Forankring -i det kjente

Transkript

1 Forankring -i det kjente HJELPEKORPS Nr Fagblad for Norges Røde Kors Hjelpekorps 9. årgang Forandring - med nye utfordringer

2 2 Innhold Side Leder side 2 Redaksjonelt side 3 EM i førstehjelp side 4 og 5 Hjelpekorpsprosjektet...side 6 og 7 Min mening side 8 Ny handelsportal side 9 Nyttig forsterkningsgruppe..side10 Fjellskikkprisen side11 Korpsstafetten:Ørsta RKH side 12 og 13 Bruk av varmesøkende kamera side 14 og 15 Internett for påsketurister....side 16 Korps bor i telt i påsken......side 17 Markering av skredulykken i Hovet side 18 Fikk penger fra Vassdalfondet side 19 Regelverk hva skal vi med det? side 20 og 21 Samling for nyvalgte ledere.side 22 Aspiranttiden over side 23 Kåres Kårner side 24 og 25 Klart for NM side 26 Hvem svarer på hva? side 27 Sommerhilsen siste side Leder: Forebyggende sommerhilsen fra landsrådslederen Sommeren er her, og da vet vi at det er ferie og god tid og lyst til å finne på noe annet.det er snart juli og med det så vet vi at det norske folk trekker ut langs sjøen, til fjells og ut i skog og mark.været er forhåpentligvis slik vi ønsker oss, eller håper at det blir, med varme kvelder, grilling, bading og masse tid med venner og familie. Vinterens / vårens høydepunkt for oss i Hjelpkorpset var utvilsomt påska.over 2000 av dere dro inn i fjellheimen for å være på vakt for de glade skiturister. Vi trengs,det forteller skadeog søksstatistikken oss. I år ble påsken spesiell,mange omkom i drukningsulykker i lavlandet.media henger seg fort opp i slike ting og ett av de mange spørsmålene jeg fikk var: Skal dere fokusere mer redingstjeneste langs sjøen til neste påske? Jeg kunne svart nei til media, for til neste år så kommer påska i mars måned.dersom været blir surt og kaldt vil det bli liten trafikk i båthavner og langs sjøen.vårt svar blir nok at vi må se på det forebyggende arbeidet vi gjør.tradisjonelt sett så er det Sjøvettskampanjen og Redningsselskapet som driver forebyggende arbeidet på dette området og Norsk Folkehjelp forteller media om drukningsstatistikken hvert år. Gjør ikke vi noe da? Jo, i flere korps og i enkelte distrikt drives prosjekter Trygg Sommer. Landsrådet startet i 1996 dette prosjektet med den gamle jekta Pauline som base.vi seilte langs hele kysten fra Oslo til Bergen. Prosjektet varte i 5 år før vi la det ned.årsaken var at det var dyrt og responsen var ikke helt slik vi ønsket.men, flere steder i landet driver Røde Kors med forebyggende arbeid.spørsmålet er om vi kan drive mer og i større skala? Forebyggende arbeid skal vi selvsagt engasjere oss i, men å sette i gang et prosjekt uten markedsundersøkelse,det gjør vi ikke. Imidlertid så skal vi sette oss ned å se på mulighetene for mer forebyggende arbeid innen sjøsikkerhet. Det skjer flere spennende ting i Hjelpekorpset og det kan du lese om lengre inni i bladet. Så nesten til slutt.vi i landsrådet reiser mye rundt om i Norge og veldig ofte hører jeg,-at vi som sitter i landsrådet for Hjelpekorpset i Norges Røde Kors i Oslo osv..nei vi gjør ikke det! Samtlige av landsrådets medlemmer,altså jeg,nestlederen og regionlederne er frivillige hjelpekorpsfolk akkurat som de fleste av dere som leser dette bladet.vi bor spredt rundt om i dette vakre landet. Landssekretæren er ansatt,det er ingen av oss andre.nå vet du det. Det høres kanskje av og til ut som om vi bare reiser, men foreløpig har året kun 52 uker! Akkurat nå har jeg tenkt å ta noen av dem i båten. Jeg ønsker dere alle en riktig fin sommer. Hjelpekorps Fagblad for Norges Røde Kors Hjelpekorps Utgiver: Norges Røde Kors Hjelpekorps Postboks 1 Grønland,0133 Oslo Tlf , telefax E-post: hjelpekorps@redcross.no Ansvarlig redaktør: Landsrådsleder Arvid Ryen E-post:arvid.ryen@c2i.net Mobiltelefon Redaktør: Landsrådsmedlem Yngve Tørrestad E-post:yngve.t@online.no Mobiltelefon Telefon Redaksjonens adresse: Munkebakken 5 e, 3110 Tønsberg Annonser: Kontakt redaksjonen eller Norges Røde Kors Hjelpekorps. Grafisk formgivning og layout: Sandnes A/S,Larvik Opplag: Signerte innlegg står for forfatterens oppfatning og er ikke nødvendigvis det offisielle synet til Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tilsvarende gjelder også annonser i bladet.

3 Redaksjonelt: Sommeren er her ta fem minutter! Endelig er den her sommeren. Endelig er det her hjelpekorpsbladet. To ganger i året gir Norges Røde Kors ut fagbladet for alle hjelpekorpsmedlemmer. Tidligere har det vært en del jobb for å samle stoff, men denne gang har det kommet på løpende bånd. Kommet av seg selv på en måte. Et luksusproblem for en redaktør som normalt har laget et blad på 24 sider. Denne gang måtte jeg be om 28 sider for å få alt med. På forsiden har jeg illustrert den store satsingen Norges Røde Kors gjør for å lage organisasjonen vår mer smidig og samtidig slagkraftig prosjektet Forankring og forandring. Som en konsekvens av dette prosjektet, har vi i landsrådet fått i gang Hjelpekorpsprosjektet som nå ledes av landssekretær Eli Meret Hageberg. Hun har skrvet om dette prosjektet på sidene seks og sju. Årets EM ble arrangert juni og for å være hyperaktuelle, satte jeg av plass under produksjonen av bladet slik at vi fikk inn en reportasje fra EM på sidene fire og fem. Når nå sommeren er her, så håper jeg at du som hjelpekorpsmedlem bruker den godt. At du tar deg tid til å være ute, nyte været vi får det finnes jo ikke dårlig vær, bare uegnede klær. Og med tiden ute håper jeg dessuten at du benytter muligheten til å ta deg fem minutter, en pust i bakken fra alt hjelpekorpsarbeid og innsats siden sist sommer. Nå er det dessverre slik at vårt frivillige hjelpe- og redningsarbeid ikke er sesongbetont i den forståelse at vi kan slappe av og hoppe helt ut av våre roller i sommermånedene. Behovet for hjelp, for sanitetstjeneste, for søk og redning er minst like stort om sommeren. Ja, noen ganger faktisk større. Bruk derfor sommermånedene til å lade opp når du kan. Samtidig håper jeg du, som jeg, er i beredskap hvis noen trenger oss. Jeg håper også du tenker på fagbladet Hjelpekorps i løpet av sommeren. Det formelig kryr av digitale kameraer blant folk, også blant dere hjelpekorpsfolk. Ikke nøl med å fange inn øyeblikket øyeblikket du vil huske, øyeblikket du vil dele med andre. Send det til meg slik at jeg har en mulighet til å ta det inn i bladet vårt. Selv deler jeg denne gang øyeblikket med deg, fra da jeg var utsendt representant fra Norges Røde Kors under EM i førstehjelp i Praha i fjor. Arrangøren glemte å gi oss frokost tidlig lørdag morgen da det skulle være konkurranse. Resultatet var at vi fikk en enkel servering ute i felt. En Røde Korsvenn fra Armenia, Mosez, fanget øyeblikket. Min sommerhilsen denne gang har jeg plassert på siste side. Jeg håper du kan se og lese hva jeg mener. God sommer alle sammen. Med redaksjonell korpshilsen Yngve Tørrestad Redaktør. 3

4 ARMENIA Europamestere i førstehjelp 2004: Flott 7. plass til Norge 4 Norge sikret en 7.plass under årets EM i førstehjelp FACE (First Aid Convention Europe) Armenia stakk denne gang av med seieren, noe som for begge lag var en klar forbedring fra fjorårets mesterskap. Norge stilte med fjorårets mestere fra NM på Gol, Oslo RKH.Mesterskapet gikk i Østerrike juni. For det norske laget startet det opp med en situasjon hvor oppgaven var at en tandem paraglider hadde krasjlandet på en tømmerhogger. Scenarioet ga laget oppgaver og utfordringer hvor fallskader,øks i låret og sikkerhet i fht verktøy (motorsag med motor i gang og en traktorvinsj) var innlagt. Tekst: Ole Gladsø Foto: Mina K. Lossius,TINE BA og Ole Gladsø Slik fortsatte det med poster hvor hendelsene flere steder var kombinasjoner av et hovedscenario og tilleggshendelser,som fall med brudd-/sårskade eller hjerteanfall pga stresset hendelsen utløste. På flere av postene var markørspillet og redigering meget godt forberedt og utført.her var det ikke snakk om at det i bilkollisjon inn i en strømkoblingsboks bare synliggjorde strømfaren med en plakat, nei det smalt og gnistret. Det norske laget fikk gode tilbakemeldinger på sin innsats, noen steder med anmerkninger på detaljer som man måtte erkjenne, andre steder bare positive kommentarer. Dette avstedkom litt grubling på hvordan poenggivingen ville bli, da det ble sagt at man fikk full uttelling hvis man iverksatte tiltak og null hvis man ikke gjorde det. Etter hvert ble det klart at det også ble gitt poeng for nyansert utførelse. I forkant hadde det vært diskusjon i dommerkollegiet om FACE-prosedyrer skulle følges i konkurransen eller om lagene skulle følge sine nasjonale prosedyrer. Dette kunne gjerne ha vært bedre avklart tidligere. For når lagene,som det norske,forbereder seg i hht konkurransebestemmelser med felles prosedyrer og under startbriefen får vite at de kan følge egne prosedyrer - hvor iverksetting av tiltak er viktigst,skapte det noe usikkerhet. Det er imidlertid usikkert om dette påvirket resultatet til slutt. Et forhold som det norske laget opplevde som litt frustrerende, og som vi må ta høyde for ved deltakelse i fremtidige FACE, er at dette er en ren førstehjelpskonkurranse. NRKH er en redningsorganisasjon hvor førstehjelp er en del av fagområdet, mens andre land organiserer, trener og deltar med rene førstehjelpsenheter. Eksempelvis legger vi i Norge ikke så stor vekt på å bandasjere et skrubbsår eller gjøre så mye med en liten neseblødning, da vi ikke ser på det som alvorlig eller livstruende. I FACEsammenheng skal alle sår/skader behandles fullstendig for å oppnå gode poeng. I Norge skal vi fortsette å være gode på alle relevante redningsfag, men etter så mange år med deltakelse i FACE, må vi bli bedre på Arrangøren hadde lagt stor vekt på å lage så realistiske oppgaver som mulig.valg av arena for oppgaven var heller ikke tilfeldig. Her behandles en pasient som arbeider på et storkjøkken. Laget fikk mange spennende oppgaver i EM, blant annet en ulykke hvor en tandem paraglider førte til flere skadede.

