Ås kommune. Boligpolitisk handlingsplan G:\RÅDMANN\PLAN-& UTVIKLINGSAVD\Boligplan\Boligpol

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ås kommune. Boligpolitisk handlingsplan 2004-2007 28.04-2004. G:\RÅDMANN\PLAN-& UTVIKLINGSAVD\Boligplan\Boligpol"

Transkript

1 Ås kommune Boligpolitisk handlingsplan

2 Sammendrag Innholdsfortegnelse Bakgrunn 1. Om Ås kommune (side 6-12) 2. Dagens boligpolitikk (side 13-17) Status 3. Boligsosial kartlegging (side 18-20) 4. Unge boligsøkere i etableringsfasen (side19-22) 5. Husbankens virkemidler (side23-25) Boligpolitisk handlingsplan 6. Forslag til boligsosiale tiltak (side 26-27) 7. Økonomi (side28) Vedlegg Bolig sosial kartlegging av vanskeligstilte i Ås november

3 Sammendrag Konklusjoner Arbeidet med boligpolitisk handlingsplan har avdekket at Ås er et godt sted å bo og at bosituasjonen for innbyggerne er grunnleggende bra også sammenlignet med andre kommuner. Antall kommunale boliger er tilstrekkelig, men standarden kan forbedres. Dette kan finansieres bl.a. gjennom en husleieøkning. Husbankens startlåneordning et godt virkemiddel, dersom man ønsker å gjøre tiltak for ungdom i etableringsfasen Det er behov for å styrke miljøarbeidet innen psykiatri, miljø og rus. Det bør vurderes å styrke boligtjenesten med en 5o % stilling for bedre å utnytte ulike tilskuddsordninger, øke servicegraden til boligsøkende, styrke informasjon og rådgivning, øke sirkulasjonshastigheten på bruk av kommunale boliger og legge til rette for samarbeid med private på boligmarkedet. Bakgrunn Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak , vedtok formannskapet å igangsette arbeid med en boligpolitisk handlingsplan for Ås kommune. Administrasjonen fikk i oppdrag å utvikle en tverrsektoriell boligsosial handlingsplan etter anbefalinger i St.meld. nr. 49, Utfordringene i helse og sosialomsorgen, er knyttet til boliger for vanskeligstilte. Spesielt ungdom med funksjonshemning, rus og adferdsproblemer. Planen har som oppgave å synliggjøre behovene i kommunen, se helheten og skape grunnlag for nødvendige prioriteringer. Denne planen har tatt utgangspunkt i kommuneplanens kapitel boligpolitikk. Det boligpolitiske hovedmål er å sikre innbyggerne et godt fysisk og sosial bomiljø med et tilstrekkelig tjenestetilbud innenfor et helhetlig miljøperspektiv. De boligsosiale oppgavene er å sikre tilstrekkelig botilbud til alle grupper i lokalsamfunnet. Og bidra til å integrere vanskeligstilte grupper og mennesker med spesielle behov. Vedtatte strategier for dette er: Sørge for at vanskeligstilte integreres i eksisterende bomiljø Bruke Husbankens virkemidler aktivt Opprettholde kommunens utleieboliger Opprettholde dagens dekningsgrad på omsorgsboliger og boliger for aldersdemente. Planen fokuserer spesielt på tilrettelegging for vanskeligstilte og andre grupper som faller utenfor det ordinære boligmarkedet. Med vanskeligstilte i dette planarbeidet forstås personer som i mangel av økonomiske ressurser, og/eller på grunn av fysiske, sosiale eller medisinske problemer, ikke har mulighet til å skaffe seg eller opprettholde norsk boligpolitikks hovedmål: en god bolig i et godt bomiljø. I tillegg drøfter planen boligpolitiske tiltak for unge i etableringsfasen. Tiltakene planen legger opp til, kan i hovedsak finansieres gjennom statlige lån og støtteordninger. 3

4 Som bidrag til planarbeidet er det gjennomført en kartlegging av de vanskeligstilte på boligmarkedet etter Husbankens mal for slik kartlegging. Husbanken har ytet tilskudd. Dette ble gjennomført i november 2003 og omfatter 134 personer. Kartleggingen avdekket at pr er: 52 personer har uegnet bolig. 27 personer trenger i tillegg oppfølging. 6 personer med funksjonshemning trenger tilpassing. 27 personer trenger å samlokalisere sin bosituasjon sammen med andre for å oppnå riktig tjenestetilbud. Pr disponerer Ås kommune 246 boenheter: 59 prioritert til eldre. 93 omsorgsboliger. 22 tilpasset funksjonshemmede. 22 øremerket flyktninger. 50 ikke forhåndsdisponerte boliger. 12 ny leiligheter i Sollia, er øremerket vanskeligstilte.(kommunal tildelingsrett) 11 fremleiligheter i Brekkeveien 23er øremerket vanskeligstilte Det er ikke behov for økt antall boliger til flyktninger. Det foreligger kriterier for så vel tildeling som bruk av ulike lån, tilskudd og støtteordninger. Boligsituasjonen i Ås Det bor ca 2,4 personer pr. bolig. Boligene er store, 64 % er på 4 rom eller mer. Kun 7 % er på 1 eller 2 rom. Ca. 10 % er ikke i stand til å etablere seg selv, eller beholde egen bolig. Over er 60 % av alle over 18 år er enslige, dvs. ikke samboende eller gift. I Ås er det derfor et underskudd på 1-2 roms boliger. Kommunens vedtatte boligprogram vil kunne dekke de grupper planen omfatter. Unge i etableringsfasen har et finansieringsproblem. De har sjelden tilstrekkelig egenkapital og tilstrekkelig sikkerhet for lån. Dersom deres situasjon skal forbedres, kan kommunen bidra med garantier og låneordninger via Husbanken. Dette vil innebære behov for styrking av boligtjenesten, noe som igjen kan gi rom for bedre utnyttelse av en rekke statlige støtte- og tilskuddsordninger. Tilsvarende viser den boligsosiale kartleggingen, behov for styrking av det sosiale tjenesteapparatet, økt kapasitet for hjemmebesøk, miljøarbeid og botrening. Planen konkluderer med følgende behov 1. Bedre vedlikehold og utnyttelse av eksisterende boligmasse 2. Hjelpe vanskeligstilte med å skaffe eller beholde sin bolig 3. Legge til rette for rimelige og tilpassede boliger 4. Sikre boligdekning til barn og unge med spesielle behov 5. Legge til rette for boliger med livsløpsstandard 6. Styrke tjenesteapparatet og gi økt botrening 7. Styrke boligbistanden, informasjonen og tilskuddsordningene 8. Finansiere, bygge og formidle boliger til unge i etableringsfasen 9. Midlertidig å finansiere, bygge og formidle boliger innen rusomsorg, psykiatri og aldersdemente 4

5 Planen har innarbeidet Husbankens virkemidler og tilbud og omfatter tidsrommet i tråd med vedtatte handlingsplan for Ås kommune. Noen tiltak er særlig kostnadskrevende og vil bli vurdert i kommuneplan, handlingsprogram og økonomiplan. Dette gjelder økt boligvedlikehold og styrking av miljøtjenesten. Relevante dokumenter Stortingsmelding nr.49, NOU Boligmarkedene og boligpolitikken 2002:2 Boligetablering i Oslo og Akershus Akershus fylkeskommune delrapporter Husbanken: Lokale boligsosiale handlingsplaner Boformer og tjenester for mennesker med psykiske lidelser - idehefte Ås 2001 Kommuneplanen for Ås Handlingsprogram med økonomiplan Rundskriv U-10/2002:Boligsosialt arbeid - bistand til å mestre et boforhold. 5

