Studieutvalg for teknologi, kunst og design

Transkript

1 Møteinnkalling Studieutvalg for teknologi, kunst og design Organ: Møtested: PS639, Pilestredet 35 Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. <tlfnr>. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

2 Saksliste Saksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr SAK 1/14 Meldingssaker i studieutvalget TKD /162 SAK 2/14 Forslag 2 til endringer i Master i estetsike fag 2013/5090 SAK 3/14 Eventuelt

3 DOKUMENTET ER ELEKTRONISK GODKJENT Saksfremlegg Organ Saksnr Møtedato Studieutvalg for teknologi, kunst og design 1/ Meldingssaker i studieutvalget TKD Møtebok studieutvalget TKD

4 Forslag til Møtebok Organ: Studieutvalg for teknologi, kunst og design Møtested: PS638, Pilestredet 35 Dato: Tidspunkt: 09:00 12:00 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sturla Rolfsen LEDER Heidi Liavåg MEDL BE Veslemøy Tyssø MEDL IU Simen Bræck MEDL IT Einar Stoltenberg MEDL PD Ingvild Digranes MEDL EST Øivind Kure MEDL Ekstern Gina Janshaug Dahlen MEDL Studentrepresentant Martin Gustafsson Korperud MEDL Studentrepresentant Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Anne Bleken Stølen MEDL Teknisk-administrative representanter Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Kristin Sletten Sekretær for utvalget Mona Sinding- Rådgiver studieadministrasjon og internasjonalisering Larsen Saksliste Saksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr SAK 32/13 Meldingssaker i Studieutvalget TKD 2013/348 SAK 33/13 Implementering av NKR Master i energi og miljø i bygg 2013/5089 SAK 30/13 Programrapporter for studieåret /5171 SAK 34/13 Eventuelt 1

5 SAK 32/13 Meldingssaker i studieutvalget TKD Saksreferat i Studieutvalg for teknologi, kunst og design Møtebok fra 11. november godkjent med en kommentar (skrivefeil). Muntlig orientering til utvalget om stor mulighet for at programplan for Master i estetiske fag må til NOKUT for godkjenning. Fakultetet skal ha møte 18. desember med fellesadministrasjonene før endelig beslutning. SAK 33/13 Implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) Master i energi og miljø i bygg Saksreferat i Studieutvalg for teknologi, kunst og design Studieutvalget anbefaler de tilpasninger som er gjort i forhold til implementering av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR), med de kommentarer som framkom i møtet: Overordna læringsutbytte Det overordna læringsutbytte synes veldig detaljert og utvalget ber fagmiljøet å forme et mer overordnet læringsutbytte for masteren. Også nivå må ses på. Læringsutbyttene skal være på masternivå slik beskrevet i NKR. Et tips er å se på andre masterplaner ved HiOA. Valgemner Tekst i programplan angående sammenheng mellom valgemner og selve masteroppgaven må ses på, da det nå gir inntrykk av at masteroppgaven i stor grad må knyttes til to valgemner. Prosjektrapporter Utvalget ber om at prosjektrapporter under kapittel om Studiets arbeids- og undervisningsformer forklares bedre. Er egentlig prosjektrapporter i denne sammenheng en arbeidsform i emnene? Internasjonalisering Utvalget ber om at teksten ses på på nytt, og eventuelt se på andre programplaner. Det stilles spørsmål om ikke alle emne i 2. semester kan i sin helhet undervises på engelsk slik at man kan ta imot innreisende utvekslingsstudenter. Pensum Det er stor variasjon i antall pensumsider på 10 studiepoeng, fra 100 sider til opp mot Utvalget ber om at dette ses på. Emneplaner Læringsutbytter i alle emner må i stor grad omskrives til et høyere nivå. Bruken av gjøre rede for og kjenner til er for mye brukt i forhold til at studiet er på masternivå. I tillegg kommenterte utvalget på flere spesifikke læringsutbytter som sekretær og representant fra BE har notert. Type emne i tabelloversikt på hvert emne må gjennomgås. Begreper som bør brukes er obligatorisk og valgemne. 2

6 MS803G Strømningsteknikk og numeriske metoder Her mangler det vel pensum om strømningsteknikk? MS804G Styring, regulering og byggautomasjon Se spesielt i gjennom i forhold til språkvask på dette emnet. MS805G Ventilasjonsteknikk og MS817G Sanitasjon Her brukes riktige verb i forhold til læringsutbyttene i NKR slik at de ligger på et høyere nivå. MS823G Forskning og etikk Utvalget foreslår å beholde første setning i Innledningen og stryke resten. Det stilles spørsmål om emnene som er satt som forkunnskapskrav for å begynne på MS823G er reelt da emnet i seg selv er et mer generelt emne? 819 sider pensum til et emne på 5 studiepoeng synes for høyt. MS280G Miljøtoksikologi Eksamensform her blir Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon. MS850G Masteroppgave Læringsutbyttene i selve emnet for masteroppgaven må omformuleres til færre overordna utbytter som likevel kan dekke utbytte for alle studentene. Vedtak: 1. Studieutvalget TKD anbefaler de tilpasninger som er gjort i forhold til implementering av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR), med de kommentarer som framkommer i møtet 2. Endring i eksamensform Emne MS803G får følgende eksamensform fra høsten 2014: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Emne MS822G får følgende eksamensform fra høsten 2014: 1) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, som teller 70 % 2) Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, som teller 30 % 3. Endringene gjelder fra høsten 2014 for kull 2013 og Godkjenning av implementering av NKR skjer i det sentrale studieutvalget ved HiOA i januar/februar 2014 SAK 30/13 Programrapporter for studieåret Saksreferat i Studieutvalg for teknologi, kunst og design Utvalget tar rapportene til etterretning, og avventer en avklaring neste år på hvordan studieutvalgene på fakultetene skal behandle disse programrapportene. Utvalget gir skryt til Institutt for produktdesign som har levert programrapporter for alle sine studier. Imidlertid stilles det spørsmål om de refleksjonsnotat som legges til grunn for evaluering av programrapportene er de samme som er med å danne karaktergrunnlaget. Hvis 3

