Årsberetning for Den norske veterinærforening 2015

Transkript

1 Årsberetning for Den norske veterinærforening 2015 I årsberetningen inngår virksomheten i forhandlingsutvalgene, særforeningene, råd og utvalg, tidsskriftene og Dyreidentitet.

2 >> INNHOLD Sentralstyret 3 Sekretariatet 3 Lokaler 3 Årsrapport 4 1. Synlighet og kommunikasjon 4 2. Medlemmer 9 3. Politikk Internasjonalt arbeid 13 Forhandlingsutvalg for ansatte veterinærer (DNV-A) 15 Forhandlingsutvalg for næringsdrivende veterinærer (DNV-N) 20 DNVs studentforening (DNV-S) 22 DNVs pensjonistforening (DNV-P) 24 Kunnskap og kompetanse...24 Kommunikasjon...25 Dyreidentitet...26 Forening for veterinær samfunnsmedisin (FVS) 27 Akvaveterinærenes forening (AVF) 29 Smådyrpraktiserende veterinærers forening (SVF) 30 Produksjonsdyrveterinærers forening (PVF) 35 Hestepraktiserende veterinærers forening (HVF) 37 Årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning...39 Den norske veternærforening med egne fonds 39 DNVs humanitære fond 47 DNVs støttefond 51 2 Årsberetning for Den norske veterinærforening 2015

3 Sentralstyret Sentralstyret har i 2015 hatt følgende sammensetning: Torill Moseng, president Eirik Heggstad, visepresident Hogne Bleie Helen Øvregaard Gunnar Dalen Vara Anne Elisabeth Torgersen (1. vara) Gry Marianne Holmbakken (2. vara) Eli Hendrickson (3. vara) Marie Innerå (4. vara. Innerå er senere utmeldt av DNV og dermed ikke lenger vara til sentralstyret) Foruten styrets ordinære medlemmer har følgende møtt fast på sentralstyremøtene: Lars Tessem, leder DNV-N Bjørnar Jakobsen, leder i DNV-A Peder Støre Amundsen, leder i DNV-S (våren 2015) Jo Bruheim, leder DNV-S (høsten 2015) Representantskapets ordfører har deltatt på de fleste av styremøtene. Det har vært avholdt ti sentralstyremøter i løpet av 2014, hvorav fem telefonmøter. I alt 143 saker er behandlet. Blant de saker styret har jobbet med er organisatoriske spørsmål, strategi, økonomi, administrative spørsmål, vaktsaken, skyssrefusjon, fagpolitiske saker, kollegiale saker, yrkesetiske saker, dyrevelferd, saker fra og i forhold til forvaltningen og saker vedrørende internasjonalt samarbeid. Sekretariatet Sekretariatet har hatt følgende tilsatte i perioden: Hans Petter Bugge, generalsekretær Christian Tengs, organisasjons- og forhandlingssjef Kjell Naas, forhandlingssjef (gikk av med pensjon 1. juli) Ellef Blakstad, fagsjef Solveig Magnusson, økonomisjef Steinar Tessem, informasjonssjef/redaktør Mette Rød Fredriksen, juridisk rådgiver Mona Pettersen, redaksjonssekretær (permisjon fra 17. mars) Frauke Becher, redaksjonssekretær (vikar fra 1. mai) Aina Berntsen, kurssekretær Anne Prestbakmo, organisasjonssekretær Kristine Fosser, økonomimedarbeider Det samlede sykefraværet har vært på 6,24 %, en oppgang fra 2,98 % året før. Oppgangen skyldes i hovedsak to langtidssykefravær hvorav et forbundet med svangerskap. Lokaler Den norske veterinærforening eier og driver eiendommen Keysers gate 5 i Oslo sammen med Naturviterne. Eiendommen gjennomgikk fullstendig utvendig rehabilitering i 2008 og er fortsatt å regne som en velholdt og veldrevet eiendom. Øvrige leietakere i gården er: Første etasje: Lokalene til venstre leies av Dyreidentitet AS. St. Olavs Institutt (fysioterapeuter) holder til i lokalene på den andre siden av oppgangen. Andre etasje: Naturviterne Tredje etasje: Den norske veterinærforening Fjerde etasje: Leilighet som inneholder tre store møblerte hybler, felles kjøkken, stue, bad med dusj og toalett og separat toalett. Hyblene har vært utleid hele året. Tidligere kontorlokaler som rommer fem møblerte hybler med felles stue og kjøkken, to bad og et ekstra toalett. Hyblene har vært utleid hele året. DNVs lokaler ble pusset opp i løpet av 2015 med nye gulv og maling av vegger. Inngangen til resepsjonen ble utvidet til glede for så vel besøkende som de som jobber i sekretariatet. Årsberetning for Den norske veterinærforening

4 >> ÅRSRAPPORT Her følger en redegjørelse for noen av de viktigste sakene sentralstyret og sekretariatet i foreningen arbeidet med i Handlingsplanen for perioden som ble lagt frem for representantskapsmøtet i november 2014 og dokumentet fra seminaret på Kleivstua i august 2015, utgjør rammeverket for prioriteringene i perioden. Den norske veterinærforenings vedtekter beskriver foreningens hovedoppgaver slik: 2.Formål DNV skal fremme og ivareta medlemmenes økonomiske, faglige, kollegiale og sosiale interesser styrke og utvikle veterinærenes fagområder i samfunnet fremme og påvirke den veterinærmedisinske utdanning og forskning virke for en høy faglig og yrkesetisk standard blant foreningens medlemmer profilere veterinærstanden Disse punktene er retningsgivende for prioriteringer i det daglige arbeidet i sekretariatet og for alle de oppgavene som løses som en del av foreningens ordinære drift. I handlingsplanene beskrives områder og temaer som skal vies særlig oppmerksomhet i de aktuelle toårsperiodene. I handlingsplanen for , var fokuset på organisasjonsbygging, verving av medlemmer, medlemspleie og informasjonsvirksomhet. For den neste perioden la handlingsplanen vekt på å ta vare på medlemmene i DNV, både de som nylig er vervet og de medlemmene som DNV har hatt lenge. På strategiseminaret i august 2015 som ble arrangert for sentralstyret, observatører og sekretariatet, ble det fastslått at nåværende styre i tillegg til anbefalingene i handlingsplanen, ønsket å fokusere mer på synlighet. Hva er så det overordnede målet med synlighet? Sentralstyret mener nøkkelen til å yte best mulig for medlemmene i forhold til de ovenfor nevnte punkter er å synligjøre Veterinærforeningens arbeid og standpunkter enda bedre eksternt og internt. Internt vil økt synlighet gi høyere attraktivitet overfor DNVs medlemmer. Det vil kunne tiltrekke flere medlemmer, bidra til å beholde medlemmene, og videre oppdatere og informere om det arbeidet som pågår sentralt. Økt synlighet eksternt skal fremme veterinærprofesjonen, og gi veterinærene en tydelig stemme og et positivt og profesjonelt omdømme i samfunnet. Mer synlighet i samfunnsdebatten vil øke foreningens og veterinærenes innflytelse og påvirkningskraft i viktige spørsmål der vi ønsker å bli hørt. Veterinære fagområder der det er spesielt viktig å oppnå enda bedre synlighet eksternt: Samfunnsmedisin, one health Antibiotikabruk og antibiotikaresistens Akvakulturnæringen Dyre- og fiskevelferd Utviklingen i kompetansen innenfor alle områder av klinisk sektor Listen over veterinære fagområder med spesielt fokus er dynamisk, og må kunne forandres i tråd med samfunnsutviklingen. Intern synlighet i foreningen er essensiell for å oppnå den beste samhandlingen. Nøkkelen til å skape en felles identitet, sterkere samhold og stolthet av å være en del av den veterinære profesjonen ligger i å synliggjøre vårt arbeid ut til det enkelte medlem. 1. Synlighet og kommunikasjon Intern synlighet og kommunikasjon For å kunne optimalisere kommunikasjon og informasjon i Veterinærforeningen, har alle lokalforeninger og særforeninger fått en sentral tillitsvalgt i DNV som sin kontaktperson. Samhandling og formidling av synspunkter og vedtak bedres og dette øker forståelsen mellom de forskjellige delene av organisasjonen. På hvert arrangement som holdes av særforeninger eller lokalforeninger skal det bestrebes at en representant deltar sentralt fra foreningen. Dersom mulig, skal det også holdes innlegg av den sentrale deltageren, for å informere om foreningens pågående arbeid i øyeblikket. Det skal i tillegg være kontakt i forkant for å høre hvilke saker 4 Årsberetning for Den norske veterinærforening 2015

