Ås kommune. Boligpolitisk handlingsplan G:\RÅDMANN\PLAN-& UTVIKLINGSAVD\Boligplan\Boligpol

Transkript

1 Ås kommune Boligpolitisk handlingsplan

2 Sammendrag Innholdsfortegnelse Bakgrunn 1. Om Ås kommune (side 6-12) 2. Dagens boligpolitikk (side 13-17) Status 3. Boligsosial kartlegging (side 18-20) 4. Unge boligsøkere i etableringsfasen (side19-22) 5. Husbankens virkemidler (side23-25) Boligpolitisk handlingsplan 6. Forslag til boligsosiale tiltak (side 26-27) 7. Økonomi (side28) Vedlegg Bolig sosial kartlegging av vanskeligstilte i Ås november

3 Sammendrag Konklusjoner Arbeidet med boligpolitisk handlingsplan har avdekket at Ås er et godt sted å bo og at bosituasjonen for innbyggerne er grunnleggende bra også sammenlignet med andre kommuner. Antall kommunale boliger er tilstrekkelig, men standarden kan forbedres. Dette kan finansieres bl.a. gjennom en husleieøkning. Husbankens startlåneordning et godt virkemiddel, dersom man ønsker å gjøre tiltak for ungdom i etableringsfasen Det er behov for å styrke miljøarbeidet innen psykiatri, miljø og rus. Det bør vurderes å styrke boligtjenesten med en 5o % stilling for bedre å utnytte ulike tilskuddsordninger, øke servicegraden til boligsøkende, styrke informasjon og rådgivning, øke sirkulasjonshastigheten på bruk av kommunale boliger og legge til rette for samarbeid med private på boligmarkedet. Bakgrunn Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak , vedtok formannskapet å igangsette arbeid med en boligpolitisk handlingsplan for Ås kommune. Administrasjonen fikk i oppdrag å utvikle en tverrsektoriell boligsosial handlingsplan etter anbefalinger i St.meld. nr. 49, Utfordringene i helse og sosialomsorgen, er knyttet til boliger for vanskeligstilte. Spesielt ungdom med funksjonshemning, rus og adferdsproblemer. Planen har som oppgave å synliggjøre behovene i kommunen, se helheten og skape grunnlag for nødvendige prioriteringer. Denne planen har tatt utgangspunkt i kommuneplanens kapitel boligpolitikk. Det boligpolitiske hovedmål er å sikre innbyggerne et godt fysisk og sosial bomiljø med et tilstrekkelig tjenestetilbud innenfor et helhetlig miljøperspektiv. De boligsosiale oppgavene er å sikre tilstrekkelig botilbud til alle grupper i lokalsamfunnet. Og bidra til å integrere vanskeligstilte grupper og mennesker med spesielle behov. Vedtatte strategier for dette er: Sørge for at vanskeligstilte integreres i eksisterende bomiljø Bruke Husbankens virkemidler aktivt Opprettholde kommunens utleieboliger Opprettholde dagens dekningsgrad på omsorgsboliger og boliger for aldersdemente. Planen fokuserer spesielt på tilrettelegging for vanskeligstilte og andre grupper som faller utenfor det ordinære boligmarkedet. Med vanskeligstilte i dette planarbeidet forstås personer som i mangel av økonomiske ressurser, og/eller på grunn av fysiske, sosiale eller medisinske problemer, ikke har mulighet til å skaffe seg eller opprettholde norsk boligpolitikks hovedmål: en god bolig i et godt bomiljø. I tillegg drøfter planen boligpolitiske tiltak for unge i etableringsfasen. Tiltakene planen legger opp til, kan i hovedsak finansieres gjennom statlige lån og støtteordninger. 3

4 Som bidrag til planarbeidet er det gjennomført en kartlegging av de vanskeligstilte på boligmarkedet etter Husbankens mal for slik kartlegging. Husbanken har ytet tilskudd. Dette ble gjennomført i november 2003 og omfatter 134 personer. Kartleggingen avdekket at pr er: 52 personer har uegnet bolig. 27 personer trenger i tillegg oppfølging. 6 personer med funksjonshemning trenger tilpassing. 27 personer trenger å samlokalisere sin bosituasjon sammen med andre for å oppnå riktig tjenestetilbud. Pr disponerer Ås kommune 246 boenheter: 59 prioritert til eldre. 93 omsorgsboliger. 22 tilpasset funksjonshemmede. 22 øremerket flyktninger. 50 ikke forhåndsdisponerte boliger. 12 ny leiligheter i Sollia, er øremerket vanskeligstilte.(kommunal tildelingsrett) 11 fremleiligheter i Brekkeveien 23er øremerket vanskeligstilte Det er ikke behov for økt antall boliger til flyktninger. Det foreligger kriterier for så vel tildeling som bruk av ulike lån, tilskudd og støtteordninger. Boligsituasjonen i Ås Det bor ca 2,4 personer pr. bolig. Boligene er store, 64 % er på 4 rom eller mer. Kun 7 % er på 1 eller 2 rom. Ca. 10 % er ikke i stand til å etablere seg selv, eller beholde egen bolig. Over er 60 % av alle over 18 år er enslige, dvs. ikke samboende eller gift. I Ås er det derfor et underskudd på 1-2 roms boliger. Kommunens vedtatte boligprogram vil kunne dekke de grupper planen omfatter. Unge i etableringsfasen har et finansieringsproblem. De har sjelden tilstrekkelig egenkapital og tilstrekkelig sikkerhet for lån. Dersom deres situasjon skal forbedres, kan kommunen bidra med garantier og låneordninger via Husbanken. Dette vil innebære behov for styrking av boligtjenesten, noe som igjen kan gi rom for bedre utnyttelse av en rekke statlige støtte- og tilskuddsordninger. Tilsvarende viser den boligsosiale kartleggingen, behov for styrking av det sosiale tjenesteapparatet, økt kapasitet for hjemmebesøk, miljøarbeid og botrening. Planen konkluderer med følgende behov 1. Bedre vedlikehold og utnyttelse av eksisterende boligmasse 2. Hjelpe vanskeligstilte med å skaffe eller beholde sin bolig 3. Legge til rette for rimelige og tilpassede boliger 4. Sikre boligdekning til barn og unge med spesielle behov 5. Legge til rette for boliger med livsløpsstandard 6. Styrke tjenesteapparatet og gi økt botrening 7. Styrke boligbistanden, informasjonen og tilskuddsordningene 8. Finansiere, bygge og formidle boliger til unge i etableringsfasen 9. Midlertidig å finansiere, bygge og formidle boliger innen rusomsorg, psykiatri og aldersdemente 4

