Masterstudium i estetiske fag (MAEST) Master s Program in Visual and Performing Arts. Studieretninger: 120 studiepoeng Heltid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Masterstudium i estetiske fag (MAEST) Master s Program in Visual and Performing Arts. Studieretninger: 120 studiepoeng Heltid"

Transkript

1 Masterstudium i estetiske fag (MAEST) Master s Program in Visual and Performing Arts Studieretninger: drama- og teaterkommunikasjon fagdidaktikk: kunst og design kunst i samfunnet mote og samfunn 120 studiepoeng Heltid Godkjent ved Avdeling for estetiske fag HiO 2003 Endret i Studieutvalget ved HiO 13. september 2010 Sist godkjent i Studieutvalget ved HiOA februar 2014 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Programplanen gjelder for kull 2014

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Målgruppe Karrieremuligheter Opptakskrav Motivasjonstekst Opptakskrav til de enkelte studieretningene Tilleggspoeng for relevant praksis og tilleggsutdanning Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Skjematisk oversikt over studieretninger og emner Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur Tabelloversikt over eksamen, eksamensform og vurderingsuttrykk Kvalitetssikring Emneplaner MEST4110 Kunst i kontekst: estetikk og vitenskapsteori MEST4210 Drama- og teaterkommunikasjon MEST4220 Fagdidaktikk: kunst og design MEST4230 Kunst i samfunnet MEST4240 Mote og samfunn MEST4310 Forskningsmetode MEST4320 Prosjekt i praksis MEST4320 Project in Practice MEST5900 Masteroppgave Vedlegg retningslinjer for masteroppgaven Emner tilknyttet utveksling studieretning Kunst i samfunnet MESTU4230 Contemporary Art Didactics MESTU5100 Master Project - Online Thesis Seminar Master i estetiske fag - kull 2014 Side 2

3 1. Innledning Masterstudiet i estetiske fag tilbyr en fellesdel som dekker et bredt felt av samtidens estetiske praksis og teori, samt en spesialiserende studieretninger. Studiet vektlegger en samfunnsorientert tilnærming til det estetiske fagfeltet, hvor forskning, fornying, kritisk refleksjon, anvendelse av teori og utvikling av estetisk praksis står i fokus. Studentene har felles undervisning i emnene Kunst i kontekst estetikk og vitenskapsteori, Forskningsmetode og Prosjekt i praksis. Mastergraden oppnås i samsvar med forskrift om krav til mastergrad, 3. Studiet har fire studieretninger med ulike opptakskrav. Studieretning Drama- og teaterkommunikasjon Studieretningen settes fokus på nyere forskning og historiske tradisjoner i et kritisk samfunnsperspektiv i drama/teaterfeltet. Hovedområdene i studieretningen er anvendt teater, dramapedagogikk og forestillingsproduksjon og legger vekt på at faget åpnes opp mot samfunnets ulike arbeidsfelt og settes inn i et livsløpsperspektiv. Studieretningen har både en praktisk og en teoretisk tilnærming og er sentrert rundt betydningen av formidling i krysningen kontekst og målgruppe. Studieretning Fagdidaktikk: kunst og design Studieretningen har et profesjonsperspektiv på undervisning og forskning innen formgiving, kunst og håndverk. Studieretningen fokuserer på fagdidaktiske problemstillinger knyttet til fagområdet. Fornying, kritisk refleksjon, anvendelse av teori og utvikling av profesjonskunnskap står i fokus. Det legges vekt på en flerfaglig, samtids- og samfunnsorientert tilnærming til profesjonsfeltet i utdanning og praksis på alle nivå. Studieretning Kunst i samfunnet Studieretningen har et samfunnsrettet og anvendt perspektiv på kunst i samtiden. Kunst som sosial og didaktisk prosess vektlegges, og diskusjoner rundt kunstens ulike roller og funksjoner i samfunnet vil stå sentralt. Studieretningen er sentrert rundt formidling, prosjektutvikling, organisering, kuratering, kulturelt entreprenørskap og kunstkritikk. Studieretningen har både en praktisk og en teoretisk tilnærming til kunstfaglig virksomhet, og legger til rette for å utvikle nye berøringspunkter og anvendelsesformer mellom kunst og samfunn. Studieretningen Kunst i samfunnet deltar i det nordiske mastersamarbeidet Nordic Visual Studies and Art Education (NoVA). Studieretning Mote og samfunn Studieretningen har et fremtidsrettet fokus og et etisk- økologisk perspektiv på design og produksjon, hvor utviklingsarbeid og forskning i motefeltet står sentralt. Studieretning har både en praktisk og teoretisk tilnærming hvor, fornying, kritisk refleksjon, kontekstualisering, anvendelse av motevitenskap og moteproduksjon står i fokus. Master i estetiske fag - kull 2014 Side 3

4 2. Målgruppe Sentrale målgrupper er studenter med bachelor fra institutt for estetiske fag ved HiOA, samt studenter med annen relevant bakgrunn (se opptakskrav). Det blir lagt vekt på å rekruttere studenter med variert utdannelses- og yrkesbakgrunn for å stimulere til faglig utvikling på tvers av fag- og profesjonsgrenser Karrieremuligheter Mastergraden i estetiske fag kvalifiserer for kunstfaglig og/eller designfaglig arbeid i og utenfor kunstfeltet. Med vekt på didaktikk, formidling og samfunnskontakt basert på kunstfaglig kompetanse gir mastergraden også mulighet til å arbeide med kunstfaglige, kulturelle og sosiale problemstillinger på ulike felt. Masterstudiet i estetiske fag legger særlig vekt på utdanning samt institusjonelle og organisatoriske perspektiver. Studieretningen Fagdidaktikk: kunst og design gir grunnlag for tittelen lektor og kvalifiserer til faglærerarbeid i og utenfor skolen. Studieretningen Drama- og teaterkommunikasjon kvalifiserer til arbeid med og rundt teaterproduksjoner i sammenhenger, som anvendt teater i sosiale og helsefaglige sammenhenger, performance og drama både på det frie feltet og teaterinstitusjonene. Studieretningen Kunst i samfunnet kvalifiserer til arbeid på samtidskunst- og kulturfeltet, med formidling, organisering, kuratering og kritikk som del av en anvendt og samfunnsrettet praksis. Studieretningen Mote og samfunn kvalifiserer til motefaglig arbeid i og utenfor næringslivet, enten som del av moteproduksjonssystemet eller som del av en forskende praksis i ulike kontekster Studiet kvalifiserer generelt til å søke forskerutdanning. 3. Opptakskrav Det vises til forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus 25 % av studieplassene er forbeholdt søkere som konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng. Dersom det ikke er tilstrekkelig antall søkere til en studieretning vil denne ikke tilbys. 3.1 Motivasjonstekst Søkere til studieretningene Drama- og teaterkommunikasjon, Kunst i samfunnet og Mote og samfunn skal sende inn en motivasjonstekst, se Master i estetiske fag - kull 2014 Side 4

