Masterstudium i estetiske fag (MAEST) Master s Program in Visual and Performing Arts. Studieretninger: 120 studiepoeng Heltid

Transkript

1 Masterstudium i estetiske fag (MAEST) Master s Program in Visual and Performing Arts Studieretninger: drama- og teaterkommunikasjon fagdidaktikk: kunst og design kunst i samfunnet mote og samfunn 120 studiepoeng Heltid Godkjent ved Avdeling for estetiske fag HiO 2003 Endret i Studieutvalget ved HiO 13. september 2010 Sist godkjent i Studieutvalget ved HiOA februar 2014 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Programplanen gjelder for kull 2015

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Målgruppe Karrieremuligheter Opptakskrav Motivasjonstekst Opptakskrav til de enkelte studieretningene Tilleggspoeng for relevant praksis og tilleggsutdanning Læringsutbytte Skjematisk oversikt over studieretninger og emner Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur Tabelloversikt over eksamen, eksamensform og vurderingsuttrykk Kvalitetssikring Emneplaner MEST4110 Drama- og teaterkommunikasjon MEST4120 Fagdidaktikk: kunst og design.20error! Bookmark not defined. MEST 4120 Kunst i samfunnet 25 MEST 4210Vitenskapsteori og forskningsmetode.. 31 MEST4310 Prosjekt in Practice..35 MEST4320 Kunst i kontekst: estetikk.38error! Bookmark not defined. MEST5900 Masteroppgave Vedlegg retningslinjer for masteroppgaven Emner tilknyttet utveksling studieretning Kunst i samfunnet MESTU4230 Contemporary Art Didactics MESTU5100 Master Project - Online Thesis Seminar Master i estetiske fag - kull 2015 Side 2

3 1. Innledning Masterstudiet i estetiske fag dekker et bredt felt av samtidens estetiske praksis og teori, og tilbyr fellesstudier og spesialiserende studieretninger. Studiet vektlegger en samfunnsorientert tilnærming til det estetiske fagfeltet, hvor forskning, fornying, kritisk refleksjon, anvendelse av teori og utvikling av estetisk praksis står i fokus. Mastergraden oppnås i samsvar med forskrift om krav til mastergrad, 3. Studiet har fire studieretninger med ulike opptakskrav. Studieretning Drama- og teaterkommunikasjon Studieretningen settes fokus på nyere forskning og historiske tradisjoner i et kritisk samfunnsperspektiv i drama/teaterfeltet. Hovedområdene i studieretningen er anvendt teater, dramapedagogikk og forestillingsproduksjon og legger vekt på at faget åpnes opp mot samfunnets ulike arbeidsfelt og settes inn i et livsløpsperspektiv. Studieretningen har både en praktisk og en teoretisk tilnærming og er sentrert rundt betydningen av formidling i krysningen kontekst og målgruppe. Studieretning Fagdidaktikk: kunst og design Studieretningen har et profesjonsperspektiv på undervisning og forskning innen formgiving, kunst og håndverk. Studieretningen fokuserer på fagdidaktiske problemstillinger knyttet til fagområdet. Fornying, kritisk refleksjon, anvendelse av teori og utvikling av profesjonskunnskap står i fokus. Det legges vekt på en flerfaglig, samtids- og samfunnsorientert tilnærming til profesjonsfeltet i utdanning og praksis på alle nivå. Studieretning Kunst i samfunnet Studieretningen har et samfunnsrettet og anvendt perspektiv på kunst i samtiden. Kunst som sosial og didaktisk prosess vektlegges, og diskusjoner rundt kunstens ulike roller og funksjoner i samfunnet vil stå sentralt. Studieretningen er sentrert rundt formidling, prosjektutvikling, organisering, kuratering, kulturelt entreprenørskap og kunstkritikk. Studieretningen har både en praktisk og en teoretisk tilnærming til kunstfaglig virksomhet, og legger til rette for å utvikle nye berøringspunkter og anvendelsesformer mellom kunst og samfunn. Studieretningen Kunst i samfunnet deltar i det nordiske mastersamarbeidet Nordic Visual Studies and Art Education (NoVA). Studieretning Mote og samfunn Studieretningen har et fremtidsrettet fokus og et etisk- økologisk perspektiv på design og produksjon, hvor utviklingsarbeid og forskning i motefeltet står sentralt. Studieretning har både en praktisk og teoretisk tilnærming hvor, fornying, kritisk refleksjon, kontekstualisering, anvendelse av motevitenskap og moteproduksjon står i fokus. Master i estetiske fag - kull 2015 Side 3

4 2. Målgruppe Sentrale målgrupper er studenter med bachelor fra institutt for estetiske fag ved HiOA, samt studenter med annen relevant bakgrunn (se opptakskrav). Det blir lagt vekt på å rekruttere studenter med variert utdannelses- og yrkesbakgrunn for å stimulere til faglig utvikling på tvers av fag- og profesjonsgrenser Karrieremuligheter Mastergraden i estetiske fag kvalifiserer for kunstfaglig og/eller designfaglig arbeid i og utenfor kunstfeltet. Med vekt på didaktikk, formidling og samfunnskontakt basert på kunstfaglig kompetanse gir mastergraden også mulighet til å arbeide med kunstfaglige, kulturelle og sosiale problemstillinger på ulike felt. Masterstudiet i estetiske fag legger særlig vekt på utdanning samt institusjonelle og organisatoriske perspektiver. Studieretningen Fagdidaktikk: kunst og design gir grunnlag for tittelen lektor og kvalifiserer til faglærerarbeid i og utenfor skolen. Studieretningen Drama- og teaterkommunikasjon kvalifiserer til arbeid med og rundt teaterproduksjoner i sammenhenger, som anvendt teater i sosiale og helsefaglige sammenhenger, performance og drama både på det frie feltet og teaterinstitusjonene. Studieretningen Kunst i samfunnet kvalifiserer til arbeid på samtidskunst- og kulturfeltet, med formidling, organisering, kuratering og kritikk som del av en anvendt og samfunnsrettet praksis. Studieretningen Mote og samfunn kvalifiserer til motefaglig arbeid i og utenfor næringslivet, enten som del av moteproduksjonssystemet eller som del av en forskende praksis i ulike kontekster Studiet kvalifiserer generelt til å søke forskerutdanning. 3. Opptakskrav Det vises til forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus 25 % av studieplassene er forbeholdt søkere som konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng. Dersom det ikke er tilstrekkelig antall søkere til en studieretning vil denne ikke tilbys. 3.1 Motivasjonstekst Søkere til studieretningene Drama- og teaterkommunikasjon, Kunst i samfunnet og Mote og samfunn skal sende inn en motivasjonstekst, se Master i estetiske fag - kull 2015 Side 4