7 dette er tilfelle må dette endres, da studentene ikke skal føle seg bundet i sin evaluering av emner/studiet. Utvalget savner tallene i rapportene. Hvor stor svarprosent er det? Hvor mange har svart på undersøkelsene? Er rapporten bygget på et representativt grunnlag, eller er det få studenter som gir tilbakemelding? Hvilke metoder brukes for evalueringene? Det bør forklares hvorfor noen rapporter fra forskjellige studieprogram nesten er identiske. SAK 34/13 Eventuelt Saksreferat i Studieutvalg for teknologi, kunst og design Fastsetting av endelig karakter der emner har flere eksamensdeler ble en diskusjon. Det ble stilt spørsmål om tallene bak bokstavkarakterene i Felles studentsystemer (FS). Hvis dette skal endres må dette løftes nasjonalt. Alle universiteter og høgskoler i Norge bruker dette systemet. 4

8 DOKUMENTET ER ELEKTRONISK GODKJENT Saksfremlegg Organ Saksnr Møtedato Studieutvalg for teknologi, kunst og design 2/ Forslag 2 til endringer i Master i estetsike fag I. Forslag til vedtak: 1) Studieutvalget TKD anbefaler forslag til endringer i programplan for Master i estetiske fag med kommentarer som framkom i møtet. 2) Endelig godkjenning av programplan skjer i det sentrale studieutvalget ved HiOA. 2) Endringene gjelder fra kull 2014 opptak 2014 II. Saksframstilling Programplanen var oppe som sak i møtet i studieutvalget 20. november Utvalget hadde en del kommentarer og valgte å sende planen tilbake for ny gjennomgang. I tillegg ba studieutvalget om avklaring på videre saksgang. Kan endringene tas på institusjonen eller må den til NOKUT? I skrivende stund og så lang fakultetet har undersøkt (møte med fellesadministrasjonen og oppdatert informasjon fra NOKUT sendt til institusjonene november 2013) mener vi at endringen kan tas ved høgskolen. Institutt for estetiske fag har gjennomgått planen på nytt i forhold til de kommentarer studieutvalget ga i november. Følgende er gjort: Opptakskrav Under motivasjonsteksten er det presisert hvilke studieretninger dette gjelder for. Utvalgets forslag til endringer i opptakskravene for studieretningene er tatt til følge. Læringsutbytte på overordnet nivå Utvalget etterspurte læringsutbytte om fagdidaktikk, men fagmiljøet vurderer dette til å være tilstrekkelig slik det er beskrevet. Skjematisk oversikt over studieretningene Utvalget ba om at ordet obligatorisk og studieretningsemner ble fjernet i tabellen da dette framkom i de enkelte emneplaner. Dette er tatt til følge. Emne MEST4110 Kunst i kontekst: etikk og vitenskapsteori Utvalget etterspurte litteratur om vitenskapsteori. Dette er tatt til følge og litteraturlisten er revidert.

9 Emne MEST4230 Kunst i samfunnet Utvalget stilte spørsmål om at en oppgave under arbeidskrav kulle belyses gjennom vitenskapsteori, når dette område ikke tilhørte emnet. Dette er tatt til følge og endret. Emne MEST4240 Mote og samfunn Utvalget stilte spørsmål om navnet Mote og samfunn i forhold til den andre studieretningen Kunst i samfunnet om ikke denne studieretningen også burde hete Mote i samfunnet. Kommentar fra instituttet: Studieretningen Kunst i samfunnet refererer til det kunsthistoriske begrepet Art in Society, som ikke har noe tilsvarende begrep innenfor motefeltet. Derfor er benevningene på de to studieretningene bevisst formulert ulike. I tillegg ønsket utvalget en mer spesifikk formulering av fagfeltet i læringsutbyttene. Dette er tatt til følge og endret. Emne MEST4320 Prosjekt i praksis/project in Practice Utvalget ba om at det norske og engelske emne ble likelydene. Dette er tatt til følge og endret. Studieretningsemner Utvalget etterspurte sammenheng mellom obligatorisk oppmøte i arbeidsformene i forhold til de arbeidskrav som settes. Under arbeidsformer står det at all undervisning, oppgaver og seminarer er obligatoriske. I arbeidskravene framkom kun i forhold til oppgaver og seminarer. Det står fortsatt slik nå. Utvekslingsemnene Emnene var ikke fullstendig og manglet litteratur. Dette er tatt til følge og endret. Annet I tillegg er tekst under arbeidskrav ikke godkjent arbeidskrav satt inn slik at den er lik alle programplanene på TKD. Kapittel 10 om kvalitetssikring er også endret i forhold til føringer fra sentral studieadministrasjon. Vedlegg 1 Forslag til programplan 2

10 Forslag til: Masterstudium i estetiske fag (MAEST) Master s Program in Visual and Performing Arts Studieretninger: drama- og teater kommunikasjon fagdidaktikk: kunst og design kunst i samfunnet mote og samfunn 120 studiepoeng Heltid Godkjent ved Avdeling for estetiske fag HiO 2003 Endret i Studieutvalget ved HiO 13. september 2010 Sist godkjent i Studieutvalget ved HiOA februar 2014 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Programplanen gjelder for kull 2014

11 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Målgruppe Karrieremuligheter Opptakskrav Motivasjonstekst Opptakskrav til de enkelte studieretningene Tilleggspoeng for relevant praksis og tilleggsutdanning Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Skjematisk oversikt over studieretninger og emner Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur Tabelloversikt over eksamen, eksamensform og vurderingsuttrykk Kvalitetssikring Emneplaner MEST4110 Kunst i kontekst: estetikk og vitenskapsteori MEST4210 Drama- og teaterkommunikasjon MEST4220 Fagdidaktikk: kunst og design Pensum Totalt antall sider: Bjørnsen, E. (2009). Norwegian cultural policy: a civilising mission? (pp and ). Warwick: University of Warwick. (totalt 73 s.) MEST4230 Kunst i samfunnet MEST4240 Mote og samfunn MEST4310 Forskningsmetode MEST4320 Prosjekt i praksis MEST4320 Project in Practice MEST5900 Masteroppgave Vedlegg retningslinjer for masteroppgaven Emner tilknyttet utveksling studieretning Kunst i samfunnet MESTU4230 Contemporary Art Didactics MESTU5100 Master Project Seminar Master i estetiske fag - kull 2014 Side 2

