Ramstadskogen barnehage

Transkript

1 Ramstadskogen barnehage Praktisk informasjon

2 INNHOLD INNHOLD... 1 INNLEDNING... 2 FOR SENT HENTING... 3 FERIE... 3 SYKDOM/FRI... 3 HENTING/ BRINGING... 4 AV- OG PÅKLEDNING... 5 MÅLTIDER... 6 ANNEN VIKTIG INFORMASJON... 7 SAMARBEID MED BARNAS HJEM... 9 TVERRFAGLIG SAMARBEID DOKUMENTASJON VURDERING PLAN FOR UTVIKLINGSMÅL I BARNEHAGENE I FET INNLEDNING Dette heftet med praktisk informasjon er tenkt som et vedlegg til Årsplankalenderen og er dermed en del av Ramstadskogen barnehage sin årsplan for Heftet inneholder som tittelen sier praktisk informasjon. Vi har også skrevet noe om forventninger til foreldre og personalet når det gjelder; henting/bringing, måltider og påkledning. Det står også noe om foreldresamarbeid, tverrfaglig samarbeid og dokumentasjon og vurdering. 2

3 FOR SENT HENTING Ved henting etter kl fylles et skjema ut som skal underskrives av den som henter og en fra personalet. Ved henting for sent tre-fem ganger innkalles det til et møte hvor vi diskuterer mulige løsninger. Personalet i barnehagen har forståelse for uforutsette ulykker på Fetveien og andre hendelser. Vi ber også om at foreldre har forståelse for og respekt for personalets arbeidstid. FERIE Barnet skal ha 4 ukers ferie i løpet av barnehageåret, hvorav tre uker skal avvikles sammenhengende som sommerferie. Det er en fordel at dette er i juli. Melding om ferie må gis i midten av april, og avvikles innen utgangen av september. De barna som skal begynne på skolen må avvikle 3 uker sammenhengende ferie innen 1. august. SYKDOM/FRI Blir barnet sykt i barnehagen kontakter vi foreldrene umiddelbart. Det er viktig at vi kan nå dere på telefon. Gi beskjed hvis dere er å treffe på andre tlf. nummer enn vanlig. Vi ønsker beskjed dersom barnet er hjemme på grunn av sykdom eller har fri. Når barnet er sykt må det holdes hjemme til det er friskt nok til å kunne delta i lek både ute og inne. Barnet kan ha en dårlig allmenntilstand uten å ha feber. Barn med feber holdes hjemme. Når barnet får en smittsom sykdom skal dette meldes til barnehagen. Viser til Anbefalinger om når syke barnehagebarn bør holdes hjemme på Folkehelseinstituttets nettsider. 3

4 HENTING/ BRINGING Barnet kan komme når som helst på dagen, men de fleste aktiviteter vil foregå mellom kl og kl Det er en fordel om barnet er i barnehagen til Vi ønsker at hente-bringesituasjonen skal bidra til at overgangen til/fra barnehage/hjem skal bli trygg for barnet, at nødvendig informasjon blir gitt og at foreldre er trygge på at barnet blir sett og ivaretatt i barnehagen. Personalets oppgaver: Møter alle barn og foreldre med et smil og et hei Kan navnet til alle barna og møter barna med navn Tar initiativ til kontakt og bidrar til en god tone og en åpen dialog mellom hjem og barnehage Sørger for at foreldre som ønsker det får mulighet til en kaffe- eller tekopp om morgenen Krysser barna ut og inn Noterer informasjon fra hjemmet Støtter barn som har behov for det når foreldrene går Foreldrene kan ringe etter avskjed hvis de ønsker Informerer foreldrene ved dagens slutt om hvordan dagen har vært med vekt på barnets aktiviteter og relasjoner Sier ha det og takk for i dag til alle barn ved avskjed Bidrar med hjelp og støtte til foreldre dersom barnet ikke vil hjem Foreldrenes oppgaver: Informerer barnehagen om spesielle hendelser/situasjoner som kan påvirke barnets humør og væremåte Følger barnet helt inn på sonen og blir til en av personalet har tatt over Sier ha det til sitt barn før de forlater det Informere barnehagen dersom andre enn de vanlige skal hente barnet Benytter daglig kontakt ved henting/bringing til å si i fra om ting de har på hjertet eller spørre hvis de lurer på noe Bidrar til god kommunikasjon med personalet Forlater ikke barnehagen om ettermiddagen uten å ha sagt fra til personalet Gir beskjed hvis barnet kommer senere enn kl /hentes før kl Henter barnet innen kl

