BOLIGPOLITISK HANDLINGSPLAN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BOLIGPOLITISK HANDLINGSPLAN 2014-2024"

Transkript

1 BOLIGPOLITISK HANDLINGSPLAN

2 INNHOLD 1 INNLEDNING Bakgrunn Framdrift arbeidsform og organisering av arbeidet Hva er en boligpolitisk plan? Planens form og innhold Rullering av planen NASJONALE, REGIONALE OG LOKALE FØRINGER FOR BOLIGPOLITIKKEN Nasjonale målsetninger for boligpolitikken Aktuelt lovverk Øvrige planer i Hamarøy kommune Hamarøy kommunes målsetninger for boligpolitikken MÅLOMRÅDE 1 GENERELL BOLIGUTVIKLING Hamarøy kommune som pådriver Boligbehov i årene fremover Hovedtrekk ved boligmarkedet i Hamarøy Virkemidler på boligområdet Handlingsdel for målområde 1 generell boligutvikling MÅLOMRÅDE 2 BOLIGSOSIALE FORHOLD Vanskeligstilte på boligmarkedet Flyktninger Utviklingshemmede Rus og psykiatri Helse og omsorg Fra leie til eie Bruk av Husbankens virkemidler i Hamarøy kommune Handlingsdel for målområde 2: boligsosiale forhold MÅLOMRÅDE 3: ORGANISERING OG BOLIGFORVALTNING Organisering og utføring av boligsosiale oppgaver Boligforvaltning Handlingsdel for målområde 3: organisering og boligforvaltning KILDER Boligpolitisk handlingsplan

3 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Hamarøy kommune har de seneste årene vært en aktiv aktør på boligområdet. Dette gjelder som tilrettelegger, eier, leietaker og pådriver for boligutvikling. Kommunen har imidlertid ikke hatt en boligpolitisk plan. Formannskapet ba derfor i sak 49/13 rådmannen om å etablere egnet prosjektorganisasjon for å utarbeide en «konkret handlingsplan for den helhetlige totale boligpolitikken». Hamarøy kommune er innvilget kompetansetilskudd fra Husbanken for å utarbeide planen. I forlengelsen av dette skal Hamarøy kommune, i samarbeid med Husbanken, utvikle en veileder for andre kommuner som har behov for å utarbeide boligpolitisk plan. 1.2 Framdrift arbeidsform og organisering av arbeidet Arbeidet med planen ble påbegynt i august 2013, med målsetting om politisk behandling innen første kommunestyremøte i Arbeidet med planen har vært organisert som et prosjekt eid av formannskapet. Rådmann har vært prosjektansvarlig, og det har blitt tilsatt egen prosjektleder. En arbeidsgruppe har bistått prosjektleder med fagkompetanse og kjennskap til kommunens behov og utfordringer. Medlemmene av arbeidsgruppa har ved behov bistått med innspill på sine respektive ansvarsområder. 1.3 Hva er en boligpolitisk plan? En boligpolitisk plan er et politisk styringsredskap som angir mål, tiltak og prioriteringer for kommunens boligpolitikk. Planen skal bidra til større effektivitet og mer samkjørt boligpolitikk i Hamarøy kommune, samt gi grunnlag for samarbeid med befolkning og aktører i boligmarkedet. Samtidig inneholder planen en gjennomgang av kommunens behov for og bruk av boligpolitiske virkemidler i den gjeldende perioden. 1.4 Planens form og innhold Planen er delt inn i tre hoveddeler, som hver behandler spesifikke målområder innen boligpolitikken i Hamarøy kommune. Hvert av disse kapitlene har en analysedel og en handlingsdel. Analysedelen består av en situasjonsbeskrivelse, utviklingstrekk, samt vurderinger av virkemidler og behov. I handlingsdelen presenteres kommunens målsettinger, strategier og tiltak for planperioden. 1.5 Rullering av planen Boligpolitisk plan gjelder for perioden Tiltaksdelen rulleres hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen, og planen som helhet rulleres ved behov, minimum hvert 4. år. PROSJEKTORGANISERING Prosjekteier: Prosjektansvarlig: Styringsgruppe: Prosjektleder: Arbeidsgruppe: Referansegruppe: Politisk ledelse ved formannskapet Elin Eidsvik, rådmann Formannskapet Øyvind Eidsvik Bård Jakobsen, teknisk enhet Hilde Fredheim, kultur- og næringssjef Jan Morten Andreassen, enhetsleder Hamarøy internasjonale senter Odvar Nordnes, kommunalleder Alf Helge Andreassen, enhetsleder NAV Marit Vorren, prosjektleder kommuneplan - samfunnsdel Husbanken Boligpolitisk handlingsplan

4 2 NASJONALE, REGIONALE OG LOKALE FØRINGER FOR BOLIGPOLITIKKEN 2.1 Nasjonale målsetninger for boligpolitikken Det er et overordnet mål i norsk boligpolitikk at alle skal kunne bo trygt og godt. Dette er også en av bærebjelkene i den norske velferdspolitikken. I Stortingsmelding nr , blir de statlige målene for boligpolitikken definert slik: 1. Bustader for alle i gode bumiljø 2. Trygg etablering i eigd og leigd bustad 3. Buforhold som fremjar velferd og deltaking 4. Godt utforma, sikre, energieffektive og sunne bygg 5. Betre og meir effektive byggjeprosesser Bygningenes kvalitet, utforming og funksjonalitet regnes som en forutsetning for god kvalitet i kommunenes tjenestetilbud (NOU 2004:22). Boligmassen får innvirkning på kommunens eldreomsorg, den påvirker kvaliteten i arbeidet med bosetting av flyktninger, den har stor betydning for elevene ved Knut Hamsun videregående skole, og den kan ha stor innvirkning på hvordan kommunen evner å rekruttere nye arbeidstakere. Boligstandarden kan også ha betydning i et folkehelseperspektiv, slik Stortingsmelding nr. 17 (s. 41) påpeker: «Helsa blir skapt der folk lever og bur. Det betyr at omsynet til bustaden, bumiljøet, nærmiljøet og lokalsamfunnet må inkluderast i arbeidet for god folkehelse. Å ha ein god og trygg bustad er i seg sjølv bra for helsa. Bustadene må også vere utforma slik at dei kan førebyggje sjukdom og skadar, og slik at dei utgjer ei ramme for helsefremjande og førebyggjande arbeid.» I NOU 2011:15 Rom for alle, understrekes kommunenes betydning og ansvar for gjennomføring av boligpolitikken. Det å lykkes med det boligpolitiske arbeidet er en forutsetning for å lykkes med å løse andre velferdsoppgaver. Utvalget identifiserer fem suksesskriterier for at kommunene skal lykkes: Samordning Forankring og eierskap Overordnet strategi for det boligsosiale arbeidet Boligsosial kompetanse Økonomiske ressurser Disse kritiske faktorene må søkes oppnådd på en måte som er tilpasset den enkelte kommunes forutsetninger, både når det gjelder utfordringer, politiske målsetninger og rammebetingelser. 2.2 Aktuelt lovverk Lov om sosiale tjenester i NAV regulerer kommunens plikt til å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet. Lovens formål skal fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre livsvilkårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Loven skal også bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfull tilværelse i fellesskap med andre. Konkret innebærer dette at kommunen skal «medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet.» Plan- og bygningsloven stiller formelle krav til byggesaksbehandling, samt om at universell utforming skal ivaretas i planleggingen og gjennomføringen av det enkelte byggetiltak. I tillegg legger plan- og bygningsloven føringer på kommunen som utviklingsaktør, blant annet ved å stille formelle krav til planlegging for å sikre at kommunen legger til rette for «utvikling og samordnet oppgaveløsning». Boligpolitisk handlingsplan