5 Planen har innarbeidet Husbankens virkemidler og tilbud og omfatter tidsrommet i tråd med vedtatte handlingsplan for Ås kommune. Noen tiltak er særlig kostnadskrevende og vil bli vurdert i kommuneplan, handlingsprogram og økonomiplan. Dette gjelder økt boligvedlikehold og styrking av miljøtjenesten. Relevante dokumenter Stortingsmelding nr.49, NOU Boligmarkedene og boligpolitikken 2002:2 Boligetablering i Oslo og Akershus Akershus fylkeskommune delrapporter Husbanken: Lokale boligsosiale handlingsplaner Boformer og tjenester for mennesker med psykiske lidelser - idehefte Ås 2001 Kommuneplanen for Ås Handlingsprogram med økonomiplan Rundskriv U-10/2002:Boligsosialt arbeid - bistand til å mestre et boforhold. 5

6 1. Om Ås kommune Veksten i Ås er og har vært ganske sterk. Flyttemønster og befolkningsvekst har over tid ført til at befolkningen, sett under ett, holder seg relativt ung. En stor del av husholdningene er små og mange bor alene. Likevel er størsteparten av boligene i Ås eneboliger. Sentrale økonomiske forutsetninger Ås inngår i et regionalt bolig- og arbeidsmarked med Oslo som tyngdepunkt. Regionale planer regner med at presset mot nabokommunene til Oslo vil øke. Kommunen vil konsolidere befolkningsveksten og la nye boliger komme der hvor etablert infrastruktur kan utnyttes. Ås har som mål å styre veksten på %, slik at nivået på det kommunale tjenestetilbud kan opprettholdes og at den økonomiske handlefriheten beholdes. Handlefriheten er under press. Utviklingen i skatt og rammetilskudd er relativt dårlig og gir på sikt begrenset grunnlag for utvidelser i det kommunale tjenestetilbud. Dette innebærer at effektivisering og brukerbetaling er virkemidler som i økende grad er nødvendig for å opprettholde og utvikle velferden i Ås. Dette begrenser muligheten for en ekspansiv boligpolitisk handlingsplan. Kommunen har som strategi å foreta stramme investeringsprioriteringer. Aktiv boligpolitikk kan også innebære en økning av lånegjeld. Ås har i de senere år hatt et høyt investeringsnivå og lånegjelden er blant de høyeste i fylket. Befolkningsvekst I landsmålestokk er Ås kommune liten i utstrekning (103 km 2 ) men tett befolket i forhold til en gjennomsnittskommune. Nærheten til Oslo fører bl.a. til at både presset og vekstmulighetene er store. På lang sikt er derfor omfanget av boligbyggingen viktig for befolkningsveksten. Imidlertid betyr også befolkningens alderssammensetning og fordelingen av boligtyper mye for hvordan sammensetningen av befolkningen utvikler seg. For eksempel ser vi at små leiligheter fort blir slukt av studenter. 6

7 Nedenstående figur viser befolkningsveksten de siste 50 årene. I denne perioden er folketallet omtrent tredoblet. Figur: Folkemengden i Ås Kilde: SSB Kommuneplanen legger til grunn en boligproduksjon for å møte en befolkningsvekst på ca. 1,7 % årlig i gjennomsnitt for planperioden fram til og med Med en forventet botetthet på 2,4 personer pr. bolig innebærer dette at det må bygges ca. 120 boliger årlig i gjennomsnitt, eller litt over 1500 i planperioden. Pr juli 2003 var folketallet i Ås Tall fra SSB pr 1/ ligger nær Prognosen for innbyggertallet ved inngangen til 2013 er litt over Det er en nær sammenheng mellom boligbygging og befolkningsutvikling. Nedenfor vises befolkningsveksten og boligbyggingen i samme diagram, som omfatter perioden Linjen viser årlig vekst i folketall, som kan leses av på aksen til høyre. Søylene viser årlig boligbygging, som kan leses av på aksen til venstre. 7

8 Figur: Befolkningsvekst og boligbygging i Ås kommune Boligbygging Befvekst Tendensen over en tiårs periode er at høy boligbygging gir økt vekst i befolkningen. Imidlertid har det vært store variasjoner på 1990-tallet fordi det skjer endringer i eksisterende boligmasse og i eksisterende befolkningsstruktur som ikke fanges opp av en slik sammenligning. Som vi ser av figuren vokste befolkningen i 2002 med 190 personer selv om boligbyggingen bare var på 42. Motsatt situasjon hadde vi i 1994 hvor innbyggertallet økte med 148 med en relativt betydelig boligbygging, 103 leiligheter og hus. Kommuneplanen legger til grunn en boligproduksjon for å møte en befolkningsvekst på ca. 1,7 % årlig i gjennomsnitt for planperioden fram til og med Med en forventet botetthet på 2,4 personer pr. bolig innebærer dette at det må bygges ca. 120 boliger årlig i gjennomsnitt, eller litt over 1500 i planperioden. Aldersstruktur og flyttinger Ås kommune har en relativt ung befolkning, noe som kjennetegner kommuner nær Oslo som har hatt en sterk vekst etter krigen. Andelen eldre (over 80 år) er lavere enn i resten av landet og i Akershus. Det er en større andel barn (under 15 år) sammenlignet med hele landet og med Akershus fylke. Andelen innbyggere i gruppen år) er større enn på landsbasis, men omtrent den samme som for Akershus. 8

9 Figur: Alderspyramide Ås 2003, femårsgrupper av kvinner og menn 90 år år år år år år år år år år år år år år år år år 5-9 år 0-4 år Kvinner Menn -10,0 % -8,0 % -6,0 % -4,0 % -2,0 % 0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % 10,0 % Flyttingene til og fra Ås kommune holder befolkningen relativt ung fordi det er et overskudd av unge innflyttere. Dette kan leses ut av figuren under, som viser aldersfordelingen på innflyttere og utflyttere i femårs grupper (gjennomsnitt for årene ). Blant barn, tenåringer og voksne inntil 45 år er det flere som flytter inn til kommunen, enn det er utflyttere. Mens det er et flertall utflyttere blant de eldre. Figur: Flyttinger inn og ut fra Ås, gjennomsnitt for årene Innflytting Utflytting Husholdninger og boliger Under halvparten av innbyggerne i Ås lever i familier med barn. Ca.60 % lever i husholdninger som består av en eller to personer. Det betyr at de aller fleste husholdningene består av en eller to personer. 9

