Veileder til boligpolitisk handlingsplan

Transkript

1 Veileder til boligpolitisk handlingsplan

2 OM VEILEDEREN 1 Denne veilederen er utarbeidet av Hamarøy kommune, og bygger på erfaringene fra arbeidet med Hamarøy kommunes egen boligpolitiske handlingsplan. Hensikten med veilederen er at andre kommuner skal få en oversiktlig og lettfattelig innføring i hvordan man kan gå frem for å utarbeide en boligpolitisk handlingsplan, hva den bør inneholde, samt hvordan den kan behandles politisk. Veilederen inneholder også eksempler fra Hamarøy kommunes boligpolitiske handlingsplan. Veilederen gir enkelte anbefalinger, men det understrekes at arbeidet bør tilpasses behov og forutsetninger i den enkelte kommune. Veilederen har tre hoveddeler: 1. Mandat og organisering av arbeidet 2. Hva inneholder en boligpolitisk handlingsplan? 3. Faser i arbeidet med planen

3 Hva er en boligpolitisk handlingsplan og hvorfor trenger vi den? 2 HVA ER EN BOLIGPOLITISK HANDLINGSPLAN? Et strategisk styringsverktøy som angir mål, tiltak og prioriteringer for kommunens boligpolitikk. Inneholder en beskrivelse og analyse av boligutvikling, boligsosiale forhold og kommunen som utviklingsaktør, tilrettelegger og tjenesteyter. Grunnlag for strategisk og koordinert bruk av virkemidler. HVA ER FORMÅLET? En god boligpolitisk handlingsplan bidrar til at kommunens politikere har et verktøy for å styre boligutviklingen i kommunen. For kommunens administrasjon er planen et verktøy for å jobbe mer målrettet, strategisk og effektivt. For innbyggere kan en boligpolitisk handlingsplan være et verktøy for å sikre forutsigbarhet og bedre og mer koordinerte tjenester på boligområdet.

4 Del 1 Mandat og organisering av arbeidet

5 Mandat og organisering av arbeidet 4 MANDAT Et politisk vedtak om igangsetting av planarbeidet gir et tydelig mandat og sikrer forankring i kommunens ledelse. Vedtaket kan inneholde rammer for arbeidet, for eksempel om organisering og om hva som regnes som tilstrekkelig tid og ressurser til arbeidet. I tillegg kan vedtaket pålegge administrasjonen at politisk ledelse holdes orientert om fremgang i arbeidet gjennom milepælsoppdateringer. Gjennom dette oppnår man politisk forankring, samtidig som administrasjonen har et forpliktende oppdrag. Følgende oppdrag ble gitt av formannskapet i Hamarøy kommune: Hamarøy kommune vil i samarbeid med Husbanken utvikle en boligpolitisk handlingsplan. Rådmannen bes etablere en egnet prosjektorganisasjon for formålet, samt engasjere nødvendig administrativ kapasitet. Formannskapet holdes løpende orientert om framdriften.

6 Planlegging og prosjektmetodikk 5 VALG AV PROSJEKTMETODIKK I Hamarøy kommune ble PLP Prosjektlederprosessen anvendt som veiledende metodikk i arbeidet med den boligpolitiske planen. Dette er en prosjektmetodikk som presiserer rutiner for oppfølging, kvalitetssikring og administrativ organisering. Kanskje har din kommune en godt innarbeidet prosjektmetodikk som kan brukes? PROSJEKTPLAN Det kan med fordel utarbeides en konkret prosjektplan som beskriver prosjektet. PLP Prosjektlederprosessen anbefaler følgende punkter i prosjektplanen: I arbeidet med boligpolitisk handlingsplan i Hamarøy kommune ble prosjektplanen utarbeidet med utgangspunkt i det politisk mandatet som ble gitt. Prosjektplanen ble i hovedsak anvendt som et arbeidsdokument mellom prosjektansvarlig og prosjektleder. I det følgende diskuteres enkelte sentrale punkter knyttet til planlegging, organisering og gjennomføring av arbeidet med boligpolitisk handlingsplan. 1. Mål og rammer for prosjektet 2. Omfang og avgrensning 3. Organisering 4. Beslutningspunkter, oppfølging og milepæler 5. Risikoanalyse og kvalitetssikring 6. Gjennomføring

7 6 1. MÅL OG RAMMER For arbeidet med boligpolitisk handlingsplan vil prosjektets bakgrunn og formål være mer eller mindre gitt. Det er likevel nyttig å presisere dette så konkret som mulig i en prosjektplan. I Hamarøy kommunes prosjektplan ble dette definert som en konkret og helhetlig handlingsplan for boligpolitikken i Hamarøy kommune. Tidsrammen som ble satt, var at planen skulle være ferdig til politisk behandling i første kommunestyremøte i Dette viste seg å være knapt, og planen ble først vedtatt i mars OMFANG OG AVGRENSNING I Hamarøy kommune ble planens omfang delvis avgrenset av den tidsrammen som ble satt for arbeidet. Dette innebar at saker og forhold som ble avdekket, men som ikke var mulig å behandle innen den gitte tidsrammen, ble lagt inn i planen som egne utredningssaker med fastsatt tidsramme og oppfølgingsansvar. Eksempler på dette viste seg å være spørsmål om 0-konsesjon, vurdering av salg/ videre bruk av kommunal eiendomsmasse, samt vurdering av helhetlig organisering av eiendomsforvaltningen.

