Nysgjerrigper 2/ årgang. Bløte slektninger. Maurens mystiske liv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nysgjerrigper 2/2013. 20. årgang. Bløte slektninger. Maurens mystiske liv"

Transkript

1 Nysgjerrigper 2/ årgang Bløte slektninger Maurens mystiske liv

2 FOTO: SCANPIX Sabeltann frå fjellet Store auge, lang snute og hoggtenner. Omtrent så stor som ei mus. Vi snakkar om det nesten 100 millionar år gamle vesenet som amerikanske forskarar hogg ut av fjellet i Argentina. TEKST: TROND RØDVIK For 94 millionar år sidan, i sein krittid, var det dei svære dinosaurane som regjerte på landjorda. Ein veit lite om kva for pattedyr som heldt dinosaurane med selskap. Dei få dyra som er funne, har vore i svært skrøpeleg stand. Rar og stygg Dei amerikanske forskarane hadde derfor mange spørsmål. I eit avsidesliggjande område i Argentina hogg dei seg fram til ein del svar. Her kom dei nemleg over noko merkeleg. Eit dyr så rart og stygt at det såg ut som rein fantasi. Utysket har fått det vitskaplege namnet Cronopio dentiacutus. Dyret var så stort som ei mus. Det hadde hoggtenner, store auge og ein kjempelang snute. Ikkje heilt ulikt det irriterande sabeltannekornet Scratt frå filmen «Istid». Fann hovudskalle Dei hakka han fram frå sandstein. Sannsynlegvis har han enda livet sitt i ei elv, og etter kvart blitt dekt av grus og sand. Det var ein hovudskalle forskarane fann. Men ein veldig godt bevart ein. Dei klarte derfor å gjenskape mykje av dyret. Hoggtenner Nesten fem år har forskarane brukt på å lage ein svært levande modell. Men ein ting lurer dei framleis på: Kva skulle han med dei enorme hoggtennene? Brukte han dei til å spidde nærgåande fiendar? FOTO: NTB SCANPIX Snart kommer fjerde bok i serien «Nysgjerrig på», og den handler om bakterier. Jeg gleder meg til å lese den, og det kan også alle som deltar i Årets Nysgjerrigper 2013 gjøre. Hver klasse eller gruppe som deltar får tilsendt sitt eget eksemplar av «Nysgjerrig på bakterier» i premie før sommerferien. Og om et par måneder vet vi også hvilke forskningsprosjekter som vinner andre priser, heder og ære! Nordlys er et vakkert fenomen på himmelen, men det som lager nordlyset kan skade satellitter med navigasjonssystemer. Både fly og skip er avhengige av slike. Vi har møtt en norsk forsker som har vært med på å lage et måleinstrument for nordlyset. Måleinstrumentene er mye mindre enn jeg hadde trodd! Se selv på side 4. FOTO: BÅRD GUDIM Er ikke de kyssende maurene på forsiden søte? Eller slåss de egentlig? Hvem vet maur er faktisk mer mystisk enn vi tror. De varter blant annet opp en vilt fremmed gjest i maurtua si. Og jeg som trodde de forsvarte den mot alle inntrengere. Så feil kan man ta! Da er det godt det fins nysgjerrige forskere som hele tiden forsyner oss med ny kunnskap. Kate A. Furøy, prosjektleder 2 hei nysgjerrigper , 20. årgang

3 Nysgjerrigper er Norges forskningsråds tilbud til alle elever og lærere i klasse. Bladet Nysgjerrigper og nett stedet nysgjerrigper.no er viktige deler av tilbudet. Hovedmålet er å oppmuntre barn og unge til å ta vare på og dyrke sin naturlige nysgjerrighet, utforskertrang og fantasi. Tiltaket er Forsknings rådets forsøk på en tidlig rekruttering av unge forskere. Prosjektleder for Nysgjerrigper er Kate A. Furøy. Redaktør: Terje Stenstad Redaksjon: Trude Hauge Kate A. Furøy Marit Møllhausen Utgiver: Norges forskningsråd Ansvarlig redaktør: Mona Gravningen Rygh Design og illustrasjon: Trykk: 07-Gruppen Opplag: Språkkonsulent og nynorsk oversettelse: Aud Søyland Adresse: Nysgjerrigper, Norges forsk ningsråd, Postboks St. Hanshaugen, 0131 Oslo Innhold Sabeltann frå fjellet... 2 Værvarsel fra verdensrommet... 4 Tore André Bekkeng har vært med å lage historiens første helnorske, vitenskapelige instrument i en satellitt. Den skal måle hva som skjer i verdensrommet når solvind skaper nordlys. Mareritt for marihøne... 6 Eksperimentverkstedet: Spionér på frøet... 8 Musikklaboratoriet Maurens mystiske liv Eksperimentplakat: Levende papirblomster...15 Plakat: Marihøne Livet som forsøksdyr Telefon Nysgjerrigper: Telefon Forskningsrådet: Telefaks: Internett: E-post: ISSN: Forsidebilde: Maur. FOTO: SHUTTERSTOCK Midtsideplakat: Marihøne. FOTO: SHUTTERSTOCK Lesekroken: Et tverrfaglig undervisningsopplegg innen strategisk lesing av fagtekster. Se: nysgjerrigper.no/ lesekroken MILJØMERKET Meister på vatnet Bløte slektninger Forskere har funnet ut at blåskjell og brunsnegler er likere enn tidligere antatt. Og at bløtdyrene har utviklet hode to ganger. Quiz / Sudoku / Matematiske utfordringer Kryssord / Visste du at? / Nysgjerrignøtta / Løsninger Rundt omkring Krever kode av barna Trykksak Medlemskap For privatpersoner koster det 100 kroner i året. I første tilsending får du en velkomstpakke med små overraskelser. Deretter mottar du Nysgjerrigperbladet fire ganger årlig. Husk underskrift fra en voksen. Skolemedlemskap koster per år: 1 30 blader: 150 kr blader: 300 kr og så videre! Du kan også melde deg inn på nysgjerrigper.no Navn på medlem (eller skole og klasse): Adresse: Postnummer:... Poststed: Fylke... Fødselsdato og -år:...telefon: Foresattes/lærers navn: Medlems/lærers e-post: Ja takk, send meg nyhetsbrev fra Nysgjerrigper! Foresattes/lærers underskrift: Antall elever og lærer(e) i klassen:... Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postboks 2700 St. Hanshaugen, 0131 Oslo nysgjerrigper , 20. årgang innhold 3

