«Det gode framtidssamfunn, datastyrt persontransport og problemet med pratmakernes dominans i den offentlige samtale»

Transkript

1 «Det gode framtidssamfunn, datastyrt persontransport og problemet med pratmakernes dominans i den offentlige samtale» Trond Andresen <trond.andresen@itk.ntnu.no> Institutt for teknisk kybernetikk NTNU

2 Words ought to be a little wild, for they are the assaults of thoughts on the unthinking. -John Maynard Keynes New Statesman and Nation (15 July 1933) (norsk og inglisj om hverandre )

3 1. Det gode framtidssamfunn 2. Et eksempel på noe man kan gjøre for å skape et slikt, 3. men pratmakerne tar over! (??)

4 NTNU-slagord: «Teknologi for en bedre verden» Min variant: «Det automatiserte, men gode, framtidssamfunn»

5 A utopian future scenario In a higher phase of ( sensurert! ) society, after the enslaving subordination of the individual to the division of labor, and therewith also the antithesis between mental and physical labor, has vanished; after labor has become not only a means of life but life's prime want; after the productive forces have also increased with the all-around development of the individual, and all the springs of co-operative wealth flow more abundantly only then can... society inscribe on its banners: From each according to his ability, to each according to his needs! (Karl Marx, Critique of the Gotha Programme, 1875).

6 A utopian future scenario Why at all discuss long-range scenarios? Self-fulfilling prophecies works both ways The utopia as an asymptote Automation, automation - that is Moses and the prophets What cannot and should not be automated? what types of jobs? Nerds, carers, artists and artists Work is play and vice versa? But: drudgery

7 Et avbrudd: et kalvinistisk framtidsscenario Produktivitet er et mål på hvor mye menneskelig innsats det trengs for å få utført forskjellige typer arbeid. Den forbedres ved å ta i bruk ny teknologi til å effektivisere infrastruktur og produksjon. Derfor trengs det vel ingeniørkompetanse? Eller, nei: Siv Jensen til NRK.: <<... Professor Jørn Rattsø ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU skal lede kommisjonen som skal komme opp med forslag om hvordan produktiviteten kan bedres og landet effektiviseres >> Hva slags folk befolker regjeringa sin "produktivitetskommisjon" med? Den består i tillegg til Rattsø av professor Kjell Gunnar Salvanes, professor Peter Birch Sørensen, ambassadør Tore Eriksen, direktør Marianne Andreassen, direktør Simer Vier Simensen, forretningsfører Hans Olav Karde, konkurransedirektør Christine Benedichte Meyer, styreleder Siri Beate Hatlen og seksjonsleder Anne May Mauritzen.... Her er det EN ingeniør (Hatlen, kjemi NTH, men hun har tilbragt det meste av sin karriere med ledelse og utallige styreverv). Ellers er det en sjukepleier, og resten er økonomer.

8 Et avbrudd: et kalvinistisk framtidsscenario Det er to hovedmåter å øke produktiviteten på: 1. Gjøre ting smartere ved hjelp av ny teknologi, og mobilisere og utdanne de ansatte til å ta i bruk slikt, og å nyte godt av deres kreativitet og initiativ. 2. Få folk til å jobbe hardere ved hjelp av økt frykt, usikkerhet og manipulasjon, noe man kan oppnå ved å svekke arbeidslivets lover og regler, og fagforeningene. Gjett hvilken av de to hovedmåter som vil dominere i den rapporten som denne kommisjonen kommer til å levere fra seg? Burde man ikke også hatt noen advokater med? Og en kommunikasjonsrådgiver?

9 Tilbake til mitt utopiske framtidsscenario: Det har faktisk betydning for noen dagsaktuelle politiske debatter/konflikter: Den kroniske politiske uenighet mellom produsenter og fordelere : Kan løses ved å diskutere seg fram til en felles visjon om det høyt automatiserte, men svært så menneskelige, framtidssamfunn Gir en annen og ikke-kalvinistisk og ikke-rentenistisk løsning på pensjonsproblemet Vekst i offentlig sektor er rimelig! Nedlegg all vareproduksjon, lag det i Kina er feil. Er framskritt og opplysning naivt og utdatert?