12 1. Innledning Masterstudiet i estetiske fag tilbyr et felles program som dekker et bredt felt av samtidens estetiske praksis og teori, samt en spesialiserende studieretninger. Studiet vektlegger en samfunnsorientert tilnærming til det estetiske fagfeltet, hvor forskning, fornying, kritisk refleksjon, anvendelse av teori og utvikling av estetisk praksis står i fokus. Studentene har felles undervisning i emnene Kunst i kontekst estetikk og vitenskapsteori, Forskningsmetode og Prosjekt i praksis. Mastergraden oppnås i samsvar med departementets forskrift om krav til mastergrad, 3. Studiet har fire studieretninger med ulike opptakskrav. Studieretning Drama- og teaterkommunikasjon Studieretningen settes fokus på nyere forskning og historiske tradisjoner i et kritisk samfunnsperspektiv i drama/teaterfeltet. Hovedområdene i studieretningen er anvendt teater, dramapedagogikk og forestillingsproduksjon og legger vekt på at faget åpnes opp mot samfunnets ulike arbeidsfelt og settes inn i et livsløpsperspektiv. Studieretningen har både en praktisk og en teoretisk tilnærming og er sentrert rundt betydningen av formidling i krysningen kontekst og målgruppe. Studieretning Fagdidaktikk: kunst og design Studieretningen har et profesjonsperspektiv på undervisning og forskning innen formgiving, kunst og håndverk. Studieretningen fokuserer på fagdidaktiske problemstillinger knyttet til fagområdet. Fornying, kritisk refleksjon, anvendelse av teori og utvikling av profesjonskunnskap står i fokus. Det legges vekt på en flerfaglig, samtids- og samfunnsorientert tilnærming til profesjonsfeltet i utdanning og praksis på alle nivå. Studieretning Kunst i samfunnet Studieretningen har et samfunnsrettet og anvendt perspektiv på kunst i samtiden. Kunst som sosial og didaktisk prosess vektlegges, og diskusjoner rundt kunstens ulike roller og funksjoner i samfunnet vil stå sentralt. Studieretningen er sentrert rundt formidling, prosjektutvikling, organisering, kuratering, kulturelt entreprenørskap og kunstkritikk. Studieretningen har både en praktisk og en teoretisk tilnærming til kunstfaglig virksomhet, og legger til rette for å utvikle nye berøringspunkter og anvendelsesformer mellom kunst og samfunn. Studieretningen Kunst i samfunnet deltar i det nordiske mastersamarbeidet Nordic Visual Studies and Art Education (NoVA). Studieretning Mote og samfunn Studieretningen har et fremtidsrettet fokus og et etisk- økologisk perspektiv på design og produksjon, hvor utviklingsarbeid og forskning i motefeltet står sentralt. Studieretning har både en praktisk og teoretisk tilnærming hvor, fornying, kritisk refleksjon, kontekstualisering, anvendelse av motevitenskap og moteproduksjon står i fokus. Master i estetiske fag - kull 2014 Side 3

13 2. Målgruppe Sentrale målgrupper er studenter med bachelor fra institutt for estetiske fag ved HiOA, samt studenter med annen relevant bakgrunn (se opptakskrav). Det blir lagt vekt på å rekruttere studenter med variert utdannelses- og yrkesbakgrunn for å stimulere til faglig utvikling på tvers av fag- og profesjonsgrenser Karrieremuligheter Med mastergrad i estetiske fag er du kvalifisert for kunstfaglig og/eller designfaglig arbeid i og utenfor kunstfeltet med vekt på didaktikk, formidling og samfunnskontakt basert på kunstfaglig kompetanse, gir masteren mulighet til å arbeide med kunstfaglige, kulturelle så vel som sosiale problemstillinger på ulike felt. Master i estetiske fag legger særlig vekt på utdanning, samt institusjonelle og organisatoriske perspektiver. Studieretningen Fagdidaktikk: kunst og design gir grunnlag for tittelen lektor og kvalifiserer til faglærerarbeid i og utenfor skolen. Studieretningen Drama- og teaterkommunikasjon kvalifiserer til arbeid med og rundt teaterproduksjoner i sammenhenger, som anvendt teater i sosiale og helsefaglige sammenhenger, performance og drama både på det frie feltet og teaterinstitusjonene. Studieretningen Kunst i samfunnet kvalifiserer til arbeid på samtidskunst- og kulturfeltet, med formidling, organisering, kuratering og kritikk som del av en anvendt og samfunnsrettet praksis. Studieretningen Mote og samfunn kvalifiserer til motefaglig arbeid i og utenfor næringslivet, enten som del av moteproduksjonssystemet eller som del av en forskende praksis i ulike kontekster Studiet kvalifiserer generelt til å søke forskerutdanning. 3. Opptakskrav Det vises til forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus 25 % av studieplassene er forbeholdt søkere som konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng. Dersom det ikke er tilstrekkelig antall søkere til en studieretning vil denne ikke tilbys. 3.1 Motivasjonstekst Søkere til studieretningene Drama- og teaterkommunikasjon, Kunst i samfunnet og Mote og samfunn skal sende inn en motivasjonstekst, se Master i estetiske fag - kull 2014 Side 4