4 Hva er det egentlig som skjer når solvinder treffer jorda og skaper nordlys? 20 satellitter med supermoderne utstyr skal skytes ut i verdensrommet for å gi oss en forklaring. TEKST: TRINE-LISE GJESDAL Nordlys er vakkert, men det flotte lyset på himmelen kan virke forstyrrende på satellittkommunikasjon og radiosignaler på jorda. Mest dramatisk er det for skip og fly som bruker GPS for å navigere. GPS er et nettverk av mange satellitter som er plassert i bane rundt jorda. Om GPS-systemet og andre satellittsystemer bryter sammen, kan flyene i verste fall få problemer med å finne veien i lufta. varsle romvær, akkurat som meteorologene varsler været på jorda. Norges første rominstrument Utskytninger i år Universiteter over hele verden samarbeider for å forstå hvordan solvind påvirker jorda. Derfor har Universitetet i Oslo utviklet et lite instrument som skal skytes opp med 20 satellitter. Dette er det første norske vitenskapelige rominstrumentet som er utviklet. Instrumentet i seg selv kan ikke forhindre at solvind forstyrrer jorda. Derimot kan det måle hva som skjer i verdensrommet. Og når man har en forklaring på hva som skjer, kan romekspertene I år skal universiteter over hele verden skyte opp til sammen 50 små satellitter. Satellittene er konstruert så små at de kan skytes opp med én og samme rakett. De 20 satellittene som er utstyrt med måleutstyr fra Norge, skal konsentrere seg om en spesiell høyde, som er på mellom 320 og 160 kilometer ute i verdensrommet. Tore André synes det Instrumentet vi har lagd, består av fire nåler som kan monteres på satellitter. Satellitten er ikke større enn en melkekartong, forteller forsker Tore André Bekkeng i STAR-prosjektet ved universitetet. Han har vært med på å lage elektronikken som skal skytes ut i verdensrommet. er ekstra gøy å være med på å utvikle historiens første helnorske, vitenskapelige instrument i en satellitt. Og det er ekstra stas for det norske prosjektet at den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA har vist interesse for instrumentene nordmennene har utviklet. NASA har allerede prøvetestet de norske instrumentene. De hadde en rakettoppskytning i Alaska i fjor, forteller Tore André stolt. FOTO: SHUTTERSTOCK Tore André Bekkeng har vært med på å lage historiens første helnorske, vitenskapelige instrument i en satellitt. Den skal måle hva som skjer i verdensrommet når solvind skaper nordlys. Den lille satellitten til venstre, elektronikken til høyre. FOTO: YNGVE VOGT 4 Værvarsel fra verdensrommet nysgjerrigper , 20. årgang

5 Den norske elektronikken var første gang med i en utskyting fra Svalbard. Her er raketten som fører satellitten ut i verdensrommet. Alt lyset i det innfelte bildet er fra rakettmotoren som løfter satellitten over 300 kilometer ut i verdensrommet. FOTO: TORE A. BEKKENG/ YNGVILD L. ANDALSVIK Nordlys og solvind TEKST: TERJE STENSTAD Nordlyset opptrer gjerne på kalde, klare vinternetter, og danser over himmelen i penselstrøk av gulgrønt, blodrødt og skarlagen. Nordlyset tennes av elektrisk ladde partikler som sola slynger ut i en fart på over en million kilometer i timen! Det er denne gasstrømmen som kalles for solvind. Solvinden styrer seg inn mot områdene rundt både Nordpolen og Sydpolen. Bare 100 kilometer over bakken stoppes solvinden av atmosfæren luftlaget rundt jorda. De flotte fargene får nordlyset når solvinden lyser opp gassene i atmosfæren. nysgjerrigper , 20. årgang Værvarsel fra verdensrommet 5

6 Mareritt for En liten veps har lagt egg under skallet på en marihøne. Ut av egget kryper en liten larve som spiser marihøna innenfra. Hvis marihøner forteller hverandre skrekkhistorier, handler de nok om den lille vepsen Dinocampus coccinellae. TEKST: INGRID SPILDE 6 Mareritt for marihøne nysgjerrigper , 20. årgang

7 marihøne FOTO: Pascal Goetgheluck Vepselarven spinner en kokong mellom marihønas bein. Her inne gjør den seg om til en veps. Når de slu vepsene skal formere seg, stikker de nemlig egget sitt under skallet på en uheldig marihøne. Ut av egget kryper en liten larve, som bruker de neste tre ukene på å gnafse i seg halve billen innenfra. Når larven er stor nok til å forvandle seg til en voksen veps, skviser den seg ut igjennom magen på den medtatte marihøna. Stiv som en pinne Men marerittet er ikke over ennå. Vepselarven har nemlig lagt igjen stoffer som gjør marihønekroppen stiv som en pinne. Selv om den prikkete billen ikke er død, blir den stående som en statue. Da skynder vepselarven seg å spinne en kokong mellom zombiemarihønas bein. Der inne kan den trygt gjøre seg om til en veps, mens den bedøvede billen står vakt mot skumle bytteetere. Noen overlever De fleste marihønene dør. Men én av fire overlever hele skrekkhistorien. De våkner utrolig nok opp og blir helt seg selv igjen! nysgjerrigper , 20. årgang Mareritt for marihøne 7

8 Eksperimentverkstedet Spionér på frøet VED GRO WOLLEBÆK, NYSGJERRIGPERS NETTVERK AV RESSURSLÆRERE Du trenrgberursfl:aske 5. Lirk en linjal ned mellom plastveggen og papiret. Gjør det veldig forsiktig så ikke arket revner. Når du har kommet halvveis ned langs siden av flasken slipper du en bønne ned i mellomrommet. Frøet skal nå ligge mellom plastveggen og arket. Du skal se frøet. Frøet skal ikke ligge gjemt inni sanden eller i jorden. En 1 ½ lite Stor saks Et A4 ark Sand eller jord tbønner som Store tørre sala rretning stfo kjøpes i helseko m planten En tynn pinne so kan vokse langs Slik gjør du: 1. Vask brusflasken og ta av alle etiketter. 2. Klipp av toppen der flasken begynner å skrå innover. 4. Fyll jord og sand oppi flasken. NB! Pass på at du ikke får jord eller sand mellom flaskeveggen og arket. Sett fra deg flasken på et bord og kikk på den. Du skal ikke se jorden eller sanden. Det er skjult bak papiret. KUMØKK JORD SAND 6. Hell cirka 1 dl vann oppi. Sjekk hver dag. Ser det tørt ut så vanner du mer. Ikke ta for mye vann, da drukner frøet ditt. 3. Rull sammen et A4 ark og sett det oppi flasken. Arket vil da rulle seg ut og legge seg fint langs kanten inni flasken. Klipp vekk delen av arket som stikker opp over kanten. 8 KU EKSPERIMENTVERKSTEDET: SPIONéR PÅ FRØET nysgjerrigper , 20. årgang