6 1. Om Ås kommune Veksten i Ås er og har vært ganske sterk. Flyttemønster og befolkningsvekst har over tid ført til at befolkningen, sett under ett, holder seg relativt ung. En stor del av husholdningene er små og mange bor alene. Likevel er størsteparten av boligene i Ås eneboliger. Sentrale økonomiske forutsetninger Ås inngår i et regionalt bolig- og arbeidsmarked med Oslo som tyngdepunkt. Regionale planer regner med at presset mot nabokommunene til Oslo vil øke. Kommunen vil konsolidere befolkningsveksten og la nye boliger komme der hvor etablert infrastruktur kan utnyttes. Ås har som mål å styre veksten på %, slik at nivået på det kommunale tjenestetilbud kan opprettholdes og at den økonomiske handlefriheten beholdes. Handlefriheten er under press. Utviklingen i skatt og rammetilskudd er relativt dårlig og gir på sikt begrenset grunnlag for utvidelser i det kommunale tjenestetilbud. Dette innebærer at effektivisering og brukerbetaling er virkemidler som i økende grad er nødvendig for å opprettholde og utvikle velferden i Ås. Dette begrenser muligheten for en ekspansiv boligpolitisk handlingsplan. Kommunen har som strategi å foreta stramme investeringsprioriteringer. Aktiv boligpolitikk kan også innebære en økning av lånegjeld. Ås har i de senere år hatt et høyt investeringsnivå og lånegjelden er blant de høyeste i fylket. Befolkningsvekst I landsmålestokk er Ås kommune liten i utstrekning (103 km 2 ) men tett befolket i forhold til en gjennomsnittskommune. Nærheten til Oslo fører bl.a. til at både presset og vekstmulighetene er store. På lang sikt er derfor omfanget av boligbyggingen viktig for befolkningsveksten. Imidlertid betyr også befolkningens alderssammensetning og fordelingen av boligtyper mye for hvordan sammensetningen av befolkningen utvikler seg. For eksempel ser vi at små leiligheter fort blir slukt av studenter. 6

7 Nedenstående figur viser befolkningsveksten de siste 50 årene. I denne perioden er folketallet omtrent tredoblet. Figur: Folkemengden i Ås Kilde: SSB Kommuneplanen legger til grunn en boligproduksjon for å møte en befolkningsvekst på ca. 1,7 % årlig i gjennomsnitt for planperioden fram til og med Med en forventet botetthet på 2,4 personer pr. bolig innebærer dette at det må bygges ca. 120 boliger årlig i gjennomsnitt, eller litt over 1500 i planperioden. Pr juli 2003 var folketallet i Ås Tall fra SSB pr 1/ ligger nær Prognosen for innbyggertallet ved inngangen til 2013 er litt over Det er en nær sammenheng mellom boligbygging og befolkningsutvikling. Nedenfor vises befolkningsveksten og boligbyggingen i samme diagram, som omfatter perioden Linjen viser årlig vekst i folketall, som kan leses av på aksen til høyre. Søylene viser årlig boligbygging, som kan leses av på aksen til venstre. 7

8 Figur: Befolkningsvekst og boligbygging i Ås kommune Boligbygging Befvekst Tendensen over en tiårs periode er at høy boligbygging gir økt vekst i befolkningen. Imidlertid har det vært store variasjoner på 1990-tallet fordi det skjer endringer i eksisterende boligmasse og i eksisterende befolkningsstruktur som ikke fanges opp av en slik sammenligning. Som vi ser av figuren vokste befolkningen i 2002 med 190 personer selv om boligbyggingen bare var på 42. Motsatt situasjon hadde vi i 1994 hvor innbyggertallet økte med 148 med en relativt betydelig boligbygging, 103 leiligheter og hus. Kommuneplanen legger til grunn en boligproduksjon for å møte en befolkningsvekst på ca. 1,7 % årlig i gjennomsnitt for planperioden fram til og med Med en forventet botetthet på 2,4 personer pr. bolig innebærer dette at det må bygges ca. 120 boliger årlig i gjennomsnitt, eller litt over 1500 i planperioden. Aldersstruktur og flyttinger Ås kommune har en relativt ung befolkning, noe som kjennetegner kommuner nær Oslo som har hatt en sterk vekst etter krigen. Andelen eldre (over 80 år) er lavere enn i resten av landet og i Akershus. Det er en større andel barn (under 15 år) sammenlignet med hele landet og med Akershus fylke. Andelen innbyggere i gruppen år) er større enn på landsbasis, men omtrent den samme som for Akershus. 8

9 Figur: Alderspyramide Ås 2003, femårsgrupper av kvinner og menn 90 år år år år år år år år år år år år år år år år år 5-9 år 0-4 år Kvinner Menn -10,0 % -8,0 % -6,0 % -4,0 % -2,0 % 0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % 10,0 % Flyttingene til og fra Ås kommune holder befolkningen relativt ung fordi det er et overskudd av unge innflyttere. Dette kan leses ut av figuren under, som viser aldersfordelingen på innflyttere og utflyttere i femårs grupper (gjennomsnitt for årene ). Blant barn, tenåringer og voksne inntil 45 år er det flere som flytter inn til kommunen, enn det er utflyttere. Mens det er et flertall utflyttere blant de eldre. Figur: Flyttinger inn og ut fra Ås, gjennomsnitt for årene Innflytting Utflytting Husholdninger og boliger Under halvparten av innbyggerne i Ås lever i familier med barn. Ca.60 % lever i husholdninger som består av en eller to personer. Det betyr at de aller fleste husholdningene består av en eller to personer. 9

10 Tabellen under viser at 43,7 % av en-personshusholdningene bor i 1-2 roms leiligheter. En stor andel av disse små husholdningene bor altså i større boliger. Over halvparten av topersonshusholdningene bor i boliger på størrelse med en enebolig. Tabell: Andeler av personer i Ås etter husholdningstype og boligstørrelse Enpersons- Flerpersonshushold hushold Par Barnefam. 1-2 rom 43,7 % 5,7 % 6,2 % 3 rom 19,0 % 13,0 % 14,0 % 4 rom 17,8 % 27,7 % 25,7 % 5 rom el flere 19,5 % 53,7 % 54,1 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Kilde: Folke og boligtellingen 2001, SSB En stor del av de boligsøkende i Ås er studenter som bor i kommunen for en kortere periode. For to år siden var det 1318 studenter som hadde utdanning i Ås kommune (hovedsaklig knyttet til NLH). Dette er personer som er 16 år og eldre, og som i 2001 søkte utdanningsstipend i Statens lånekasse og var registrert i utdanning i Norge høsten De aller fleste studenter flytter formelt sett ikke til studiestedet, men har fortsatt adresse der de var bosatt før studiene tok til (som oftest i foreldrenes bolig). SSB har registrert at over 80 % av de som studerer i Ås, bor i kommunen, men er registrert bosatt i en annen kommune. Hele 65 % av studentene i Ås bor, noe overraskende, i enebolig eller i våningshus tilknyttet gårdsdrift. Tar vi med rekkehus bor 80 % i store boliger. Bare to av ti bor i blokkleilighet eller forretningsbygg, hvor typiske små boliger ligger. Mønsteret er det samme for ikke-studerende i aldersgruppen år som er bosatt i Ås, selv om noen færre i denne gruppen bor i enebolig. Sivilstandsfordelingen av befolkningen (for personer over 18 år) framgår av figuren under. Den avviker ikke vesentlig fra det vi finner i andre deler av landet. Likevel kan det være viktig å bli minnet på at de fleste verken er gift eller samboende (disse er slått sammen i figuren). Nær halvparten av denne gruppen er altså ikke gift. Hele seks av 10 personer over 18 år lever i følge statistikken alene. 10

11 Figur: Befolkning over 18 år i Ås, etter sivilstand, 2003 Gift 40 % Enke/enkemann 4 % Ugift 49 % Separert 1 % Skilt 6 % Boligmassen i Ås er preget av eneboliger. Så mye som to av tre boliger er definert som Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift. For Akershus som helhet er andelen i denne boligtypen 54 %. Figur: Boligmassen i Ås 2001, etter boligtype (SSB, folke- og boligtellingen) Forretningsbygg, bygg for felleshusholdninger eller lignende Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % Seks av ti boliger i Ås bebos av en eller to personer. Bare en av fire boliger har flere enn 3 personer i hver bolig. Gjennomsnittlig er det 2,4 personer bosatt i hver av de 5734 boligene i kommunen (SSB 2001) 11

12 Boligprogram for Ås kommune for perioden Grunnkrets, sted Prosentvis fordeling SUM i BBP Eneboliger Leiligheter Rekkehus 102 Sjøskogen/Nordskogen 0 10 % 90 % Kirkerudåsen 30 % 30 % 40 % Fålesloråsen 0 25 % 75 % Enerhaugen 0 25 % 75 % Bølstad Markusløkka Solberg østre Granheim Kjærnes Nedre Bekk Svalestien Askehaugåsen Tømrernes feriehjem Tandbergløkka NORDBY SPREDT Haugerud Lurenga Eplehagen Kilehagen Kommandanten Nordre Moer Søndre Moer Brekkeveien Dyster/Eldor II Dyster/Eldor III Hogstvetlia Ås sentrum , 216 Søråsteigen fortetting Landåskollen fortetting Gamlevegen fortetting Sentralholtet fortetting Dysterlia (fortetting) Kaja fortetting VESTBYGDA SPREDT KROER HOLSTAD SPREDT

