Svar på søknad om ekspropriasjon - omgjøring av vedtak av

Transkript

1 W Se adresseliste Vår ref.: Vår dato: Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Louise Tollefsen Borgi Svar på søknad om ekspropriasjon - omgjøring av vedtak av Svar på søknad om ekspropriasjon - utvidet bruk av fiberoptisk kabel Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) viser til søknad av fra GigaFib Holding AS (heretter GigaFib), representert av advokatfirma Grette, om ekspropriasjon for å erverve rett til å benytte eksisterende fiberoptisk kabel på strekningen Tønsberg-Hof og Svinevoll- Åsgårdstrand. Vi viser også til brev av fra GigaFib med utfyllende opplysninger om søknaden. Videre vises det til uttalelser fra enkelte grunneiere i sakens anledning, og tilsvar fra GigaFib. Etter GigaFibs tilsvar har det kommet ytterligere uttalelser fra enkelte grunneiere i sakens anledning, og GigaFib har besvart uttalelsene. Nkom viser til vedtak av om samtykke til ekspropriasjon. I etterkant av vedtaket har det i brev av fra Grette kommet en merknad fra GigaFib der formålet med ekspropriasjonen presiseres ytterligere. Nkom legger til grunn at formålet med ekspropriasjonen er å legge til rette for at eiendommene kan knyttes til elektronisk kommunikasjonsnett, ikke direkte knytte eiendommene til elektronisk kommunikasjonsnett. Med bakgrunn i presiseringen omgjør Nkom den delen av vårt vedtak av som gjelder begjæring om rettslig skjønn, jf. fvl For ordens skyld gjengis også den delen av vedtaket som gjelder søknaden om ekspropriasjon. Det foreligger to søknader; søknad om ekspropriasjon og søknad om begjæring av rettslig skjønn. I det følgende vil søknad om ekspropriasjon bli behandlet først, og deretter søknad om begjæring av rettslig skjønn. 1 Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Besøksadresse: Nygård 1, Lillesand Postadresse: Postboks LILLESAND Tel: Fax: firmapost@nkom.no NO

2 Saksfremstilling Bakgrunn Saken gjelder søknad om ekspropriasjon for å erverve rett til å benytte eksisterende fiberoptisk kabel på strekningen Tønsberg-Hof og Svinevoll-Åsgårdstrand i Vestfold til kommersiell drift, jf. lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) 12-3, samt lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom (oreigningslova) 2 første ledd nr. 9. Ifølge kartopplysninger bor det 202 berørte grunneiere langs strekningen. Grunneierne er ikke representert med advokat. Det følger av søknaden at GigaFib Holding AS er et offentlig eid aksjeselskap, hvor aksjonærene i hovedsak er kommuner i Vestfold. Selskapet ble stiftet den 31. mars 2003 og registrert i Foretaksregisteret den 23. april GigaFib har sine forretningslokaler i Tønsberg. Selskapets vedtektsfestede formål er etablering og drift av nettverk for tele- og datakommunikasjon, samt alt som står i forbindelse med dette. I samarbeid med flere kommuner i Vestfold, har GigaFib etablert et kraftig tjenestenett basert på fiber. Alle typer ITsystemer som økonomi/regnskap, arkivsystemer og ulike fagsystemer kan tas i bruk på tvers av kommunegrensene. I forbindelse med legging av vannledning mellom Tønsberg (Sem) og Hof (Sundbyfoss) la Vestfold Interkommunale Vannverk IKS, nå Vestfold Vann IKS, (heretter "VIV") ned trekkerør for fremføring av fiberoptiske kabler på grunneiernes eiendom under gangog sykkelstier langs daværende riksvei 35, nå fylkesvei 35. I 2004 overtok Gigafib disse trekkerørene og mesteparten av de fiberoptiske kablene, og står nå som eier av kabelanlegget. I tillegg har Gigafib overtatt trekkerør for fremføring av fiberoptisk kabel på strekningen mellom Svinevoll og Åsgårdstrand som også omfattes av avtalen for berørte grunneiere. Gigafib sin oppgave er å bygge ut et offentlig bredbåndsnett til rimeligst mulig kostnad. I denne forbindelse er det vanlig at bredbåndsaktører bytter kapasitet seg i mellom i stedet for å grave selv. Gigafib ønsker å ha denne muligheten på strekningen Tønsberg (Sem)-Hof (Sundbyfoss) samt Svinevoll-Åsgårdstrand, og til fritt å disponere anlegget både til offentlig og kommersiell kommunikasjon. Dette krever godkjenning fra aktuelle grunneiere på denne strekningen. I 2004 kjøpte GigaFib rettigheten til fiberkablene direkte fra VIV. Fiberkablene utgjør totalt meter. GigaFib har derfor ikke hatt noen befatning med grunnervervet fra de enkelte grunneiere. I avtalene mellom VIV og GigaFib fremgår det at nettet kun kan brukes til offentlig informasjon, jf. avtalene punkt 3.3. Det foreligger dermed ikke rettigheter til kommersiell drift. Det ble i perioden inngått avtaler mellom VIV og grunneierne langs kabelen. GigaFib har ikke tilgang til de avtaler som opprinnelig ble inngått mellom VIV og grunneierne. GigaFib har imidlertid fått oversendt fra VIV to typer avtalemaler som ble inngått med grunneierne. Når det gjelder utnyttelse av fiberoptisk kabel sier den ene typen avtale ingenting om bruken, mens den 2