5 AV- OG PÅKLEDNING Vi ønsker at av- og påkledningssituasjonen i barnehagen skal preges av ro og hyggelige samtaler. Barna skal få tid til og lære seg å kle av og på seg selv. Barna skal lære ord og begreper knyttet til kropp, klær, av- og påkledning. Barna skal få erfaring i å vurdere påkledning i forhold til årstid og vær og aktivitet. Barna skal få oppleve medvirkning i av- og påkledningssituasjonen. Personalets oppgaver: Sørge for at det er få barn i garderoben samtidig Sørge for at barn som venter på tur har tilbud om andre aktiviteter Hjelpe barna å velge klær og skotøy Motivere og rose barna Samtaler med barna under av- og påkledning Hjelper barna med å holde orden i klær og utstyr Sier fra til foreldrene dersom klær og eller utstyr mangler En av de voksne går ut sammen med de barna som er først ferdige Foreldrenes oppgaver: Sørge for at alle klær og alt utstyr er tydelig navnet og i god stand Sørge for at barnet har tøy tilpasset årstiden og i riktig størrelse Sørge for at regntøy og utedresser er tilstrekkelig rengjort Sørge for at barnet har tilstrekkelig skiftetøy i barnehagen (men heller ikke for mye) Bidra til å holde orden på barnas plasser i garderoben hver dag Bidra til at barna setter på seg innesko eller sklisokker når de kommer om morgenen Sørge for at barnet har hals i stedet for skjerf og at det ikke er løse knytetråder i jakker og dresser Vi i barnehagen ønsker at barna skal være fysisk aktive både ute og inne. Det er derfor viktig at dere som foreldre bidrar til at barna har klær som ikke hemmer bevegeligheten og at barna har klær som tåler vanlig røff lek ute og inne. For at det skal være enkelt for barna å kle av og på seg selv er det også viktig at regntøy og dresser og bukser og jakker og sko og støvler ikke har et altfor innviklet system med tanke på spenner, knapper, lisser og lignende. 5

6 MÅLTIDER Vi ønsker at måltidet skal være en rolig hyggestund med vekt på fellesskap med samtaler mellom voksne og barn, og mellom barna. Barna skal få: Trening i å smøre mat selv Trening i å spise selv Mulighet til å smake på forskjellig mat Et positivt forhold til mat Erfaring med å forberede måltider Lære begreper knyttet til mat og måltider Trening i å velge Trening i å kjenne når de er mette Gode spisevaner Trening i god bordskikk Kunnskap om mat, kosthold og fordøyelse Erfaring med og forståelse for individuelle vaner og behov Gode spisevaner: Ta passe store munnfuller Tygge maten godt Ha et variert kosthold Spise til man er mett og ikke lenger Balansere forholdet mellom mat og drikke God bordskikk: Vaske fingrene før måltidet Ikke begynne å spise før en får beskjed Si takk for maten når en går fra bordet Rydde etter seg Ikke prate med munnen full av mat Sende videre til sidemann Spørre om å få/eller be noen sende Sitte rolig på egen plass og ikke forstyrre andre unødig Spise opp mat en har begynt på før en forsyner seg på nytt Ikke gå fra bordet før en får lov Personalets oppgaver: Er gode modeller i bordskikk og spisevaner Er positive til ulike typer mat Lar barna prøve selv og hjelper til etter behov Tar barna med i forberedelser til måltidene Tar initiativ til samtaler ved bordet Veileder i bordskikk og spisevaner Sørger for individuell oppfølging av barna Veileder foreldre i spørsmål som har med kosthold og spisevaner Foreldrenes oppgaver: Sender med barna næringsrik og tilstrekkelig mat Sender med varierte frukt og grønnsaker Tar med matboksen og eventuelt vannflaske hjem hver dag Informerer personalet om barnets matvaner eller spesielle behov Informerer om eventuell matallergi Barna skal ha med seg matpakke til frokost, og frukt/grønnsaker til ettermiddagsmåltidet. Barnehagen serverer ett måltid om dagen (ikke alltid på turdager). Det serveres av og til varme måltider. Melk/vann serveres til måltidene. 6