5 3.2 Opptakskrav til de enkelte studieretningene Til studieretningen Drama- og teaterkommunikasjon Bachelorgrad i drama og teaterkommunikasjon eller tilsvarende, som vurderes i sammenheng med annen erfaring eller praktisk kompetanse innen dramafaget. Til studieretningen Fagdidaktikk: kunst og design Bachelorgrad i faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk, treårig faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk eller treårig faglærerutdanning i forming og formingsfag eller tilsvarende. Lærerutdanning og, som del av eller i tillegg til denne, formingsfaglig utdanning med et omfang på 60 studiepoeng eller tilsvarende. Bachelorgrad innen visuelle kunstfag og/eller design og i tillegg praktisk-pedagogisk utdanning med et omfang på 60 studiepoeng eller tilsvarende. Til studieretningen Kunst i samfunnet Bachelorgrad i praktiske og teoretiske kunst- eller kulturfag eller tilsvarende som vurderes i sammenheng med annen erfaring/kompetanse innen kunst og kulturfag Søkere til studieretningen Kunst i samfunnet har anledning til å velge ett eller to utvekslingssemestre gjennom det nordiske mastersamarbeidet Nordic Visual Studies and Art Education (NoVA). De som vurderer dette bes gå inn på og si noe om dette i sin motivasjonstekst. Til studieretningen Mote og samfunn Bachelorgrad i praktiske klesdesign- og moteteoretiske fag eller tilsvarende som vurderes i sammenheng med annen erfaring eller praktisk kompetanse innen klesfaget. Bachelorgrad i praktiske og teoretiske kulturfag eller tilsvarende som vurderes i sammenheng med relevant erfaring/kompetanse. 3.3 Tilleggspoeng for relevant praksis og tilleggsutdanning Det gis inntil 2 tilleggspoeng for relevant praksis. Slik praksis kan være: pedagogisk virksomhet og annen relevant yrkeserfaring i minimum 50 % stilling i ett år eller hel stilling i et halvt år ut over opptaksgrunnlaget. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning. kunstnerisk virksomhet som har omfattet juryerte utstillinger, offentlige innkjøp og oppdrag, juryerte stipendtildelinger eller verkstedsvirksomhet. Erfaring som selvstendig næringsdrivende knyttet til relevant virksomhet kan gi uttelling etter bestemte krav til dokumentasjon. teaterfaglig virksomhet i form av engasjement i teatergrupper, fortellerteater, organisasjoner eller andre formidlingssituasjoner. annen kunstfaglig virksomhet i form av kuratorvirksomhet, offentlig formidlingsvirksomhet eller publisering motefaglig virksomhet i form av produktutvikling, klesproduksjon, utstillinger, kostyme og faglig publisering. Erfaring som selvstendig næringsdrivende knyttet til relevant virksomhet kan gi uttelling etter bestemte krav til dokumentasjon. Det gis også inntil 2 tilleggspoeng for relevant tilleggsutdanning, dvs. utdanning innen fagområder som: Master i estetiske fag - kull 2015 Side 5

6 formgivingsfag, kunst og design og duodji kunsthistorie, designhistorie, arkitektur, kunstvitenskap, kultur- og idéstudier pedagogikk, spesialpedagogikk og psykologi ex.phil. og ex.fac. og filosofi sosiologi, sosialantropologi og utviklingsstudier media og kommunikasjon, film og drama/teatervitenskap litteraturvitenskap og musikkvitenskap motevitenskap innovasjon og entreprenørskap 4. Læringsutbytte Kandidaten tilegner seg avansert kompetanse i planlegging, gjennomføring og vurdering av forsknings- og utviklingsoppgaver (FoU-oppgaver) og videreutvikler profesjonell virksomhet og fagkritisk refleksjon. I løpet av studiet utvikler kandidaten spesialiserte kunnskaper, ferdigheter og kompetanse innenfor valgt studieretning: Drama- og teaterkommunikasjon, Fagdidaktikk: kunst og design, Kunst i samfunnet eller Mote og samfunn. Etter gjennomført Master i estetiske fag beskrives kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Kunnskap En kandidat med fullført utdanning: har avansert kunnskap innenfor det estetiske fagfeltets profesjoner og roller har inngående kunnskap om diskurser og problemstillinger innen eget studieretningsområde har inngående kunnskap om det estetiske fagfeltets vitenskapelige teorier og metoder og om kunstfagenes og/eller designfagenes egenart som forskningsområde har inngående kunnskap om didaktiske problemstillinger har inngående kunnskap om samfunnsetiske perspektiver på dannelse har kunnskap om det norske og internasjonale kunstfeltet og/eller designfeltet har avansert kunnskap om estetisk praksis i samfunnet har kunnskap om og evne til å analysere perspektiver på det flerkulturelle og globale, kjønn og likestilling Ferdigheter En kandidat med fullført utdanning: kan analysere og vurdere teorier, metoder og fortolkninger som er relevante for det estetiske fagfeltet kan foreta etiske refleksjoner i teori og praksis har praktisk estetisk kompetanse på høyt faglig nivå har spesialisert praktisk teoretisk kompetanse kan benytte relevante metoder for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid/artistic research kan anvende kunnskap fra studieretningsemnet skapende og kritisk kan vurdere og kontekstualiserer estetiske praksiser i et samfunnsperspektiv kan reflektere over det estetiske fagfeltet i lys av ulike dannelsesdimensjoner Master i estetiske fag - kull 2015 Side 6

7 Generell kompetanse En kandidat med fullført utdanning: kan benytte tilegnet kunnskap og ferdigheter i nyskapende arbeid og prosjekter innenfor det estetiske fagfeltet kan forvalte kunstfaglig og/eller designfaglig kompetanse og kulturell dannelse i ulike institusjoner kan utarbeide og gjennomføre formidlingskonsepter for ulike målgrupper er kvalifisert til å arbeide i en forskningskontekst 5. Studiets innhold og oppbygging Masterstudiet i estetiske fag er et heltidsstudium over to år med et omfang på 120 studiepoeng. Studiet er i det første året (60 studiepoeng) organisert i fellesemner og emner knyttet til studieretninger. I andre studieår gjøres et selvstendig masterarbeid (60 studiepoeng). Studieretningen Kunst i samfunnet deltar i det nordiske mastersamarbeidet Nordic Visual Studies and Art Education (NoVA) med Aalto-universitet i Helsinki, Konstfack i Stockholm og Aalborg Universitet i København. Studenter som blir tatt opp på NoVA tilbringer minimum ett semester ved en av disse nordiske institusjonene og følger flere felles-nordiske online-emne - mer informasjon under Internasjonalisering. Master i estetiske fag - kull 2015 Side 7