8 7 3. ORGANISERING Hvordan man velger å organisere arbeidet er et viktig valg som kan bety mye for resultatet av planarbeidet. Det finnes mange muligheter, og hva som er den beste organiseringen vil være avhengig av lokale forhold. For eksempel varierer det fra kommune til kommune hva slags kompetanse og kapasitet som finnes i organisasjonen og hva slags tilgang man har på ressurser. I Hamarøy kommune ble det valgt å etablere en prosjektorganisasjon med formannskapet som styringsgruppe. PROSJEKTORGANISERING HAMARØY KOMMUNE Prosjekteier: Prosjektansvarlig: Styringsgruppe: Prosjektleder: Arbeidsgruppe: Referansegruppe: Politisk ledelse ved formannskapet Elin Eidsvik, rådmann Formannskapet Øyvind Eidsvik Bård Jakobsen, teknisk enhet Hilde Fredheim, kultur- og næringssjef Jan Morten Andreassen, enhetsleder HIS Odvar Nordnes, kommunalleder Alf Helge Andreassen, enhetsleder NAV Marit Vorren, prosjektleder kommuneplan Husbanken Til oversikten til høyre bør det bemerkes at Husbanken fungerte som en samarbeidspart i arbeidet med plandokumentet og veilederen, snarere enn som formell referansegruppe.

9 8 Prosjektleder og prosjektansvarlig Prosjektlederen har det operative ansvaret for prosjektet. I arbeidet med boligpolitisk handlingsplan vil prosjektleder som regel ha ansvar for å koordinere møter, innhente og formidle informasjon og orientere ledelse om fremdrift i arbeidet. Den prosjektansvarlige har det helhetlige ansvaret for prosjektet overfor prosjekteier. I Hamarøy kommune var det naturlig at Rådmann var prosjektansvarlig. I Hamarøy kommune ble det tilsatt ekstern prosjektleder. Dette ble blant annet begrunnet med at noen som kommer utenfra organisasjonen har mulighet til å se ting med nye øyne. I tillegg er det da liten risiko for at vedkommende blir opptatt med andre oppgaver underveis i prosessen. Samtidig er det flere risikofaktorer ved å tilsette ekstern prosjektleder som man bør være klar over. Dette gjelder forankring, forståelse av organisasjon, samt økt risiko for at tiltak ikke følges opp i etterkant. Dersom man skal tilsette ekstern prosjektleder, kan det være en fordel med følgende kompetanse: kjennskap til deler av fagområdet kjennskap til kommunen som organisasjon erfaring med prosjektledelse

10 9 Referansegruppe I oppstarten av arbeidet i Hamarøy kommune ble det drøftet hva slags omfang referansegruppen skulle ha. Siden det ville bli gjennomført en høringsrunde som del av den politiske behandlingen av planen, ble det besluttet å ikke ha bred involvering i referansegruppa. Til slutt ble det vurdert som hensiktsmessig å ha Husbanken satt opp som referansegruppe i prosjektplanen. Det vil imidlertid i ettertid være mer riktig å omtale Husbanken som samarbeidspart. Det ble vurdert å ta med råd for eldre og funksjonshemmede og fast utvalg for plansaker. Disse ble i stedet holdt orientert underveis i arbeidet, og fikk anledning til å komme med innspill, både direkte under orientering og som høringsinstanser. Øvrige aktører som f.eks. boligbyggelag, private organisasjoner, lokalutvalg, samt brukerrepresentant, ble vurdert som tilstrekkelig dekket gjennom høringsrunden mot slutten av planprosessen.

11 10 Styringsgruppe Styringsgruppa skal bidra til at prosjektet får nødvendige ressurser, gi råd ved behov, samt følge med i og gi retning for - prosjektets fremdrift. I Hamarøy kommune ble formannskapet satt som styringsgruppe. Dermed var den politiske hånda på rattet sikret fra oppstarten av prosjektet. Det ble gitt orienteringer om fremdrift og foreløpige vurderinger til styringsgruppa underveis i arbeidet med planen. Dette ble gjort i forbindelse med formannskapets ordinære møter. For prosjektleder fungerte orienteringene i formannskapet som viktige milepæler i prosjektet, samtidig som formannskapet fikk uttrykt sine forventninger og justeringer til arbeidet underveis. Gjennom behandlingen av planutkastet i formannskapet ble den brede politiske forankringen sikret før oversendelse til kommunestyret. Det var imidlertid også noen utfordringer med å ha formannskapet som styringsgruppe. Blant annet er den tiden formannskapet har til rådighet noe begrenset. Dette stiller store krav til at den informasjonen som oversendes formannskapet både er begrenset og godt bearbeidet i arbeidsgruppa. Det kan også være utfordrende at prosjektansvarlig (rådmann) ikke er med i styringsgruppa, slik det ble gjort i Hamarøy kommune. Dette betyr at god kommunikasjon rundt roller, beslutninger og styringssignaler blir særlig viktig for å unngå misforståelser.

