SKI SENTRUM STØYUTREDNING

Transkript

1 Oppdragsgiver Ski kommune Rapporttype Støyutredning SKI SENTRUM STØYUTREDNING

2 2 (14) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Dokument nr.: Filnavn: A Ski sentrum, områderegulering C-rap-001 C-rap-001 Støyutredning Ski sentrum Revisjon 00 Dato Utarbeidet av Eirik Kristensen Kontrollert av Mari Alvik Hagen Godkjent av Eirik Kristensen Beskrivelse Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F Rambøll

3 STØYUTREDNING 3 (14) INNHOLD 1. INNLEDNING KRAV OG RETNINGSLINJER Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Lydnivå på uteareal grenseverdier for utemiljø Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Behandling av flerkildeproblematikk DEFINISJONER STØYBEREGNING Veitrafikk 2014 og Togtrafikk Togtrafikk Beregningsmetode og inngangsparametere RESULTATER Nåværende situasjon Fremtidig situasjon NOTAT TIL PLANBESTEMMELSER KONKLUSJON Vedlegg Vedlegg 1 Veitrafikk: Støysonekart 4m 2014 Vedlegg 2 Togtrafikk: Støysonekart 4m 2014 Vedlegg 3 Sumstøykart 4m 2014 Vedlegg 4 Veitrafikk: Støysonekart 4m 2025 Vedlegg 5 Togtrafikk: Støysonekart 4m 2025 Vedlegg 6 Sumstøykart 4m 2025 Ramboll

4 4 (14) STØYUTREDNING 1. INNLEDNING Som et ledd i områdereguleringen av Ski sentrum har Rambøll gjennomført en støyutredning av det aktuelle planområdet. Støyutredningen er gjort for veitrafikk og togtrafikk separat og samlet, for dagens situasjon og fremtidig situasjon i Det er forutsatt at biltrafikken i Ski sentrum ikke øker. Utredningen er gjort på grunnlag av trafikktall fra Statens vegvesen og Jernbaneverket. Vedlagt ligger 6 støykart. Kapittel 6 inneholder forslag til planbestemmelser. 2. KRAV OG RETNINGSLINJER I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. I veiledningen til forskriften er det angitt at klasse C i norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper" anses tilstrekkelig for å tilfredsstille forskriften. Med hensyn til utendørs støy henviser NS 8175 videre til grenseverdier i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) som er beskrevet nedenfor. LOVVERK FORSKRIFT VEILEDERE STANDARDER ER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] Veiledning til teknisk forskrift NS 8175 Lydforhold i bygninger - RETNINGSLINJE Kap. 13 Miljø og helse Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M-128 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje NS 8176 Vibrasjoner og støt Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder 2.1 Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Målestørrelsene oppgis i db: L pa,eq,24h er A-veid ekvivalent lydtrykknivå over en periode på 24 timer L pa,max natt, kl er A-veid maksimalt lydtrykknivå på nattetid Tabell 1 Lydklasser for boliger og kontorer, utendørs lydkilder. Høyeste grenseverdier for lydtrykknivå i brukstid. Tabellen inneholder utdrag fra NS 8175 og er eksempler på lydkrav som er aktuelle. Type brukerområde Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder I soverom fra utendørs lydkilder L pa,eq,24h (db) L pa,max (db) natt, kl I kontorer og møterom fra utendørs lydkilder L pa,eq,24h (db) Rambøll