8 5.1 Skjematisk oversikt over studieretninger og emner 1. studieår 1. semester 2. semester MEST4110 Drama- og teaterkommunikasjon, 20 sp Eller MEST 4120 Fagdidaktikk: kunst og design, 20 sp eller MEST4130 Kunst i samfunnet, 20 sp eller MEST4140 Mote og samfunn, 20 sp MEST4210 Vitenskapsteori og forskningsmetode 20 sp MEST4310 Prosjekt i praksis, 10 sp, undervisning på engelsk MEST 4320 Kunst i kontekst: estetikk 10 sp 2. studieår 3. semester 4. semester MEST5900 Masterprosjektet, 60 sp Individuelt arbeid Emner for utvekslingsstudenter i studieretning Kunst i samfunnet Emne MESTU4130 er på 10 sp og er et eget emne, men følger MEST4130 fra semesterstart etter jul. Emne MEST4310 er obligatorisk i masterstudiet og undervises på engelsk for alle studentene. Emne MESTU5100 er et eget online-emne for utvekslingsstudentene i masterstudium i estetiske fag kunst i samfunnet. 2. semester MESTU4130 Contemporary Art Didactics, 10 ects MEST4310 Project in Practice, 10 ects Online-course from Aalto, Finland 10 sp Critical social issues in art education (5 sp) Research methodology (5 sp) 4. semester MESTU5100 Master Project Online Thesis Seminar, 10 ects Master i estetiske fag - kull 2015 Side 8

9 (online-course from HiOA, Norge). 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Masterstudiet er basert på individuelle studier med deltagelse i forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Det legges vekt på både teoretisk og praktisk arbeid som studieform. All undervisning, samt oppgaver og seminarer er obligatoriske. FoU-seminarer er en sentral arbeidsform der studentenes individuelle oppgaver legges frem og diskuteres. Studenten har et utstrakt medansvar for opplegg og gjennomføring av eget studium og tilegner seg den nødvendige feltforståelse innenfor emnenes hovedområder. Studentene oppfordres til å organisere grupper med studie- og prosjektsamarbeid. Undervisningsplaner og timeplan Det blir utarbeidet detaljerte undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i emneplaner. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om innholdet i undervisningen og relevant litteratur knyttet til dette. Planene blir utlevert ved oppstart av emnet. 7. Internasjonalisering Studenter som ønsker å ta deler av masterstudiet ved universiteter eller høgskoler i utlandet, kan gjøre dette i studiets tredje semester. For innreisende studenter tilbys emne MEST4320 Project in Practice. Utenlandsstudium som del av masterstudiet må godkjennes av fakultetet. Søknad om utveksling sendes fakultetsadministrasjonen. Utenlandsstudiet godkjennes som en del av studentens norske utdanningsløp etter tid-for-tid-prinsippet. Studieretningen Kunst i samfunnet deltar i det nordiske mastersamarbeidet Nordic Visual Studies and Art Education (NoVA). Se mer om dette på 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlig innlevering og innlegg eller presentasjon på seminar. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og får ikke anledning til å avlegge eksamen. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å sikre at studenten oppnår et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. Ikke godkjente arbeidskrav Master i estetiske fag - kull 2015 Side 9

10 Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før oppmeldingsfrist til eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon. 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider Muntlige og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Andre eksamensformer kan påklages. Studieprogresjon Før eksamen i MEST5900 kan avlegges skal alle tidligere emner være bestått. Ekstern sensur Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering. Tilsynssensorordning Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA, se her: Ny og utsatt eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres skriftlig. Til utsatt/ny eksamen gjelder særskilte oppmeldingsfrister. Studenten må selv melde seg opp til slik eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen arrangeres for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen arrangeres for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på nettsiden For mer detaljer informasjon om ny og utsatt eksamen, se den enkelte emneplan. Master i estetiske fag - kull 2015 Side 10

11 9.1 Tabelloversikt over eksamen, eksamensform og vurderingsuttrykk På vitnemålet for master i estetiske fag framkommer studieretning, avsluttende vurdering for hvert emne og tittel på masterprosjektet Studieretningene Drama- og teaterkommunikasjon, Kunst i samfunnet og Mote og samfunn Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk Studieretningsemner 1 MEST4110 Drama- og teater kommunikasjon eller MEST4120 Fagdidaktikk: kunst og design Eller MEST4130 Kunst i samfunnet Eller MEST4140 Mote og samfunn 20 Individuell skriftlig hjemmeeksamen 2 uker Fellesemner MEST4210 Vitenskapsteori og forskningsmetode 20 Individuell skriftlig hjemmeeksamen 2 uker 2 MEST 4310 Prosjekt i praksis 10 Praktisk estetisk presentasjon A - F Bestått/ Ikke bestått A_F MEST4320 Kunst i kontekst: estetikk 10 Individuell skriftlig hjemmeeksamen 2 uker Bestått/ Ikke bestått 4 MEST5900 Masterprosjekt 60 Masteroppgave 50 % Offentlig presentasjon/ forestilling/ performance 25 %, Muntlig eksamen 25 % A-F Spesielt for utveksling i studieretning Kunst i samfunnet Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk MESTU4130 Contemporary Art Didactics 10 An individual paper A-F 2 MEST4310 Project in Practice 10 A presentation of an artistic project A-F MESTU5100 Master Project Online Thesis Seminar 10 Oral examination A-F Master i estetiske fag - kull 2015 Side 11

12 10. Kvalitetssikring Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er: å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer: emneevalueringer årlige studentundersøkelser felles for HiOA Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: HiOA/System-for-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-HiOA Master i estetiske fag - kull 2015 Side 12

