Master s Programme in Visual and Performing Arts

Transkript

1 Masterstudium i estetiske fag (MAEST) Master s Programme in Visual and Performing Arts Studieretninger: Kunst- og designdidaktikk Drama- og teaterkommunikasjon Kunst, design og entreprenørskap 120 studiepoeng Heltid Sist godkjent i Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 13. september 2010 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav... 3 Krav til faglig grunnlag Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging... 5 Hovedområde 1: Estetikk... 6 Hovedområde 2: Vitenskapsteori og forskningsmetode... 6 Hovedområde 3 studieretning i Kunst- og designdidaktikk... 6 Hovedområde 3 studieretning i Drama- og teaterkommunikasjon... 6 Hovedområde 3 studieretning i Kunst, design og entreprenørskap Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur Emneplaner... 9 MEST4100 Fagfeltets grunnlagsproblematikk... 9 MEST4200 Fagfeltets utviklingsperspektiv MEST5900 Masterarbeidet Pensum for hovedområdene Hovedområde 1 Estetikk Hovedområde 2 Vitenskapsteori og forskningsmetode Hovedområde 3 studieretning i Kunst- og designdidaktikk: Hovedområde 3 studieretning i Drama- og teaterkommunikasjon: Hovedområde 3 studieretning i Kunst, design og entreprenørkap: Vedlegg retningslinjer for masterarbeidet Master i estetiske fag gjeldende fra studieåret 2012 Side 2

3 1. Innledning Studieplanen danner grunnlag for et kunstfaglig studium i en forskningsrelatert kontekst. Masterstudiet fokuserer på kunstfaglig aktivitet gjennom praksis, kritisk refleksjon og teoriutvikling. Det legges vekt på en flerfaglig, samtidsorientert tilnærming til et fagfelt i stadig endring. Fornying, refleksjon og utvikling av teorier, metoder og bruksområder står i fokus. Masterstudiet har tre hovedområder som integreres i alle emner. Hovedområde 1 Estetikk og hovedområde 2 vitenskapsteori og forskningsmetode er felles for alle studenter. Hovedområde 3 deles i tre studieretninger som er profesjonsrettet - kunst- og designdidaktikk, drama- og teaterkommunikasjon samt kunst, design og entreprenørskap. Masterstudiet i estetiske fag bygger på bachelorgrad i faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk, drama- og teaterkommunikasjon, kunst og design eller tilsvarende. 2. Målgruppe Studiet kvalifiserer til arbeid i et utvidet kunstfaglig felt (som kulturinstitusjoner, utdanning og næringsliv) der det er behov for praktisk-estetisk kunnskap på høyt nivå. Gjennom de ulike studieretningene som beskrives under, kan studenten velge å fokusere på kunstfaglig virksomhet rettet mot enten didaktikk, formidling eller entreprenørskap. Fullført masterstudium kvalifiserer for undervisningsstillinger og formidlingsarbeid i skoleverket, høyere utdanning eller stillinger i kulturfeltet og næringslivet, der det er behov for praktiskestetisk kunnskap på et høyt nivå. Studiet kvalifiserer til å søke forskerutdanning. 3. Opptakskrav Det vises til forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus Krav til faglig grunnlag Søkere til studiet må tilfredsstille ett av disse alternative kravene: Til studieretningen kunst- og designdidaktikk - Bachelorgrad i faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk, treårig faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk eller treårig faglærerutdanning i forming og formingsfag. - Lærerutdanning og, som del av eller i tillegg til denne, formingsfaglig utdanning med et omfang på 60 studiepoeng. - Bachelorgrad innen visuelle kunstfag og/eller design og i tillegg praktisk-pedagogisk utdanning med et omfang på 60 studiepoeng. Utdanningen må være offentlig godkjent på universitets- og høgskolenivå. Til studieretningen drama- og teaterkommunikasjon Bachelorgrad i drama- og teaterkommunikasjon eller tilsvarende Lærerutdanning og, som del av eller i tillegg til denne, drama-/teaterfaglig utdanning med et omfang på 80 studiepoeng. Master i estetiske fag gjeldende fra studieåret 2012 Side 3

4 Bachelorgrad og, som del av eller i tillegg til denne, drama-/teaterfaglig utdanning med et omfang på 80 studiepoeng. Utdanningen må være offentlig godkjent på universitets- og høgskolenivå. Til studieretningen kunst, design og entreprenørskap Bachelorgrad i kunst og design eller tilsvarende. Bachelorgrad og, som del av eller i tillegg til denne, utdanning innen visuelle kunstfag og/eller designfag med et omfang på 80 studiepoeng. Utdanningen må være offentlig godkjent på universitets- og høgskolenivå. Studentenes opptaksgrunnlag danner grunnlag for hvilken studieretning som må tas. 40 prosent av studieplassene forbeholdes søkere uten tilleggspoeng. Tilleggspoeng for relevant praksis og tilleggsutdanning Det gis inntil 2 tilleggspoeng for relevant praksis. Slik praksis kan være: pedagogisk virksomhet og annen relevant yrkeserfaring i minimum 50 % stilling i ett år eller hel stilling i et halvt år ut over opptaksgrunnlaget. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning.. kunstnerisk virksomhet som har omfattet juryerte utstillinger, offentlige innkjøp og oppdrag, juryerte stipendtildelinger eller verkstedsvirksomhet. Erfaring som selvstendig næringsdrivende knyttet til relevant virksomhet kan gi uttelling etter bestemte krav til dokumentasjon. teaterfaglig virksomhet i form av engasjement i teatergrupper, fortellerteater, organisasjoner eller andre formidlingssituasjoner. annen kunstfaglig virksomhet i form av kuratorvirksomhet, offentlig formidlingsvirksomhet eller publisert fagteoretisk forfatterskap Det gis også inntil 2 tilleggspoeng for relevant tilleggsutdanning, dvs. utdanning innen fagområder som: formgivingsfag, kunst og design og duodji kunsthistorie, designhistorie, arkitektur, kunstvitenskap, kultur- og idéstudier pedagogikk, spesialpedagogikk og psykologi ex.phil. og ex.fac. og filosofi sosiologi, sosialantropologi og utviklingsstudier media og kommunikasjon, film og drama/teatervitenskap litteraturvitenskap og musikkvitenskap innovasjon og entreprenørskap 4. Læringsutbytte I løpet av studiet utvikler kandidaten spesialiserte kunnskaper, ferdigheter og kompetanse innenfor de tre studieretningene: Kunst- og designdidaktikk, drama- og teaterkommunikasjon eller kunst, design og entreprenørskap. Master i estetiske fag gjeldende fra studieåret 2012 Side 4