12 11 Arbeidsgruppe I arbeidsgruppa i Hamarøy kommune var flere enhetsledere representert. Dette var et strategisk valg som sikret representasjon fra kommuneadministrasjonen. Dette innebar at de med ansvar på de ulike områdene hvor kommunalt disponert bolig er et viktig virkemiddel, var representert på ledernivå. Arbeidsgruppa satt derfor med god oversikt over dagens situasjon på ulike områder, samtidig som at arbeidets prioritet ble tydeliggjort. For øvrig bør sammensetninga av arbeidsgruppa vurderes ut fra hva slags fagkompetanse det er behov for i arbeidet. I Hamarøy ble det lagt vekt på at følgende kompetanse skulle være representert: boligsosialt flyktningfaglig boligteknisk/boligforvaltning areal- og samfunnsplanlegging kultur- og næringspolitisk folkehelse pleie og omsorg Ressursbruk Det er også viktig å avklare arbeidsformer, ressursbruk og arbeidsfordeling mellom de involverte. Hvordan innhentes informasjon? Hvor ofte har man arbeids- og samarbeidsmøter? Hvor mye tid skal avsettes til arbeidet? Skal andre enn de som er med i arbeidsgruppa bidra? Veileder til boligpolitisk handlingsplan erfaringer frå Hamarøy kommune

13 12 4. BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER For å sikre fremdrift og retning i prosjektet, bør arbeidet følges opp av styringsgruppe og prosjektansvarlig. Dette kan oppnås gjennom jevnlige møter mellom prosjektansvarlig og prosjektleder, samt orientering i styringsgruppe. Her kan det orienteres om fremdrift, og styringsgruppa kan ta stilling til eventuelle beslutningspunkter. Milepælene bør være klargjort på forhånd, og kan gjerne knyttes til de ulike fasene i prosjektet, for eksempel: M1: Ferdig med kartlegging M2: Forslag til løsninger lagt frem for styringsgruppe M3: Høring gjennomført M4: Plan ferdig behandlet og vedtatt

14 13 5. RISIKOANALYSE OG KVALITETSSIKRING Risikofaktorer bør vurderes i begynnelsen av prosjektet. Hva kan gå galt, hva er konsekvensen, og hvor sannsynlig er det at risikofaktoren inntreffer? Hva kan for eksempel føre til at implementeringen av den endelige planen ikke lykkes? Er arbeidet med planen godt nok forankret i administrasjonen? Selv om dette ikke fikk store konsekvenser for selve planarbeidet, kan det i ettertid vise seg å ha innvirkning på implementering og gjennomføring av planen. Dette vil blant annet avhenge av hvor godt de ulike delene av planen er forankret, både politisk og administrativt. I tillegg bør det settes inn tiltak som sikrer planens kvalitet og treffsikkerhet. Dette kan for eksempel skje gjennom høringsinnspill og bruk av referansegruppe. Eksempel: I løpet av planarbeidet i Hamarøy kommune, opplevde vi at ett av medlemmene i arbeidsgruppa byttet arbeidsgiver.

15 14 6. GJENNOMFØRING Hovedaktiviteter Som det fremgår av denne veilederen, mener vi det kan være formålstjenlig å dele arbeidet med boligpolitisk handlingsplan inn i tre faser. Det vil være naturlig å også se på disse som svarende til tre hovedaktiviteter: 1. Identifisere og kartlegge 2. Finne løsninger 3. Bearbeide og ferdigstille planen Parallelt med at det jobbes med disse tre aktivitetene, skal også saken behandles politisk. Dette kan også inngå som en del aktivitetene som beskrives i prosjektplanen. Fremdriftsplan Det er viktig å definere en fremdriftsplan for arbeidet, hvor det fremgår hvor lang tid man regner med å bruke i de ulike fasene av arbeidet. I Hamarøy kommune valgte vi å samkjøre fremdrift og milepæler med kommunens politiske kalender. Viktige milepæler kan være: Oppstart av prosjektet (politisk mandat gitt, prosjektplan utarbeidet og oppstartsmøte gjennomført) Kartlegging fullført Utkast til plan presentert for kommunestyre/formannskap Høring gjennomført Plan vedtatt

16 Del 2 Hva inneholder en boligpolitisk handlingsplan?

17 Hva inneholder en boligpolitisk handlingsplan? 16 En helhetlig boligpolitisk handlingsplan bør behandle en rekke ulike problemstillinger. Oversikten som presenteres her, er ikke nødvendigvis uttømmende, men dekker det viktigste. Den boligpolitiske planen for Hamarøy kommune begynner med en innledning og med en oversikt over ulike føringer for boligpolitikken. Etter dette er den delt inn i tre hoveddeler, som hver behandler spesifikke målområder innen boligpolitikken. Hvert av kapitlene har en analysedel og en handlingsdel. Analysedelen består av situasjonsbeskrivelse, utviklingstrekk, samt vurderinger av virkemidler og behov. I handlingsdelen presenteres kommunens målsettinger, strategier og tiltak for planperioden.