5 Årsberetning for Den norske veterinærforening

6 som er mest aktuelle for arrangørene. Slik vil informasjonsflyten kunne forbedres betraktelig i organisasjonen, og DNV sentralt vil på sin side oppdateres på hvilke problemstillinger, styrker og hendelser som foregår de forskjellige steder. På hvert fysiske styremøte rapporteres det fra det enkelte styremedlem om aktiviteter i lokalforeningene og særforeningene de har ansvar for. Det rapporteres også fra forhandlingsutvalg, DNV-S og DNV-P i sentralstyremøtene. Hovedoverskriftene i disse rapportene referatføres. For å formidle sentralstyrets arbeid ytterligere er det utarbeidet en liste over personer og undergrupper som skal motta ulike referater og meldinger fra DNV. Sekretariatet sørger for at dokumentene blir sendt ut fortløpende etter oppsatte lister. Det er svært viktig at man fokuserer på god informasjonsflyt i veterinærforeningen. Presidenten har deltatt på styremøter i forhandlingsutvalg, studentforeningen, pensjonistforeningen og særforeninger for å informere og for å motta informasjon. Sentralstyremedlemmene som har ansvar for særforeningene, deltar også på årsmøtene i «sin forening» med samme informasjonsflyt som nevnt ovenfor. Særforeningene Informasjonsflyt og samarbeid mellom særforeningene og sentrale deler av foreningen er viktig for DNV som faglig forening. Veterinærforeningens faglige kompetanse befestes på en god måte når sentralstyre og sekretariatet bruker særforeningenes kompetanse til å utforme standpunktpapirer, høringsuttalelser, faglige utspill og andre uttalelser for eksempel i media. I løpet av 2015 var det mange saker Veterinærforeningens forskjellige organer arbeidet sammen om på denne måten. Eksempler på dette er høringssvar i pelsdyrsaken, høringssvar i akvasektoren og DNVs standpunkt om vekst i havbruksnæringen, dyrevelferdsspørsmål i klinisk praksis og veterinær samfunnsmedisin som beredskap og legemiddelhåndtering. Lokalforeningene Det er gledelig å se lokalforeningenes engasjement rundt i regionene. Lokalforeningene er viktige møteplasser for veterinærer, spesielt med det faktum at man kan møtes som kolleger på tvers av de sektorer man arbeider i til daglig. Sentralstyret har som nevnt tidligere i årsrapporten satt seg som mål at en representant sentralt fra skal delta på årsmøtene i de 13 lokalforeningene arrangerer. I tillegg skal man der det er mulig, ressursmessig og økonomisk, delta på andre arrangementer lokalforeningene har. Det har vært imponerende god aktivitet fra lokalforeningene i 2015, med alt fra fagarrangementer med gode forelesere til dagsaktuelle diskusjonskvelder. Det har også vært sosiale arrangementer som skikurs, båtturer med mer. I Veterinærforeningens lover står det eksplisitt at DNV skal fremme og ivareta medlemmenes økonomiske, faglige, kollegiale og sosiale interesser. De regionale møteplassene er spesielt viktige ved at man blir kjent med sine kolleger og skaper en arena for dialog og samhold. I tillegg til gode arenaer som Veterinærdagene, hvor vi også møtes på tvers av vår daglige tilknytning, er lokalforeningene i så måte helt unike for å skape felles identitet og styrke veterinærprofesjonens samhørighet. Forhandlingsutvalgene Den gode trenden de siste årene i Veterinærforeningens organisasjon og forhandlingssektor fortsetter i form av gode kurs for tillitsvalgte, bedret og hyppigere kommunikasjon med tillitsvalgte, oppfølging av DNV-S og DNV-P og gjennomføring av mer medlemsrettet aktivitet. Se spesifikk årsrapport fra de forskjellige utvalgene. DNV-P DNV-P ble formelt opprettet gjennom vedtak på representantskapet i november DNV-P fikk konstituert sitt styre i februar 2015, og har vært fast observatør i sentralstyret siden representantskapet. DNV-P er aktive og planlegger eget kursprogram på Veterinærdagene 2016 på Hamar. Sentralstyret er glade for å få enda større nytte av pensjonistmedlemmenes kunnskaper og i tillegg kunne samarbeide om de sakene som er viktige for våre pensjonister og legge til rette for å få gjennomslag for disse. DNV-S Også gjennom 2015 økte medlemstallet i DNV-S gledelig mye. Ved utgangen av november måned hadde Veterinærforeningen tett opptil 700 studentmedlemmer. Som et tiltak for å gjøre det enda mer attraktivt å være studentmedlem besluttet DNV at Veterinærdagene ble satt til kostpris for studentene. DNV-S fikk også egne midler til sponsing av arrangementer. Veterinærforeningen har opprettet jobbportalen for studenter. Det arrangeres jevnlig seminarer og kurs for studentene, for både NMBU studenter og utenlandsstudenter. 6 Årsberetning for Den norske veterinærforening 2015

