Oppsummering av Kystverkets engasjement i NORADs Olje for utvikling-program Bakgrunn:

Transkript

1 Oppsummering av Kystverkets engasjement i NORADs Olje for utvikling-program Bakgrunn: Olje for utvikling (Ofu) - programmet ble initiert i Programmet bistår samarbeidsland slik at de kan forvalte sine petroleumsressurser på en økonomisk, sosialt og miljømessig forsvarlig måte, basert på norske erfaringer med petroleumsforvaltning. Norge har gradvis utviklet et petroleumsforvaltningsregime som har skapt grunnlag for en bærekraftig økonomisk vekst og fordeling. Denne erfaringen er det stor etterspørsel etter, og Ofu-programmet har vært et prioritert innsatsområde i norsk bistand i flere år. Ofu-programmet er det mest etterspurte programmet Norge har i bistanden. Programmet har vakt internasjonal oppmerksomhet, og det er et områder der Norge kan gjøre en stor forskjell for utviklingen i fattige land. De potensielle inntektene myndigheter kan få gjennom en god forvaltning av naturressursene utgjør langt mer enn bistanden (Ofu s Programveileder). Landprogrammene inneholder fire komponenter: ressurskomponenten, miljøkomponenten, sikkerhetskomponenten og finanskomponenten, hvor Miljødirektoratet sammen med Kystverket utgjør miljøkomponenten. Kystverket har deltatt i deler av Ofu-programmet i perioden I denne perioden har vi deltatt i Ghana og Uganda basert på etterspørsel, ofte sammen med Miljødirektoratet. Fra 2015 fikk Kystverket egen rammeavtale med Ofu, og vi kom mer systematisk inn i arbeidet. Fra 2016 ble Samferdselsdepartementet medlem av styringsgruppen sammen med OED, FIN, KLD og UD, etter å ha hatt observasjonsstatus. Kystverkets beredskaps- og bistandsarbeid gjennom Ofu Ofus landportefølje består i dag av land hvor vi har oppgaver basert på en landavtale og land hvor det forberedes landavtale. Kystverket er engasjert i følgende land med landavtale: Tanzania, Uganda, Libanon og Cuba. Det er gjennomført arbeid som forberedelse til mulig landavtale i: Mosambik, Kenya og Myanmar. Det er også landavtale med Ghana, men i 2016 er det ikke gjennomført aktiviteter i landet. Tabellen under viser Kystverkets timebruk og totale kostnader i NOK fordelt på land.

2 Totalt timeverk Tot. kostnader NOK Land Tanzania Myanmar Kenya Mosambik Libanon Uganda Cuba Adm Totalt Totalt 2535 (1,3 årsverk) Avtalen direktoratene har i forbindelse med Ofu-engasjement varierer fra land til land. Dette skyldes styreform og spesielle ønsker fra enkeltland. Når det gjelder Cuba, har vi signert avtale med Norad, som igjen signerer avtale med cubanske myndigheter, i Libanon har vi direkte institusjonsavtale og i noen tilfeller kan det være avtale på departementsnivå. I noen land fakturerer vi via Miljødirektoratet (Mdir). For oss som direktorat spiller dette liten rolle i det daglige arbeidet. Generelt har vi mye samarbeid med Miljødirektoratet, så et samarbeid med dem også på dette området kan være naturlig. For tiden arbeides det med oppstart av tre helhetlige landprogram: Kenya, Myanmar og en videreføring (nytt landprogram) Tanzania. Mosambik har allerede avtale på ressurssiden, men har spesielt etterspurt miljøkomponenten fram til vurdering av evt. nytt landprogram i KyV har sagt ja til å delta på evt delegasjonsreise til Colombia i 2017, hvor det vurderes Ofusamarbeid. Vi har ikke sagt ja til å delta i noe landprogram dersom dette skulle bli aktuelt. Pågående og fullførte prosjekter Cuba: KyV deltok på en delegasjonsreise i Det ble vedtatt