13 2. Dagens boligpolitikk Ås kommune har tilstrekkelig med areal til boligutbygging. Boligbyggingen styrer i stor grad befolkningsveksten. Det er for få kommunale utleieboliger til spesielle grupper. En del av boligene har for dårlig standard og boliger bør avvikles. Ås har for få 1-2 roms leiligheter og lite tilbud til unge i etableringsfasen. Det trengs større innsats for å løse eldres boligproblem bl.a. gjennom styrking av tjenesteapparatet kombinert med tilpassing av eksisterende bolig. Bolig til spesielle grupper er dekket hva angår flyktninger, men det trengs et mindre antall boliger innen rus, psykiatri og aldersdemente. Boligpolitiske mål og utfordringer Kommuneplanen beskriver kommunens boligpolitikk. Hovedmålet er å sikre innbyggerne et godt fysisk bomiljø med et tilstrekkelig tjenestetilbud innefor et helhetlig miljøperspektiv. Og legge forholdene til rette for en tilstrekkelig og variert boligmasse i gode bomiljøer, med sikte på at flest mulig av kommunens innbyggere kan få dekket sitt boligbehov innenfor det ordinære boligmarkedet. Handlingsprogrammet har som delmål Utvikle helhetlige bomiljøer med tilgjengelighet for alle Gjennom differensiert boligtilbud å stimulere et sosial bomiljø preget av mangfold engasjement og toleranse. Bidra til integrering av vanskeligstilte grupper og mennesker med spesielle behov Dimensjonere boligutviklingen slik at tjenestetilbudet sikres Virksomhetsplanen har følgende periodemål Sørge for oppfylling av kommunens boligprogram Stimulere til medvirkning barn, unge, eldre og velforeninger Utvikle mal for utbyggingsavtaler for å sikre skoletilbud og infrastruktur Prioritere sentrumsnær utbygging Innarbeide krav om vannbåren varme Kommunens utleieboliger. Omfang og lokalisering Kommunens egne utleieboliger omfatter pr i alt 246 boenheter. Boligene fordeler seg slik: Type Antall Lokalisering Boliger i det vesentlige bebodd av eldre / trygdede 59 Liaveien Hellinga Rustadtorget Torderudveien Sleipnersvei - Valkyrieveien Omsorgsboliger 93 Dr. Sødringsvei Tunveien - Granheimtunet Boliger tilpasset fysisk funksjonshemmede 4 Drottveien Boliger tilknyttet HVPU-reformen 18 Kajaveien Tårnveien - Bodilsvei 13

14 Boliger øremerket bosetting av flyktninger 22 Brekkeskog Måltrostveien Brekkeveien - Løkkeveien - Liaveien Fjellveien Skolehusveien -Sollihagen Øvrige utleieboliger 50 Gamle Mossevei - Brekkeveien Måltrostveien - Fjellveien Skolehusveien Bjørnekroken - Rydningen I alt 246 Med unntak av flyktningboligene i Løkkeveien 7 og Sollihagen (i alt 7 boliger) som er andelsleiligheter tilknyttet borettslag, eier kommunen selv de resterende boligene. Det har vært vurdert å organisere omsorgsboligene i en kommunal boligstiftelse, men dette er ikke lenger aktuelt. Kommunen leier for videre fremleie og på, 11 boenheter,(hybelleiligheter hver på 21 m2) i Brekkeveien 23. Dette er kortsiktige leiekontrakter. Våren 2004 blir det ferdigstilt 12 leilighet hver leilighet på ca 60 m2 - i Sollia, oppført av privat firma på grunnlag av samarbeidsavtale med kommune. Kommunen har tildelingsrett til boligene. De er øremerket vanskeligstilte personer som kommunen har et særlig boligmessig ansvar for. Tildelingsmyndighet Kommunestyret vedtok å delegere tildelingsmyndigheten for kommunale boliger til rådmannen. Myndigheten er videredelegert til helse- og sosialsjefen. Helse- og sosialsjefen har nedsatt ett tildelingsteam under pleie- og omsorgsseksjonen for tildeling av omsorgsboliger og boliger tilknyttet HVPU- reformen og ett tildelingsutvalg for tildeling av de øvrige boliger. Boliger øremerket flyktninger som etter konkret avtale med UDI skal bosettes i kommunen, disponeres direkte av flyktningeforvaltningen. Kommunens formelle boligmessige ansvar Som hovedregel er det enhver innbyggers eget ansvar å skaffe seg bolig. Kommunene har ikke noe generelt ansvar for dette. Det finnes derfor heller ingen bestemmelser i Kommuneloven som pålegger kommunen å medvirke til å skaffe sine innbyggere bolig. Et slikt ansvar må være hjemlet i særskilte lovbestemmelser eller kommunale vedtak. Da det erfaringsmessig alltid vil være personer som av medisinske, sosiale eller andre årsaker ikke er i stand til å skaffe seg bolig, er det i ulike lovbestemmelser, etablert et kommunalt boligmessig ansvar: Sosialtjenesteloven av Boliger til vanskeligstilte. Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. 14

15 Medvirkningsansvaret til å skaffe bolig er ikke presist avgrenset. Det kan være alt fra praktisk bistand til å annonsere etter bolig, svare på annonser, eller hjelp til å gi bud. Søke om lån/finansiering vil f. eks. være nok for å tilfredsstille lovens krav til direkte tildeling av en bolig. Dette medvirkningsansvaret gir imidlertid innbyggerne intet rettskrav til å bli skaffet en bolig. 4-2 ( g ) Lovpålagte sosiale tjenester. Sosialtjenestene skal omfatte plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester til dem som har behov for det på grunn av funksjonshemming, alder eller andre årsaker. Dette omfatter i praksis plasser i aldershjem, privat forpleining / familiepleie eller boenheter for personer med så omfattende behov for omsorg, pleie, tilsyn at det ikke kan dekkes i eget hjem. Bestemmelsen gjelder også boliger for personer under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet. 4-5 Midlertidig husvære. Sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv. Bestemmelsen etablerer en uforbeholden rettsplikt for kommunen.. Begrepene "midlertidig husvære" og ikke bolig er i loven brukt helt bevisst: Midlertidig husvære markerer at også andre botilbud enn en vanlig bolig tilfredsstiller lovens krav, f. eks. hospits, campinghytter, brakkelignende løsninger o. lign. 7-5 Kommunens ansvar for boliger med heldøgns omsorgstjenester. Kommunen har ansvaret for planlegging og etablering av boliger med heldøgns omsorgstjenester for dem som på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker har behov for det. Bosetting av flyktninger Det er en rettslig forpliktende forutsetning for kommunale vedtak om bosetting av flyktninger, at de personene som vedtas bosatt, også skaffes egnet bolig. Forpliktelsen gjelder imidlertid kun ved førstegangsbosetting. Ønsker bosatte flyktninger standardøkning i form av bytte til større bolig, har kommunen ikke større forpliktelser overfor disse enn overfor andre innbyggere i kommunen og må konkurrere på lik linje med disse. Begrepet vanskeligstilte. Formannskapet har i mandatet for utarbeidelsen av boligpolitisk handlingsplan blant annet fastsatt: Planens hovedfokus skal være knyttet til vanskeligstilte i boligmarkedet. Begrepet vanskeligstilte er imidlertid langt fra entydig. Sosialtjenesteloven definerer vanskeligstilte svært vidt: Begrepet omfatter alle som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet ( 3-4 ). Retningslinjer for startlåneordningen, vedtatt av Ås formannskap, avgrenser vanskeligstilte til: Personer i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og til andre økonomisk vanskeligstilte husstander Husbanken opererer i sin veiledning til utarbeidelse av boligsosiale handlingsplaner både med begrepet økonomisk vanskeligstilt og sosialt vanskeligstilt, i tillegg til egne grupper som: Flyktninger, fysisk funksjonshemmet, psykisk utviklingshemmet, psykiatrisk langtidspasient og rusmiddelsmisbruker. 15