3 andre typen avtale har følgende tekst i punkt 1 andre avsnitt: "Eventuell kommersiell utnyttelse av vannledningsanleggets trekkrør for framføring av fiberoptisk kabel o.l. vil bli avtalt med hver enkelt grunneier i særskilt avtale." GigaFib har tilbudt en tilleggsavtale til tidligere inngåtte grunneieravtaler vedrørende anlegg for fiberoptiske kabler mellom VIV og grunneier. Tilleggsavtalen er tilbudt til samtlige grunneiere langs fiberkabelen. Avtalen går ut på at grunneier skal gi GigaFib tillatelse til at fiberen som er trukket på grunneiers eiendom, kan utnyttes kommersielt ved at GigaFib leier ut til private aktører eller bytter/selger kapasitet til private aktører. Rettigheten til bruken av fiberkablene, så vel for offentlig som for kommersiell bruk, er knyttet opp til bruken av de offentlige vannledningene som fiberkablene i dag deler trasé med. Dersom ledningene flyttes, skal fiberkablene flyttes med denne. Det areal som ledningene og fiberkablene i dag opptar vil i så fall frigjøres til full utnyttelse for grunneierne. I tilleggsavtalen er grunneierne tilbudt en kompensasjon på kr 5 per løpemeter av traseen som går over eiendommen. Kompensasjonen skal likevel ikke være lavere enn kr per eiendom. Det gis kun én kompensasjon per eiendom, uavhengig av antall eiere av eiendommen. Utbetaling av kompensasjonen forutsetter at samtlige berørte grunneiere langs traseen har samtykket til bruken av fiberkablene gjennom signering av tilsvarende tilleggsavtaler med GigaFib. Ekspropriasjonssakens gang GigaFib innga sin ekspropriasjonssøknad (vedlegg 1). Nkom sendte GigaFib brev der vi ba om ytterligere opplysninger (vedlegg 2). GigaFib oversendte brev med supplerende opplysninger til søknaden (vedlegg 3). Nkom sendte brev til alle 202 grunneiere med frist til å uttale seg om ekspropriasjonssøknaden (vedlegg 4). Videre sendte Nkom brev til alle grunneierne med informasjon om at dokumentene i saken var gjort tilgjengelig på (vedlegg 5). Nkom mottok svar fra grunneier Ole Johan Bakke (vedlegg 6). Videre sendte grunneier TNT Landskap AS uttalelser (vedlegg 7). Grunneier Marit Aass Gussland sendte uttalelser (vedlegg 8). Grunneier Steinar Aas sendte uttalelser (vedlegg 9). Nkom sendte brev til GigaFib der vi ba om at alle spørsmål fra grunneierne ble besvart (vedlegg 10). GigaFib besvarte de spørsmål grunneierne hadde stilt (vedlegg 11). Nkom sendte kopi av GigaFibs svarbrev til alle grunneierne (vedlegg 12). Nkom mottok uttalelse fra grunneier Kristin Stenersen (vedlegg 13). Nkom mottok uttalelse fra grunneier Ole Johan Bakke (vedlegg 14). Nkom sendte brev til GigaFib der vi ba om svar på grunneiernes ytterligere spørsmål (vedlegg 15). Nkom fikk uttalelse fra grunneier Grete Lyseng (vedlegg 16). GigaFib besvarte grunneiernes spørsmål (vedlegg 17). Nkom fikk brev fra grunneier Skjærgaarden (vedlegg 18), og GigaFib besvarte dette spørsmålet (vedlegg 19). Nkom sendte brev til GigaFib med henstilling om å inngå avtale med alle grunneiere før vedtak om ekspropriasjon blir fattet. 3

4 (vedlegg 20). GigaFib besvarte Nkoms henstilling med frist til for de resterende grunneierne som ikke allerede hadde inngått avtale (vedlegg 21). Nkom mottok oppdatert oversikt over hvilke grunneiere som har inngått avtale med GigaFib, og hvilke grunneiere som ikke har inngått avtale med GigaFib (vedlegg 22). GigaFib sendte en merknad der formålet med ekspropriasjonen ble presisert ytterligere.(vedlegg 23). Partenes anførsler GigaFib har i det vesentlige anført: «I henhold til ekomloven 12-3 første ledd kan det fattes vedtak eller gis samtykke "til ekspropriasjon av eiendomsrett eller bruksrett til fast eiendom for anbringelse av elektronisk kommunikasjonsnett og utstyr for elektronisk kommunikasjon". Videre kan det gis vedtak om eller samtykke til ekspropriasjon av "bruksrett til elektronisk kommunikasjonsnett og utstyr for elektronisk kommunikasjon", jf.ekomloven 12-3 annet ledd. Annet ledd hjemler altså en adgang til ved ekspropriasjon å gi en rett til utvidet bruk av utstyret dersom det skjer for "å ivareta det offentliges eller brukernes interesser i en hensiktsmessig bruk av ressurser som nyttes eller kan nyttes til elektronisk kommunikasjon". I foreliggende sak er det tale om å gi GigaFib en rett til utvidet bruk av egne fiberkabler på strekningen Tønsberg-Hof og Svinevoll- Åsgårdstrand i Vestfold, slik at fiberkablene også kan benyttes kommersielt. GigaFibs rett til både offentlig og kommersiell bruk av fiberkablene vil nettopp sikre en hensiktsmessig bruk av ressurser, da det fiberoptiske anlegget allerede er etablert. Videre fordrer samtykke til tiltaket at "det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade", jf. oreigningslova 2 annet ledd. I foreliggende sak er det vår vurdering at en utvidelse av Gigafibs rettigheter, altså slik at fiberkabelen også kan utnyttes til kommersiell bruk, ikke medfører ulemper av noe slag for grunneierne. Det fremgår av ekomloven 12-3 tredje ledd: "Det skal ytes vederlag for den byrden ekspropriasjonsvedtaket antas å påføre eieren eller den bruksberettigete. Dette gjelder likevel ikke hvis formålet er å knytte eiendommen til elektronisk kommunikasjonsnett. Vederlaget fastsettes ved skjønn, med mindre partene blir enige. Skjønnet styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver. Kongen kan likevel gjøre vedtak for den enkelte sak om at skjønnet skal avholdes som rettslig skjønn. Skjønnet har ikke utsettende virkning for gjennomføringen av ekspropriasjonsvedtaket." For beregningen av vederlag må det ses hen til oreigningslovas bestemmelser, jf. ekomloven 12-3 femte ledd. Mot vederlag etter skjønn til den som rammes, kan ekspropriasjonsinngrep settes i verk etter tillatelse fra rette myndighet så langt det trengs for telefon- og telegrafstell, jf. oreigningslova 2 første ledd nr. 9. Det er kun det økonomiske tapet som følge av inngrepet som kan kreves erstattet, jf. ekspropriasjonserstatningslova 3 samt fast og langvarig rettspraksis. Tiltaket innebærer verken inngrep på grunneiernes eiendommer eller noen form for ulempe for grunneierne. 4