5 3.2 Opptakskrav til de enkelte studieretningene Til studieretningen Drama- og teaterkommunikasjon Bachelorgrad i drama og teaterkommunikasjon eller tilsvarende, som vurderes i sammenheng med annen erfaring eller praktisk kompetanse innen dramafaget. Til studieretningen Fagdidaktikk: kunst og design Bachelorgrad i faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk, treårig faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk eller treårig faglærerutdanning i forming og formingsfag eller tilsvarende. Lærerutdanning og, som del av eller i tillegg til denne, formingsfaglig utdanning med et omfang på 60 studiepoeng eller tilsvarende. Bachelorgrad innen visuelle kunstfag og/eller design og i tillegg praktisk-pedagogisk utdanning med et omfang på 60 studiepoeng eller tilsvarende. Til studieretningen Kunst i samfunnet Bachelorgrad i praktiske og teoretiske kunst- eller kulturfag eller tilsvarende som vurderes i sammenheng med annen erfaring/kompetanse innen kunst og kulturfag Søkere til studieretningen Kunst i samfunnet har anledning til å velge ett eller to utvekslingssemestre gjennom det nordiske mastersamarbeidet Nordic Visual Studies and Art Education (NoVA). De som vurderer dette bes gå inn på og si noe om dette i sin motivasjonstekst. Til studieretningen Mote og samfunn Bachelorgrad i praktiske klesdesign- og moteteoretiske fag eller tilsvarende som vurderes i sammenheng med annen erfaring eller praktisk kompetanse innen klesfaget. 3.3 Tilleggspoeng for relevant praksis og tilleggsutdanning Det gis inntil 2 tilleggspoeng for relevant praksis. Slik praksis kan være: pedagogisk virksomhet og annen relevant yrkeserfaring i minimum 50 % stilling i ett år eller hel stilling i et halvt år ut over opptaksgrunnlaget. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning. kunstnerisk virksomhet som har omfattet juryerte utstillinger, offentlige innkjøp og oppdrag, juryerte stipendtildelinger eller verkstedsvirksomhet. Erfaring som selvstendig næringsdrivende knyttet til relevant virksomhet kan gi uttelling etter bestemte krav til dokumentasjon. teaterfaglig virksomhet i form av engasjement i teatergrupper, fortellerteater, organisasjoner eller andre formidlingssituasjoner. annen kunstfaglig virksomhet i form av kuratorvirksomhet, offentlig formidlingsvirksomhet eller publisering motefaglig virksomhet i form av produktutvikling, klesproduksjon, utstillinger, kostyme og faglig publisering. Erfaring som selvstendig næringsdrivende knyttet til relevant virksomhet kan gi uttelling etter bestemte krav til dokumentasjon. Det gis også inntil 2 tilleggspoeng for relevant tilleggsutdanning, dvs. utdanning innen fagområder som: formgivingsfag, kunst og design og duodji Master i estetiske fag - kull 2014 Side 5

6 kunsthistorie, designhistorie, arkitektur, kunstvitenskap, kultur- og idéstudier pedagogikk, spesialpedagogikk og psykologi ex.phil. og ex.fac. og filosofi sosiologi, sosialantropologi og utviklingsstudier media og kommunikasjon, film og drama/teatervitenskap litteraturvitenskap og musikkvitenskap motevitenskap innovasjon og entreprenørskap 4. Læringsutbytte Kandidaten tilegner seg avansert kompetanse i planlegging, gjennomføring og vurdering av forsknings- og utviklingsoppgaver (FoU-oppgaver) og videreutvikler profesjonell virksomhet og fagkritisk refleksjon. I løpet av studiet utvikler kandidaten spesialiserte kunnskaper, ferdigheter og kompetanse innenfor valgt studieretning: Drama- og teaterkommunikasjon, Fagdidaktikk: kunst og design, Kunst i samfunnet eller Mote og samfunn. Etter gjennomført Master i estetiske fag beskrives kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Kunnskap En kandidat med fullført utdanning: har avansert kunnskap innenfor det estetiske fagfeltets profesjoner og roller har inngående kunnskap om diskurser og problemstillinger innen eget studieretningsområde har inngående kunnskap om det estetiske fagfeltets vitenskapelige teorier og metoder og om kunstfagenes og/eller designfagenes egenart som forskningsområde har inngående kunnskap om didaktiske problemstillinger har inngående kunnskap om samfunnsetiske perspektiver på dannelse har kunnskap om det norske og internasjonale kunstfeltet og/eller designfeltet har avansert kunnskap om estetisk praksis i samfunnet har kunnskap om og evne til å analysere perspektiver på det flerkulturelle og globale, kjønn og likestilling Ferdigheter En kandidat med fullført utdanning: kan analysere og vurdere teorier, metoder og fortolkninger som er relevante for det estetiske fagfeltet kan foreta etiske refleksjoner i teori og praksis har praktisk estetisk kompetanse på høyt faglig nivå har spesialisert praktisk teoretisk kompetanse kan benytte relevante metoder for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid/artistic research kan anvende kunnskap fra studieretningsemnet skapende og kritisk kan vurdere og kontekstualiserer estetiske praksiser i et samfunnsperspektiv kan reflektere over det estetiske fagfeltet i lys av ulike dannelsesdimensjoner Master i estetiske fag - kull 2014 Side 6

7 Generell kompetanse En kandidat med fullført utdanning: kan benytte tilegnet kunnskap og ferdigheter i nyskapende arbeid og prosjekter innenfor det estetiske fagfeltet kan forvalte kunstfaglig og/eller designfaglig kompetanse og kulturell dannelse i ulike institusjoner kan utarbeide og gjennomføre formidlingskonsepter for ulike målgrupper er kvalifisert til å arbeide i en forskningskontekst 5. Studiets innhold og oppbygging Masterstudiet i estetiske fag er et heltidsstudium over to år med et omfang på 120 studiepoeng. Studiet er i det første året organisert i 3 fellesemner ( studiepoeng) og ett eget emne knyttet til studieretningen (20 studiepoeng). I andre studieår gjøres et selvstendig masterarbeid (60 studiepoeng). Studieretningen Kunst i samfunnet deltar i det nordiske mastersamarbeidet Nordic Visual Studies and Art Education (NoVA) med Aalto-universitet i Helsinki, Konstfack i Stockholm og Aalborg Universitet i København. Studenter som blir tatt opp på NoVA tilbringer minimum ett semester ved en av disse nordiske institusjonene og følger flere felles-nordiske online-emne - mer informasjon under Internasjonalisering. Master i estetiske fag - kull 2014 Side 7

8 5.1 Skjematisk oversikt over studieretninger og emner MEST4110 Kunst i kontekst: estetikk og vitenskapsteori, 20 sp 1. studieår 1. semester 2. semester MEST4210 Drama- og teaterkommunikasjon, 20 sp eller MEST4220 Fagdidaktikk: kunst og design, 20 sp eller MEST4230 Kunst i samfunnet, 20 sp eller MEST4240 Mote og samfunn, 20 sp MEST4310 Forskningsmetode, 10 sp MEST4320 Prosjekt i praksis, 10 sp undervisning på engelsk 2. studieår 3. semester 4. semester MEST5900 Masterprosjektet, 60 sp Individuelt arbeid Emner for utvekslingsstudenter i studieretning Kunst i samfunnet Emne MESTU4230 er på 10 sp og er et eget emne, men følger MEST4230 fra semesterstart etter jul. Emne MEST4320 er obligatorisk i masterstudiet og undervises på engelsk for alle studentene. Emne MESTU5100 er et eget online-emne for utvekslingsstudentene i masterstudium i estetiske fag kunst i samfunnet. 2. semester MESTU4230 Contemporary Art Didactics, 10 ects MEST4320 Project in Practice, 10 ects Online-course from Aalto, Finland 10 sp Critical social issues in art education (5 sp) Research methodology (5 sp) 4. semester MESTU5100 Master Project Online Thesis Seminar, 10 ects (online-course from HiOA, Norge) Master i estetiske fag - kull 2014 Side 8