5 Kandidaten øker gjennom studiet sin kompetanse i planlegging, gjennomføring og vurdering av forsknings- og utviklingsoppgaver (FoU-oppgaver) og videreutvikler profesjonell virksomhet og fagkritisk refleksjon. Etter gjennomført studium beskrives kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Kunnskap En kandidat med fullført utdanning: har avansert kunnskap innenfor det estetiske fagområdet og spesialisert innsikt i kunstog designdidaktikk eller drama- og teaterkommunikasjon eller kunst, design og entreprenørskap har inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige teorier og metoder og kunstfagenes egenart som forskningsområde kan anvende erfaring, praktisk estetisk kunnskap og teori på nye områder innenfor kunstfaglige virksomhet kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i det estetiske fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet har kunnskap om utfordringer knyttet til flerkulturelt og internasjonalt perspektiv, kjønns- og likestillingsperspektiv og etiske problemstillinger i yrkespraksis innenfor det estetiske fagområdet Ferdigheter En kandidat med fullført utdanning: kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen det estetiske fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning innenfor sin studieretning kan bruke relevante metoder for forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid selvstendig innenfor sin studieretning kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innenfor sin studieretning kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer resonnementer Generell kompetanse En kandidat med fullført utdanning: kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innenfor det estetiske fagområdet kan anvende kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter innenfor det estetiske fagområde kan formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske det estetiske fagområdets uttrykksformer, teori og utviklingspotensial kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor det estetiske fagområdet, både med spesialister og til allmennheten kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser innen det estetiske fagområdet 5. Studiets innhold og oppbygging Masterstudiet i estetiske fag er et heltidsstudium over to år fordelt over fire semestre. Studiet er organisert i tre flerfaglige emner. Innenfor de flerfaglige emnene organiseres undervisningen i tre hovedområder. Master i estetiske fag gjeldende fra studieåret 2012 Side 5

6 Hovedområde 1: Estetikk Hovedområdet estetikk omfatter kunstfaglig praksis, teori og formidling. Med begrepet kunstfag menes et virksomhetsfelt med tilknytning til visuell kunst, kunsthåndverk, designfag, arkitektur, drama, teater og faglige virksomheter som forbindes med disse. Området vektlegger fagteoretiske spørsmål og refleksjoner over kunstfaglig forsknings- og utviklingsarbeid. Hovedområde 2: Vitenskapsteori og forskningsmetode Hovedområdet vitenskapsteori og forskningsmetode belyser fagområdet ut fra filosofiske, historiske, sosiologiske og kunnskapsteoretiske perspektiv. Hovedområdet anskueliggjør kunstfagenes egenart som forskningsområde, og gir innføring i ulike metoder som er relevante for forskningsprosessen. Hovedområde 3 studieretning i Kunst- og designdidaktikk Studieretningen vektlegger utviklings- og forskningsperspektiv for fagområdet kunst- og designdidaktikk. Det fokuseres på filosofiske og kunstneriske tradisjoner. Studieretningen tar utgangspunkt i kunst- og designfaglig virksomhet som sikter mot formidlingsoppgaver innen skole-, kunst- og kultursektoren. I hovedsak konsentrerer studieretningen seg om sentrale fagdidaktiske begreper og temaer og om problemstillinger knyttet til fornying i feltet. I denne sammenheng står dialektikken mellom teori og praksis sentralt. Hovedområde 3 studieretning i Drama- og teaterkommunikasjon Studieretningen er knyttet til drama- og teaterkommunikasjon og tar utgangspunkt i kunstfaglig virksomhet som undervisning, læring og teaterformidling og -opplevelse. Studieretningen retter seg mot sentrale fagdidaktiske temaer og problemstillinger knyttet til dramapedagogisk forskning. Det fokuseres på filosofiske og kunstneriske tradisjoner. Studenten skal trenes i å problematisere fagområdets teori og praksis. Hovedområde 3 studieretning i Kunst, design og entreprenørskap Studieretningen har både en praktisk og en teoretisk tilnærming til kunst- og designfaglig virksomhet i samfunnet. Dette kan være deltakelse i kunst- og designprosesser i privat og offentlig sektor, blant annet gjennom prosjektutvikling, kuratering, formidling eller kritikk på kunst og designfeltet. Samtidens uttrykk og problemstillinger er i fokus, og kunsten som sosial og didaktisk prosess vektlegges. Semester og 4 Emne MEST 4100 Fagfeltets grunnlagsproblematikk, 30 sp Hovedområde 1: Estetikk Hovedområde 2: Vitenskapsteori og forskningsmetode Hovedområde 3 - studieretninger Kunst- og designdidaktikk Kunst- og designdidaktikk Drama- og teaterkommunikasjon Kunst, design og entreprenørskap MEST 4200 Fagfeltets utviklingsperspektiv, 30 sp Hovedområde 1: Estetikk Hovedområde 2: Vitenskapsteori og forskningsmetode Hovedområde 3 - studieretninger Drama- og teaterkommunikasjon Kunst, design og entreprenørskap Master i estetiske fag gjeldende fra studieåret 2012 Side 6

7 MEST 5900 Masterarbeidet, 60 sp 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Masterstudiet er basert på individuelle studier med aktiv deltagelse i grupper, forelesninger og seminarer. Det legges vekt på både teoretisk og praktisk arbeid som studieform. Deler av undervisningen, samt oppgaver og seminarer er obligatoriske. FoU-seminarer er en sentral arbeidsform der studentenes individuelle oppgaver legges frem og diskuteres. Studenten har et utstrakt medansvar for opplegg og gjennomføring av eget studium og tilegner seg den nødvendige feltforståelse innenfor emnenes hovedområder. Studentene oppfordres til å organisere grupper med studie- og prosjektsamarbeid. Undervisningsplaner Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i emneplaner. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om innholdet i undervisningen og relevant litteratur knyttet til dette. Planene blir utlevert ved oppstart av emnet. 7. Internasjonalisering Studenter som ønsker å ta deler av masterstudiet ved universiteter eller høgskoler i utlandet, kan gjøre dette i studiets tredje semester. Utenlandsstudium som del av masterstudiet må godkjennes av fakultetet. Søknad om utveksling sendes fakultetsadministrasjonen. Utenlandsstudiet godkjennes som en del av studentens norske utdanningsløp etter tid-for-tidprinsippet. 8. Arbeidskrav Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å kunne framstille seg til eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. Arbeidskrav skal være innfridd innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legedokumentasjon, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Alle arbeidskrav må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen. Master i estetiske fag gjeldende fra studieåret 2012 Side 7