5 STØYUTREDNING 5 (14) 2.2 Lydnivå på uteareal grenseverdier for utemiljø Målestørrelsene oppgis i db: L pa,max er A-veid maksimalt lydtrykknivå i tidsrommene natt/kveld/dag L den er det A-veide ekvivalente støynivået for dag-kveld-natt (day-evening-night) med korreksjonsverdier på 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Tabell 2 Lydklasser for boliger, uteareal. Høyeste grenseverdier for lydtrykknivå Type brukerområde Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra L pa,max (db) tekniske installasjoner i samme bygning og natt, kl i annen bygning kveld, kl dag, kl Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra L den (db) for Nedre Nedre Nedre andre utendørs lydkilder støysone grenseverdi grenseverdi grenseverdi for gul sone for gul sone for gul sone -10 db -5 db 2.3 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Boliger regnes som støyfølsom bebyggelse. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 3. Tabell 3 T-1442 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Bane 58 L den 75 L 5AF 68 L den 90 L 5AF L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. 2.4 Behandling av flerkildeproblematikk I Ski sentrum vil det være støy fra jernbane, veitrafikk og eventuelle andre støykilder. Dette gjelder store deler av planområdet, særlig langs Jernbaneveien, Vestveien, Nordbyveien og Kjeppestadveien. I T-1442 kapittel står det at kommunen kan vurdere å benytte 3 db strengere grenseverdier for ekvivalentnivå enn angitt i tabell 3. Dette for å sikre at den samlede støybelastningen ikke overskrider anbefalt støynivå på uteoppholdsareal, og at kravene til innendørs støynivå vist i NS 8175 klasse C tilfredsstilles. Støysonekartene i denne rapporten er vist for lydkilder separat og samlet. Ramboll

6 6 (14) STØYUTREDNING 3. DEFINISJONER A-veid Dag-kveld-natt lydnivå, L den Frittfelt Lydklasse C L 5AF L p,aeq,t Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (dayevening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den - nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Med lydmåling (eller beregning) i fritt felt, menes at mikrofonen eller beregningspunktet er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Angir grenseverdier for nye bygninger som tilsvarer intensjoner for minstekrav i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven, og for ombygninger der det stilles samme krav som for nye bygninger (jf. plan- og bygningsloven (pbl) 87 nr. 2. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. L p,afmax Lydnivå (støynivå) Maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien Beskriver styrken av lyd (støy) i eller utenfor en bygning. Angis i NS8175 ved målestørrelsene A-veid ekvivalent lydtrykknivå, L pa,eq,t, A-veid maksimalt lydtrykknivå, L pa,max, C-veid maksimalt lydtrykknivå, L pc,max eller oktavbåndnivåer, og med enhet desibel (db). Natt lydnivå, L n, L night A-veid ekvivalent lydtrykknivå for nattperioden på 8 timer. Rambøll

7 STØYUTREDNING 7 (14) Støyfølsom bebyggelse Støysone Uteareal Utendørs lydkilde ÅDT Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Sone for støy angitt på kart som er definert av myndigheter, og der sonegrensene er fastsatt ved gitte størrelser for støy. Område nær en aktuell bygning hvor mennesker oppholder seg, og som er avsatt for rekreasjon slik som sitteområde, lekeplass, balkong. Lydkilde som ikke er en integrert del av en bygning, som veitrafikk, tog, fly, trikk, industri o.l., samt strukturlyd fra tunneler og kulverter med veitrafikk og skinnegående trafikk. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt veistrekning per år delt på 365 døgn. ÅDT-T Andel tungtrafikk (kjøretøy med totalvekt > 3500 kg) av ÅDT. Oppgis i %. 1. ordens refleksjoner m.v. Beregninger med 1. ordens refleksjoner inkluderer lyd som er reflektert én gang fra én flate. Beregninger med 3. ordens refleksjoner inkluderer lyd som er reflektert inntil tre ganger. Ramboll