9 KUMØKK Hva skjer: JORD SAND Selv om frøet ikke ligger i sanden eller i jorden vil det likevel trekke til seg næring gjennom papiret. Et papir har nemlig masse små huller som både vann og næringsstoffer trenger igjennom. Frøet vil ganske snart svulme opp og bli større. Det er fordi det suger til seg vann. Inni frøet vil det nå begynne å danne seg røtter. Du kan se at det kommer små hvite «pigger» ut av frøet. Dette er røtter. De vil snart vokse seg store, lange og slynge seg rundt nedi flaska. Dette gjør planten for å skaffe seg mest mulig næring. Prøv deg fram med ulike jordtyper og se hvor frøet trives best. Etter noen dager vil du plutselig se at det kommer et fint, grønt skudd ut av bønnen. Dette blir stilken til planten. Den vokser raskt og snart strekker den seg over kanten. Her kan det være lurt å stikke ned en pinne som støtter opp stilken. Etter en ukes tid vil det komme blader. Er du tålmodig vil det også etter hvert kommer blomster på planten din. Hele tiden kan du følge med på hva som skjer med frøet ditt mens det spirer og vokser! KU nysgjerrigper , 20. årgang EKSPERIMENTVERKSTEDET: SPIONéR PÅ FRØET 9

10 Ved Universitetet i Oslo har forskerne det gøy med musikk. Her lages det troll, baller og annet rart man kan spille på. Men de gjør det ikke bare for moro skyld. TEKST: TRINE-LISE GJESDAL FOTO: BÅRD GUDIM Musikkforsker Alexander Refsum Jensenius forteller at han lager annerledes musikkinstrument slik at vi skal kunne forstå og oppleve musikk på en annen måte. Musikk er ikke bare noter på et papir eller lyder som kommer ut av et instrument. All musikk er nemlig bevegelser. Bevegelse og musikk Vi forsker på hvordan bevegelse og musikk hører sammen, fordi musikk er noe av det viktigste vi mennesker har i oss. Bare tenk etter hvor musikalsk kroppen er. Alt vi gjør, gjør vi i en rytme, enten vi går, løper, snakker eller er i bevegelse. Og med stemmen vår skaper vi toner hele tiden, forklarer Alexander. Alle er musikalske Du har sikker hørt at noen blir beskrevet som musikalske, mens andre får høre at de er umusikalske. Alexander mener at alle mennesker er musikalske. På skolen lærer man å beskrive musikk med toner og akkorder. Men man trenger ikke kunne dette eller spille et instrument for å være musikalsk. Alle kjenner musikken i kroppen. Derimot er det spennende om vi spiller musikk og ber folk bevege seg etter tonene. Først da kan vi forstå hvordan mennesker oppfatter musikken gjennom bevegelsene sine, forteller Alexander. Og det er nettopp det han gjør studerer mennesker i bevegelse. Alexander har sitt eget, lille musikklaboratorium på universitetet. I et rom med svarte vegger henger 36 høyttalere som spiller lyd, og ni kameraer. Kameraene bruker infrarødt lys for å fange bevegelser. Bevegelsene som skjer i dette rommet, blir så sendt videre som informasjon til en datamaskin. Og på datamaskinen kan musikkforskeren lese og tolke bevegelsene. Spiller luftgitar Fra dette musikklaboratoriet studerer Alexander mennesker som hopper og danser. Han studerer også folk som spiller på luftinstrumenter, altså instrumenter som ikke eksisterer. Da spiller forsøkspersonene både gitar, piano og trommer på liksom. 10 Musikklaboratoriet nysgjerrigper , 20. årgang

11 t Alexander Refsum Jensenius forsker på hvordan bevegelse og musikk hører sammen. Han kobler apparater til kroppen som måler bevegelsene når han spiller piano, gitar eller luftgitar. Oppe til venstre ser du han med «musikktrollet» som han har lagd. Det lager lyd når man rører på det. Alexander mener at vi må bli flinkere til å bruke bevegelser både når vi hører på og når vi lager musikk. Derfor har han lagd rare elektroniske instrument som han kaller «musikkballer» og «musikktroll». Disse instrumentene gjør at vi bedre kan forstå hvordan forholdet mellom bevegelse og musikk fungerer. Levende instrumenter Musikkballen er som en vanlig ball, bortsett fra at den lager lyd når noen beveger på den, løfter den eller flytter eller klemmer på den. Det er som å leke med et levende instrument, forklarer Alexander og legger til at han allerede har testet ut et lite orkester med slike baller. Musikktrollet er også et annerledes instrument Alexander har utviklet. Trollet består egentlig av noe så enkelt som en kasse med høyttaler og fire hoder. Men når man rører og klemmer på hodene, kommer det spennende lyder fra trollet. Siden trollet har fire hoder, kan fire personer røre og klemme på det samtidig. Alexander håper at arbeidet hans kan gjøre det mulig å lage enklere instrumenter, slik at alle kan lage musikk, også om de ikke kan noter og akkorder. nysgjerrigper , 20. årgang Musikklaboratoriet 11

12 Maurens mystiske liv Kor gammal blir ei maurtue? Og er det riktig at det berre bur éi dronning i kvar maurtue? Det finst mange mytar og rare historier om maur. TEKST: TRINE-LISE GJESDAL Ifølgje speidarboka til Ole, Dole og Doffen og dei andre i speidarrørsla Hakkespettene ligg alle maurtuer på sørsida av trea. Ei grei opplysning for speidarar på ville vegar. Men er det verkeleg slik at vi kan bruka maurtuene til å orientera oss i naturen? Vi har snakka med maurspesialisten Torstein Kvamme. Han fortel at det ikkje er heilt riktig slik det står i Hakkespettboka i Donald Duck. Lys og varme Dei aller fleste maur vil bu der det er lyst og varmt. Derfor byggjer dei tuene sine på stader der det er mest mogleg sol. Og slike stader kan liggja kvar som helst i skogen uavhengig av trea. Samtidig vel maur å bu der dei finn materiale dei kan byggja tuene sine med, og i område der dei slepp å konkurrera med andre maursamfunn, fortel Torstein. Torstein jobbar som forskar ved Norsk institutt for skog og landskap. Hans jobb går ut på å studera kvar og korleis maur lever. Han reiser til og med rundt i Noreg og andre land for å studera maurtuer, så han er veldig interessert i dei små insekta. Maur har ulike oppgåver. Her ein arbeidarmaur og ein storhovda soldatmaur. FOTO: SHUTTERSTOCK 12 Maurens mystiske liv nysgjerrigper , 20. årgang