8 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider Muntlige og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Andre eksamensformer kan påklages. Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres skriftlig. Til utsatt/ny eksamen gjelder særskilte oppmeldingsfrister. Studenten må selv melde seg opp til slik eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på nettsiden For mer detaljer informasjon om ny og utsatt eksamen, se den enkelte emneplan. MEST 4100 og MEST 4200 må være vurdert til Bestått før eksamen i MEST 5900 kan avlegges. Tabelloversikt over eksamen, eksamensform og vurderingsuttrykk Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk 1 MEST4100 Fagfeltets 30 Individuell skriftlig Bestått/Ikke bestått grunnlagsproblematikk hjemmeeksamen 2 MEST4200 Fagfeltets 30 Individuell skriftlig Bestått/Ikke bestått utviklingsperspektiv hjemmeeksamen 4 MEST5900 Masterarbeidet 60 Masteroppgave 50 % Offentlig presentasjon/ forestilling/ performance 25 %, Muntlig eksamen 25 % A-F På vitnemålet for master i estetiske fag framkommer studieretning, avsluttende vurdering for hvert emne og tittel på masterarbeidet. Master i estetiske fag gjeldende fra studieåret 2012 Side 8

9 10. Emneplaner Emnekode og -navn MEST4100 Fagfeltets grunnlagsproblematikk Engelsk navn Studieprogrammet Masterstudium i estetiske fag emnet inngår i Studiepoeng 30 sp Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Innledning I emnet MEST4100 arbeider studenten for å utvikle sin forståelse av fagfeltet. Emnet ses i sammenheng med og er integrert i studiets tre hovedområder, 1) Estetikk, 2) Vitenskapsteori og forskningsmetode og 3) Studieretning. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Studentens kunnskap: har bred kunnskap om nyere estetisk teori og praksis har bred kunnskap om teori og praksis knyttet til fagfeltet har kjennskap til sentrale vitenskapsteoretiske perspektiver kan terminologi innenfor valgt studieretning samt behersker viktige estetiske begreper Studentens ferdigheter: kan presentere fagstoff skriftlig og muntlig behersker både praktiske og teoretiske fremstillingsformer kan anvende teori i drøfting av relevante problemstillinger kan analysere estetiske prosesser og prosjekter kan gjennomføre et praktisk-estetisk arbeid eller prosjekt Studentens generelle kompetanse: har en overordnet forståelse av fagfeltets grunnlagsproblematikk har en forståelse av etiske og kulturelle perspektiver i fagfeltet kan kartlegge og sammenfatte større mengder fagstoff kan analysere viktige problemstillinger på det estetiske fagfeltet Innhold Se kap. 5 Studiets innhold og oppbygging Arbeids- og undervisningsformer Masterstudiet er basert på individuelle studier med aktiv deltagelse i grupper, forelesninger og seminarer. Undervisningen gis i form av fellesforelesninger, spesialiserte seminarer og workshoper. Master i estetiske fag gjeldende fra studieåret 2012 Side 9

10 Det legges vekt på både teoretisk og praktisk arbeid som studieform. Obligatoriske oppgaver og seminarer er lagt inn i studiet. Studenten har et utstrakt medansvar for opplegg og gjennomføring av eget studium. Studentene må enkeltvis tilegne seg den nødvendige feltforståelse innenfor emnenes kunnskapsområder. Studentene oppfordres til å organisere grupper med studie- og prosjektsamarbeid. Studiet starter opp med et felles praktisk-estetisk prosjekt. Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen. Arbeidskrav: skriftlig oppgave med redegjørelse, beskrivelse og problematisering av eget undersøkelsesfelt. Visuell dokumentasjon skal være del av oppgaven muntlig drøfting i FoU-seminar basert på studentens skriftlige besvarelse Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: tverrfaglig prosjektarbeid ved studiestart FoU-seminar obligatoriske kurs og forelesninger Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Eksamen og sensorordning/ Vurderingsuttrykk Eksamen i emnet er: Individuell skriftlig hjemmeeksamen (på 6-8 sider) med basis i studentens valg av eget undersøkelsesfelt med beskrivelse og problematisering av estetiske eller fagdidaktiske perspektiv. Dette er et prosessarbeid: Etter en første tilbakemelding på en foreløpig skisse (arbeidskrav), har studenten tid til ferdigstillelse av den individuelle skriftlige hjemmeoppgaven (eksamen). Eksamen vurderes av interne sensorer på grunnlag av følgende kriterier: studentens evne til å beskrive, problematisere og drøfte faglige tema og problemområder og begrunne deres relevans for forskning og utviklingsarbeid studentens bruk av innholdet i studiet og selvvalgt litteratur for å belyse det valgte problemområdet for videre undersøkelse studentens oversikt over og kunnskaper i sitt undersøkelsesfelt studentens kunnskaper og ferdigheter i å planlegge sin studieprosess; presisere og begrunne sitt undersøkelsesfelt og sitt valgte utviklings-/forskningsarbeid Master i estetiske fag gjeldende fra studieåret 2012 Side 10

11 I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en todelt karakterskala med Bestått/Ikke bestått. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger ordinær eksamen, eller som får vurderingen Ikke bestått, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen må studenten avlegge ny individuell skriftlig eksamen. Pensum Se pensum for hovedområder Master i estetiske fag gjeldende fra studieåret 2012 Side 11

12 Emnekode og -navn MEST4200 Fagfeltets utviklingsperspektiv Engelsk navn Er det laget engelsk emnenavn? Studieprogrammet Masterstudium i estetiske fag emnet inngår i Studiepoeng 30 SP Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet MEST4200 vektlegger et analytisk og kritisk perspektiv på utviklingen av fagfeltet. Studenten arbeider med en prosjektbeskrivelse for egen masteroppgave. Emnet sees i sammenheng med og er integrert i studiets tre hovedområder, 1) Estetikk, 2) Vitenskapsteori og metode og 3) Studieretning. Forkunnskapskrav Bestått emne MEST4100 Fagfeltets grunnlagsproblematikk. Læringsutbytte Etter gjennomført emne beskrives kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Studentens kunnskap: har avansert kunnskap om nyere estetiske teori og praksis har avansert kunnskap om forholdet mellom teori og praksis behersker vitenskapsteoretiske og metodiske perspektiver og verktøy har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid på det estetiske fagfeltet Studentens ferdigheter: kan utvikle selvstendige og kritiske perspektiver på fagfeltet kan analysere og problematisere faglige perspektiver kan disponere en vitenskapelig tekst og kjenner til ulike typer sjangere innen FoUarbeid kan anvende terminologi innenfor valgt fagområde kan utvikle formidlingskonsepter for ulike grupper kan produsere et praktisk-estetisk arbeid eller prosjekt med innovasjonsperspektiv Studentens generelle kompetanse: kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i selvstendige og kreative prosesser kan identifisere relevante problemstillinger i fagfeltet og sette dem inn i et samfunnsperspektiv Master i estetiske fag gjeldende fra studieåret 2012 Side 12