5 Grunneierne har allerede fått full erstatning for alle skader og ulemper i forbindelse med etableringen av fiberkabelen. Dersom GigaFib får rett til å bruke nettet kommersielt, vil ikke det påføre grunneierne noe ekstra tap. Videre stilles det i oreigningslova 12 krav om at forhandlinger om minnelig løsning som hovedregel skal ha blitt forsøkt. Som nevnt ovenfor under punkt 3 har GigaFib forsøkt å forhandle frem minnelige løsninger med grunneierne. For flere av grunneierne har man lyktes å inngå tilleggsavtaler om utvidet bruk av kabelen, mens man for de resterende ikke har klart å komme frem til noen enighet som kan realisere prosjektet. Kravet i oreigningslova 12 om å forsøke forhandlinger må derfor anses for å være oppfylt. Andre alternativer enn ekspropriasjon for å realisere prosjektet foreligger ikke. Samlet sett må fordelen, i særlig grad de samfunnsmessige, utvilsomt være overveiende sammenlignet med de ulemper som retten til å utnytte fiberkabelen til kommersiell bruk eventuelt måtte innebære. Som nevnt er GigaFib av den oppfatning at tiltaket ikke vil medføre ulemper for grunneierne. Tiltaket vil derimot gi fordeler for grunneierne i de gjeldende kommunene, da tiltaket på sikt vil gi et bedre elektronisk kommunikasjonsnett. GigaFib hevder at på denne bakgrunn kan ekspropriasjon tillates i medhold av ekomloven 12-3 jf. oreigningslova 2 annet ledd.» GigaFibs brev av har utfyllende opplysninger om hva bruksendringen til kommersiell drift vil innebære for den enkelte grunneier, og anfører: «Både dagens bruk og fremtidig kommersiell bruk genererer et minimalt behov for vedlikehold. I praksis utføres det ikke - og det vil heller ikke bli utført - vedlikehold som berører grunneierne på strekningen Tønsberg-Hof og Svinevoll-Åsgårdstrand i Vestfold. Fiberrørene er lagt sammen med vannverket, Vestfold Vann IKS, sitt anlegg. I de tilfeller hvor vedlikehold av fiberkabelen er påkrevet, gjøres det i etablerte kummer/hus som Vestfold Vann IKS eier. Det fiberoptiske anlegget er allerede etablert og bruksendringen vil derfor ikke medføre inngrep på den enkelte grunneiers eiendom. Fiberstrekket er i utgangspunktet et transportstrekk, og det planlegges ikke avgreininger som krever inngrep på den enkeltes eiendom. Eventuelle inngrep må i tilfelle være et resultat av grunneiernes ønske om fibertilgang og kommersielle aktørers ønske om utbygging. Det er flere grunneiere som har uttrykt et ønske om å knytte seg til fiberkabelen dersom det er kommersielle aktører som ønsker å tilby fiber. Per i dag er dette ikke mulig, da GigaFib Holding AS kun leverer til det offentlige. På bakgrunn av det ovennevnte er det vår vurdering at en utvidelse av rettighetene til GigaFib Holding AS, slik at den allerede etablerte fiberkabelen også kan benyttes til kommersiell bruk, ikke medfører ulemper av noe slag for grunneierne.» Gigafib har forsøkt å svare på grunneiernes spørsmål, og anfører: «Det vises til brev fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) datert 19. mars 2015, hvor det bes om kommentarer til grunneiernes uttalelser i anledning ekspropriasjonssøknaden. Det er fremlagt brev og e-poster fra fire berørte grunneiere. To er positive til utvidet bruk av den fiberoptiske kabelen. En grunneier mener at det ikke er gjort tilstrekkelige forsøk å komme frem til en 5

6 minnelig løsning i saken, mens en annen har stilt spørsmål ved hvorvidt ekspropriasjonen vil påvirke beitebruk på arealene. Det er vår vurdering at det er gjort tilstrekkelige forsøk på å komme frem til en minnelig løsning med grunneierne. GigaFib Holding AS (GigaFib) har tilbudt en tilleggsavtale til tidligere inngåtte grunneieravtaler vedrørende anlegg for fiberoptiske kabler mellom Vestfold Interkommunale Vannverk IKS, nå Vestfold Vann IKS, (VIV) og grunneier. Tilleggsavtalen er tilbudt til samtlige grunneiere langs fiberkabelen. Avtalen går ut på at grunneier skal gi GigaFib tillatelse til at fiberen som er trukket på grunneiers eiendom, kan utnyttes kommersielt ved at GigaFib leier ut til private aktører eller bytter/selger kapasitet til private aktører. I tilleggsavtalen er grunneierne tilbudt en kompensasjon på kr 5 per løpemeter av traseen som går over eiendommen. Kompensasjonen skal likevel ikke være lavere enn kr per eiendom. Det gis kun én kompensasjon per eiendom, uavhengig av antall eiere av eiendommen. Utbetaling av kompensasjonen forutsetter at samtlige berørte grunneiere langs traseen har samtykket til bruken av fiberkablene gjennom signering av tilsvarende tilleggsavtaler med GigaFib. For flere av grunneierne har man lyktes å inngå tilleggsavtaler om utvidet bruk av kabelen, mens man for de resterende ikke har klart å komme frem til noen enighet som kan realisere prosjektet. Til grunneierne som ikke har signert tilleggsavtalen, er det sendt flere skriftlige påminnelser samt gjort henvendelser via telefon. Som følge av at det ikke har lyktes å få til en minnelig løsning med samtlige grunneiere, er det derfor søkt om ekspropriasjon. En utvidet bruk av den eksisterende fiberkabelen vil ikke påvirke beitebruk eller øvrige rettigheter på arealene. Det fiberoptiske anlegget er allerede etablert og bruksendringen vil derfor ikke medføre inngrep på den enkelte grunneiers eiendom. Fiberstrekket er i utgangspunktet et transportstrekk og det planlegges ikke avgreininger som krever inngrep på den enkeltes eiendom. En utvidelse av rettighetene til GigaFib, slik at den allerede etablerte fiberkabelen også kan benyttes til kommersiell bruk, vil ikke medføre noen ulemper for grunneierne.» Videre har GigaFib svart på grunneiernes ytterlige spørsmål, og anfører: «Det vises til brev fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) datert 4. mai 2015, hvor det vises til at en grunneier den 20. januar 2014 sendte et brev til Advokatfirmaet Grette DA og ba om svar på spørsmål rundt den utvidede bruken av fiberkabelen. Nkom har bedt om at Advokatfirmaet besvarer spørsmålene innen 18. mai I brevet fra grunneier Stenersen fremkommer det at "[u]nder avtaleutformingen mellom VIV og undertegnede ble det opplyst fra VIV, Horten kommune og GIGAFIB's side, at strekket som berører vår eiendom ikke skulle inneholde andre kabler enn styringskabler til vannanlegget - og ikke benyttes til kommersiell utnyttelse". Som det er redegjort for i søknaden om ekspropriasjon av 19. desember 2014, la Vestfold Interkommunale Vannverk IKS (VIV) ned vannledning samt trekkerør for fremføring av fiberoptiske kabler på grunneiernes eiendom under gang- og sykkelstier langs fylkesvei 35. I 2004 kjøpte GigaFib Holding AS rettighetene til fiberkablene. I avtalene mellom VIV og GigaFib 6