16 Formulert mer generelt: I forhold til Husbanken omfatter vanskeligstilte de personer eller grupper bankens ulike låne- og tilskuddsordninger til en hver tid er rettet mot. Gjeldende kriterier for tildeling av bolig Samtidig med delegering av tildelingsmyndigheten til rådmannen vedtok kommunestyret også særskilte retningslinjer for boligtildelingen: 1. Søknader om bolig registreres fortløpende i ett register i kommunen. 2. Registrerte søkere som kommunen har en lovfestet plikt til å skaffe bolig eller midlertidig husvære plasseres i 1. prioritetsgruppe ved tildeling av bolig. Den interne prioriteringen blant disse søkerne, avgjøres i hvert tilfelle etter en samlet og konkret behovsvurdering. Registrerte søkere som kommunen har et ansvar for å medvirke til å skaffe bolig, plasseres i 2. prioritetsgruppe. Ledig bolig tildeles søkere i denne gruppen dersom det ikke er aktuelle søkere i 1. prioritetsgruppe. Den interne prioriteringen blant søkerne i 2. prioritetsgruppe avgjøres i hvert tilfelle etter en samlet og konkret behovsvurdering. 3. Vedtak om tildeling av bolig er endelig og kan ikke påklages. 4. Registrerte søknader strykes fra registret etter ett år dersom de ikke fornyes. For ordinære utleie boliger gjelder en standard leietid på 2 år. Dette markerer at leieforholdet er av midlertidig karakter, en hjelp i overgangsfase til de selv skaffer egen, mer permanent bolig. I praksis har det visst seg at få av beboerne i kommunens boliger makter å skaffe egen bolig i løpet av dette tidsrommet, slik at leieforholdet ofte søkes forlenget. Leieforholdet i omsorgsboliger og alders- trygdeboliger er uten tidsbegrensning, men med rett for beboerne til selv å si opp leiekontrakten. Særskilte kommunale vedtak om prioriteringer ved boligtildeling Formannskapssak. 167/95: Rekrutteringsproblemer - sykepleiere og miljøterapeuter: Søkere til stillinger hvor det er rekrutteringsproblemer kan tildeles kommunale leiligheter. Tildeling foretas av tildelingsmyndigheten. Tildeling skjer v/ ledighet Kommunestyresak 90/99: Tiltak for å rekruttere og beholde arbeidstakere - pkt. 4: Ås kommune reserverer 2 boliger/leiligheter for bruk ved rekruttering av / beholde arbeidstakere. 16

17 Andre lovhjemler Plan- og bygningsloven. Ved utarbeidelse av og vedtak om kommuneplan og reguleringsplaner for fremtidige utbyggingsfelt kan kommunen, gjennom reguleringsbestemmelser o. lign. fastsette relativt detaljert, antall, størrelse og standard på de boligene som skal oppføres på et felt. Lov om borettslag. Kommunen har en lovfestet rett til å kunne eie inntil 10 % (og minimum én) av andelene i borettslag som består av fem eller flere andeler. I vedtektene for det enkelte borettslag kan det fastsettes at kommunen kan eie inntil 30 % av andelene i laget og / eller at boligsøker utpekt av kommunen skal ha forkjøpsrett når en andel overdras frivillig. 17

18 3. Boligsosial kartlegging Formålet med kartleggingen er å få bedre oversikt over boligbehovet og å lage en samordnet plan for de vanskeligstilte innenfor en helhetlig boligpolitikk. Kartleggingen dokumenterer o behovet og gir grunnlag for å planlegge riktige virkemidler. Den boligsosiale kartlegging viser at den største enkeltgruppen i Ås er enslige menn mellom 20 og 6o år. Deretter enslige med barn. De som har vært kartlagt har gjennomgående lav inntekt. Hovedbehovet synes å være oppfølging fra tjenesteapparatet kombinert med tilpasset bolig. Oppsummeringen av kartleggingen 60 % er enslige mellom år Kun 18 % har inntekt over kr ,- 28 personer er sosialt vanskeligstilt 66 personer lider av rus, psykiske lidelser eller bevegelseshemming Tiltak 27 trenger oppfølging fra tjenesteapparatet kombinert med tilpasset bolig 7 trenger tilpasset bolig til fysisk funksjonshemming 35 trenger annen bolig med oppfølging 32 trenger ordinær bolig uten oppfølging Unge i etablering og unge vanskeligstilte er ikke med i denne kartleggingen. Erfaringer fra tjenesteapparatet Boligbehov som kan ivaretas innen kommunal boligmasse Fordi Ås kan tilby omsorgsboliger til eldre og funksjonshemmede, kan sosialtjenesten disponere en del av de tidligere trygdeboligene i Ås, i hovedsak trygdeboligene i Fjellveien, til sine klienter. Dette løser stort sett boligproblemene for personer med rus- og/eller psykiske problemer som mangler bolig. Boligbehov som ikke kan ivaretas innen kommunal boligmasse Aktive rusmisbrukere med manglende boevne er den gruppen det er vanskelig å gi tilbud til (klarer ikke å overholde husordensregler og er til stor sjenanse for naboer). Sosialtjenesten har i akuttsituasjoner benyttet hospitslignende tilbud i Moss. Personer i denne gruppen bor periodevis hos pårørende, og er en stor belastning for disse. Gruppen er ikke stor. Igangsatte tiltak fra sosialtjenesten Sosialtjenesten disponerer en leilighet i Fjellveien som personalbase (samtalerom/kontor), for tjenestens miljøterapeuter og ruskonsulent. Basen er også tilgjengelig for andre, psykiatrisk sykepleietjeneste, lensmannen, m.fl. Ansatte i rus- og miljøteamet er tilstede til faste tider på dagtid. 18

19 Staten har tildelt prosjektmidler, kr for ett år, til oppfølgingstjeneste i boliger for bostedsløse, som skal brukes til oppfølging utenom normal arbeidstid. Dette kan være en tjeneste som er nødvendig for at personer med dårlig utviklet boevne skal kunne fungere i en ordinær bolig. Dette vil også gi en trygghet for de øvrige beboerne. Det er tett samarbeid med lensmannskontoret. Kommunens boligtildelingsutvalg Boligtildelingsutvalget ble opprettet fra årsskiftet , og består av forvaltnings- og boligsjef, pleie- og omsorgsleder og sosial- og barnevernleder. Alle søknader som kommer inn blir vurdert i henhold til kommunens regelverk for tildeling av kommunale boliger. Søkere som tilfredsstiller kravene blir vurdert når leiligheter blir ledige. Erfaringer så langt viser at de fleste akutte behov kan imøtekommes innen en rimelig tidsperiode. Personer som ikke tilfredsstiller kriteriene for tildeling av kommunal bolig, gis tilbud om råd og veiledning i forhold til det private markedet. Sosialtjenesten kan også tilby garanti for depositum der søkeren selv ikke kan skaffe dette. Personer som ikke kommer i betraktning, er ofte enslige forsørgere med barn som blir uten bolig i forbindelse med skilsmisse og sekundærbosatte flyktningefamilier/enslige flyktninger, hovedsakelig bosatt i Brekkeveien 23. Tildelingsteamet for omsorgsboliger Behovet for omsorgsboliger er pr i dag dekket. Pr dags dato foreligger det ingen venteliste med personer som tilfredsstiller kravene til omsorgsbolig, verken på Moer eller i Nordby. Udekket behov konklusjon og forslag til løsning Gruppen med rus- og psykiske problemer ( dobbeldiagnoser ), kan vanskelig ivaretas innen dagens kommunale boligmasse, så lenge de ikke er motivert for behandling og oppfølging. En løsning kan være å kunne skaffe tilveie flyttbare hybler, av enkel standard. Slike hybler kan leveres for ca kr pr stk., er enkle å montere og vedlikeholde. Et mulig plasseringsalternativ kunne være Bjørnebekk, hvor kommunen disponerer tomtearealer. Videre oppfølging av personer med rus og psykiske problemer Gruppen trenger bistand til å mestre sitt boforhold. (Jfr. rundskriv U-10/2002). Boligsosialt arbeid bistand til å mestre et boforhold.). Det bør derfor i boligsosial plan tas stilling til videre oppfølging, etter at prosjektet Oppfølgingstjeneste i bolig for bostedsløse er avsluttet. Staten har gitt tilskudd for ett år. Slike tilskudd gis alltid kun i en oppstart- og utprøvingsperiode. 19