14 3.2 Opptakskrav til de enkelte studieretningene Til studieretningen Drama- og teaterkommunikasjon Bachelorgrad i drama og teaterkommunikasjon eller tilsvarende som vurderes i sammenheng med annen erfaring eller praktisk kompetanse innen dramafaget. Til studieretningen Fagdidaktikk: kunst og design Bachelorgrad i faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk, treårig faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk eller treårig faglærerutdanning i forming og formingsfag. Lærerutdanning og, som del av eller i tillegg til denne, formingsfaglig utdanning med et omfang på 60 studiepoeng. Bachelorgrad innen visuelle kunstfag og/eller design og i tillegg praktisk-pedagogisk utdanning med et omfang på 60 studiepoeng. Til studieretningen Kunst i samfunnet Bachelorgrad i praktiske og teoretiske kunst- eller kulturfag eller tilsvarende som vurderes i sammenheng med annen erfaring/kompetanse og motivasjon. Søkere til studieretningen Kunst i samfunnet har anledning til å velge ett eller to utvekslingssemestre gjennom det nordiske mastersamarbeidet Nordic Visual Studies and Art Education (NoVA). De som vurderer dette bes gå inn på og si noe om dette i sin motivasjonstekst. Til studieretningen Mote og samfunn Bachelorgrad i praktiske klesdesign- og moteteoretiske fag eller tilsvarende som vurderes i sammenheng med annen erfaring eller praktisk kompetanse innen klesfaget. 3.3 Tilleggspoeng for relevant praksis og tilleggsutdanning Det gis inntil 2 tilleggspoeng for relevant praksis. Slik praksis kan være: pedagogisk virksomhet og annen relevant yrkeserfaring i minimum 50 % stilling i ett år eller hel stilling i et halvt år ut over opptaksgrunnlaget. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning. kunstnerisk virksomhet som har omfattet juryerte utstillinger, offentlige innkjøp og oppdrag, juryerte stipendtildelinger eller verkstedsvirksomhet. Erfaring som selvstendig næringsdrivende knyttet til relevant virksomhet kan gi uttelling etter bestemte krav til dokumentasjon. teaterfaglig virksomhet i form av engasjement i teatergrupper, fortellerteater, organisasjoner eller andre formidlingssituasjoner. annen kunstfaglig virksomhet i form av kuratorvirksomhet, offentlig formidlingsvirksomhet eller publisering motefaglig virksomhet i form av produktutvikling, klesproduksjon, utstillinger, kostyme og faglig publisering. Erfaring som selvstendig næringsdrivende knyttet til relevant virksomhet kan gi uttelling etter bestemte krav til dokumentasjon. Det gis også inntil 2 tilleggspoeng for relevant tilleggsutdanning, dvs. utdanning innen fagområder som: formgivingsfag, kunst og design og duodji kunsthistorie, designhistorie, arkitektur, kunstvitenskap, kultur- og idéstudier Master i estetiske fag - kull 2014 Side 5

15 pedagogikk, spesialpedagogikk og psykologi ex.phil. og ex.fac. og filosofi sosiologi, sosialantropologi og utviklingsstudier media og kommunikasjon, film og drama/teatervitenskap litteraturvitenskap og musikkvitenskap motevitenskap innovasjon og entreprenørskap 4. Læringsutbytte Kandidaten tilegner seg avansert kompetanse i planlegging, gjennomføring og vurdering av forsknings- og utviklingsoppgaver (FoU-oppgaver) og videreutvikler profesjonell virksomhet og fagkritisk refleksjon. I løpet av studiet utvikler kandidaten spesialiserte kunnskaper, ferdigheter og kompetanse innenfor de fire studieretningene: Drama- og teaterkommunikasjon, Fagdidaktikk: kunst og design, Kunst i samfunnet eller Mote og samfunn. Etter gjennomført Master i estetiske fag beskrives kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Kunnskap En kandidat med fullført utdanning: har avansert kunnskap innenfor det estetiske fagfeltets profesjoner og roller har inngående kunnskap om diskurser og problemstillinger innen eget studieretningsområde har inngående kunnskap om det estetiske fagfeltets vitenskapelige teorier og metoder og om kunstfagenes og/eller designfagenes egenart som forskningsområde har inngående kunnskap om didaktiske problemstillinger har inngående kunnskap om samfunnsetiske perspektiver på dannelse har kunnskap om det norske og internasjonale kunstfeltet og/eller designfeltet har avansert kunnskap om estetisk praksis i samfunnet har kunnskap om og evne til å analysere perspektiver på det flerkulturelle og globale, kjønn og likestilling Ferdigheter En kandidat med fullført utdanning: kan analysere og vurdere teorier, metoder og fortolkninger som er relevante for det estetiske fagfeltet kan foreta etiske refleksjoner i teori og praksis har praktisk estetisk kompetanse på høyt faglig nivå har en særegen praktisk teoretisk kompetanse kan benytte relevante metoder for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid/artistic research kan anvende kunnskap fra studieretningsemnet skapende og kritisk kan vurdere og kontekstualiserer estetiske praksiser i et samfunnsperspektiv kan reflektere over det estetiske fagfeltet i lys av ulike dannelsesdimensjoner Master i estetiske fag - kull 2014 Side 6

16 Generell kompetanse En kandidat med fullført utdanning: kan benytte tilegnet kunnskap og ferdigheter i nyskapende arbeid og prosjekter innenfor det estetiske fagfeltet kan forvalte kunstfaglig og/eller designfaglig kompetanse og kulturell dannelse i ulike institusjoner er kvalifisert til å arbeide i en forskningskontekst 5. Studiets innhold og oppbygging Masterstudiet i estetiske fag er et heltidsstudium over to år med et omfang på 120 studiepoeng. Studiet er i det første året organisert i 3 fellesemner ( studiepoeng) og ett eget emne knyttet til studieretningen (20 studiepoeng). I andre studieår gjøres et selvstendig masterarbeid (60 studiepoeng). Studieretningen Kunst i samfunnet deltar i det nordiske mastersamarbeidet Nordic Visual Studies and Art Education (NoVA) med Aalto-universitet i Helsinki, Konstfack i Stockholm og Aalborg Universitet i København. Studenter som blir tatt opp på NoVA tilbringer minimum ett semester ved en av disse nordiske institusjonene og følger flere felles-nordiske online-emne - mer informasjon under Internasjonalisering. Master i estetiske fag - kull 2014 Side 7

17 5.1 Skjematisk oversikt over studieretninger og emner MEST4110 Kunst i kontekst: estetikk og vitenskapsteori, 20 sp 1. studieår 1. semester 2. semester MEST4210 Drama- og teaterkommunikasjon, 20 sp eller MEST4220 Fagdidaktikk: kunst og design, 20 sp eller MEST4230 Kunst i samfunnet, 20 sp eller MEST4240 Mote og samfunn, 20 sp MEST4310 Forskningsmetode, 10 sp MEST4320 Prosjekt i praksis, 10 sp undervisning på engelsk 2. studieår 3. semester 4. semester MEST5900 Masterprosjektet, 60 sp Individuelt arbeid Emner for utvekslingsstudenter i studieretning Kunst i samfunnet Emne MESTU4230 er på 10 sp og er et eget emne, men følger MEST4230 fra semesterstart etter jul. Emne MEST4320 er obligatorisk i masteren og undervises på engelsk for alle studentene. Emne MESTU5100 er et eget online-emne til utvekslingsstudentene fra masterstudium i estetiske fag kunst i samfunnet 2. semester MESTU4230 Contemporary Art Didactics, 10 ects MEST4320 Project in Practice, 10 ects Online-course from Alto, Finland 10 sp 4. semester MESTU5100 Master Project Seminar, 10 ects (online-course from HiOA, Norge) Master i estetiske fag - kull 2014 Side 8