10 Tabellen under viser at 43,7 % av en-personshusholdningene bor i 1-2 roms leiligheter. En stor andel av disse små husholdningene bor altså i større boliger. Over halvparten av topersonshusholdningene bor i boliger på størrelse med en enebolig. Tabell: Andeler av personer i Ås etter husholdningstype og boligstørrelse Enpersons- Flerpersonshushold hushold Par Barnefam. 1-2 rom 43,7 % 5,7 % 6,2 % 3 rom 19,0 % 13,0 % 14,0 % 4 rom 17,8 % 27,7 % 25,7 % 5 rom el flere 19,5 % 53,7 % 54,1 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Kilde: Folke og boligtellingen 2001, SSB En stor del av de boligsøkende i Ås er studenter som bor i kommunen for en kortere periode. For to år siden var det 1318 studenter som hadde utdanning i Ås kommune (hovedsaklig knyttet til NLH). Dette er personer som er 16 år og eldre, og som i 2001 søkte utdanningsstipend i Statens lånekasse og var registrert i utdanning i Norge høsten De aller fleste studenter flytter formelt sett ikke til studiestedet, men har fortsatt adresse der de var bosatt før studiene tok til (som oftest i foreldrenes bolig). SSB har registrert at over 80 % av de som studerer i Ås, bor i kommunen, men er registrert bosatt i en annen kommune. Hele 65 % av studentene i Ås bor, noe overraskende, i enebolig eller i våningshus tilknyttet gårdsdrift. Tar vi med rekkehus bor 80 % i store boliger. Bare to av ti bor i blokkleilighet eller forretningsbygg, hvor typiske små boliger ligger. Mønsteret er det samme for ikke-studerende i aldersgruppen år som er bosatt i Ås, selv om noen færre i denne gruppen bor i enebolig. Sivilstandsfordelingen av befolkningen (for personer over 18 år) framgår av figuren under. Den avviker ikke vesentlig fra det vi finner i andre deler av landet. Likevel kan det være viktig å bli minnet på at de fleste verken er gift eller samboende (disse er slått sammen i figuren). Nær halvparten av denne gruppen er altså ikke gift. Hele seks av 10 personer over 18 år lever i følge statistikken alene. 10

11 Figur: Befolkning over 18 år i Ås, etter sivilstand, 2003 Gift 40 % Enke/enkemann 4 % Ugift 49 % Separert 1 % Skilt 6 % Boligmassen i Ås er preget av eneboliger. Så mye som to av tre boliger er definert som Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift. For Akershus som helhet er andelen i denne boligtypen 54 %. Figur: Boligmassen i Ås 2001, etter boligtype (SSB, folke- og boligtellingen) Forretningsbygg, bygg for felleshusholdninger eller lignende Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % Seks av ti boliger i Ås bebos av en eller to personer. Bare en av fire boliger har flere enn 3 personer i hver bolig. Gjennomsnittlig er det 2,4 personer bosatt i hver av de 5734 boligene i kommunen (SSB 2001) 11

12 Boligprogram for Ås kommune for perioden Grunnkrets, sted Prosentvis fordeling SUM i BBP Eneboliger Leiligheter Rekkehus 102 Sjøskogen/Nordskogen 0 10 % 90 % Kirkerudåsen 30 % 30 % 40 % Fålesloråsen 0 25 % 75 % Enerhaugen 0 25 % 75 % Bølstad Markusløkka Solberg østre Granheim Kjærnes Nedre Bekk Svalestien Askehaugåsen Tømrernes feriehjem Tandbergløkka NORDBY SPREDT Haugerud Lurenga Eplehagen Kilehagen Kommandanten Nordre Moer Søndre Moer Brekkeveien Dyster/Eldor II Dyster/Eldor III Hogstvetlia Ås sentrum , 216 Søråsteigen fortetting Landåskollen fortetting Gamlevegen fortetting Sentralholtet fortetting Dysterlia (fortetting) Kaja fortetting VESTBYGDA SPREDT KROER HOLSTAD SPREDT

13 2. Dagens boligpolitikk Ås kommune har tilstrekkelig med areal til boligutbygging. Boligbyggingen styrer i stor grad befolkningsveksten. Det er for få kommunale utleieboliger til spesielle grupper. En del av boligene har for dårlig standard og boliger bør avvikles. Ås har for få 1-2 roms leiligheter og lite tilbud til unge i etableringsfasen. Det trengs større innsats for å løse eldres boligproblem bl.a. gjennom styrking av tjenesteapparatet kombinert med tilpassing av eksisterende bolig. Bolig til spesielle grupper er dekket hva angår flyktninger, men det trengs et mindre antall boliger innen rus, psykiatri og aldersdemente. Boligpolitiske mål og utfordringer Kommuneplanen beskriver kommunens boligpolitikk. Hovedmålet er å sikre innbyggerne et godt fysisk bomiljø med et tilstrekkelig tjenestetilbud innefor et helhetlig miljøperspektiv. Og legge forholdene til rette for en tilstrekkelig og variert boligmasse i gode bomiljøer, med sikte på at flest mulig av kommunens innbyggere kan få dekket sitt boligbehov innenfor det ordinære boligmarkedet. Handlingsprogrammet har som delmål Utvikle helhetlige bomiljøer med tilgjengelighet for alle Gjennom differensiert boligtilbud å stimulere et sosial bomiljø preget av mangfold engasjement og toleranse. Bidra til integrering av vanskeligstilte grupper og mennesker med spesielle behov Dimensjonere boligutviklingen slik at tjenestetilbudet sikres Virksomhetsplanen har følgende periodemål Sørge for oppfylling av kommunens boligprogram Stimulere til medvirkning barn, unge, eldre og velforeninger Utvikle mal for utbyggingsavtaler for å sikre skoletilbud og infrastruktur Prioritere sentrumsnær utbygging Innarbeide krav om vannbåren varme Kommunens utleieboliger. Omfang og lokalisering Kommunens egne utleieboliger omfatter pr i alt 246 boenheter. Boligene fordeler seg slik: Type Antall Lokalisering Boliger i det vesentlige bebodd av eldre / trygdede 59 Liaveien Hellinga Rustadtorget Torderudveien Sleipnersvei - Valkyrieveien Omsorgsboliger 93 Dr. Sødringsvei Tunveien - Granheimtunet Boliger tilpasset fysisk funksjonshemmede 4 Drottveien Boliger tilknyttet HVPU-reformen 18 Kajaveien Tårnveien - Bodilsvei 13