18 Valg av struktur betydning for innhold? 17 Underveis i arbeidet med boligpolitisk handlingsplan i Hamarøy kommune, ble det vurdert flere ulike måter å strukturere det ferdige dokumentet på. Til slutt ble det valgt en tredelt struktur, slik bildet på forrige side viste. Denne strukturen speiler de ulike ansvarsområdene kommunen har. Strukturen på dette plandokumentet bidrar til å klargjøre hva slags rolle kommunen skal ha i møte med ulike typer oppgaver og utfordringer. I Hamarøy kommune opplevde vi at det å dele inn i tre ulike målområder på denne måten i større grad fikk synliggjort kommunens ulike boligpolitiske roller. Målområde 1, generell boligutvikling, viser hvordan boligutviklingen i kommunen henger sammen med andre deler av samfunnsutviklingen. Dette gjelder befolkningsutvikling, folkehelse, gode bomiljø osv. I kapitlet om generell boligutvikling er det derfor tydeliggjort hvordan kommunen kan bidra til en positiv boligutvikling gjennom tilrettelegging for utbygging, tomteutvikling, samt fokus på å legge til rette for gode bomiljø i planlegging og regulering. Målområde 2, boligsosiale forhold, tar for seg kommunens boligsosiale rolle. Her har det vært lagt særlig vekt på bomiljø og bokvalitet. Utbygging gjennom Hamarøymodellen har i så måte hatt en særlig viktig funksjon. I dette kapitlet redegjøres det også for bruken av ulike boligsosiale virkemidler og potensialet for forbedringer. Målområde 3, organisering og boligforvaltning, handler om kommunens rolle som eier og forvalter av både eiendom og oppgaver. Her blir det gjort en gjennomgang av sentrale oppgaver på boligområdet, og det vurderes hvordan dette best kan organiseres i Hamarøy kommune. Dette gjelder også oppgaver, strategier og tiltak innen målområde 1 og 2. Veileder til boligpolitisk handlingsplan erfaringer frå Hamarøy kommune

19 Oversikt over nasjonale, regionale og lokale føringer 18 Nasjonalt Oversikt over hvilket lovverk som er aktuelt på det boligpolitiske området, samt oversikt over hvilke føringer som ligger i politiske prioriteringer gjennom meldinger og offentlige utredninger. Lov om folkehelse Plan- og bygningsloven Lov om sosiale tjenester i NAV Helse- og omsorgstjenesteloven Offentlige meldinger og utredninger Lokalt Oversikt over lokale føringer for det boligpolitiske handlingsrommet Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens samfunnsdel Andre temaplaner og kommunedelplaner Foreligger det særskilte vedtak, for eksempel om bosetting av flyktninger Pågående prosjekter eller kartlegginger Regionalt Oversikt over regionale forhold og planer som kan påvirke det boligrelaterte arbeidet i kommunen, for eksempel: Fylkeskommunens regionale plan Fylkesmannen Husbanken Regionråd Regionale planer og interkommunale samarbeid

20 Målområde 1: Generell boligutvikling 19 Det første målområdet i Hamarøy kommunes boligpolitiske handlingsplan er generell boligutvikling. Dette målområdet dekker sentrale forhold i kommunen, som boligbehov, boligmarked og virkemidler på boligområdet. Hovedmål 1: Boligutviklingen i Hamarøy skal følge befolkningens boligbehov, med tanke på antall boliger, typer boliger og beliggenhet. Boligutviklingen skal bidra til gode bomiljø og underbygge et folkehelseperspektiv. Hamarøy kommune skal ha en bolig- og utleiepolitikk som bidrar til et velfungerende boligmarked. I dette kapitlet er det naturlig å klargjøre hva slags betydning og potensiale boligutviklingen i kommunen har for øvrige deler av samfunnsutviklingen. Dette kan gjelde folkehelse, bolyst, befolkningsutvikling, lokalsamfunnssatsing, næringsutvikling osv. Videre er det viktig å klargjøre hvordan kommunen gjennom boligpolitikken kan bidra til en ønsket utvikling. Hva slags rolle kan og ønsker - kommunen å ha? Kunnskapsgrunnlaget for dette kapitlet er tall og statistikk som viser utviklingstrekk og status, både i befolkning og i boligmarkedet. For små kommuner kan tallmaterialet ofte være begrenset. Da kan lokal kjennskap til marked og utviklingstrekk over tid være viktig.

21 20 SAMFUNNSUTVIKLING GJENNOM BOLIGPOLITIKK Hvordan bidrar boligpolitiske prioriteringer andre forhold i utviklingen i kommunen? Hvordan ønsker kommunen å påvirke utviklingen? Hamarøymodellen For Hamarøy kommune har det som har blitt kalt Hamarøymodellen vært et viktig strategisk retningsvalg. I 2007 opplevde man i kommunen akutt boligmangel. Ved etableringen av Hamarøy internasjonale senter med nærmere 30 nye arbeidsplasser, førte dette til en svært vanskelig situasjon: På denne bakgrunnen oppsto Hamarøymodellen, hvor private aktører bygger utleieboliger for vanskeligstilte samtidig som de forplikter seg til å bygge et tilsvarende antall boliger for det private markedet. Dermed fikk kommunen 40 nye boliger på kort tid, uten at kommunens boligmasse økte, og uten økte driftsutgifter. Det var et stort behov for boliger både til vanskeligstilte og tilflyttere. Hamarøy kommunes økonomiske situasjon tillot ikke store nyinvesteringer i boliger. Det var et betydelig vedlikeholdsetterslep på kommunal eiendomsmasse. Private aktører var lite risikovillige i det lokale boligmarkedet.