9 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Masterstudiet er basert på individuelle studier med deltagelse i forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Det legges vekt på både teoretisk og praktisk arbeid som studieform. All undervisning, samt oppgaver og seminarer er obligatoriske. FoU-seminarer er en sentral arbeidsform der studentenes individuelle oppgaver legges frem og diskuteres. Studenten har et utstrakt medansvar for opplegg og gjennomføring av eget studium og tilegner seg den nødvendige feltforståelse innenfor emnenes hovedområder. Studentene oppfordres til å organisere grupper med studie- og prosjektsamarbeid. Undervisningsplaner og timeplan Det blir utarbeidet detaljerte undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i emneplaner. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om innholdet i undervisningen og relevant litteratur knyttet til dette. Planene blir utlevert ved oppstart av emnet. 7. Internasjonalisering Studenter som ønsker å ta deler av masterstudiet ved universiteter eller høgskoler i utlandet, kan gjøre dette i studiets tredje semester. For innreisende studenter tilbys emne MEST4320 Project in Practice. Utenlandsstudium som del av masterstudiet må godkjennes av fakultetet. Søknad om utveksling sendes fakultetsadministrasjonen. Utenlandsstudiet godkjennes som en del av studentens norske utdanningsløp etter tid-for-tid-prinsippet. Studieretningen Kunst i samfunnet deltar i det nordiske mastersamarbeidet Nordic Visual Studies and Art Education (NoVA). Se mer om dette på 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlig innlevering og innlegg eller presentasjon på seminar. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og får ikke anledning til å avlegge eksamen. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å sikre at studenten oppnår et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. Ikke godkjente arbeidskrav Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før oppmeldingsfrist til eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon. Master i estetiske fag - kull 2014 Side 9

10 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider Muntlige og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Andre eksamensformer kan påklages. Studieprogresjon Før eksamen i MEST5900 kan avlegges skal alle tidligere emner være bestått. Ekstern sensur Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering. Tilsynssensorordning Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA, se her: Ny og utsatt eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres skriftlig. Til utsatt/ny eksamen gjelder særskilte oppmeldingsfrister. Studenten må selv melde seg opp til slik eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen arrangeres for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen arrangeres for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på nettsiden For mer detaljer informasjon om ny og utsatt eksamen, se den enkelte emneplan. Master i estetiske fag - kull 2014 Side 10

11 9.1 Tabelloversikt over eksamen, eksamensform og vurderingsuttrykk På vitnemålet for master i estetiske fag framkommer studieretning, avsluttende vurdering for hvert emne og tittel på masterprosjektet. Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk Fellesemne 1 MEST4110 Kunst i kontekst: estetikk og vitenskapsteori 20 Individuell skriftlig hjemmeeksamen 2 uker Bestått/ Ikke bestått 2 MEST4210 Drama- og teater kommunikasjon eller MEST4220 Fagdidaktikk: kunst og design eller MEST4230 Kunst i samfunnet eller MEST4240 Mote og samfunn Studieretningsemner 20 Individuell skriftlig hjemmeeksamen 2 uker Fellesemner MEST4310 Forskningsmetode 10 Individuell skriftlig hjemmeeksamen 2 uker MEST4320 Prosjekt i praksis 10 Praktisk-estetisk presentasjon A - F Bestått/ Ikke bestått A-F 4 MEST5900 Masterprosjekt 60 Masteroppgave 50 % Offentlig presentasjon/ forestilling/ performance 25 %, Muntlig eksamen 25 % A-F Spesielt for utveksling i studieretning Kunst i samfunnet Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk MESTU4230 Kunst i samfunnet 10 An individual paper A-F 2 MEST4300 Project in Practice 10 A presentation of an artistic project A-F MESTU5100 Master Project Seminar 10 Oral examination A-F Master i estetiske fag - kull 2014 Side 11

12 10. Kvalitetssikring Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er: å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer: emneevalueringer årlige studentundersøkelser felles for HiOA Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: HiOA/System-for-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-HiOA Master i estetiske fag - kull 2014 Side 12

13 11. Emneplaner Emnekode og -navn MEST4110 Kunst i kontekst: estetikk og vitenskapsteori Engelsk emnenavn Art in Context: Aesthetics and Research Theory Studieprogrammet emnet inngår i Masterstudium i estetiske fag Studiepoeng 20 Semester 1. Type Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk og noe engelsk Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Innledning Dette emnet belyser aktuell teori for et tverrestetisk kunstfelt gjennom perspektiver hentet fra nyere kunstteori, samt medie- og performanceteori. Det gis en oversikt over relevant vitenskapsteori på det estetiske feltet. Emnet vil presentere begreper som er sentrale i samtidens estetiske fagfelt gjennom teori og eksempler som omfatter samtidsuttrykk innen kunst, design, håndverk, scenekunst, anvendt teater og performance, samt nyere kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning på feltet. Dette settes i et vitenskapsteoretisk perspektiv. Studentene vil i praksis arbeide med dokumentasjon, utvalg og analyser av relevante eksempler innen eget interessefelt, samt delta i tverrestetisk samarbeid. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende kunnskaper og ferdigheter: Kunnskap Studenten: har kunnskap om det estetiske fagfeltets grunnlagsproblematikk har kunnskap om fagområdets vitenskapelige teorier og metoder og kunstfagenes egenart som forskningsområde har kunnskap om nyere estetisk teori og praksis har oversikt over relevante vitenskapsteoretiske perspektiver på det estetiske feltet har kunnskap om aktuelle referanse- og dokumentasjonsformer Ferdigheter Studenten: kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i det estetiske feltets egenart og plass i samfunnet kan reflektere over dannelsesdimensjoner og ulike etiske perspektiv i det estetiske feltet kan reflektere over de mulighetene den digitale virkeligheten har på det estetiske fagfeltet kan vise forståelse for og anvende vitenskapsteori på det estetiske fagfeltet kan velge ut og reflektere over relevante samtidsuttrykk på det estetiske feltet i en samfunnsmessig kontekst kan samarbeide innen et tverrestetisk prosjekt Master i estetiske fag - kull 2014 Side 13

14 Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen består i forelesninger som belyser viktige tema i estetikk og vitenskapsteori samt workshops og seminar. Studentene forbereder seg gjennom lesing av oppgitt litteratur og deltar i undervisningen og i gruppearbeid. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatoriske og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: deltakelse i to workshops seminarpresentasjon Eksamen og sensorordning Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 2 uker sider. To interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig. Hjelpemidler ved eksamen Alle. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en todelt karakterskala med Bestått/ikke bestått. Pensum Totalt antall sider: 1139 Vitenskapsteori Alvesson, M., & Sköldberg, K. (2010). Tolkning och reflektion: vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod Lund: Studentlitteratur (s.17-25, s.31-43, s , s , s , s , s , s ) (161 sider) Boradkar, P. (2011).Visual Research Methods in the Design Process I: Visual Research - Methods. Margolis, E. (Ed). Los Angeles: Sage (s ) (16 sider) Bourdieu, P. (1995). Distinksjonen. En sosiologisk kritikk av dømmekraften. Oslo: Pax forlag (s ) (24 sider) Hein, G.E. (2002).The constructivist museum I: The Educational Role of the Museum. Hooper-Greenhill E. (Ed.) London and New York: Routledge (s ) (7 sider) Jay, M. (1995). Seendets regimer i moderniteten. Index Nr. 3-4/95 (s ) (7 sider) Jones, Timothy E. (2006). A method of search for reality: research and research degress in art and design I Macleod, Katy & Holdridge, Lin (red.): Thinking through art. London and New York: Routledge ( s ) (14 sider) Kjørup, S. (1997). Forskning og samfund: en grundbog i videnskabsteori. København: Gyldendal (s ) (27 sider) Nordenstam, T. (2000). Fra kunst til vitenskap: humanvitenskapenes grunnlag i et historisk perspektiv Bergen: Fagbokforlaget (s.11-22, s.37-57, s.63-95, s ) (73 sider) Master i estetiske fag - kull 2014 Side 14