7 Tenketank DNVs «Tenketank» ble arrangert i mars 2015 med 28 sentrale tillitsvalgte pluss sekretariatet. Målet med samlingen var todelt: - å gi de tillitsvalgte kunnskap om hvordan foreningen er bygget opp og fungerer - og derav forbedre samhandling og bruk av ressursene i organisasjonen. Dette vil gi enda bedre ytelse til medlemmene. Det var gode tilbakemeldinger om arrangementet og enighet om at dette er en viktig felles arena for både informasjonsflyt og ideskaping for DNVs videre arbeid. Kollegahjelperne Kollegahjelpere er viktige støttespillere for medlemmer som har behov for noen å snakke med i vanskelige situasjoner. Det ble oppnevnt flere nye kollegahjelpere, og styret takket de avtroppende kollegahjelperne for uvurderlig innsats. Det ble tatt initiativ til en samling med de nye kollegahjelperne med deltagelse fra avtroppende og påtroppende kollegahjelpere for å få en kontinuitet og utveksling av erfaringer. Distribusjon av godkjente referater Det er lagt rutiner for distribuering av referatene aktivt til deler av organisasjonen. Godkjente referater fra sentralstyremøtene skal fortsatt legges ut på våre nettsider i pdf-format. I tillegg sendes de samme referatene ut til lederne i lokalforeningene og lederne i særforeningene. Det er vedtatt at når tillitsvalgte deltar på møter skal det lages en kortfattet skriftlig oppsummering. TUD Tilsynsutvalget for Dyreklinikker, som administrerer ordningen som nå har navnet «Klinikk sertifisert av Den norske veterinærforening», ble revidert med hensyn til regelverk, krav og rutiner i løpet av 2014 og Ordningen har også vært vurdert i forhold til et skandinavisk samarbeid, men tiden synes ikke moden for dette nå.det ble nedsatt en arbeidsgruppe for å utrede muligheten for å utvide tilsynsordningen. Gruppen leverte sin rapport høsten 2015 med en anbefaling om at tiden er moden for å se på mulighetene for å utvide ordningen til også å omfatte dyresykehus og veterinærkontorer. I november ble det sendt ut en invitasjon til de to største kjedene i klinikksektor for å diskutere veien videre for å samhandle om opprettholdelse av sertifiseringsordningen i kjedene. Møtet holdes i januar 2016 med representanter fra DNV og begge de største kjedene. Det er gledelig å konstatere at ledelsen i kjedene er positive til sertifiseringsordningen. Klinikker som er solgt til kjedene synes ordningen er viktig for å opprettholde den kvalitetsstandarden som ligger i å være sertifisert. Diagnoseregisteret I 2015 ble det også arbeidet videre med prosjektet «Nytt diagnosekodeverk» i regi av Dyreidentitet. Arbeidet med ferdigstillelse av kodeverk og implementering i journalprogrammene har tatt noe lengre tid enn forventet, men vil forhåpentlig bli klart i løpet av Prosjektet er et svensknorsk samarbeid. Generalsekretær Hans Petter Bugge har vært leder i prosjektgruppen fra norsk side, hvor også Stein Istre Thoresen og Gudbrand Vatn har deltatt. Ekstern synlighet og kommunikasjon Informasjonsmedier NVT står fremdeles bunnsolid som en svært viktig informasjonskanal til foreningens medlemmer. Presidentens hjørne ble fast spalte våren Der beskrives noe av aktiviteten som presidenten og sentralstyret utøver eller det tas opp aktuelle temaer. I tillegg har DNV-P, DNV- S, særforeningene og forhandlingsutvalgene fått regelmessig spalteplass i NVT. Informasjon om organisasjonens arbeid i NVT gir medlemmene en god innsikt i foreningens arbeid. DNVs hjemmeside er et viktig informasjonsmedium både eksternt og internt. Det er innlogging for medlemmer til intern informasjon. Siden har et økende besøksantall i Hjemmesiden er en av de viktigste kommunikasjonskanalene Veterinærforeningen har. Det er derfor essensielt at det settes av både økonomiske og personellmessige ressurser for å drifte siden. Det er gjort Årsberetning for Den norske veterinærforening

8 vedtak i sentralstyret for videre arbeid med dette. Andre medier som for eksempel Facebook har etablert seg godt som en god informasjonskanal både eksternt og internt. Særforeningene og mange av lokalforeningene har i tillegg sine egne Facebook-sider som er hyppig i bruk. Det gir foreningen mulighet til å komme med rask og dagsaktuell informasjon om foreningens arbeid, arrangementer i tillegg til annen informasjon. Vi ser en god økning i bruken av sosiale medier for foreningen og sidene har hatt en markant økning i følgere. Det er daglig aktivitet på sidene. Det ble holdt møte mellom Mattilsynets daglige leder, Harald Gjein og DNVs generalsekretær og president. Et av temaene som ble diskutert var tittelbruk, og derav synliggjøring av veterinærkompetanse på arbeidsplassen. DNV planlegger en tittelbrukkampanje for å synligjøre bedre hvor veterinærer faktisk arbeider og at deres kompetanse utgjør en viktig forskjell for samfunnet. Media Veterinærforeningen blir ofte både sentralt og lokalt kontaktet av media for uttalelser og presiseringer av foreningens synspunkter. DNV har deltatt i tv- og radioprogrammer slik som P1, P4, forbrukerinspektørene på NRK, TV2 med mer. Vi ser en klar økning i antall uttalelser i media fra den daglige mediaoversikten. Det er viktig at Veterinærforeningen og veterinærer uttaler seg og er synlige i samfunnsdebatten, både når debatten går direkte på veterinærprofesjonens utøvelse av sitt arbeid og når det debatteres rundt temaer som vi er indirekte involvert i. Akademikerne DNV er en av 13 medlemsorganisasjoner i Akademikerne. Presidenten har vært observatør i Akadermikernes styre og deltatt på styremøter, seminarer og det årlige topplederseminaret på Lysebu. Et av styreseminarene ble holdt i Leuven, Belgia hvor programmet blant annet inneholdt besøk på KU Leuven, et universitet som ble etablert i 1425 og har et svært aktivt og imponerende forskningsmiljø. Det ble også besøk i Norway House, med innlegg fra norske forskningsaktører. Norsk forskningsråd påpekte at Europas forsknings og innovasjonspotensial er underutnyttet og at det er viktig at Norge deltar i den internasjonale kunnskapsutviklingen. Norge 8 Årsberetning for Den norske veterinærforening 2015