22 GENERELLE BOLIGPOLITISKE VIRKEMIDLER Kommunens rolle som tilrettelegger for privat boligog eiendomsutvikling bør beskrives og klargjøres i den boligpolitiske handlingsplanen. Herunder bør det gjøres rede for hvilke virkemidler kommunen har kommunen på dette området, samt hvordan man ønsker anvende disse. Målrettet regulering Gjennom kommuneplanens arealdel, har kommunen et sentralt virkemiddel for å påvirke den overordnede boligutviklingen. I reguleringsplaner legges mer detaljerte føringer for mindre områder. Her har kommunen en rekke virkemidler, for eksempel: bruk av område- og detaljregulering krav om felles reguleringsplanlegging avvise delregulering, og kreve regulering av hele områder i sammenheng krav om antall boliger i et område, utnyttelsesgrad, største og minste boligstørrelse, samt andre krav til bygningers utforming Miljøverndepartementet har utviklet en egen veileder som beskriver plansystemet og planverktøyet, og er utformet til bruk for offentlige og private planleggere som utarbeider eller behandler arealplaner. Bomiljø, folkehelse og bolyst Den generelle boligutviklingen bør også støtte opp overordnede strategier i kommunen. Her kan for eksempel fokus på å skape gode, varierte og inkluderende bomiljø bidra til bedre folkehelse. Et eksempel fra Hamarøy kommune er hvordan det skapes en blanding av boliger til vanskeligstilte og boliger til det ordinære boligmarkedet gjennom Hamarøymodellen. Her stilles det også krav til universell utforming, slik at boligene er tilgjengelige for alle. Det å legge til rette for flere små boenheter i en kommune med stor overvekt av eneboliger, bidrar også til mer varierte bomiljø, og åpner trolig også for at flere kan bli boligeiere. 21

23 22 Tomtepolitikk Tilgjengelige boligtomter er en forutsetning for at det bygges boliger. Det er viktig at kommunen er bevisst både hva slags rolle den skal ha og hvilke virkemidler den har tilgjengelig. En boligpolitisk handlingsplan bør blant annet ta stilling til: Hvor stort er behovet for nye boligtomter? Hvor bør tomtene ligge? Utvikling og forvaltning av egne tomter Hvordan kan kommunen legge til rette for private utviklere? Har kommunen arealer som kan reguleres og utvikles? Hvordan anvender kommunen egen eiendom strategisk for å realisere overordnede målsetninger?

24 23 Dialog og samarbeid Hvordan kommunen samarbeider med ikkekommunale aktører, kan ha stor innvirkning på hvor godt man lykkes med boligutviklingen. Kommunen bør derfor ha et bevisst forhold til hvordan man samarbeider med ulike aktører, for eksempel private boligbyggere, større eiendomsutviklere og statlige aktører som Husbanken. Kommunen som aktør i boligmarkedet I en liten kommune som Hamarøy, er kommunen en betydelig premissgiver, ikke bare som regulerende myndighet, men også som leietaker og utleier. Blant annet vil salg av kommunale boliger og lave husleier påvirke boligmarkedet. Samtidig vil kommunen som leietaker ofte vurderes som stabil og attraktiv. Satsing på lokalsamfunn Mange kommuner opplever en tendens til at stadig flere flytter fra periferi til sentrum. Dette er i noen grad også tilfelle i Hamarøy kommune. Likevel har bosettingen i kommunens bygder de siste årene hatt en mer positiv utvikling enn tidligere mye takket være sterkt engasjement i lokalsamfunnene. Ønsket om å satse på kommunens småsamfunn ble forsøkt speilet i boligpolitisk handlingsplan. Dette innebar blant annet at man skal vurdere bosetting av flyktninger i hele kommunen og samtidig utrede etablering av prøvebo-prosjekter i hele kommunen - også utenfor kommunesenteret Oppeid. Dette viser at boligpolitiske virkemidler også kan bidra til en positiv utvikling utenfor sentrum.

25 Målområde 2: Boligsosiale forhold 24 Det andre målområdet i Hamarøy kommunes boligpolitiske handlingsplan er boligsosiale forhold. Her gjøres det rede for hvordan kommunen løser sine boligsosiale oppgaver. Kapitlet inneholder også en oversikt over de ulike gruppene av vanskeligstilte i boligmarkedet, samt hva som er mulige løsninger på utfordringene de står overfor. Hovedmål 2: Hamarøy kommune skal tilby bolig til personer som er vanskeligstilte i det ordinære boligmarkedet, samt stimulere til at flere som i dag leier kommunal bolig går fra å leie til å eie egen bolig. Det boligsosiale arbeidet skal ha fokus på bomiljø og bokvalitet. KARTLEGGING AV VANSKELIGSTILTE I BOLIGMARKEDET OG BOSTEDSLØSE Hvem er vanskeligstilt? I første omgang er det viktig å definere hvem man regner som vanskeligstilte i boligmarkedet. I Hamarøy ble de vanskeligstilte delt inn i to hovedgrupper; (1) personer med lavinntekt, som enten bor i en uegnet bolig eller har høy boutgiftsbelastning, og (2) bostedsløse. I utgangspunktet er det forhold knyttet til inntekt og bosituasjon som gjør at man regnes som vanskeligstilt i boligmarkedet. Det understrekes at dette er en svært heterogen gruppe, og at det er nødvendig med en ytterligere differensiering. Da kan følgende spørsmål være verdt å kartlegge: Hva er deres bosituasjon? Hvilke særskilte utfordringer har de? Hvilke ressurser har de? Hvor mange mottar bostøtte?