10 Automatisering (= kybernetikk) som middel, ikke mål i seg sjøl:... til å frigjøre tid og arbeidskraft til slikt som ikke kan eller bør automatiseres, arbeid med mennesker, og kreativt arbeid og som middel til å løse miljøproblemer. Merk: Det er to slags «vekst» en dårlig, men også en god! og da kan vi bedrive omsorg, økologi, kultur, natur, sport, spill, kunst, masse tid til å gjøre det man vil og ta oss av gamlingene uten å jobbe mer eller. å måtte importere billig arbeidskraft betalt av renter på oljefondet, Forbruk og forurensing! den lite tiltrekkende «kalvinistiske» framtidsvisjonen Økt produktivitet: få utført det samme på en smartere måte!

11 1. Det gode framtidssamfunn 2. Et eksempel på noe man kan gjøre for å skape et slikt, 3. men pratmakerne tar over! (??)

12 Her er én (av mange realisérbare sådanne) «automatiseringsteknologisk revolusjon» som gjør noe mulig som ikke var det før... og som løser et av verdens største miljø- og samfunnsproblemer: Byer verden over kveles av biltrafikk!... utslipp, støy, plasskrevende, ulykker, mistrivsel. Forsøkes løst ved kollektivtrafikk, men nå finnes det enda bedre løsninger

13 En dings som er ikke science fiction. Den virker:

14 PRT= Personal rapid transport = automatbane eller spor-taxi : Den har ingen sjåfør/togfører!

15 United States First Generation PRT Morgantown, West Virginia: (Inglisj her, stjælt Fra kolleger i USA) Operated by West Virginia University for over 30 years and to this day is primary mode of service for students, faculty and staff. 8.7 mile system Over 63 million passengers since Handles 15,000 people per day with a peak of 30,000. Unblemished safety record. No serious accidents. Availability rate above 98.5%.

16 Førerløs offentlig transport tillater: en slutt på mange mennesker i få bokser i stedet: få mennesker i mange bokser => Tett nettverk av linjer, kort vei å gå Ingen eller lite venting Ingen stopp mellom avgangssted og reisemål Privatliv => PRT : Personal Rapid Transport = automatbane på norsk, kan se slik ut:

17 Second Generation PRT Close-Up ULTRA System Heathrow Airport, U.K. Deployment Operational in 2011

18 Third Generation PRT High Speed Up to 150 mph = 240 km/t Scalable Networks Local, Regional, National Service Low Maintenance Uses maglev instead of wheels Under 1000 lbs. ~= 440 kg Uses aerodynamic vehicles Energy Efficient

19

20

21

22 Size Matters Why Does SkyTran Carry Only Two People? Average Number of Auto Passengers = 1.2 SkyTran Is Designed For Rule Not the Exception Larger Vehicles Used For Infrequent Larger Capacities Increase Overall System Size, Weight & Cost Metro lines Heavy concrete work, costly, difficult to install, and visually obtrusive SkyTran Lightweight, low cost, quick to install, and visually unobtrusive Luxury of Unused Capacity Comes At A Huge Cost

23 Scale Comparison of Visual Pollution Scale Comparison of Visual Pollution Elevated Light Rail ETC Monorail Intermediate Monorail Taxi 2000 Uni-Modal (SkyWeb Express) Micro Rail ULTra SkyTran SkyTran

24 SkyTran Disappears into the Cityscape Minimum No expensive, visual impact destructive compared right-of-way to an equivalent acquisitions capacity required, three just lane highway easements or a lower on existing capacity sidewalks light rail Nonstop Guideway Parked vehicles waiting for you Boarding portal

25 Low Cost, Mass Produced Modular Components Small Personalized Vehicles Inexpensive Portals Lightweight Guideways Standard Utility Pole Supports Apply Henry Ford s 100 Year Old Principles of Mass Production

26 Ikke bare transport innen byer, men også mellom dem: Oslo Trondheim : Noe over 200 km/time gir reisetid 2:15, og fra bydel til bydel, ikke via sentralstasjoner med buss/drosje i hver ende Også varetransport!