13 Innhold Se kap. 5 Studiets innhold og oppbygging Arbeids- og undervisningsformer Masterstudiet er basert på individuelle studier med aktiv deltagelse i grupper, forelesninger og seminarer. Det legges vekt på både teoretisk og praktisk arbeid som studieform. Deler av undervisningen, samt oppgaver og seminarer er obligatoriske. FoU-seminarer er en sentral arbeidsform der studentenes individuelle oppgaver legges frem og diskuteres. Studenten har et utstrakt medansvar for opplegg og gjennomføring av eget studium og tilegner seg den nødvendige feltforståelse innenfor emnenes hovedområder. Studentene oppfordres til å organisere grupper med studie- og prosjektsamarbeid. Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen. Arbeidskrav: skriftlig oppgave med redegjørelse for undersøkelsesfelt, problemstilling(er), metode og drøftingsperspektiv. Visuell dokumentasjon skal være del av oppgaven muntlig drøfting i FoU-seminar basert på studentens skriftlige besvarelse Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: FoU-seminar for presentasjon, oppfølging og vurdering av oppgaver gitt i emnene utvalgte kurs og forelesninger iflg. undervisningsplanene Se undervisningsplan for nærmere informasjon. Eksamen og sensorordning/ Vurderingsuttrykk Eksamen i emnet er: Individuell skriftlig hjemmeeksamen (på om lag 8 sider) med redegjørelse for undersøkelsesfelt, problemstilling(er), metode og drøftingsperspektiv. Dette er et prosessarbeid: Etter en første tilbakemelding på en foreløpig skisse (arbeidskrav), har studenten tid til ferdigstillelse av den individuelle skriftlige hjemmeoppgaven (eksamen). Eksamen vurderes av interne sensorer på grunnlag av følgende kriterier: studentens kunnskaper og ferdigheter i å utforme en prosjektbeskrivelse for sitt masterarbeid studentens kunnskaper og kritiske holdning til relevante estetiske samt vitenskapsteoretiske og forskningsmetodiske tema og spørsmål knyttet til selvvalgt tema for masterarbeidet Master i estetiske fag gjeldende fra studieåret 2012 Side 13

14 I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en todelt karakterskala med Bestått/ Ikke bestått. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger ordinær eksamen, eller som får vurderingen Ikke bestått, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen må studenten avlegge ny individuell skriftlig eksamen. Pensum Se pensum for hovedområder Master i estetiske fag gjeldende fra studieåret 2012 Side 14

15 Emnekode og -navn MEST5900 Masterarbeidet Engelsk navn Master Thesis Studieprogrammet Masterstudium i estetiske fag emnet inngår i Studiepoeng 60 Semester 3 og 4 Undervisningsspråk Norsk Innledning Dette er et større, selvstendig arbeid der studenten velger problemstilling belyst gjennom studiets tre hovedområder. Dokumentasjonsformene kan være ulike, alt etter oppgavetype og innhold. Forkunnskapskrav/ kompetanse ved opptak For å kunne påbegynne masterarbeidet må følgende emner være bestått: MEST 4100 Fagfeltets grunnlagsproblematikk og MEST 4200 Fagfeltets utviklingsperspektiv. Læringsutbytte Er beskrevet i den generelle delen av programplanen. Innhold Emnet består av følgende komponenter: Masteroppgaven Dette er et større, selvstendig arbeid der studenten velger problemstilling belyst gjennom studiets tre hovedområder. Dokumentasjonsformene kan være ulike, alt etter oppgavetype og innhold. Studenten kan velge mellom følgende to typer masteroppgaver: - oppgave med særlig vekt på praktisk-estetisk tilnærming og redegjørelse for oppgavens form, teoretisk bakgrunn, metode og resultat eller - oppgave med særlig vekt på teoretisk tilnærming der den praktisk-estetiske komponenten bidrar til å belyse den problemstilling som er teoretisk drøftet Kunstfaglig utviklingsarbeid Studenten skal utføre kunstfaglig utviklingsarbeid som viderefører intensjoner i tilknytning til masteroppgavens problemområde. Kunstfaglig utviklingsarbeid innebærer her at det praktiskestetiske arbeidet skal settes i en relevant kontekst og danne grunnlag for refleksjon. Det kunstfaglige utviklingsarbeidet ferdigstilles i slutten av fjerde semester. Frist settes i forhold til arbeidet med den offentlige presentasjonen, da det kunstneriske utviklingsarbeidet er en del av denne. Offentlig presentasjon/ forestilling/ performance Ved avslutning av emnet skal den praktisk-estetiske virksomheten som inngår i masteroppgaven og i eget kunstfaglig utviklingsarbeid, presenteres offentlig sammen med oppgaven. Den offentlige presentasjonen skal gi en helhetlig framstilling av oppgavens tema og ha et klart formidlingsaspekt. Master i estetiske fag gjeldende fra studieåret 2012 Side 15