26 25 Kartlegging: nåtid og fremtid I Hamarøy kommune ble det foretatt en gjennomgang med de ansvarlige enheter for ulike grupper av vanskeligstilte for å få oversikt over antallet personer som har behov for kommunens bistand for å skaffe seg bolig. Det ble også gjort vurdering av fremtidig utvikling, med særlig fokus på bostedsløse flyktninger utviklingshemmede rus og psykiatri helse og omsorg I Hamarøy kommune tok vi utgangspunkt i hvem som på utredningstidspunktet bodde i kommunale boliger, hva som var grunnlag for tildelingen, og hvor lenge de hadde bodd i tildelt bolig. Her ble det blant annet avdekket et potensiale for økt gjennomstrømming, fokus på raskere overgang fra kommunal til privat bolig, samt utredning av fra-leie-til-eie-prosjekt. Fremtidig boligbehov ble vurdert av de enkelte enheter med ansvar for de ulike gruppene. Det ble vurdert slik at eksisterende boligmasse i stor grad er tilstrekkelig for å dekke kommende behov. Dette ble sett i sammenheng med tiltak for å øke gjennomstrømming og overgang til privat boligmarked. I forbindelse med bosetting av flyktninger vil det imidlertid være et økt boligbehov i årene fremover. Sett i forhold til innbyggertall, bosetter Hamarøy kommune et betydelig antall flyktninger. Gjennom flereårig samarbeidsavtale med IMDi, er antallet stabilt og forutsigbart. Dette boligbehovet søkes dekket gjennom Hamarøymodellen. Det ble i planen stipulert et behov på 3-5 boenheter årlig, men prognosene skal vurderes årlig.

27 26 VIRKEMIDLER I boligpolisk handlingsplan bør det føres en oversikt over tilgjengelige boligsosiale virkemidler, samt hvordan de benyttes. Det bør vurderes om det er potensiale for forbedringer. Virkemidlene som blir vurdert i Hamarøy kommunes boligpolitiske handlingsplan er: startlån bostøtte investeringstilskudd tilskudd til utleieboliger Hamarøymodellen mulighet for «fra leie til eie» I tillegg kan det med fordel foretas vurdering av juridiske og økonomiske virkemidler både på statlig og kommunalt nivå - som nevnes i Rundskriv U-10/2002: Boligsosialt arbeid bistand til å mestre et boforhold.

28 27 HAMARØYMODELLEN Av de virkemidlene man har benyttet i Hamarøy, kan de kommunale utleieboligene som er fremskaffet gjennom Hamarøymodellen nevnes som et særskilt viktig boligvirkemiddel. Gjennom denne modellen har kommunen skaffet til veie 36 leiligheter og 20 hybler. Av disse er halvparten øremerket vanskeligstilte, hvor kommunen framleier fra private utbyggere. I de tre årene 2010, 2011 og 2012 ga Husbanken til sammen nesten 39 millioner kroner i grunnlån for oppføring av disse boligene. I arbeidet med Hamarøymodellen har det vært vektlagt gode bomiljø, hvor man blander boliger som er øremerket vanskeligstilte med boliger for det ordinære markedet. Fortsatt utbygging gjennom Hamarøymodellen er derfor et viktig strategisk boligpolitisk valg i Hamarøy kommunes boligpolitiske handlingsplan for

29 Målområde 3: Organisering og boligforvaltning 28 Det tredje målområdet i Hamarøy kommunes boligpolitiske handlingsplan er organisering og boligforvaltning. Boligoppgavene er ofte fordelt på ulike enheter i kommunene. Dette kapitlet inneholder en gjennomgang av hvordan det boligfaglige arbeidet i kommunen er organisert, og hvem som har ansvar for å løse de ulike oppgavene på boligområdet. BOLIGPOLITISKE OPPGAVER HVEM GJØR HVA? De viktigste oppgavene innen det boligpolitiske arbeidet kan oppsummeres slik: Overordnet planlegging Boligforvaltning Oversikt over generelle boligbehov Oversikt over boligbehov hos vanskeligstilte Fremskaffelse av boliger Ivaretakelse av kommunens kompetanse innen boligområdet Disse oppgavene var i Hamarøy kommune fordelt på ulike enheter i kommunen. Dette bidro til fragmentert innsats overfor de ulike målgruppene. Det viste seg blant annet å være behov for bedre koordinering mellom de som jobber med boligforvaltning og de som har ansvar for de boligsosiale oppgavene. I Hamarøy kommune ble det derfor vurdert som hensiktsmessig å samle ansvaret for flere av disse oppgavene i et boligkontor. I tillegg ble det besluttet å gjennomgå ulike rutiner og fremgangsmåter for å sikre en bedre koordinering og effektivitet i boligarbeidet. Hovedmål 3: Hamarøy kommune skal ha en organisering av det boligpolitiske arbeidet som styrker kommunens rolle som premissgiver og tilrettelegger i boligutviklingen.

30 29 Under følger en liste over oppgaver og roller som i boligpolitisk handlingsplan ble anbefalt lagt til et boligkontoret. Boligkontoret i Hamarøy skal: være sekretariat for bolignemnd/fagteam som tildeler bolig etter nærmere bestemte kriterier ha ansvar for råd og veiledning overfor publikum ha ansvar for oppdatering av kommunens nettsider på områder som berører bolig og boligtomter besitte kompetanse og være kontaktpunkt overfor eksterne samarbeidsparter, deriblant Husbanken koordinere tverrfaglig team som jobber med tilpasning av bolig gjennom både Husbanken og NAV hjelpemiddelsentral, jf. Andre tiltak holde oversikt over boligbehov innen kommunens ulike ansvarsområder og koordinere de ulike boligpolitiske virkemidlene følge opp leietakere, leieavtaler, botid m.m.