et treårig samarbeid for alle komponentene. Vi har deltatt på en leteboringsworkshop i 2015 sammen med Petroleumstilsynet (Ptil). I tillegg har vi deltatt i fireukerskurs modul fire: «Safety and Environment Management in the Oil and Gas-industry» sammen med Mdir og Ptil, både i 2015 og Kurset er bestilt gjennomført tre ganger, og vi vil delta også i Engasjementet er svært begrenset i omfang (se tabell). Ghana: KyV har tidligere vært involvert i OfU arbeid i Ghana i samarbeid med Miljødirektoratet. Vårt engasjement har ikke vært omfattende og har i stor grad vært en til to en ukes aktiviteter innen oljevernberedskap hvert år fra Vår siste aktivitet i landet var i desember 2015, hvor vi gjennomførte et tilpasset kurs om oljevernberedskap i strandsonen. Som følge av at oljeindustrien sammen med IMO har et omfattende program innen oljevernberedskap i Vest-Afrika (GI WACAF), har vi meddelt at vi ikke ønsker å bruke

3 ressurser her. Vi har erfart at Ghana kan være et godt eksempel på at det er bygget opp «en tilfredsstillende beredskap» og har ønsker om å kunne bruke landet som en referanse for f.eks besøk fra andre land i Afrika. Kenya: Det arbeides med å forberede et femårig landprogram med tanke på oppstart sommeren KyV har vært i møter med miljømyndigheter i Nairobi og med myndigheter i Mombasa, som har ansvaret for nasjonal plan. Vi har fått tilbake en oversikt over hvilke områder Kenya ønsker bistand innen vårt ansvarsområde. Dette er grunnlag for vurdering og planlegging av aktiviteter i de neste årene, spesielt med vekt på Libanon: KyV har bidratt med implementeringen av den nasjonale beredskapsplanen, som har blitt revidert av en konsulent med finansiering utenfor Ofu. Vi har gitt tilbakemelding på utkast til plan (med bakgrunn i myndighetserfaring), vi har deltatt i flere møter med konsulenter samt deltatt i workshops og papirøvelser (table tops). En delegasjon fra Libanon har besøkt aktuelle myndigheter, depoter med oljevernutstyr og har deltatt på en fullskala-øvelse i Norge sammen med en delegasjon fra Uganda. Mosambik: Mosambik har vært «stort» i bistandssammenheng i mange år. Mens ressurskomponenten i Ofu har vært tungt inne de siste årene, har det vært svært liten aktivitet på miljøsiden. Miljøkomponenten er imidlertid spesielt etterspurt, og det har vært noe planleggingsaktivitet med tanke på et begrenset engasjement fram til sommeren 2018, hvor en videreføring av landprogram vil bli vurdert. Myanmar: Arbeidet med å få på plass et programdokument og resultatrammeverk er i sluttfasen, og det forventes oppstart av nytt helhetlig, femårig landprogram fra En MoU mellom norsk og myanmarsk minister var planlagt i november, men er utsatt av utenforliggende årsaker. IMO har vært engasjert i Myanmar i forbindelse med workshop for å avklare behov når det gjelder nasjonal beredskapsplaner mot akutt forurensning (NOSCP). Arbeidet med en beredskapsplan for Yangon-river er i ferd med å bli avsluttet. KyV har hatt jevnlig kontakt med IMO for å diskutere samarbeid og unngå overlapp i aktiviteter. Vi har også hatt et møte i London for å sikre dette og det planlegges en oppfølging i fht IMO tidlig i Selv om det ikke foreligger avtale om finansiering for arbeid med NOSCP fra IMO, har KyV for 2017 planlagt aktiviteter som input til arbeidet med NOSCP (jfr Libanon). Dersom ikke IMO vil bidra, vil KyV diskutere med Ofu om evt bidrag til utarbeidelse av plan gjennom bruk av konsulent. Det er uansett behov for en rekke aktiviteter