13 11. Emneplaner Emnekode og -navn MEST4110 Drama- og teaterkommunikasjon Engelsk emnenavn Drama- and Theatre Studies Studieprogrammet Masterstudium i estetiske fag studieretning Drama- og emnet inngår i teaterkommunikasjon Studiepoeng 20 Semester 1. og 2. Type Studieretningsemne Undervisningsspråk Norsk og noe engelsk Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Innledning Dette emnet belyser aktuell teori og praksis fra drama/teaterfaget. I emnet vil det presenteres begreper som er sentrale i faget gjennom nyere forskning og historiske tradisjoner, basert både på teori og praksis i feltet. Studentene vil arbeide med dokumentasjon, utprøving og analyser av relevante prosjekter på eget interessefelt innen maskespill, fortellerkunst, figurteater, TiU, regi, filmkunst m.m. Det gis en oversikt over faget perspektivert gjennom tre områder; anvendt teater, dramapedagogikk og forestillingsproduksjon. Områdene settes i et vitenskapsteoretisk og kritisk samfunnsperspektiv. Studentene vil arbeide med drama/teater som et kunstfag knyttet til et forsknings og undervisningsfelt. Emnet er sentrert rundt betydningen av formidling i krysning kontekst og målgruppe, betydningen av kreative prosesser i ulike ensembler, betydningen teater i et livsløpsperspektiv og betydningen av mangfold og arbeid i det flerkulturelle. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende kunnskaper og ferdigheter: Kunnskap Studenten har kunnskap om drama/teater fagfeltets grunnlagsproblematikk har kunnskap om fagområdets vitenskapelige teorier og forskningsmetoder har kunnskap om nyere dramapedagogisk teori og praksis har kunnskap om anvendt teater som samfunnsengasjement har oversikt over relevante samtidsuttrykk i scenekunsten har kunnskap om identitetsbygging i sosiale- og digitale medier Ferdigheter Studenten: kan analysere relevante drama/teaterfaglige problemstillinger med utgangspunkt i både praktiske og teoretiske refleksjoner knyttet til fagets plass i samfunnet har evne til selvstendig refleksjon i spennet mellom det utøvende og pedagogiske kan være kritisk reflekterende til, og anvende vitenskapsteori på eget interessefelt kan velge ut og reflektere over aktuell scenekunst og forstå dette i en samfunnsmessig kontekst kan se muligheten for og diskutere bruk av ny teknologi og digitale medier Master i estetiske fag - kull 2015 Side 13

14 Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen veksler mellom forelesninger i drama/teater av faglærere og gjesteforelesere. Studentene deltar aktivt i undervisningen og i gruppearbeid. Masterstudiet er basert på individuelle studier med deltagelse i grupper, forelesninger og seminarer. Det legges vekt på både teoretisk og praktisk arbeid som studieform. All undervisning, oppgaver og seminarer er obligatorisk. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 80% tilstedeværelse på undervisning og seminarer en individuell, skriftlig oppgave innen det estetiske fagfeltet belyst gjennom vitenskapsteori, sider presentasjon for medstudenter og lærere i FOU-seminar Eksamen og sensorordning Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 2 uker sider. To interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig. Hjelpemidler ved eksamen Alle. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Totalt antall sider: ca sider. Anvendt teater Baily, S. (2010) Barrier-Free Theatre: Including Everyone in Theatre Arts- in schools, recreation, and arts programs, regardless of (Dis) Ability, USA: Idyll Arbor Inc. ( s.15-35). Basting, A. D. (2001) God Is a Talking Horse: Dementia and the Performance of Self Full Access. Anne Davis Basting. TDR/The Drama Review Fall 2001, Vol. 45, No. 3 (T1719. (s.78 94). Boal, A. (2004) Teater som krigskunst. Gråsten: Drama, (s ). Brodzinski, E. (2010) Theatre in health and Care, Basingstoke: Palgrave Mcmilan (s.26-55). Jackson, S. (2011) Social Works: Performing Art, Supporting Publics, London: Routledge. (s.11-42). Dunn, J. (2013). Playfully engaging people living with dementia: searching for Yum Cha moments. International Journal of Play, 2:3. (s ). Master i estetiske fag - kull 2015 Side 14

15 Gürgens, R. G. Ramsdal, G. (2012). Kreative prosesser i art-based-research, PERIPETI kreative strategier i teaterproduksjo n, 16/2012. (s.21-33). Gürgens, R, Ramsdal, G. (2008). Forum theatre & Self-Esteem - Forum theatres strong impact on communicative coping in conflict, Applied Theatre Researcher, S.(3-18). Gjærum, R.G. (2010). Iscenesettelsen av den andre: om betydningen av usedvanlighet og estetiske erfaringer, Bjørnrå, T, Guneriussen, W, Sommerbakk, V, Utviklingshemming, autonomi & avhengighet, Oslo: Universitetsforlaget. (s ). Gjærum, R.G. (2015) Stedsfilosofisk undring, Nordisk dramapedagogisk tidsskrift, No. 1./2015. (s.18-27). Hartley, J. (2012) Applied theatre in action: a journey, Chester: Trentham Books. Hughes, J., Kidd, J., McNamara, C The Usefulness of Mess: Artistry, Improvisation and Decomposition in the Practice of Research in Applied Theatre. In: Baz Kershaw, Helen Nicholson, H. (2005). Applied drama: The gift of theatre, London: Palgrave (s.1-16). Nicholson, H. (2011). Making Home Work: Theatre-making with older adults in residential care. NJ: Drama Australia Journal, 35(1). (s.47-62). Nicholson (eds.), Research Methods in Theatre and Performance, Edinburgh: Edinburgh University Press. (s ). Peaker, A. (1998) Drama and the institution, Thompson, J. (ed) (1998) Prison Theatre: Perspectives and Practices, London: Jessica Kingsley Publishers (s ). Prendergast, M., Saxton, J. (2009) Applied theatre: international case studies and challenges for practice, Malta, Gutenberg Press. (206 sider) Prentki, T., Pammenter, D. (2014) Living beyond our means, meaning beyond our lives, Applied theatre researcher, Vo. 2. No. 1. (s 7-19). Rasmussen, B. (2000). Applied theatre and the power play: An international viewpoint, Applied Theatre Researcher, data/assets/pdf_file/0006/81798/rasmussen.pdf Rasmussen, B. (2010). The good enough drama ; Reinterpretation constructivist aesthetics and epistemology in drama education, Research in Drama Education: The Journal of Applied Theatre and Performance (s ). Schweitzer, P. (2007) Reminiscence Theatre: Making Theatre from Memories, London: Jessica Kingsley Publishers (s.23-40). Master i estetiske fag - kull 2015 Side 15