31 30 BOLIGFORVALTNING I Hamarøy kommune hadde det over flere år pågått et arbeid knyttet til forvaltning, drift og utvikling av kommunal eiendom. Behovet for en gjennomgang av overordnet organisering og rutiner var stort. Tidsrammen for arbeidet med boligpolitisk handlingsplan tillot derimot ikke en fullstendig gjennomgang av hele eiendomsforvaltningen. I planen ble det derfor redegjort for de forhold som det i en framtidig omorganisering burde tas hensyn til når det gjelder kommunens boligforvaltning. Dette innebar blant annet å samle og systematisere den kunnskapen som allerede var innhentet gjennom kommunens strategiske eiendomsplan, samt å kartlegge følgende: Status for innføring av nytt system for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) Beskrivelse av boligmassen, herunder standard og universell utforming Status for kommunens hybelbygg Vurdering av øvrig eiendomsmasse som kan benyttes til boligformål Denne gjennomgangen innebar blant annet at følgende tiltak ble vedtatt i planens handlingsdel: Innføring av regnskap som sammenstiller utgifter til FDVU og inntekter fra husleie Innføring av prinsipp om verdibevarende vedlikehold Innføring av kostnadsdekkende husleie Retningslinjer for fordeling av kostnader innen FDVU Etablere plan for ENØK-tiltak Vurdering av antall eneboliger i kommunens portefølje Vurdering av samarbeid med nærliggende kommuner innen boligforvaltningen

32 Del 3 Faser i arbeidet med boligpolitisk handlingsplan

33 Faser i arbeidet med en boligpolitisk handlingsplan 32 I arbeidet med planen er det viktig at ting skjer i riktig rekkefølge. Dette gjelder særlig dersom man følger plan- og bygningslovens krav til planprosess, men også om man gjennomfører planprosessen på andre måter. I Hamarøy kommune valgte vi å utarbeide planen som en temaplan. Dette ble gjort for å forenkle arbeidet og den politiske behandlingen av planen, da kravene til temaplan ikke er like omfattende som en kommunedelplan etter plan- og bygningsloven. Likevel var det en forutsetning at planarbeidet ble gjennomført med politisk og administrativ deltakelse og forankring. Uavhengig av hva slags formell ramme planarbeidet utføres under, kan arbeidet med boligpolitisk handlingsplan litt forenklet deles inn i følgende overordnede faser: Identifisere og kartlegge Finne løsninger Bearbeide og ferdigstille

34 Fase 1: identifisere og kartlegge 33 Arbeidet som gjøres i denne fasen danner grunnlaget for planen. Her beskrives situasjonen og utfordringer i kommunen, hvilke virkemidler som er tilgjengelige, samt hva som er behovene i årene fremover. Kommunens oppgaver på boligområdet er omfattende, og det er mange av kommunens ansatte som på ulike måter er involvert i dette arbeidet. Det er viktig at de som sitter på relevant informasjon involveres i denne fasen. Det kan være: Kommunens innbyggere og brukere Ansatte i kommunen Administrativ ledelse Politisk ledelse Råd og utvalg

35 Eksempel: Identifisering av utfordringer i Hamarøy kommune 34 Tema for det første arbeidsmøtet i arbeidsgruppa i Hamarøy kommune var å identifisere sentrale utfordringer i det boligpolitiske arbeidet. Medlemmene i arbeidsgruppa kom med innspill ut fra sine ansvarsområder. Dette ble siden lagt fram for styringsgruppa, og ble førende for det videre arbeidet med planen. Arbeidsgruppa i Hamarøy kommune mente følgende oppgaver/områder burde prioriteres i arbeidet med boligpolitisk handlingsplan: Hvordan disponerer vi de boligene vi har? o o o Botid Bolignemnda Fordeling vs. behov Presisering av hvem som er vanskeligstilte og hvilket ansvar kommunen har overfor de ulike gruppene. Utrede mulighetene for «fra leie til eie» Vurdere tiltak for å stimulere til nybygging, deriblant tilskuddsordninger Gjennomgang av eierstrukturen for kommunale boliger Vurdere fremtidig behov, blant annet innen bosetting av flyktninger Gjennomgang av tomtepolitikk Beskrive og oppsummere det arbeidet som er utført med kartlegging av boliger og formålsbygg Veileder til boligpolitisk handlingsplan erfaringer frå Hamarøy kommune

36 Hvem har informasjonen du trenger? 35 I Hamarøy var mye dokumentasjon fordelt på ulike enheter, og i ulike dokumenter. I tillegg var det viktig å få gjort nytte av den kunnskapen som sitter i veggene og den mangeårige erfaringen til de ansatte i kommunen. I tillegg var sentrale dokumenter viktige kilder, blant annet Strategisk eiendomsplan Rutinebeskrivelser for utleie Rutiner for søknad om tilskudd og lån fra Husbanken Helse- og omsorgsplan Parallelt med utarbeidelsen av boligpolitisk handlingsplan ble det også jobbet med kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplan for kommunen. Det ble lagt vekt på å koordinere og kvalitetssikre tallmaterialet som legges til grunn for disse plandokumentene, samt øvrig planverk. For små kommuner kan befolkningsprognoser være usikre, og Hamarøy kommune valgte derfor å bruke data levert av Unikon AS til dette. Dette ga blant annet mer forsiktige anslag for befolkningsutvikling enn SSBs middelalternativ. De enkelte enhetene bidro med vurderinger knyttet til boligbehov, areal og boligmasse: Enhet for pleie og omsorg NAV Flyktningeenhet Rus og psykiatri Kultur og næring Teknisk enhet