på trening, øvelse og kapasitetsbygging. Tanzania: KyV har bidratt i landprogrammet som ble avsluttet i Arbeidet har for øvrig bestått i å forberede nytt landprogram og få Zanzibar opp på samme kunnskapsnivå som fastlandet. Vi har hatt et forholdvis stort engasjement i Tanzania. Vi har bidratt til at nasjonal beredskapsplan er ferdig utviklet, godkjent og implementert. Dette var en plan hvor bidragsyterne i planen ikke var kjent med sitt ansvar. Den nasjonale krisekomiteen, som skulle tre sammen ved alvorlige hendelser, hadde ikke møtt hverandre. Vi har gjennomført en rekke workshops, seminar og table top-øvelser, hvor også krisekomiteen deltok. I tillegg

4 har vi fasilitert en fullskala-øvelse hvor aktivitet på sjø, på land og også aksjonsledelsen ble trent. En stor delegasjon fra Tanzania har deltatt på myndighetsbesøk og fullskala-øvelse i Norge. Ofu har utpekt Zanzibar til satsingsområde i Kystverket har bidratt i dette arbeidet, både sammen med Miljødirektoratet og alene. Dette medfører at noe av den samme kapasitetsbyggingen måtte gjennomføres på Zanzibar. Zanzibar har selvstyre på en del områder, og fastlandet har for eksempel ikke anledning til å aksjonere i Zanzibars farvann uten tillatelse. En periode krevde Zanzibar at de skulle utvikle sin egen nasjonale plan. Av åpenbare grunner, gikk KyV ikke inn i den diskusjonen, men kontaktet ambassaden for å få råd. Zanzibar har nå bestemt at de skal lage sin egen operative plan, som blir en del av den nasjonale. I november i år arrangerte KyV en felles øvelse for fastland og Zanzibar. Dette var en svært populær aktivitet, og vi fikk svært god tilbakemelding fra begge parter. Scenariet for hendelsen var lagt til Zanzibars farvann. Uganda: KyV har deltatt i OfU-arbeid i Uganda fra 2007, men i startfasen med begrenset bidrag. I perioden 2011 til 2014 har Kystverket, med bidrag fra ekstern konsulent, utarbeidet en miljørisikoanalyse og en beredskapsanalyse som et grunnlag for utarbeidelse av en nasjonal oljevernberedskapsplan. I tilknytning til dette ble det gjennomført flere workshops for å bygge kunnskap og kapasitet. Opprinnelig ønsket en på Ugandisk side at den nasjonale oljevernplanen skulle utarbeides av en ekstern konsulent. Etter anbefaling fra Kystverket om at de selv burde utarbeide denne planen, men med faglig støtte fra Kystverket, ble det besluttet at de ville gå for en slik løsning. I 2015 og 2016 har det pågått arbeid med å utvikle denne planen. Kystverket har deltatt i flere arbeidsmøter og workshops i tilknytning til dette, og vi ser at det bidrar til at de får et større eierforhold til planen. Utkast til plan er nå på høring i Uganda. Målsettingen er at den nasjonale oljevernberedskapsplanen skal være godkjent i løpet Kystverket vil støtte dette arbeidet fram til planen er godkjent. Delegasjoner fra Uganda har vært på besøk i Norge både i 2015 og Programmet avsluttes i 2017, men det er nylig mottatt signaler fra Ofu-sekretariatet om at det skal startes arbeid med å forberede et nytt landprogram. Kystverkets prioriteringer På samme måte som vi i Norge har basert vår akuttberedskap på samarbeid og avtaler både nasjonalt og internasjonalt, tror vi dette er veien å gå for mange Ofu-land med svært begrensete økonomiske ressurser. Vi prøver å vise til at vi har mye utstyr, men er få mennesker, mens i mange land hvor vi er engasjert, er det omvendt. I begge tilfeller er løsningen samarbeid. Vi prøver også å legge opp til at organisering av menneskelige