8 8 (14) STØYUTREDNING 4. STØYBEREGNING Støyberegningene er gjort for nåværende situasjon og fremtidig situasjon. Fremtidig situasjon er satt til 2025, da det foreligger beregninger for togtrafikk for dette året. 4.1 Veitrafikk 2014 og 2025 Trafikktall for 2014 er hentet fra NVDB den Data for 2025 er anskaffet fra Statens vegvesen Region øst v/ Øystein Ertresvåg. De er basert på modellering av trafikale konsekvenser av stengning av Jernbaneveien, sammen med gjennomføring av deres foreslåtte tiltak på fylkesveinettet. Alle trafikktall er gjengitt i Tabell 4. Kun trafikktall større enn ÅDT 1000 kjøretøy/døgn er tatt med i beregningene. Tabell 4 Veitrafikk 2014 og 2025 Veilinje Strekning ÅDT 2014 ÅDT 2025 ÅDT-T Hastighet (%) [km/t] FV35 Nordbyveien FV152 Kirkeveien FV152 Jernbaneveien FV30 Sanderveien FV152 Åsveien FV152 Langhusveien FV154 Kirkeveien FV30 Kjeppestadveien FV28 Kråkstadveien KV8370 Vestveien Kryss ved Gamleveien kryss ved Vestveien Kryss ved Vestveien kryss ved Jernbaneveien Kryss ved Jernbaneveien kryss ved Langhusveien Kryss ved Kirkeveien Kryss ved Sanderveien < Kryss ved Sanderveien Kryss ved Kråkstadveien Kryss ved Kirkeveien Kryss ved Åsenveien Kryss ved Kråkstadveien Kryss ved Vestveien /50 Kryss ved Kirkeveien nordover Kryss ved Langhusveien østover Kryss ved Jernbaneveien - østover /50 Kryss ved Åsveien Sørvestover Kryss ved Nordbyveien Kryss ved Åsveien Rambøll

9 STØYUTREDNING 9 (14) 4.2 Togtrafikk 2014 Trafikktallene for 2014 er hentet fra Jernbaneverkets Trafikktall Tallene brukt i beregningene er gitt i Tabell 7. Det er noe usikkert hvilken hastighet togene har, da strekningen har høyere skiltet hastighet enn hva faktisk situasjon er på grunn av nedbremsing og akselerasjon. For 2014 er emisjonsdata for BM 73 og El 18 tog satt lik flytoget BM 71. Hastigheten er satt til 50 km/t for alle passasjertog for strekningen fra Ski stasjon og nordover. Sørover er hastigheten satt til 80 km/t. Inne på stasjonsområdet er hastigheten satt til 35 km/t på alle stoppende tog. Tabell 5 Togtrafikk 2014 Togtype Ski stasjon og nordover Togmeter per døgn [m] Dag (7-19) Kveld (19-23) Natt (23-7) Hastighet [km/t] BM BM BM El Godstog Østfoldbanen vestre BM BM BM El Godstog Østfoldbanen østre BM BM Togtrafikk 2025 Trafikkdata for 2025 fremgår av Jernbaneverkets rapport UOS-90-A datert , utarbeidet av Multiconsult. Lydemisjonsdata er for BM73, BM74 og BM75 satt lik flytoget BM71. Hastighetene nord og sør for Ski stasjon er økt noe fordi bedring av sporskiftere muliggjør høyere hastigheter inn på stasjonen. All trafikk er lagt til ett spor nord for ski. På Østfoldbanen vestre er trafikken fordelt likt på to spor. På Østfoldbanen østre er all trafikk på ett spor med dagens hastighet (50 km/t). På Ski stasjon er trafikken fordelt på 6 spor i tråd med Jernbaneverkets rapport. De benyttede hastighetene er basert på rapporten fra Jernbaneverket, og er som følger: Tabell 6 Benyttede kjørehastigheter Spor Persontog Godstog 1 4 Stoppende tog 130/80/35-2 og 3 Passerende tog Spor 5 og 6 Stoppende tog 130/80/35 - Østfoldbanen østre (enkeltsporet) 50 - Ramboll

10 10 (14) STØYUTREDNING Tabell 7 Togtrafikk 2025 Togtype Ski stasjon og nordover Togmeter per døgn [m] Dag (7-19) Kveld (19-23) Natt (23-7) Hastighet [km/t] BM /35 Stoppende BM73/ Gj. gående BM /35 Stoppende Godstog Gj. gående Østfoldbanen østre BM Stoppende Østfoldbanen vestre BM73/ Gj. gående BM /35 Stoppende Godstog Gj. gående 4.4 Beregningsmetode og inngangsparametere Støysonekartene for veitrafikkstøy er beregnet i henhold til nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy 1. Støysonekartene for banestøy er utført med Nordisk beregningsmetode for støy fra skinnegående trafikk. Disse metodene tar hensyn til følgende forhold Andel tunge og lette kjøretøy/togtyper Trafikkfordeling over døgnet Veibanens/banens stigningsgrad Hastighet Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark Alle beregninger gjelder for 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er såkalt frittfelt. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i Tabell 8. 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, Håndbok 064 Statens vegvesen, Rambøll