37 Noen ressurser 36 HUSBANKEN Husbanken har en nyttig oversikt over statistikk som kan være relevant i arbeidet med boligpolitisk handlingsplan: På sine hjemmesider har Husbanken også en oppdatert oversikt over boligsosiale handlingsplaner, samt en trinnvis guide til god planlegging. Husbanken har i tillegg laget en eksempelbase, hvor man finner eksempler som kan inspirere til både gjentakelse og videreutvikling. SSB I sin statistikkbank har Statistisk sentralbyrå har viktig statistikk og prognoser som er relevant for boligpolitisk planlegging. Følgende variabler ble benyttet i Hamarøy kommunes boligpolitiske handlingsplan: 09482: Framskrevet folkemengde etter kjønn og alder, i 9 alternativer (K) 07108: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn 06726: Omsetning av boligeiendommer 06913: Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K) 05426: Innvandring, utvandring og nettoinnvandring (K) 03321: Pendling inn/ut av kommuner 07983: Sysselsatte per 4. kvartal, etter bosted, inn- og utpendling 04317: Folkemengde etter grunnkrets

38 Fase 2: finne løsninger 37 Etter at man har kartlagt behov, rammevilkår og utfordringer, er tiden inne for å identifisere hva som kan være gode løsninger for kommunens boligpolitikk. I denne fasen etableres kommunens mål, strategier og tiltak på boligområdet. Her er arbeidsgruppa en viktig informasjonskilde, men også private aktører, råd og utvalg, samt lokalutvalg, kan involveres underveis. I Hamarøy kommune ble dette gjort gjennom møter i råd og utvalg og høringsinnspill. I Hamarøy kommune ble denne forankringen sikret gjennom sammensetningen av arbeidsgruppa. Det ble også avholdt arbeidsmøter med sentrale personer som jobber med de aktuelle oppgavene, hvor det ble gitt tilbakemeldinger om utfordringer og forslag til løsninger. Det er viktig å sette av tid til denne fasen. De som i neste omgang får ansvar for gjennomføringen av planen, bør også bidra til å meisle ut retningen i det boligpolitiske arbeidet. Dette sikrer både at tiltakene blir treffsikre og at de er godt forankret.

39 Fase 3: bearbeide og ferdigstille 38 I denne fasen skal planen ferdigstilles. Dette betyr at man går kritisk igjennom de ideer og forslag som har kommet fram underveis i prosessen. Her er det viktig å vurdere hva som er realistisk å få til, både kostnadsmessig og tidsmessig. Det er viktig at styringsgruppe og politisk ledelse involveres i denne fasen. Det bør fremlegges et grovutkast med handlingsdel/handlingsprogram til planen som det kan tas stilling til før endelig planutkast utarbeides og klargjøres for høring og politisk behandling. Administrativ ledelse i kommunen må også involveres i denne fasen. En felles gjennomgang av foreslåtte tiltak med tidsramme, kostnadsvurderinger og ansvarsfordeling er hensiktsmessig. Politisk ledelse bør også involveres, både posisjon og opposisjon. En åpen prosess øker sannsynligheten for at iverksettelsen av planen lykkes!

40 Høring og politisk behandling 39 I Hamarøy kommune ble et ferdig utkast til boligpolitisk plan lagt ut til høring i tre uker. Både privatpersoner, lokalutvalg og politiske partier bidro med innspill. Høringsinnspillene ble så vurdert av arbeidsgruppa, og innspillene bidro til flere endringer i planen. Endringene ble gjennomgått med formannskapet før planen som helhet ble behandlet i Kommunestyret. Til den endelige behandlingen av planen i kommunestyret, ble det laget en tabell som viste hvem som ga innspill, hva innholdet i innspillene var, samt hvordan de ble behandlet i planen.

41 Gjennomføring og rullering av planen 40 RULLERING OG GJENNOMFØRING Det bør tas stilling til hvor ofte den boligpolitiske handlingsplanen skal rulleres. I Hamarøy kommune ble dette definert slik: Boligpolitisk handlingsplan gjelder for perioden Tiltaksdelen rulleres hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen, og planen som helhet rulleres hvert 4. år. Oppgaver knyttet til boligforvaltningen i Hamarøy kommune var i utgangspunktet fordelt på ulike enheter i kommunen. Ved å samle disse i et boligkontor, ønsker man å oppnå større effektivitet og samlet sett bedre tjenester. Boligkontoret vil også få oppfølgingsansvar for en rekke av tiltakene som ligger i den boligpolitiske handlingsplanen. For øvrig fremgår oppfølgingsansvar og samarbeidsparter for de ulike tiltak i planens handlingsdel.

42 Handlingsdel og kortversjon 41 HANDLINGSDEL Boligpolitisk handlingsplan for Hamarøy kommune er delt inn i tre hoveddeler, som hver behandler et spesifikt målområde. For hvert målområde er det en egen handlingsdel med mål, strategier og tiltak. Tabellen til høyre viser handlingsdelen for målområde 1 generell boligutvikling. KORTVERSJON I tillegg til en fullversjon av planen, er det i Hamarøy kommune også utarbeidet en kortversjon. Denne tar i hovedsak for seg de mest sentrale utfordringene, strategiene i boligpolitikken, samt planens handlingsdel. Mens fullversjonen er 30 sider, er kortversjonen på 5 sider. I tillegg ble det utarbeidet et vedlegg med statistikk og tabeller som fulgte planen ved politisk behandling.