16 Arbeids- og undervisningsformer Masterstudiet er basert på individuelle studier med aktiv deltagelse i grupper, forelesninger og seminarer. Det legges vekt på både teoretisk og praktisk arbeid som studieform. Deler av undervisningen, samt oppgaver og seminarer er obligatoriske. FoU-seminarer er en sentral arbeidsform der studentenes individuelle oppgaver legges frem og diskuteres. Studenten har et utstrakt medansvar for opplegg og gjennomføring av eget studium og tilegner seg den nødvendige feltforståelse innenfor emnenes hovedområder. Studentene oppfordres til å organisere grupper med studie- og prosjektsamarbeid. Arbeidskrav Arbeidskrav består av obligatorisk deltakelse i planlegging og gjennomføring av den offentlige presentasjonen av masterarbeidet. Eksamen og sensorordning/ Vurderingsuttrykk Eksamen i emnet er tredelt: 1. Masteroppgave - individuell Denne skal dokumentere studentens forsknings- og utviklingsarbeid. Dokumentasjonen skal inneholde en teoretisk og en praktisk-estetisk del knyttet til problemstillingen. Masteroppgaven vurderes av to eksterne sensorer på grunnlag av følgende kriterier: helhetlig behandling av et avgrenset problemområde innen studiets hovedområder forskningsmessig behandling av de elementer som inngår i arbeidet: problemstilling(er), data, metode, presentasjon, tolking og drøftingsperspektiv sammenheng mellom teori og relevant praktisk-estetisk arbeid klar presentasjonsform riktig bruk av referanser selvstendig refleksjon og bruk av teori analytisk og etisk bruk av kildemateriale Masteroppgaven teller 50 prosent av sluttkarakteren i masterarbeidet. 2. Offentlig presentasjon/ forestilling/ performance - individuell Den offentlige presentasjonen skal gi en helhetlig framstilling av et materiale. Den bygger på masteroppgavens praktisk-estetiske del og kunstfaglig utviklingsarbeid. Offentlig presentasjon/forestilling/performance vurderes av to eksterne sensorer på grunnlag av følgende kriterier: helhetlig estetisk framstilling klar formidlingsform, kvalifiserte og bevisste valg og relevant innhold Den offentlig presentasjon/ forestilling/ performance teller 25 prosent av sluttkarakteren i masterarbeidet. Master i estetiske fag gjeldende fra studieåret 2012 Side 16

17 3. Muntlig eksamen - individuell Den muntlige eksamen er basert på drøfting av masteroppgaven og relevant litteratur (fellespensum og selvvalgt litteratur). Studentens veileder(e) deltar under muntlig eksamen. Muntlig eksamen vurderes av to eksterne sensorer på grunnlag av følgende kriterier: studentens evne til drøfting og vurdering studentens bruk og forståelse av obligatorisk og selvvalgt litteratur studentens refleksjon over eget masterarbeid Den muntlige eksamen teller 25 prosent av sluttkarakteren i masterarbeidet. I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** Alle eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. De tre eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift/vitnemål. Det kan framsettes klage på del 1 masteroppgaven. Del 2 og 3 er definert som praktisk/muntlig eksamen og kan derfor kun påklages med grunnlag i formelle feil. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved framstilling til til ny eksamen i MEST5900 avlegges eksamen i alle eksamendelene. Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger en eller flere eksamensdeler i emnet, eller som får vurderingen F på slik eksamen, kan melde seg opp til utsatt/ny eksamen. Utsatt/ny eksamen arrangeres tidlig i påfølgende semester. Høgskolen oppnevner gjennomgangssensor og fagsensor, som utgjør eksamenskommisjonen. Begge sensorene er eksterne. For å kvalitetssikre vurderingene, sensurerer gjennomgangssensor til vanlig flere kandidaters arbeid ved samme eksamen. Gjennomgangssensor har en særskilt kompetanse innenfor FoU-arbeid. Fagsensor skal ha høy faglig kompetanse innenfor studentens aktuelle studieområde. Sensorene har et felles ansvar for karakterfastsetting. Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider Master i estetiske fag gjeldende fra studieåret 2012 Side 17

18 Pensum for hovedområdene Pensum utgjør totalt omlag 6000 sider (eksklusive illustrasjoner): Pensum i hovedområdene 1 og 2 leses av alle studenter og utgjør til sammen omlag 2300 sider. I hovedområde 3 leses et pensum knyttet til den enkelte studieretning i tillegg til at studenten legger opp et selvvalgt pensum på omlag 500 sider. Dette pensumet er litteratur som studenten vurderer som særlig relevant for sitt individuelle studium og skal hentes utenfor fellespensum. Avsluttende vurdering omfatter alt det overnevnte. Pensumlisten fornyes kontinuerlig i forbindelse med nyutgivelser. Mindre justeringer av pensum godkjennes av studieleder. Hovedområde 1 Estetikk Leses av alle: Archer, M. (2002): Art Since London: Thames and Hudson. (137 sider) Bale, K. & A. Bø-Rygg (Red.) (2008) Estetisk teori - En antologi. Oslo: Universitetsforlaget - Barthes, R. (2008): Det lyse rommet. Tanker om fotografiet, s (23 sider) - Benjamin, W. (2008): Kunstverket i reproduksjonsalderen s (26 sider) - Danto, A (2008): Den kunstneriske tilegnelsen av virkelige objekter: Kunstverdenen s (13 sider) - Dewey, John: Å gjøre en erfaring fra Art as Experience(1934) s (18 sider) - Hegel, G.W.F. (2008): Innledning til estetikken s (27 sider) - Kant, Immanuel (2008): Fra Kritikk av dømmekraften (1790) s (13 sider) - Lyotard, J.-F (2008) Det sublime og avantgarden s (13 sider) Berg-Eriksen, T. & A. Bø-Rygg (Red.) (2012)Klassisk estetisk teori - En antologi. Oslo: Universitetsforlaget -Aristoteles: Fra Poetikk og fra Politikk (21sider) Berger, John (1972): Ways of Seing. London: Penguin. (60 sider) Bishop, C. (Red.)(2006): Participation. London and Cambridge, Mass.: The MIT Press (s.20-70, s , ) (85 sider) Bishop, Claire, Antagonism and Relational Aesthetics, October 110, Fall 2004 (25 sider) Bourriaud, N: Postproduction. New York: Lukas & Sternberg 1992 (80 sider) Bull, Knut Astrup (2007): En ny diskurs for kunsthåndverket. Oslo: Unipax. (70 sider) Bull, Stephen (2010): Photography. London and New York: Routledge. (60 sider) Fallan, Kjetil (2010): Design History. Oxford and New York: Berg. (s. 1-54) (54 sider) Foster, Hal (2002): The Artist as Ethnographer i Return of the Real. Cambridge and London: The MIT Press, s (20 sider) Goldberg, R.L.: Performance Art - From Futurism to the Present, 1979/1988. New York: Thames and Hudson, (ca. 150 sider) Master i estetiske fag gjeldende fra studieåret 2012 Side 18