16 Songe-Møller, A., Bjerkestrand, K.B (2012): Empowerment of citizens in a multicultural society. Journal of Intercultural Communication, Taylor, P. (2003). Applied Theatre: Creating Transformative Encounters in the Community, Portsmouth: Heinemann (s.1-27). Thompson, J. (2009) Performance Affects: Applied theatre and the End of Effect, Basingstoke: Palgrave Mcmilan (s.1-11). Thompson, J. (2003) Applied theatre: Bewilderment and beyond, Oxford: Peter Lang (s.13-24). Thompson, J., Schechner, R. (2004). Why Social Theatre? TDR 48/3 (s.11-16). Dramapedagogikk (35t) Dice Consortium, (2010), DICE-terningen er kastet. Norsk kortversjon, s (ca 15s) Bamford, A. (2006), The WOW factor. Berlin: Waxmann. Kun innlednings/oppsummeringskapittelet (10-15s) Christophersen, Catharina og Breivik, Jan Kåre (2013). Den kulturelle skolesekken. Heggstad, Kari; Rasmussen, Bjørn; Eriksson, Stig (red.). Teater som danning. Bergen: Fagbokforlaget. Krøgholt, K. (2001) Performance og dramapædagogik et krydsfelt, Århus: Institutt for Dramaturgi. ( ). Lee, J.R. & Park, S.G (2011), Whose second life is this? How avatar-based racial cues shape etno-racial minorities' perception on virtual worlds. Cyberpsychology, behavior and social networking, Volume 14, Number 11, 2011ª Mary Ann Liebert, Inc. (s , 5. s). Rasmussen, B. (2012): «Kunsten å forske med kunsten», Gjærum Gürgens, R, Rasmussen, B. (red) Forestilling, framføring, forskning: Metodologi i anvendt teaterforskning. Trondheim: Tapir (20-25s). Schechner, R. (1981), Performers and spectators transported and transformed, Kenyon Review; Fall81, Vol. 3 Issue 4, (s.83, 31s). Sobol, J.D. (1999). "The archetype of the storyteller, The storytellers' journey an American revival, Urbana & Chicago: University of Illinois press. s Master i estetiske fag - kull 2015 Side 16

17 Sæbø, A.B (2012): Dramapedagogikk - studium av drama og estetiske læreprosesser i klasseromsforskning», Gjærum, R.G. Rasmussen, B. (red) Forestilling, framføring, forskning: Metodologi i anvendt teaterforskning, Trondheim: Tapir (15-20s). Sæbø, A. B. (2009). Drama og elevaktiv læring. En studie av hvordan drama svarer på undervisnings- og læringsprosessens didaktiske utfordringer/drama and student active learning. A study of how drama responds to the didactical challenges of the teaching and learning process. Trondheim: NTNU-Press. Pensum knyttet til emnet «Barns dramatiske lek» Böhnisch, S. (2010). Feedbacksløyfer i teater for de minste. I R. G. Gürgens, & B. Rasmussen. (2012). Forestilling, framføring, forskning: metodologi i anvendt teaterforskning. (s ).Trondheim: Akademika. Guss, F. G. (2006) Playing and Artistic Process: Performance ethnography in early childhood studies. J. Somers & M. Balfour (eds.): Drama as Social Intervention. Concord, Ontario: Captus University Publications. (s ). Guss, F. G. (2012) Destabilizing Perception and Generating Meaning Seeking? Modeling TYA on the Dramaturgy of Children s Imaginative Play-drama. I M. van de Water (ed.) TYA, Culture, Society. International Essays on Theatre for Young Audiences. Frankfurt: Peter Lang. (s ). Guss, F.G. (2004). Dramaturgi som søken etter form og mening. Drama 4. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. Oslo: Landslaget Drama i Skolen. (s ). Guss, F. G. (2003). Ulven skal vi fange! Et arbeidsdokument, 3. versjon. Lekens drama 2. Rapport nr. 28. Oslo: Høgskolen i Oslo. (Leses FØR workshopen med Guss). Guss, F. G. (2000). Devised Theatre and Play-drama Performance: Aesthetic structures. Drama 2. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. Oslo: Landslaget Drama i Skolen. (s ). Guss, F. G. (1998/2003). Kulturell interaksjon mellom teater for barn og barns dramatiske lekekultur. Tidsskrift for børne- og ungdomskultur nr. 39. Odense: Odense Universitetsforlag. (Gjengitt i Lekens drama 2. Rapport nr. 28. Oslo: Høgskolen i Oslo). Guss, F. G. (1991/2003). To Magiske Rom: Om forholdet mellom dramatisk lek og teaterkunst. H. Reistad (red.) Regikunst. Vollen: Tell Forlag. Gjengitt i Lekens drama 1. En artikkelsamling. Rapport 29 Oslo: Høgskolen i Oslo. Pensum knyttet til emnet «Brecht som inspirator» Eriksson, S.(2006) «Distanse og bevissthet om fiksjon», Bjørn Rasmussen(red.) Drama Boreale 2006-aktuell forskning i drama og teater. Trondheim: Tapir akademisk forlag. (s ). Master i estetiske fag - kull 2015 Side 17