7 ANNEN VIKTIG INFORMASJON Medisinering Medisinering av barn er foreldrenes ansvar og bør i størst mulig grad legges til tider da barnet er hjemme. Etter skriftlig avtale med foreldre kan barnehagen være behjelpelig. Vi kan ikke garantere at medisinen vil bli gitt i rett tid. Tilvenning Den første tiden får barna gjøre seg kjent i barnehagen med dagsrytmen, rutiner, leker og hverandre. Det legges vekt på å skape trygghet, trivsel og gruppetilhørighet Tjenesteavtalen Tjenesteavtalen er en gjensidig bindende avtale mellom foreldre og barnehage. Nye foreldre skriver under avtalen sammen med personalet på første samtale om høsten. Avtalen er ment som en trygghet for begge parter, og begge er ansvarlig for å melde endringer. Forsikring Barn i kommunens barnehager er til enhver tid ulykkesforsikret på linje med den forsikring som gjelder i skolen. Betaling/ oppsigelse Betaling av barnehageplass skjer forskuddsvis hver mnd. til økonomiavdelingen, med forfall den 15. i hver mnd. Avtale om plass gjelder til den sies opp skriftlig. Oppsigelsestiden er to kalendermåneder. Det vil si at plassen må sies opp innen den 1. i måneden, to måneder før barnet slutter. Barn som skal begynne på skolen, betaler ut barnehageåret, dvs , med mindre barnehagen får skriftlig melding innen 1. mars, med annen oppsigelsesdato. 7

8 Informasjon Felles informasjonstavler henger i garderobene. Her kan foreldre finne nyttig informasjon. Vi oppfordrer alle til å lese informasjonen som henges opp. Hvert barn har også en posthylle i garderoben. Sjekk denne hver dag! Barnehagen har egen hjemmeside hvor informasjon vil bli lagt ut. Noe informasjon vil også sendes ut på e-post. Leker Vi ønsker i utgangspunktet at barna ikke har med seg leker hjemmefra. For noen kan det føles trygt å ha med seg kosebamsen, yndlingstraktoren eller favorittdokka. Da er dette naturligvis i orden i en periode. Vi fokuserer på at barna skal leke med de lekene som finnes i barnehagen. Barnehagen påtar seg ikke ansvar for at ting som tas med i barnehagen kan bli ødelagt eller borte. Bilkjøring Barnehagens ansatte kjører bare barn i bil hvis det er høyst nødvendig. Dette på grunn av sikkerhet og forsikringsforhold. Skal vi på tur tar vi buss eller drosje. Porten/Parkering Husk å lukke portene og feste sikkerhetslenken når dere kommer inn i barnehagen og når dere går fra barnehagen. Barna skal ikke gå ut av porten før foreldrene er klare til å gå sammen med barnet. Dette for å ivareta barnas sikkerhet. Parkeringsplasser for foreldre er på den øvre parkeringsplassen. Husk at du ikke lar bilen gå på tomgang når du er inne i barnehagen. Fødselsdager Når barna fyller år markerer vi dagen i barnehagen. Vi lager krone til bursdagsbarnet og henger ut flagg. Vi har valgt å ha fokus på barnet ved bursdager og merkedager isteden for hva vi skal spise. Vi har derfor ikke med kake eller is hjemmefra. Bursdagsinvitasjoner skal sendes hjem i posten til barna. Det kan være leit for de barna som ikke får invitasjon hvis det blir fokus på dette i barnehagen. 8