27 M Museet HiST Marinteknisk også! Sjukehuset Gløs Studentby Studentby Dragvoll Dette er virtuell samlokalisering!

28

29 Worldly wisdom teaches that it is better for reputation to fail conventionally than to succeed unconventionally. -John Maynard Keynes The General Theory of Employment, Interest and Money (1936)

30 1. Det gode framtidssamfunn 2. Et eksempel på noe man kan gjøre for å skape et slikt, 3. men «pratmakerne» tar over! (??) og dette er relevant for dere, siden dere blant annet har mye med politikere og medier å gjøre

31 Evolusjonspsykologi: Totalt tema-hopp nå men sammenhengen blir klar etter hvert [stjælt fra et annet foredrag jeg holdt ;-) ] «Født sånn eller blitt sånn» - «hjernevask»

32 We do make bad decisions even when we have the correct information needed to make the good ones! On evolutionary psychology: Controversies exist, but it is now widely agreed that some problematic in-built mental traits were favourable in producing descendants in a stone age setting hard-wired into us by evolution over tens of thousands of generations. Evolutionary selection does not apply only below the neck. First, for balance, some nice traits: empathy, loyalty, self-sacrifice, caring for children, curiosity, sociality, cooperativity. All contributed to having descendants that could have further descendants. BUT: aggression, selfishness, narcissism (we want to be noticed), greed, climbing strategies (suck up to the alphas, dump on your rivals), intrigues, herd mentality, need to be right at any cost, hostility to the outgroup, manipulativeness and cheating.

33 A possible way out: It will help very much if our common problematic in-built mental traits were broadly recognised and openly discussed even during decision processes (whew!) This is obviously not easy for most of us But it has to be done, since we need this to make more rational decisions. One step in this direction is to include evolutionary psychology in our daily life and interactions. BUT: Assuming that this is a wise move, this will be especially painful for many professions especially «the chattering classes».

34 (Back to norsk :) Skravleklassen : dens økende innflytelse og problematiske trekk Grunnet teknologisk framgang og ditto økende produktivitet kan en stadig større andel av yrkesbefolkninga leve av å skrive og «å snakke»: universiteter, «profesjonalisert» politikk, jus, mediene, underholdning, reklame og «kommunikasjon». Forestill deg en horisontal linje, med «håndverkere» i den ene enden og «snakkere» i den andre. Hvem er mest opptatte av å «bli sett»? renholder kassa-ansatt snekker sjåfør kontorslave H regnskap flyger ingeniør pleier kirurg bonde musiker lærer advokat akademiker innen teknologi MEG! akademiker innen humaniora poet billedkunstner reklamefolk politiker journalist S

35 renholder kassa-ansatt snekker sjåfør kontorslave regnskap flyger ingeniør pleier kirurg bonde musiker lærer advokat akademiker innen teknologi akademiker innen humaniora MEG! poet billedkunstner reklamefolk politiker journalist De som er langt til høyre på aksen er mer avhengige av å motta anerkjennelse eller «kulturell kapital» (a la Bourdieu) enn de til venstre, fordi de ikke framstår som umiddelbart verdifulle eller nyttige gjennom det de gjør. De må derfor høste anerkjennelse (akkumulere og holde på prestisje) gjennom ikke-materielle strategier. Det er et strev etter å «bli sett» => intriger og «nettverking». Blant disse: Sjornalistene!

36 Side opp og side ned om spillet på Stortinget, og om den slemme Valla, Hagas stabbur, Navarsetes tunnel, Mulla Krekar hvorfor er dette et problem? Kan ikke kommentariat og andre symnsere bare få holde på? Nei, det bør bli mindre av gjentatt offentlig snakking om sånt. For det tar plass og oppmerksomhet fra andre ting blant annet samfunnsmesig informasjon og samtale om de store muligheter som finnes for å skape det gode u-kalvinistiske framtidssamfunn ved hjelp av moderne teknologi generelt, og automatisering spesielt

37 Eksempel: Tom Stillesbys (inkompetente) rapport (jan. 2012) for Jernbaneverket, som over natta stille og rolig uten motforestillinger i mediene fikk drepe planene om lyntog i Sør-Norge. Mulla Krekar derimot... Dagsnytt 18 annenhver dag. For at denne skeivprioriteringa skal reduseres, kreves det at den snakkende klasse (hvori opptatt mediefolket) ser dette problemet. Men det vil de ikke, for de vil heller drive synsing enn slikt som krever kunnskap. Og hvis jeg ønsker akkurat det problemet debattert, hvem er det som har makt til å bestemme at det skal få oppmerksomhet? Hmmmm

38 Reklame:

39 Ferdig! Spørsmål?