9 må spisse innsatsen på de områder hvor vi har strategiske fortrinn, som for eksempel havbruksnæringen. Dette er et svært viktig satsingsområde for norsk forskning med grunnleggende veterinær kompetanse. DNV har også representanter i akademikernes forhandlingsutvalg og samarbeidsutvalg hvor det gjøres et svært viktig arbeid for medlemmenes arbeids og lønnsvilkår. Organisasjonsutvalget i Akademikerne Akademikerne nedsatte et organisasjonsutvalg for å se på hvordan samfunnsutviklingen påvirker fagorganisasjonenes oppgaver og organisering, og hvilke konsekvenser disse utviklingstrekkene kan få for Akademikerne. Organisasjonsutvalget skal utrede hvordan Akademikerne kan møte utviklingen på en optimal måte og hva som vil være en hensiktsmessig organisering i framtiden. Presidenten ble valgt inn i organisasjonsutvalget og gruppen leverer sin ferdigstilte rapport til styret i august Rapporten vil ha stor påvirkning for Akademikernes arbeid og fokus videre. Det ble nedsatt en referansegruppe til organisasjonsutvalget som skulle ivareta alle medlemsforeningenes synspunkter på arbeidet. Veterinærforeningens generalsekretær ble valgt inn i organisasjonsutvalgets referansegruppe. 2. Medlemmer Medlemsantallet i Veterinærforeningen har økt også i Ved utgangen av 2015 hadde foreningen tre tusen medlemmer. Medlemstallet har øket hvert år de seneste årene. Nye kolleger og studenter Veterinærforeningen har en viktig rolle overfor nye kolleger og studenter. Kandidatdagene arrangeres i august i regi av DNV og DNV-S. Kurset er tilrettelagt for siste års veterinærstudenter og nyutdannede veterinærer både fra inn og utland. Formålet med kurset er å gi deltagerne god informasjon om aktuelle temaer for veterinærstudenter på spranget ut i yrkeslivet. Blant temaene som blir belyst av foredragsholderne er legemiddelbruk i Norge, Mattilsynets roller og funksjoner, Helsetjenester i Norge, presentasjon av produsentorganisasjoner, sykdomsstatus i Norge, havbruk, veterinær forskning, veterinære oppgaver i hele næringsmiddelkjeden og etablering av veterinær virksomhet i Norge. Dagen etter Kandidatdagene avsluttes, holdes det «Velkomstdag» for de nye studentene innen veterinærmedisin på Adamstuen. Denne fagdagen skal gi studentene innblikk i hva slags fantastiske muligheter og utfordringer veterinær utdannelse gir. Forelesere gir studentene innblikk i alt fra yrkesmuligheter, samfunnsansvar, lønn, arbeidsvilkår, antibiotikabruk og «one health». I tillegg ser Veterinærforeningen det som svært viktig å fortelle studentene alle fordelene ved å stå sammen, være kollegiale og arbeide for å styrke den veterinære profesjon, og selvfølgelig derfor være organisert i Den norske veterinærforening. Det er et klart mål for Veterinærforeningen å ha fokus på studenter og våre nyutdannede kolleger, men like viktig er det å ha fokus på de etablerte veterinærers hverdag. For å ha den rette forståelsen for de forskjellige utfordringer våre medlemmer har, er det viktig å bruke hele foreningens kompetanse. Den faglige kompetansen i foreningen ligger hos særforeningene. Lokale og regionale forskjeller utgjør mye i forhold til det enkelte medlems yrkeshverdag. Det er derfor svært nyttig å få lov å hospitere hos kolleger. Kombinertpraktiker Jan Loopstra inviterte presidenten til klinisk praksis i Vik i Sogn, i både sol, regn og snø. Avstandene er store, men utfordringene løses godt av stødige gode kolleger med god kompetanse og et ryddig godt forhold til klienter og pasienter. Presidenten ble også invitert av kollega Harald Magne Skagemo til en av hans kunder som driver pelsdyroppdrett. Informasjonssjef i foreningen, Steinar Tessem og leder i Trøndelag veterinærforening, Tor Inge Lien, deltok også på en hyggelig og informativ dag som omhandlet klinisk praksis i pelsdyrfarm. Presidenten ble invitert til og har besøkt smådyrklinikken Hønefoss dyrehospital. Veterinærdagene 2015, ble arrangert i Trondheim og gjennomført med fornøyde kursdeltagere. Deltagere, utstillere og sekretariatet i Veterinærforeningen fortjener en stor takk for god oppslutning om og stort engasjement for arrangementet. Dagene startet med tillitsvalgkurs med god deltagelse og mange interessante foredrag. De neste tre dagene ble det holdt fem parallelle fagkurs og flere felles seksjoner samt kurs for pensjonistene. Både faglig og sosialt gir Veterinærdagene gode opplevelser. Dagene bidrar også som møteplass for kolleger som jobber i forskjellig deler av faget, og derfor ikke møtes på andre typer etterutdanningskurs. Årsberetning for Den norske veterinærforening

10 Det har vært mange omstillinger ved veterinære arbeidsplasser den siste tiden. Utfordringene i forbindelse med omstillingene er forskjellige. Det er viktig for Veterinærforeningen å ha god kommunikasjon med kolleger som gjennomgår disse prosessene. I forbindelse med overflytting av Giftinformasjonen fra Helsedirektoratet til Folkehelsa deltok organisasjons- og forhandlingssjef Christian Tengs og presidenten på en samling som de tillitsvalgte ved Giften og Folkehelsa arrangerte for medlemmene for å markere at de nå var blitt en større gruppe. Så langt kan man si at dette har vært en av de bedre omstillingsprosesser som er gjennomført, mye takket være våre gode tillitsvalgte. DNV berømmer dem for innsatsen i prosessen og det arbeidet som har blitt nedlagt. Veterinærforeningen har også fulgt omstillinger ved andre arbeidsplasser for veterinærer. Omstillingen som er gjennomført organisatorisk i Mattilsynet har blitt fulgt opp spesielt fra visepresident Eirik Heggstad som arbeider i Mattilsynet, og også fra lederen i DNV-A, Bjørnar Jacobsen som hovedtillitsvalgt i Mattilsynet. Omorganiseringen på Veterinærinstituttet har også vært en av prosessene foreningen har vært involvert i. Christian Tengs har fulgt prosessen fortløpende. Her har veterinærforeningen engasjert seg både i forhold til det enkelte medlem, de tillitsvalgte og også politisk, - se under politikk. Etter at en intern gruppe på Veterinærinstituttet hadde utarbeidet et utkast til utredning om VIs utvikling, deltok Veterinærforeningen i et møte for brukergruppene på Adamstua. Alle våre representanter uttrykte stor bekymring over VIs utvikling, der etter vårt syn både beredskap i distriktene og selve patologifaget var sterkt nedprioritert. På et nytt møte i 2015 ble et revidert plandokument lagt frem for brukergruppene, der ingen reelle strategiendringer var synlige. Veterinærforeningen deltok i november 2015 på en åpen høring i Stortingets næringskomité om representantforslaget om å sikre Veterinærinstituttets avdelinger innenfor grønn sektor og havbruk i Nord-Norge. På denne høringen deltok også representanter fra Troms og Finnmark veterinærforening. Vi støttet våre medlemmer ved de regionale laboratoriene som ønsket å opprettholde VIs virksomhet i Bergen, Trondheim, Harstad og Tromsø. Saken utløste stort engasjement, og forslaget ble enstemmig vedtatt i Stortinget før jul i Veterinærforeningen kjører takstundersøkelse årlig og lønnsundersøkelse i smådyrsektor årlig ved hjelp av dataverktøyet Questback. Takstundersøkelser for stordyrpraksis gjøres også hvert år. I 2015 ble det også gjort lønnsundersøkelse blant akvaveterinærer. SVF gjennomførte en arbeidsmiljøundersøkelse for medlemmer som arbeider i klinisk smådyrpraksis. Ut fra dette årlige arbeidet vil Veterinærforeningen kunne få sammenliknbare tall som gjør at vi kan si noe om trender og utvikling og tall for vår bransje. Dette er svært nyttige verktøy som brukes i arbeide med å sikre gode arbeidsog lønnsvilkår. Også i 2015 har oppkjøp av i hovedsak smådyrklinikker eskalert. Oppkjøp og kjededannelse i klinikksektor er en av de største forandringer vi har sett når det gjelder veterinære arbeidsforhold i klinisk praksis. Veterinærforeningen har vært opptatt av å få på plass tillitsvalgtapparatet i klinikksektor generelt slik at våre medlemmers lønns- og arbeidsvilkår ivaretas på en profesjonell måte. Arbeidet med å få på plass et stabilt og godt tillitsvalgtapparat i klinisk sektor fortsetter i Selv om eierne av kjedene er profesjonelle aktører er det viktig å holde et våkent øye med hvordan denne «strukturelle reformen» eventuelt påvirker veterinærprofesjonen videre som et fritt yrke og at vi sikrer gode lønns- og arbeidsvilkår. Organisasjonsssjef Christian Tengs og juridisk rådgiver Mette Rød Fredriksen har hatt møter med HR-sjefen i Anicura Norge for en statusrapport. Veterinærvakten tok mye ressurser også i Vakten er helt avgjørende for å opprettholde god nok dyrevelferd i hele landet ved å sikre at dyr får hjelp når akutte situasjoner oppstår, uavhengig av tidspunkt på døgnet. Som fagforening er vi nødt til å sikre våre medlemmer god nok kompensasjon for når de stiller opp i sin fritid for å delta i vakt. Det har vært utfordringer i forbindelse med vaktsaken både lokalt og sentralt. Det har kanskje særlig vært behov for dialog og informasjon etter at KS overtok ansvaret. Veterinærforeningen har ønsket å formidle kunnskap om plikten kommunen har for veterinærvakt i hele landet. Sentralstyret ba derfor DNV-N utforme et skriv til både kommunene og til medlemmer som skulle forholde seg til offentlige anbudskonkurranser. En annen bakgrunn for at skrivet syntes nødvendig var tilbakemeldingene vi fikk fra våre medlemmer om mange utfordringer i forbindelse med anbud, 10 Årsberetning for Den norske veterinærforening 2015