18 Stig A. Eriksson: Distanse og bevissthet om fiksjon. I: Rasmussen, Bjørn (red.). Drama Boreale Aktuell forskning i drama og teater ( ), Trondheim: Tapir akademisk forlag, 2007 (s ). Eriksson, S. (2007) Looking at Elements of Distancing in the Work of Dorothy Heathcote with a sidelong Glance to Brecht. I: Streisand, Marianne, Nadine Giehse, Tom Kraus, Bernd Ruping (eds.). Talkin `bout my Generation. Archäologie der Theaterpädagogik II (ISBN ), Berlin: Schibri-Verlag, 2007 (s ). Eriksson, S. (2008). Distansering på nært hold. Underliggjøringsgrep i Dorothy Heathcotes prosessdrama 'Teaching Political Awareness through Drama', Nyrnes, A, Lehmann, N (eds.) Ut frå det konkrete. Bidrag til ein retorisk kunstfagdidaktikk, Oslo: Universitetsforlaget (s ). Eriksson, S. (2011) Distancing. I Schonmann, Shifra (ed.). Key Concepts in Theatre/Drama Education (ISBN ), Rotterdam: Sense Publishers, 2011 (s ). Praktisk drama/teater arbeid (40t) Bogart, A. (2007) The Viewpoints Book: A Practical Guide to Viewpoints and Composition, New York: theatre communication group. Cresswell, T. (2004) Place a short introduction, London: Blackwell Publishing (1-13). Exe-Christoffersen, E. (2006) Teaterhandlinger, Århus: Klim Forlag. Govan, E, Nicholson, H, Normington, K. (2007) Autobiographical performance, in Making a performance: Devising Histories and Contemporary Practices, London: Routledge. (59-72). Gjærum, R.G. (20013) Recalling memories through Reminiscence Theatre, Art. 1., Nordic Journal of Art and Research, Vol. 2., No. 2. (s ). Gjærum, R.G. (20013) Art, Age & Health: A Research journey about developing Reminiscence Theatre in an Age-Exchange Project, Art.2., Nordic Journal of Art and Research, Vol. 2., No. 2. (s ). Gran, A.N. (2004) Vår teatrale tid: Om iscenesatte identiteter, ekte merkevarer og varige men, Oslo: Dinamo forlag. Gundersen, S (2002). Utviklingen av en forestilling, Artikler om utdanning. Kompendium, Høgskolen i Hedmark. Fischer-Lichte, E. (2008),The Transformative Power of Performance, New York: Routledge. Master i estetiske fag - kull 2015 Side 18

19 Féral, J. (1997) Performance and Theatricality: The Subject Demystified Murray, T. Mimesis, Masochism and Mime, Michigan: The University of Michigan Press. (s ). Hulton, D. (2007) Research through practice: The One Square Foot Project, Journal of Performance and Art, Vol 29, No 2. (s ). Krasner, D. and Z. Saltz, D. (2006) Staging Philosophy, Michigan: The University of Michigan Press (s ). Lehmann, H.T.(2006). Postdramatic Theatre, London and New York: Routledge. Myrstad, A. Sverdrup, T., Sverdrup, M., Sørheim, M. (2011) Møter i bevegelse, Å improvisere med små barn, Oslo: Fagbokforlaget. Pearson, M. (2010) Site-Specific Performance, Basingstoke: Palgrave Mcmilan (7-32). Sauter, W. (2000). The Theatrical Event: Dynamics of Performance and Perception. University of Iowa Press. ISBN: x. (ca. 280 sider). Shepard, S. (2006) Theatre, body and pleasure, New York: Routledge. (s.32-54) Turner, C., Behrndt, S (2008) Dramaturgy and Performance, London: Palgrave Macmillian. Master i estetiske fag - kull 2015 Side 19

20 Emnekode og -navn MEST4120 Fagdidaktikk: kunst og design Engelsk emnenavn Art and Design Education Studieprogrammet Masterstudium i estetiske fag studieretning Fagdidaktikk: kunst emnet inngår i og design Studiepoeng 20 Semester 1. og 2. Type Studieretningsemne Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Innledning I dette emnet skal studentene tilegne seg solid kunnskap og fordypet fagdidaktisk forståelse av samspill mellom utdanning og samfunn. Et samfunnsetisk perspektiv på utdanning innen kunst og design vil bli problematisert i forhold til enkeltindividers valg og samfunnets utvikling. Allmenndannelsens posisjon i et kulturelt mangfold og i perspektiv av bærekraftig utvikling av vår visuelle- og materielle kultur vil bli vektlagt. Obligatorisk allmennutdanning og høyere utdanning vil bli problematisert i et profesjonsperspektiv. Utdanning og læreplaner vil bli analysert som situert i tid og rom, det vil si at kunnskap om utdanning innen kunst og design vil bli sett i en historisk og kulturell kontekst. Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet har studentene følgende kunnskap og ferdigheter: Kunnskap Studenten har: kunnskap om historiske endringer innen offentlig utdanningspolitikk innen kunst- og designfeltet inngående kunnskap om mål for, og betydningen av utdanning innen kunst og design i et samfunnsetisk perspektiv fordypet kunnskap om samspillet mellom utdanning, kultur og samfunn, blant annet om hvordan visuell og materiell kultur påvirker barn og unges liv og valg kunnskap om samspillet mellom utdanning og handling i et bærekraftig perspektiv kunnskap om hvordan den offentlige skolen representerer en ikke-kommersiell kultur med samfunnsbyggende kulturelle siktemål Ferdigheter Studenten kan: reflektere over nasjonale læreplaner innen formgiving, kunst og håndverk analysere læreplaner og utdanning med utgangspunkt i ulike perspektiver reflektere over elevers og studenters læringsutbytte på ulike nivå analysere kompleksiteten i utdanningsfeltet i lys av ulike teoretiske tilnærminger sammenholde forskning og erfaringer fra ulike utdanningsperspektiv drøfte utdanning innen formgiving, kunst og håndverk i et samfunnsetisk perspektiv Master i estetiske fag - kull 2015 Side 20

21 Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminarer og workshops der dialog og refleksjon knyttet til teori og praksis står sentralt. All undervisning, oppgaver og seminarer er obligatorisk. I semester 2 blir det individuell veiledning knyttet til eksamen/prosjektbeskrivelsen. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatoriske og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 80% tilstedeværelse på undervisning og seminarer en individuell, skriftlig besvarelse av en oppgave om fagfeltets grunnlagsproblematikk, sider presentasjon for medstudenter og lærere i FOU-seminar Eksamen og sensorordning Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 2 uker sider. Eksamen ligger i høstsemesteret (semester 1). To interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Totalt antall sider: 1234 Bjørnsen, E. (2009). Norwegian cultural policy: a civilising mission? (pp and ). Warwick: University of Warwick. (totalt 73 s.) Borgen, J. S. (1995). Formingsfaget i et oppdragelses- og dannelsesperspektiv. I B. Tronshart (Red.), Formingsfagets egenart (s ). Notodden: Telemarksforskning. (totalt 17 s.) Borgen, J. S., & Brandt, S. S. (2006). Ekstraordinært eller selvfølgelig? Evaluering av Den kulturelle skolesekken i grunnskolen. Rapport / NIFU STEP 5/2006 (s ). Oslo: NIFU STEP. (totalt 3 s.) Breivik, J, & Christophersen, C. (2013). Den kulturelle skolesekken: Spørsmål og utfordringer. In J.-K. Breivik & C. Christophersen (Eds.), Den kulturelle skolesekken. (s ). Oslo/Bergen: Norsk kulturråd hos Fagbokforlaget. (totalt 13 s) Brænne, K. (2011). Vedlikehald av ein konstruert kontrovers kunstpedagogikk og handverkstradisjon i kunst- og handverksfaget. FORMakademisk, 4(2), (totalt 13 s.) Catterall, J. S. (1998). Does Experience in the Arts Boost Academic Achievement? A Response to Eisner. Art Education, 51(4), (totalt 5 s.) Catterall, J.S. (2009). Doing Well and Doing Good by Doing Art: The Effects of Education in the Visual and Performing Arts on the Achievements and Values of Young Adults. (pp.1-32) Los Angeles I-Group Books. (totalt 32 s.) Master i estetiske fag - kull 2015 Side 21