14 Boliger øremerket bosetting av flyktninger 22 Brekkeskog Måltrostveien Brekkeveien - Løkkeveien - Liaveien Fjellveien Skolehusveien -Sollihagen Øvrige utleieboliger 50 Gamle Mossevei - Brekkeveien Måltrostveien - Fjellveien Skolehusveien Bjørnekroken - Rydningen I alt 246 Med unntak av flyktningboligene i Løkkeveien 7 og Sollihagen (i alt 7 boliger) som er andelsleiligheter tilknyttet borettslag, eier kommunen selv de resterende boligene. Det har vært vurdert å organisere omsorgsboligene i en kommunal boligstiftelse, men dette er ikke lenger aktuelt. Kommunen leier for videre fremleie og på, 11 boenheter,(hybelleiligheter hver på 21 m2) i Brekkeveien 23. Dette er kortsiktige leiekontrakter. Våren 2004 blir det ferdigstilt 12 leilighet hver leilighet på ca 60 m2 - i Sollia, oppført av privat firma på grunnlag av samarbeidsavtale med kommune. Kommunen har tildelingsrett til boligene. De er øremerket vanskeligstilte personer som kommunen har et særlig boligmessig ansvar for. Tildelingsmyndighet Kommunestyret vedtok å delegere tildelingsmyndigheten for kommunale boliger til rådmannen. Myndigheten er videredelegert til helse- og sosialsjefen. Helse- og sosialsjefen har nedsatt ett tildelingsteam under pleie- og omsorgsseksjonen for tildeling av omsorgsboliger og boliger tilknyttet HVPU- reformen og ett tildelingsutvalg for tildeling av de øvrige boliger. Boliger øremerket flyktninger som etter konkret avtale med UDI skal bosettes i kommunen, disponeres direkte av flyktningeforvaltningen. Kommunens formelle boligmessige ansvar Som hovedregel er det enhver innbyggers eget ansvar å skaffe seg bolig. Kommunene har ikke noe generelt ansvar for dette. Det finnes derfor heller ingen bestemmelser i Kommuneloven som pålegger kommunen å medvirke til å skaffe sine innbyggere bolig. Et slikt ansvar må være hjemlet i særskilte lovbestemmelser eller kommunale vedtak. Da det erfaringsmessig alltid vil være personer som av medisinske, sosiale eller andre årsaker ikke er i stand til å skaffe seg bolig, er det i ulike lovbestemmelser, etablert et kommunalt boligmessig ansvar: Sosialtjenesteloven av Boliger til vanskeligstilte. Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. 14

15 Medvirkningsansvaret til å skaffe bolig er ikke presist avgrenset. Det kan være alt fra praktisk bistand til å annonsere etter bolig, svare på annonser, eller hjelp til å gi bud. Søke om lån/finansiering vil f. eks. være nok for å tilfredsstille lovens krav til direkte tildeling av en bolig. Dette medvirkningsansvaret gir imidlertid innbyggerne intet rettskrav til å bli skaffet en bolig. 4-2 ( g ) Lovpålagte sosiale tjenester. Sosialtjenestene skal omfatte plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester til dem som har behov for det på grunn av funksjonshemming, alder eller andre årsaker. Dette omfatter i praksis plasser i aldershjem, privat forpleining / familiepleie eller boenheter for personer med så omfattende behov for omsorg, pleie, tilsyn at det ikke kan dekkes i eget hjem. Bestemmelsen gjelder også boliger for personer under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet. 4-5 Midlertidig husvære. Sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv. Bestemmelsen etablerer en uforbeholden rettsplikt for kommunen.. Begrepene "midlertidig husvære" og ikke bolig er i loven brukt helt bevisst: Midlertidig husvære markerer at også andre botilbud enn en vanlig bolig tilfredsstiller lovens krav, f. eks. hospits, campinghytter, brakkelignende løsninger o. lign. 7-5 Kommunens ansvar for boliger med heldøgns omsorgstjenester. Kommunen har ansvaret for planlegging og etablering av boliger med heldøgns omsorgstjenester for dem som på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker har behov for det. Bosetting av flyktninger Det er en rettslig forpliktende forutsetning for kommunale vedtak om bosetting av flyktninger, at de personene som vedtas bosatt, også skaffes egnet bolig. Forpliktelsen gjelder imidlertid kun ved førstegangsbosetting. Ønsker bosatte flyktninger standardøkning i form av bytte til større bolig, har kommunen ikke større forpliktelser overfor disse enn overfor andre innbyggere i kommunen og må konkurrere på lik linje med disse. Begrepet vanskeligstilte. Formannskapet har i mandatet for utarbeidelsen av boligpolitisk handlingsplan blant annet fastsatt: Planens hovedfokus skal være knyttet til vanskeligstilte i boligmarkedet. Begrepet vanskeligstilte er imidlertid langt fra entydig. Sosialtjenesteloven definerer vanskeligstilte svært vidt: Begrepet omfatter alle som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet ( 3-4 ). Retningslinjer for startlåneordningen, vedtatt av Ås formannskap, avgrenser vanskeligstilte til: Personer i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og til andre økonomisk vanskeligstilte husstander Husbanken opererer i sin veiledning til utarbeidelse av boligsosiale handlingsplaner både med begrepet økonomisk vanskeligstilt og sosialt vanskeligstilt, i tillegg til egne grupper som: Flyktninger, fysisk funksjonshemmet, psykisk utviklingshemmet, psykiatrisk langtidspasient og rusmiddelsmisbruker. 15

16 Formulert mer generelt: I forhold til Husbanken omfatter vanskeligstilte de personer eller grupper bankens ulike låne- og tilskuddsordninger til en hver tid er rettet mot. Gjeldende kriterier for tildeling av bolig Samtidig med delegering av tildelingsmyndigheten til rådmannen vedtok kommunestyret også særskilte retningslinjer for boligtildelingen: 1. Søknader om bolig registreres fortløpende i ett register i kommunen. 2. Registrerte søkere som kommunen har en lovfestet plikt til å skaffe bolig eller midlertidig husvære plasseres i 1. prioritetsgruppe ved tildeling av bolig. Den interne prioriteringen blant disse søkerne, avgjøres i hvert tilfelle etter en samlet og konkret behovsvurdering. Registrerte søkere som kommunen har et ansvar for å medvirke til å skaffe bolig, plasseres i 2. prioritetsgruppe. Ledig bolig tildeles søkere i denne gruppen dersom det ikke er aktuelle søkere i 1. prioritetsgruppe. Den interne prioriteringen blant søkerne i 2. prioritetsgruppe avgjøres i hvert tilfelle etter en samlet og konkret behovsvurdering. 3. Vedtak om tildeling av bolig er endelig og kan ikke påklages. 4. Registrerte søknader strykes fra registret etter ett år dersom de ikke fornyes. For ordinære utleie boliger gjelder en standard leietid på 2 år. Dette markerer at leieforholdet er av midlertidig karakter, en hjelp i overgangsfase til de selv skaffer egen, mer permanent bolig. I praksis har det visst seg at få av beboerne i kommunens boliger makter å skaffe egen bolig i løpet av dette tidsrommet, slik at leieforholdet ofte søkes forlenget. Leieforholdet i omsorgsboliger og alders- trygdeboliger er uten tidsbegrensning, men med rett for beboerne til selv å si opp leiekontrakten. Særskilte kommunale vedtak om prioriteringer ved boligtildeling Formannskapssak. 167/95: Rekrutteringsproblemer - sykepleiere og miljøterapeuter: Søkere til stillinger hvor det er rekrutteringsproblemer kan tildeles kommunale leiligheter. Tildeling foretas av tildelingsmyndigheten. Tildeling skjer v/ ledighet Kommunestyresak 90/99: Tiltak for å rekruttere og beholde arbeidstakere - pkt. 4: Ås kommune reserverer 2 boliger/leiligheter for bruk ved rekruttering av / beholde arbeidstakere. 16