11 kontrakter og som nevnt kunnskap om gjennomføring av vakten. I tillegg til dette arbeidet med vaktsaken har det vært gjort vesentlig innsats i forbindelse med lokale utfordringer med vakt. DNV sentralt har deltatt på flere møter for å støtte og veilede medlemmene og også for å informere kommunene om deres ansvar for veterinærvakt. I forbindelse med at ansvaret for veterinærvakten ble overført til Landbruksdirektoratet med virkning fra ble det laget en rapport med anbefalinger til LMD vedrørende «Gjennomgang av tilskudd for veterinære tjenester.» Gunnar Dalen og Dan Åge Øyen satt i referansegruppen som skulle komme med innspill. Godt arbeide gjorde at DNV fikk gjennomslag for flere av sine innspill i rapporten. Det ble satt ned en støttegruppe for å forankre arbeidet i hele organisasjonen. Gruppen besto av Helge Njøsen, Kjell Naas, Trond Braseth, Ellef Blakstad, Christian Tengs og Hans Petter Bugge. Veterinærforeningen har deltatt på flere møter i forbindelse med vaktsaken. Det har vært møter med vaktdeltagere, kommuner og bistand til enkeltmedlemmer. Pensjoner for ansatte i sekretariatet Kostnadene for nåværende ytelsesbaserte pensjonssystem i DNV er lite forutsigbare. Det er igangsatt en prosess for å vurdere andre alternativer. Saken er særdeles viktig for å ha en økonomisk forutsigbarhet for foreningen i fremtiden. En pensjonsrådgiver ble invitert til sentralstyremøte for å informere om ulike pensjonsalternativer. Det er satt ned en gruppe for det videre arbeidet som fortsetter i Politikk Høringsgrupper Sentralstyret har opprettet høringsgrupper i særforeninger og forhandlingsutvalg for å bistå fagsjef, Veterinærforeningens politikere og sekretariatet i utarbeidelse av høringssvar. Dette vil bidra til enda bedre forankring av synspunkter i foreningen og gi bedre grunnlag for arbeidet med veterinærforeningens videre politikk. Veterinærforeningen har levert følgende høringssvar i 2015: Forskrift om økologisk akvakultur Forskrift om identifisering av hestefamilien Gebyr for registrering av homeopatiske midler Ny forskrift om vannforsyning av drikkevann NOUs Norsk Pelsdyrhold bærekraftig utvikling eller styrt avvikling. Høringsnotat til havbruksmeldingen DNV deltok i november 2015 på den åpne høringen i Stortingets næringskomité om repre- Årsberetning for Den norske veterinærforening

12 sentantforslaget om å sikre Veterinærinstituttets avdelinger innenfor grønn sektor og havbruk i Nord-Norge. På denne høringen deltok også representanter fra Troms og Finnmark veterinærforening. Vi støttet våre medlemmer ved de regionale laboratoriene som ønsket å opprettholde VI s virksomhet i Bergen, Trondheim, Harstad og Tromsø. Saken utløste stort engasjement. Veterinærforeningen ble invitert av KrF til Stortinget for å gi veterinærforeningens syn på følgende spørsmål: Hvilke konkrete kriterier må ligge til grunn for en bærekraftig utvikling i havbruksnæringen? Hvilke konkrete endringer i rammevilkårene må på plass for å maksimere verdiskapingspotensialet i havbruksnæringen? Hvordan kan det bedre legges til rette for innovasjon og utvikling innen havbruksnæringen? Sentralstyremedlem Hogne Bleie og presidenten deltok og ga Veterinærforeningens svar som var godt knyttet opp til fiskehelse og fiskevelferd. Veterinærforeningen deltok på høringen i Stortinget om temaet «Bør kirurgisk kastrering av svin erstattes med immunkastrering?» Gunnar Dalen holdt innlegg og generalsekretær, informasjonssjef og president var tilstede. Stevneveterinærordningen Det ble på nytt sendt brev i anledning saken om stevneveterinærordningen til Mattilsynet, Landbruks- og matdepartementet og hestesportsorganisasjonene. Hundevelferdsgruppen DNV deltok i møte med NKK, Rådet for dyreetikk, dyrevernorganisasjonene, Mattilsynet, Landbruks- og matdepartementet, som skulle se nærmere på generell dyrevelferd hos hund, med forslag med å danne en uavhengig gruppe. Sentralstyret delegerte saken videre til SVF for nærmere oppfølging Ny studieplan for veterinærstudiet DNV engasjerte seg i arbeidet med ny studieplan for veterinærstudiet med særlig fokus på Day One Skills». Det ble oppnevnt et utvalg bestående av fagsjef Ellef Blakstad, leder i DNV-S, sentralstyremedlemmene Helen Øvregaard og Gunnar Dalen som følger arbeidet i NMBUs utvalg og tilbyr sine innspill til dette. Arbeid med antibiotika og legemiddelbruk DNV deltok når NORM- vet rapporten ble levert fra Veterinærinstituttet til Mattilsynet. Rapporten er en viktig veileder for videre arbeid med riktig legemiddelhåndtering og kampen mot antibiotikaresistens. Dette er et arbeid som veterinærforeningen har stort fokus på. Det planlegges et samarbeid om temaet med tannlegeforeningen, legeforeningen og veterinærforeningen i 2016, med fokus på folkehelseperspektivet. Veterinærforeningen ved Ellef Blakstad har deltatt på Nordisk fagseminar om antibiotikaresistens i husdyrbruket i regi av Animalia. Seminaret var fulltegnet med deltagere fra fagmiljøer innen veterinærmedisin og humanmedisin, og forvaltningen. Seminaret var et viktig bidrag til å tette kunnskapshull om dette emnet, og viste at det pågår mye spennende forskning i de nordiske landene på dette området. Situasjonen i Norge er svært god i forhold til resten av verden, men den globale situasjonen er urovekkende. Arendalsuken Arendalsuken er en politisk møteplass, hvor man ønsker å bidra til uformelle møter mellom næringsliv og politikk. Målet er å bidra til at organisasjoner og enkeltpersoner kommer i direkte kontakt med sentrale nasjonale aktører innenfor politikk, organisasjons og næringsliv. Fagsjef Ellef Blakstad og presidenten deltok. Det er liten tvil om at dette er en viktig arena for DNV. Vi kommer tett inn på beslutningstakere og får fremmet Veterinærforeningens synpunkter. Mulighetene for å få til møter med politikere er enklere her enn på andre arenaer. Fagsjef og presidenten fikk til et møte med kunnskapsministerens politisk rådgiver, hvor vi blant annet diskuterte vår bekymring for nok pasienttilgang ved flytting av veterinærutdannelsen til NMBU. 12 Årsberetning for Den norske veterinærforening 2015