22 Cooper, T. (2005). Slower Consumption Reflections on Product Life Spans and the Throwaway Society. Journal of Industrial Ecology, 9(1-2), (16 sider) Digranes, I. (2009). Den Kulturelle Skulesekken. Narratives and Myths of Educational Practice in DKS projects within the Subject Art and Crafts, Context: 38 (pp and ). Oslo: Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo. (totalt 52 s.) Digranes, I. (2009). The Norwegian School Subject Art and Crafts - Tradition and Contemporary Debate. FORMakademisk, 2(2), (totalt 10 s.) Duncum, P. (2002). Visual Culture Art Education. International Journal of Art and Design Education, 21(1), (totalt 9 s.) Efland, A. D. (2004). Emerging Visions of Art Education. In E. W. Eisner & M. D. Day (Eds.), Handbook of Research and Policy in Art Education (pp ). London: Lawrence Erlbaum Associates & the National Art Education Association. (totalt 10 s.) Eisner, E. W. (1998). Does Experience in the Art Boost Academic Achievement? Art Education, 51(1), (totalt 8 s.) Foros, P. B., & Vetlesen, A. J. (2012). Angsten for oppdragelse. Et samfunnsetisk perspektiv på dannelse. Oslo: Universitetsforlaget. (261 s.) Frisch, N. S. (2013). Hooked on peers' drawings: Learning through the visual wildfire. In J.B. Reitan, P. Lloyd, E. Bohemia, L. M. Nielsen, I. Digranes & E. Lutnæs (Eds.), Design Learning for Tomorrow. Design Education from Kindergarten to PhD. Proceedings from the 2nd International Conference for Design Education researchers, May 2013, Oslo, Norway (Vol. 4, pp ). Oslo: ABM-media. (totalt 12 s.) Grimen, H. (2008). Profesjon og kunnskap. I A. Molander & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. (s , totalt 14 s.) Hargreaves, A. (2000). Four Ages of Professionalism and Professional Learning. Teachers & Teaching, 6(2), (totalt 31 s.) Lindström, L. (2006). Creativity: What Is It? Can You Assess It? Can It Be Taught? The International Journal of Art & Design Education, 25(1), (totalt 13 s.). Lutnæs, E. (2011). Standpunktvurdering i grunnskolefaget Kunst og håndverk: læreres forhandlingsrepertoar. Oslo: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. ( totalt 54 s.) Mangset, P. (2004). "Mange er kalt, men få er utvalgt": Kunstnerroller i endring. Rapport nr 215. Bø: Telemarksforsking-Bø. (s og s , totalt 30 s.) Michl, J. (2002). On seeing Design as Redesign. An Exploration of a Neglected Problem in Design Education. Scandinavian Journal of Design History, 12, (totalt 16 s.) Molander, A., & Terum, L. I. (2008). Profesjonsstudier: en introduksjon. I A. Molander & L. I. Terum (Red.). Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget (s , totalt 14 s.) Molander, B. (1993). Kunskap i handling. Göteborg: Daidalos.(totalt 302 sider) Master i estetiske fag - kull 2015 Side 22

23 Nielsen, L.M. (2008). Designdidaktisk forskning i utvikling - en forskningsoversikt FORMakademisk, 1(1), (totalt 8 s.) Nielsen, L.M. (2013). Visualising ideas: a camera is not enough. In J.B. Reitan, P. Lloyd, E. Bohemia, L.M. Nielsen, I. Digranes & E. Lutnæs (Eds.), Design Learning for tomorrow Design Education from Kindergarten to PhD. Proceedings from the 2nd International Conference for Design Education researchers, May 2013, Oslo, Norway (Vol. 4, pp ). Oslo: ABM-media. (totalt 9 s.) Nielsen, L.M., Aksnes, D., Reitan, J. B., & Digranes, I. (2005). Multidisciplinary Design Curricula from Primary to University Level. In P. Rodgers, L. Brodhurst & D. Hepburn (Eds.), Crossing Design Boundaries (pp ). London: Taylor & Francis. (totalt 5 s.) Nielsen, L.M., & Digranes, I. (2007). User participation - real influence or hostage taking? In E. Bohemia, K. Hilton, C. McMahon & A. Clarke (Eds.), Shaping the future? Proceedings from the 9th engineering & product design education international conference, Newcastle upon Tyne, United Kingdom, september 2007 (pp ). Newcastle: Northumbria University, Headleys Ltd. (totalt 5 s.) Reitan, J.B. (2013). Learning by watching: what we can learn from the Inuit's design learning. In J.B. Reitan, P. Lloyd, E. Bohemia, L.M. Nielsen, I. Digranes & E. Lutnæs (Eds.), Design Learning for Tomorrow. Design Education from Kindergarten to PhD. Proceedings from the 2nd International Conference for Design Education researchers, May 2013, Oslo, Norway (Vol. 4, pp ). Oslo: ABM media. (totalt 14 s.) Sarromaa, S., & Hausstätter, R.S. (2009). Et teoretisk bidrag til en miljørettet pedagogikk. Norsk pedagogisk tidsskrift (1), (totalt 8 s.). Sennett, R. (2009). The craftsman. London: Penguin Books. (s og s , totalt 87 s.) Skarpenes, O. (2005). Pedosentrismens framvekst - Kunnskapens rolle i skolens nye sosialiseringsparadigme. Nytt Norsk Tidsskrift, (4), (totalt 13 s.) Skarpenes, O. (2007). Den "legitime kulturens" moralske forankring. Tidsskrift for samfunnsforskning, (4), , (totalt 27 s.) Tavin, K. (2007). Eyes Wide Shut: The Use and Uselessness of the Discourse of Aesthetics in Art Education. Art Education, (March), (totalt 5 s.) Wilson, B. (2004). Child art after modernism: Visual culture and new narratives. In E. W. Eisner & M. D. Day (Eds.), Handbook of Research and Policy in Art Education (pp ). London: Lawrence Erlbaum Associates & the National Art Education Association. (totalt 29 s.) Østerud, S. (2012). Changing Concepts of Literacy. From Reading and Writing to Cultural Practices. In (Eds.) Østerud, S., Gentikow, B., & Skogseth, E. G. Literacy Practices in Late Modernity. Mastering Technological and Cultural Convergences. (pp. 1-17) New York: Hampton Press. (totalt 16 s.) Master i estetiske fag - kull 2015 Side 23