13 Gjester som drep Forutan maur lever det hundrevis av andre insekt inne i maurtua. Éin av gjestene den blinde køllebilla et til og med avkommet til mauren. BAKGRUNNSFOTO: SHUTTERSTOCK Både midd, edderkoppar og andre smådyr kan leva eit godt liv inne i ei maurtue. Nokre insekt besøkjer maurane i korte periodar, mens andre lever i maurtua heile livet. Det gjer den blinde køllebilla. Ho er heilt avhengig av maurane for å overleva, og forsyner seg av både egg, larver og pupper i tua. Mauren er til og med så omtenksam at han matar og passar på billa. Det er enno eit mysterium kvifor maurane er så snille med køllebilla. Det kan vera at billene lagar duftstoff som maurane liker. Uansett så trivst mauren og billa i selskap med kvarandre. Køllebilla lever i maurtua heile livet. FOTO: K. SUND/SKOG OG LANDSKAP Hundrevis av år I Noreg har ein hittil funne om lag 55 forskjellig artar maur, men det kan vera at det finst så mange som 70 artar eller meir. I heile verda er det i alt funne forskjellige maurartar. Men Torstein trur at det kan eksistera så mange som artar. Vi har berre ikkje funne alle enno. Og sjølv om artane ser veldig like ut, lever mange svært forskjellig. Nokre liker å bu varmt og tørt, mens andre liker å bu i skog og våte myrar. Og nokre maurartar liker å bu i små koloniar, mens andre lever i såkalla superkoloniar som består av mange tuer med millionar av arbeidarar, fortel Torstein. Han har sett maurtuer som er over to meter høge. Desse er svært gamle, fortel han. Men han kan ikkje seia eksakt når maurane begynte å byggja dei. Torstein trur at dei eldste maurtuene kan vera 250 år gamle eller meir. Dronningar og late maur Det er riktig at enkelte maursamfunn berre har éi dronning. Dette gjeld for små maursamfunn som berre består av 50 arbeidarar. Men i tuer der det bur millionar Maur byggjer tuene sine der det er mest mogleg sol, og der dei finn materiale til å byggja tuene. FOTO: NTB SCANPIX Fortsetter på neste side nysgjerrigper , 20. årgang Maurens mystiske liv 13

14 Torstein Kvamme er ekspert på maur. Han meiner vi enno ikkje har funne alle artane. av maur, bur det også mange dronningar. I tuer med meir enn fem millionar arbeidarar har ein registrert at det bur så mange som 5000 dronningar. Når ein snakkar om maur, omtalar ein oftast dei som er arbeidarar. Dei er nemleg kjende som flittige og arbeidsame insekt. Men det er ein myte at alle maur er flittige. Det finst også late maur. Nokre maur held andre som slavar. Og det finst maur som blir omtala som sosialparasittar fordi dei tvingar seg inn i andre maur sine tuer, drep dronninga og tvingar andre maur til å oppdra avkommet sitt, fortel Torstein. I små maursamfunn med berre 50 arbeidarar bur det éi dronning. Der det bur millionar av maur, bur det også mange dronningar. FOTO: PICTUREPOINT.NO FOTO: SHUTTERSTOCK 14 Maurens mystiske liv nysgjerrigper , 20. årgang

15 Levende 1. Klipp ut noen blomster som på tegningen. Slik gjør du: Du trenger: - Vanlig hvitt skrivepapir - Fargeblyanter - Saks - En skål med vann

16

17

18 2. Fargelegg innsiden av blomstene. 3. Brett inn bladene. Når blomstene har ligget i vann en stund, spretter de langsomt ut. Papiret består av fiber som inneholder små hulrom. Disse hulrommene fylles med vann, fibrene sveller og retter seg ut. Da reiser de brettede blomsterbladene seg. Hva skjer? 4. Legg blomsten i en bolle med vann og vent en stund. TEKST: FRA BOKEN «KULE EKSPERIMENTER» - DISTRIBUERT GJENNOM REGIONALE VITENSENTRE -

19 Livet som forsøksdyr Noen mener at dyreforsøk er dyremishandling. Hvordan er livet til et forsøksdyr? TEKST: TRINE-LISE GJESDAL Fortsetter på neste side nysgjerrigper , 20. årgang Livet som forsøksdyr 19

20 FOTO: TRINE-LISE GJESDAL/SHUTTERSTOCK Mange forsøksdyr lever ute i naturen. Elg er blant dyr som merkes med radiosendere. Mus og rotter er vanlige forsøksdyr. De får god omsorg og pleie. Vi har snakket med en som jobber med forsøksdyr hver eneste dag. Hun heter Siri Knudsen og er sjef på forsøksdyravdelingen ved Universitetet i Tromsø. Siri er veterinær og kan fortelle masse om forsøksdyr: hvilke regler forskere må følge for å bruke dyr i arbeidet sitt, og hvordan livet som forsøksdyr er. Beskytter dyrene Dyr kan verken beskytte seg selv eller snakke for seg. Derfor må de som skal bruke dem i forskningsforsøk, følge lover og regler. Reglene skal beskytte forsøksdyr og sørge for at de har det så bra som mulig. Og det er like viktig at alle som jobber med dyrene, er snille med dem og behandler dem godt. Alle som skal jobbe med Siri Knudsen er sjef på forsøksdyravdelingen ved Universitetet i Tromsø. Det er strenge regler for hvordan dyrene skal behandles. 20 Livet som forsøksdyr nysgjerrigper , 20. årgang

21 Fisk er det vanligste forsøksdyret i Norge. Selen er et annet dyr som følges med radiosendere. forsøksdyr, må derfor gå på kurs først, forteller Siri. Det er heller ikke slik at man får lov til å bruke dyr i alle typer forskning. Man får ikke bruke dyr dersom det fins andre måter å gjøre forsøk på. I Norge må alle som skal jobbe med forsøksdyr, spørre om lov hos Forsøksdyrutvalget. De som jobber der, passer også på at forsøksdyr har det bra og blir behandlet riktig. Forskning for dyrenes del I fjor brukte Norge 1,7 millioner forskningsdyr. Mange mus, men flest fisk. Siden vi driver mye oppdrett av fisk, forsker vi på fiskevaksiner og lakselus for å lage medisiner til fisken. I mange land brukes forsøksdyr for å lage medisiner til mennesker. De fleste forsøksdyrene i Norge brukes i forskning som skal komme dyrene til gode. Mange forsøksdyr lever nemlig ute i naturen. Vi fanger for eksempel fugler, fisk, ulv, sel og andre dyr. Disse dyrene merker vi med radiosendere slik at vi kan studere hvordan de lever ute i naturen. Dette kalles feltforsøk, forklarer Siri. Livet i et laboratorium Dyr vi forbinder mest med forskning, er de som lever hele livet i et laboratorium, slik som mus og rotter. Men selv om de lever i fangenskap, tror Siri at mange av forskningsdyrene får bedre omsorg og pleie av forskerne enn det enkelte får som kjæledyr. Musene våre har for eksempel både løpehjul, bitepinner og hengekøyer. Hengekøyene er så populære at det nesten blir slåsskamp om dem, forteller Siri. Alle dyrene får friskt vann og veldig god mat. I burene kan musene bygge bol, kravle rundt, leke og ha det hyggelig med andre mus. Men så er det selvfølgelig trist å tenke på at forsøksdyrene ikke lever så lenge. Siri forteller at alle forsøksdyrene har en egen veterinær og fastlege hos seg på laboratoriet. Vi passer på at de har et godt liv mens de er hos oss. De skal heller ikke ha det vondt og ubehagelig, lover Siri. nysgjerrigper , 20. årgang Livet som forsøksdyr 21