17 Andre lovhjemler Plan- og bygningsloven. Ved utarbeidelse av og vedtak om kommuneplan og reguleringsplaner for fremtidige utbyggingsfelt kan kommunen, gjennom reguleringsbestemmelser o. lign. fastsette relativt detaljert, antall, størrelse og standard på de boligene som skal oppføres på et felt. Lov om borettslag. Kommunen har en lovfestet rett til å kunne eie inntil 10 % (og minimum én) av andelene i borettslag som består av fem eller flere andeler. I vedtektene for det enkelte borettslag kan det fastsettes at kommunen kan eie inntil 30 % av andelene i laget og / eller at boligsøker utpekt av kommunen skal ha forkjøpsrett når en andel overdras frivillig. 17

18 3. Boligsosial kartlegging Formålet med kartleggingen er å få bedre oversikt over boligbehovet og å lage en samordnet plan for de vanskeligstilte innenfor en helhetlig boligpolitikk. Kartleggingen dokumenterer o behovet og gir grunnlag for å planlegge riktige virkemidler. Den boligsosiale kartlegging viser at den største enkeltgruppen i Ås er enslige menn mellom 20 og 6o år. Deretter enslige med barn. De som har vært kartlagt har gjennomgående lav inntekt. Hovedbehovet synes å være oppfølging fra tjenesteapparatet kombinert med tilpasset bolig. Oppsummeringen av kartleggingen 60 % er enslige mellom år Kun 18 % har inntekt over kr ,- 28 personer er sosialt vanskeligstilt 66 personer lider av rus, psykiske lidelser eller bevegelseshemming Tiltak 27 trenger oppfølging fra tjenesteapparatet kombinert med tilpasset bolig 7 trenger tilpasset bolig til fysisk funksjonshemming 35 trenger annen bolig med oppfølging 32 trenger ordinær bolig uten oppfølging Unge i etablering og unge vanskeligstilte er ikke med i denne kartleggingen. Erfaringer fra tjenesteapparatet Boligbehov som kan ivaretas innen kommunal boligmasse Fordi Ås kan tilby omsorgsboliger til eldre og funksjonshemmede, kan sosialtjenesten disponere en del av de tidligere trygdeboligene i Ås, i hovedsak trygdeboligene i Fjellveien, til sine klienter. Dette løser stort sett boligproblemene for personer med rus- og/eller psykiske problemer som mangler bolig. Boligbehov som ikke kan ivaretas innen kommunal boligmasse Aktive rusmisbrukere med manglende boevne er den gruppen det er vanskelig å gi tilbud til (klarer ikke å overholde husordensregler og er til stor sjenanse for naboer). Sosialtjenesten har i akuttsituasjoner benyttet hospitslignende tilbud i Moss. Personer i denne gruppen bor periodevis hos pårørende, og er en stor belastning for disse. Gruppen er ikke stor. Igangsatte tiltak fra sosialtjenesten Sosialtjenesten disponerer en leilighet i Fjellveien som personalbase (samtalerom/kontor), for tjenestens miljøterapeuter og ruskonsulent. Basen er også tilgjengelig for andre, psykiatrisk sykepleietjeneste, lensmannen, m.fl. Ansatte i rus- og miljøteamet er tilstede til faste tider på dagtid. 18

19 Staten har tildelt prosjektmidler, kr for ett år, til oppfølgingstjeneste i boliger for bostedsløse, som skal brukes til oppfølging utenom normal arbeidstid. Dette kan være en tjeneste som er nødvendig for at personer med dårlig utviklet boevne skal kunne fungere i en ordinær bolig. Dette vil også gi en trygghet for de øvrige beboerne. Det er tett samarbeid med lensmannskontoret. Kommunens boligtildelingsutvalg Boligtildelingsutvalget ble opprettet fra årsskiftet , og består av forvaltnings- og boligsjef, pleie- og omsorgsleder og sosial- og barnevernleder. Alle søknader som kommer inn blir vurdert i henhold til kommunens regelverk for tildeling av kommunale boliger. Søkere som tilfredsstiller kravene blir vurdert når leiligheter blir ledige. Erfaringer så langt viser at de fleste akutte behov kan imøtekommes innen en rimelig tidsperiode. Personer som ikke tilfredsstiller kriteriene for tildeling av kommunal bolig, gis tilbud om råd og veiledning i forhold til det private markedet. Sosialtjenesten kan også tilby garanti for depositum der søkeren selv ikke kan skaffe dette. Personer som ikke kommer i betraktning, er ofte enslige forsørgere med barn som blir uten bolig i forbindelse med skilsmisse og sekundærbosatte flyktningefamilier/enslige flyktninger, hovedsakelig bosatt i Brekkeveien 23. Tildelingsteamet for omsorgsboliger Behovet for omsorgsboliger er pr i dag dekket. Pr dags dato foreligger det ingen venteliste med personer som tilfredsstiller kravene til omsorgsbolig, verken på Moer eller i Nordby. Udekket behov konklusjon og forslag til løsning Gruppen med rus- og psykiske problemer ( dobbeldiagnoser ), kan vanskelig ivaretas innen dagens kommunale boligmasse, så lenge de ikke er motivert for behandling og oppfølging. En løsning kan være å kunne skaffe tilveie flyttbare hybler, av enkel standard. Slike hybler kan leveres for ca kr pr stk., er enkle å montere og vedlikeholde. Et mulig plasseringsalternativ kunne være Bjørnebekk, hvor kommunen disponerer tomtearealer. Videre oppfølging av personer med rus og psykiske problemer Gruppen trenger bistand til å mestre sitt boforhold. (Jfr. rundskriv U-10/2002). Boligsosialt arbeid bistand til å mestre et boforhold.). Det bør derfor i boligsosial plan tas stilling til videre oppfølging, etter at prosjektet Oppfølgingstjeneste i bolig for bostedsløse er avsluttet. Staten har gitt tilskudd for ett år. Slike tilskudd gis alltid kun i en oppstart- og utprøvingsperiode. 19