24 Rapporter/Masteroppgaver til seminar Bamford, A. (2012). Arts and cultural education in Norway Bodø: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. (totalt 96 s.) Bergmann, S. (2012). Ulike perspektiver på åndsverkloven. Gråsonen mellom kopiering og nyskapelse i visuell kunst. Høgskolen i Oslo og Akershus, Oslo. (totalt 99 s.) Lie, C. (2013). Skolelederes verdsetting av læreres fagkompetanse i Kunst og håndverk i grunnskolen. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus. (totalt 100 s.) Omtveit, B. (2011). Teikning: hand og tanke: ei undersøking av teikneundervisninga på faglærarutdanninga. Høgskolen i Oslo, Oslo. (totalt 110 s.) Master i estetiske fag - kull 2015 Side 24

25 Emnekode og -navn MEST4130 Kunst i samfunnet Engelsk emnenavn Art in Society Studieprogrammet emnet inngår i Masterstudium i estetiske fag studieretning Kunst i samfunnet Studiepoeng 20 Semester 1. og 2. Type Studieretningsemne Undervisningsspråk Norsk og noe engelsk Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Innledning Kunst i samfunnet tilbyr et samfunnsrettet og anvendt perspektiv på kunst i samtiden, samtidig som det søker å bevare og videre formulere kunstens egenart og særstilling. Diskusjoner rundt kunstens ulike roller og funksjoner i samfunnet vil stå sentralt, og det vil legges til rette for å utvikle nye berøringspunkter og anvendelsesformer. Studieretningen har både en praktisk og en teoretisk tilnærming til kunstfaglig virksomhet, og herunder fremheves formidling, prosjektutvikling, organisering, kuratering, kulturelt entreprenørskap og kritikk, både i privat og offentlig sektor. Samtidens uttrykk og problemstillinger blir særlig belyst, og kunst som sosial og didaktisk prosess vektlegges. Emnet er organisert rundt tre hovedområder: 1. Fagperspektiv (kunnskap om ulike kunst- og formidlingsperspektiver, samt kunstdidaktikk), 2. Styringsperspektiv (kunnskap om institusjoner og forvaltning) 3. Aktørperspektiv (kunnskap om samtidige prosjekter og prosjektorganisering). Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende kunnskaper og ferdigheter: Kunnskap Studenten: har inngående kunnskap om samtidskunstens teori og praksis kan terminologi innen nyere kunst og estetikk har god kjennskap til det offentlige og private produksjonssystemet for kunst har avansert forståelse av formidlingsproblematikk og kunstens ulike didaktiske dimensjoner har en god forståelse av kunstfeltets institusjoner og styringsperspektiver har god kjennskap til ulike tekster og tekstbruk på kunstfeltet, som anmeldelse, kritikk, kommentar, katalogtekst, rapport, utredning, vitenskapelig artikkel, etc. har kunnskap om prosjektarbeid og prosjektorganisering på kunstfeltet Ferdigheter Studenten: har spesialisert praktisk-teoretisk kompetanse kan utvikle et kunstfaglig prosjekt og tilpasse dette til ulike rammer og forutsetninger kan anvende kunstbasert og kunstdidaktisk kompetanse i ulike formidlingssituasjoner kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser innen det estetiske fagområdet kan utpeke relevante problemstillinger på samtidskunstfeltet Master i estetiske fag - kull 2015 Side 25

26 kan analysere, vurdere og kontekstualisere egen og andres praktiske produksjon kan disponere og produsere ulike kunstfaglige tekster som anmeldelse, kritikk, kommentar, katalogtekst, rapport, utredning, vitenskapelig oppgave, etc. Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen veksler mellom forelesninger av faglærere og gjesteforelesere. Emnet er basert på individuelle studier med deltagelse i forelesninger, grupper, workshoper og seminarer. Det legges vekt på både teoretisk og praktisk arbeid som studieform, og det vil bli lagt til rette for undervisning i tilknytning til institusjonsbesøk og møter med ulike aktører på kunstfeltet. All undervisning, oppgaver og seminarer er obligatorisk. Det blir utarbeidet detaljerte undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i emneplanen. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om innholdet i undervisningen og relevant litteratur knyttet til dette. Planene blir utlevert ved oppstart av emnet. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatoriske og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 80% tilstedeværelse på undervisning og seminarer en individuell, skriftlig oppgave innen det estetiske fagfeltet, sider presentasjon for medstudenter og lærere i FOU-seminar Eksamen og sensorordning Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 2 uker sider. To interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Totalt antall sider: 1144 Allen, Felicity (ed.) (2011). Education. Documents of Contemporary Art. London: Whitechapel Gallery / The MIT Press. (s.12-21, 30-32, 60-68,83-84, 93-97, , og ) (40 s) Aure, Venke, Helene Illeris og Hans Örtegren (2009). Konsten som läranderesurs, Gøteborg: Nordiska Akvarellmuseet. (s ) (16 sider) Aure, Venke, Bergaust, Kristin and Sæter, Oddrun (2009). Bar Candela: Contemporary Art on the Move, in Place and Discourse. The International Journal of the Arts in Society, Volume 4, Illinois, USA, Common Ground Publishing LLC, 2009 (p ) (13 sider) Aure, Venke, Brunvathne Bjerkestrand Karin &Songe-Møller, Anna (2013). Emancipatory Theatre and Performative Didactics. InFormation. Nordic Journal of Art and Research. Volume 3, Nr 2 (p ) (19 sider) Buhl, Mie og Ingelise Flensborg. (2011). Visuell kulturdidaktik. I: Visuel kulturpædagogik. Buhl, Mie og Flensborg, Ingelise. København: Hans Reitzels Forlag. (s.49-74) (25 sider) Master i estetiske fag - kull 2015 Side 26