22 Meister på vatnet Visste du at det finst dyr som kan gå på vatnet? Vassløparen er eitt av dei, og han kan flytte seg godt over éin meter på vassoverflata i løpet av eitt sekund! TEKST: LENA PETTERSEN FOTO: PICTUREPOINT.NO Vassløparen vandrar rundt på vassoverflata akkurat som andre dyr bevegar seg på bakken. Nokre vassløparar lever faktisk heile livet på vassoverflata. Du finn dei mest på stilleståande vatn, gjerne i små dammar, på vasspyttar og langs bredden av innsjøar. Rovdyr med nebb Vassløparen er eit rovdyr og ein såkalla nebbmunn. Ein nebbmunn bruker munnen til å suge med for eksempel til å suge kroppsvæske ut av byttedyr. Han syg også på døde smådyr. Frambeina er følsame for vibrasjonar på vassoverflata. Dersom eit insekt som lever på land, skulle vere så uheldig å lande i vatnet, blir 22 Meister på vatnet nysgjerrigper , 20. årgang

23 Vassløparen har ein nebbmunn som han for eksempel bruker til å suge kroppsvæske ut av byttedyr med. det liggjande og sprelle. Dette merkar vassløparen, og insektet står i fare for å bli vassløparmat. Vassløparen fangar insektet og held det fast med frambeina mens han stikk med sugesnabelen sin. Parar seg på vatnet Vassløparen parar seg på vassoverflata. Under paringa ber hoa hannen på ryggen sin, fortel professor Göran Arnqvist ved Universitetet i Uppsala. Det kan føre til krangel, spesielt viss hoa må bere lenge på hannen. Hoa synest det held å pare seg éin gong annakvar veke, mens hannen gjerne vil pare seg fleire gonger om dagen. Ho har derfor piggar på ryggen for å gjere det vanskelegare for hannen å halde seg fast under paringa, fortel Göran vidare. Meisterleg Når vassløparen står på vatnet, har han dei lange beina sine godt frå kvarandre for å fordele kroppsvekta. Overflatespenninga i vatnet er ei av årsakene til at han kan stå eller bevege seg rundt på vassoverflata. Vassløparen har også vassavstøytande hår på kroppen og beina. Forskarane meiner det er desse som gjer at han ikkje søkk igjennom vatnet. På eitt sekund kan vassløparen bevege seg godt over ein meter, fortel forskar Eirik Rindal ved Universitetet i Oslo. Det tilsvarer normal gange Hoa synest det held å pare seg éin gong annakvar veke, mens hannen gjerne vil pare seg fleire gonger om dagen. Ho har derfor piggar på ryggen for å gjere det vanskelegare for hannen å halde seg fast. hos eit menneske. Sett i forhold til kor liten vassløparen er, måtte du ha sprunge i nesten 200 kilometer i timen for å vere like rask som den. Snakk om meister på vatnet! nysgjerrigper , 20. årgang Meister på vatnet 23

24 Bløte slektninger Forskere har funnet ut at blåskjell og brunsnegler er likere enn tidligere antatt. Og at bløtdyrene har utviklet hode to ganger. TEKST: INGRID SPILDE Smidige snegler, myke muslinger og bløte blekkspruter. Verden rundt oss kryr av bløtdyr. De stammer alle fra den samme bløte forfaren, som levde for flere hundre millioner år siden. I dag finnes det forskjellige bløtdyrarter nesten ti ganger så mange som pattedyr! Likevel er det mye vi ikke vet om naturens blautfisker. Hvorfor ser de ut slik de gjør? Og er brunsneglen mest i slekt med kjempeblekkspruten eller kamskjellet? Sjekker arvestoffet Før i tiden måtte forskerne bare kikke nøye på dyrene, og dele dem inn etter hvordan de så ut: de med tydelige hoder i denne haugen, og de som likner marker, i den andre. Men nylig fikk forskerne et nytt triks å avsløre bløtdyrenes hemmeligheter med: De begynte å lese av skapningenes arvestoff (DNA). Det skjulte et par overraskelser. Nære slektninger En av overraskelsene er at sneglene og muslingene er i nær slekt. De ser egentlig ikke det minste like ut!, sier forskeren Christoffer Schander fra Bergen Museum. Sneglekroppen har et fint hode med øyne, mens muslingene bare er en fot og noen gjeller i et skall. Hodeløs Likevel er altså brunsneglen nærmere i slekt med et hodeløst hjerteskjell enn med blekkspruten. Og da er vi inne på den andre overraskelsen også: Siden både sneglene og blekksprutene har slike fine hoder, trodde vi de måtte være nær i slekt og stamme fra et av de forhistoriske bløtdyrene som allerede hadde hode. Men det gjør de altså ikke. Dermed må begge artene ha utviklet hodet hver for seg, sier Christoffer. Tenk at bløtdyrene har funnet opp knollen to ganger! Det må nok bety at det er veldig nyttig å ha et hode. 24 Bløte slektninger nysgjerrigper , 20. årgang

25 Blåskjell Forskere har funnet ut at brunsneglen er nærmere i familie med blåskjell enn med blekksprut. Brunsnegle FOTO: PICTUREPOINT.NO/SHUTTERSTOCK Blekksprut nysgjerrigper , 20. årgang Bløte slektninger 25

26 Quiz ved Marit Møllhausen Veit du svaret? Værvarsel fra verdensrommet 1 poeng 1. Hva kalles gasstrømmer som sola slynger ut i en fart på over en million km/t? 2. Hvor mange satellitter skal de norske rominstrumentene skytes opp med? 2 poeng 3. Hva heter den amerikanske romfartsorganisasjonen? 4. Hvilke områder på jorda styrer solvinder seg mot? 3 poeng 5. Hva er atmosfæren? 6. Hvilken høyde skal de norske måleinstrumentene konsentrere seg om? Litt av hvert 1 poeng 1. Hva er det egentlige navnet til smørblomst? 2. Hva slags dyr er snegler, muslinger og blekkspruter? 2 poeng 3. Hva er spesielt med hårene på kroppen og beina til vannløpere? 4. Hvordan ble kreklingfrø fraktet mellom Patagonia og Alaska for cirka en halv million år siden? 3 poeng 5. Hvor mange maurarter har vi funnet i Norge? 6. Hvor legger den slu vepsen Dinocampus coccinellae eggene sine? Litt av hvert 1. Engsoleie. 2. Bløtdyr. Det fins over forskjellige bløtdyrarter! 3. De er vannavstøtende. 4. I magen til trekkfugler arter. 6. Under skallet på marihøner. Svar: Værvarsel fra verdensrommet 1. Solvinder satellitter. 3. NASA. 4. Områdene rundt Nordpolen og Sydpolen. 5. Luftlaget rundt jorda. 6. Mellom 320 og 160 kilometer ute i verdensrommet. Vanskelighetsgrad: Junior Vanskelighetsgrad: Senior 1 3 Sudoku VED Sudoku er nummer-hjernetrim og populært over hele verden. Les om hvordan du løser sudoku på nysgjerrigper.no quiz / sudoku nysgjerrigper , 20. årgang