5 Denne planen omfattes ikke av plan- og bygningslovens krav til planprosess. Dette er et bevisst faglig valg gjort av administrasjonen. 2.3 Øvrige planer i Hamarøy kommune Under følger en oversikt over de viktigste berøringspunktene mellom boligpolitisk plan og øvrige plandokumenter i Hamarøy kommune. Hamarøy kommunes planstrategi for er et sentralt styringsdokument som både direkte og indirekte berører flere sentrale spørsmål i en boligpolitisk plan. Planstrategien peker spesifikt på at Hamarøy kommune skal arbeide for å møte boligbehovet, både for vanskeligstilte og ordinære boligsøkende. Det er også et mål å kunne tilby bolig til unge i etableringsfasen. Hamarøy kommunes helse- og omsorgsplan poengterer blant annet viktigheten av tilrettelagte boliger, samt betydningen av tilgjengelige boliger for å kunne rekruttere tilstrekkelig arbeidskraft til kommunen. Det nevnes også at boligbehovene knyttet til samhandlingsreformen vil kunne endres, samt at omsorgsboligers beliggenhet vil ha betydning for hvor kostnadseffektive tjenester kommunen produserer. «Kommunestyret ber administrasjonen komme tilbake med en egen sak knyttet til eiendomsforvaltningen i sammenheng med behandling av Boligpolitisk plan for Hamarøy kommune.» Parallelt med den foreliggende boligpolitiske planen, har det pågått en prosess med utarbeiding av kommuneplanens samfunnsdel. Selv om denne først er planlagt ferdigstilt sommeren 2014, er de to planprosessene koordinert. Kommuneplanens samfunnsdel vil ha betydning for boligpolitiske prioriteringer. Hovedsatsningsområdene i planen er: Bosetting Folkehelse Bolyst Næringsutvikling I Hamarøy kommunes rusmiddelpolitiske handlingsplan for , pekes det på bolignemndas rolle i tildeling av boliger og vurdering av boligbehov. Det understrekes at rusmiddelavhengige «hovedsakelig skaffes bolig der hvor de har et positivt og godt nettverk, enten familiært eller sosialt.» I helse- og omsorgsplanen er det videre presisert at kommunen «( ) endrer sin «omsorgstrapp» i retning av mer varierte typer boformer også for å kunne gi heldøgns pleie og omsorg.» Dette innebærer i noen grad en boliggjøring av omsorgen bort fra en sykehjemsorientert omsorg over til en hjemmetjenesteorientert omsorg. I Hamarøy kommunes strategiske eiendomsplan gjennomgås kommunens eiendomsforvaltning, både når det gjelder organisering og vedlikeholdsetterslep. Samtidig med behandling av boligpolitisk plan, forberedes i egen sak en gjennomgang av kommunens helhetlige eiendomsforvaltning, jf. vedtak i forbindelse med behandlingen av Hamarøy kommunes budsjett for 2014 (sak 74/13): Boligpolitisk handlingsplan

6 2.4 Hamarøy kommunes målsetninger for boligpolitikken Hamarøy kommune har vært, og skal være, en aktiv samfunnsutvikler. Å ligge i forkant på boligområdet får positive ringvirkninger innen andre tjenesteområder. Blant annet gjelder dette kommunens evne til å tiltrekke seg nye innbyggere, bidra til trivsel og trygge bomiljø, sikre arbeidsplasser, samt å skape utvikling gjennom investering i bolig, i offentlig så vel som i privat regi. For å oppnå en positiv utvikling på boligområdet som sikrer et variert og godt botilbud for alle boligsøkende, legges følgende hovedmål til grunn for Hamarøy kommunes boligpolitikk i perioden : Målområde 1: Generell boligutvikling 1. Boligutviklingen i Hamarøy skal følge befolkningens boligbehov, med tanke på antall boliger, typer boliger og beliggenhet. Boligutviklingen skal bidra til gode bomiljø og underbygge et folkehelseperspektiv. Hamarøy kommune skal ha en bolig- og utleiepolitikk som bidrar til et velfungerende boligmarked. Målområde 2: Boligsosiale forhold 2. Hamarøy kommune skal tilby bolig til personer som er vanskeligstilte i det ordinære boligmarkedet, samt stimulere til at flere som i dag leier kommunal bolig går fra å leie til å eie egen bolig. Det boligsosiale arbeidet skal ha fokus på bomiljø og bokvalitet. Målområde 3: Organisering og arbeidsmetoder 3. Hamarøy kommune skal ha en organisering av det boligpolitiske arbeidet som styrker kommunens rolle som premissgiver og tilrettelegger i boligutviklingen. Boligpolitisk handlingsplan

7 2.4.1 Målgrupper Hamarøy kommunes planstrategi slår fast at «Hamarøy kommune skal være rustet til å møte boligbehovet, både blant ordinære boligsøkende og vanskeligstilte». Dette gjelder først og fremst for de boligene kommunen disponerer. Overfor de følgende to gruppene har kommunen et særskilt ansvar som tjenesteyter: Vanskeligstilte på boligmarkedet, herunder: Flyktninger Utviklingshemmede Personer med utfordringer knyttet til rus eller psykiatri Eldre personer med særskilte behov I tillegg ønsker kommunen å føre en offensiv politikk også overfor ordinært boligsøkende. Dette gjelder særskilt følgende grupper: Unge i etableringsfasen Tilflyttere og arbeidsinnvandrere Personer som ønsker å prøvebo i kommunen Kommunalt ansatte I tillegg har Hamarøy kommune vært en pådriver for å skaffe hybler til elever ved Knut Hamsun videregående skole. Først ved skolens etablering da man bygde hybelhus, deretter gjennom annen tilrettelegging, nå sist i 2013 ved bruk av Hamarøymodellen. Boligpolitisk handlingsplan

8 3 MÅLOMRÅDE 1 GENERELL BOLIGUTVIKLING Hovedmål 1: Boligutviklingen i Hamarøy skal følge befolkningens boligbehov, med tanke på antall boliger, typer boliger og beliggenhet. Boligutviklingen skal bidra til gode bomiljø og underbygge et folkehelseperspektiv. Hamarøy kommune skal ha en bolig- og utleiepolitikk som bidrar til et velfungerende boligmarked. 3.1 Hamarøy kommune som pådriver Hamarøy kommune har de seneste årene vært en pådriver på boligområdet. Gjennom samarbeid mellom kommunen, private aktører og Husbanken, har det blitt realisert et oppsiktsvekkende høyt antall boliger på få år. I 2007 var Hamarøy kommune imidlertid i en fortvilet situasjon. Man hadde behov for nye boliger, både til vanskeligstilte og til ordinært boligsøkende. Både kommunen og næringslivet opplevde problemer med å rekruttere nye ansatte på grunn av mangel på boliger. Etableringen av Hamarøy internasjonale senter og derigjennom nærmere 30 nye arbeidsplasser, førte til økt press på boligmarkedet. I 2010 hadde denne situasjonen blitt svært vanskelig: - Stort behov for boliger både til vanskeligstilte og tilflyttere. - Hamarøy kommunes økonomiske situasjon tillot ikke store nyinvesteringer i boliger. - Betydelig vedlikeholdsetterslep på kommunal eiendomsmasse. - Private aktører var lite risikovillige i det lokale boligmarkedet. Som et resultat av samarbeidet mellom Hamarøy, Gildeskål og Beiarn kommuner og Husbanken gjennom prosjektet «Helhetlig boligpolitikk og bedre virkemiddelbruk», tok det som har blitt kalt «Hamarøymodellen», form. Modellen innebærer at kommunen i samarbeid med private aktører tar i bruk Husbankens virkemidler på en ny måte. Den innebærer også at kommunen gjør viktige strategiske valg i hvordan man fremskaffer boliger til sentrale målgrupper. Modellen medfører at kommunen ikke eier, men leier boliger til vanskeligstilte. Ved at det knyttes klausuler til boligene, kan offentlige og private utbyggere innvilges tilskudd og lån fra Husbanken. Modellen har blitt beskrevet som et boligpolitisk kinderegg. Gjennom denne oppnådde man nemlig tre ting på en gang: nye boliger på kort tid 2. uten at kommunens boligmasse økte 3. og uten at kommunen fikk økte driftsutgifter. Gjennom Hamarøymodellen har altså Hamarøy kommune skaffet til veie et stort antall boliger, ikke bare for vanskeligstilte, men også for det ordinære markedet. Det er likevel fortsatt få ledige boliger i kommunen. I tillegg har kommunen gjennom samarbeidsavtale med IMDi forpliktet seg til å bosette til sammen 16 flyktninger årlig de neste tre årene, noe som øker boligbehovet ytterligere. 3.2 Boligbehov i årene fremover Befolkningsutvikling Ifølge SSB vil Hamarøy oppleve en positiv utvikling i folketallet de neste årene da med en forventet topp rundt Alternativet «Middels nasjonal vekst» (MMMM) som er SSBs hovedalternativ, innebærer for Hamarøy en vekst i antallet innbyggere på 176 personer fra 2012 til Det er imidlertid enkelte metodiske svakheter ved disse prognosene som trolig gir en for sterk vekstprognose i enkelte kommuner, blant annet for Hamarøy. Unikon AS har derfor laget en alternativ befolkningsframskriving for Hamarøy kommune, som for samme periode innebærer en befolkningsvekst på 46 personer. Boligpolitisk handlingsplan

9 Figur 1: SSB variabel 09482, framskriving for Hamarøy i fem alternativer (MMMM, MMMH, LLML, HHMH og Unikons prognose). MMMM er SSBs hovedalternativ HIST MMMM MMMH LLML HHMH unikon Selv om befolkningsprognosene er usikre, kan vi slå fast at en eventuell vekst vil avhenge av om kommunen faktisk legger til rette for det blant annet gjennom boligpolitiske virkemidler. Dersom det ikke finnes tilgjengelige boliger eller boligtomter til de som ønsker å bosette seg i kommunen, risikerer vi at den potensielle veksten uteblir. Sagt med andre ord: Hamarøy kommune kan og skal - være en pådriver og tilrettelegger for vekst Aldersfordeling i befolkningen I henhold til Unikons befolkningsframskrivinger for Hamarøy kommune, vil aldersfordelingen i befolkningen preges av følgende hovedtrekk i årene fram mot 2030: Antallet barn i aldersgruppen 0-5 år øker fra 98 til 109 fra 2012 til 2017, etterfulgt av en jevn nedgang til 98 barn frem mot Økning i antallet barn i aldersgruppen 5-16 år fra 174 i 2012 til 197 i Dette antallet holder seg stabilt frem mot Aldersgruppen som befinner seg i yrkesaktiv alder, år, minker i hele perioden. Markert nedgang fra 2013 til Antallet personer over 80 år synker fra 2012 mot Deretter stiger antallet igjen den samme kohorten som nå går av med pensjon møter vi altså igjen i perioden 2018 til 2029, hvor vi altså får en sterk økning i antallet personer over 80 år, fra 110 i 2018 til 180 i Merk at disse tallene ikke er de samme som ligger til grunn for beregningen av behovet for antall plasser med heldøgnsomsorg i helse- og omsorgsplan for Hamarøy kommune. Utviklingen er den samme, men helse- og omsorgsplanen legger til grunn et lavere antall personer over 80 Boligpolitisk handlingsplan