18 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Masterstudiet er basert på individuelle studier med deltagelse i forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Det legges vekt på både teoretisk og praktisk arbeid som studieform. All undervisning, samt oppgaver og seminarer er obligatoriske. FoU-seminarer er en sentral arbeidsform der studentenes individuelle oppgaver legges frem og diskuteres. Studenten har et utstrakt medansvar for opplegg og gjennomføring av eget studium og tilegner seg den nødvendige feltforståelse innenfor emnenes hovedområder. Studentene oppfordres til å organisere grupper med studie- og prosjektsamarbeid. Undervisningsplaner og timeplan Det blir utarbeidet detaljerte undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i emneplaner. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om innholdet i undervisningen og relevant litteratur knyttet til dette. Planene blir utlevert ved oppstart av emnet. 7. Internasjonalisering Studenter som ønsker å ta deler av masterstudiet ved universiteter eller høgskoler i utlandet, kan gjøre dette i studiets tredje semester. Utenlandsstudium som del av masterstudiet må godkjennes av fakultetet. Søknad om utveksling sendes fakultetsadministrasjonen. Utenlandsstudiet godkjennes som en del av studentens norske utdanningsløp etter tid-for-tidprinsippet. Studieretningen Kunst i samfunnet deltar i det nordiske mastersamarbeidet Nordic Visual Studies and Art Education (NoVA). Se mer om dette på 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlig innlevering og innlegg eller presentasjon på seminar. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og får ikke anledning til å avlegge eksamen. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. Ikke godkjente arbeidskrav Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få tilrettelagt for et nytt forsøk før oppmeldingsfrist til eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et alternativt opplegg på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon. Master i estetiske fag - kull 2014 Side 9

19 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider Muntlige og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Andre eksamensformer kan påklages. Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres skriftlig. Til utsatt/ny eksamen gjelder særskilte oppmeldingsfrister. Studenten må selv melde seg opp til slik eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på nettsiden For mer detaljer informasjon om ny og utsatt eksamen, se den enkelte emneplan. Studieprogresjon Før eksamen i MEST5900 kan avlegges skal alle tidligere emner være bestått. Master i estetiske fag - kull 2014 Side 10

20 9.1 Tabelloversikt over eksamen, eksamensform og vurderingsuttrykk På vitnemålet for master i estetiske fag framkommer studieretning, avsluttende vurdering for hvert emne og tittel på masterprosjektet. Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk Fellesemne 1 MEST4110 Kunst i kontekst: estetikk og vitenskapsteori 20 Individuell skriftlig hjemmeeksamen 2 uker Bestått/ Ikke bestått 2 MEST4210 Drama- og teater kommunikasjon eller MEST4220 Fagdidaktikk: kunst og design eller MEST4230 Kunst i samfunnet eller MEST4240 Mote og samfunn Studieretningsemner 20 Individuell skriftlig hjemmeeksamen 2 uker Fellesemner MEST4310 Forskningsmetode 10 Individuell skriftlig hjemmeeksamen 2 uker MEST4320 Prosjekt i praksis 10 Praktisk-estetisk presentasjon A - F Bestått/ Ikke bestått A-F 4 MEST5900 Masterprosjekt 60 Masteroppgave 50 % Offentlig presentasjon/ forestilling/ performance 25 %, Muntlig eksamen 25 % A-F Spesielt for utveksling i studieretning Kunst i samfunnet Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk MESTU4230 Kunst i samfunnet 10 An individual paper A-F 2 MEST4300 Project in practice 10 A practical project A-F MESTU5100 Master Project Seminar 10 Oral examination A-F Master i estetiske fag - kull 2014 Side 11

21 10. Kvalitetssikring Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er: å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling Evalueringer som studentene blir bedt om å delta i: emneansvarlig skal arrangere emneevalueringer enten underveis eller på slutten av hvert emne i ditt studieprogram hvert studieår vil du bli bedt om å delta i studentundersøkelser. Undersøkelsene er felles for studentene ved høgskolen Studentene har også andre kanaler for å nå fram med innspill på fysisk og psykososialt læringsmiljø Har du noe du ønsker å si ifra om kan du finne informasjon om fremgangsmåter her: Tilsynssensorordning Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på ved det enkelte fakultet En tilsynssensors oppgaver kan være: å føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser i hele studiet, for et fagområde eller en emnegruppe i studiet å føre tilsyn med standarden på resultatene innenfor et studium, fagområde eller emnegruppe, sammenliknet med standarden på resultatene i tilsvarende studier, fagområder eller emnegrupper ved andre UH-institusjoner å evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i et emne, emnegruppe, fag, eller alle emner i et studium. å vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer å gi fagmiljøene/fakultetene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet Informasjon om kvalitetssikringssystemet Du finner mer informasjon om kvalitetssikringssystemet og dine rettigheter og plikter som student her Har du spørsmål om kvalitetssikringssystemet kan du også sende en e-post til utdanningskvalitet@hioa.no Master i estetiske fag - kull 2014 Side 12