27 Matematiske utfordringer OPPGAVENE ER LAGD AV MATEMATISK INSTITUTT VED UNIVERSITETET I OSLO Vet dere hvordan nordlys oppstår? Mia og Marius er ikke mer enn kommet innenfor døra til Nordlysobservatoriet i Tromsø før Truls begynner å stille spørsmål. Truls er sjef ved observatoriet og skal vise Mia og Marius rundt. Jeg tror det har å gjøre med at jordkloden er som en stor magnet med et magnetfelt rundt seg som går helt ut i verdensrommet, sier Marius. Ja, og så kommer det elektriske partikler fra sola som farer gjennom verdensrommet i stor fart og blir fanget av magnetfeltet, legger Mia til. Helt riktig, sier Truls. Og når disse partiklene fanges av magnetfeltet blir de ført inn i atmosfæren. Der kolliderer de med gasspartiklene i lufta. Disse begynner å «gløde» og er det vi ser som nordlys. Hvorfor er det så mye nordlys akkurat her i Tromsø?, spør Mia. Det er fordi magnetfeltet rundt jorda vil lede partikler som kommer fra sola inn til jorda omtrent 2500 kilometer fra den magnetiske nordpolen. Og avstanden fra Tromsø til den magnetiske nordpolen er omtrent så lang. Er det da slik at alle punkter som ligger 2500 kilometer fra den magnetiske nordpolen vil se mye nordlys?, spør Marius. Ja, svarer Truls. Og resultatet av det blir et nordlysbelte som danner en sirkel. Oppgave 2 a) Finn diameteren i nordlyssirkelen. b) Finn omkretsen av nordlyssirkelen. Dere kan faktisk se nordlyssirkelen på en 200-kronerseddel, fortsetter Truls. Der kan dere også se den geografiske og magnetiske nordpolen og mye mer knyttet til nordlys. Den magnetiske og den geografiske nordpolen ligger forresten ikke på samme sted, og det er den magnetiske polen kompassnåla peker mot, forteller han. Men la oss ta oss en tur med fjellheisen, sier Truls. De tar bussen bort til heisen. Men først må de løse denne oppgaven: Oppgave 3 En voksenbillett koster dobbelt så mye som en barnebillett. Truls betaler med en 200 kronerseddel for seg selv og Mia og Marius. Oppgave 1 Fra sola til jorda er det kilometer. Partiklene i en solstorm bruker 18 timer på denne turen. Hvor raskt beveger de seg, målt i km/t? Han får igjen akkurat nok penger til at de alle tre kan ta bussen tilbake til Nordlysobservatoriet og at han selv kan ta bussen hjem senere i kveld. Hvor mye koster en barnebillett? Løsninger på side 29 nysgjerrigper , 20. årgang matematiske utfordringer 27

28 VED TERJE STENSTAD Bortover: 1 Spor etter mennesker som har levd før oss 11 Oppfatter 12 Globalt idrettsarrangement 13 Skip kjent fra bibelhistorien 14 Julemat 15 Europeisk statsleder (etternavn) 17 Else Frantzen 18 Tallord 19 Skaperen 21 Storby i USA (forkortelse) 23 Gå 27 Organisasjon i Norge 29 Tallord 30 Drillen 32 Løgn 33 Minste byggekloss i naturen 34 Tidspunkt (forkortelse) 35 Militærbil 38 Ikke bevisst 39 Spiste 40 Uorden 41 Til å sitte på Nedover: 1 Fuktig snø 2 Fisken 3 Godteri 4 Trine Gullhav 5 Ikke elegante 6 To like 7 I større monn 8 I øyet 9 Svensk vitenskapsmann 10 Dyr 16 Udyr 20 Engasjert samtale mellom mange mennesker 22 Slå av 24 Vakker 25 Gjør uryddig 26 Ta over, vinne 28 Hovedstad 31 Plateselskap 35 Naken 36 Musikkstykke 37 På toget VED KATE A. FURØY rkideer o e k i l u 6 Det fins 3ser vilt i Norge. som vok En islandshest som forlater øya Island, får aldri komme tilbake. Det er fordi den kan ha fått smittsomme sykdommer mens den var på reise. 28 Ingen tusenbein har faktisk tusen bein, men arten Illacme plenipes er nærmest med sine 662 bein. Verden største flaggermus veier 1,5 kilo og har et vingespenn på 1,5 meter. Heldigvis spiser disse bare frukt og nektar, ikke blod. løfte ane å v r o f når n har tene t Mygge ø f k a rfor n av b n hvo opp e e m, r tikke den s e. an ikk vet m D et timertar rundt noe t fra du 12 u t r e i l du b æ s p i s e r s t e n e sj e r. kryssord / visste du at? nysgjerrigper , 20. årgang

29 Nysgjerrignøtta I forrige tegnekonkurranse var oppgaven å lage en tegning av bakterier eller virus. Nysgjerrignøtta 2/13 For å være med i konkurransen kan du enten svare på spørsmålet eller lage en tegning. Er du med i begge konkurransene, har du dobbelt så stor sjanse for å vinne! 1. I artikkelen «Maurens mystiske liv» får du vite mye om livet i maurtua. Lag en tegning fra noe av det du leste. 2. Hvor lang er blekkspruten Japetella heathi? Marlen Annine fra Presterød skole Send inn løsningen på e-post til Tegningen kan skannes og sendes inn til samme e-postadresse eller du kan sende med vanlig post til: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postboks 2700 St. Hanshaugen, 0131 Oslo Merk konvolutten/e-posten «Nysgjerrignøtta». Frist: 27. mai. Vi trekker ut seks vinnere tre i hver av konkurransene. Alle får tilsendt spennende gaver fra Nysgjerrigper og får navnet sitt eller tegningen på trykk. Vi forbeholder oss rett til å bruke tegningen innenfor Nysgjerrigper-prosjektet. Benjamin fra Granmoen skole Eirin fra Smøla L Vinnere av oppgave 2 i forrige utgave: Kim Robin fra Lørenskog Tina fra Tjodalyng Steffen fra Sulitjelma Svar på oppgaven: For å ta livet av omgangssykevirus bør klærne vaskes i vann som er varmere enn 40 grader, gjerne 60 grader eller mer. K U L T U R M I N N E 12 R E A G E R E R O L 14 A R K L R I B B E M E R K E L S E F N I G U D L A S S P A S E R E N L O E N B O E T U S A N T A T O M K L B E L T E B I L 39 K O M A Å T R O E R O T B E N K R som tilsvarer fire barnebilletter. Det samme trenger de for å komme tilbake, altså totalt åtte barnebilletter. Dessuten skal Truls hjem, det blir to barnebilletter til. Til sammen går det altså 10 barnebilletter på en 200-kronerseddel. En barnebillett koster 200 kroner/10 = 20 kroner. Oppgave 3: 20 kroner. Med denne forklaringen: For å komme til fjellheisen trenger de en voksenbillett og to barnebilletter, Oppgave 2: a) Diameteren er 2 radius, d = 2 r = = 5000 km. b) Omkretsen blir O=2 pi r = 2 3, km = km km. Oppgave 1: km/18 timer blir cirka km/t. Svar på Matematiske utfordringar fra side 27: nysgjerrigper , 20. årgang nysgjerrignøtta / løsninger 29