7 Holding AS fremgår det at nettet kun kan brukes til offentlig informasjon. Det foreligger derfor ikke rettigheter til kommersiell drift. Av avtalemal for avtalene som opprinnelig ble inngått mellom VIV og grunneieren fremkommer det at "[e]ventuell kommersiell utnyttelse av vannledningsanleggets trekkrør for framføring av fiberoptisk kabel o.l, vil bli avtalt med hver enkelt grunneier i særskilt avtale". Gjennom å tilby tilleggsavtaler til grunneierne, har GigaFib Holding AS forsøkt å komme frem til minnelige løsninger med grunneierne. Ettersom at det ikke har vært mulig å komme til en minnelig løsning med alle grunneierne, er det søkt om ekspropriasjon slik at GigaFib Holding AS gis rett til kommersiell bruk av egne fiberkabler på strekningen Tønsberg-Hof og Svinevoll-Åsgårdstrand i Vestfold.» GigaFib har sendt ytterligere brev for å svare på grunneiernes spørsmål, og anfører: «GigaFib Holding AS har tilbudt alle grunneierne tilleggsavtaler til tidligere inngåtte grunneieravtaler. I denne forbindelse ble det sendt ut et orienteringsbrev til grunneierne. Videre ble det i september 2014 sendt ytterligere et orienteringsbrev til grunneierne, hvor det ble redegjort for status i prosessen. I tillegg er grunneierne kontaktet per telefon. For flere av grunneierne har man lyktes å inngå tilleggsavtaler om utvidet bruk av kabelen, mens man for de resterende ikke har klart å komme frem til noen enighet som kan realisere prosjektet. I 2004 kjøpte GigaFib Holding AS rettighetene til fiberkablene. I avtalene mellom VIV og GigaFib Holding AS fremgår det at nettet kun kan brukes til offentlig informasjon. Det foreligger derfor ikke rettigheter til kommersiell drift. Det er rettigheten til kommersiell drift som GigaFib Holding AS har søkt å få til en minnelig løsning med grunneierne om. En rett til kommersiell bruk av fiberkablene som allerede ligger der vil gi fordeler for grunneierne i de gjeldende kommunene, da prosjektet på sikt vil gi et bedre elektronisk kommunikasjonsnett.» Grunneierne har i det vesentlige anført: Det er et stort antall grunneiere i denne saken, og det har ikke kommet uttalelser fra alle. Nedenfor gjengis anførsler fra de grunneiere som har uttalt seg. Grunneier Ole Johan Bakke anfører: «Jeg har som tidligere klart meddelt at den utvidede bruken av den fiberoptiske kabelen er helt uproblematisk for meg som grunneier. Jeg ønsker fortsatt helt klart at et godt tilbud om fibertilkobling er langt mer ønskelig enn en ren økonomisk kompensasjon for dette. Dette grunnet at jeg som næringsdrivende i et område av kommunen med usedvanlig dårlig infrastruktur for internett lider betydelig under dette. Jeg ber derfor om at Dere som aktører i denne prosessen bidrar til at Re kommune, Gigafib og Telenor kommer på banen i forhold til å bedre vilkårene for næringsdrift i området ved å sikre bruk av tilgjengelig infrastruktur som ligger i bakken rett ved/på våre eiendommer.» Grunneier TNT Landskap anfører: «Vi har blitt forelagt forslag til avtale med Gigafib, denne har vi signert og returnert. Vi har ikke hørt noe mer fra Gigafib eller Grette ift avtalen før vi fikk nytt brev om ekspropriasjon. Deretter har det kommet brev fra dere. Etter at første brev fra Grette dukket opp returnerte jeg spørsmål omkring hvilke rettigheter vi mister ifb. ekspropriasjon. Vi 7