ressurser samt å bruke det utstyret man har, er et steg i riktig retning (for eksempel å ta i bruk fiskefartøy jfr «Fartøy i kystnær beredskap» i Norge). Vi opplever at kunnskapsnivået og erfaringer innen vårt ansvarsområde er svært forskjellig fra land til. Det samme er selvfølgelig kulturen. Dette medfører at vi må ha svært forskjellig innfallsvinkel til de ulike landene, og fremdrift må tilpasses. Ofus fagdager hvor erfaringer fra nye land som for eksempel Myanmar deles, er svært viktig. Mens enkelte land begynner å få

5 oppdaterte planer, høy faglig kompetanse og godt utstyr, begynner andre land på et mye lavere kunnskapsnivå, har svært begrenset utstyr og har ingen eller ikke-implementerte planer. Når det gjelder prioritering av land, tror vi at det er et problem at på samme måte som landansvarlige i direktoratene har «sine» land med «sine» kontakter som de ønsker å videreføre, har Ofu tilsvarende. I tillegg så opplever vi at vi blir bedt om å si ja til nye land. Vi mener derfor at det er viktig at styringsgruppen, på samme måte som man tar avgjørelsen om at nye land skal inn, også tar avgjørelser om å prioritere bort land av ulike grunner. Og selvfølgelig vil vi bidra med innspill i en slik sammenheng. Land i Vest-Afrika har et samarbeid innen akuttberedskap. Vi tror at dette er veien å gå også for land i Øst-Afrika. Et mål for KyVs aktivitet i dette område kan være å initiere et samarbeid innen akuttberedskap for de landene vi er involvert i i dag, nemlig Kenya, Mosambik og Tanzania (kanskje også Uganda). Alle landene har sagt at de er interessert i et slikt samarbeid. Oljeaktiviteten foregår bl.a. i grenseområdet for landene, og det er stor maritim aktivitet. Våre planer om sårbarhetskartlegging og prioritering av sårbare områder for Mosambik sammen med Mdir kan gi rom for besøk fra Tanzania under for eksempel en workshop. Dette kan være en innledning til et videre regionalt samarbeid. Cuba har, så langt vi har informasjon, startet et samarbeid med USA innen beredskap mot akutt forurensning. Dette er selvfølgelig både et riktig og viktig samarbeid. Vi tenker at dersom ikke cubanerne har helt spesielle ønsker om bistand på dette området fra Norge, bør vi trekke oss ut etter at fireukerskurset er gjennomført våren Libanon har fått viktig bistand gjennom flere år, men vil etter vårt syn stå godt på egne bein innen beredskapsområdet når avtalen går ut etter Her ventes det også på ny lisensrunde, som har latt vente på seg i flere år. I Myanmar har vi akkurat startet kartlegging og foreslått aktiviteter. Både etter råd fra Myanmars ambassade i Norge og Ofu, vil aktiviteten her gå sakte fram. Det er også vår erfaring etter møte med myndighetene ved flere anledninger i Konklusjon: Kystverket mener selv at vi gjør et viktig arbeid i alle landene vi er engasjert i i dag, og at det i samtlige land er meningsfull aktivitet å bidra til de neste årene. Vi ønsker oss å kunne øke vårt bidrag noe i Men dersom vi må prioritere ut i fra dagens nivå på aktiviteten, vil vi prioritere Øst-Afrika samarbeid i Tanzania, Kenya, Mosambik og Uganda og i tillegg bidra i Myanmar. I disse landene tror vi at vi kan få til et godt og meningsfullt resultat med de ressursene vi har til rådighet. Vi har også et godt samarbeid med Mdir i disse landene, og vi vil til sammen kunne spare ressurser på denne måten. Det er viktig å gjøre klart at stopp i vår aktivitet i Tanzania vil ha store konsekvenser siden arbeidet her har kommet langt.