9 SAMARBEID MED BARNAS HJEM HOVEDMÅL Foresatte opplever samhandling preget av gjensidighet og forståelse (Kommunalt utviklingsmål) DELMÅL 1. Samarbeid med barnets hjem skal preges av åpenhet, tillit og respekt 2. I årsplaner og møter med foresatte skal personalet kunne begrunne barnehagens virksomhet, invitere til medvirkning og avklare forventninger TILTAK -Kompetanseheving i fht foreldresamarbeid med særlig fokus på mangfold RESULTATMÅL -Alle barnehagene har resultater på brukerundersøkelsen over landssnittet med hensyn til respektfull behandling, brukermedvirkning og informasjon Konkrete tiltak i barnehagen Legge vekt på den uformelle kontakten når barnet blir levert/hentet Personalet tar seg tid til å snakke med foreldrene (ved henting/levering) Personalet er imøtekommende og vennlige i møtet med foreldre Gjennomføre foreldremøter minimum to ganger i året. Gjennomføre oppstartssamtale for nye barn Gjennomføre foreldresamtaler en til to ganger i året, samt ved behov Arrangere foreldrekaffe Arrangere fester og aktiviteter for barn og foreldre. Arrangere dugnad i barnehagen Gi skriftlig informasjon og beskjeder (sonebrev osv). Benytte barnehagens hjemmeside Gjennomføre brukerundersøkelser Konkrete tiltak fra foreldrene Gir uttrykk for ønsker og behov Gir tilbakemeldinger ved tilfredshet eller misnøye Deltar på foreldremøter Svarer på brukerundersøkelser Leser informasjonsskriv Følger opp avtaler som inngås mellom foreldre og barnehagen Informerer barnehagen om forhold som kan påvirke barnets trivsel Ber om samtale ved behov Deltar på dugnader og andre aktiviteter i barnehagen 9

10 FAU-foreldrerådets arbeidsutvalg Foreldrerådet består av samtlige foreldre i barnehagen. Alle er automatisk i foreldrerådet i kraft av sin stilling som foreldre. Dette er et forum der alle foreldre kan møtes og utveksle tanker om barnehagen, og diskutere med hverandre. Foreldrerådet skal fremme interessen til foreldrene og bidra til godt samarbeid mellom barnehagen og foreldregruppen. På det første foreldremøtet om høsten, velger foreldrene minimum to representanter fra hver sone, som danner foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU). Representantene som velges på den enkelte sone er kontaktperson for foreldrene. Det er viktig at FAU kan diskutere og ta opp saker som foreldrene er engasjerte i. Det kan være ting man er misfornøyd med eller planlegging og gjennomføring av ulike aktiviteter for barna eller foreldregruppen. FAU kan ta ansvaret for dugnader, felles arrangement som juletrefest, teaterturer, tog/fane 17. mai og baking til foreldremøter m.m. Fra representantene i FAU velges det to representanter med vara, som representerer foreldrene i samarbeidsutvalget (SU). Dette gjøres også på det første foreldremøtet på høsten. SU-samarbeidsutvalget Samarbeidsutvalgets overordnede mål: Det skal være kontaktskapende, rådgivende og samordnende for alle parter som på ulike måter har ansvar for barnehagens innhold og drift. Representantene til samarbeidsutvalget velges med like mange foreldre og personale for ett år av gangen. Det vil si to foreldre, to ansatte og to representanter fra barnehagens eier. En av disse er en politisk valgt representant. Den andre er styrer/enhetsleder. Sistenevnte har møte, tale og forslagrett og fungerer som samarbeidsutvalgets sekretær. 10