10 Det er viktig å merke seg at andelen yrkesaktive i befolkningen vil synke i hele perioden, noe som blant annet gir utfordringer innen helse- og omsorgstjenester. Blant annet understreker dette behovet for å jobbe aktivt med tilrettelegging av boliger for eldre og for å rekruttere arbeidskraft innen helse- og omsorgssektoren Inn- og utvandring Alle årene i perioden 1992 til 2012 unntatt 2004, har det vært netto innvandring til Hamarøy kommune, og det hersker ingen tvil om at innvandring betyr mye for befolkningsutviklingen i kommunen. Hamarøy kommune har også en særlig høy andel innvandrere. Tabell 1 viser andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i befolkningen i Nordland fylke og Hamarøy kommune fra 2009 til Behovet for arbeidskraft de neste årene må også understrekes, både innen offentlig og privat sektor. Trolig må en betydelig andel av arbeidskraftbehovet dekkes gjennom innvandring fra utlandet. Innvandrere, og kanskje flyktninger spesielt, er gjerne mer mobile enn andre innbyggere, og Nordland er et av fylkene med størst «sekundærflytting» blant flyktninger. 2 Det er Pendling Det er i alt flere personer som bor i Hamarøy, men jobber i en annen kommune enn omvendt. I 2012 var det 154 personer som pendlet til Hamarøy fra en annen kommune, mens det var 207 personer som pendlet ut av kommunen. Bodø, Steigen, Sørfold, Tysfjord og Narvik er kommunene med flest pendlere til og fra Hamarøy Rekruttering av arbeidskraft til kommune og privat næringsliv I forbindelse med det nylig avsluttede bolystprosjektet «Libero på laget i Æventyrlandet», ble det anslått at Hamarøy kommune alene skal rekruttere rundt 100 nye ansatte de neste 4-6 årene (2011). Grunnlaget for anslaget var at kommunen vil opprettholde dagens bemanning, men samtidig er nødt til å erstatte de som går av med pensjon. Innen helse og omsorg viste for eksempel tall i 2011 at 40 % av de ansatte var over 55 år, og 20 % var over 60 år. Mange av de nyansatte må rekrutteres utenfra kommunen, og det er dermed behov for ny bolig idet de ansettes. For mange vil det å flytte til Hamarøy være noe de gjør på prøvebasis, og de ønsker gjerne å leie bolig en stund før de eventuelt kjøper. Per er det 9 ansatte i kommunen Tabell 1: SSB-tabell 07108: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn Hamarøy kommune 6,8 % 7,5 % 9,1 % 10,1 % 10,7 % Nordland fylke 4,2 % 4,7 % 5,2 % 5,8 % 6,6 % derfor viktig både å ha fokus på å rekruttere og på å beholde de innvandrerne som kommer til Hamarøy for å fortsette den positive befolkningsutviklingen kommunen har hatt de siste årene. år i 2020 enn Unikons tall (103 mot 115). Dette tilsvarer 30,9 heldøgns omsorgsplasser mot 34, b8 som leier kommunal bolig. I lys av kommunens rekrutteringsbehov de nærmeste årene, vil det være behov for flere nye boliger for å kunne rekruttere nye kommuneansatte. Tilbakemeldingene fra bedrifter i kommunen er at behovet for arbeidskraft også her er vedvarende, og at mangel på boliger er en utfordring. Mangelen på boliger var spesielt merkbar i løpet av vår/sommer 2013, hvor Boligpolitisk handlingsplan

11 det var mye aktivitet og mange ansettelser, men få tilgjengelige boliger. Problemet er at næringslivet selv ikke disponerer tilfredsstillende bolig for potensielle nyansatte. Noen av bedriftene har egne boliger til formålet, men har valgt å leie disse ut på kortvarig basis til andre i påvente av nyansettelser. Det å kunne være behjelpelig med bolig ansees som en stor fordel når det skal rekrutteres. Erfaringene fra liberoprosjektet tilsier at også Hamarøy kommune har hatt utfordringer med dette. Dette betyr at den rette kompetansen kan bli vanskelig å få tak i, både for kommunen og det private næringslivet dersom boligbehovet ikke møtes. Prosjektet har siden våren 2013 prøvd å kartlegge de ledige boligene i kommunen, først og fremst i Ulvsvåg og på Oppeid. Grunnen til dette er at det har vært mange forespørsler om leie av boliger her, samtidig som det ikke eksisterer noen form for fullstendig oversikt på dette området. Det eneste er annonser i lokalavisen. Det ble derfor laget ei liste over de boligene/leilighetene og hyblene som etter samtale med potensielle utleiere, viste seg å være ledige. Det ble så formidlet kontakt mellom potensielle utleiere og leietakere, noe som fungerte godt. De boligene det er størst rift om, er utleieboliger. Flere av innspillene som har kommet inn i forbindelse med liberoprosjektet, har vist til behovet for øremerkede boliger for nytilflyttede eller nyansatte, dvs. en form for «prøvebolig» - en bolig som man til å begynne med kan leie i for eksempel 3 år, før man eventuelt velger å kjøpe eller finne seg annen bolig Unge i etableringsfasen Hamarøy kommunes planstrategi slår fast at kommunen «skal kunne tilby bolig til unge i etableringsfasen ( ).» Per i dag eksisterer det verken boligtilbud eller andre tiltak som er spesifikt rettet mot unge i etableringsfasen, med mindre disse faller inn under noen av de øvrige gruppene som tilbys Boligpolitisk handlingsplan

12 Tusen kroner bolig. Kommunen disponerer likevel flere boliger som på sikt kan leies ut til unge i etableringsfasen. Unge i etableringsfasen vil være en viktig gruppe å rette tiltak mot for å realisere en potensiell befolkningsvekst i kommunen. I befolkningsframskrivinger er aldersgruppen år den aldersgruppen hvor Hamarøy kommune har klart svakest prognoser for vekst. Hamarøy kommune har per i dag ingen særskilte tiltak rettet mot unge som vil etablere seg i egen bolig. Men det høye antallet nye boliger som er fremskaffet gjennom Hamarøymodellen kommer også denne gruppen til gode. Dette gjelder både de boligene som er øremerket vanskeligstilte og boligene som bygges for det åpne markedet. Det er likevel nødvendig å gjennomgå innsatsen mot denne gruppen for å innfri planstrategiens målsetning. Tiltak for å øke gjennomstrømming i kommunale boliger, bl.a. prioritering ved tildeling og bedre informasjon om Husbankens virkemidler, kan iverksettes overfor denne gruppen. 3.3 Hovedtrekk ved boligmarkedet i Hamarøy Prisnivå Diagrammet under viser hvordan prisen på fast eiendom med bolig har utviklet seg fra 1992 til I 2012 ser vi en sterk vekst, mens de foreløpige tallene for 2013 (til og med 2. kvartal), tilsier en normalisering i nærheten av 2011-nivå. Dataene er noe usikre fordi det kan være snakk om salg av flere boliger på samme eiendom, uten at det fremgår i tallene. Det er likevel rimelig å anta at den jevne utviklingen over tid speiler en faktisk prisvekst i boligmarkedet. Som grafen også antyder er prisnivået for boliger i Hamarøy fortsatt lavere enn det gjennomsnittlige prisnivået i Nordland fylke. Dette samsvarer med den beskrivelsen som ligger bak utviklingen av Hamarøymodellen; avkastningen på investeringer i eiendom i Figur 2: SSB-tabell: 06726: Omsetning av boligeiendommer med bygning i fritt salg, etter gjennomsnittlig kjøpesum (K). I enkelte tilfeller kan en omsetning omfatte flere boliger. Boligeiendommer uten oppgitt kjøpesum er ikke tatt med i tabellen Gjennomsnittspris boliger Hamarøy Nordland Boligpolitisk handlingsplan