22 11. Emneplaner Emnekode og -navn MEST4110 Kunst i kontekst: estetikk og vitenskapsteori Engelsk emnenavn Art in Context: Aesthetics and Research Theory Studieprogrammet emnet inngår i Master i estetiske fag Studiepoeng 20 Semester 1. Type Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk og noe engelsk Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Innledning Dette emnet belyser aktuell teori for et tverrestetisk kunstfelt gjennom perspektiver hentet fra nyere kunstteori, samt medie- og performanceteori. Det gis en oversikt over relevant vitenskapsteori på det estetiske feltet. Emnet vil presentere begreper som er sentrale i samtidens estetiske fagfelt gjennom teori og eksempler som omfatter samtidsuttrykk innen kunst, design, håndverk, scenekunst, anvendt teater og performance, samt nyere kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning på feltet. Dette settes i et vitenskapsteoretisk perspektiv. Studentene vil i praksis arbeide med dokumentasjon, utvalg og analyser av relevante eksempler innen eget interessefelt, samt delta i tverrestetisk samarbeid. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende kunnskaper og ferdigheter: Kunnskap Studenten: har kunnskap om det estetiske fagfeltets grunnlagsproblematikk har kunnskap om fagområdets vitenskapelige teorier og metoder og kunstfagenes egenart som forskningsområde har kunnskap om nyere estetisk teori og praksis har oversikt over relevante vitenskapsteoretiske perspektiver på det estetiske feltet har kunnskap om aktuelle referanse- og dokumentasjonsformer Ferdigheter Studenten: kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i det estetiske feltets egenart og plass i samfunnet har evne til selvstendig refleksjon over aktuelle problemstillinger i det estetiske feltet kan reflektere over de mulighetene den digitale virkeligheten har på det estetiske fagfeltet kan vise forståelse for og anvende vitenskapsteori på det estetiske fagfeltet kan velge ut og reflektere over relevante samtidsuttrykk på det estetiske feltet i en samfunnsmessig kontekst kan samarbeide innen et tverrestetisk prosjekt Master i estetiske fag - kull 2014 Side 13

23 Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen består i forelesninger som belyser viktige tema i estetikk og vitenskapsteori samt workshops og seminar. Studentene forbereder seg gjennom lesing av oppgitt litteratur og deltar i undervisningen og i gruppearbeid. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatoriske og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: deltakelse i to workshops seminarpresentasjon Eksamen og sensorordning Individuell skriftlig hjemmeeksamen over to uker. To interne sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en todelt karakterskala med Bestått/ikke bestått. Pensum Totalt antall sider: Vitenskapsteori Alvesson, M., & Sköldberg, K. (2010). Tolkning och reflektion: vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod Lund: Studentlitteratur (s.17-25, s.31-43, s , s , s , s , s , s ) (161 sider) Boradkar, P. (2011).Visual Research Methods in the Design Process I: Visual Research - Methods. Margolis, E. (Ed). Los Angeles: Sage (s ) (16 sider) Bourdieu, P. (1995). Distinksjonen. En sosiologisk kritikk av dømmekraften. Oslo: Pax forlag (s ) (24 sider) Hein, G.E. (2002).The constructivist museum I: The Educational Role of the Museum. Hooper- Greenhill E. (Ed.) London and New York: Routledge (s ) (7 sider) Jay, M. (1995). Seendets regimer i moderniteten. Index Nr. 3-4/95 (s ) (7 sider) Kjørup, S. (1997). Forskning og samfund: en grundbog i videnskabsteori. København: Gyldendal (s ) (27 sider) Jones, Timothy E. (2006). A method of search for reality: research and research degress in art and design I Macleod, Katy & Holdridge, Lin (red.): Thinking through art. London and New York: Routledge ( s ) (14 sider) Nordenstam, T. (2000). Fra kunst til vitenskap: humanvitenskapenes grunnlag i et historisk perspektiv Bergen: Fagbokforlaget (s.11-22, s.37-57, s.63-95, s ) (73 sider) Rogg, E. (1998). Pierre Bourdieu: en tidlig brobygger I: Modernitet - refleksjoner og idébrytninger: en antologi. Ø. Nilsen & E. L. o. Fürst (red.) Oslo: Cappelen akademisk forlag Master i estetiske fag - kull 2014 Side 14

24 (s ) (24 sider) Søndergaard, D. M. (2000). Destabiliserende diskursanalyse: veije ind i poststrukturalistisk inspirert empirisk forskning I: Kjønn og fortolkende metode: metodiske muligheter i kvalitativ forskning.h. Haavind (red.) Oslo: Gyldendal akademisk (s ) (45 sider) Estetikk Archer, M. (2002). Art Since London: Thames and Hudson. (137 sider) Bale, K. & A. Bø-Rygg (Red.) (2008) Estetisk teori - En antologi. Oslo: Universitetsforlaget Barthes, R. (2008). Det lyse rommet. Tanker om fotografiet. s (23 sider) Benjamin, W. (2008). Kunstverket i reproduksjonsalderen s (26 sider) Danto, A (2008). Den kunstneriske tilegnelsen av virkelige objekter: Kunstverdenen s (13 sider) Dewey, John. Å gjøre en erfaring fra Art as Experience(1934) s (18 sider) Lyotard, J.-F (2008) Det sublime og avantgarden s (13 sider) Berger, John (1972). Ways of Seing. London: Penguin. (60 sider) Bishop, C. (Red.) (2006). Participation. London and Cambridge. Mass.: The MIT Press (s.20-70, s , ) (85 sider) Bishop, C. (2004). Antagonism and Relational Aesthetics October 110, Fall 2004 (25 sider) Bourriaud, N. (1992). Postproduction. New York: Lukas & Sternberg (80 sider) Bull, Knut Astrup (2007). En ny diskurs for kunsthåndverket. Oslo: Unipax. (70 sider) Fallan, Kjetil (2010). Design History. Oxford and New York: Berg. (s. 1-54) (54 sider) Foster, Hal (2002). The Artist as Ethnographer i Return of the Real. Cambridge and London: The MIT Press, s (20 sider) Goldberg, R.L. (1979/1988). Performance Art - From Futurism to the Present, New York: Thames and Hudson, (ca. 150 sider) Rancière, Jacques (2000/2004). The Politics of Aesthetics. London: Continuum. (s.12-30) (18 sider) Rancière, Jacques (2009). The Emancipated Spectator. London: Verso. (s.1-23) (23 sider) Sennett, R. (2009). The Craftsman. London: Penguin Books. (s.1-52 og ) (133 sider) Master i estetiske fag - kull 2014 Side 15