19 Krauss, R. E. (2002): Skulpturen i det utvidete felt I: Avantgardens originalitet og andre modernistiske myter Oslo: Artes - Pax Forlag (s ) (32 sider) Oguibe, O. (2006): In the Heart of Darkness I: Art in theory : : an anthology of changing ideas C. Harrison & P. Wood (red.) Oxford: Blackwell Publishing (s ) (4 sider) Oliveira, N. de, Oxley, N. & Petry, M. (2003): Installation Art in the New Millenium. London: Thames and Hudson. (40 sider) Rancière, Jacques (2000/2004): The Politics of Aesthetics. London: Continuum. (s.12-30) (18 sider) Rancière, Jacques (2009): The Emancipated Spectator. London: Verso. (s.1-23) (23 sider) Rush, M (2005): New Media in Art. London: Thames and Hudson. (100 sider) Sennett, Richard (2009): The Craftsman. London: Penguin Books. (s.1-52 og ) (133 sider) Said, E. (2006) Orientalism. I: Art in theory: : an anthology of changing ideas. Charles Harrison og Paul Wood (Red.) Oxford: Blackwell Publishing (s ) (4 sider) Welch, W. (1999): Transculturality the Puzzling Form of Cultures Today. I: Spaces of Culture: City, Nation, World. Mike Featherstone and Scott Lash (red) London: Sage (s ) (19 sider) Totalt 1268 sider. Hovedområde 2 Vitenskapsteori og forskningsmetode Alvesson, M., & Sköldberg, K. (2010): Tolkning och reflektion: vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod Lund: Studentlitteratur (s.17-25, s.31-43, s , s , s , s , s , s ) (161 sider) Aure, V. (2011) Kampen om blikket. En longitudinell studie der formidling av kunst til barn og unge danner utgangspunkt for kunstdidaktiske diskursanalyser. Stockholm: Universitetsservice US-AB (s , s ) (53 sider) Aure, V., Bergaust, K. Og Sæter, O. (2009) Bar Candela: Contemporary Art on the Move, in Place and Discourse. The International Journal of the Arts in Society, Volume 4, Illinois, USA: Common Ground Publishing (s ) (13 sider) Aure, V. (2013) Didaktikk i spennet mellom klassisk formidling og performativ praksis. InFormation, Volume 2, No 1, s.1-24 (24 sider) Kan lastes ned fra Bale, K. & A. Bø-Rygg (Red.) (2008) Estetisk teori - En antologi. Oslo: Universitetsforlaget. Følgende tekster skal leses: - Adorno, T.: Fra Estetisk teori (1970) s (27 sider) Master i estetiske fag gjeldende fra studieåret 2012 Side 19

20 - Merleau-Ponty, M.: Cézannes tvil fra Sens et non-sens, s (16 sider) - Böhme, G.: Innføring fra Aistheitik. Vorlesungen über Ästhetik als allgemeine Wahrnehmungslehre (2001), s (14 sider) Beauvoir, Simone de (2005): Det annet kjønn. Oslo: Pax Forlag AS. (s.5-49) (44 sider) Boradkar, P. (2011): «Visual Research Methods in the Design Process». I: Visual Research - Methods. Margolis, E. (Ed). Los Angeles: Sage (s ) (16 sider) Borgdorff, H. (2011): «The Production of Knowledge in Artistic Research» i Biggs, M. & - - Karlsson, H. (red.): The Routledge Companion to Research in the Arts. London and New York: Routledge, s (18 sider) Bourdieu, P. (1995): Distinksjonen. En sosiologisk kritikk av dømmekraften. Oslo: Pax forlag (s ) (24 sider) Christensen M. S. (2009): Værktøjkasse eller smeltedigel? En diskussion af Visuel kulturs interdisciplinære metodologi» I: Dam Ghristensen. H. og Illeris, H (red). Visuel kultur, viden, liv, politikk. København: Multivers Akademic (side 27-43) (16 sider) Christensen-Scheel, Boel (2010): Kjartan Slettemarks Nixon Visions. Oslo: Torpedo Press og Ctrl + Z Publishing. (53 sider) Christensen-Scheel, Boel (2012): The Ethic-Aesthetic Way of Wonders, In Formation Nordic Journal of Art and Research, vol 1, nr. 1 ( (16 sider) Deleuze, G. & Guattari, F. (2004). A Thousand Plateaus. London: Continuum. Kapittel 1, s.1-28 (28 sider) Gürgens G. R. Og Rasmussen, B (red.) (2012): Forestilling, framføring, forskning: Metodologi i anvendt teaterforskning (s.7-47) (40 sider) Hein, G.E. (2002): The constructivist museum I: The Educational Role of the Museum. Hooper-Greenhill E. (Ed.) London and New York: Routledge (s ) (7 sider) Jay, M. (1995): Seendets regimer i moderniteten. Index Nr. 3-4/95 (s ) (7 sider) Kjørup, S. (1997): Forskning og samfund: en grundbog i videnskabsteori. København: Gyldendal (s ) (27 sider) Kvale, S. (1997): Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Ad Notam Gyldendal (s ) (22 sider) Jones, Timothy E. (2006): A method of search for reality: research and research degress in art and design i Macleod, Katy & Holdridge, Lin (red.): Thinking through art. London and New York: Routledge ( s ) (14 sider) Nordenstam, T. (2000): Fra kunst til vitenskap: humanvitenskapenes grunnlag i et historisk perspektiv Bergen: Fagbokforlaget (s.11-22, s.37-57, s.63-95, s ) (73 sider) Pink, S (2007): Doing Visual Ethnography. London: Sage (s.1-62) (62 sider) Master i estetiske fag gjeldende fra studieåret 2012 Side 20

21 Rancière, J. (2009): The Emancipated Spectator. London: Verso. (s.25-49) (25 sider) Rogg, E. (1998): Pierre Bourdieu: en tidlig brobygger I: Modernitet - refleksjoner og idébrytninger: en antologi. Ø. Nilsen & E. L. o. Fürst (red.) Oslo: Cappelen akademisk forlag (s ) (24 sider) Rogoff, I. (2006): Academy as Potentiality. I: A.C.A.D.E.M.Y. Nollert, as. M.fl. (ed). Frankfurt am Main: Revolver (s.13-20) (7 sider) Rose, G. (2012 ) Visual Methodologies. An Introduction to Researching with Visual Materials. Los Angeles: Sage (s , s )) (20 sider) Vetlesen, Arne Johan (2007): Hva er etikk? Oslo: Universitetsforlaget ( s.7-21,s , s ) (64 sider) Widerberg, K. (2001): Historien om et kvalitativt forskningsprosjekt: en alternativ lærebok Oslo: Universitetsforlaget (s ) (47 sider) Søndergaard, D. M. (2000): Destabiliserende diskursanalyse: veije ind i poststrukturalistisk inspirert empirisk forskning I: Kjønn og fortolkende metode: metodiske muligheter i kvalitativ forskning.h. Haavind (red.) Oslo: Gyldendal akademisk (s ) (45 sider) Winther Jørgensen, M., & Phillips, L. (1999): Diskursanalyse som teori og metode. Frederiksberg: Roskilde Universitetsforlag/Samfundslitteratur (s.9-33, s , s , totalt 81 s.) Østerud, S. (1998): Relevansen av begrepene "validitet" og "reliabilitet" i kvalitativ forskning I: Norsk pedagogisk tidsskrift, 1(2) (s , totalt 10 s.) Pensum utgjør 1001 sider. Hovedområde 3 studieretning i Kunst- og designdidaktikk: Bjørnsen, E. (2009). Norwegian cultural policy: a civilising mission? (pp and ). Warwick: University of Warwick. (totalt 73 s.) Borgen, J. S. (1995). Formingsfaget i et oppdragelses- og dannelsesperspektiv. I B. Tronshart (Red.), Formingsfagets egenart (s ). Notodden: Telemarksforskning. (totalt 17 s.) Borgen, J. S., & Brandt, S. S. (2006). Ekstraordinært eller selvfølgelig? Evaluering av Den kulturelle skolesekken i grunnskolen. Rapport / NIFU STEP 5/2006 (s ). Oslo: NIFU STEP. (totalt 3 s.) Brænne, K. (2011). Vedlikehald av ein konstruert kontrovers kunstpedagogikk og handverkstradisjon i kunst- og handverksfaget. FORMakademisk, 4(2), (totalt 13 s.) Master i estetiske fag gjeldende fra studieåret 2012 Side 21