8 driver beitebruk på arealene, og ønsker å få bekreftet at ekspropriasjon ikke innebærer endring i dette. Vi er heller ikke interessert i at det opparbeides sedvane eller rettigheter på området over kabelen. Eventuell båndlegging av eksisterende friområde og landbruksareal er vi ikke positive til. I så fall vi vi forbeholde oss rett til å kreve kabelen flyttet til en mer hensiktsmessig plass på vår eiendom, evt. kreve hele kabelen fjernet fra vår grunn. Oppsummert så setter vi trykk på informasjonsflyten fra Gigafib og deres Grette. Vi ber om svar på våre spørsmål og dialog med oss som grunneiere.» Grunneier Marit Aass Gussland anfører: «Søknaden godtas herved for gnr.62, bnr.4 i Horten kommune uten videre kommentar.» Grunneier Steinar Aass anfører: «Advokatfirmaet Grette har fra mitt ståsted vært særdeles lite aktive for å forsøke å få til en avtale med grunneierne. De har ikke tatt noe initiativ til noe felles forhandlinger, eller opplyst hvem grunneieren er, slik at de kunne gå sammen om felles forhandlinger, noe som hadde spart Grette for mye jobb. De har i stedet truet med at alle må godta avtalen, slik de legger den fram, ellers blir det ikke noe avtale. De har heller ikke forsøkt å by en større sum for å få til en avtale. Da VIV gjorde avtale om graving av vannledning var det ikke tid til å forhandle om rettigheter om fiberoptisk kabel. Da både grunneiere og gigafib var tjent med å få lagt ned trekkerør samtidig som gravearbeidet var i gang, gikk vi som grunneiere med på det, på den betingelse av at det skulle forhandles på nytt når denne skulle utnyttes kommersielt. Dette medfører at gigafib nå slipper å grave ny ledning i bakken. At det de nå skal til med, ikke medfører ulemper for meg i form av graving på jordene, skal ikke være noe argument verken for min rett til å forhandle, eller for at det kan eksproprieres. Det har i realiteten ikke vært noen forhandlinger mellom meg og advokatfirma Grette. Bare ett tilbud om godta, eller ikke godta. Det kan ikke kalles forhandlinger! Jeg godtar derfor ikke at bruksretten blir ekspropriert. Jeg håper at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet også ser hvor lite aktive Advokatfirmaet Grette har vært mot å få til en avtale med meg, og nekter retten til å ekspropriere.» Grunneier Kristin Stenersen anfører: «Vi sendte inn et brev til Advokatfirmaet Grette DA den , hvor vi hadde kommentar til GIGAFIB sine planer om å utvide bruken av eksisterende Fiberkabel, strekningen Svinevoll Åsgårdstrand. Dette brevet har ennå ikke blitt besvart av Grette DA. Fra vårt ståsted har saken foregått slik: «skriv under på tilbudet eller så eksproprierer vi». Slik sett har det ikke vært noen reelle forhandlinger partene imellom, da advokatfirmaet Grette DA ikke engang besvarer våre henvendelser. Vi godtar derfor ikke at bruksretten blir ekspropriert. Vi henstiller Nasjonal kommunikasjonsmyndighet ser hvor lite aktive advokatfirmaet Grette har vært til å få en avtale med oss, og nekter de retten til ekspropriasjon.» Grunneier Grethe Lyseng anfører: «Savner tilbud om å forhandle, ikke bare få tilbud med krav om underskrift. Jeg har sendt to mailer, og med ønske om nytt innspill, 8

9 og svar på disse er nye avtaler i posten med svarkonvolutt, ingen andre kommentarer. Har ikke blitt kontaktet pr telefon så langt jeg vet. Skjønner at jeg ikke er aleine om frustrasjon rundt denne avtalen. Viser til brev fra Steinar Aas, er veldig enig i hans punkter. Det hjalp noe med den presiseringen som bondelaget har fått ned på papiret om at Gigafib har ansvar ved evt graving mm, dette har jeg etterspurt tidligere uten å få noen bekreftelse, bare henvist til avtale med VIV. Håper enda det kan være mulighet for samling av grunneiere for å alt på plass vedr avtaler.» Grunneier Kristin Stenersen anfører: «1, Jeg ber om en orientering om hva Gigafib Holding AS ved Advokatfirmaet Grette DA mener med at det ikke har vært mulig å komme frem til en minnelig løsning med grunneier. Har det vært noen møter, brev o.l. jeg ikke har fått med meg underveis i prosessen? Jeg har kun fått tilsendt et kontraktsforslag som ble besvart, og så gikk det rett til ekspropriasjon. 2, Om GigaFib Holding AS kjøpte rettighetene til fiberkablene allerede i 2004, var intensjonen å ha kontroll på styringskablene til vannanlegget eller var intensjonen å ha fremtidige muligheter til kommersielt bruk av anlegget? Disse opplysningene hadde i så fall vært svært relevante for oss grunneiere å ha da vi forhandlet om avtalen med Vestfold Interkommunale Vannverk i sin tid». Nkoms vurdering av ekspropriasjonssøknaden Rettslig grunnlag Det følger av ekomloven 12-3 første og annet ledd at Kongen, for å ivareta det offentliges eller brukernes interesser i en hensiktsmessig bruk av ressurser som nyttes eller kan nyttes til elektronisk kommunikasjon, kan gi samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller bruksrett til fast eiendom for anbringelse av elektronisk kommunikasjonsnett og utstyr for elektronisk kommunikasjon. Denne myndigheten er delegert til Nkom, jf. vedtak 31. mars 2009 nr Det er ekomloven 12-3 første ledd som angir det rettslige utgangspunktet for ekspropriasjon. Bestemmelsene i oreigningslova angir de nærmere vilkårene for ekspropriasjon og gjelder så langt det passer, jf. ekomloven 12-3 femte ledd. Forsøk på avtale før søknad om ekspropriasjon Det følger av oreigningslova 12 annet ledd at partene bør prøve å få til en avtale før søknad om ekspropriasjon blir sendt. Ifølge forarbeidene 2 er det opp til det organ som avgjør ekspropriasjonssaken å avgjøre om ekspropriasjonssøkeren kan anses å ha gjort tilstrekkelig forsøk på å oppnå en rimelig ordning. Ifølge søknaden har GigaFib tilbudt en tilleggsavtale til tidligere inngåtte grunneieravtaler vedrørende anlegg for fiberoptiske kabler mellom VIV og grunneier. Tilleggsavtalen er tilbudt til samtlige grunneiere langs fiberkabelen. Avtalen går ut på at grunneier skal gi GigaFib tillatelse 2 Ot.prp. nr. 47(1957) side 31 9