15 Rogg, E. (1998). Pierre Bourdieu: en tidlig brobygger I: Modernitet - refleksjoner og idébrytninger: en antologi. Ø. Nilsen & E. L. o. Fürst (red.) Oslo: Cappelen akademisk forlag (s ) (24 sider) Søndergaard, D. M. (2000). Destabiliserende diskursanalyse: veije ind i poststrukturalistisk inspirert empirisk forskning I: Kjønn og fortolkende metode: metodiske muligheter i kvalitativ forskning.h. Haavind (red.) Oslo: Gyldendal akademisk (s ) (45 sider) Estetikk Archer, M. (2002). Art Since London: Thames and Hudson. (137 sider) Bale, K. & A. Bø-Rygg (Red.) (2008) Estetisk teori - En antologi. Oslo: Universitetsforlaget Barthes, R. (2008). Det lyse rommet. Tanker om fotografiet. s (23 sider) Benjamin, W. (2008). Kunstverket i reproduksjonsalderen s (26 sider) Danto, A (2008). Den kunstneriske tilegnelsen av virkelige objekter: Kunstverdenen s (13 sider) Dewey, John. Å gjøre en erfaring fra Art as Experience(1934) s (18 sider) Lyotard, J.-F (2008) Det sublime og avantgarden s (13 sider) Berger, John (1972). Ways of Seing. London: Penguin. (60 sider) Bishop, C. (2004). Antagonism and Relational Aesthetics October 110, Fall 2004 (25 sider) Bishop, C. (Red.) (2006). Participation. London and Cambridge. Mass.: The MIT Press (s.20-70, s , ) (85 sider) Bourriaud, N. (1992). Postproduction. New York: Lukas & Sternberg (80 sider) Bull, Knut Astrup (2007). En ny diskurs for kunsthåndverket. Oslo: Unipax. (70 sider) Fallan, Kjetil (2010). Design History. Oxford and New York: Berg. (s. 1-54) (54 sider) Foster, Hal (2002). The Artist as Ethnographer i Return of the Real. Cambridge and London: The MIT Press, s (20 sider) Goldberg, R.L. (1979/1988). Performance Art - From Futurism to the Present, New York: Thames and Hudson, (ca. 150 sider) Rancière, Jacques (2000/2004). The Politics of Aesthetics. London: Continuum. (s.12-30) (18 sider) Rancière, Jacques (2009). The Emancipated Spectator. London: Verso. (s.1-23) (23 sider) Sennett, R. (2009). The Craftsman. London: Penguin Books. (s.1-52 og ) (133 sider) Master i estetiske fag - kull 2014 Side 15

16 Emnekode og -navn MEST4210 Drama- og teaterkommunikasjon Engelsk emnenavn Drama- and Theatre Studies Studieprogrammet Masterstudium i estetiske fag studieretning Drama- og emnet inngår i teaterkommunikasjon Studiepoeng 20 Semester 1. og 2. Type Studieretningsemne Undervisningsspråk Norsk og noe engelsk Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Innledning Dette emnet belyser aktuell teori og praksis fra drama/teaterfaget. I emnet vil det presenteres begreper som er sentrale i faget gjennom nyere forskning og historiske tradisjoner, basert både på teori og praksis i feltet. Studentene vil arbeide med dokumentasjon, utprøving og analyser av relevante prosjekter på eget interessefelt innen maskespill, fortellerkunst, figurteater, TiU, regi, filmkunst m.m. Det gis en oversikt over faget perspektivert gjennom tre områder; anvendt teater, dramapedagogikk og forestillingsproduksjon. Områdene settes i et vitenskapsteoretisk og kritisk samfunnsperspektiv. Studentene vil arbeide med drama/teater som et kunstfag knyttet til et forsknings og undervisningsfelt. Emnet er sentrert rundt betydningen av formidling i krysning kontekst og målgruppe, betydningen av kreative prosesser i ulike ensembler, betydningen teater i et livsløpsperspektiv og betydningen av mangfold og arbeid i det flerkulturelle. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende kunnskaper og ferdigheter: Kunnskap Studenten har kunnskap om drama/teater fagfeltets grunnlagsproblematikk har kunnskap om fagområdets vitenskapelige teorier og forskningsmetoder har kunnskap om nyere dramapedagogisk teori og praksis har kunnskap om anvendt teater som samfunnsengasjement har oversikt over relevante samtidsuttrykk i scenekunsten har kunnskap om identitetsbygging i sosiale- og digitale medier Ferdigheter Studenten: kan analysere relevante drama/teaterfaglige problemstillinger med utgangspunkt i både praktiske og teoretiske refleksjoner knyttet til fagets plass i samfunnet har evne til selvstendig refleksjon i spennet mellom det utøvende og pedagogiske kan være kritisk reflekterende til, og anvende vitenskapsteori på eget interessefelt kan velge ut og reflektere over aktuell scenekunst og forstå dette i en samfunnsmessig kontekst kan se muligheten for og diskutere bruk av ny teknologi og digitale medier Master i estetiske fag - kull 2014 Side 16

17 Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen veksler mellom forelesninger i drama/teater av faglærere og gjesteforelesere. Studentene deltar aktivt i undervisningen og i gruppearbeid. Masterstudiet er basert på individuelle studier med deltagelse i grupper, forelesninger og seminarer. Det legges vekt på både teoretisk og praktisk arbeid som studieform. All undervisning, oppgaver og seminarer er obligatorisk. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 80% tilstedeværelse på undervisning og seminarer en individuell, skriftlig oppgave innen det estetiske fagfeltet belyst gjennom vitenskapsteori, sider presentasjon for medstudenter og lærere i FOU-seminar Eksamen og sensorordning Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 2 uker sider. To interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig. Hjelpemidler ved eksamen Alle. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Totalt antall sider: ca sider. Anvendt teater Baily, S. (2010) Barrier-Free Theatre: Including Everyone in Theatre Arts- in schools, recreation, and arts programs, regardless of (Dis) Ability, USA: Idyll Arbor Inc. ( 15-35). Boal, A.(2004) Teater som krigskunst. Gråsten: Drama, s. ( ). Brodzinski, E. (2010) Theatre in health and Care, Basingstoke: Palgrave Mcmilan (26-55). Jackson, S. (2011) Social Works: Performing Art, Supporting Publics, London: Routledge. (11-42). Gürgens, R. G. Ramsdal, G. (2012). Kreative prosesser i art-based-research, PERIPETI kreative strategier i teaterproduksjon, 16/2012. (21-33). Gürgens, R, Ramsdal, G. (2008). Forum theatre & Self-Esteem - Forum theatres strong impact on communicative coping in conflict, Applied Theatre Researcher, (3-18). Gjærum, R.G. (2010). Iscenesettelsen av den andre: om betydningen av usedvanlighet og estetiske erfaringer, Bjørnrå, T, Guneriussen, W, Sommerbakk, V, Utviklingshemming, autonomi & avhengighet, Oslo: Universitetsforlaget. (85-100). Hughes, J., Kidd, J., McNamara, C The Usefulness of Mess: Artistry, Improvisation and Decomposition in the Practice of Research in Applied Theatre. In: Baz Kershaw, Helen Master i estetiske fag - kull 2014 Side 17

18 Nicholson (eds.), Research Methods in Theatre and Performance, Edinburgh: Edinburgh University Press. ( ). Peaker, A. (1998) Drama and the institution, Thompson, J. (ed) (1998) Prison Theatre: Perspectives and Practices, London: Jessica Kingsley Publishers ( ). Prendergast, M., Saxton, J. (2009) Applied theatre: international case studies and challenges for practice, Malta, Gutenberg Press. (206 sider) Nicholson, H Applied drama: The gift of theatre, London: Palgrave (1-16). Rasmussen, B. (2000). Applied theatre and the power play: An international viewpoint, Applied Theatre Researcher, data/assets/pdf_file/0006/81798/rasmussen.pdf, downloaded (4 sider) Rasmussen, B. (2010). The good enough drama ; Reinterpretation constructivist aesthetics and epistemology in drama education, Research in Drama Education: The Journal of Applied Theatre and Performance ( ). Schweitzer, P. (2007) Reminiscence Theatre: Making Theatre from Memories, London: Jessica Kingsley Publishers (23-40). Songe-Møller,A. og Bjerkestrand, K.B (2012): Empowerment of citizens in a multicultural society. Journal of Intercultural Communication, 20 sider Taylor, P. (2003). Applied Theatre: Creating Transformative Encounters in the Community, Portsmouth: Heinemann (1-27). Thompson, J. (2009) Performance Affects: Applied theatre and the End of Effect, Basingstoke: Palgrave Mcmilan (1-11). Thompson, J. (2003) Applied theatre: Bewilderment and beyond, Oxford: Peter Lang (13-24). Thompson, J., Schechner, R. (2004). Why Social Theatre? TDR 48/3 (11-16). Dramapedagogikk (35t) Dice Consortium, (2010), DICE-terningen er kastet. Norsk kortversjon, s (ca 15s) Bamford, A. (2006), The WOW factor. Berlin: Waxmann. Kun innlednings/oppsummeringskapittelet (10-15s?) Benjamin, W. (1991), Kunstverket i reproduksjonsalderen. Oslo, Gyldendal. (221 s.) Christophersen, Catharina og Breivik, Jan Kåre (2013). Den kulturelle skolesekken. En antologi. Eriksson, S.(2006) «Distanse og bevissthet om fiksjon», Bjørn Rasmussen(red.) Drama Boreale 2006-aktuell forskning i drama og teater. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Side Master i estetiske fag - kull 2014 Side 18