13 Hamarøy er betydelig lavere enn i mer sentrale strøk, og risikoen er derfor høyere. Selv om vi ser en prisøkning og tydelig bevegelse i markedet de siste årene, er det fortsatt viktig å ha fokus på disse utfordringene. Det kan også være verdt å merke seg prisfallet i Dette kan ha sammenheng med at Hamarøy kommune valgte å selge flere boliger i løpet av relativt kort tid, noe som viser hvordan boligmarkedet i Hamarøy kan være sårbart for endringer og påvirkning Husleienivå Det er også mye som tyder på at lave husleier på kommunale boliger bidrar til å dempe presset i det ordinære boligmarkedet. Gjennomsnittlig pris for kommunale boliger ligger på kr. 72,75 /kvm. 3 Gjennomsnittsleien for boligene som er innleid gjennom Hamarøymodellen er betydelig høyere, anslagsvis kr. 104,- /kvm. Disse boenhetene ligger i tillegg 20 % lavere enn markedspris for nye boliger på grunn av tilskudd fra Husbanken. 4 Tiltak for å avstemme kommunal husleie med det private markedet, samt sørge for større gjennomstrømming, vil trolig bidra til å styrke det private eie- og leiemarkedet. Dette er behandlet under målområde Sammensetning av boliger Boligmassen i Hamarøy består i stor grad av eneboliger. I de siste årene har dette endret seg noe, og det har også blitt bygget andre typer boliger, både i privat regi og med kommunen og Husbanken som pådrivere og premissleverandører gjennom Hamarøymodellen. 3 Dette er beregnet ut fra oppgitt husleie (internt dokument) og angitte kvadratmeter for kommunens boliger slik det er oppgitt i kommunens strategiske eiendomsplan. Det er viktig å merke seg at flere av husleiesatsene som legges til grunn for beregningen inkluderer strøm. 4 Gjennomsnittlig husleie for de enhetene som Hamarøy kommune framleier gjennom Hamarøymodellen er på kr. 6249,- Ved å anslå en gjennomsnittlig størrelse til 60 m2 per leilighet, får vi en månedlig husleie på kr. 104,- per kvm. Det har de senere årene vist seg et større behov for mindre boenheter, både i forbindelse med bosetting av enslige mindreårige flyktninger og et økende antall borteboere ved Knut Hamsun videregående skole på grunn av opprettelsen av ny friluftslivslinje. Det at kommunen disponerer flere små boenheter gir stor fleksibilitet sammenliknet med om man disponerer få store boliger. Det at vi får flere små boenheter i det ordinære boligmarkedet, kan også ha flere positive effekter. 3.4 Virkemidler på boligområdet Målrettet planlegging og regulering Kommuneplanens samfunnsdel skal si noe om hvordan kommunen ønsker å utvikle seg. Samfunnsdelen legger føringer for all annen kommunal planlegging, herunder også arealdel. Gjennom arealplanen skal kommunen styre utviklingen på boligområdet. Her legges overordnede retningslinjer mht. hva de forskjellige arealene skal brukes til, slik at det blir enklere å utarbeide mer detaljerte planer for enkeltområder. Hamarøy kommunes arealdel skal etter planen rulleres i Målrettet bruk av virkemidler Ved å innta en aktiv rolle overfor de utfordringene som kommunen og dens innbyggere står overfor, vil kommunen i større grad kunne styre utviklingen i den retning som kommuneplanens samfunnsdel og arealdel har pekt på. Blant annet gjennom Hamarøymodellen har Hamarøy kommune vært en aktiv samfunnsutvikler. I tillegg kan også andre virkemidler vurderes for å styre boligutviklingen: Bruk av områderegulering for å sikre større, mer helhetlige og bedre lokaliserte boligområder. Krav om felles reguleringsplanlegging for flere eiendommer innenfor et område. Boligpolitisk handlingsplan

14 Avvisning av delregulering av enkelteiendommer og krav om at grunneiere i større grad må regulere hele områder i sammenheng. Tilrettelegging for kommunikasjon og koordinering mellom grunneiere, utbyggere og andre interessenter. Bruk av utbyggingsavtaler som virkemiddel for å klargjøre finansiering og framdrift i byggeprosjekter. Krav om antall boliger i et område, utnyttelsesgrad, største og minste boligstørrelse, samt andre krav til bygningers utforming. Dette er eksempler på virkemidler kommunen kan benytte som lokal reguleringsmyndighet. Hamarøymodellen er allerede nevnt som et eksempel på at kommunen tar en aktiv rolle innen boligutvikling. Her stilles for eksempel krav til bomiljø og utforming av boliger. Det er helt sentralt at kommunen fortsetter å bruke de reguleringsvirkemidlene man faktisk har for å skape en ønsket og positiv utvikling Tomtepolitikk Selv om det er en relativt høy terskel for å investere i ny bolig i Hamarøy, er det jevnt over etterspørsel etter boligtomter, både innenfor etablerte kommunale boligfelt og på privat grunn. Dersom Hamarøy kommune skal kunne ta imot en potensiell befolkningsvekst, er det avgjørende at man har tomter klare for utbygging idet etterspørselen er der, enten kommunalt eller privat. Reguleringsprosesser tar gjerne tid, og det koster å opparbeide tomter slik at de er byggeklare. Kommunen bør sørge for at det er tilgengelige tomter der hvor det er etterspørsel. Dette kan gjøres gjennom at kommunen selv etablerer boligfelt og ved at man samarbeider med private initiativtakere om regulering av boligfelt. Boligpolitisk handlingsplan

15 3.4.4 Kommunale boligtomter Hamarøy kommune eier/disponerer i dag følgende tomter: Tabell 2: Oversikt over boligtomter Hamarøy kommune eier Boligfelt Byggeklare Ikke byggeklare Oppeid 3 14 Presteid 2 0 Skutvik 8 35 (Rørvikfeltet) Innhavet 13 0 boligfelt Ulvsvåg 4 0 I kommunestyresak 45/13 ble det besluttet å klargjøre 14 nye boligtomter i Hersethskogen. Vedtaket innebar også at kommunale tomter heretter skal selges etter prinsippet om selvkost. I sak 58/13 i Fast utvalg for plansaker ble det vedtatt igangsetting av planarbeid med hensikt å fortette med ny bebyggelse for eneboliger innenfor reguleringsplanene Presteid, Oppeid boligfelt, Fløyåsen, Oppeid Sentrum og Hersethskogen. Bakgrunnen for dette er at de gjenværende kommunale tomtene anses å være for lite attraktive, og at det vil påløpe større investeringer dersom man skal utvide Hersethskogen boligfelt utover de 14 tomtene som allerede er vedtatt klargjort. Det antas å være rimeligere å utnytte allerede eksisterende infrastruktur i de etablerte boligfeltene. Kommuneplanens arealdel inneholder nærmere bestemmelser for bygging av boliger. I tillegg til allerede eksisterende boligområder er det i kommuneplanens arealdel lagt inn flere områder hvor det åpnes for boligbygging: Det er viktig for kommunen å signalisere at en ønsker å tilrettelegge for boligbygging, ikke bare i tettstedene men også som spredt bebyggelse utenfor regulerte områder. Som utgangspunkt ønskes slik bebyggelse lokalisert til LNF-2 og LNF-3 områder. Imidlertid vil kommunen i enkelttilfeller vurdere ny boligbygging i LNF-1 områder, forutsatt at tiltakene ligger innenfor et 100-metersbelte langs offentlig eller privat bilvei. Arealplanen presiserer nærmere 29 LNF-2-områder hvor bolig-, og ervervsbebyggelse (BE) kan tillates og 31 LNF-3-områder hvor bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse (BEF) kan tillates. Ut over dette presiserer arealplanen at ny boligbygging fortrinnsvis bør skje i nærheten av eksisterende infrastruktur Private boligtomter På det nåværende tidspunkt finnes det ingen fullstendig oversikt over private boligtomter. Disse finnes imidlertid flere steder i kommunen, og det foreligger flere initiativ for å opparbeide private tomter. For å stimulere til privat boligbygging er det viktig at Hamarøy kommune også ser andre muligheter enn det rent kommunale tilbudet. Det er derfor sentralt at kommunen har en dialog med private aktører på dette området Husbankens virkemidler Status i dag er at Hamarøy kommune i liten grad gjør bruk av Husbankens virkemidler, dersom vi ser bort fra Hamarøymodellen. Det er derfor stort potensiale for å øke innsatsen på dette området. Startlån, grunnlån og investeringstilskudd er de ordningene som er mest aktuelle å øke bruken av. I tillegg til å gi stor gevinst for de som gjennom disse ordningene får hjelp til å etablere seg i egen bolig, viser erfaringene fra Hamarøymodellen at Husbankens virkemidler kan ha stor effekt, også i det ordinære boligmarkedet. I tillegg til at det bør jobbes med de ordinære tilskuddene fra Husbanken, bør det arbeides aktivt med fra-leie-til-eieprosjekter. Boligpolitisk handlingsplan