30 Smørblomsten har speil TEKST: NILS PETTER THUESEN Noen holder en smørblomst opp til haken din, og spør: Liker du smør? Det gjør du, siden huden på haken din blir gul av et lysskinn som kommer fra smørblomsten. Da engelske forskere så etter i et mikroskop, oppdaget de hvordan dette foregår. Smørblomsten reflekterer også et annet lys: ultrafiolett lys. Når bier og andre insekter oppdager dette spesielle lyset, trekkes de til blomsten og bestøver den. Øynene våre klarer ikke å se slikt ultrafiolett lys. Få planter skaper et like sterkt gjenskinn som den vanlige smørblomsten, som egentlig heter engsoleie. Fordi den er giftig, lar kyr og andre beitedyr den stå i fred. Men smørblomsten viser at alle mennesker liker smør! De så at smørblomsten har et gjennomsiktig lag av flate celler som speiler lyset godt. Under cellene er det et luftlag. Det speiler lys fra et hvitt lag dypere ned i blomsten. Den gule blomsten sender dette lyset mot huden din fordi den virker som et speil. Smart forkledning FOTO: SHUTTERSTOCK TEKST: TROND RØDVIK 600 meter under havflata er det berre dei barskaste som overlever. Der er det kaldt, mørkt og lite næring. Ein liten, gjennomsiktig geléklump har likevel funne seg godt til rette her. Den tre centimeter lange blekkspruten Japetella heathi baskar rundt i det nesten kolmørke havet. Blikket har han vendt nedover. Der sirklar det nemleg svoltne fiendar. Fiendane angrip helst frå undersida. I lyset frå overflata ser dei omrisset av godbitar over seg. Den lille blekkspruten kan som regel puste letta ut. Med den gjennomsiktige kroppen kastar han ikkje skugge. Men på turane sine ned mot 1000 meter er han ikkje fullt så trygg lenger. Der møter han mellom anna dragefisken, ein fisk med heilt spesielle eigenskapar. Frå organ langs kroppen sender han nemleg ut sterkt lys som lett fangar opp blekksprutar. Det er magesekken som blir opplyst. Det er den einaste kroppsdelen hans som ikkje er gjennomsiktig. Forkledningsmeisteren må i aksjon. Straks! På under éitt sekund har han blitt mørk og går nesten i eitt med havet. Endringane skjer i hudcellene i blekksprutskinnet. Med ein liten muskelbevegelse har pigmenta i huda endra storleik og blekkspruten endra farge. Med den nye fargen er han mykje vanskelegare å få auge på. Han er sikra eit langt og lukkeleg liv i havet. 30 rundt omkring nysgjerrigper , 20. årgang

31 Herre over mørket TEKST: TROND RØDVIK Under den varme somaliske ørkenen svømmer han rundt. I mørke, vassfylte grotter lever holefisken Phreatichthys andruzii. Han er blind og nesten gjennomsiktig. I mørket brukar han ikkje auga, så dei har sakte, men sikkert blitt borte. Pigment i huda har han heller ikkje. Utan sollys treng han ikkje det. I nesten to millionar år har den fargelause holefisken levd heilt åleine. Og det kan lett bli lange dagar. Tyske forskarar har funne ut at eit vanleg døgn for holefisken er på rundt 47 timar, nesten det dobbelte av vårt. Døgnet vårt blir styrt av dagslys og mørke. Vi er vakne om dagen, og når det blir mørkt om kvelden, skjønar kroppen at det nærmar seg natt og gjer seg klar for å sove. I den mørke grotta til holefisken slepp ikkje dagslys inn. Der er det natt heile tida. Men holefisken har ei slags indre klokke som held orden på døgnet. Forskarane trur at klokka kan bli påverka av svolten til holefisken. Han har nemleg tilgang til mat til same tid kvar dag. Slik kan han leve eit normalt liv sjølv i stummande mørke. Trekkfugler sto bak plantemysterium FOTO: SHUTTERSTOCK TEKST: TRINE-LISE GJESDAL Hvorfor gror enkelte planter i områder så langt fra hverandre som Arktis og i Sør-Amerika, uten at de vokser i områder midt imellom? Dette spørsmålet har fått biologer til å klø seg i hodet i over 150 år. Men nå kan de slutte å klø seg. Det ser ut til at forskere ved Naturhistorisk museum i Oslo har løst mysteriet. Planten som forskerne har studert, heter krekling og er en eviggrønn plante i lyngfamilien som trives i myrområder, høyfjell og i gran- og furuskog. Krekling i Alaska i Nord-Amerika og Patagonia i Sør-Amerika har vist seg å være i nær slekt, enda plantene befinner seg på to forskjellige kontinenter. Dette har forskerne funnet ut ved å studere og sammenlikne kreklingenes arvestoff fra begge steder. De har til og med funnet ut at frøene må ha blitt fraktet fra det ene stedet til det andre for om lag en halv million år siden. Og svaret på hvordan de ble fraktet, er trekkfugler. Fuglene spiste kreklingbær ett sted og fraktet dem med seg i magesekken når de fløy videre. Når de landet, bæsjet de ut frø som så vokste opp til å bli nye planter. nysgjerrigper , 20. årgang rundt omkring 31

32 Returadresse: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen NO-0131 Oslo Krever kode av barna FOTO: SHUTTERSTOCK Ungene til blåalvesmetten har jammen en tøff start på livet. Så snart de kommer ut av egget må de kvitre en kode til foreldrene. Ellers får de ikke mat. TEKST: INGRID SPILDE Nå tenker du kanskje at blåalvesmettene er noen skikkelig fæle foreldre, men i virkeligheten er det en god grunn til at de krever kode: Fuglene prøver å beskytte seg mot mulgagjøken. Glupsk gjøk To dager før blåalvesmettens egg klekker, sniker nemlig gjøken seg til å legge sitt eget egg oppi reiret. Så snart gjøkungen er ute av eggeskallet, sparker den alle de andre ungene ut av redet. Og fosterforeldrene ender opp med å fø på den glupske gjøkungen, uten å skjønne at den ikke er deres barn. Må kvitre kode Men blåalvesmettene har altså sitt eget triks på lager. Fem dager før eggene klekkes, begynner moren å kvitre en helt spesiell låt. Og de små ungene klarer å lære seg sangen inni egget. Men når gjøkegget kommer, er det for kort tid igjen til å lære tonene skikkelig. Og siden gjøkungen ikke kan koden, får den heller ikke mat. Les om en norsk forsker som har studert liknende oppførsel hos gjøken. Søkeord «gjøk» på nysgjerrigper.no Nysgjerrigper er en temautgave med masse stoff om hav og vann. Du får ny viten om tilstanden i havet, bakterier som renser vann og alger som inspirerer norske solcelleforskere. Det blir også møte med slagferdige laksedamer og en robothai. Du mottar bladet rett etter skolestart i august/september.