19 Eriksson, Stig A. (2013). "Teaterprøven som danningsarena. Perspektiver på skuespillerens danning". I: Heggstad, Kari; Rasmussen, Bjørn; Eriksson, Stig (red.). Teater som danning. Bergen: Fagbokforlaget. Krøgholt, K. (2001) Performance og dramapædagogik et krydsfelt, Århus: Institutt for Dramaturgi. ( ). Lee, J.R. & Park, S.G (2011), Whose second life is this? How avatar-based racial cues shape etno-racial minorities' perception on virtual worlds. Cyberpsychology, behavior and social networking, Volume 14, Number 11, 2011ª Mary Ann Liebert, Inc. (s , 5. s). Rasmussen, B. (2012): «Kunsten å forske med kunsten», Gjærum Gürgens, R, Rasmussen, B. (red) Forestilling, framføring, forskning: Metodologi i anvendt teaterforskning. Trondheim: Tapir (20-25s). Schechner, R. (1981), Performers and spectators transported and transformed, Kenyon Review; Fall81, Vol. 3 Issue 4, (s.83, 31s). Sobol, J.D. (1999). "The archetype of the storyteller", The storytellers' journey an American revival, Urbana & Chicago: University of Illinois press. s Sæbø, A.B (2012): Dramapedagogikk - studium av drama og estetiske læreprosesser i klasseromsforskning», Gjærum Gürgens, R., Rasmussen, B. (red) Forestilling, framføring, forskning: Metodologi i anvendt teaterforskning, Trondheim: Tapir (15-20s). Sæbø, A.B. (2009): Drama og elevaktiv læring, PhD-avhandling. Utdrag kap 1.4 (2-3 sider). Pensum knyttet til emnet «Barns dramatiske lek»; Faith G. Guss: Guss, F. G. (2006) Playing and Artistic Process: Performance ethnography in early childhood studies. J. Somers & M. Balfour (eds.): Drama as Social Intervention. Concord, Ontario: Captus University Publications. s Guss, F. G. (2012) Destabilizing Perception and Generating Meaning Seeking? Modeling TYA on the Dramaturgy of Children s Imaginative Play-drama. I M. van de Water (ed.) TYA, Culture, Society. International Essays on Theatre for Young Audiences. Frankfurt: Peter Lang. s Guss, F.G. (2004). Dramaturgi som søken etter form og mening. Drama 4. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. Oslo: Landslaget Drama i Skolen. s Guss, F. G. (2003). Ulven skal vi fange! Et arbeidsdokument, 3. versjon. Lekens drama 2. Rapport nr. 28. Oslo: Høgskolen i Oslo. (leses FØR workshopen med Guss). Guss, F. G. (2000). Devised Theatre and Play-drama Performance: Aesthetic structures. Drama 2. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. Oslo: Landslaget Drama i Skolen. s Guss, F. G. (1998/2003). Kulturell interaksjon mellom teater for barn og barns dramatiske lekekultur. Tidsskrift for børne- og ungdomskultur nr. 39. Odense: Odense Universitetsforlag. (Gjengitt i Lekens drama 2. Rapport nr. 28. Oslo: Høgskolen i Oslo). Guss, F. G. (1991/2003). To Magiske Rom: Om forholdet mellom dramatisk lek og teaterkunst. H. Reistad (red.) Regikunst. Vollen: Tell Forlag. Gjengitt i Lekens drama 1. En artikkelsamling. Rapport 29 Oslo: Høgskolen i Oslo. Pensum knyttet til emnet «Brecht som inspirator»: Master i estetiske fag - kull 2014 Side 19

20 Stig A. Eriksson: Distanse og bevissthet om fiksjon. I: Rasmussen, Bjørn (red.). Drama Boreale Aktuell forskning i drama og teater ( ), Trondheim: Tapir akademisk forlag, 2007 (s ). Eriksson, S. ( 2007). Looking at Elements of Distancing in the Work of Dorothy Heathcote with a sidelong Glance to Brecht, Streisand, Marianne, Nadine Giehse, Tom Kraus, Bernd Ruping (eds.). Talking about my Generation - Archäologie der Theaterpädagogik II, Berlin: Schibri-Verlag,(s ). Eriksson, S. ( 2008). Distansering på nært hold. Underliggjøringsgrep i Dorothy Heathcotes prosessdrama 'Teaching Political Awareness through Drama', Nyrnes, A, Lehmann, N (eds.) Ut frå det konkrete. Bidrag til ein retorisk kunstfagdidaktikk, Oslo: Universitetsforlaget (s ). Eriksson, S. ( 2011). Distancing, Schonmann, S. (ed.) Key Concepts in Theatre/Drama Education, Rotterdam: Sense Publishers. Looking at Elements of Distancing in the Work of Dorothy Heathcote with a sidelong Glance to Brecht. I: Streisand, Marianne, Nadine Giehse, Tom Kraus, Bernd Ruping (eds.). "Talkin `bout my Generation". Archäologie der Theaterpädagogik II (ISBN ), Berlin: Schibri-Verlag, 2007 (s ). Distansering på nært hold. Underliggjøringsgrep i Dorothy Heathcotes prosessdrama Teaching Political Awareness through Drama. I: Nyrnes, Aslaug and Niels Lehmann (eds.). Ut frå det konkrete. Bidrag til ein retorisk kunstfagdidaktikk (ISBN ), Oslo: Universitetsforlaget, 2008 (s ). Distancing. I Schonmann, Shifra (ed.). Key Concepts in Theatre/Drama Education (ISBN ), Rotterdam: Sense Publishers, 2011 (s ). Praktisk drama/teater arbeid (40t) Bogart, A. (2007) The Viewpoints Book: A Practical Guide to Viewpoints and Composition, New York: theatre communication group. Cresswell, T. (2004) Place a short introduction, London: Blackwell Publishing (1-13). Christoffersen, E.E, Rosendal, T, Böhnish, S, Gjærum, R.G. (2011) Peripeti: Kreative strategier, Årus: no 16/2011. Govan, E, Nicholson, H, Normington, K. (2007) Making a performance: Devising Histories and Contemporary Practices, London: Routledge. Chapter Five; Autobiographical performance (59-72). Gundersen, S (2002). "Utviklingen av en forestilling", Artikler om utdanning, kompendium, Høgskolen i Hedmark Fischer-Lichte, Erika, The Transformative Power of Performance, London and New York, Routledge, 2008 Féral, Josette i Timothy Murray: Mimesis, Masochism and Mime: Performance and Theatricality: The Subject Demystified, The University of Michigan Press. s , 11 sider. Master i estetiske fag - kull 2014 Side 20