20 4. Unge boligsøkere i etableringsfasen Det finnes lite offentlig materiale vedrørende denne gruppen. Tilgrunn for denne utredningen ligger Akershus fylkeskommunes delrapport om boligetablering i Oslo-Akerhus. Befolkningsstatistikken viser at i Ås er gruppen unge boligsøkende større enn landsgjennomsnittet. Dessuten vil NLH medføre en ekstra tilgang på yngre mennesker. De unge har problem med finansiering. I tillegg er det liten tilgang på mindre, billige boliger. De fleste ønsker å kjøpe egen bolig. Det er i dag ingen aktiv bistand til denne gruppen. Antatt behov er enheter pr. år. Behovet kan finansieres 100 % gjennom Husbankens startlåneordning. Kommunen må ta en garantirisiko på 25 % og sikre at egne boliger blir bygget. For at ordningen skal virke effektivt må tilskuddsreglene endres i Ås. Det er også behov for mindre styrking av boligtjenesten for å betjene ordningene. Boligetablering Livsfasen fra 18 opp til 35 år er en periode der det skjer store endringer i den enkeltes sivilog samlivsstatus. Den første boligetablering skjer ved at de unge flytter ut av hjemmet. De unges boligetablering følger et ganske likt mønster over hele landet. De fleste har forlatt hjemmet før fylte 25 år. Tendensen er at familie og boligetablering skjer senere og senere i livsløpet. I Ås bor unge i snitt hjemme til de er ca 2o år, noe høyere enn landsgjennomsnittet. Unge i boligmessig sammenheng regner vi frem til 34 år da diverse støtteordninger opphører. I en kortvarig periode etableres de unge seg gjennom leid bolig før permanent boligetablering som i Norge betyr å kjøpe og eie egen bolig. 2o % har nådd dette nivå før 25 år. I aldersgruppen år har nærmere 45 % både kjøpt og solgt minst en gang. De i denne gruppen som er samboere eller gift, er nesten alle bosatt. (over 90 %). Det er de unge bosatte i Akershus som har kjøpt de dyrest boligene og også disse som har de største urealiserte gevinster på prisøkningen på boligmarkedet, ca % p.a. Trenden er at de unge i området først flytter til Oslo. Senere når de stifter familie, flytter 60 % av disse tilbake og presset øker på områdene rundt Oslo. Statistikken viser at mer enn 5o % ønsker å bo i en småby eller i et tettsted nær Oslo etter familieetablering. Første gangs boligetablering er kostbar. Finansinstitusjoner låner normalt ikke ut mer enn 2.5 ganger familieenhetens bruttoinntekt fratrukket studielån. Derfor har den tidligere etableringslåneordningen, nå kalt startlån, sammen med bostøtte, gjort det mulig eller lettere, for nyetablert ungdom å mestre boutgiften. I denne første bo-etableringsfasen er det utstrakt behov for midlertidige husvære inntil man blir etablert permanent. Imidlertid er tilgjengeligheten til den type bolig liten også i Ås. Generelt er det slik at det i det norske boligmarked er svært få muligheter til å etablere seg i en god og hensiktsmessig bolig gjennom leiemarkedet. Permanent etablering er derfor ensbetydende med kjøp og eie av bolig. Mønsteret i dette har ikke endret seg mye de siste 4o år og prognosene fremover tilsier stor forutsigbarhet i denne gruppen. 20

21 Unge har lenge vært ansett som en boligpolitisk utfordring som skal gis spesiell oppmerksomhet og hjelp gjennom boligpolitiske tiltak. Finansielle virkemidler Nåværende politikk er at Staten bruker Husbanken i samarbeid med kommunene. Virkemiddelet er startlån, bostøtte og andre mindre støtteordninger. Målet med de finansielle virkemidlene gjennom stat og kommune er å hjelpe de som har problem med å få lån i det ordinære kredittmarkedet. Imidlertid er Husbankens ordninger også behovsprøvd, for å unngå å gi lån til unge som ikke er i stand til å betjene dem. Bruk av startlån Startlåneordningen erstattet i 2003 etableringslån. Tallmaterialet for 2003 er ennå ikke kjent i Husbanken. Men tall fra de første 6 mnd. viser en tendens. Kommune Motatte Innvilget Avslåtte Innlån Disponert søknader Vestby Ski Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Ås Tallene for første halvår er mangelfulle. Ås Hadde 44 søknader på årsbasis og har brukt kr.16.3 mill av et innlån på kr.20 mill. Ås bør se nærmere på aktiv bruk av de støtte og tilskuddsordninger som finnes og formidle dette til unge i etableringsfasen. Kommunen bør også vurdere hvor stort startlån kommunen ønsker å disponere og hvilken garantirisiko man er villig til å velge. Startlånet er en 100 % finansieringsordning av hva boligen er bygget for eller taksert til. Kommunens risiko er 25 %. Husbanken 75 %. Lånet er sikret ved pant og kjøper må dokumentere betalingsevne. Erfaringer viser at det er lav risiko ved denne ordningen. Startlån kommer inn i bilde for de som ikke får lån i bank. For unge er det viktig å få tilgang til startlån. For at flest mulig skal få adgang til denne offentlige finansieringshjelpen, er det viktig at ordningen forblir behovsprøvd. Den er ikke er rettighetsbasert og tildeles ikke flere ganger. At denne ordningen kun fungerer en gang, betyr at samlivsbrudd og reetablering blir vanskeligere å håndtere for enkelte. Unge i etablering starter gjerne med at man leier. Det bør derfor i Ås være et større tilbud av 1 og 2 roms leiligheter, sokkelleiligheter m.v. Utbygging av kjellere og sokkelleiligheter finnes det støtteordninger til. Erfaringene i Ås er at de som får hjelp i det offentlige apparat til bolig, holder sine betalingsforpliktelser og samarbeidet mellom teknisk etat/boligavdeling og økonomiavdelingen fungerer svært godt. 21