6 Arbeid med beredskap mot akutt forurensning / andre deler av Ofuprogrammet Ofu har som mål i større grad å satse på helhetlige programmer. I helhetlige programmer er alle komponentene representert. Det er helhetlige programmer i alle landene hvor KyV er representert nå. Beredskap mot akutt forurensning var tungt inne i forgjengeren til Ofu-programmet, i Vietnam. Kystverkets tjenester har etter dette vært etterspurt i flere land, og Mdir mente KyV var en helt naturlig del av et landprogram og hørte inn sammen med dem under miljøkomponenten. Ansvarsområdene til Mdir og KyV grenser som kjent mot hverandre, og det er naturlig at helheten i et Ofu-program som inneholder finans, ressurs, sikkerhet og miljø, ikke stopper med olje på vann ved en hendelse. Vi har tett samarbeid med Mdir i flere av landene vi er inne i. Vi har for eksempel arrangert felles innledende møter, delegasjonsbesøk i samarbeidsland, workshops, kurs og vi samarbeider alltid i forbindelse med delegasjonsbesøk fra samarbeidslandene. Vi skriver ofte felles rapporter og fakturerer via Mdir i noen sammenhenger. På Cuba har Ptil og KyV arrangert felles workshop innen området leteboring, og Ptil, Mdir og KyV vil, som nevnt, arrangere «Environmental Management» som del av fireukerskurset sammen for tredje gang i Vi mener at beredskap mot akutt forurensning har en naturlig plass i Ofus helhetlig program. I tillegg kan man tenke seg at vår kompetanse kan bli etterspurt i andre Ofu-land, men dette må vi i tilfelle ta stilling til fra gang til gang. Respons i samarbeidsland Responsen i samarbeidsland er avhengig av myndighetene vi samarbeider med og kan være personavhengig. En kunnskapsrik person med interesse for dette ansvarsområde kan alene bidra til effektivitet og framdrift i samarbeidslandet. Vi opplever derimot i alle land at vår kompetanse er etterspurt og godt tatt imot. Kapasitetsbygging er viktig for å unngå at kjernepersonell forsvinner uten å ha noen som kan ta over. Det er stor forskjell fra land til land når det gjelder respons. På Cuba og i Libanon er responsen for det meste god, og avtaler kan gjøres på mail og telefon. I de afrikanske landene varierer det noe. Selv om ikke alle avtaler er på plass ved avreise hjemmefra, lar det meste seg ordne når vi kommer ned. Vi har fryktet at ingen møter opp, men opplevd at 15 personer sitter og venter og har satt av hele dagen. Spesielt er det viktig å følge tett opp i begynnelsen av et program. Myanmar er svært forskjellig fra andre land. Det nevnte fagmøte med bl.a. ambassadøren var til stor nytte. Vi ble forklart at det var typisk at kollegaer fra Myanmar svarte høflig på e- post, men at de ikke tok det helt alvorlig. Derimot papir, underskrift og stempel var avgjørende. Vi reiste ned med Ofu s konseptnotat og invitasjon på papir med underskrift.

7 Dette gjorde at samarbeidet gikk svært mye bedre, og at vi fikk gjennomført både nødvendige møter og befaringer. Respons i forhold til landenes egenaktivitet innimellom våre felles aktiviteter varierer også. Ved mistanke om liten aktivitet forsøker vi å holde aktiviteten oppe gjennom reiser, møter og mailer. Ikke alle land har god internettdekning (5% hadde internett på Cuba i fjor sikkert flere nå), så skype-møter er utelukket i de fleste tilfellene. Effekten av Kystverkets arbeid Det er, som det antydes i bestillingen fra SD, vanskelig å måle effekten av vårt arbeid, særlig på kort sikt. I Tanzania, som vi har vært tyngst inne, kan effekter måles i at: Nasjonal plan (MNOSRCP) var ikke implementert den er nå kjent for aktuelle «stakeholders» MNOSRCP var ikke godkjent den er nå godkjent Planen hadde aldri vært øvd den er nå øvd gjennom flere table tops og fullskalaøvelse Det var nesten ingen kontakt mellom myndigheter og privat industri innen akutt beredskap - myndighetene har deltatt i oljeselskapenes øvelser og omvendt Miljøsårbarhetskart var ukjent for de som skulle aksjonere disse er nå grunnlaget for prioritering Det var liten kontakt mellom ansvarlig myndighet på fastlandet og Zanzibar innen akutt beredskap. Zanzibar har gått bort i fra å ville ha egen nasjonal plan og samarbeider i stedet med myndighetene på fastlandet. I Uganda har vi over en periode på 6-7 år startet fra ingen nasjonal oljevernberedskap til å utvikle en miljørisikoanalyse og en beredskapsanalyse. Etter anbefaling fra oss ble det besluttet at en skulle utvikle den nasjonale oljevernberedskapsplanen (NOSCP) selv og med støtte fra Norge, ikke ved bruk av konsulent som opprinnelig planlagt. I denne prosessen har vi også påpekt at det er viktig å se dette arbeidet i sammenheng med annen nasjonal beredskap. Dette har bidratt til at en nå har sett utviklingen av NOSCP i sammenheng med den nasjonale kriseberedskap. Dette har også medført at Statsministerens kontor i Uganda har påtatt seg å lede arbeidet, og at fagmyndighetene står for det faglige arbeidet med støtte fra Norge. Arbeidet med NOSCP ses også i sammenheng med utviklingen av nasjonale forskrifter for oljevernberedskap. Kystverket har bistått Miljødirektoratet i dette arbeidet slik at en kan koble disse forskriftene opp mot NOSCP. Utkast til NOSCP er nå ferdig og er på høring i Uganda. Det tas sikte på at denne er godkjent i løpet av Effekten av vårt arbeid i andre land kan delvis måles gjennom landenes rapportering. Kystverket fikk holde presentasjon om våre erfaringer på den todagers årlige Team Ofusamlingen i 2016, og vi var trukket fram som eksempel med omtale og bilder i Ofus årsrapport for 2015.