11 TVERRFAGLIG SAMARBEID Barnehagen og foreldre kan i samarbeid søke hjelp og veiledning av PPT (pedagogisk, psykologisk tjeneste), hvor spesialpedagog og logoped er tilknyttet. Andre samarbeidspartnere kan være barnevernet, fysioterapeut, helsestasjon. Barnehage, helsesøster, barnevern og PPT har møte ca en gang i måneden. I møtene drøftes enkeltsaker hvor barnehagen ønsker veiledning og forslag til tiltak for å kunne tilrettelegge hverdagen til barnet. En målsetting for det tverrfaglige arbeidet er å avdekke hjelpebehov tidlig, sette inn hjelpetiltak til rett tid og søke å forhindre at vanskene utvikler seg. I dette fora er det også mulighet for foresatte å søke om hjelp f.eks i hjemmesituasjonen. De ansatte i barnehagen og foreldre kan få oppfølging/veiledning av hjelpeinstansene. Det er viktig å vite at alle som jobber i barnehagen og de andre som deltar i det tverrfaglige samarbeidet har taushetsplikt. Skal et barn diskuteres skal det innhentes samtykke fra foreldrene i forkant. Det er også flott hvis foreldrene deltar i møtet. Det er også mulig å diskutere barn anonymt. Hvis barnet har ytterligere behov for utredning eller hjelp blir barnet henvist videre til 2.linjetjenesten som BUP eller barnehabiliteringen. DOKUMENTASJON I Rammeplanen heter det: Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utviking. Dokumentasjonen kan gi informasjon om hva barna opplever, gjør og lærer i lek og aktivitet i barnehagen. Gjennom barnas tegninger, malerier, utstillinger, bilder/ foto osv får vi frem barnas spontanitet og glede. Gjennom pedagogisk dokumentasjon ønsker vi å fokusere på barnas tanker, uttrykk og refleksjoner. Vi ønsker å synliggjøre læringsprosessen barna har og det pedagogiske arbeidet og læringsprosessene som skjer i barnehage. Barnehagen har tatt i bruk IKT som verktøy blant annet for at foreldrene skal få mulighet til å se bilder fra turer og aktiviteter. 11

12 Det lages permer til barnet som viser noe av aktivitetene barnet har gjennom barnehagedagen og barnehageåret. Videre vil barnehagens planer og vurdering være en dokumentasjon på hva barnehagen arbeider med. Hvilke målsettinger vi har og hvilke tiltak vi setter inn for å nå målene. VURDERING Rammeplanen beskriver at resultat og vurdering skal ha en sentral plass i barnehagens virksomhet. Videre heter det: Resultatene av barnehagens arbeid må vurderes opp mot de mål som er satt for arbeidet, både sentralt og lokalt. Barnehagens arbeid skal vurderes, det skal beskrives, analyseres og fortolkes. I forhold til rammeplan, årsplan, periodeplan og kommunale føringer og målsettinger. Barnas erfaringer og synspunkter skal være med i vurderingen. Barnehagene skal ha et systematisk vurderingsarbeid, noe som legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon. Resultatet skal legges til grunn for neste årsplan. Vi må reflektere over hva vi gjør, hvordan og hvorfor vi gjør det, slik at vi kan vurdere hva vi kan gjøres annerledes for å utvikle det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Vurdering skjer daglig, månedlig og årlig. Barnehagen er også avhengig av at foreldre og barn er med på å gi oss tilbakemeldinger og ideer til arbeidet vårt. Her vil barnehagens arbeid med barns medvirkning, sammen med bruk av barne- og foreldresamtaler være viktig. Resultater og tilbakemeldinger fra brukerundersøkelser er viktig når barnehagen skal vurdere sitt arbeid og vil vektlegges ved videre planarbeid. Dette er med på å sikre god kvalitet av vårt arbeide med barn og foreldre Ramstadskogen August 2014 enhetsleder/styrer Ann-Kristin Noraker 12