22 Cooper, T. (2012). Design for Longevity: Obstacles and opportunities posed by new public policy developments. Proceedings from the DRS 2012 Bangkok Conference at Chulalongkorn University Bangkok, Thailand 1-4 July 2012 (totalt 10 s.) Catterall, J. S. (1998). Does Experience in the Arts Boost Academic Achievement? A Response to Eisner. Art Education, 51(4), (totalt 5 s.) Catterall, J.S. (2009). Doing Well and Doing Good by Doing Art: The Effects of Education in the Visual and Performing Arts on the Achievements and Values of Young Adults. (pp.1-32) Los Angeles I-Group Books. (totalt 32 s.) Digranes, I. (2009). Den Kulturelle Skulesekken. Narratives and Myths of Educational Practice in DKS projects within the Subject Art and Crafts, Context: 38 (pp and ). Oslo: Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo. (totalt 52 s.) Digranes, I. (2009). The Norwegian School Subject Art and Crafts - Tradition and Contemporary Debate. FORMakademisk, 2(2), (totalt 10 s.) Duncum, P. (2002). Visual Culture Art Education. International Journal of Art and Design Education, 21(1), (totalt 9 s.) Efland, A. D. (2004). Emerging Visions of Art Education. In E. W. Eisner & M. D. Day (Eds.), Handbook of Research and Policy in Art Education (pp ). London: Lawrence Erlbaum Associates & the National Art Education Association. (totalt 10 s.) Eisner, Ellot. W. (1998). Does Experience in the Art Boost Academic Achievement? Art Education, 51(1), (totalt 8 s.) Foros, P. B., & Vetlesen, A. J. (2012). Angsten for oppdragelse. Et samfunnsetisk perspektiv på dannelse. Oslo: Universitetsforlaget. (261 s.) Frisch, N. S. (2013). Hooked on peers' drawings: Learning through the visual wildfire. In J.B. Reitan, P. Lloyd, E. Bohemia, L. M. Nielsen, I. Digranes & E. Lutnæs (Eds.), Design Learning for Tomorrow. Design Education from Kindergarten to PhD. Proceedings from the 2nd International Conference for Design Education researchers, May 2013, Oslo, Norway (Vol. 4, pp ). Oslo: ABM-media. (totalt 12 s.) Grimen, H. (2008). Profesjon og kunnskap. I A. Molander & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. (s , totalt 14 s.) Hargreaves, A. (2000). Four Ages of Professionalism and Professional Learning. Teachers & Teaching, 6(2), (totalt 31 s.) Lindström, L. (2006). Creativity: What Is It? Can You Assess It? Can It Be Taught? The International Journal of Art & Design Education, 25(1), (totalt 13 s.). Lutnæs, E. (2011). Standpunktvurdering i grunnskolefaget Kunst og håndverk: læreres forhandlingsrepertoar. Oslo: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. ( totalt 54 s.) Mangset, P. (2004). "Mange er kalt, men få er utvalgt": Kunstnerroller i endring. Rapport nr 215. Bø: Telemarksforsking-Bø. (s og s , totalt 30 s.) Master i estetiske fag gjeldende fra studieåret 2012 Side 22

23 Michl, J. (2002). On seeing Design as Redesign. An Exploration of a Neglected Problem in Design Education. Scandinavian Journal of Design History, 12, (totalt 16 s.) Molander, A., & Terum, L. I. (2008). Profesjonsstudier: en introduksjon. I A. Molander & L. I. Terum (Red.). Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget (s , totalt 14 s.) Nielsen, L. M., Aksnes, D., Reitan, J. B., & Digranes, I. (2005). Multidisciplinary Design Curricula from Primary to University Level. In P. Rodgers, L. Brodhurst & D. Hepburn (Eds.), Crossing Design Boundaries (pp ). London: Taylor & Francis. (totalt 5 s.) Nielsen, L. M., & Digranes, I. (2007). User participation - real influence or hostage taking? In E. Bohemia, K. Hilton, C. McMahon & A. Clarke (Eds.), Shaping the future? Proceedings from the 9th engineering & product design education international conference, Newcastle upon Tyne, United Kingdom, september 2007 (pp ). Newcastle: Northumbria University, Headleys Ltd. (totalt 5 s.) Nielsen, L. M. (2008). Designdidaktisk forskning i utvikling - en forskningsoversikt FORMakademisk, 1(1), (totalt 8 s.) Nielsen, L. M. (2013). Visualising ideas: a camera is not enough. In J.B. Reitan, P. Lloyd, E. Bohemia, L. M. Nielsen, I. Digranes & E. Lutnæs (Eds.), Design Learning for Tomorrow. Design Education from Kindergarten to PhD. Proceedings from the 2nd International Conference for Design Education researchers, May 2013, Oslo, Norway (Vol. 4, pp ). Oslo: ABM-media. (totalt 9 s.) Reitan, Janne Beate. (2013). Learning by watching: what we can learn from the Inuit's design learning. In J.B. Reitan, P. Lloyd, E. Bohemia, L. M. Nielsen, I. Digranes & E. Lutnæs (Eds.), Design Learning for Tomorrow. Design Education from Kindergarten to PhD. Proceedings from the 2nd International Conference for Design Education researchers, May 2013, Oslo, Norway (Vol. 4, pp ). Oslo: ABM media. (totalt 14 s.) Sarromaa, S., & Hausstätter, R. S. (2009). Et teoretisk bidrag til en miljørettet pedagogikk. Norsk pedagogisk tidsskrift (1), (totalt 8 s.). Sennett, R. (2009). The craftsman. London: Penguin Books. (s og s , totalt 87 s.) Skarpenes, O. (2005). Pedosentrismens framvekst - Kunnskapens rolle i skolens nye sosialiseringsparadigme. Nytt Norsk Tidsskrift, (4), (totalt 13 s.) Skarpenes, O. (2007). Den "legitime kulturens" moralske forankring. Tidsskrift for samfunnsforskning, (4), , (totalt 27 s.) Tavin, K. (2007). Eyes Wide Shut: The Use and Uselessness of the Discourse of Aesthetics in Art Education. Art Education, (March), (totalt 5 s.) Wilson, B. (2004). Child art after modernism: Visual culture and new narratives. In E. W. Eisner & M. D. Day (Eds.), Handbook of Research and Policy in Art Education (pp ). London: Lawrence Erlbaum Associates & the National Art Education Association. (totalt 29 s.) Master i estetiske fag gjeldende fra studieåret 2012 Side 23