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange andre ting.

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune,

Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, Med lupe inn i insekte Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, og gjør ikke så mye ut av seg.

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Himmeltidende. Mai 2014. Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år

Himmeltidende. Mai 2014. Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år Himmeltidende Mai 2014 Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år Nord-vest For en strålende Måned vi har hatt her på Nordvest. Værgudene har virkelig smilt til oss og

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

astronaut Yrke: TEMA ASTRONAUT

astronaut Yrke: TEMA ASTRONAUT TEMA ASTRONAUT astronaut Yrke: Christer Fuglesang er den eneste personen fra hele Norden som jobber som astronaut. Du må nemlig være veldig heldig for å bli det. TEKST: VERA MICAELSEN FOTO: NASA/ESA Selv

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også.

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også. 120 og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden Gud, takk for musikk, sang og toner! Når en sang, et musikkstykke eller en melodi griper meg, så er jeg - vips - rett inn i evigheten,

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Hva fiser man mye av?

Hva fiser man mye av? Hva fiser man mye av? Innlevert av 2.klasse ved Uvdal skole (Nore og Uvdal, Buskerud) Årets nysgjerrigper 214 Takk, Birger Svihus, for informasjon om fis. Vi synes det har vært gøy å jobbe med nysgjerrigperprosjektet

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Viktige datoer i mars: 6. mars: Akedag på Ringkollen 10. mars: Petter fyller 4 år! 12. mars: Barnehagedagen! Vi får også besøk av Hole Ungdomsskole som skal ha teater

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 10 Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Pattedyr Basiskunnskap 2013 2 Et rådyr Rådyr er planteetere Trives i områder med gress i nærheten av gårder Spiser

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Den skal tidlig krøkes!

Den skal tidlig krøkes! Den skal tidlig krøkes! Søppel og skrot rundt omkring vil vi ikke ha noe av! Det ga 4- og 5-åringene fra Hovin barnehage tydelig uttrykk for da de dro på vårtur til Gladtoppen på Hovinåsen tirsdag 21.

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Hei alle sammen. I september har vi fortsatt å introdusere barna gradvis for temaet vi skal ha i prosjektet. Vi har funnet tegninger av vikinger og vikingskip

Detaljer

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen:

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen: Livet på avdelingen: Feiekosten er en stor favoritt for tiden. Vi har mange flinke feiere som feier både gulv og tepper.. Krypende post Uke 42 Epledagen: Fredag 17.oktober var det epledagen!! Dette ønsket

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går. SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Innledning. Bever og Oter.

Innledning. Bever og Oter. Innledning Dette prosjektet er om vann. Formålet er å bestemme vann kvaliteten i Vesleelva for og finne ut om vannet er rent eller forurenset. Gruppa vår består av: Daniel, Petter og Kristoffer. Vi har

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det Lær deg dyrespråket Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i en samlingsstund for å lære barna hva dyrene sier med lyder og kroppsspråket sitt. Bokas

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Anne Sverdrup-Thygeson og Tone Birkemoe, Institutt for Naturforvaltning, NMBU. Ås, 7. november 2014 Vi er insektforskere, og i forskergruppa vår ser vi på hvordan biller

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle.

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle. APRIL MÅNEDSBREV I MARS HAR VI: Torsdag 8. mars var det endelig karneval i Øyjorden barnehage. Det kom både prinsesser, ballerina, fotballspillere, ulike dyr og mange andre i barnehagen denne dagen. Vi

Detaljer

Kjempen Yme og kua Audhumla

Kjempen Yme og kua Audhumla Side 1 av 5 Om hvordan verden ble til Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 I begynnelsen fantes

Detaljer

Klimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar,

Klimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar, Konglesanking Trea i skogen formeirer seg ved å spreie frøa sine med vinden utover skogbotnen. Dei fleste landar «på steingrunn» og berre ein svært liten del av frøa veks opp til eit nytt tre. For å sikre

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

PERIODEPLAN JUNI -12 BARNESTUEN

PERIODEPLAN JUNI -12 BARNESTUEN PERIODEPLAN JUNI -12 BARNESTUEN HVA HAR EKORNBARNA GJORT I APRIL OG MAI Våren er et tema vi har holdt på med både før og etter påske. Vi har sunget sanger om våren, og vi har gått på mange spennende oppdagelsesturer

Detaljer

Snill mot dyrene. Lær hvordan dyr liker å ha det

Snill mot dyrene. Lær hvordan dyr liker å ha det Snill mot dyrene Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i samlingsstund, og som inspirasjon til mange aktiviteter. Du kan lese boka grundig først,

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Til... Frå... God Jul, Kald Kaffi Sauen!

Til... Frå... God Jul, Kald Kaffi Sauen! Til... Frå... God Jul, Kald Kaffi Sauen! Eit lite julekorthefte! Eg gleder meg til jul. Kanskje er eg ikkje aleine om det. Famile, julefilmar, julebrus, kakemenn og ikkje minst julehefte. Eg har i ei årrekkje

Detaljer

Vi nyter våren og er mye ute om dagen. Her er et tilbakeblikk på hva som har foregått på sirkelen i April

Vi nyter våren og er mye ute om dagen. Her er et tilbakeblikk på hva som har foregått på sirkelen i April MAI NYTT FOR SIRKELEN Vi nyter våren og er mye ute om dagen. Her er et tilbakeblikk på hva som har foregått på sirkelen i April TILBAKEBLIKK TUR Skoggruppen: Vi har avsluttet bæsje prosjektet. Vi har vært

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Rom ved havet, rom i byen

Rom ved havet, rom i byen Frode Grytten Rom ved havet, rom i byen Noveller Oslo 2012 Det Norske Samlaget 2007 www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8441-9 4. utgåva Om denne boka

Detaljer

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim Slik går du frem: 1. Velg deg en ramme. 2. Du skal nå lage et vakkert bilde

Detaljer

Klepp kommune Tu skule

Klepp kommune Tu skule Veke Tema Kompetansemål Læringsmål: Eg skal kunne 34 Familien om variasjonar i Eg skal veta om ulike typar familieformer og om familiar. 35 relasjonar og oppgåver i familien 36 37 38 39 40 42 Haust Bruk

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 35 Vakre vekstar. 2t pr. veke i 4 veker

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 35 Vakre vekstar. 2t pr. veke i 4 veker Årsplan i naturfag for 6.årssteg 2010-2011 LÆREBOK: Yggdrasil 6 (Aschehoug forlag) Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 35 Vakre vekstar 36 37 38 39 I barskog en Planleggje og

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer