På oppdrag i Afrika med GIS som arbeidsredskap (Norge Digitalt julemøte, 2016) Ragnvald Larsen, Miljødataseksjonen

Transkript

1 På oppdrag i Afrika med GIS som arbeidsredskap (Norge Digitalt julemøte, 2016) Ragnvald Larsen, Miljødataseksjonen rla@miljodir.no

2

3

4 Hverdagen er mer som dette!

5

6 Tiden flyr

7 Sånn overordna Hvor? Afrika Hva? Bistå miljøforvaltningen i samarbeidsland med miljødataforvaltning Hvorfor? Olje for Utvikling Hvordan? Se, evaluere, foreslå og bidra

8 Afrika I denne sammenhengen Uganda, Ghana, Zambia og Tanzania Reisetid fra timer en vei De store forskjellene: Kaotisk trafikkbilde og høy risiko i trafikken 1 av 30 reisedager blir det skikkelig vondt i magen

9 Miljødataforvaltning GIS er sentralt Desktop GIS Server GIS Standarder: Metadata Utvekslingsformater Et nasjonalt kartkontor, ett eller annet sted. Foto: Ragnvald Larsen

10

11 Olje for utvikling Ble etablert i 2005 Deler de norske erfaringene innen petroleumsforvaltning Samarbeider med 11 land i 2015 Har et årlig budsjett på om lag 300 millioner kroner Koordineres og kvalitetssikres av Ofu-sekretariatet i Norad

12 Hvorfor meg? Samfunnsgeografi fagdidaktikk med en del GIS fra NTNU Har bodd og arbeidet i Tanzania i 2 år Jobber ved Miljødirektoratet som sjefingeniør Syns det er gøy å få data i flyt Liker folk og tror fremdeles at folk liker meg Har kullsviertro på at: kunnskap i flyt i forvaltningen gir gode avgjørelser Kunnskap servert til politikere også gir gode avgjørelser 4-5 reiser i året á 5-6 dager Totalt 22 arbeidsuker bistand i året Andre involverte: Biologer Planleggere Geografer Naturforvaltere Samfunnsvitere

13 Felles for oss som jobber med dette Noen blir bekymra når de ikke vet svaret på et spørsmål Vi kunne ikke ha jobba med disse tingene om vi ikke fikk en slags tenning av faglige utfordringer Det kan føre til to ting: Vi lærer noe nytt Havner på dypt vann

14

15 Utgangspunktet hos samarbeidsland Overraskende nok er ofte er bra lovverk på plass Flinke og motiverte folk, med noen svake områder (altså litt som oss) Lite data tilgjengelig Manglende nasjonal samordning Ingen avtaler om deling av geodata Mange initiativer og lite gjennomføringsevne Eksterne hjelpere som kommer og går

16 Vi må alltid se på hvem vi jobber med hvor motiverte de er hvor mye tid de har til å følge opp våre råd hvor mye tid vi har til å følge opp Hvor lenge vi kan jobbe med et land muligheter for at etatene i landet samarbeider våre egne budsjetter og nasjonale oppgaver

17 Den største fordelen Vår erfaring kan gjøre at partneren slipper å gjøre våre feil For oss er det en mulighet til å gjøre det rett denne gangen

18

19 Samarbeidsformer Møter/workshop Sette ut oppdrag (skrive kravspesifikasjoner) Kurs Lage arbeidsplaner Jobbe sammen med konkrete oppgaver, enten her i Trondheim eller på besøk

20 Viktige spørsmål Kan man etablere samarbeid på miljødataforvaltning med andre etater? Fins det modeller vi kan benytte? Hvordan lagres data? Kan vi gi råd om lagring og dokumentasjon? Trengs det kompetanseheving? Kan vi gi relevante kurs? Fins det utfordringer som vi kan bistå med å få løst? Har vi tid og ressurser?

21 Samarbeid: African Environmental Information Network Aktører som jobber med miljø møtes De samarbeider om felles produkter Arbeidet mottar støtte Det fins standarder de kan forholde seg til De ser eget arbeid i en sammenheng både regionalt, nasjonalt og internasjonalt Jeg tror at dere som jobber i kommunene kjenner dere igjen i punktene over

22 Typisk for samarbeidene er at vi ikke bare må tenke på hva som fungerer hos oss men også tenke på hva som kunne ha fungert bra hos oss Noe av det vi har gjort er bra og vi kan ta det med til partnerne Feilene våre kan de få høre om, men slippe å gjøre til sine

23 Åpen programvare er viktig Mange av våre bistandspartnere har ikke egne midler til programvarelisenser Det ville bli feil om vi bygget kompetanse på lisenser som våre partnere ikke har råd til å følge opp Det har fått oss til å se på Open Source programvare. Vi har i dag muligheter som vi ikke hadde da stiene ble gått opp for mange år siden i norsk forvaltning.