22 Tilsvarende mellom boligavdeling og sosialetat. I Trondheim har Husbanken delfinansiert et interessant prosjekt for leiligheter bestående av to element som kan slås sammen: en hybel på 3okvm og en leilighet på 6o kvm. Hybelen finansierer risikoen inntil betalingsevne og eventuell familieøkning gir mulighet til at de to enhetene slås sammen. Statistikk viser også at dersom man finner egnet tilfredsstillende bolig i Ås, vil de fleste som blir spurt, gjerne fortsette å bo fast her i mer enn 3-6 år. Generelt er det vanskelig å tallfeste de unges bevegelser, bl.a. fordi de unge beholder sin barndomsadresse som bostedsadresse selv etter at de for eksempel flytter ut for å studere m.v. Hvor de unge lang opp i 2o-årene reelt sett bor, blir derfor anslagstall. Det er bemerkelsesverdige høye tall på enslige og enslige med barn i Ås. 64 % i gruppen år er enslige. Det er ikke opplagt at selv om de unge hadde rimelig tilgang til å bosette seg i Ås, at de i denne fasen ønsker dette. Levekårsundersøkelsen fra 2001 viser at i Akershus ønsket ikke 75 % av dem opp til 35 år å flytte. 85 % ønsker å bli selveier. Disse undersøkelsene viser også at eierandelen blant unge har sunket siden 8o-tallet og at skjevfordelingene i samfunnet har økt. Derfor ønsker staten gjennom sine ordninger å bringe inn en boligsosial profil i sine tilskudd, lån og støtteordninger. I perioden vil Husbanken spesielt prioritere svakstilte, opptrappingsplan for psykisk helse og bostedsløse. Husbanken virkemidler til vanskeligstilte og unge er ganske nye og ennå vanskelig å måle. En tilnærming er å se på størrelsene av årskull og bruke levekårsundersøkelsene til å se på antall kjøpsetableringer. Disse tallene sier at i gruppen år er det ca 3500 etablering i Akershus pr. år. Dette er ca 35 % av årskullet. Et anslag for Ås skulle gi årskull på ca 800 og et kjøpsetableringsbehov på boenheter i denne gruppen pr. år. Dette skulle igjen tilsi at dersom alle skulle hjelpes gjennom Startlånordningen trengte man inntil nok 35 mill til dette pr år. Husbanken har ingen begrensning på hva kommunen kan låne og det er kommunens regler som gjelder. I dag hjelpes ca 10 % i Akershus gjennom Husbanken. Etter at man endret strategi fra etableringslån til startlån har ordningen fungert mye bedre for de unge i etablering. Disse ordningene viser at unge enslige og enslige forsørger statistisk sett representerer nesten 5o % av de som i dag søker lån gjennom kommunene i Akershus. En svakhet ved ordningen i dag er saksbehandlingstiden og boligmarkedets behov for hurtig avgjørelse. 22

23 5. Husbankens virkemidler Personrettede virkemidler Startlån Behovsprøvd låneordning. Målgruppe: Personer som har et dokumentert behov for å skaffe bolig og som ikke oppnår (full)finansiering i vanlige kredittinstitusjoner og som i tillegg har rimelig betalingsevne. Kommunen opptar årlig lånekvote i Husbanken og foretar enkeltutlån etter retningslinjer vedtatt av kommunen. Kan også nyttes til utbedring eller refinansiering. For 2003: kr. 20 mill. Øvre enkeltutlånsgrense: kr. 1 mill. Rådmannen har fullmakt til å innvilge lån inntil kr Lånesøknader over dette beløpet behandles av hovedutvalg for teknikk og miljø. Kommunens tapsrisiko er de første 25 % av lånet, Husbankens tapsrisiko de resterende 75 %. Oppføringslån Lån til oppføring av bolig (det opprinnelige husbanklånet ). Svakt behovsprøvd. Ordningen har vært lite aktuell de siste årene (relativ høy rente): I 2003 formidlet kommunen kun en søknad om oppføringslån til Husbanken. Utbedringslån Behovsprøvd låneordning. Gjelder lånebehov over kr Ordningen har vært lite benyttet de siste årene. Boligtilskudd til etablering. Sterkt behovsprøvd ordning til toppfinansiering ved anskaffelse av bolig. Ordningen omfatter: fysisk eller psykisk funksjonshemmede uten økonomiske midler, særskilt vanskeligstilte familier, husstander i sosial krise eller som er under sosial rehabilitering eller integrering. Øvre inntektsgrense: Brutto ca kr For hvert ekstra husstandsmedlem stiger grensen med kr kr Husbanken innvilger kommunen en årlig tilskuddskvote: Kvote for 2003: kr Ordningen kan også brukes til utbedringstiltak. Tilskudd til utbedring Behovsprøvd ordning som tar sikte på å finansiere mindre boligmessige utbedringstiltak som er nødvendige for å kunne bo mer funksjonelt. Øvre tilskuddsgrense: kr Målgruppe: Uføretrygdede eller personer over 60 år. Tilskuddskvote innvilges av Husbanken. Ordningen har i praksis vist seg meget nyttig. Kvote for 2003: Kr

24 Bostøtte Målet med ordningen er å redusere de løpende boutgiftene for familier med svak økonomi. Ordningen er behovsprøvd: Inntektsgrenser: Ca kr kr Minimumskrav til boligstørrelse: 40 m2. Krav til offentlig lånefinansiering av boligen ( unntatt for personer med en inntekt under minstepensjon tillagt 30 %. Søknader registreres i kommunen, men behandles / avgjøres av Husbanken. I motsetning til de øvrige ordningene som er nevnt foran og som disponeres på behovsprøvd grunnlag så langt tildelte kvoter rekker, har personer som tilfredsstiller vilkårene etter bostøtteordningen, et krav på å motta slik støtte. Prosjekteringstilskudd Tilskuddet skal bidra til at personer med spesielle boligbehov særlig eldre og funksjonshemmede får muligheter til å skaffe seg hensiktsmessige boløsninger. Ordningen dekker inntil 15 timers arkitektbistand basert på en timepris på kr. 500,-. Søknader behandles og avgjøres av Husbanken. Prosjektrettede ordninger Husbanken kan gi tilskudd (inntil 30 %) til oppføring eller anskaffelse av boliger som kommunen skal leie ut til vanskeligstilt. Ved oppføring av omsorgsboliger eller sykehjem, kan Husbanken i tillegg gi oppstartingstilskudd basert på en viss sum pr. enhet. Erfaringer fra Ås Husbanken tabeller viser at Ås utnytter Husbanken ordninger i liten utstrekning sammenliknet med tilsvarende kommuner. Tallgrunnlaget er Husbankens tall viser at i Ås mottok 146 husstander bostøtte i av disse leide kommunal bolig. Kun 33 var selveier. Bostøtten er en rettighet for dem som tilfredsstiller kravene. Støttebeløpet var i snitt pr. innbyggere kr.59 i Landsgjennomsnitt var kr.140,-. Akershusgjennomsnitt kr.80,-. Støttebeløpet pr. husstand var likt landsgjennomsnitt. Tallene viser derfor at i Ås får gjennomgående færre hustander bostøtte enn i landet og Akershus for øvrig. 6 ble tildelt boligtilskudd, samtlige var flyktninger. Husbanken bevilget kr ,- i utbedringstilskudd for Hele beløpet ble disponert. Kvoten er ikke stor nok til å dekke det reelle behovet og bør økes. Det kom i 2003 inn 44 søknader om startlån. Tallet er lavt i landsmålestokk. Enkelte får avslag pga av manglende betalingsevne. Kr.20 mill. er disponibelt. Pr er 16.3 mill. disponert. Ås har i dag fastsatt utlånsgrensen til kr. 1 mill. Det er få leiligheter i Ås i den prisklassen. 24