24 Østerud, S. (2012). Changing Concepts of Literacy. From Reading and Writing to Cultural Practices. In (Eds.) Østerud, S., Gentikow, B., & Skogseth, E. G. Literacy Practices in Late Modernity. Mastering Technological and Cultural Convergences. (pp. 1-17) New York: Hampton Press. (totalt 16 s.) Rapporter/Masteroppgaver til seminar Bamford, A. (2012). Arts and cultural education in Norway Bodø: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. (totalt 96 s.) Bergmann, Silje. (2012). Ulike perspektiver på åndsverkloven. Gråsonen mellom kopiering og nyskapelse i visuell kunst. Høgskolen i Oslo og Akershus, Oslo. (totalt 99 s.) Lie, C. (2013). Skolelederes verdsetting av læreres fagkompetanse i Kunst og håndverk i grunnskolen. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus. (totalt 100 s.) Omtveit, B. (2011). Teikning: hand og tanke: ei undersøking av teikneundervisninga på faglærarutdanninga. Høgskolen i Oslo, Oslo. (totalt 110 s.) Hovedområde 3 studieretning i Drama- og teaterkommunikasjon: Anvendt teater: Baily, S. (2010) Barrier-Free Theatre: Including Everyone in Theatre Arts- in schools, recreation, and arts programs, regardless of (Dis) Ability, USA: Idyll Arbor Inc. ( 15-35, totalt 20 sider). Boal, A. (2004) Teater som krigskunst. Gråsten: Drama, s. ( , totalt 15 sider). Brodzinski, E. (2010) Theatre in health and Care, Basingstoke: Palgrave Mcmilan (s , totalt 29 sider). Jackson, S. (2011) Social Works: Performing Art, Supporting Publics, London: Routledge. (s , totalt 31 sider). Gürgens, R. G. Ramsdal, G. (2012). Kreative prosesser i art-based-research, PERIPETI kreative strategier i teaterproduksjon, 16/2012. (s , totalt 12 sider). Gürgens, R, Ramsdal, G. (2008). Forum theatre & Self-Esteem - Forum theatres strong impact on communicative coping in conflict, Applied Theatre Researcher, (s. 3-18, totalt 15 sider). Gjærum, R.G. (2010). Iscenesettelsen av den andre: om betydningen av usedvanlighet og estetiske erfaringer, Bjørnrå, T, Guneriussen, W, Sommerbakk, V, Utviklingshemming, autonomi & avhengighet, Oslo: Universitetsforlaget. (s , totalt 15 sider). Hughes, J., Kidd, J., McNamara, C The Usefulness of Mess: Artistry, Improvisation and Decomposition in the Practice of Research in Applied Theatre. In: Baz Master i estetiske fag gjeldende fra studieåret 2012 Side 24

25 Kershaw, Helen Nicholson (eds.), Research Methods in Theatre and Performance, Edinburgh: Edinburgh University Press. (s , totalt 24 sider). Peaker, A. (1998) Drama and the institution, Thompson, J. (ed) (1998) Prison Theatre: Perspectives and Practices, London: Jessica Kingsley Publishers ( , totalt 11 sider). Prendergast, M., Saxton, J. (2009) Applied theatre: international case studies and challenges for practice, Malta, Gutenberg Press (206 sider). Nicholson, H Applied drama: The gift of theatre, London: Palgrave (s. 1-16, totalt 15 sider). Rasmussen, B. (2000). Applied theatre and the power play: An international viewpoint, Applied Theatre Researcher, data/assets/pdf_file/0006/81798/rasmussen.pdf, downloaded (4 sider). Rasmussen, B. (2010). The good enough drama ; Reinterpretation constructivist aesthetics and epistemology in drama education, Research in Drama Education: The Journal of Applied Theatre and Performance ( ), totalt 17 sider Schweitzer, P. (2007) Reminiscence Theatre: Making Theatre from Memories, London: Jessica Kingsley Publishers (23-40, totalt 17 sider). Songe-Møller,A. og Bjerkestrand, K.B (2012): Empowerment of citizens in a multicultural society. Journal of Intercultural Communication (totalt 20 sider). Taylor, P. (2003). Applied Theatre: Creating Transformative Encounters in the Community, Portsmouth: Heinemann (s. 1-27, totalt 26 sider). Thompson, J. (2009) Performance Affects: Applied theatre and the End of Effect, Basingstoke: Palgrave Mcmilan (s. 1-11, totalt 10 sider). Thompson, J. (2003) Applied theatre: Bewilderment and beyond, Oxford: Peter Lang (s , totalt 11 sider). Thompson, J., Schechner, R. (2004). Why Social Theatre? TDR 48/3 (s , totalt 5 sider). (Alle artiklene er samlet i et eget kompendium for anvendt teater). Dramapedagogikk: Dice Consortium, (2010), DICE-terningen er kastet. Norsk kortversjon, (s. 6-21, totalt 15s). Bamford, A. (2006), The WOW factor. Berlin: Waxmann. Kuninnlednings/oppsummeringskapittelet (15 s). Benjamin, W. (1991), Kunstverket i reproduksjonsalderen. Oslo, Gyldendal (221 s.). Master i estetiske fag gjeldende fra studieåret 2012 Side 25