25 Emnekode og -navn MEST4210 Drama- og teaterkommunikasjon Engelsk emnenavn Drama- and Theatre Studies Studieprogrammet emnet Master i estetiske fag studieretning Drama- og inngår i teaterkommunikasjon Studiepoeng 20 Semester 1. og 2. Type Studieretningsemne Undervisningsspråk Norsk og noe engelsk Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav Innledning Dette emnet belyser aktuell teori og praksis fra drama/teaterfaget. I emnet vil det presenteres begreper som er sentrale i faget gjennom nyere forskning og historiske tradisjoner, basert både på teori og praksis i feltet. Studentene vil arbeide med dokumentasjon, utprøving og analyser av relevante prosjekter på eget interessefelt innen maskespill, fortellerkunst, figurteater, TiU, regi, filmkunst m.m. Det gis en oversikt over faget perspektivert gjennom tre områder; anvendt teater, dramapedagogikk og forestillingsproduksjon. Områdene settes i et vitenskapsteoretisk og kritisk samfunnsperspektiv. Studentene vil arbeide med drama/teater som et kunstfag knyttet til et forsknings og undervisningsfelt. Emnet er sentrert rundt betydningen av formidling i krysning kontekst og målgruppe, betydningen av kreative prosesser i ulike ensembler, betydningen teater i et livsløpsperspektiv og betydningen av mangfold og arbeid i det flerkulturelle. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende kunnskaper og ferdigheter: Kunnskap Studenten har kunnskap om drama/teater fagfeltets grunnlagsproblematikk har kunnskap om fagområdets vitenskapelige teorier og forskningsmetoder har kunnskap om nyere dramapedagogisk teori og praksis har kunnskap om anvendt teater som samfunnsengasjement har oversikt over relevante samtidsuttrykk i scenekunsten har kunnskap om identitetsbygging i sosiale- og digitale medier Ferdigheter Studenten: kan analysere relevante drama/teaterfaglige problemstillinger med utgangspunkt i både praktiske og teoretiske refleksjoner knyttet til fagets plass i samfunnet har evne til selvstendig refleksjon i spennet mellom det utøvende og pedagogiske kan være kritisk reflekterende til, og anvende vitenskapsteori på eget interessefelt kan velge ut og reflektere over aktuell scenekunst og forstå dette i en samfunnsmessig kontekst kan se muligheten for og diskutere bruk av ny teknologi og digitale medier Master i estetiske fag - kull 2014 Side 16

26 Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen veksler mellom forelesninger i drama/teater av faglærere og gjesteforelesere. Studentene deltar aktivt i undervisningen og i gruppearbeid. Masterstudiet er basert på individuelle studier med aktiv deltagelse i grupper, forelesninger og seminarer. Det legges vekt på både teoretisk og praktisk arbeid som studieform. All undervisning, oppgaver og seminarer er obligatorisk. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: en individuell, skriftlig oppgave innen det estetiske fagfeltet belyst gjennom vitenskapsteori presentasjon for medstudenter og lærere i FOU-seminar Eksamen og sensorordning Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 2 uker. To interne sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Totalt antall sider: Anvendt teater Baily, S. (2010) Barrier-Free Theatre: Including Everyone in Theatre Arts- in schools, recreation, and arts programs, regardless of (Dis) Ability, USA: Idyll Arbor Inc. ( 15-35). Boal, A.(2004) Teater som krigskunst. Gråsten: Drama, s. ( ). Brodzinski, E. (2010) Theatre in health and Care, Basingstoke: Palgrave Mcmilan (26-55). Jackson, S. (2011) Social Works: Performing Art, Supporting Publics, London: Routledge. (11-42). Gürgens, R. G. Ramsdal, G. (2012). Kreative prosesser i art-based-research, PERIPETI kreative strategier i teaterproduksjon, 16/2012. (21-33). Gürgens, R, Ramsdal, G. (2008). Forum theatre & Self-Esteem - Forum theatres strong impact on communicative coping in conflict, Applied Theatre Researcher, (3-18). Gjærum, R.G. (2010). Iscenesettelsen av den andre: om betydningen av usedvanlighet og estetiske erfaringer, Bjørnrå, T, Guneriussen, W, Sommerbakk, V, Utviklingshemming, autonomi & avhengighet, Oslo: Universitetsforlaget. (85-100). Hughes, J., Kidd, J., McNamara, C. (2011). The Usefulness of Mess: Artistry, Improvisation and Decomposition in the Practice of Research in Applied Theatre. In: Baz Kershaw, Helen Nicholson (eds.), Research Methods in Theatre and Performance, Edinburgh: Edinburgh University Press. ( ). Master i estetiske fag - kull 2014 Side 17

27 Peaker, A. (1998). Drama and the institution, Thompson, J. (ed) (1998) Prison Theatre: Perspectives and Practices, London: Jessica Kingsley Publishers ( ). Prendergast, M., Saxton, J. (2009) Applied theatre: international case studies and challenges for practice, Malta, Gutenberg Press. (206 sider) Nicholson, H Applied drama: The gift of theatre, London: Palgrave (1-16). Rasmussen, B. (2000). Applied theatre and the power play: An international viewpoint, Applied Theatre Researcher, data/assets/pdf_file/0006/81798/rasmussen.pdf, downloaded (4 sider) Rasmussen, B. (2010). The good enough drama; Reinterpretation constructivist aesthetics and epistemology in drama education, Research in Drama Education: The Journal of Applied Theatre and Performance ( ). Schweitzer, P. (2007) Reminiscence Theatre: Making Theatre from Memories, London: Jessica Kingsley Publishers (23-40). Songe-Møller,A. og Bjerkestrand, K.B (2012). Empowerment of citizens in a multicultural society. Journal of Intercultural Communication, 20 sider Taylor, P. (2003). Applied Theatre: Creating Transformative Encounters in the Community, Portsmouth: Heinemann (1-27). Thompson, J. (2009). Performance Affects: Applied theatre and the End of Effect, Basingstoke: Palgrave Mcmilan (1-11). Thompson, J. (2003) Applied theatre: Bewilderment and beyond, Oxford: Peter Lang (13-24). Thompson, J., Schechner, R. (2004). Why Social Theatre? TDR 48/3 (11-16). Dramapedagogikk Bamford, A. (2006), The WOW factor. Berlin: Waxmann. Kun Innlednings/oppsummeringskapittelet (10-15s) Benjamin, W. (1991), Kunstverket i reproduksjonsalderen. Oslo, Gyldendal. (221 s.) Christophersen, Catharina og Breivik, Jan Kåre (2013). Den kulturelle skolesekken. En antologi. Dice Consortium, (2010), DICE-terningen er kastet. Norsk kortversjon, s (ca 15s) Eriksson, S.(2006) «Distanse og bevissthet om fiksjon», Bjørn Rasmussen(red.) Drama Boreale 2006-aktuell forskning i drama og teater. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Side Eriksson, Stig A. (2013). Teaterprøven som danningsarena. Perspektiver på skuespillerens Master i estetiske fag - kull 2014 Side 18