8 Når dette er sagt, er det selvfølgelig langt igjen til en oljevernberedskap slik vi kjenner den fra Norge. Men vi tror på forebyggende arbeid, regionalt samarbeid og jevnlige øvelser. Ofu-engasjement og norsk beredskapsarbeid Vi tror det er mange fordeler i forhold til norsk beredskapsarbeid at KyV er engasjert i Ofu. Gjennom arbeid i Ofu-landene opplever vi å se på vår egen beredskap med nye øyne. Enkeltpersoner vi møter er ofte høyt utdannet med mye erfaring, om ikke innen vårt fagområde. De stiller ofte kvalifiserte spørsmål når vi presenterer den norske modellen. Vi treffer representanter for norske samarbeidsmyndigheter ute på Ofu-oppdrag. Det gjelder representanter fra OD, Ptil, Mdir, Oljeskattkontoret, SSB og av og til departementene. Dette fører til mange faglige diskusjoner også om temaer fra norsk petroleumsforvaltning, og gjør at vi som har en begrenset plassering gjennom akuttberedskap i større grad ser helhetene og problemstillingene fra en annen side. Blant gjennomgangstemaene i Ofu-arbeid er transparency, kvinners rettigheter og antikorrupsjon. Selv om Norge regnes som et land som ligger godt an i disse sammenhengene, gir arbeidet en ny innfallsvinkel også på disse områdene. Global tenkning er også i ferd med å nå beredskapsfaget, vi har blitt mer oppmerksom på muligheten for blowout-situasjoner med mulige konsekvenser for mange land, og nye temaer som terror osv dukker opp. I slike situasjoner er en forståelse av beredskap i en større sammenheng av betydning. Organiseringen av Ofu-programmet Fra vårt ståsted virker Ofu-programmet generelt godt organisert. Vi tror at delingen inn i de fire komponentene er vellykket. I hvilken grad vi evner og det er riktig at vi skal jobbe aktivt med de fire gjennomgangstemaene, har vært mye diskutert. F.eks tror vi det er riktig at Ofu selv holder den direkte kontakten med NGO-er, mens vi f. eks. bidrar til at NGO-er inviteres til øvelser. Kontraktsform når det gjelder landavtaler osv. berører i liten grad oss. Og vi har forståelse for at dette må gjøres forskjellig fra land til land ut i fra landenes interne systemer. Når det gjelder SD som ordinært medlem av styringsgruppen, er dette av stor betydning. Vi opplever interesse fra departementet og setter stor pris på å ha et talerør inn i styringsgruppen. Før SD var medlem, måtte vi ved flere anledninger ta kontakt med KLD og be om hjelp i viktige prosesser. Dette føltes ikke riktig, selv om KLD støttet oss. Vi ser og hører også om Ptils problemer med ikke å ha sitt departement representert i denne gruppen. Vi håper at departementet fortsatt vil prioritere å sitte i styringsgruppen, og bidra inn i Ofuarbeidet, som fremstår for oss som svært viktig.

9 Til slutt vil vi bare presisere at alt som er skrevet om aktiviteter og videre planer er med alle forbehold, både økonomisk i forhold til Ofus budsjett og i forhold til SD når det gjelder våre ressurser. Vi ligger, som det fremgår av tabellen, pr an til å lande på akkurat den samme aktiviteten som i fjor og som departementet godtok for 2016 (1.3 årsverk).