13 PLAN FOR UTVIKLINGSMÅL I BARNEHAGENE I FET Hovedmål

14 UTVIKLINGSPLAN FOR BARNEHAGENE I FET KOMMUNE Utviklingsplanen for barnehagene i Fet har som mål å Sikre at alle barn i private og kommunale barnehager i Fet kommune får et kvalitativt godt og likeverdig tilbud. Sikre at de ansattes kompetanse utvikles i tråd med kommunale og statlige styringssignaler Være et hjelpemiddel og en rettesnor i barnehagenes planleggings- og dokumentasjonsarbeid Gi god informasjon til søkere og brukere av barnehagen, kommunale og statlige styringsorganer Statlige føringer Lov om barnehager har i 1 og 2 bestemmelsene om formål og innhold. Disse bestemmelsene ligger til grunn for all barnehagedrift. Forskriften Rammeplan for barnehager gir en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Stortingsmelding 41 beskriver hvordan kvalitet skal oppnås og defineres. I tillegg har det kommet en rekke kritiske betraktninger gjennom NOU 2010 Med forskertrang og leselyst. Her etterlyses bl.a bedre systematikk i barnehagens pedagogiske arbeid og tydeligere mål for barns utbytte av å delta i barnehagen. For 2012 kompetansesatsingen på barnehageområdet Vennskap og deltakelse, med særlig fokus på tilhørighet, læring og danning og mangfold. Kommunale føringer Felles visjon for barnehagene i Fet tar utgangspunkt i visjonen for Fet kommune: Sammen skaper vi trivsel og utvikling i barnehager i Fet Det er i 2012 satt et særlig fokus på sosial kompetanse, som ledd i forebygging av mobbing. Barnehagene i Fet samarbeider om felles kompetanseplan, deltar i målinger og brukerundersøkelser, nettverk og målformuleringer i utviklingsmålene, til beste for barna i kommunen. Utviklingsmålene for barnehagene i Fet tar utgangspunkt i Rammeplanen, Nasjonal kompetansestrategi for barnehagesektoren og kommunale føringer. En konkretisering av den enkelte barnehages arbeid skal nedfelles i årsplanen, som fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Det forutsettes en årlig rullering av planen. I resultatmålene refereres til kartleggeren TRAS, som betyr Tidlig registrering av språkutvikling og MIO, som betyr Matematikk, individ og samfunn. 14

15 TRIVSEL OG UTVIKLING I BARNEHAGEN HOVEDMÅL DELMÅL TILTAK RESULTATMÅL Barna opplever omsorg, lek, læring og medvirkning i et miljø preget av mangfold 1. Hvert barn opplever mestring, vennskap og glede 2. Hvert barn opplever seg selv som betydningsfulle i fellesskapet 3. Hvert barn blir møtt med positiv oppmerksomhet, og deres ulike uttrykksmåter blir forstått og anerkjent 4. Barnehagene lykkes med å forebygge og håndtere mobbing SPRÅKMILJØ OG SPRÅKSTIMULERING Kompetanseheving i personalgruppa i fht barnesamtaler og forståelse/tolkning av barns ulike uttrykksmåter Kompetanseheving / veiledning i personalgruppa i fht. sosial kompetanse og lek. Det settes et særlig fokus på kompetanseheving i assistentgruppa. Kompetanseheving med fokus på mangfoldet i barnehagen Alle barnehagene har resultater på brukerundersøkelsen over landssnittet med hensyn til trivsel, sosial utvikling og barns medvirkning Barnehagene har et gjennomsnitt fra TRAS, område Samspill, på min. 90% HOVEDMÅL DELMÅL TILTAK RESULTATMÅL Barna opplever språkglede, er språklig aktive og får 1. Barnehagene har et miljø som stimulerer til leselyst og tekstskapning Personalet skal bruke språket systematisk i erfaringer som bygger opp alle hverdagssituasjoner med barna deres begrepsforståelse og 2. Barna når målene som er satt i språklige bevissthet. "Handlingsplan for lese- og Alle barnehager får opplæring i etablering og skriveopplæring" før skolestart gjennomføring av språkgrupper 3. Kompetansen hos personalet mht språkstimulering opprettholdes og videreutvikles Alle pedagoger har fått opplæring i observasjonsverktøyet TRAS Alle barnehagene har resultater på brukerundersøkelsen over landssnittet med hensyn til det enkelte barns læring, skoleforberedende aktiviteter og språkutvikling. Barnehagene har et gjennomsnitt fra hele TRAS på min. 90 % 15