28 danning. I: Heggstad, Kari; Rasmussen, Bjørn; Eriksson, Stig (red.). Teater som danning. Bergen: Fagbokforlaget. Krøgholt, K. (2001). Performance og dramapædagogik et krydsfelt, Århus: Institutt for Dramaturgi. ( ). Lee, J.R. & Park, S.G (2011). Whose second life is this? How avatar-based racial cues shape etno-racial minorities' perception on virtual worlds. Cyberpsychology, behavior and social networking, Volume 14, Number 11, 2011ª Mary Ann Liebert, Inc. (s , 5. s). Rasmussen, B. (2012). Kunsten å forske med kunsten, Gjærum Gürgens, R, Rasmussen, B. (red) Forestilling, framføring, forskning: Metodologi i anvendt teaterforskning. Trondheim: Tapir (20-25s). Schechner, R. (1981). Performers and spectators transported and transformed, Kenyon Review; Fall81, Vol. 3 Issue 4, (s.83, 31s). Sobol, J.D. (1999). The archetype of the storyteller, The storytellers' journey an American revival, Urbana & Chicago: University of Illinois press. s Sæbø, A.B (2012). Dramapedagogikk - studium av drama og estetiske læreprosesser i klasseromsforskning, Gjærum Gürgens, R., Rasmussen, B. (red) Forestilling, framføring, forskning: Metodologi i anvendt teaterforskning, Trondheim: Tapir (15-20s). Sæbø, A.B. (2009): Drama og elevaktiv læring, PhD-avhandling. Utdrag kap 1.4 (2-3 sider). Pensum knyttet til «Barns dramatiske lek»: Guss, F. G. (2006) Playing and Artistic Process: Performance ethnography in early childhood studies. J. Somers & M. Balfour (eds.): Drama as Social Intervention. Concord, Ontario: Captus University Publications. s Guss, F. G. (2012). Destabilizing Perception and Generating Meaning Seeking? Modeling TYA on the Dramaturgy of Children s Imaginative Play-drama. I M. van de Water (ed.) TYA, Culture, Society. International Essays on Theatre for Young Audiences. Frankfurt: Peter Lang. s Guss, F.G. (2004). Dramaturgi som søken etter form og mening. Drama 4. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. Oslo: Landslaget Drama i Skolen. s Guss, F. G. (2003). Ulven skal vi fange! Et arbeidsdokument, 3. versjon. Lekens drama 2. Rapport nr. 28. Oslo: Høgskolen i Oslo. (leses FØR workshopen med Guss). Guss, F. G. (2000). Devised Theatre and Play-drama Performance: Aesthetic structures. Drama 2. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. Oslo: Landslaget Drama i Skolen. s Guss, F. G. (1998/2003). Kulturell interaksjon mellom teater for barn og barns dramatiske lekekultur. Tidsskrift for børne- og ungdomskultur nr. 39. Odense: Odense Universitetsforlag. (Gjengitt i Lekens drama 2. Rapport nr. 28. Oslo: Høgskolen i Oslo). Guss, F. G. (1991/2003). To Magiske Rom: Om forholdet mellom dramatisk lek og teaterkunst. H. Reistad (red.) Regikunst. Vollen: Tell Forlag. Gjengitt i Lekens drama 1. En artikkelsamling. Rapport 29 Oslo: Høgskolen i Oslo. Master i estetiske fag - kull 2014 Side 19

29 Pensum knyttet til «Brecht som inspirator»: Eriksson, Stig A. (2006). Distanse og bevissthet om fiksjon. I: Rasmussen, Bjørn (red.). Drama Boreale Aktuell forskning i drama og teater ( ), Trondheim: Tapir akademisk forlag, 2007 (s ). Looking at Elements of Distancing in the Work of Dorothy Heathcote with a sidelong Glance to Brecht. I: Streisand, Marianne, Nadine Giehse, Tom Kraus, Bernd Ruping (eds.). "Talkin `bout my Generation". Archäologie der Theaterpädagogik II (ISBN ), Berlin: Schibri-Verlag, 2007 (s ). Distansering på nært hold. Underliggjøringsgrep i Dorothy Heathcotes prosessdrama Teaching Political Awareness through Drama. I: Nyrnes, Aslaug and Niels Lehmann (eds.). Ut frå det konkrete. Bidrag til ein retorisk kunstfagdidaktikk (ISBN ), Oslo: Universitetsforlaget, 2008 (s ). Distancing. I Schonmann, Shifra (ed.). Key Concepts in Theatre/Drama Education (ISBN ), Rotterdam: Sense Publishers, 2011 (s ). Forestillingsproduksjon Cresswell, T. (2004) Place a short introduction, London: Blackwell Publishing (1-13). Christoffersen, E.E, Rosendal, T, Böhnish, S, Gjærum, R.G. (2011) Peripeti: Kreative strategier, Årus: no 16/2011. Govan, E, Nicholson, H, Normington, K. (2007) Making a performance: Devising Histories and Contemporary Practices, London: Routledge. Chapter Five; Autobiographical performance (59-72). Gundersen, S (2002). "Utviklingen av en forestilling", Artikler om utdanning, kompendium, Høgskolen i Hedmark Fischer-Lichte, Erika, The Transformative Power of Performance, London and New York, Routledge, 2008 Féral, Josette i Timothy Murray: Mimesis, Masochism and Mime: Performance and Theatricality: The Subject Demystified, The University of Michigan Press. s , 11 sider. Hulton, D. (2007). Research through practice: The One Square Foot Project, Journal of Performance and Art, Vol 29, No 2. (40-50). Kaprow, Allan (1993). The Blurring of Art and Life. University of California Press, Berkeley/Los Angeles/London. s Krasner, David and Z.Saltz, David (2006). Staging Philosophy, The University of Michigan Press, Michigan (Perception, Action and Identification in the Theater s , Technique s ) Lehmann, Hans-Thies (2006). Postdramatic Theatre, London and New York: Routledge, Liseth, Pape, Sverdrup m.fl. (2011).Møter i bevegelse, Å improvisere med små barn, Oslo: Fagbokforlaget Master i estetiske fag - kull 2014 Side 20