20 4. Unge boligsøkere i etableringsfasen Det finnes lite offentlig materiale vedrørende denne gruppen. Tilgrunn for denne utredningen ligger Akershus fylkeskommunes delrapport om boligetablering i Oslo-Akerhus. Befolkningsstatistikken viser at i Ås er gruppen unge boligsøkende større enn landsgjennomsnittet. Dessuten vil NLH medføre en ekstra tilgang på yngre mennesker. De unge har problem med finansiering. I tillegg er det liten tilgang på mindre, billige boliger. De fleste ønsker å kjøpe egen bolig. Det er i dag ingen aktiv bistand til denne gruppen. Antatt behov er enheter pr. år. Behovet kan finansieres 100 % gjennom Husbankens startlåneordning. Kommunen må ta en garantirisiko på 25 % og sikre at egne boliger blir bygget. For at ordningen skal virke effektivt må tilskuddsreglene endres i Ås. Det er også behov for mindre styrking av boligtjenesten for å betjene ordningene. Boligetablering Livsfasen fra 18 opp til 35 år er en periode der det skjer store endringer i den enkeltes sivilog samlivsstatus. Den første boligetablering skjer ved at de unge flytter ut av hjemmet. De unges boligetablering følger et ganske likt mønster over hele landet. De fleste har forlatt hjemmet før fylte 25 år. Tendensen er at familie og boligetablering skjer senere og senere i livsløpet. I Ås bor unge i snitt hjemme til de er ca 2o år, noe høyere enn landsgjennomsnittet. Unge i boligmessig sammenheng regner vi frem til 34 år da diverse støtteordninger opphører. I en kortvarig periode etableres de unge seg gjennom leid bolig før permanent boligetablering som i Norge betyr å kjøpe og eie egen bolig. 2o % har nådd dette nivå før 25 år. I aldersgruppen år har nærmere 45 % både kjøpt og solgt minst en gang. De i denne gruppen som er samboere eller gift, er nesten alle bosatt. (over 90 %). Det er de unge bosatte i Akershus som har kjøpt de dyrest boligene og også disse som har de største urealiserte gevinster på prisøkningen på boligmarkedet, ca % p.a. Trenden er at de unge i området først flytter til Oslo. Senere når de stifter familie, flytter 60 % av disse tilbake og presset øker på områdene rundt Oslo. Statistikken viser at mer enn 5o % ønsker å bo i en småby eller i et tettsted nær Oslo etter familieetablering. Første gangs boligetablering er kostbar. Finansinstitusjoner låner normalt ikke ut mer enn 2.5 ganger familieenhetens bruttoinntekt fratrukket studielån. Derfor har den tidligere etableringslåneordningen, nå kalt startlån, sammen med bostøtte, gjort det mulig eller lettere, for nyetablert ungdom å mestre boutgiften. I denne første bo-etableringsfasen er det utstrakt behov for midlertidige husvære inntil man blir etablert permanent. Imidlertid er tilgjengeligheten til den type bolig liten også i Ås. Generelt er det slik at det i det norske boligmarked er svært få muligheter til å etablere seg i en god og hensiktsmessig bolig gjennom leiemarkedet. Permanent etablering er derfor ensbetydende med kjøp og eie av bolig. Mønsteret i dette har ikke endret seg mye de siste 4o år og prognosene fremover tilsier stor forutsigbarhet i denne gruppen. 20

21 Unge har lenge vært ansett som en boligpolitisk utfordring som skal gis spesiell oppmerksomhet og hjelp gjennom boligpolitiske tiltak. Finansielle virkemidler Nåværende politikk er at Staten bruker Husbanken i samarbeid med kommunene. Virkemiddelet er startlån, bostøtte og andre mindre støtteordninger. Målet med de finansielle virkemidlene gjennom stat og kommune er å hjelpe de som har problem med å få lån i det ordinære kredittmarkedet. Imidlertid er Husbankens ordninger også behovsprøvd, for å unngå å gi lån til unge som ikke er i stand til å betjene dem. Bruk av startlån Startlåneordningen erstattet i 2003 etableringslån. Tallmaterialet for 2003 er ennå ikke kjent i Husbanken. Men tall fra de første 6 mnd. viser en tendens. Kommune Motatte Innvilget Avslåtte Innlån Disponert søknader Vestby Ski Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Ås Tallene for første halvår er mangelfulle. Ås Hadde 44 søknader på årsbasis og har brukt kr.16.3 mill av et innlån på kr.20 mill. Ås bør se nærmere på aktiv bruk av de støtte og tilskuddsordninger som finnes og formidle dette til unge i etableringsfasen. Kommunen bør også vurdere hvor stort startlån kommunen ønsker å disponere og hvilken garantirisiko man er villig til å velge. Startlånet er en 100 % finansieringsordning av hva boligen er bygget for eller taksert til. Kommunens risiko er 25 %. Husbanken 75 %. Lånet er sikret ved pant og kjøper må dokumentere betalingsevne. Erfaringer viser at det er lav risiko ved denne ordningen. Startlån kommer inn i bilde for de som ikke får lån i bank. For unge er det viktig å få tilgang til startlån. For at flest mulig skal få adgang til denne offentlige finansieringshjelpen, er det viktig at ordningen forblir behovsprøvd. Den er ikke er rettighetsbasert og tildeles ikke flere ganger. At denne ordningen kun fungerer en gang, betyr at samlivsbrudd og reetablering blir vanskeligere å håndtere for enkelte. Unge i etablering starter gjerne med at man leier. Det bør derfor i Ås være et større tilbud av 1 og 2 roms leiligheter, sokkelleiligheter m.v. Utbygging av kjellere og sokkelleiligheter finnes det støtteordninger til. Erfaringene i Ås er at de som får hjelp i det offentlige apparat til bolig, holder sine betalingsforpliktelser og samarbeidet mellom teknisk etat/boligavdeling og økonomiavdelingen fungerer svært godt. 21

22 Tilsvarende mellom boligavdeling og sosialetat. I Trondheim har Husbanken delfinansiert et interessant prosjekt for leiligheter bestående av to element som kan slås sammen: en hybel på 3okvm og en leilighet på 6o kvm. Hybelen finansierer risikoen inntil betalingsevne og eventuell familieøkning gir mulighet til at de to enhetene slås sammen. Statistikk viser også at dersom man finner egnet tilfredsstillende bolig i Ås, vil de fleste som blir spurt, gjerne fortsette å bo fast her i mer enn 3-6 år. Generelt er det vanskelig å tallfeste de unges bevegelser, bl.a. fordi de unge beholder sin barndomsadresse som bostedsadresse selv etter at de for eksempel flytter ut for å studere m.v. Hvor de unge lang opp i 2o-årene reelt sett bor, blir derfor anslagstall. Det er bemerkelsesverdige høye tall på enslige og enslige med barn i Ås. 64 % i gruppen år er enslige. Det er ikke opplagt at selv om de unge hadde rimelig tilgang til å bosette seg i Ås, at de i denne fasen ønsker dette. Levekårsundersøkelsen fra 2001 viser at i Akershus ønsket ikke 75 % av dem opp til 35 år å flytte. 85 % ønsker å bli selveier. Disse undersøkelsene viser også at eierandelen blant unge har sunket siden 8o-tallet og at skjevfordelingene i samfunnet har økt. Derfor ønsker staten gjennom sine ordninger å bringe inn en boligsosial profil i sine tilskudd, lån og støtteordninger. I perioden vil Husbanken spesielt prioritere svakstilte, opptrappingsplan for psykisk helse og bostedsløse. Husbanken virkemidler til vanskeligstilte og unge er ganske nye og ennå vanskelig å måle. En tilnærming er å se på størrelsene av årskull og bruke levekårsundersøkelsene til å se på antall kjøpsetableringer. Disse tallene sier at i gruppen år er det ca 3500 etablering i Akershus pr. år. Dette er ca 35 % av årskullet. Et anslag for Ås skulle gi årskull på ca 800 og et kjøpsetableringsbehov på boenheter i denne gruppen pr. år. Dette skulle igjen tilsi at dersom alle skulle hjelpes gjennom Startlånordningen trengte man inntil nok 35 mill til dette pr år. Husbanken har ingen begrensning på hva kommunen kan låne og det er kommunens regler som gjelder. I dag hjelpes ca 10 % i Akershus gjennom Husbanken. Etter at man endret strategi fra etableringslån til startlån har ordningen fungert mye bedre for de unge i etablering. Disse ordningene viser at unge enslige og enslige forsørger statistisk sett representerer nesten 5o % av de som i dag søker lån gjennom kommunene i Akershus. En svakhet ved ordningen i dag er saksbehandlingstiden og boligmarkedets behov for hurtig avgjørelse. 22