24

25

26 Verktøyer vi bruker mye QGIS PostGIS Geoserver Wordpress Linux Python FME Geonode (litt som ArcGIS online)

27

28

29 To prosjekter jeg liker godt Environmental Protection Agency i Ghana og sårbarhetsatlaser Kapasitetsbygging Systemutvikling Bidrag til metodeutvikling Kartlegging med droner på Zanzibar Perifert involvert Faglig veldig interessant

30

31 Environmental Protection Agency Har en GIS-gruppe som bistår ved behov for kartproduksjon Kompetansepersoner benyttes ofte til andre oppdrag Lite tid til nytenkning Få ressurser Noe kaotisk tilstand på miljødataforvaltningssiden Ingen samordning av nasjonale kartdata Ingen samordning av nasjonale miljødata heller Lite struktur internt på forvaltning av egne data Hvor starter vi?

32

33 Sårbaretsvurderinger hos National Environmental Protection Agency Mangler stedfestet grunnlag for avgjørelser knyttet til konsekvensutredninger Sårbarhetsvurderinger er relevant Det gir oss konkrete resultater som vi kan knytte andre typer kompetanseheving til

34 Hva er et sårbarhetsatlas? Kartlegginen av miljøets sårbarhet for oljeforurensing Legge til rette for beredskap, opprydding og samarbeid Kart er essensielle verktøy for å kunne gjøre dette IPECA, (2000), Sensitivity mapping for oil spill response. IMO/IPIECA report series, Vol. 1. International Petroleum Industry Environmental Conservation Association, London.

35 Hva er et sårbart område Vernede områder, områder viktige for biologisk mangfold, sårbare økosystemer, kritiske habitater, utrydningstruede arterog viktige naturressurser er prioriteres fordi de: 1. er miljømessige, økonomisk og kulturelt viktige; 2. kan komme i kontakt med oljesøl; og 3. kan påvirkes av direkte kontakt med olje eller ved at oljen påvirker bruksområder, nytte el.l

36

37

38 Sårbarhetsatlaser planlagt i Ghana Tre kategorier: Land Fra nasjonale miljøkonsekvensforskrifter Kyst industriens egne standarder (IPIECA) Hav industriens egne standarder (IPIECA)

39 For alle tre analysene Ghanesisk konsulent må gjøre en analyse av tilgjengelige data Må evaluere behov for: Oppdatering Samle inn nye data Finansiering må avklares

40 Vi skal i forbindelse med sårbarhetsatlasene Støtte prosessene spesielt der hvor vi kan benytte miljødatakompetanse eller annen faglig kompetanse som er relevant Utvikle beregningssystemer (her bruker vi FME) Stimulere til samarbeid mellom aktørene Bygge kompetanse

41

42 Eksempel Tanzania Kartlegge øyene Zanzibar og Pemba med Droner Zanzibar: km2 1.3 mill innbyggere (2012) Pemba: 428 km2 0.4 mill innbyggere (2012) Ca 700 bilder per kvadratkilometer -> 1.85 mill bilder for Zanzibar! Gir 2.5 til 7.5 cm pixelstørrelse Lager ortofoto og høydemodell Vi er ikke direkte involvert i arbeidet enda. Ser likevel potensiale i å bruke ortofoto fra arbeidet til å naturtyping som kan være relevant for sårbarhetsvurderinger

43

44

45

46

47 Hvorfor er det ellers et bra prosjekt? Oppdaterte kart mangler Utmerket utgangspunkt for digitalisering til OpenStreetMap OpenStreetMap har sine utfordringer på nasjonalt nivå Men i land uten funksjonelle kartetater er verdien uvurderlig Gir gode bakgrunnskart På overnasjonalt nivå fins det ingen alternativer når man ønsker å benytte kartdata uten for mange begrensninger

48 På vei hjem en tidlig morgen ved landing på Schiphol

49 På vei hjem en tidlig morgen ved landing på Schiphol

50 God jul!

51