16 Tiltak Behandling Handlingsdel for målområde 1 generell boligutvikling Målområde 1: Generell boligutvikling Hovedmål 1: Boligutviklingen i Hamarøy kommune skal følge befolkningens boligbehov, med tanke på antall boliger, typer boliger og lokalisering. Boligutviklingen skal bidra til gode bomiljø og underbygge et folkehelseperspektiv. Hamarøy kommune skal ha en bolig- og utleiepolitikk som bidrar til et velfungerende boligmarked. Hovedansvar og samarbeidsparter Tidspla n Strategi 1.1: Stimulere det ordinære boligmarkedet gjennom tilskudd, koordinering og tilrettelegging Retningslinjer for salg og prissetting av kommunale boligtomter revideres. BK, TE P X Dialog med private aktører som ønsker å utvikle private reguleringsplaner. TE, BK, KN A Strategi 1.2: Tilby attraktive boligtomter for private som ønsker å bygge egen bolig Nye boligtomter i Hersethskogen, iverksatt 2013, jf. kommunestyrevedtak. TE P X Det søkes etablert nye boligtomter i allerede eksisterende boligområder, jf. vedtak i Plan- og ressursutvalget. TE P X Det etableres og publiseres en oversikt over alle tomter kommunen eier, evt. disponerer for salg/feste. BK, TE, SK A X Kommunens avtaler med Opplysningsvesenets fond gjennomgås og tas opp til vurdering. BK, TE A X Hamarøy kommune eier i dag enkelte tomter regulert til fritidsbebyggelse. Disse legges ut for salg. TE, SK A X Strategi 1.3: Prioritering av unge etablerere og andre som ønsker å «prøvebo» i tildeling, samt utvikling av støtteordninger og tilpasset informasjon Unge i etableringsfasen og andre som ønsker å prøvebo i Hamarøy kommune prioriteres i tildeling av gjennomgangsboliger. BK A Det utarbeides informasjonspakke rettet mot unge etablerere om BK, SK, muligheter og tilskuddsordninger ved boligetablering i Hamarøy. NAV, HB A X Utrede tilskudd for unge etablerere etter modell fra Nore og Uvdal kommune. BK, KN P X Kommunen fortsetter arbeidet med å legge til rette for utbygging av utleieboliger etter behov gjennom Hamarøymodellen, evt. andre modeller, RM, TE, BK, NAV, PO, A f.eks. gjennom «fra leie til eie». FLY, KN, HB Strategi 1.4: Samarbeide med kommunens lokalutvalg og bygdesamfunn for å opprettholde desentralisert bosetting Vurdere muligheten for bosetting av flyktninger i hele kommunen RM P Vurdere å etablere prøveboprosjekt også i mindre sentrale deler av kommunen. RM P X Utrede muligheter for å etablere flere boenheter i mindre sentrale deler av kommunen med utgangspunkt i eldre bygningsmasse. KN P X Forklaring forkortelser A Initieres av administrasjonen NAV NAV P Krever politisk vedtak HB Husbanken FH Enhet for familie og helse ØK Økonomiavdelingen BK Boligkontor RM Rådmann TE Teknisk enhet HS Hjelpemiddelsentralen FLY Flyktningetjenesten/HIS OP Oppvekst PO Enhet for pleie og omsorg SK Servicekontoret BV Barnevernet BU Basisteam for barn og unge KN Enhet for kultur og næring Boligpolitisk handlingsplan

17 4 MÅLOMRÅDE 2 BOLIGSOSIALE FORHOLD Hovedmål 2: Hamarøy kommune skal tilby bolig til personer som er vanskeligstilte i det ordinære boligmarkedet, samt stimulere til at flere som i dag leier kommunal bolig går fra å leie til å eie egen bolig. Det boligsosiale arbeidet skal ha fokus på bomiljø og bokvalitet. 4.1 Vanskeligstilte på boligmarkedet Under følger en gjennomgang av behovet for kommunale boliger innenfor ulike sektorer/målgrupper. Kategorien «vanskeligstilte» inneholder både flyktninger og øvrige personer som av ulike grunner har fått status som vanskeligstilte på det ordinære boligmarkedet Vanskeligstilte på boligmarkedet: personer med lavinntekt De som regnes som vanskeligstilte på boligmarkedet kan deles inn i to hovedgrupper; (1) personer med lavinntekt, som enten bor i en uegnet bolig eller har høy boutgiftsbelastning, og (2) bostedsløse. I utgangspunktet er det forhold knyttet til inntekt og bosituasjon som gjør at man regnes som vanskeligstilt i boligmarkedet. Det understrekes at dette er en svært heterogen gruppe, og at personer fra alle deler av samfunnet kan være vanskeligstilt i boligmarkedet. Personer innen enkelte grupper vil imidlertid ofte falle inn under denne definisjonen, da de gjerne har en begrenset økonomi. Dette kan for eksempel gjelde flyktninger som bare har introduksjonsstønad å leve av, eller personer med utfordringer knyttet til rus eller psykiatri. Per i dag disponerer kommunen 90 boenheter gjennom eie og framleie. Av disse 90 boligene er 32 leid ut til personer som inngår i kategorien vanskeligstilte, samt 19 til flyktninger. Tildelingen skjer gjennom forvaltningsvedtak etter vurdering av søknad i den kommunale bolignemnda Bostedsløse Som bostedsløse regner Husbanken: «Personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig og er henvist til tilfeldige boalternativ, samt personer som ikke har ordnet oppholdssted for kommende natt. Det omfatter også personer som oppholder seg i institusjoner, hospits eller lignende, som ikke har egnet bosted ved eventuell utskrivelse og denne utskrivelsen vil finne sted innen to måneder eller mindre.» (Husbanken m.fl. 2005) Hamarøy kommune har flere ganger tilbudt Tabell 3: Oversikt over hvilke målgrupper som bor i kommunalt disponible boliger (januar 2014) Vanskeligstilte Eldre Gj.g.bolig/ rekruttering Kommunalt ansatte Annet Antall enheter Hamarøy kommune eier Hamarøy k. Boligstiftelse Austre Hamarøy boligstiftelse Privat innleid Hamarøymodell SUM Boligpolitisk handlingsplan

18 midlertidig bosted for bostedsløse, og dette er ikke en ukjent problemstilling. Kommunen løser vanligvis dette ved å leie bolig i det private leiemarkedet for en periode. Dette er som regel et kostbart tiltak. På sikt bør det vurderes å finne andre løsninger for bostedsløse. Samtidig som det er viktig å løse en akutt situasjon for de som er bostedsløse, bør fokus være på løsninger som gir mulighet for en mest mulig stabil bosituasjon på lengre sikt. 4.2 Flyktninger Hamarøy kommune har de siste årene tatt imot omtrent 10 enslige mindreårige flyktninger årlig. I februar 2014 inngikk Hamarøy kommune en samarbeidsavtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Avtalen forplikter Hamarøy kommune til å ta imot 8 voksne og 8 enslige mindreårige flyktninger per år de neste tre årene. Dette innebærer et betydelig økt behov for boliger de nærmeste årene. Det å innfri antallet som er presisert i vedtaket er sentralt for å sikre forutsigbarhet i planlegging og dimensjonering av tjenesten. Fagenheten har for 2014 anslått et boligbehov på 3-5 nye boenheter. I de påfølgende årene vil det være behov for å disponere anslagsvis 3 nye boenheter årlig (3x3 personer). Dette forutsetter både noe familiegjenforening, samt at halvparten av flyktningene blir boende i kommunen etter endt 2-årig introduksjonsprogram (se under). Det understrekes at dette er basert på prognoser som må tas opp til ny vurdering årlig. Hittil har fagenheten i hovedsak greid å dekke inn behov for boliger gjennom disponibel kommunal boligmasse, samt gjennom Hamarøymodellen. Det kan imidlertid vise seg å bli nødvendig å benytte det private leiemarkedet som et tillegg. De voksne flyktningene som bosettes, er gjennom introduksjonsordningen forpliktet til å bli i kommunen mens de kvalifiseres for arbeid eller utdanning. Denne ordningen har en varighet på inntil to år. Dersom man oppnår kvalifikasjoner for varig arbeid eller videre utdanning, kan programmet avsluttes tidligere, og deltakeren kan flytte dit han/hun ønsker. Boligpolitisk handlingsplan