23 5. Husbankens virkemidler Personrettede virkemidler Startlån Behovsprøvd låneordning. Målgruppe: Personer som har et dokumentert behov for å skaffe bolig og som ikke oppnår (full)finansiering i vanlige kredittinstitusjoner og som i tillegg har rimelig betalingsevne. Kommunen opptar årlig lånekvote i Husbanken og foretar enkeltutlån etter retningslinjer vedtatt av kommunen. Kan også nyttes til utbedring eller refinansiering. For 2003: kr. 20 mill. Øvre enkeltutlånsgrense: kr. 1 mill. Rådmannen har fullmakt til å innvilge lån inntil kr Lånesøknader over dette beløpet behandles av hovedutvalg for teknikk og miljø. Kommunens tapsrisiko er de første 25 % av lånet, Husbankens tapsrisiko de resterende 75 %. Oppføringslån Lån til oppføring av bolig (det opprinnelige husbanklånet ). Svakt behovsprøvd. Ordningen har vært lite aktuell de siste årene (relativ høy rente): I 2003 formidlet kommunen kun en søknad om oppføringslån til Husbanken. Utbedringslån Behovsprøvd låneordning. Gjelder lånebehov over kr Ordningen har vært lite benyttet de siste årene. Boligtilskudd til etablering. Sterkt behovsprøvd ordning til toppfinansiering ved anskaffelse av bolig. Ordningen omfatter: fysisk eller psykisk funksjonshemmede uten økonomiske midler, særskilt vanskeligstilte familier, husstander i sosial krise eller som er under sosial rehabilitering eller integrering. Øvre inntektsgrense: Brutto ca kr For hvert ekstra husstandsmedlem stiger grensen med kr kr Husbanken innvilger kommunen en årlig tilskuddskvote: Kvote for 2003: kr Ordningen kan også brukes til utbedringstiltak. Tilskudd til utbedring Behovsprøvd ordning som tar sikte på å finansiere mindre boligmessige utbedringstiltak som er nødvendige for å kunne bo mer funksjonelt. Øvre tilskuddsgrense: kr Målgruppe: Uføretrygdede eller personer over 60 år. Tilskuddskvote innvilges av Husbanken. Ordningen har i praksis vist seg meget nyttig. Kvote for 2003: Kr

24 Bostøtte Målet med ordningen er å redusere de løpende boutgiftene for familier med svak økonomi. Ordningen er behovsprøvd: Inntektsgrenser: Ca kr kr Minimumskrav til boligstørrelse: 40 m2. Krav til offentlig lånefinansiering av boligen ( unntatt for personer med en inntekt under minstepensjon tillagt 30 %. Søknader registreres i kommunen, men behandles / avgjøres av Husbanken. I motsetning til de øvrige ordningene som er nevnt foran og som disponeres på behovsprøvd grunnlag så langt tildelte kvoter rekker, har personer som tilfredsstiller vilkårene etter bostøtteordningen, et krav på å motta slik støtte. Prosjekteringstilskudd Tilskuddet skal bidra til at personer med spesielle boligbehov særlig eldre og funksjonshemmede får muligheter til å skaffe seg hensiktsmessige boløsninger. Ordningen dekker inntil 15 timers arkitektbistand basert på en timepris på kr. 500,-. Søknader behandles og avgjøres av Husbanken. Prosjektrettede ordninger Husbanken kan gi tilskudd (inntil 30 %) til oppføring eller anskaffelse av boliger som kommunen skal leie ut til vanskeligstilt. Ved oppføring av omsorgsboliger eller sykehjem, kan Husbanken i tillegg gi oppstartingstilskudd basert på en viss sum pr. enhet. Erfaringer fra Ås Husbanken tabeller viser at Ås utnytter Husbanken ordninger i liten utstrekning sammenliknet med tilsvarende kommuner. Tallgrunnlaget er Husbankens tall viser at i Ås mottok 146 husstander bostøtte i av disse leide kommunal bolig. Kun 33 var selveier. Bostøtten er en rettighet for dem som tilfredsstiller kravene. Støttebeløpet var i snitt pr. innbyggere kr.59 i Landsgjennomsnitt var kr.140,-. Akershusgjennomsnitt kr.80,-. Støttebeløpet pr. husstand var likt landsgjennomsnitt. Tallene viser derfor at i Ås får gjennomgående færre hustander bostøtte enn i landet og Akershus for øvrig. 6 ble tildelt boligtilskudd, samtlige var flyktninger. Husbanken bevilget kr ,- i utbedringstilskudd for Hele beløpet ble disponert. Kvoten er ikke stor nok til å dekke det reelle behovet og bør økes. Det kom i 2003 inn 44 søknader om startlån. Tallet er lavt i landsmålestokk. Enkelte får avslag pga av manglende betalingsevne. Kr.20 mill. er disponibelt. Pr er 16.3 mill. disponert. Ås har i dag fastsatt utlånsgrensen til kr. 1 mill. Det er få leiligheter i Ås i den prisklassen. 24

25 Startlånordningen er en 100 % finansieringsordning. Risikoen ved lånet deles 25 % på kommunen og 75 % på Husbanken. Ordningen erstatter den tidligere etableringslånsordningen. Det er ikke registrert mislighold av disse lånene. Derimot har Ås et tap på utleieboligene på NOK.1oo ooo,- p.a. I dag låner man ut vel kr.16 mill. Forslaget er å øke dette til kr.35 mill. Kommunen har full pantesikkerhet i boligen, men risiko for tap og fall i priser er alltid tilstede. Risikoen er vanskelig å beregne. Ved tildeling av startlån, gir Husbanken anledning til å beregne et administrasjonsgebyr på 0,25 % p.g.a. i tillegg til lånerenten. I dag har Ås vedtak om å beregne o, 15 % på sine lån. Ås har satt et tak på lån til kr.1 mill og med en lav administrativ tildelingsfullmakt (inntil kr ,- ), reduserer søker sin mulighet til å skaffe seg sin første bolig. Hovedgrunnen er at priser på bolig i Ås sjelden ligger så lavt som kr.1 mill. Selv om boliger i Ås har en lavere kvadratmeterpris enn i Akershus og landet for øvrig. Dette betyr at søkeren må dokumentere egenkapital i form av kontanter, andre lån eller garantier, noe som få har. En løsning kan være at Ås beslutter å øke tilsagnsgrensen til kr.1.5 mill. og fullmaktgrensen til det samme beløpet. Boligmarkedet fungerer raskt og saksbehandlingstiden for startlån gjør at mange av de som er kvalifisert ikke får tilsagn tidsnok. Ordningen er i flere kommuner tatt mer aktivt i bruk. Dette har løst en rekke av de problemstillinger kommunene står overfor innenfor alle de målgrupper denne handlingsplanen omfatter. 25

26 6. Forslag til boligsosiale tiltak Oppsummering Dagens planer kommer til uttrykk i kommuneplan og handlingsprogrammet De økonomiske forslagene i dette plandokumentet kommer i tillegg til gjeldende vedtak i handlingsprogram og økonomiplan Det vedtatte boligprogrammet for Ås synes å dekke befolkningsutviklingen. Tiltak i denne planen, har som mål å sikre et større antall boliger til vanskeligstilte og ungdom under etablering. Den kommunale boligmasse har en normal størrelse sammenlignet med andre kommuner. Det er tilløp til lang botid for leietagerne. Antall kommunale boliger er tilstrekkelig, særlig hvis man legger til rette for kortere leietid. Behovet for omsorgsboliger og boliger til 1.gangsetablering av flyktninger synes å være dekket i hele planperioden Styrking av tjenesteapparatet kombinert med tilgjengelig støtteordninger vil i mange tilfelle Løse problemene. Kartleggingen avdekket at pr er: 52 personer har uegnet bolig. 27 personer trenger i tillegg oppfølging. 6 personer med funksjonshemning trenger tilpassing. 27 personer trenger å samlokalisere sin bosituasjon sammen med andre for å oppnå riktig tjenestetilbud. En gruppe på ca 10,har problem med å betjene sine boutgifter. De vanskeligstilte som omfattes av undersøkelsen avdekker behov for personlig oppfølging, hjemmebesøk, botrening, krisehjelp, samtaler, organisering av daglige gjøremål og fritid. Ressursene er for små til å imøtekomme sosial oppfølging i ønsket grad. Undersøkelsene har vist at mange har dårlig boevne og trenger botrening. Behovet for tilhørighet og trygghet, gjør at særlig eldre ønsker å bli boende i egen bolig så lenge som mulig. Disse er ofte enslige og trenger bistand både til enkel fysisk tilrettelegging av boligen og oppfølging med hjemmebesøk. Det er et økt behov for boliger med livsløpsstandard. Å skaffe seg egen bolig krever evne til å ta raske beslutninger og mulighet til bistand ofte i kombinasjon med egenfinansiering og private lån. Flere trenger informasjon, råd og veiledning for å nyttiggjøre seg tilskuddsordningene. I en del tilfelle er det behov for oppfølging, omplassering og bistand til individuell tilpassing av boligen. Det er økt behov for å sikre unge under etablering mulighet til å skaffe seg en egen bolig. Ressursene er i dag for små til å imøtekomme sosial oppfølging i ønsket grad. Det må bygges flere mindre leiligheter og boliger og sikre tilgang på boliger for unge førstegangsboligsøkende. Dette kan skje gjennom utbyggingsavtaler med private boligbyggere og/eller i samarbeid med disse. 26