21 Hulton, D. (2007) Research through practice: The One Square Foot Project, Journal of Performance and Art, Vol 29, No 2. (40-50). Krasner, David and Z.Saltz, David, Staging Philosophy, The University of Michigan Press, Michigan 2006 (Perception, Action and Identification in the Theater s , Technique s ) Lehmann, Hans-Thies, Postdramatic Theatre, London and New York: Routledge, Liseth, Pape, Sverdrup m.fl. Møter i bevegelse, Å improvisere med små barn, Oslo: Fagbokforlaget, 2011 Pearson, M. (2010) Site-Specific Performance, Basingstoke: Palgrave Mcmilan (7-32). Sauter, Willmar: The Theatrical Event: Dynamics of Performance and Perception, University of Iowa Press. ISBN: x. ca. 280 sider. Shepard, Simon, Theatre, body and pleasure, Routledge, New York 2006 (Script as a discipline of the body s , Theatre and bodily value s.32-54) Turner, Cathy & Synne K. Behrndt, Dramaturgy and Performance, London, Palgrave Macmillian, 2008 Tilleggslitteratur: Kaprow, Allan: The Blurring of Art and Life, University of California Press, Berkeley/Los Angeles/London. s Schechner, Richard: Performance Studies An Introduction, University of California Press, Berkeley/Los Angeles/London. kapittel 3 Wiles, David: Greek Theatre Performance, Cambridge University Press, Cambridge. Introduksjon samt kapittel 1,2 og 3 Master i estetiske fag - kull 2014 Side 21

22 Emnekode og -navn MEST4220 Fagdidaktikk: kunst og design Engelsk emnenavn Art and Design Education Studieprogrammet Masterstudium i estetiske fag studieretning Fagdidaktikk: kunst emnet inngår i og design Studiepoeng 20 Semester 1. og 2. Type Studieretningsemne Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Innledning I dette emnet skal studentene tilegne seg solid kunnskap og fordypet fagdidaktisk forståelse av samspill mellom utdanning og samfunn. Et samfunnsetisk perspektiv på utdanning innen kunst og design vil bli problematisert i forhold til enkeltindividers valg og samfunnets utvikling. Allmenndannelsens posisjon i et kulturelt mangfold og i perspektiv av bærekraftig utvikling av vår visuelle- og materielle kultur vil bli vektlagt. Obligatorisk allmennutdanning og høyere utdanning vil bli problematisert i et profesjonsperspektiv. Utdanning og læreplaner vil bli analysert som situert i tid og rom, det vil si at kunnskap om utdanning innen kunst og design vil bli sett i en historisk og kulturell kontekst. Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet har studentene følgende kunnskap og ferdigheter: Kunnskap Studenten har: kunnskap om historiske endringer innen offentlig utdanningspolitikk innen kunst- og designfeltet inngående kunnskap om mål for, og betydningen av utdanning innen kunst og design i et samfunnsetisk perspektiv fordypet kunnskap om samspillet mellom utdanning, kultur og samfunn, blant annet om hvordan visuell og materiell kultur påvirker barn og unges liv og valg kunnskap om samspillet mellom utdanning og handling i et bærekraftig perspektiv kunnskap om hvordan den offentlige skolen representerer en ikke-kommersiell kultur med samfunnsbyggende kulturelle siktemål Ferdigheter Studenten kan: reflektere over nasjonale læreplaner innen formgiving, kunst og håndverk analysere læreplaner og utdanning med utgangspunkt i ulike perspektiver reflektere over elevers og studenters læringsutbytte på ulike nivå analysere kompleksiteten i utdanningsfeltet i lys av ulike teoretiske tilnærminger sammenholde forskning og erfaringer fra ulike utdanningsperspektiv drøfte utdanning innen formgiving, kunst og håndverk i et samfunnsetisk perspektiv Master i estetiske fag - kull 2014 Side 22

23 Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminarer og workshops der dialog og refleksjon knyttet til teori og praksis står sentralt. All undervisning, oppgaver og seminarer er obligatorisk. I semester 2 blir det individuell veiledning knyttet til eksamen/prosjektbeskrivelsen. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatoriske og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 80% tilstedeværelse på undervisning og seminarer en individuell, skriftlig besvarelse av en oppgave om fagfeltets grunnlagsproblematikk, sider presentasjon for medstudenter og lærere i FOU-seminar Eksamen og sensorordning Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 2 uker sider. To interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Totalt antall sider: 1234 Bjørnsen, E. (2009). Norwegian cultural policy: a civilising mission? (pp and ). Warwick: University of Warwick. (totalt 73 s.) Borgen, J. S. (1995). Formingsfaget i et oppdragelses- og dannelsesperspektiv. I B. Tronshart (Red.), Formingsfagets egenart (s ). Notodden: Telemarksforskning. (totalt 17 s.) Borgen, J. S., & Brandt, S. S. (2006). Ekstraordinært eller selvfølgelig? Evaluering av Den kulturelle skolesekken i grunnskolen. Rapport / NIFU STEP 5/2006 (s ). Oslo: NIFU STEP. (totalt 3 s.) Breivik, J, & Christophersen, C. (2013). Den kulturelle skolesekken: Spørsmål og utfordringer. In J.-K. Breivik & C. Christophersen (Eds.), Den kulturelle skolesekken. (s ). Oslo/Bergen: Norsk kulturråd hos Fagbokforlaget. (totalt 13 s) Brænne, K. (2011). Vedlikehald av ein konstruert kontrovers kunstpedagogikk og handverkstradisjon i kunst- og handverksfaget. FORMakademisk, 4(2), (totalt 13 s.) Catterall, J. S. (1998). Does Experience in the Arts Boost Academic Achievement? A Response to Eisner. Art Education, 51(4), (totalt 5 s.) Catterall, J.S. (2009). Doing Well and Doing Good by Doing Art: The Effects of Education in the Visual and Performing Arts on the Achievements and Values of Young Adults. (pp.1-32) Los Angeles I-Group Books. (totalt 32 s.) Cooper, T. (2005). Slower Consumption Reflections on Product Life Spans and the Master i estetiske fag - kull 2014 Side 23

24 Throwaway Society. Journal of Industrial Ecology, 9(1-2), (16 sider) Digranes, I. (2009). Den Kulturelle Skulesekken. Narratives and Myths of Educational Practice in DKS projects within the Subject Art and Crafts, Context: 38 (pp and ). Oslo: Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo. (totalt 52 s.) Digranes, I. (2009). The Norwegian School Subject Art and Crafts - Tradition and Contemporary Debate. FORMakademisk, 2(2), (totalt 10 s.) Duncum, P. (2002). Visual Culture Art Education. International Journal of Art and Design Education, 21(1), (totalt 9 s.) Efland, A. D. (2004). Emerging Visions of Art Education. In E. W. Eisner & M. D. Day (Eds.), Handbook of Research and Policy in Art Education (pp ). London: Lawrence Erlbaum Associates & the National Art Education Association. (totalt 10 s.) Eisner, E. W. (1998). Does Experience in the Art Boost Academic Achievement? Art Education, 51(1), (totalt 8 s.) Foros, P. B., & Vetlesen, A. J. (2012). Angsten for oppdragelse. Et samfunnsetisk perspektiv på dannelse. Oslo: Universitetsforlaget. (261 s.) Frisch, N. S. (2013). Hooked on peers' drawings: Learning through the visual wildfire. In J.B. Reitan, P. Lloyd, E. Bohemia, L. M. Nielsen, I. Digranes & E. Lutnæs (Eds.), Design Learning for Tomorrow. Design Education from Kindergarten to PhD. Proceedings from the 2nd International Conference for Design Education researchers, May 2013, Oslo, Norway (Vol. 4, pp ). Oslo: ABM-media. (totalt 12 s.) Grimen, H. (2008). Profesjon og kunnskap. I A. Molander & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. (s , totalt 14 s.) Hargreaves, A. (2000). Four Ages of Professionalism and Professional Learning. Teachers & Teaching, 6(2), (totalt 31 s.) Lindström, L. (2006). Creativity: What Is It? Can You Assess It? Can It Be Taught? The International Journal of Art & Design Education, 25(1), (totalt 13 s.). Lutnæs, E. (2011). Standpunktvurdering i grunnskolefaget Kunst og håndverk: læreres forhandlingsrepertoar. Oslo: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. ( totalt 54 s.) Mangset, P. (2004). "Mange er kalt, men få er utvalgt": Kunstnerroller i endring. Rapport nr 215. Bø: Telemarksforsking-Bø. (s og s , totalt 30 s.) Michl, J. (2002). On seeing Design as Redesign. An Exploration of a Neglected Problem in Design Education. Scandinavian Journal of Design History, 12, (totalt 16 s.) Molander, A., & Terum, L. I. (2008). Profesjonsstudier: en introduksjon. I A. Molander & L. I. Terum (Red.). Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget (s , totalt 14 s.) Molander, B. (1993). Kunskap i handling. Göteborg: Daidalos.(totalt 302 sider) Master i estetiske fag - kull 2014 Side 24