13 Vi fikk også anledning til å diskutere aktuelle dyrevelferdsspørsmål med venstres leder Trine Skei Grande. Veterinærforeningen har et mål om å holde minimum ett møte i året med ledelsen for viktige institusjoner og organisasjoner. Det ble holdt et uformelt lunsjmøte på NMBU med rektor Mari Sundli Tveit og prorektor Halvor Hektoen. Slike møter med informasjonsflyt vil gjøre samarbeid og videre arbeid for felles mål enklere når det settes i system. Det samme gjelder ministere og politikere som har innflytelse og påvirkning på den veterinære profesjon. Det er viktig for Veterinærforeningen at vi bygger relasjoner og bruker slike plattformer for å fremme kunnskap om den veterinære profesjon i alle sektorer. Ved flytting av veterinærutdanningen til Campus Ås i 2019 vil pasienttilgangen for studentene kunne bli svekket i smådyrklinikken sammenliknet med dagens situasjon på Campus Adamstuen. DNV sendte et brev til Kunnskapsdepartementet hvor det ble uttrykt sterk bekymring over det potensielt manglende pasientgrunnlaget ved flytting til ås. Faren for å miste europeisk akkreditering ble vektlagt. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe til å se på utfordringer og muligheter for å sikre pasientgrunnlaget for veterinærstudentene ved flytting til NMBU. DNV ved presidenten er observatør og har deltatt på diverse møter. Gruppen leverer sin rapport i Det har vært avholdt møte med Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet hvor Mette Rød Fredriksen og Ellef Blakstad deltok, vedrørende E-resepter for veterinærer. I samme sak ble det holdt møte med Apotekforeningen. 4. Internasjonalt arbeid Det ble holdt et møte med Rene Carlson, President i World Veterinary Association (WVA) og sentralstyre, generalsekretær og organisasjonssjefen i DNV. Det ble et informativt møte, hvor Carlson informerte om hvilke hovedfokus WVA ville ha i kommende periode. Foreningen jobber med flere av de samme problemstillingene som DNV, for eksempel dyrevelferd, zoonoser, antibiotikaresistens og «one health». DNV ved sentralstyremedlem Helen Øvregaard deltok på internasjonal konferanse om One Health i Madrid, mai DNV har de siste årene hatt en politikk på at vi ønsker å få flest mulige veterinærer, og da fortrinnsvis våre egne medlemmer, inn i ulike posisjoner i ulike organisasjoner, både i inn- og utland. Vi tror at dette bidrar til å spre kunnskap om alle de ulike oppgavene veterinærer kan løse. I 2015 sitter Hans Petter Bugge, Ellef Blakstad og Torill Moseng i hvert sitt styre i seksjoner i den europeiske veterinærføderasjonen, FVE. Vi har også Einar Rudi i arbeidsgruppen for medisinspørsmål. Videre er Kari Norheim leder av arbeidsgruppen for fiskespørsmål FVEs generalforsamlinger i Brussel Høstens generalforsamling i Federation of Veterinarians of Europe ble avholdt i Brussel med saker på agendaen som «one health», matsikkerhet, kastrasjon av gris og etterutdanning. Under seksjonsgeneralforsamlingen i UEVP fikk Norge markert seg godt med to norske gjesteforelesere. Tidligere president i DNV, Marie Modal holdt innlegg om «Erotic capital in professional life.» Temaet omhandlet blant annet forventninger til lønn, arbeidsvilkår og lederperspektiver. Kollega Henning Sørums forelesning hadde hyperaktuelt tema: «How to minimize antibiotics consumption in Veterinary medicine while improving animal health and welfare.» Det var mange gode tilbakemeldinger fra de internasjonale delegatene etter innleggene. Den norske delegasjonen tok opp saken om «Treatment of animals in Organic farms» hvor EU-direktivet skal implementeres i Norge. Direktivet pålegger å behandle dyr, både akvatiske og landdyr med homeopatiske midler før veterinærmedisinsk behandling. DNV er kritiske til dette og også påpekt dette i høringssvar til forskrift om økologisk akvakultur. FVEs undersøkelse om den veterinære profesjon: «FVE Survey of the Veterinary Profession in Europe» var rykende fersk. Over trettentusen veterinærer fra tjuefire land har svart på undersøkelsen som omhandler blant annet demografi, arbeidsmarked, lønn, hva slags arbeid veterinærer gjør, tilfredshet, omdømme og hvordan de ser på fremtiden. Det skal også lages en felles rapport som samles fra alle delegatene fra deltagelse på FVE-møter og alle seksjonsmøtene. Presidenten har blitt invitert til to møter i WSAVA og deltatt sammen med SVFs representant i WSAVA, Stein Istre Thoresen. Årsberetning for Den norske veterinærforening

14 EAT DNV er strategisk partner for Eat, og presidenten deltok på konferansen i Stockholm i slutten av mai måned. Svært mange gode forelesere deltok både fra vitenskap og politikken blant annet Norges og Sveriges statsministere. DNV bør arbeide for at veterinærers kunnskap og arbeid rundt disse temaene bør komme bedre frem i dette forumet. Det er etter Veterinærforeningens oppfatning generelt for lite forståelse hvilken viktig rolle veterinærmedisin har for mattrygghet og matsikkerhet. Dette er et av områdene det bør satses enda mer på fremover med informasjonsarbeid til beslutningstakere og ren folkeopplysning. Det har vært flere nordiske samlinger hvor veterinærforeningen har vært deltagende. Dette gjelder både sekretariatet og tillitsvalgte. Det gjøres alltid formøter med de nordiske og baltiske landene i forkant av FVE generalforsamlingene. Det er samlinger mellom redaktørene i de nordiske veterinærtidsskriftene for å planlegge og gjennomføre felles utgivelser. Andre eksempler er generalsekretærene i de nordiske foreningene har jevnlig kontakt og møter. Fagsjefen deltar hvert halvår på møter med de andre nordiske foreningene for å diskutere videre- og etterutdanning. 14 Årsberetning for Den norske veterinærforening 2015

