er en organisering som andre helseforetak er kjent med. Koordinator er avhengig av et godt støtteapparat i det kliniske miljøet for planlegging og gjennomføring av tiltak. Med færre klinikker i ny organisering kan en slik løsning være aktuelt. Å utvikle et fagmiljø som fremmer god praksis krever at det settes av ressurser og tid til planlegging og gjennomføring av tiltak i ulike nivå. De siste år har vi gjennomført fagdager Barn som pårørende i samarbeid med kommuner. For å møte fremtida med vekt på brukermedvirkning og samhandling om helsetjenester folk trenger der de bor, vil det stille store krav til helhetlig tenkning og samarbeid innenfor dette området. Dette vil kreve systemer som videreformidler informasjon som fremmer pasienten og pårørendes behov, blant annet journalsystem, rutiner og god praksis. Dette er krevende prosesser som tar tid og ressurser. Dialogen med pasienten, med barn som pårørende og med helsetjenesten (etter samtykke) der pasient og familien bor, vil være vesentlig. Barn som pårørende er et fagområde der kompetanseutvikling og implementering er viktig å jobbe med over tid. Nyere forskning viser at vi er i gang, men har en veg å gå for å oppfylle lovkrav jf. «Barn som pårørende Resultater fra en multisenterstudie», utgitt 11/2015. Endringer til det bedre for den enkelte pasienten og dens familie vokser gradvis frem i dag. Med Strategi 2030 mener LMS at satsning på Barn som pårørende-arbeidet bør styrkes i helsetjenesten for å sikre god kompetanse, gode rutiner og praksis, gode overganger mellom helsetjenestene innad i sykehuset og mellom sykehus og kommune. Barn som pårørende er et sentralt fagområde i forebyggende arbeid i et folkehelseperspektiv

4 Audiopedagogisk tilbud førskolebarn. Audiopedagogisk tilbud til førskolebarn er et samarbeid mellom Avdeling for læring og mestring (LMS) og Øre-Nese-Hals avd (ØNH), Sykehuset Namsos. Tilbudet omfatter utredning av hørsel og oppfølging av hørselshemmede førskolebarn. Tilbud etablert i 1999 som en videreføring av tilbud ved Hørselsannekset, og har gradvis endret innhold og organisering i takt med tiden. Samarbeid for helhetlig tilbud medisinsk, teknisk og pedagogisk. Medisinsk og teknisk tilbud ved ØNH, og pedagogisk tilbud ved LMS. Dagtilbud og poliklinisk tilbud ved sykehuset, samt ambulerende poliklinisk tilbud. Ressurser: Audiopedagog 50 % stilling og spesialpedagog 50 % stilling. Pedagogisk tilbud omfatter observasjon og stimulering til førskolebarn i forbindelse med utredning og oppfølging av hørsel, tilvenning til høreapparater og andre hørselstekniske hjelpemidler, veiledning og opplæring til foreldre, barnehager, PPT, samt forberedelse av skolestart. Ambulerende tilbud er observasjon av barn i barnehager, veiledning og opplæring til kommunene. Ambulerende audiopedagogisk tilbud har økt senere år. Ved LMS er det egnede lokaler og utstyr tilrettelagt for hørselshemmede førskolebarn, samt pedagoger med hørselsfaglig kompetanse vedr. behandling og veiledning. Hovedfokus er tidlig utredning og behandling. Sikre god utvikling med tiltak for å fremme mestring og redusere risiko ved sansetap. Forebyggende arbeid med tidlig innsats. Audiopedagogisk tilbud foreslås å fortsatt være en del av virksomheten ved LMS på bakgrunn av pedagogisk kompetanse. I møte med framtidas helsetjeneste bør kompetanse og samarbeid med klinisk miljø v/ønh videreføres. Likeverdige helsetjenester for samer i sørsamisk område. Avdeling for læring og mestring representerer RHF i nettverk og konferanser vedrørende helsetjenester til samer i sørsamisk område. Dette innebærer også å være en pådriver i eget helseforetak for å styrke helsepersonells kompetanse i sørsamisk språk, kulturforståelse og levesett. Forslag til organisering av Avdeling for læring og mestring i Senter for virksomhetsstøtte og utvikling. Vi anbefaler at Avdeling for læring og mestring fortsatt er en gjennomgående avdeling med kontorsted og ansatte ved begge sykehus. Avdelingen skal være en faglig ressurs for helseforetakets samlede tilbud innen læring og mestring, herunder opplæring av pasienter og pårørende. Lærings- og mestringssenteret i helseforetaket skal samhandle med kliniske avdelinger og kommuner om oppbygging av helsepedagogisk kompetanse og tilby veiledning.