16 UTVIKLING AV BARNS MATEMATISKE KOMPETANSE HOVEDMÅL DELMÅL TILTAK RESULTATMÅL Barna opplever glede over å utforske og leke med antall, rom og form 1. Barnehagene har et miljø som stimulerer til utforskning og glede med matematiske begreper 2. Barna når målene i "Plan for kvalitetssikring og læringsutbytte av mattematikkstimulering og matematikkopplæring i Fet" ved skolestart. 3. Kompetansen hos personalet mht matematikk opprettholdes og videreutvikles SAMARBEID MED BARNAS HJEM Personalet bruker matematiske begreper systematisk i alle hverdagssituasjoner med barna Alle pedagoger har fått opplæring i observasjonsverktøyet MIO Alle barnehagene har resultater på brukerundersøkelsen over landssnittet med hensyn til det enkelte barns læring og skoleforberedende aktiviteter Barnehagene har et gjennomsnittsresultat fra utfylt MIO på min. 90 % HOVEDMÅL DELMÅL TILTAK RESULTATMÅL Foresatte opplever samhandling preget av gjensidighet og forståelse. 1. Samarbeid med barnets hjem skal preges av åpenhet, tillit og respekt Kompetanseheving i fht foreldresamarbeid, med særlig fokus på mangfold 2. I årsplaner og møter med foresatte skal personalet kunne begrunne barnehagens virksomhet, invitere til medvikning og avklare forventninger Kompetanseheving innenfor ICDP (international child development program) Alle barnehagene har resultater på brukerundersøkelsen over landssnittet med hensyn til respektfull behandling, brukermedvirkning og informasjon 16

17 PEDAGOGISK LEDELSE HOVEDMÅL DELMÅL TILTAK RESULTATMÅL Barnehagen er en lærende organisasjon der pedagogisk 1. Pedagogisk ledelse i barnehagen er ledelse i refleksjons- og læringsprosesser Det gjennomføres kompetanseheving i den pedagogiske lederrollen Alle barnehagene har resultater på brukerundersøkelsen over ledelse er knyttet til landssnittet med hensyn til utviklings- og 2. Barnehagene i Fet dokumenterer barns Veiledning videreutvikles som pedagogisk ansattes kompetanse til å gjøre en endringsprosesser. og personalets læringsprosesser verktøy i alle barnehager god jobb REKRUTTERING Det utarbeides en opplæringsplan for nytilsatte i barnehagen Barnehagene i Fet lager felles mal for planlegging, gjennomføring, vurdering og utvikling av barnehagens mål og oppgaver Gjennomsnitt for hele brukerundersøkelsen har et resultat over landssnittet Barnehagene har gjennomsnittsresultat på hele TRAS og hele MIO på min. 90 % HOVEDMÅL DELMÅL TILTAK RESULTATMÅL Alle førskolelærere i normerte stillinger har 1. Sikre at barnehagene rekrutterer og beholder kvalifiserte førskolelærere Gjennomføre veiledningsprogram for alle førskolelærere, med egen del for Andelen pedagogisk personale godkjent utdanning nyutdannede med godkjent førskoleutdanning er på 100 % 2. Sikre at det pedagogiske personalet representerer mangfoldet Alle barnehager oppretter fadderordning for alle nytilsatte førskolelærere Gjennomføre tiltak som motiverer assistenter til å ta utdanning til førskolelæreryrket Promotere Fet som arbeidsplass for førskolelærere 17

18 18