25 Nielsen, L.M. (2008). Designdidaktisk forskning i utvikling - en forskningsoversikt FORMakademisk, 1(1), (totalt 8 s.) Nielsen, L.M. (2013). Visualising ideas: a camera is not enough. In J.B. Reitan, P. Lloyd, E. Bohemia, L.M. Nielsen, I. Digranes & E. Lutnæs (Eds.), Design Learning for tomorrow Design Education from Kindergarten to PhD. Proceedings from the 2nd International Conference for Design Education researchers, May 2013, Oslo, Norway (Vol. 4, pp ). Oslo: ABM-media. (totalt 9 s.) Nielsen, L.M., Aksnes, D., Reitan, J. B., & Digranes, I. (2005). Multidisciplinary Design Curricula from Primary to University Level. In P. Rodgers, L. Brodhurst & D. Hepburn (Eds.), Crossing Design Boundaries (pp ). London: Taylor & Francis. (totalt 5 s.) Nielsen, L.M., & Digranes, I. (2007). User participation - real influence or hostage taking? In E. Bohemia, K. Hilton, C. McMahon & A. Clarke (Eds.), Shaping the future? Proceedings from the 9th engineering & product design education international conference, Newcastle upon Tyne, United Kingdom, september 2007 (pp ). Newcastle: Northumbria University, Headleys Ltd. (totalt 5 s.) Reitan, J.B. (2013). Learning by watching: what we can learn from the Inuit's design learning. In J.B. Reitan, P. Lloyd, E. Bohemia, L.M. Nielsen, I. Digranes & E. Lutnæs (Eds.), Design Learning for Tomorrow. Design Education from Kindergarten to PhD. Proceedings from the 2nd International Conference for Design Education researchers, May 2013, Oslo, Norway (Vol. 4, pp ). Oslo: ABM media. (totalt 14 s.) Sarromaa, S., & Hausstätter, R.S. (2009). Et teoretisk bidrag til en miljørettet pedagogikk. Norsk pedagogisk tidsskrift (1), (totalt 8 s.). Sennett, R. (2009). The craftsman. London: Penguin Books. (s og s , totalt 87 s.) Skarpenes, O. (2005). Pedosentrismens framvekst - Kunnskapens rolle i skolens nye sosialiseringsparadigme. Nytt Norsk Tidsskrift, (4), (totalt 13 s.) Skarpenes, O. (2007). Den "legitime kulturens" moralske forankring. Tidsskrift for samfunnsforskning, (4), , (totalt 27 s.) Tavin, K. (2007). Eyes Wide Shut: The Use and Uselessness of the Discourse of Aesthetics in Art Education. Art Education, (March), (totalt 5 s.) Wilson, B. (2004). Child art after modernism: Visual culture and new narratives. In E. W. Eisner & M. D. Day (Eds.), Handbook of Research and Policy in Art Education (pp ). London: Lawrence Erlbaum Associates & the National Art Education Association. (totalt 29 s.) Østerud, S. (2012). Changing Concepts of Literacy. From Reading and Writing to Cultural Practices. In (Eds.) Østerud, S., Gentikow, B., & Skogseth, E. G. Literacy Practices in Late Modernity. Mastering Technological and Cultural Convergences. (pp. 1-17) New York: Hampton Press. (totalt 16 s.) Master i estetiske fag - kull 2014 Side 25

Masterstudium i estetiske fag (MAEST) Master s Program in Visual and Performing Arts. Studieretninger: 120 studiepoeng Heltid

Masterstudium i estetiske fag (MAEST) Master s Program in Visual and Performing Arts. Studieretninger: 120 studiepoeng Heltid Masterstudium i estetiske fag (MAEST) Master s Program in Visual and Performing Arts Studieretninger: drama- og teater kommunikasjon fagdidaktikk i formgiving, kunst og håndverk kunst i samfunnet mote

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai 2012 Fakultet

Detaljer

Emneplan for. Design og idéutvikling (IDE) Design and Idea Development. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Design og idéutvikling (IDE) Design and Idea Development. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Design og idéutvikling (IDE) Design and Idea Development 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng.

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Emne BFØ340: Drama fordypning Behandlet i Instituttråd, IFU 09.12.08 Godkjent av dekan 12.03.08

Detaljer

Studiet er lagt til siste studieår i Bachelorstudium - Førskolelærerutdanning, deltid.

Studiet er lagt til siste studieår i Bachelorstudium - Førskolelærerutdanning, deltid. Drama fordypning Emnekode: BFD340_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester

Detaljer

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage 30 studiepoeng Obligatorisk del av master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel

Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel STUDIEPLAN FOR Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse og sosialfag 15 studiepoeng Kull 2013 Godkjent av: dekan ved Avdeling for helse- og sosialfag

Detaljer

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet

Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet Intercultural Understanding and Sociology for the Directorate of Customs and Excise Studieprogramkode: FKFSO 15 studiepoeng/ects

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Emneplan Småbarnspedagogikk

Emneplan Småbarnspedagogikk Emneplan Småbarnspedagogikk * Emnenavn (norsk) Småbarnspedagogikk * Emnenavn (engelsk) Toddlers pedagogy * Emnekode KB-SBP8101 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Videreutdanning; bachelor, barnehagelærer

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Studieutvalg for teknologi, kunst og design Møtested: PS639, Pilestredet 35 Dato: 15.05.2014 Tidspunkt: 09:00 12:00

Studieutvalg for teknologi, kunst og design Møtested: PS639, Pilestredet 35 Dato: 15.05.2014 Tidspunkt: 09:00 12:00 Møtebok Organ: Studieutvalg for teknologi, kunst og design Møtested: PS639, Pilestredet 35 Dato: 15.05.2014 Tidspunkt: 09:00 12:00 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sturla Rolfsen LEDER

Detaljer

Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning. Emnebeskrivelse. Forming fordypning 30 studiepoeng.

Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning. Emnebeskrivelse. Forming fordypning 30 studiepoeng. Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning Emnebeskrivelse Forming fordypning 30 studiepoeng Emnekode: BFØ 365 Fagplan godkjent av dekanen: 30.11.2007 Sist revidert: 20.05.2011 1. Emnekode,

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Emneplan Kulturjournalistikk

Emneplan Kulturjournalistikk Emneplan Kulturjournalistikk Emnekode og emnenavn JKULT6000 Kulturjournalistikk Engelsk emnenavn Arts and Culture Journalism Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng 15 Semester Høst og vår Undervisningsspråk

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

Programplan. for Digital kunst og håndverk 1. Digital Study in Arts and Craft 1. Bachelornivå. 30 studiepoeng deltid

Programplan. for Digital kunst og håndverk 1. Digital Study in Arts and Craft 1. Bachelornivå. 30 studiepoeng deltid Programplan for Digital kunst og håndverk 1 Digital Study in Arts and Craft 1 Bachelornivå 30 studiepoeng deltid Godkjent av rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus 2. mai 2012 Sist godkjent av studieutvalget

Detaljer

Emnekode og -navn ZKD109 Kunst og design 1

Emnekode og -navn ZKD109 Kunst og design 1 Emnekode og -navn ZKD109 Kunst og design 1 Engelsk navn Art and Design 1 Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i kunst og design og som eget årsstudium i kunst og design 1 Studiepoeng 60 Semester

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER EMNEKODE EMNENAVN Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltakelse og medborgerskap Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltaking og medborgarskap Social science 1, 5-10. Democracy, participation and citizenship

Detaljer

Emneplan for NORSK FOR TOLKER (15 studiepoeng)

Emneplan for NORSK FOR TOLKER (15 studiepoeng) Emneplan for NORSK FOR TOLKER (15 studiepoeng) Norwegian for interpreters (15 ECTS) Bachelornivå Studieprogramkode: NFT Emnekode: NFT6000 Deltid Emnet etablert og emneplan godkjent av rektor 5. juli 2012

Detaljer

STUDIEPLAN. Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng. Drama and production for auditorium and stage

STUDIEPLAN. Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng. Drama and production for auditorium and stage HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng Drama and production for auditorium and stage Studieåret 2012/13 Deltid, Storslett/Lyngen Vedtatt av instituttleder

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Studieplan for drama og teaterkommunikasjon - dramaturgi (30 studiepoeng)

Studieplan for drama og teaterkommunikasjon - dramaturgi (30 studiepoeng) Studieplan for drama og teaterkommunikasjon - dramaturgi (30 studiepoeng) Drama and Theatre Communication Dramaturgy Studiet bygger på studieplan godkjent av KUF 23.07.1993, med mindre endringer vedtatt

Detaljer

Profesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå

Profesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå Profesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO342_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Programplan for spesialpedagogikk 1 Postgraduate Program in Special Needs Education 1 Videreutdanning 30 studiepoeng / ECTS Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 25.

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår. Emnekode: LGU51004 Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a Kunst og handverk 1 (5-10), emne 1a Art and crafts 1 (5-10), subject 1a Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn Emnekode: GLU1071_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

FORFATTERSTUDIUM 2. UiT Norges arktiske universitet Det kunstfaglige fakultet - Kunstakademiet

FORFATTERSTUDIUM 2. UiT Norges arktiske universitet Det kunstfaglige fakultet - Kunstakademiet FORFATTERSTUDIUM 2 Navn Forfatterstudium 2 Forfattarstudium 2 Study in Creative Writing 2 Omfang 60 studiepoeng Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Programplan for Veiledning og Coaching

Programplan for Veiledning og Coaching Programplan for Veiledning og Coaching Further Education in Counselling, Supervision and Coaching Videreutdanning på bachelornivå 60 studiepoeng/60 ECTS Deltid Studieprogramkode: VEIC Godkjent av styret

Detaljer

Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur

Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur Emne GLU1005_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:45 Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur Emnekode: GLU1005_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Emneplan for matematikk 1MB, trinn 1-7 (30 studiepoeng) oppdrag

Emneplan for matematikk 1MB, trinn 1-7 (30 studiepoeng) oppdrag Emneplan for matematikk 1MB, trinn 1-7 (30 studiepoeng) oppdrag Studieprogramkode K1MBO Emnekode og emnenavn Matematikk 1MB trinn 1-7 - oppdrag Engelsk emnenavn Mathematics for Grades level 1-7, Course

Detaljer

Programplan for Utdanningsvalg. Facilitators of Educational options. Videreutdanning på bachelornivå 30 studiepoeng/30 ECTS Deltid

Programplan for Utdanningsvalg. Facilitators of Educational options. Videreutdanning på bachelornivå 30 studiepoeng/30 ECTS Deltid Programplan for Utdanningsvalg Facilitators of Educational options Videreutdanning på bachelornivå 30 studiepoeng/30 ECTS Deltid Studieprogramkode: UTVAO Godkjent av XX Dato XX.XX.XXXX Gjeldende fra høst

Detaljer

1/2 year study in Drama and Theatre Communication - Acting with Masks

1/2 year study in Drama and Theatre Communication - Acting with Masks Emnekode og -navn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk DTM Halvårsstudium i drama og teaterkommunikasjon - Maskespill 1/2 year study in Drama and Theatre

Detaljer

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emne BSO130_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:55 Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO130_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Teacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme Vekting: 180 studiepoeng Varighet: 8 semester (deltid) Studieprogramkode:

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur

Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur Emne ÅKH105_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:21 Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur Emnekode: ÅKH105_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Instruktør for det frivillige revy- og teaterfeltet 15 stp STUDIEÅRET 2012-2013 Deltid Alta/Tromsø

Detaljer

Studieplan Bachelorprogrammet i kunstvitenskap UiT Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Studieplan Bachelorprogrammet i kunstvitenskap UiT Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplan Bachelorprogrammet i kunstvitenskap UiT Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.01.09. Revidert 15.01.14 Bachelorgradsprogram

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 dmmh.no Studieplan 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 Navn Nynorsk Universitets- og høgskulepedagogikk Engelsk Postgraduate Certificate Teaching in Professional

Detaljer

Kunst, kultur og kreativitet

Kunst, kultur og kreativitet Kunst, kultur og kreativitet Emnekode: BBL200_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:09 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

Studieutvalg for teknologi, kunst og design

Studieutvalg for teknologi, kunst og design Møtebok Studieutvalg for teknologi, kunst og design Organ: Type referat: Møtebok Møtested: Møterom PS639, Høgskolen i Oslo og Akershus i Pilestredet P35 Dato: 23.05.2012 Tidspunkt: 09:00 11:30 Følgende

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i økonomisk-administrative fag - Siviløkonom Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Mål for studiet:

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Studieplan. Spesialpedagogikk 2

Studieplan. Spesialpedagogikk 2 dmmh.no Studieplan Spesialpedagogikk 2 Språkvansker og sosiale og emosjonelle vansker Studiet kan inngå som del av Master i pedagogikk, studieretning spesialpedagogikk 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning

Detaljer

Matematikk 3 (5.-10. trinn)

Matematikk 3 (5.-10. trinn) Matematikk 3 (5.-10. trinn) Emnekode: GLU2211_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-BYUTV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i Nordisk språk og litteratur skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse for å kunne undervise

Detaljer

Kunst, kultur og kreativitet - del B

Kunst, kultur og kreativitet - del B Kunst, kultur og kreativitet - del B Emnekode: BBD205_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emne BSO130_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:48:31 Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO130_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Emneplan for matematikk 1MB

Emneplan for matematikk 1MB Emneplan for matematikk 1MB Studieprogramkode K1MBO Emnekode og emnenavn Matematikk 1MB Engelsk emnenavn Mathematics for Grades 1-7, Course 1 Studieprogrammet emnet inngår i Frittstående videreutdanning

Detaljer

Emneplan for TOLKENS KOMMUNIKATIVE KOMPETANSE (15 studiepoeng)

Emneplan for TOLKENS KOMMUNIKATIVE KOMPETANSE (15 studiepoeng) Emneplan for TOLKENS KOMMUNIKATIVE KOMPETANSE (15 studiepoeng) The Interpreter s Communicative Competense (15 ECTS) Bachelornivå Programkode: TOLKKOM Deltid Studieplan godkjent av rektor 22.12.2010 Oppdatering

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Masterstudium i estetiske fag (MAEST) Master s Program in Visual and Performing Arts. Studieretninger: 120 studiepoeng Heltid

Masterstudium i estetiske fag (MAEST) Master s Program in Visual and Performing Arts. Studieretninger: 120 studiepoeng Heltid Masterstudium i estetiske fag (MAEST) Master s Program in Visual and Performing Arts Studieretninger: drama- og teaterkommunikasjon fagdidaktikk: kunst og design kunst i samfunnet mote og samfunn 120 studiepoeng

Detaljer

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017 dmmh.no Studieplan 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Engelsk navn Communication and language learning in early childhood

Detaljer