5 På bakgrunn av «Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator» (2015) og «Handlingsplan opplæring av pasienter og pårørende HMN (2012/16). Anbefaler videreføring av ansvarsområdene: - Lærings- og mestringssenteret: Opplæring av pasienter og pårørende, Helsepedagogikk og Brukermedvirkning på individ og systemnivå - Koordinatorfunksjon barn som pårørende - Audiopedagogisk tilbud til førskolebarn i samarbeid med Øre-Nese-Hals avdeling - Representant for RHF, helsetjenester til samer i sørsamisk område Vi anbefaler videre et gjennomgående overordnet samarbeid mellom sykehusene i helseforetaket på områdene, fordi det er små og sårbare fagfelt. Nedskjæringer og vakanser senere år gjør det utfordrende å ivareta våre støttefunksjoner til de kliniske avdelinger med å fremme en fremragende helsetjeneste. Det er behov for å styrke fagområdet læring og mestring, for at pasienter og pårørende utvikler kunnskap og medbestemmelse, for å forebygge og håndtere sykdom Avdeling for læring og mestring ved Avdelingsleder Ann Kathrin Hagen Røstad Inger Lise Brede Mette Holte

6 Prestetjenesten Først litt historie; Prestetjenesten i Helse Nord Trøndelag har historie til langt tilbake i tid. Den har vært til stede for pasienter som har hatt behov for åndelig og eksistensiell omsorg, så vel som for pårørende og personalet. Tjenesten har alltid vist kvalitet i arbeidet den har tilbudt og utført. Det har frem til år 2002 vært tilsatt tre hele stillinger to på Levanger sykehus og en på Namsos sykehus. Fra var stillingen på Namsos vakant, og den ble dekket et par dager i uken av en av de to prestene på Levanger. I 2006 ble prestetjenesten på Levanger til en 100% stilling, mens Namsos startet opp med en 40% stilling. Den ble suksessivt oppgradert til 75 % stilling som den er i dag. Juni 2015 ble stillingen på Levanger vakant, den ble dekket av Namsos 2 dager pr uke i perioden august 2015 juni I denne perioden var prestestillingen Namsos/ Levanger 100 %. Fra juli 2016 ble prestestillingen på Levanger satt helt vakant og på Namsos ble stillingen igjen 75 %. Sykehuset Levanger blir nå betjent, ved tilkalling, av DNK i Levanger/ Sør Innherred prosti. Denne måten å betjene pasientene på (og pårørende) ble også gjort de fire årene Sykehuset Namsos var uten prest. Da fra DNK Namsos/ Namdal prosti. Perioden juni 2015 i dag har vært og er en sårbar posisjon for prestetjenesten. Jeg føler vi har blitt en salderingspost i budsjettet til den klinikken vi tilhører. Dette fordi vi ikke er innbringende økonomisk sett bare en utgiftspost. Men opp i all denne økonomien glemmer vi at prestetjenesten er en viktig tjeneste i omsorg for hele mennesket. Den er direkte pasientorientert, og er viktig for store og små eksistensielle behov og problemstillinger. Bl. a. en viktig rolle i forbindelse med avslutning av livsforlengende behandling, livskvalitet ved livets slutt. En skal heller ikke se smått på alle de viktige samtalene om livet og døden, om angst og sorg. Alle disse «små» samtalene som er store og viktige for pasienten og/ eller pårørende vil ikke bli ivaretatt ved den løsningen som nå er på Levanger. Dette kan kun betjenes av en prestetjeneste som er tilstede, er synlig og tilgjengelig hverdager. I og med at hver avdeling blir fakturert for tilkalling av presten som kommer fra kirka, tror jeg ledelsen av avdelingene vil bli svært selektiv og forsiktig med å tilkalle hjelp. Dermed blir det kun de store og alvorlige krisene som får oppmerksomhet. De vanskelige tankene, bekymringene og engstelsene pasienten har under oppholdet sitt blir for «små» og ikke viktig nok til å tilkalle kostbar prestetjeneste utenfra. Ergo blir ikke hele mennesket ivaretatt. Det blir, og er pr. i dag et dårligere tilbud til pasienten og pårørende. I tillegg er prestetjenesten en medaktør/ støttespiller i undervisning, bl. a. på hjerteskolen, Levanger, er med i Palliativt team og i PIP (sykehusets kriseteam). Prestetjenesten driver også refleksjonsgrupper, formelle og uformelle, veiledningsgrupper for personalet og samtale til personalet en til en. Alt dette har vist seg å være tilbud som har blitt benyttet og vært viktig for den enkelte. Hvordan vil dette bli i den nye plasseringen av tjenesten? Hvilken rolle vil vi ha i fremtiden? Jeg, som er den eneste i prestetjenesten for tiden, er veldig fornøyd med den nye plasseringen. Dette har jeg/ vi ønsket lenge. Min bekymring er; når prestetjenesten er så

7 liten som den er, vil den forsvinne blant de store gruppene i dette nye Senteret for virksomhetsstøtte og utvikling. Vil vi bli sett, hørt og bekreftet som en viktig aktør/ tjeneste i dette store senteret. For å gjøre en god jobb er det viktig å bli sett og å få utvikle seg, få tilbakemeldinger, bli hørt og bli tatt med på råd. Bli verdsatt som en fullverdig aktør i den pasientorienterte organiseringen. Prestetjenesten er en viktig del av teamet rundt pasienten, dette for å yte en helhetlig omsorg for pasienten og dens pårørende. Jeg ser frem til å bli en del av Senter for virksomhetsstøtte og utvikling, og håper det vil bli en god plass å være. At prestetjenesten blir godt ivaretatt slik at kvaliteten, tilstedeværelsen og tilgjengeligheten, etter hvert igjen blir økt, og tjenesten vår kan bli til nytte og hjelp for de menneskene vi er her for, ved begge sykehusene. Birgith M. Borch Lenes Østnes, Sykehusdiakon, Prestetjenesten ved Sykehuset Namsos