15 >> FORHANDLINGSUTVALG FOR ANSATTE VETERINÆRER (DNV-A) Styret Styret i DNV-A har i 2015 bestått av: Leder: Bjørnar W. Jakobsen, Mattilsynet Nestleder: Cathrine Trangerud, NMBU Veterinærhøgskolen Styremedlem: Astrid Berg, Nortura Styremedlem: Ingeborg Slettebø Wathne, Mattilsynet Styremedlem: Ellen Eide Kjellman, Follo Dyreklinikk Varamedlem: Leif Reidar Rønning, UiT Varamedlem: Knut Ingolf Dragseth, Tine Varamedlem: Arvid Reiersen, Mattilsynet Viktige saker som har vært til behandling er: Det har vært arbeidet med å legge grunnlaget for en eventuell felles hovedavtale i privat sektor. Arbeidet er til dels utfordrende da det må sikres at allerede opparbeidede goder og vilkår ivaretas i et eventuelt nytt system. En hovedavtale er avgjørende for mulighetene til å få et gjennomgående system med tillitsvalgte i sektoren. Det har gjennom året vært arbeidet mye med å få på plass et tillitsvalgsystem for klinikksektor. Kjededannelsene gjør det noe enklere å få til bærekraftige systemer i disse virksomhetene. Utfordringene er større i frittstående klinikker. Det har vært arbeidet med å få på plass forslag til arbeidsavtaler for ansatte i klinikksektoren. Arbeidet er ikke ferdigstilt. Det har vært arbeidet med å få til et system med autogiro for innbetaling av kontingent. Dette er en relativ arbeidsintensiv omstilling for sekretariatet og det gjenstår en god del arbeid før planene kan effektueres. Det arbeides med å få til et system i Staten med at arbeidsgiver trekker fagforeningskontingenten over lønnsavregningen. Lønningskontorene i Staten har systemer som kan håndtere dette, men det er utfordringer knyttet til regnskapskontrollen i sekretariatet samt til at det er nødvendig å innhente den enkelte ansattes skriftlige samtykke. DNV-A har forsøkt å bidra til at NMBU Veterinærhøgskolen ser fordelene av å kjøpe opp en lokal dyreklinikk i den hensikt å kunne gi tilfredsstillende trening for veterinærstudentene. Det er DNV-As syn at slik trening er avgjørende for fremtidens krav til veterinærer. DNV-A har fattet vedtak om at det for medlemmer av DNV ikke er i tråd med god yrkesetikk å ta arbeid som dyrepleiere. Akademikerne Stat DNV har vært representert i Akademikerne - Stat ved Bjørnar W. Jakobsen. Cathrine Trangerud har vært vara. De store foreningene har flertallet av stemmene, men som representanter for en av de mindre foreningene opplever vi allikevel å bli hørt. Hoveddelen av arbeidet i Akademikerne Stat dreier seg om arbeid knyttet til å få gjennomslag for et nytt lønnssystem i staten der utelukkende rammene avsettes sentralt mens generelle tillegg, gruppejusteringer og individuelle tillegg håndteres av den enkelte statlige virksomhet. Gisle Norheim ble i statsråd 25. september utnevnt til ny personaldirektør i staten. Norheim tiltrådte 1. desember. Det knyttet seg betydelige forventninger til Norheim, ikke minst til hans eventuelle evner i samband med en eventuell omlegging av statens lønnssystem i den retning Akademikerne ønsker. Akademikerne Privat DNV har vært representert i samarbeidsutvalget Akademikerne privat ved Mette Rød Fredriksen. Hovedsakene i 2015 har vært: Samarbeidsutvalget legger møtene til tid i forkant av Akademikernes styremøter for å kunne komme med synspunkter på saker som tas opp der. Leder av samarbeidsutvalget møter i styremøtene hvor hun har tale- og forslagsrett. Det Årsberetning for Den norske veterinærforening

16 har kun vært mindre innspill utvalget har bedt utvalgsleder om å ta med i styremøtene. Utvalget har fulgt opp prosess og endringer i arbeidsmiljøloven og konsekvensene for medlemmene i de enkelte foreningene. Det har vært særlig fokus på bruk av midlertidig tilsetting og aldersdiskriminering. Samarbeidsutvalget har fulgt og gitt innspill til aktuelle aktører i forbindelse med pensjonsreformen. Utvalget har fulgt utfordringene og arbeidsledigheten som er en følge av fallet i oljeprisene. Dette har særlig rammet Teknas medlemmer men har også påvirket de som jobber i virksomheter som leverer tjenester og produkter til oljerelatert virksomhet. Det er fast post på møtene at hver forening tar opp aktuelle saker fra sin forening som har felles interesse for andre foreninger. Dette er svært nyttig, da foreningene kan utveksle erfaringer og/eller kan diskutere problemstillinger. Akademikerne Kommune DNV har et tyvetalls heltidsansatte i kommunale/ fylkeskommunale virksomheter. Forhandlingssjefen representerer DNV i Akademikerne Kommune, og utfører selv eller gir råd under lokale forhandlinger til våre lokaltillitsvalgte i sektoren. De lokale forhandlingene for DNVs heltidsansatte i kommunene i 2015 ble utført av sekretariatet og resulterte i lønnstillegg på fra 2,8 til over 8 %, 3,4 % i gjennomsnitt. Vi ser at veterinær kompetanse er ettertraktet i kommunene. Miljørettet helsevern er et område som flere veterinærer bør søke stilling innen. Deltidsansatte medlemmer som ellers er næringsdrivende er registrert under DNV-N. Det samme gjelder de med kommunale tilskudd. Sentralt lønnsarbeid Privat sektor I 2015 ble det ikke gjennomført sentrale forhandlinger mellom DNV og NHO-MD. Bakgrunnen for dette var at det var et mellomoppgjør som endte i et såkalt 0-oppgjør der prisvekst, overheng og glidning «spiste opp» lønnsoppgjøret. Det gjøres heller ikke tekstlige endringer i tariffavtalen i mellomoppgjør. I og med at minstelønnssatsene ikke ble regulert, selv om det var lønnsvekst, fører dette til en underregulering av disse som er vanskelig å ta igjen. Dette må man se på i oppgjøret i Lønnsveksten i frontfaget var allikevel på 2,7 %, og det var ventet at de fleste klinikkene skulle gjennomføre lokale forhandlinger med dette som utgangspunkt. Resultater fra lokale forhandlinger foreligger ikke per dato. 16 Årsberetning for Den norske veterinærforening 2015