11 STØYUTREDNING 11 (14) Tabell 8 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Egenskap Verdi Refleksjoner, støysonekart Markabsorpsjon 1. ordens Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart 1 db 5000 m (største avstand mellom beregningspunkt og støykilde) 4 meter over terrenget 10 x 10 m for sumstøykart og 5 x 5 m for støysonekart med én støykilde Ramboll

12 12 (14) STØYUTREDNING 5. RESULTATER Resultatene er vist i vedlegg. Jernbanestøy og togtrafikkstøy er vist separat, iht. anbefalinger i veilederen til T-1442, M128. Samlet støybelastning er vist i vedlegg 3 og 6 for hhv og Sumstøykartene (vedlegg 3 og vedlegg 6) må betraktes som en synliggjøring av støybelastningen, da de ikke er sammenlignbare med grenseverdiene for soneinndeling i tabell 3. Tabell 9 Vedleggsoversikt Beregningssituasjon Støykilde Vedlegg Tog 1 Nåværende situasjon 2014 Vei 2 Tog og vei (sumstøy) 3 Fremtidig situasjon 2025 med eksempelbebyggelse (Rambøll ) Tog 4 Vei 5 Tog og vei (sumstøy) Nåværende situasjon 2014 Ski sentrum er et kollektivknutepunkt preget av støy fra veitrafikk og togtrafikk. Togtrafikk utgjør den dominerende støykilden i området rundt Ski stasjon, og veitrafikk dominerer langs de trafikkerte veiene. De fleste boliger langs veiene vil ha fasader i rød eller gul sone, men mange har også stille side og tilgang til stille uteoppholdsarealer. Bygningsmasser i nærhet til veier og jernbane skjermer effektivt sentrumsområdet som omkranses av Kirkeveien, Jernbaneveien og Sanderveien. Vedlegg 3 viser den samlede støybelastningen fra veitrafikk og togtrafikk i 2014, og er ikke sammenlignbart med grenseverdier i T Fremtidig situasjon 2025 Som følge av utbyggingen av Ski stasjon vil støy fra jernbane øke i Ski sentrum. Store deler av området omkranset av Vestveien, Jernbaneveien, Åsveien og Nordbyveien vil ligge i rød støysone. Bygningsmassene langs den østre siden av Jernbaneveien vil skjerme deler av sentrumsområdet. Bygningsmasser langs Sanderveien og Kirkeveien vil også skjerme sentrumsområdet. Boliger langs alle trafikkerte veier i sentrum vil ha fasader mot gul og rød sone, men mange av dem vil ha skjermede uteoppholdsarealer og stille side som vender bort fra veier og jernbane. Ski kommunes målsetning er at trafikkvekst skal foregå med grønne reiser. Dette vil medføre en økning i tungtrafikkandelen, som vil føre til mer støy fra vei med mindre all tungtrafikk erstattes av støysvake alternativer?. Dette er ikke inkludert i beregningene, men bør tas hensyn til i fremtidige støyutredninger. Det er i denne utredningen ikke tatt hensyn til eventuelle støyavbøtende tiltak som kan gjennomføres for Ski stasjon og veinettet. Vedlegg 6 viser den samlede støybelastningen fra veitrafikk og togtrafikk i 2014, og er ikke sammenlignbart med grenseverdier i T Rambøll