25 Startlånordningen er en 100 % finansieringsordning. Risikoen ved lånet deles 25 % på kommunen og 75 % på Husbanken. Ordningen erstatter den tidligere etableringslånsordningen. Det er ikke registrert mislighold av disse lånene. Derimot har Ås et tap på utleieboligene på NOK.1oo ooo,- p.a. I dag låner man ut vel kr.16 mill. Forslaget er å øke dette til kr.35 mill. Kommunen har full pantesikkerhet i boligen, men risiko for tap og fall i priser er alltid tilstede. Risikoen er vanskelig å beregne. Ved tildeling av startlån, gir Husbanken anledning til å beregne et administrasjonsgebyr på 0,25 % p.g.a. i tillegg til lånerenten. I dag har Ås vedtak om å beregne o, 15 % på sine lån. Ås har satt et tak på lån til kr.1 mill og med en lav administrativ tildelingsfullmakt (inntil kr ,- ), reduserer søker sin mulighet til å skaffe seg sin første bolig. Hovedgrunnen er at priser på bolig i Ås sjelden ligger så lavt som kr.1 mill. Selv om boliger i Ås har en lavere kvadratmeterpris enn i Akershus og landet for øvrig. Dette betyr at søkeren må dokumentere egenkapital i form av kontanter, andre lån eller garantier, noe som få har. En løsning kan være at Ås beslutter å øke tilsagnsgrensen til kr.1.5 mill. og fullmaktgrensen til det samme beløpet. Boligmarkedet fungerer raskt og saksbehandlingstiden for startlån gjør at mange av de som er kvalifisert ikke får tilsagn tidsnok. Ordningen er i flere kommuner tatt mer aktivt i bruk. Dette har løst en rekke av de problemstillinger kommunene står overfor innenfor alle de målgrupper denne handlingsplanen omfatter. 25

26 6. Forslag til boligsosiale tiltak Oppsummering Dagens planer kommer til uttrykk i kommuneplan og handlingsprogrammet De økonomiske forslagene i dette plandokumentet kommer i tillegg til gjeldende vedtak i handlingsprogram og økonomiplan Det vedtatte boligprogrammet for Ås synes å dekke befolkningsutviklingen. Tiltak i denne planen, har som mål å sikre et større antall boliger til vanskeligstilte og ungdom under etablering. Den kommunale boligmasse har en normal størrelse sammenlignet med andre kommuner. Det er tilløp til lang botid for leietagerne. Antall kommunale boliger er tilstrekkelig, særlig hvis man legger til rette for kortere leietid. Behovet for omsorgsboliger og boliger til 1.gangsetablering av flyktninger synes å være dekket i hele planperioden Styrking av tjenesteapparatet kombinert med tilgjengelig støtteordninger vil i mange tilfelle Løse problemene. Kartleggingen avdekket at pr er: 52 personer har uegnet bolig. 27 personer trenger i tillegg oppfølging. 6 personer med funksjonshemning trenger tilpassing. 27 personer trenger å samlokalisere sin bosituasjon sammen med andre for å oppnå riktig tjenestetilbud. En gruppe på ca 10,har problem med å betjene sine boutgifter. De vanskeligstilte som omfattes av undersøkelsen avdekker behov for personlig oppfølging, hjemmebesøk, botrening, krisehjelp, samtaler, organisering av daglige gjøremål og fritid. Ressursene er for små til å imøtekomme sosial oppfølging i ønsket grad. Undersøkelsene har vist at mange har dårlig boevne og trenger botrening. Behovet for tilhørighet og trygghet, gjør at særlig eldre ønsker å bli boende i egen bolig så lenge som mulig. Disse er ofte enslige og trenger bistand både til enkel fysisk tilrettelegging av boligen og oppfølging med hjemmebesøk. Det er et økt behov for boliger med livsløpsstandard. Å skaffe seg egen bolig krever evne til å ta raske beslutninger og mulighet til bistand ofte i kombinasjon med egenfinansiering og private lån. Flere trenger informasjon, råd og veiledning for å nyttiggjøre seg tilskuddsordningene. I en del tilfelle er det behov for oppfølging, omplassering og bistand til individuell tilpassing av boligen. Det er økt behov for å sikre unge under etablering mulighet til å skaffe seg en egen bolig. Ressursene er i dag for små til å imøtekomme sosial oppfølging i ønsket grad. Det må bygges flere mindre leiligheter og boliger og sikre tilgang på boliger for unge førstegangsboligsøkende. Dette kan skje gjennom utbyggingsavtaler med private boligbyggere og/eller i samarbeid med disse. 26

27 Forslag til hovedtiltak Bruk av Husbankens startlån til finansiering og kjøp. Inngå utbyggingsavtaler som kan sikre rimeligere Husbankfinansierte boliger og boliger med livsløpsstandard. Aktiv deltagelse i boligmarkedet med rådgivning, finansiering og boligformidling. Administrere lån som gir unge under etablering en mulighet til å finansiere sitt først selvstendige boligkjøp. Opprettholde egnet antall utleieboliger og øke sirkulasjonshastigheten i eksisterende boliger. Etablere 5 ekstra spesialboliger innen psykiatri og rus. Styrke vedlikeholdsprogrammet for kommunale boliger finansiert gjennom husleie. Gjennomsnittlig husleie i kommunens utleieboliger er i dag ca kr ,-. Forslaget forutsetter at husleien øker gradvis i samsvar med reglene i gjeldende husleielovgivning. Avhende eller utbedre ca 30 ukurante boliger. Tildeling av kommunal bolig koordineres med plan for botrening og en plan for hvordan leietager selv kan/skal skaffe seg egen bolig. Det innledes samarbeid med relevante utbyggere som Ås boligbyggelag, private eiendomsselskap m.v. for å legge til rette for et årlig tilskudd på inntil 30 boenheter, For å imøtekomme unge i etablering. Legge til rette for flere boliger med livsløpsstandard. Denne planen har ikke prioritert mellom vedlikehold av boliger opp mot vedlikehold av kommunens øvrige byggemasse. I dette tilfelle er det foreslått at vedlikehold av boligene er selvfinansierende, noe som bør kunne frigjøre midler til øvrig vedlikehold. Forslag til administrative tiltak Styrke boligtjenesten med en 5o % stilling. Øke Rådmannens fullmakt til å gi startlån fra NOK 0,4 mill. til NOK 1,5 mill Øke lånekvoten i Husbanken fra N0K 20 mill til NOK 35 mill. Økte stillingsressurser innen miljøarbeid(rus, psykiatri, adferd m. v). 3 årsverk.. 27