17 I februar 2015 ble det sendt ut en spørreundersøkelse med fokus på lønnsforhold til alle medlemmer som er ansatt i klinikksektor. Svarprosenten er bedret siden forrige undersøkelse, og tallene viser en svak positiv utvikling for enkelte aldersgrupper. Utviklingen i begynnerlønn for veterinær ansatt i dyreklinikker er imidlertid negativ. Startlønningene ser allikevel ut til å ha en noe raskere vekst enn generell lønnsutvikling. Ellers ser vi at det er en tydelig sammenheng mellom grad av etterutdanning og lønnsnivå. DNV-A synes det er gledelig at det lønner seg å satse på etterutdanning. Statlig sektor 2015 var et såkalt mellomoppgjør i staten. Dette betyr at de tekstlige deler av tariffavtalen ikke var til behandling og oppgjøret dreide seg derfor utelukkende om økonomi. Resultatet ble at alle fikk et generelt tillegg på lønnstabellen gjeldende fra 1. mai. Rammen var på 2,7 % og tilleggene ble hovedsakelig gitt prosentvis på alle lønnstrinn med unntak av de lavere trinnene der det ble gitt et kronetillegg. Dette er i tråd med tidligere års praksis. Enkeltvirksomheter Mattilsynet Det omorganiserte Mattilsynet trådte i kraft 1. februar Mattilsynet har nå to forvaltningsnivåer: 1 Hovedkontoret med fem avdelinger og tre staber fordelt på seks geografiske lokasjoner. 2 Fem regioner med 31 avdelingskontor og mange geografiske lokasjoner. Hovedkontoret er faglig organisert i Avdeling mat, Avdeling planter og dyr og Avdeling for fisk og sjømat. Det er etablert et fagrådgiversystem som ved hjelp av interregionale og regionale fagfora skal bidra til en matrisebasert (tverrgående) tilnærming til alle faglige problemstillinger. Klagesaksbehandlingen er sentralisert. Den nye omorganiseringen skal evalueres over tre år. Tidlig i 2015 ble det også klart at Mattilsynet ønsket å gjennomføre en anbudskonkurranse på nye åpne kontorarbeidsplasser for hele etaten. Hensikten var å få medarbeiderne til å samhandle bedre ved å plassere dem i åpne landskaper, samtidig som en ønsket å redusere husleiekostnadene med 25 %. Medarbeiderne reagerte svært negativt på disse planene og tillitsvalgtsarbeidet gjennom hele første halvår ble sterkt preget av situasjonen. Som det fremgår over var samarbeid på tvers over geografiske avstander (matriseorganisering) et av grunnelementene i den nye modellen. Slikt samarbeid foregår på Skype (Lync) og video og det var derfor komplett umulig å forstå Mattilsynets samtidige satsing på åpne landskaper der slik aktivitet selvsagt vil være sterkt forstyrrende. Beslutningen om åpne landskaper ble til slutt presset gjennom ved at arbeidsgiver brukte styringsretten mot fagforeningenes ønske. I tråd med den nye organiseringen er det nå kun to nivåer for medbestemmelse i etaten, Etats- SamarbeidsGruppa (ESG) og regionene/hovedkontoret. Det er imidlertid også hjemlet et system for plasstillitsvalgte i Tilpasningsavtalen der en finner en mer uformell arena for å samsnakke om saker av betydning for de ansatte. NMBU Veterinærhøgskolen Forberedelsen og detaljering av det ca kvadratmeter store veterinærbygget er gjennomført. Spunting på tomten startet i august Det store byggeprosjektet er komplisert og krevende. NMBU etablerte i 2014 et eget prosjektstyre for utvikling av prosjektcampus hvor den daglige driften ledes av Trond Furuberg, som er kontaktledd mellom Statsbygg og NMBU. Planleggingen av bygget er i rute. Byggeprosessen blir forløpende presentert på følgende internett side: campusas#zoom=15&lat= &lon= &layers=ttbtt I mai 2015 ble det arrangert ett Akademikerseminar på Støtvig hotell for de tillitsvalgte ved NMBU. Samarbeidet mellom de akademikertillitsvalgte på NMBU har fungert godt. Det har også vært et godt forhold mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte, og et bra samarbeid mellom de ulike organisasjonene. Veterinærforeningen har innehatt hovedtillitsvalgtvervet for Akademikerne siden fusjonen 2014 (Cathrine Trangerud). Det ble avholdt forhandlinger våren og høsten 2015 med et brukbart resultat for DNVmedlemmene med krav. Årsberetning for Den norske veterinærforening

18 Veterinærinstituttet I 2015 har det fortsatt vært stor aktivitet ved Veterinærinstituttet (VI) i forbindelse med den planlagte flyttingen til Ås. Mye arbeid er blitt lagt ned i ulike prosjekter relatert til flyttingen til Ås i Det ble ikke avholdt lokale forhandlinger i En ny strategiplan ble ferdigstilt i Arbeidet med den har involvert både ledere, fagforeningene og andre medarbeidere. Med bakgrunn i den omfattende nedbemanningen som foregikk i 2014, har tillitsvalgte vært viktige «vakthunder» med hensyn på å få gode begrunnelser når nye faste eller midlertidige stillinger har vært utlyst. Statens Legemiddelverk Det ble ikke avviklet lokale forhandlinger i Det ble avholdt to forhandlinger, men uten krav fra medlemmene i DNV. Vi er på dette tidspunkt 15 veterinærer ved Statens legemiddelverk. Av disse er 14 medlemmer av DNV, og én er medlem av Forskerforbundet. Tretten veterinærer har fast stilling og to veterinærer er ansatt i vikariater. Veterinærene besetter kodene forsker 1108, forsker 1109, seniorrådgiver, seksjonssjef, fagdirektør og assisterende direktør. Det ble i 2015 arrangert felles akademikerseminar for organisasjonene tilsluttet Akademikerne, Forskerforbundet og Farmasøytisk forening ved Legemiddelverket. Det var sjette gang et slikt tredagersseminar ble avholdt. Tiltakene gir både et godt faglig- og sosialt utbytte. I 2015 ble seminaret lagt til Dublin og inkluderte et møte med tillitsvalgtkolleger fra Irlands største fagforening. Irland har vært gjennom en kraftig omstillingsprosess de siste årene, og det var deres erfaringer fra denne prosessen som vi ønsket å høre om. Disse omstillingene innbefattet kutt i antallet stillinger og lønn i offentlig sektor. I 2015 ble det arbeidet videre med å forberede de ansatte på flytting til Helsfyr i Dette har involvert mange av de ansatte og fagforeningsrepresentantene. Knud Torjesen hadde i 2015 nestledervervet i Akademikerne ved Statens legemiddelverk. Knud Torjesen ble seksjonssjef på Veterinærmedisinsk seksjon fra årsskiftet 15/16. I desember var det derfor valg av nye tillitsvalgte ved SLV. Helene Seljenes Dalum ble valgt som hovedtillitsvalgt, mens Marianne Solsvik og Fredrik Føllesdal Venold ble valgt til vararepresentanter. Helene Seljenes Dalum ble valgt som nestleder i Akademikersamarbeidet ved SLV i januar DNV-A har et godt forhold til ledelsen og de andre organisasjonene ved Legemiddelverket. Folkehelseinstituttet FHI har i 2015 gjennomgått en stor omorganisering. Gjennomføring og tilpasninger fortsetter også videre i Giftinformasjonen har nå blitt en mer integrert del av beredskapsarbeidet ved Folkehelseinstituttet. Arbeidet med en samordning innenfor beredskap på flere plan ble startet i 2015 og vil fortsette i kommende år. Giftinformasjonen ble overført fra Helsedirektoratet til Folkehelseinstituttet (FHI) Giftinformasjonens ansatte har etter overføringen fått en sterk tilhørighet til fagmiljøet i FHI. I etterkant av overføringen ble det avholdt c - forhandling for å utjevne lønnsmessige skjevheter mellom ansatte ved Giftinformasjonen og ansatte ved Folkehelseinstituttet med godt resultat. I utgangen av 2015 var 17 veterinærer i FHI medlemmer i DNV. Det er et påbegynt akademikersamarbeid ved Folkehelseinstituttet som DNV deltar i. Akademikersamarbeidet kan med fordel formaliseres og styrkes ytterligere. Det ble ikke avholdt lokale forhandlinger i 2015, men det ble avholdt flere forhandlinger gjennom året. DNV hadde inne flere krav fra sine medlemmer og fikk et godt resultat. Landbruks- og matdepartementet I 2015 var det syv DNV-medlemmer i Landbruksog matdepartementet. Det ble ikke gjennomført lokale forhandlinger i Tine Det er 16 DNV-medlemmer ansatt i TINE. Kolbjørn Nybø er tillitsvalgt og Anne Cathrine Whist er vara. Etter cirka ett års sonderinger med TINE, fikk DNVs medlemmer i mars 2015 bekreftelse fra TINE som sikrer DNVs medlemmer samme indi- 18 Årsberetning for Den norske veterinærforening 2015