13 STØYUTREDNING 13 (14) 6. NOTAT TIL PLANBESTEMMELSER Følgende bestemmelser foreslås: Ved søknad om bygging av støyfølsom bebyggelse i gul eller rød sone, eller søknad om etablering av støyende virksomhet i sentrum, skal detaljert støyutredning foreligge. Utredningen skal vise støyforholdene for nåværende situasjon og en prognosesituasjon i henhold til T Avbøtende tiltak skal beskrives. Videre skal kommunen ta stilling til om bygging bør tillates. Med utgangspunkt i Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 anbefaler vi at følgende innarbeides i planbestemmelsene. Etablering av ny støyfølsom bebyggelse i rød sone anbefales ikke, men kan tillates dersom det foreligger særlige grunner, og avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Etablering av ny støyfølsom bebyggelse i gul sone tillates dersom det vises til at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Avbøtende tiltak kan være: - Lokal skjerming - Skjerming ved kilde - Fasadeisolasjon Tiltakene skal sørge for at følgende krav er oppfylt. - Alle boenheter skal være gjennomgående og ha stille side. - Minimum 50 % av antall rom til støyfølsom bruksformål i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. - Boenheter skal ha tilgang på stille uteoppholdsareal med en størrelse på 15 kvm eller mer. - Alle boenheter hvor ett eller flere rom til støyfølsom bruksformål kun har vinduer mot støyutsatt side må ha balansert mekanisk ventilasjon Ved gjenoppbygging, ombygging og utviding av eksisterende bygninger i rød sone, kan det ikke bli etablert flere boenheter. Kommunen kan også regulere eksisterende boliger i rød sone til boligformål dersom særlige grunner foreligger. Det anbefales at støyutredninger i forbindelse med byggesak tar hensyn til den dominerende støykilden i det aktuelle området, og at grenseverdiene skjerpes med 3 db i områder utsatt for støy fra flere kilder. 7. KONKLUSJON Rambøll har utført en støyutredning for Ski sentrum for beregningsår 2014 og Beregningene er gjort for togtrafikk og veitrafikk separat og samlet, og viser at store deler av Ski sentrum vil ligge innenfor gul og rød støysone. Forslag til planbestemmelser for området er inkludert i rapporten. Ramboll

14 14 (14) STØYUTREDNING VEDLEGG VEDLEGG 1 VEITRAFIKK: STØYSONEKART 4M 2014 VEDLEGG 2 TOGTRAFIKK: STØYSONEKART 4M 2014 VEDLEGG 3 SUMSTØYKART 4M 2014 VEDLEGG 4 VEITRAFIKK: STØYSONEKART 4M 2025 VEDLEGG 5 TOGTRAFIKK: STØYSONEKART 4M 2025 VEDLEGG 6 SUMSTØYKART 4M 2025 Rambøll

15 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: , fax: Støysonekart vei Ski sentrum 2014 Veitrafikkstøy 4 meter over terreng, iht. T-1442 Skjerm Bebyggelse Jernbane Veg Planområde Støynivå Lden db(a) 55 < <= < Målestokk 1: m

16 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: , fax: Støysonekart tog Ski sentrum 2014 Banestøy 4 meter over terreng, iht. T-1442 Skjerm Bebyggelse Jernbane Veg Planområde Støynivå Lden db(a) 58 < <= < Målestokk 1: m

17 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: , fax: Støykart vei og tog Ski sentrum 2014 Sumstøy 4 meter over terreng, iht. T Kartet viser samlet støybelastning, men er ikke direkte sammenlignbart med grenseverdier i T Støynivå L den db(a) > 55 > 58 > 61 > 64 > 67 > 70 > 73 > 76 > 79 > 82 Skjerm Bebyggelse Planområde Målestokk 1: m

18 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: , fax: Støysonekart vei Ski sentrum 2025 Veitrafikkstøy 4 meter over terreng, iht. T Med eksempelbebyggelse Skjerm Bebyggelse Jernbane Veg Planområde Støynivå Lden db(a) 55 < <= < Målestokk 1: m

19 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: , fax: Støysonekart tog Ski sentrum 2025 Togtrafikkstøy 4 meter over terreng, iht. T Med eksempelbebyggelse Skjerm Bebyggelse Jernbane Veg Planområde Støynivå Lden db(a) 58 < <= < Målestokk 1: m

20 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: , fax: Støykart vei og tog Ski sentrum 2025 Sumstøy 4 meter over terreng, iht. T Med eksempelbebyggelse. Kartet viser samlet støybelastning, men er ikke direkte sammenlignbart med grenseverdier i T Støynivå L den db(a) > 55 > 58 > 61 > 64 > 67 > 70 > 73 > 76 > 79 > 82 Skjerm Bebyggelse Planområde Målestokk 1: m