10 til at fiberen som er trukket på grunneiers eiendom, kan utnyttes kommersielt ved at GigaFib leier ut til private aktører eller bytter/selger kapasitet til private aktører. GigaFib har lyktes å inngå avtale med 186 grunneiere på strekningen Tønsberg-Hof og Svinevoll-Åsgårdstrand. Siste opptelling pr viser at 14 grunneiere har avvist Gigafibs forsøk på å inngå avtale. To grunneiere har ikke besvart GigaFibs henvendelser. Nkom behandler søknad om ekspropriasjon for de 16 grunneiere som ikke har underskrevet GigaFibs avtale. Nkom anser at GigaFib har forsøkt å få i stand en avtale før søknad om ekspropriasjon ble fremmet. Grunneierne Kristin Stenersen, Steinar Aass og Grete Lyseng anfører at GigaFib ikke har gjort nok for å få i stand en avtale før søknad om ekspropriasjon ble sendt, og etterlyser også en reell forhandlingsmulighet. En naturlig tolkning av ordlyden i oreigningslova 12 annet ledd angir ingen plikt til å inngå avtale, kun forsøk på å få i stand enighet mellom partene. Når det gjelder om det er plikt til å forsøke å få i stand en avtale før søknad om ekspropriasjon blir sendt uttaler forarbeidene 3 : «tas hensyn dels til hvilken kontakt partene tidligere har hatt med hverandre, og dels til hvilke muligheter det for øvrig kan være for en minnelig ordning. Det blir så senere vedkommende organs sak å avgjøre om ekspropriasjonssøkeren kan anses å ha gjort fyllestgjørende forsøk på å oppnå en rimelig ordning.» Forskrift 2. juni 1960 i medhold av oreigningsloven 29 nr. 1, sier uttrykkelig at «før samtykke til ekspropriasjon søkes bør det i alminnelighet være gjort forsøk på å komme til minnelig ordning». Ifølge juridisk litteratur 4 3 er det tilstrekkelig for den potensielle ekspropriant at han prøver å få til en avtale med mindre det foreligger særlige omstendigheter som gjør at han kan anta at man ikke vil kunne oppnå en slik avtale. Dersom slike saklige omstendigheter foreligger, så kan den potensielle ekspropriant la være også å forsøke på å komme frem til avtale. Vet han for eksempel på forhånd at mulighetene for å komme til enighet ved avtale er dårlige, bør han kunne innskrenke forhandlingene slik at de ikke fører til omkostninger eller tidstap av betydning. Nkom legger til grunn at GigaFib har gjort tilstrekkelig i forsøket på å få i stand avtale med grunneierne, og søknad om ekspropriasjon kan fremmes. Hjemmelsgrunnlaget for ekspropriasjon De nærmere vilkårene for ekspropriasjon følger av bestemmelsene i oreigningslova så langt det passer, jf. ekomloven 12-3 femte ledd. Dette innebærer blant annet at ekomloven 12-3 må tolkes i lys av og suppleres av den generelle regelen om ekspropriasjon i oreigningslova 2. Oreigningslova 2 annet ledd stiller som vilkår for at det skal kunne gis samtykke til ekspropriasjon at det må regnes med at «inngrepet tvillaust er til meir gagn enn skade». Det må altså foretas en interesseavveining av den skade eller ulempe inngrepet vil volde for grunneier og den nytte inngrepet vil medføre for allmennheten (samfunnet). 3 Ot.prp. nr. 47(1957) side 31 3 Avtale under trussel av ekspropriasjon, av Kristoffer Aasebø,

11 En naturlig språklig fortolkning av begrepet «tvillaust» tilsier at det angir et beviskrav eller et krav om at interesseavveiningen skal være uten tvil. Dette følger også av forarbeidene til oreigningslova Ot.prp.nr. 43 (1957) side 28 hvor det fremgår at «fordelene ved ekspropriasjonen vesentlig må overstige de ulemper den vil forårsake» og videre, «fordelen ved inngrepet må antas å ville være overveiende i forhold til skaden». I dette ligger et krav om at det må foreligge alminnelig eller simpel overvekt i interessene. Denne forståelsen av begrepet samsvarer med juridisk teori, og er senere bekreftet av Høyesterett i Rt s Her konkluderte Høyesterett, på bakgrunn av en tolkning av lovens ordlyd og forarbeider, at begrepet «tvillaust» i oreigningslova 2 annet ledd innebærer at det må foreligge alminnelig eller simpel interesseovervekt i favør av inngrepet. Det følger av konsekvent og langvarig rettspraksis at uttrykkene «gagn» og «skade» ikke skal tolkes strengt, men forstås i vid betydning. Det følger naturlig av lovens ordlyd at det med «gagn» siktes til de hensyn som tilsier eller begrunner inngrep. Med «skade» forstås de skader og ulemper grunneier påføres som følge av ekspropriasjonsinngrepet og som vil medføre krav på erstatning. I forvaltningspraksis er det i saker om ekspropriasjon lagt til grunn at «skade» tolkes vidt, og også omfatter ikke-økonomiske følger av ekspropriasjonen. Det er et ufravikelig krav at hensynet til samfunnet eller allmennheten tilsier ekspropriasjon. Det må dreie seg om hensyn som anses som samfunnsnyttige enten fordi de ivaretar offentlige formål og interesser direkte, eller fordi de tilgodeser hensyn og verdier som vurderes som samfunnsnyttige. Dette er en objektiv vurdering. Formålet må være ekspropriasjonsverdig ut fra en alminnelig betraktning. Ut fra retts- og forvaltningspraksis har det dannet seg en oppfatning om hvilke allmenne samfunnshensyn som objektivt sett kan begrunne ekspropriasjon. Eksempler på slike hensyn som kan begrunne inngrep kan være hensynet til miljøet og samfunnsøkonomisk effektivitet. Ekomloven 12-3 gir nærmere veiledning på hvilke andre allmenne hensyn det er relevant å legge vekt på. Det følger av bestemmelsen at samtykke til ekspropriasjon kan gis «for å ivareta det offentliges eller brukernes interesser i en hensiktsmessig bruk av ressurser som nyttes eller kan nyttes til elektronisk kommunikasjon». I tidligere forvaltningspraksis har det blitt uttalt at overordnende samfunnshensyn som behov for elektronisk kommunikasjon og hensiktsmessig utnyttelse av slike ressurser i samsvar med lovens formål, kan begrunne vedtak om ekspropriasjon. Ekomlovens formål er blant annet å sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester, gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for bærekraftig konkurranse, samt stimulere til næringsutvikling og innovasjon. I interesseavveiningen har blant annet miljøhensyn, mulighet for samlokalisering og om det finnes alternativer som ikke krever ekspropriasjon, blitt tillagt vekt. Interesseavveiningen Spørsmålet Nkom skal ta stilling til er om samtykke til ekspropriasjon i denne saken «tvillaust» er mer til «gagn» for allmennheten enn til «skade» for grunneier, jf. ekomloven 12-3, jf. 11