27 Forslag til hovedtiltak Bruk av Husbankens startlån til finansiering og kjøp. Inngå utbyggingsavtaler som kan sikre rimeligere Husbankfinansierte boliger og boliger med livsløpsstandard. Aktiv deltagelse i boligmarkedet med rådgivning, finansiering og boligformidling. Administrere lån som gir unge under etablering en mulighet til å finansiere sitt først selvstendige boligkjøp. Opprettholde egnet antall utleieboliger og øke sirkulasjonshastigheten i eksisterende boliger. Etablere 5 ekstra spesialboliger innen psykiatri og rus. Styrke vedlikeholdsprogrammet for kommunale boliger finansiert gjennom husleie. Gjennomsnittlig husleie i kommunens utleieboliger er i dag ca kr ,-. Forslaget forutsetter at husleien øker gradvis i samsvar med reglene i gjeldende husleielovgivning. Avhende eller utbedre ca 30 ukurante boliger. Tildeling av kommunal bolig koordineres med plan for botrening og en plan for hvordan leietager selv kan/skal skaffe seg egen bolig. Det innledes samarbeid med relevante utbyggere som Ås boligbyggelag, private eiendomsselskap m.v. for å legge til rette for et årlig tilskudd på inntil 30 boenheter, For å imøtekomme unge i etablering. Legge til rette for flere boliger med livsløpsstandard. Denne planen har ikke prioritert mellom vedlikehold av boliger opp mot vedlikehold av kommunens øvrige byggemasse. I dette tilfelle er det foreslått at vedlikehold av boligene er selvfinansierende, noe som bør kunne frigjøre midler til øvrig vedlikehold. Forslag til administrative tiltak Styrke boligtjenesten med en 5o % stilling. Øke Rådmannens fullmakt til å gi startlån fra NOK 0,4 mill. til NOK 1,5 mill Øke lånekvoten i Husbanken fra N0K 20 mill til NOK 35 mill. Økte stillingsressurser innen miljøarbeid(rus, psykiatri, adferd m. v). 3 årsverk.. 27

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Bodø kommunes retningslinjer for startlån

Bodø kommunes retningslinjer for startlån Bodø kommunes retningslinjer for startlån 1. Formål Formålet med startlånet er at det skal bidra til gode løsninger for varig vanskeligstilte på boligmarkedet slik at disse kan få et trygt og godt boforhold.

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 Vedtatt av kommunestyret 02.11.2006 Revidert forslag vedtatt av kommunestyret 11.09.2008 INNHOLD 1. 1.1 1.2 1.3 1.4 2. 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 3. 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 4. 4.1

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt av rådmannen 17.01.2013 Innledende bestemmelser. 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn for søknadsbehandling og

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

Rutinebeskrivelse for utleieboliger i

Rutinebeskrivelse for utleieboliger i Rutinebeskrivelse for utleieboliger i Målselv kommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Virkeområde... 3 har ansvar for utleie av kommunale boliger.... 3 består av følgende medlemmer:... 3 2. Lovgrunnlag... 3 3.

Detaljer

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 2.1 Befolkning og bosetting...2 2.2 Befolkningsframskrivning...2 2.3 Kommunale utleieboliger...3 2.3.1 Andre boliger i kommunen...3

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 1 1 INNLEDNING...3 1.1 BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLANEN...3 2 SAMMENDRAG...4 3 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN...5 3.1 INNBYGGERTALL

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m.

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Nannestad kommune Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Vedtatt av kommunestyret 17.3.2010, k-sak 9/10, revidert av Kommunestyret den 18.03.2014,

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger KRITERIER OG VEILEDER for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Innhold KRITERIER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV BOLIG... 2 1 Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandlingen...

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Husbankens låne- og tilskuddsordninger Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Ordninger Startlån Boligtilskudd Boligtilskudd til etablering Boligtilskudd

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.09.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Boligutvikling... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Status... 3 1.2.1 Fakta om tjenesteområdet... 3 1.3

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner 1 Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

Startlån - Utredning om hvem som benytter seg av Startlån og sammenligning mellom andre kommuner

Startlån - Utredning om hvem som benytter seg av Startlån og sammenligning mellom andre kommuner Boligkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.04.2012 23436/2012 2012/2904 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/5 Råd for funksjonshemmede 30.04.2012 12/5 Ruspolitisk råd 02.05.2012

Detaljer

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret den 20.10.13 i k.sak 075/13 samt justert av Rådmannen med virkning fra 15.05.14 i henhold til ny forskrift om startlån

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Virksomhet eiendom og kommunalteknikk BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 2009

STOKKE KOMMUNE Virksomhet eiendom og kommunalteknikk BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 2009 Virksomhet eiendom og kommunalteknikk BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 2009 Revidert 15.02.2006 VISJON: BOLIGEN UTGJØR ET FUNDAMENT I MENNESKERS LIVSKVALITET ALLE SKAL HA EN TRYGG OG TILSTREKKELIG BOLIG

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Veien til egen bolig Sortland kommune er deltaker i prosjektet Ungdom i Svevet, sosialt arbeid rettet mot ungdom i lokale samfunn 2007-2010. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,

Detaljer

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN INNHOLD: SIDE 1. Bakgrunn/ generelt. 3 1.1 Hva er en Boligsosial handlingsplan. 3 1.2 Brukere av planen. 3 1.3 Bakgrunn for planen. 3 1.4 Planomfang og hvilke behov planen fokuserer på er begrenset. 4

Detaljer

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06. Dato: 8. september 2011 BBB /11 Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.2011 for N:Bolig AUOI BBB-1602-200800610-30 Hva saken gjelder: BBB har gjennomgått tallene

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Retningslinjer for startlån. Søgne kommune

Retningslinjer for startlån. Søgne kommune Retningslinjer for startlån Søgne kommune Gjeldende fra 1.3.2013 Innhold: 1. Om startlånordningen...2 2. Retningslinjer for startlån...2 3. Hvem kan få startlån...2 3.1 Hvem ordningen kan omfatte...2 4.

Detaljer

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Frivolltun bo- og omsorgssenter 1 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse... 2 2. Innledning... 2 3. Hva har skjedd siden forrige boligsosiale handlingsplan?...

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN

RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN Vedtatt i K-styre 16.12.2014 1 1. Formål Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Retningslinjene

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig

Forskrift om tildeling av kommunal bolig Vedtatt av Rana kommunestyre den 10. februar 2015, sak 3/2015 Trer i kraft: 1. april 2015 Innhold Kapittel 1. Innledende bestemmelser... 3 1. Formål... 3 2. Kommunale boliger... 3 3. Virkeområde... 3 Kapittel

Detaljer

HUSBANKENS VIRKEMIDLER

HUSBANKENS VIRKEMIDLER Kongsvinger 03.10.2014 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Seniorrådgiver Geir Aasgaard Husbanken er underlagt Kommunal og moderniseringsdpt. Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy 10. okt. 2014 2 Organisasjonskart

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/7427-2 60718/15 12.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 03.09.2015 Innvandrerrådet

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER UKM 2012. Utsikten Kunstsenter. BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER Kvinesdal kommune 2016 2021 Status, utfordringer og satsingsområder Vedtatt: Innhold 1.0 Innledning 2 1.1 Mandat 2 1.2

Detaljer

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand Økonomiske virkemidler fra Husbanken v/fagdirektør Roar Sand Kommunen kan spare millioner Utredning og prosjekteringstilskudd Boligtilskudd til tilpassing Statlig boligtilskudd Startlån/boligtilskudd Investeringstilskuddet

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer Boligkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.02.2013 13710/2013 2010/238 252 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Eldrerådet 04.03.2013 Råd for funksjonshemmede 05.03.2013 Ruspolitisk råd 05.03.2013

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Askim kommune

Boligsosiale faktaark. Askim kommune Boligsosiale faktaark Askim kommune 2 Boligsosiale faktaark 3 Innledning Boligsosialt faktaark er utarbeidet i forbindelse med kommunens boligsosiale arbeid. Dokumentet gir en presentasjon av utvalgt statistikk

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

Stiftelsen Bolig Bygg

Stiftelsen Bolig Bygg 1-1 TILDELINGSREGLER 1.0 Generelt Stiftelsen Bolig Bygg (SBB) er en selvstendig boligstiftelse og skal være en aktiv og synlig aktør innen boligmarkedet i Sør-Varanger kommune (SVK). Boligene skal være

Detaljer

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik Leie til eie Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Stibolts gate Innlegg på programkonferanse i Larvik 15. november 2012 Boligløft for vanskeligstilte: Strakstiltak (1) 1. Utvide

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Leknes 16.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

GODE BOLIGER FOR ALLE

GODE BOLIGER FOR ALLE En fremtidsrettet boligpolitikk: GODE BOLIGER FOR ALLE Politisk notat nr. 05/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Brukeren i sentrum Å ha et godt sted og bo er grunnleggende for trygghet og tilhørighet.