19 Dette betyr at de aller fleste flyktninger som er bosatt gjennom avtale med IMDi, blir boende i kommunen i minst to år. Legger vi to års botid til grunn for alle flyktningene, må flyktningetjenesten i praksis til enhver tid ha tilgang på bolig for 16 ordinære flyktninger. Disse boligene vil normalt måtte tilpasses en kombinasjon av bofelleskap for enslige voksne og familieboliger. Det er langt flere enslige voksne flyktninger enn familier som venter på bosetting. I tillegg til disse 16, vil det komme familiegjenforente flyktninger. Det er vanskelig å forutse hvor mange dette vil bli, men det bør tas høyde for at flere av de som bosettes i bofellesskap ved ankomst, vil ha behov for familiebolig i løpet av det første året de bor i kommunen dersom de får innvilget familiegjenforening. Bosetting utenfor Oppeid bør vurderes fortløpende, og signalene fra flere lokalutvalg og velforeninger er at dette er ønskelig. Tilgang på arbeidspraksisplasser er en utfordring ved «konsentrert» bosetting på Oppeid, og det kan også tenkes at det er flere tilgjengelige boliger andre steder. I et integreringsperspektiv bør man også ta hensyn til hvordan de ulike lokalsamfunnene kan bidra ved bosetting, hvilke potensielle fordeler som ligger i en spredt bosetting, samt praktiske forhold knyttet til barnehage, undervisning og arbeidspraksis. Utenom Oppeid, er det først og fremst Ulvsvåg, Skutvik og Innhavet som kan være aktuelle for bosetting. Rent praktisk kan det være utfordrende å bosette direkte på Innhavet uten at det etableres eget voksenopplæringstilbud der. Imidlertid kan en tenke seg bosetting på Innhavet etter at opplæringen er gjennomført på Oppeid. Man kan heller ikke forvente at alle flyktningene som bosetter vil bli boende på Hamarøy. Erfaringsmessig vil flere av de enslige mindreårige flyktningene flytte når utdanningsvalg krever dette på samme måte som for norsk ungdom. For at flest mulig voksne skal bli boende er en avhengig av å skaffe seg arbeid i tillegg til bolig. 4.3 Utviklingshemmede Ivaretakelse av utviklingshemmedes daglige behov er en av Hamarøy kommunes primæroppgaver. I dag bor denne gruppen delvis sentralisert på Oppeid. Noen bor også i andre deler av kommunen. Hvis Hamarøy kommune ikke legger boforholdene til rette, kan flere etter hvert bli boende mer spredt, bl.a. fordi enkeltpersoner i gruppen både er i stand til, og ønsker å bo i egen bolig. For Hamarøy kommunes del kan dette medføre økte utgifter til daglig oppfølging, mens for brukerne av tjenesten vil det kunne bety en lavere kvalitet på tjenesten. Ved å legge boliger for utviklingshemmede i nærheten av hverandre, vil en kunne yte bedre tjenester med døgnkontinuerlig tilsyn for de som trenger det, og samtidig holde kostnadene nede. På det nåværende tidspunkt er enkelte utviklingshemmede bosatt i boliger som er tiltenkt andre grupper. Dette er boliger som på lengre sikt inngår som en del av «omsorgstrappa» (se eget avsnitt om helse og omsorg under). Disse boligene skal etter hvert frigjøres for at kommunen skal kunne innfri forpliktelser gjennom samhandlingsreformen. Administrasjonen har også mottatt henvendelser fra pårørende som ønsker og har behov for kommunalt tilrettelagt bolig. Det eksisterer et tidligere kommunestyrevedtak om bygging av boliger for psykisk utviklingshemmede, og dette bør følges opp. Flere i denne gruppen har trolig økonomi til å eie egen bolig og kan vurderes for deltakelse i «fra-leie-til-eie-prosjekt». Foreldre, slektninger og andre omsorgspersoner bør delta i utformingen av et slikt prosjekt. 4.4 Rus og psykiatri Det er behov for boliger tilpasset brukere som har lav boevne, og som på grunn av rusproblematikk påfører boliger stor slitasje. Slike boliger kalles gjerne «småhus» og bygges på en slik måte at de tåler hard bruk og stor slitasje. Alt fra materialvalg til planløsning og konstruksjoner velges ut fra formålet om å tåle hard bruk. Behovet for Boligpolitisk handlingsplan

20 denne typen boliger ligger på rundt 2-4 enheter i kommunen som helhet. I rusmiddelpolitisk handlingsplan er det vist til at denne typen tiltak bør lokaliseres slik at pårørende og nettverk ikke kommer på for stor avstand. Både fra NAV og Rus- og psykiatritjenesten, antydes det at behovet kan dekkes ved ett småhus i Oppeidområdet og ett på Innhavet. Det bør også vurderes nærmere hvordan disse boligene kan fremskaffes, herunder hva slags eierform som egner seg for denne typen boliger. Utover dette kjenner man ikke til at noen i denne målgruppen mangler bolig i dag. Det er imidlertid interesse fra flere i denne gruppen for å kunne eie egen bolig. For enkelte brukere antas det at dette kan ha en stor positiv effekt, både ut fra egen økonomi og livssituasjon. Det kan derfor vurderes å inkludere noen fra denne gruppen i et fraleie-til-eie-prosjekt. 4.5 Helse og omsorg Et økende press på sykehustjenester har medført at det gjennom samhandlingsreformen satses på en annen oppgavefordeling i helsesektoren. Målet med samhandlingsreformen, som ble innført i januar 2012, er å dempe veksten i bruk av sykehustjenester og at en større del av helsetjenestene må ytes av kommunen. Hamarøy kommunes helse- og omsorgsplan presiserer nærmere hva samhandlingsreformen innebærer av boligbehov i årene som kommer. Planen spesifiserer at Hamarøy kommune «(..) endrer sin «omsorgstrapp» i retning av mer varierte typer boformer også for å kunne gi heldøgns pleie og omsorg. Eventuelle bokollektiv og omsorgsboliger beregnet for utleie til innbyggere med tjenestebehov hele døgnet, vil kunne måtte vurderes sentralisert til ett sted i kommunen for å ha en mest mulig kostnadseffektiv tjeneste». Boligpolitisk handlingsplan

Levekårsutvalget Plan og eiendomsutvalget Eldrerådet Formannskapet Kommunestyret

Levekårsutvalget Plan og eiendomsutvalget Eldrerådet Formannskapet Kommunestyret Arkivsaknr: 2016/927 Arkivkode: Saksbehandler: Wenche O. Bergheim-Evensen Saksgang Møtedato Levekårsutvalget 29.08.2016 Plan og eiendomsutvalget 30.08.2016 Eldrerådet 05.09.2016 Formannskapet 08.09.2016

Detaljer

HAMARØY KOMMUNE. Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: E-post:

HAMARØY KOMMUNE. Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: E-post: HAMARØY KOMMUNE Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: 75 76 50 14 E-post: postmottak@hamaroy.kommune.no f r a n t z. n o HAMARØYMODELLEN 1-2-3 Et boligpolitisk kinderegg HAMARØYMODELLEN BAKGRUNN: Høsten

Detaljer

Økt boligetablering i distriktene Erfaringer og kunnskap fra arbeid i og utenfor satsingen

Økt boligetablering i distriktene Erfaringer og kunnskap fra arbeid i og utenfor satsingen Økt boligetablering i distriktene Erfaringer og kunnskap fra arbeid i og utenfor satsingen Boligetablering i distriktene!! ; !B!;

Detaljer

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Høringsutgave Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...

Detaljer

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Revidert etter høring Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...

Detaljer

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Bolig for (økt ) velferd Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Visjon: Alle skal bo godt & trygt Nasjonale mål & innsatsområder En særlig innsats mot barnefamilier

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.06. 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.06. Behandlet i styringsgruppen:

Detaljer

Minihus Leknes Vegard Dybvik Seniorrådgiver Husbanken Bodø

Minihus Leknes Vegard Dybvik Seniorrådgiver Husbanken Bodø Minihus Leknes 28.04.2016 Vegard Dybvik Seniorrådgiver Husbanken Bodø Husbanken er opptatt av: At det utvikles et variert tilbud av egnede boliger i kommunene At utleieboliger skal være av god kvalitet

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Helhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan. Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken

Helhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan. Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken Helhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken Hvorfor boligsosial planlegging? 2 Behov for planlegging av botilbud

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.12.2014 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.12.2014 Behandlet i

Detaljer

Urban boligplanlegging for alle

Urban boligplanlegging for alle Urban boligplanlegging for alle Virkemidler for en god boligplanlegging Seminar, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Karin Lindgård Konst. Regiondirektør Husbanken øst «Bolig er på en måte alt men det er vanskelig

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Husbankkonferansen Bolig for velferd

Husbankkonferansen Bolig for velferd Husbankkonferansen 2017 Bolig for velferd Nasjonale mål for boligpolitikken Boliger for alle i gode bomiljø Trygg etablering i eid eller leid bolig Boforhold som fremmer velferd og deltakelse 2 Vanskeligstilte

Detaljer

Bård Misund Morten Myking

Bård Misund Morten Myking Bård Misund Morten Myking Stjørdal 19.10.2016 Boligsosial arbeid og planlegging Molde kommune fra 2009 1. Plan- og utviklingsstyret oppnevnt som styringsgruppe i møte 03.11.09. 3b. Kommunale boliger Antall:

Detaljer

Husbanken fremover. Nytenking Sosial innovasjon Samskaping og samordning

Husbanken fremover. Nytenking Sosial innovasjon Samskaping og samordning Hva nå da? Husbanken fremover Bolig for velferd er overbygningen for det vi gjør frem til 2020 Husbanken skal være en fremoverlent boligekspert som samarbeider med kommunene og andre statlige aktører Nytenking

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Helhetlig planlegging og bolig. Johan Vaseli, rådgiver Husbanken Hammerfest

Helhetlig planlegging og bolig. Johan Vaseli, rådgiver Husbanken Hammerfest Helhetlig planlegging og bolig Johan Vaseli, rådgiver Husbanken Hammerfest Gjennomføre boligpolitikken Mål for bolig og bygningspolitikken o Boliger for alle i gode bomiljø o Trygg etablering i eid og