12 oreigningslova 2. Avgjørende for vurderingen er om de overordnede positive samfunnshensyn som inngrepet skal ivareta vil antas å veie tyngre enn den skade eller ulempe grunneier vil påføres ved ekspropriasjon. Det er fra GigaFib sin side anført at det er nødvendig med ekspropriasjon for å gi rett til utvidet bruk av egne fiberkabler på strekningen Tønsberg-Hof og Svinevoll-Åsgårdstrand i Vestfold, slik at fiberkablene også kan benyttes kommersielt. Kommersiell utnyttelse av fiberkablene vil gi grunneierne bedre elektronisk kommunikasjonsnett, og således et bedre tjenestetilbud ved at flere aktører kan knytte seg til fiberkabelen. Videre er det fra Gigafibs side anført at rettigheten til bruken av fiberkablene, så vel for offentlig som for kommersiell bruk, er knyttet opp til bruken av de offentlige vannledningene som fiberkablene i dag deler trasè med. Dersom ledningene skal flyttes, skal fiberkablene flyttes med denne. Nkom anser at utnyttelse av de eksisterende offentlige fiberkablene til kommersiell bruk ikke vil innebære mer ulempe for grunneier enn den ulempen som allerede er etablert ved anleggelse av fiberkabler til offentlig bruk. Det ble gjort inngrep på grunneiernes eiendom ved etablering av fiberkabler til offentlig bruk, og det er planlagt å bruke allerede etablerte trekkerør ved utvidelse av bruken til kommersiell drift. Nkom anser at det er effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å benytte allerede etablerte trekkerør. Videre anser Nkom at ekspropriasjon til kommersiell utnyttelse av fiberkablene vil gi grunneierne bedre elektronisk kommunikasjonsnett, og således et bedre tjenestetilbud ved at flere aktører kan knytte seg til fiberkabelen. I sum vil dette legge til rette for bærekraftig konkurranse ved at flere aktører kan benytte eksisterende fiberkabler for å tilby grunneierne sine tjenester. Nkom legger til grunn at fremtidig kommersiell bruk av fiberkablene ikke vil medføre mer ulempe for grunneierne i form av mer vedlikehold siden fiberrørene er lagt sammen med vannverket, Vestfold Vann IKS, sitt anlegg, og i de tilfeller hvor vedlikehold av fiberkabelen er påkrevet, gjøres det i etablerte kummer/hus som Vestfold Vann IKS eier. Nkom anser også at ved å benytte eksisterende trekkerør vil miljøbelastningen minimeres. Nkom kan ikke se at det foreligger alternativer til ekspropriasjon. Etter en konkret avveining er det ikke tvil om at ekspropriasjon i dette tilfellet klart gir større samfunnsnytte enn skade. Det er sannsynliggjort at «inngrepet tvillaust er til meir gagn enn skade», jf. oreigningslova 2 annet ledd. Vilkårene etter ekomloven 12-3 jf. oreigningslova 2, for å gi GigaFib samtykke til ekspropriasjon til utvidet bruk av egne fiberkabler på strekningen Tønsberg-Hof og Svinevoll-Åsgårdstrand i Vestfold, slik at fiberkablene også kan benyttes kommersielt, er oppfylt. Nkoms vurdering av avholdelse av skjønn - skjønnsprosess I Nkoms vedtak av ble det lagt til grunn at formålet med ekspropriasjonen var å knytte eiendommene til elektronisk kommunikasjonsnett. Etter nærmere vurdering har Nkom kommet til at GigaFibs formål med ekspropriasjonen er å legge til rette for at grunneierne kan 12

13 knytte seg til elektronisk kommunikasjonsnett dersom kommersielle aktører tilbyr fiber. Spørsmål om lennsmannsskjønn eller rettslig skjønn drøftes i det følgende. Gigafibs anførsler: «Dersom ekspropriasjon tillates, vil tiltakshaver begjære skjønn for fastsettelse av erstatning for de berørte grunneiere i medhold av skjønnsprosessloven 46. Hovedregelen etter ekomloven 12-3 tredje ledd er at ekspropriasjonsskjønn i saker som faller inn under loven skal holdes som lensmannsskjønn. Post- og teletilsynet har likevel adgang til å fatte vedtak for den enkelte sak om at skjønnet skal avholdes som rettslig skjønn. Etter vår vurdering tilsier sakens kompleksitet, herunder at det er et høyt antall grunneiere, at lensmannsskjønn ikke vil være aktuelt. Lensmannsskjønn vil medføre en langvarig, tungvint og fordyrende behandling som også vil ramme grunneierne. Dersom det kan avholdes et rettslig skjønn, vil dette legge forholdene til rette for en mer effektiv behandling. I tillegg er det et poeng at eiendommene befinner seg i flere kommuner i Vestfold. Av hensyn til forening av saker vil det derfor være enklere med rettslig skjønn enn med lensmannsskjønn, da Nordre Vestfold tingrett vil være riktig verneting for eiendommene som befinner seg i Re, Holmestrand, Hof og Horten kommuner. Tønsberg kommune har Tønsberg tingrett. Lensmannsskjønn vil imidlertid omfatte en rekke lensmannskontorer/politistasjoner. På bakgrunn av det ovennevnte ber vi om at Post- og teletilsynet fatter vedtak om at et skjønn i foreliggende sak skal holdes som rettslig skjønn.» Nkoms vurdering Når det gis samtykke til ekspropriasjon skal den som gis adgang til ekspropriasjon yte vederlag for den byrden ekspropriasjonsvedtaket antas å påføre eieren eller den bruksberettigete, jf. ekomloven 12-3 tredje ledd. Vederlaget fastsettes ved skjønn, med mindre partene blir enige. Det følger av tredje ledd fjerde setning at skjønnet som utgangspunkt skal styres av "lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver", såkalt lensmannsskjønn. Dette er i samsvar med bestemmelsene i oreigningslova 5 17 som fastslår at vederlag for inngrep etter 2 nr. 9 om ekspropriasjon til teleformål, skal fastsettes ved lensmannsskjønn. Ekomloven 12-3 tredje ledd femte setning åpner for unntak fra dette utgangspunktet idet Nkom gis adgang til likevel "å gjøre vedtak for den enkelte sak om at skjønnet skal avholdes som rettslig skjønn." På samme måte er det i oreigningslova 17 fjerde setning bestemt at vedtaksmyndigheten kan "likevel gjera vedtak for den einskilde saka om at skjønet skal vera rettsleg.". Ordlyden i unntaksbestemmelsen i femte setning angir ikke nærmere hvilke tilfeller som bestemmelsen er ment å omfatte. Ordlyden tilsier imidlertid at det vil bero på en konkret 5 Lov 23. oktober 1959 om oreigning av fast eigedom 13