Detaljer

Vedlegg IV Analyse av startlån

Vedlegg IV Analyse av startlån Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Formannskapet Møtedato: 01.07.2015 Møtested: Kommunestyresalen,

Detaljer

Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug kommune

Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug kommune Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug 1. Virkeområde Retningslinjene skal legges til grunn ved søknadsbehandling og tildeling av kommunalt disponerte utleieboliger i Alstahaug. 2. Formålet med

Detaljer

Kunsten å se hele bildet

Kunsten å se hele bildet Kunsten å se hele bildet Om boligpolitikk i Malvik kommune Malvik kommune har gjennom mange år utmerket seg med en aktiv boligpolitikk, og har vist at mange vanskeligstilte på boligmarkedet kan hjelpes

Detaljer

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Lørenskog kommune INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Foto: Vidar Bjørnsrud Kommunale boliger i borettslag og sameier Boligkontoret får fra tid til annen henvendelser og

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

SØKNADSSKJEMA - STARTLÅN 2008

SØKNADSSKJEMA - STARTLÅN 2008 SØKNADSSKJEMA - STARTLÅN 2008 Søknaden gjelder: Forhåndsgodkjenning Konet bolig Utbedring av bolig Startlånet er en behovsprøv låneordning som skal bidra til at husstander med boligetableringsproblemer

Detaljer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer Boligkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.02.2013 13710/2013 2010/238 252 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Eldrerådet 04.03.2013 13/4 Råd for funksjonshemmede 05.03.2013 Ruspolitisk råd

Detaljer

VESTBY KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN

VESTBY KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN VESTBY KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN 1 1.Formål Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet rimelig, nøktern og god bolig og beholde den.

Detaljer

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter Tilpasning av bolig Finansieringsmuligheter Alle skal bo godt og trygt 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Tilskudd til tilpasning av bolig side 3 Tilskudd (NAV hjelpemiddelsentralen) side 3 Prosjekteringstilskudd side

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

STOKKE KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010 2013. Boligsosial handlingsplan 2010 2013 Stokke kommune 1

STOKKE KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010 2013. Boligsosial handlingsplan 2010 2013 Stokke kommune 1 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010 2013 Boligsosial handlingsplan 2010 2013 Stokke kommune 1 VISJON: BOLIGEN UTGJØR ET FUNDAMENT I MENNESKERS LIVSKVALITET ALLE SKAL HA EN TRYGG OG TILSTREKKELIG BOLIG Boligsosial

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Harstad 14.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Sak 05/489 Dok 8585/07 Arkiv F17 SØRREISA KOMMUNE Behandlet av Helse- og sosialutvalget 07.06.07 Vedtatt av Kommunestyret 11.10.07 INNHOLD BAKGRUNN / GENERELT Hva er en boligsosial handlingsplan Brukere

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.01.2012 1553/2012 2011/2133 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/2 Eldrerådet 23.01.2012 12/2 Råd for funksjonshemmede 24.01.2012 12/2

Detaljer

Kommunale retningslinjer for tildeling av startlån.

Kommunale retningslinjer for tildeling av startlån. RANDABERG KOMMUNE RETNINGSLINJER STARTLÅN REV. KST 20.06.2013 RETNINGSLINJER STARTLÅN Kommunale retningslinjer for tildeling av startlån. Randaberg kommune Biletet på forsida er frå bustadfeltet Sentrum

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT BYGGING OG FINANSIERING AV KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER RÅDMANNENS REDEGJØRELSE

PROSJEKTRAPPORT BYGGING OG FINANSIERING AV KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER RÅDMANNENS REDEGJØRELSE PROSJEKTRAPPORT BYGGING OG FINANSIERING AV KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER RÅDMANNENS REDEGJØRELSE FORORD Bærum kommunestyre fattet 21 juni 2000 følgende vedtak: Rådmannens notat om økonomisk sosialhjelp datert

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

Retningslinjer for boligtilskudd. Lunner kommune

Retningslinjer for boligtilskudd. Lunner kommune Retningslinjer for boligtilskudd Lunner kommune Gjelder fra 01.01.2014 Innhold: 1. Formål.2 2. Hvem kan få boligtilskudd?...2 3. Hva kan det gis tilskudd til?...2 4. Nøktern bolig.2 5. Tilskudd til tilpasning

Detaljer

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Husbankens låne- og tilskuddsordninger Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Finansiering av bolig Startlån Betjenes med renter og avdrag Boligtilskudd

Detaljer

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.09.2014 54953/2014 2014/3606 035 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/173 Formannskapet 24.09.2014 Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien

Detaljer

Med betjeningsevne forstås at søkerne skal disponere et beløp lik eller større enn SIFO-satsen

Med betjeningsevne forstås at søkerne skal disponere et beløp lik eller større enn SIFO-satsen LØTEN KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN Gjeldende fra 01.06.2016 1. Innledning Retningslinjene bygger på forskrift om startlån fra Husbanken, sist endret 1. januar 2016 (FOR-

Detaljer

Alta kommune søker om endring av gjeldende forskrifter om bostøtte, FOR 2012-11-29-1283. Søknaden gjelder endring av:

Alta kommune søker om endring av gjeldende forskrifter om bostøtte, FOR 2012-11-29-1283. Søknaden gjelder endring av: Samfunnsutvikling Kommune og arealplanlegging Kommunal- og regionaldepartementet V/ Bolig- og bygningsavdelingen Psotboks 8112 0032 OSLO Deres ref: Vår ref Arkivkode Sak/Saksb Dato 12490/13 243 &00 13/5293-2/LIOFF

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Knut Erik Kjemperud Arkiv: 044 &00 Arkivsaksnr.: 14/430 ENDRING AV KOMMUNENS ØKONOMI- OG DELEGERINGSREGLEMENT - STARTLÅN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Knut Erik Kjemperud Arkiv: 044 &00 Arkivsaksnr.: 14/430 ENDRING AV KOMMUNENS ØKONOMI- OG DELEGERINGSREGLEMENT - STARTLÅN SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Knut Erik Kjemperud Arkiv: 044 &00 Arkivsaksnr.: 14/430 ENDRING AV KOMMUNENS ØKONOMI- OG DELEGERINGSREGLEMENT - STARTLÅN Rådmannens forslag til vedtak: Kommunens

Detaljer

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Utfordringer i kommunene: Bergen kommune KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Behovet for tilrettelagte boliger På tross av de statlige programmer som HVPU-reformen,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV HUSBANKENS LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER TIL BOLIGFORMÅL

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV HUSBANKENS LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER TIL BOLIGFORMÅL GJØVIK KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV HUSBANKENS LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER TIL BOLIGFORMÅL GJELDER FRA Godkjent av Kommunestyret: K-sak / den Innholdsoversikt 1. Hjemmel 2. Oversikt over hvilke

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken satser størstedelen

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Stibolts gate Presentasjon for Klepp kommune 6. mars 2013 Oppsummering: 1. Boligløft i 10 punkter vedtatt i 1. tertial i juni 2011 2. Boligsosial handlingsplan 2012-2014

Detaljer

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Mabel Johansen Regiondirektør Husbanken Region vest Husbankens hovedsatsingsområder Fremskaffe boliger

Detaljer

Forslag nye retningslinjer for startlån Vadsø kommune, april 2015

Forslag nye retningslinjer for startlån Vadsø kommune, april 2015 Forslag nye retningslinjer for startlån Vadsø kommune, april 2015 Retningslinjene skal til enhver tid følge Husbankens retningslinjer for startlån og gjeldende forskrift for startlån. 1: Formålet Startlån

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2004-2013

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2004-2013 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR HOBØL KOMMUNE 2004-2013 REVIDERT 02.12.04 Vår ref.: Arkivkode: Dato: 04/01148-04/008157/BD 144/F17/ 02.12.2004 FORORD. Det er en overordnet boligpolitisk målsetning at alle

Detaljer