Detaljer

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre! Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot 2027 Vi vil bli bedre! Nittedal kommune Bakgrunn i lovverket for helhetlig boligplan Folkehelseloven 4 og 5; fremme folkehelse og ha nødvendig

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Boligsosiale hensyn i boligplanlegging. Cathrine Nedberg, kommune og marked, Husbanken Drammen 25.mars 2019

Boligsosiale hensyn i boligplanlegging. Cathrine Nedberg, kommune og marked, Husbanken Drammen 25.mars 2019 Boligsosiale hensyn i boligplanlegging Cathrine Nedberg, kommune og marked, Husbanken Drammen 25.mars 2019 Alle skal bo trygt og godt! Husbankens samfunnsoppdrag er å forebygge at folk blir vanskeligstilte

Detaljer

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.09.2014 54953/2014 2014/3606 035 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/173 Formannskapet 24.09.2014 Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken

Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen 2016 Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren ved siden av helse, inntekt og utdanning Bolig en

Detaljer

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det

Detaljer

Hva er Husbanken opptatt av? Husbankkonferansen april

Hva er Husbanken opptatt av? Husbankkonferansen april Hva er Husbanken opptatt av? Husbankkonferansen 2018 23.-24.april Historien om Husbanken Gradvis dreining fra boligforsyning til boligsosialt arbeid Fra personmarked til kommune Fra boligbank til velferdsetat

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

Hvordan skaffe gode kommunalt disponerte utleieboliger? Per-Erik Torp avdelingsdirektør Husbanken øst

Hvordan skaffe gode kommunalt disponerte utleieboliger? Per-Erik Torp avdelingsdirektør Husbanken øst Hvordan skaffe gode kommunalt disponerte utleieboliger? Per-Erik Torp avdelingsdirektør Husbanken øst Innbyggernes behov Boligsosiale hensyn integrert i samfunns- og arealplanleggingen Organisering STRATEGI

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Veileder til boligpolitisk handlingsplan

Veileder til boligpolitisk handlingsplan Veileder til boligpolitisk handlingsplan OM VEILEDEREN 1 Denne veilederen er utarbeidet av Hamarøy kommune, og bygger på erfaringene fra arbeidet med Hamarøy kommunes egen boligpolitiske handlingsplan.

Detaljer

Skal det bo folk i utbygda?

Skal det bo folk i utbygda? Skal det bo folk i utbygda? - og hva skal de bo i? Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken region Bodø 29. jun. 2011 1 Husbanken en støttespiller i bosettingsarbeidet? Boligpolitikkens plass i lokal samfunnsutvikling

Detaljer

Husbankens programkommunesamling : Molde. En kommune med helhetlig boligpolitikk? Eirik Heggemsnes kommunalsjef plan og utvikling

Husbankens programkommunesamling : Molde. En kommune med helhetlig boligpolitikk? Eirik Heggemsnes kommunalsjef plan og utvikling Husbankens programkommunesamling 12.02.15: Molde En kommune med helhetlig boligpolitikk? Eirik Heggemsnes kommunalsjef plan og utvikling 30000 Befolkningsutvikling, Molde Reell vekst, mål og prognose (SSB)

Detaljer

Boligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune

Boligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune Boligstrategi for Birkenes kommune 2018-2040 Vedtatt i kommunestyret 08.11.2018 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning og bakgrunn... 3 2 Punktene i boligstrategien... 3 2.1 Å eie sin egen bolig skal være

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Oppføring av boliger med kommunal tildelingsrett på Lundskogen - valg av utbyggingsmodell og salg av tomt

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Oppføring av boliger med kommunal tildelingsrett på Lundskogen - valg av utbyggingsmodell og salg av tomt TYDAL KOMMUNE Arkiv: L71 Arkivsaksnr: 2016/103-4 Saksbehandler: Grete Sandvik Græsli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Oppføring av boliger med kommunal tildelingsrett

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

Alle skal bo godt og trygt

Alle skal bo godt og trygt Alle skal bo godt og trygt Presentasjon av Husbankens virkemidler Geir Aasgaard 24. okt. 2013 1 Husbanken er underlagt KRD - Kommunal og regional Departementet Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy

Detaljer

Bostadsbefrämjande på kommunal nivå i Norge

Bostadsbefrämjande på kommunal nivå i Norge Bostadsbefrämjande på kommunal nivå i Norge Husbanken 2 Noen nøkkelopplysinger 330 ansatte Disponerer årlig 18 mrd. kroner i utlånsmidler Finansierer årlig anslagsvis 6 000 nybygde og 3 000 utbedrede boliger

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Husbanken. mål, rolle og virkemiddel, kopling til regional og kommunal planlegging

Husbanken. mål, rolle og virkemiddel, kopling til regional og kommunal planlegging Husbanken mål, rolle og virkemiddel, kopling til regional og kommunal planlegging Disposisjon Del 1: Bolig i det kommunale plansystemet Del 2: De kommunale boligoppgavene Del 3: Samarbeid med Husbanken

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Boligetablering i distriktene i et folkehelseperspektiv. Johan Vaseli, rådgiver Husbanken Hammerfest

Boligetablering i distriktene i et folkehelseperspektiv. Johan Vaseli, rådgiver Husbanken Hammerfest Boligetablering i distriktene i et folkehelseperspektiv Johan Vaseli, rådgiver Husbanken Hammerfest Overordnede føringer 2017 Bidra til at vanskeligstilte skal kunne eie egen bolig Bidra til god tilgang

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

Kommunedelplan helse- og omsorg Utkast planprogram

Kommunedelplan helse- og omsorg Utkast planprogram Kommunedelplan helse- og omsorg 2018 2030 Utkast planprogram Innhold 1. Innledning... 3 2. Befolkning og demografi... 3 2.1 Dagens aldersfordeling... 3 2.2 Framskriving av befolkningen... 3 3. Planens

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Boligpolitisk planlegging. 24. Mai 2018 FAGDAG SAMLING I GRONG

Boligpolitisk planlegging. 24. Mai 2018 FAGDAG SAMLING I GRONG Boligpolitisk planlegging 24. Mai 2018 FAGDAG SAMLING I GRONG PRESENTASJON Bakgrunn Mandat Organisering Prosjektplan Erfaringer BAKGRUNN Høsten 2016 Forpliktende avtale mellom Namsos kommune og Husbanken

Detaljer

Bosetting av flyktninger

Bosetting av flyktninger Bosetting av flyktninger Hva kan Husbanken bidra med? Morten Sandvold avdelingsdirektør «Bolig er roten til alt godt» Bolig som den fjerde velferdspilaren Boligøkonomi, boligstandard og bomiljøkvalitet

Detaljer

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbankens rolle i norsk boligpolitikk Statens viktigste virkemiddel mht. gjennomføring

Detaljer

Frokostmøte Husbanken Sør

Frokostmøte Husbanken Sør Hvordan lykkes i det boligsosiale arbeidet? Frokostmøte Husbanken Sør 14. mai 2013 Boligsosiale utfordringer - 2010 Mange fattige Høye utleiepriser Mange bostedsløse Mange truet av utkastelse Boligløft

Detaljer

kunnskapsgrunnlag - Hadsel

kunnskapsgrunnlag - Hadsel kunnskapsgrunnlag - Hadsel Innhold INNLEDNING OG BAKTEPPE... 4 1 DEMOGRAFI OG BEFOLKNINGSUTVIKLING... FOLKEMENGDE OG BEFOLKNINGSVEKST PR. UTGANGEN AV 4. KVARTAL 217... ANTALL INNBYGGERE ETTER ALDER 217...

Detaljer

Behovsmelding til Husbanken 2017

Behovsmelding til Husbanken 2017 Behovsmelding til Husbanken 2017 Kommuner i Husbankens Storbyprogram og By- og tettstedsprogram har prioritet ved tildeling av Husbankens lån og tilskudd. Kommunene har i år anledning til å dokumentere

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( )

Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ) Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Disposisjon Hvorfor strategi og hvilke aktører er med er i strategien Bakgrunn tidligere strategier og utfordringsbilde sett fra

Detaljer

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no www.larvik.kommune.no 07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no 1 www.larvik.kommune.no 07.12.2015 2 BOLIGPLANLEGGING Politikkutforming for innbyggergrupper Larvik kommune legger følgende verdigrunnlag

Detaljer

Boligutvikling og boligsosial virksomhet i Nittedal. Nyetablering og nytenkning

Boligutvikling og boligsosial virksomhet i Nittedal. Nyetablering og nytenkning Boligutvikling og boligsosial virksomhet i Nittedal Nyetablering og nytenkning Nittedal kommune Kjendiser fra Nittedal Kjerringa med staven Gunnar på Mo Søstrene Bjørklund Jarle Bernhoft Befolkningsprognose

Detaljer

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER Integreringskonferansen i Nord 31. oktober - 1. november 2012 Linn Edvardsen, seniorrådgiver Husbanken

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Helhetlig virkemiddelbruk

Helhetlig virkemiddelbruk Helhetlig virkemiddelbruk Per- Erik Torp avdelingsdirektør Husbanken Øst Bolig 2 1. Alle skal ha et godt sted å bo 2. Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet 3. Den offentlige

Detaljer

Sosial boligpolitikk Demografiske utfordringer Tilgjengelige boliger

Sosial boligpolitikk Demografiske utfordringer Tilgjengelige boliger Sosial boligpolitikk Demografiske utfordringer Tilgjengelige boliger Kristin Myraunet Hals og Anne Camilla Vaalund Husbanken Midt-Norge Regional plan- og byggesakskonferanse 27.11.2018 Foto: A.C.Vaalund

Detaljer

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER UKM 2012. Utsikten Kunstsenter. BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER Kvinesdal kommune 2016 2021 Status, utfordringer og satsingsområder Vedtatt: Innhold 1.0 Innledning 2 1.1 Mandat 2 1.2

Detaljer

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT Flyktningeboliger 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 HENSIKTEN MED PROSJEKTET... 3 2 PROSJEKTETS MÅLSETNING... 3 3 PROSJEKTETS OMFANG... 3 4 ANSVARSFORHOLD...