14 vurdering hvorvidt det er grunnlag for å bestemme at skjønnet skal avholdes som rettslig skjønn. Forarbeidene 6 til ekomloven 12-3 gir ingen nærmere veiledning, men det er uttalt at bestemmelsen viderefører bestemmelsene i teleloven 7 om ekspropriasjon. Teleloven 10-2 hadde tilsvarende unntaksbestemmelse. I forarbeidene 8 til teleloven 10-2 er det uttalt følgende om bestemmelsen: "Etter oreigningsloven 2 nr. 9 vil ekspropriasjon til teleformål normalt skje ved lensmannsskjønn, jf. oreigningsloven 17. Etter gjeldende telelov 10-2 fjerde ledd skal ekspropriasjon skje ved rettslig skjønn, jf. hovedregelen i oreigningsloven 5 første ledd. Ekspropriasjon etter oreigningsloven vil normalt være et større inngrep enn etter teleloven. Her bør det således skje en samordning, slik at skjønnsforretningen blir lik uavhengig av hvilken hjemmelslov som benyttes. Det foreslås således inntatt en ny bestemmelse i nytt tredje ledd om at skjønnet skal avholdes som lensmannsskjønn. Men for å sikre at en skjønnsforretning etter en konkret vurdering der det foreligger grunn for det skal kunne avholdes som rettslig skjønn, foreslås det i samme ledd at Kongen gis myndighet til å gjøre unntak i den enkelte sak. Dette samsvarer med regelen i oreigningsloven 17.". Opprinnelig var hovedregelen etter teleloven at skjønnet skulle avholdes som rettslig skjønn. Som det fremgår ble dette endret for å samordne regelverket med oreigningslova. Man ville likevel "sikre" adgangen til rettslig skjønn. Selv om det er en unntaksregel er det ikke gitt anvisning på en høyere terskel enn at det etter en konkret vurdering foreligger "grunn for det". Ekspropriasjonssaker er i utgangspunktet inngripende og således bør det også stilles krav til både saksbehandling og materielt riktig erstatningsutmåling. I denne saken har det ikke vært fremmet innsigelser fra grunneier mot at skjønnet avholdes som rettslig skjønn. Det er eksproprianten som dekker grunneiers nødvendige utgifter i saken, og således skal ikke grunneier få økte utgifter ved at saken avholdes som rettslig skjønn. Nkom anser at sakens kompleksitet, et høyt antall grunneiere, hensynet til effektiv behandling, og at eiendommene befinner seg i flere kommuner i Vestfold, tilsier at rettslig skjønn vil være det rette i denne saken. Nkom har derfor etter en samlet konkret vurdering kommet til at det er grunnlag for å fatte vedtak om at skjønnet avholdes som rettslig skjønn i denne saken. Klage Vedtaket kan påklages til Samferdselsdepartementet etter reglene i forvaltningsloven 28 flg. Klagefristen er tre uker fra mottak av dette vedtaket jf. forvaltningsloven 29. Klage på vedtaket 6 Ot.prp. nr. 58 ( ) side Lov om telekommunikasjon (teleloven) 23. juni 1995 nr. 39, opphevet av ekomloven i Ot.prp. nr. 87 ( ) 14

15 stiles til Samferdselsdepartementet, men sendes til Nkom for forberedende behandling, jf. forvaltningsloven 32 og 33. Med hilsen Elisabeth Aarsæther fung. direktør Einar Lunde avdelingsdirektør Vedlegg: 23 15

16 Mottaker Kontaktperson Adresse Poststed Land Anders Ree Heianveien RAMNES Norge Kirkevold Cecilie Gjøgriveien Norge Thorvaldsen HOLMESTRAND Dagfinn Bøe Skjeggestadveien 3174 REVETAL Norge 5 Geir Arne Bjune Bjunegrenda TØNSBERG Norge Grethe Lyseng Pauliveien SKOPPUM Norge Hans Olav Moskvilveien NYKIRKE Norge Moskvil Håvard Danielsen Gjøgriveien Norge HOLMESTRAND Kjell Asmyhr Kolstadhaugen HOF Norge Kristin Stenersen Kirkeenga Norge ÅSGÅRDSTRAND Magnar Mørkve Hvittingfossveien 3089 Norge 379 HOLMESTRAND Morten Einang Hauganveien VÅLE Norge Oskar Frydenberg Bispeveien VÅLE Norge Skoppum Adalsveien 3 A 3185 SKOPPUM Norge Eiendomsutvikling AS Svein Larsen Bjuneveien REVETAL Norge Tor Aage Bræin Kleivaveien VÅLE Norge Torunn Haug Knausveien NØTTERØY Norge Larsen Advokatfirmaet Grette DA Postboks 1397 Vika 0114 OSLO Norge 16