Detaljer

Stavanger kommune slutter seg til de fleste av utredningens anbefalte tiltak. Nedenfor følger Stavanger kommunes kommentarer til utredningen.

Stavanger kommune slutter seg til de fleste av utredningens anbefalte tiltak. Nedenfor følger Stavanger kommunes kommentarer til utredningen. Høringsuttalelse NOU 2011:15 Rom for alle, gir en omfattende og grundig gjennomgang av det boligsosiale arbeidet og hvordan dett kan innrettes i kommende år. Den gir oppmerksomhet til samtlige områder

Detaljer

Husbankens virkemidler og metoder. Osmund Kaldheim, adm. dir.

Husbankens virkemidler og metoder. Osmund Kaldheim, adm. dir. Husbankens virkemidler og metoder Osmund Kaldheim, adm. dir. Disposisjon 1. Husbankens rolle i finansiering av boliger 2. Befolkningsøkning og boligbehov 3. Krav i grunnlånet 4. Husbankens låneramme og

Detaljer

Hamarøymodellen et boligpolitisk kinderegg!? Nordland fylkeskommune - Bodø 23. okt 2013 Elin Eidsvik, rådmann

Hamarøymodellen et boligpolitisk kinderegg!? Nordland fylkeskommune - Bodø 23. okt 2013 Elin Eidsvik, rådmann Hamarøymodellen et boligpolitisk kinderegg!? Nordland fylkeskommune - Bodø 23. okt 2013 Elin Eidsvik, rådmann NØKKELTALL: 1802 innbyggere Ml Bodø og Narvik avstand til by, flyplass, sykehus med mer Kreativitet.

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig

Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig NAV STRAND STRAND KOMMUNE Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig Vedtatt av Strand kommunestyre 28.10.2009 sak 47/09 Utleiebolig retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Arbeidsplan for deltakelse i prosjektet; Økt boligetablering i distriktet. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap Flatanger Kommunestyre

Arbeidsplan for deltakelse i prosjektet; Økt boligetablering i distriktet. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap Flatanger Kommunestyre Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2012/1405-7 Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Arbeidsplan for deltakelse i prosjektet; Økt boligetablering i distriktet Utvalg Utvalgssak Møtedato

Detaljer

Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune

Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune 2013 2016 1 Versjon 0.1 ephorte 2012/1105 Innhold Del I Beskrivelse av planprosessen og grunnlaget for denne...4 1. Forord...4 2.

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Små boliger behov og utfordringer

Små boliger behov og utfordringer Små boliger behov og utfordringer Bakgrunn Sak 113/17 (Formannskapsmøte 19.9.2017): 114/697, Nedre Torggate 4, Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, bruksendring fra kontor ettroms-leilighet

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON 1. INNLEDNING Kommunestyret i Gjøvik kommune vedtok i møtet den 28.10.2010 at kommunen skulle søke opptak i Husbankens Boligsosiale utviklingsprogram. Husbanken har innvilget

Detaljer

Husbank konferansen. Mars Bodø Lena Jørgensen

Husbank konferansen. Mars Bodø Lena Jørgensen Husbank konferansen Mars 2019 Bodø Lena Jørgensen Hvorfor og hvordan gi hjelp til å kjøpe bolig? Lena Jørgensen, Husbanken nord Bodø Prioriteringer 2019 barn og unge eldre nedsatt funksjonsevne bostedsløse

Detaljer

Lørenskog kommune HELSE OG OMSORG. TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus PUBLISERT:

Lørenskog kommune HELSE OG OMSORG. TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus PUBLISERT: Lørenskog kommune PUBLISERT: TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus BOLIG, RUS OG PSYKISK HELSE OMRÅDE: BOLIGSOSIALT ARBEID HELSE OG OMSORG Hvordan lykkes med en overordnet boligsosial strategi?

Detaljer

LILLEHAMMER LÆRINGSSENTER Sammen om læring. Boliger til bosetting av flyktninger hvordan gjør vi det?

LILLEHAMMER LÆRINGSSENTER Sammen om læring. Boliger til bosetting av flyktninger hvordan gjør vi det? Boliger til bosetting av flyktninger hvordan gjør vi det? LLS er en sammenslåing av voksenopplæring, flyktningavd., tospråklige lærere og innføringsklasse. Totalt 65 ansatte og ca. 350 elever. Flyktningavdelingen

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 17/302

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 17/302 SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 17/302 KOMMUNALE BOLIGER Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyrets vedtak (ks 53/17) om bygging av 4 nye boliger

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

Boligpolitisk planlegging. Fagdag Indre Namdal 24. mai 2018

Boligpolitisk planlegging. Fagdag Indre Namdal 24. mai 2018 Boligpolitisk planlegging Fagdag Indre Namdal 24. mai 2018 3 budskap fra Husbanken Boligen - den fjerde velferdspilar Helhetlig tenking Helhetlig boligpolitisk planlegging Bolig Den fjerde velferdspilar

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 18/ DRAMMEN Hilde Hovengen (FRP) har stilt følgende spørsmål til rådmannen:

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 18/ DRAMMEN Hilde Hovengen (FRP) har stilt følgende spørsmål til rådmannen: DRAMMEN KOMMUNE Spørsmål nr. 32 Til : Fra : Rådmannen Hilde Hovengen (FRP) Vår referanse Arkivkode Sted Dato 18/189-32 DRAMMEN 27.06.2018 Hilde Hovengen (FRP) har stilt følgende spørsmål til rådmannen:

Detaljer

Husbanken 2012. Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen

Husbanken 2012. Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen Husbanken 2012 Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen Noen fakta 350 ansatte fordelt på 6 regionkontorer og 3 sentrale kontorer i Drammen Disponerer årlig mellom 15 og

Detaljer

Alle skal bo godt og trygt

Alle skal bo godt og trygt Alle skal bo godt og trygt Husbankens økonomiske virkemidler Britt-Nina Borge Ane Brorstad Mengshoel Husbanken en velferdsaktør på boligområdet 1. Vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt Bystyresak nr. 85/15 i møte den 03.09.2015 Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie

Detaljer

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Bolig for velferd, 19. mai 2015 Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Første bolig skal være en god og varig bolig Beliggenhet!! Larvik kommune forsøker å anskaffe boliger i et bomiljø

Detaljer

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale

Detaljer

Statlig samordning i et mangfoldsperspektiv

Statlig samordning i et mangfoldsperspektiv Statlig samordning i et mangfoldsperspektiv Catrine Bangum, Ass. regiondirektør IMDi Øst 17.6.2015 1 IMDis samfunnsoppdrag Fremme like muligheter og levekår i et mangfoldig samfunn. Styrke innvandreres

Detaljer

Elverum har hjerterom! Bærekraftige boliganskaffelser! Hans Erik Skari

Elverum har hjerterom! Bærekraftige boliganskaffelser! Hans Erik Skari Elverum har hjerterom! Bærekraftige boliganskaffelser! 07.02.17 Hans Erik Skari Dagsorden 1. Bærekraftige boliganskaffelser. «Elverum har hjerterom» 2. Byutvikling. «Ydalir - bærekraftig bydel med 800

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Utfordringer i bosettingsarbeidet Tilgang på egnet bolig 80,7 Senere familiegjenforening Integrering i lokalsamfunnet Økonomiske rammer Sekundærflytting

Detaljer

Veien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler. Husbank-konferansen 2016 Bodø v/ Torhild Berg Skjetne

Veien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler. Husbank-konferansen 2016 Bodø v/ Torhild Berg Skjetne Veien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler Husbank-konferansen 2016 Bodø 11.10.16 v/ Torhild Berg Skjetne Hvem er kommunale leietakere 2 Utestengt fra boligmarkedet?

Detaljer

Utredning om kommunale boliger

Utredning om kommunale boliger Utredning om kommunale boliger Presentasjon for komiteene (Helse og omsorg, miljø og teknisk) 13.03.2014 Sigrid Hellerdal Garthe Mandat Det arbeides for mer effektiv utnytting av eksisterende kommunale

Detaljer