5 i EM i førstehjelp å forberede våre deltakere på hva de møter. Det blir nå tatt initiativ til en måte man kan videreføre slike erfaringer til framtidige deltagere fra Norge. Supporterne må få en egen omtale. En gjeng på fem personer med utgangspunkt i Oslokorpset hadde forberedt seg meget godt; med antrekk, flagg og sanger markerte de seg meget godt hadde det vært en konkurranse om beste supportergjeng burde de ha gått til topp. At de ble lagt merke til ble meget synlig under avslutningen, mange Røde Korsvenner fra de andre land ville bytte pins og andre Røde Kors symboler med våre. FACE 2004 gikk av stabelen i Salzburgområdet i Østerrike,i landsbyen Bad Hofgastein, som ligger i en av dalene syd for Salzburg. Byen har stort fokus på turisme, men har også et stort tilbud innen helserelaterte aktiviteter (begrepet kurbad kjennes igjen i navn i området). Totalt deltok 25 lag, pluss et gjestelag fra Det norske laget og de friske norske supporterne var godt synlige i årets EM Hong Kong.Disse var for øvrig de aller ivrigste til å bytte symboler under festen. Neste års arrangør, Slovenia presenterte kort sted og program for FACE 2005 og ønsket velkommen dit. 5 Det blir alltid mye venting i konkurranser, også i EM

6 Hjelpekorpsprosjektet Vilje, ønske og m Kjenn hvordan hjertet slår ekstra hurtig med tanke på alt du opp-lever som hjelpe-korpsmedlem! Du hjelper medmennesker i nød og vanskelige situasjoner; spjelker brudd, og går ute hele natten i dårlig vær for å finne seks år gamle Henrik som har gått seg bort. Samtidig lærer du mye om deg selv og samspill med andre. Hjelpe-korps er en utrolig givende hobby! Av: Eli Merete Hageberg Landssekretær/Prosjektleder 6 Kjenner du fortsatt inspirasjonen som fikk entusiasmen til å boble over på forrige kurs? Hva med tilliten du ble vist da lederen spurte om dine meninger, og ga deg en litt mer kre-ven-de utfordring? Og ikke minst takken og klappet på skulderen fordi du gjorde ditt aller beste? Ikke det? I så fall er du ikke alene Noen ganger blir vi så kneblet av gamle vaner, eller er så opptatt med å kunne hjelpe andre, at vi helt glemmer å ta vare på oss selv. En kartlegging viser at bare halvparten av hjelpekorpserne får tilbakemelding på ting de kan bli bedre på. Men, det er aldri for sent å bli bedre! Når sa forresten du sist et oppmuntrende ord til en hjelpekorpskollega? Landsstyret har utfordret hele organisasjonen til å hjelpe flere på en bedre måte. Som medlem i Røde Kors-familien har hjelpekorpsenes landsråd sett betydningen av å følge opp dette initiativet.i samarbeid med Landsstyret har landsrådet derfor startet et leder- og organisasjonsutviklingsprosjekt hvor målet er en fremtid der: Det er nok hjelpekorps/medlemmer til å dekke alle relevante deler av landet. Alle hjelpekorpsledere har nødvendig lederkompetanse. Hjelpekorpsenes aktiviteter er resultatorientert og basert på behovsanalyser. Ivaretakelse av menneskelig kapital er satt i system. Dvs. at vi har strategi og handlingsplaner for rekruttering, medlemspleie, medlemmenes kompetanse mm. Medlemmenes verdier/holdninger samsvarer med organisasjonens. Veldig utfordrende, men ikke uoppnåelig. Og best av alt; alle kan bidra, og alle blir vinnere! God kan bli bedre! Over sommeren starter arbeidet med å utvikle et modulbasert lederutviklingsprogram som kan benyttes av hele organisasjonen. Programmet skal tilpasses deltakernes behov ved at oppgavene tilpasses den enkeltes utfordringer. Forhåpentligvis er første prøvekurs klart på nyåret.kartlegging viser at 75 % av dagens hjelpekorpsmedlemmer kan tenke seg å delta i et slikt program,13 % kan tenke seg å bli korpsleder og 24 % vil bli operativ leder! Resultater fra kartleggingen som ligger til grunn for prosjektet finner du på Røde Kors intranett 40 % av hjelpekorpsmedlemmene har aldri hørt om dette nettstedet. Nå er det opp til deg å ta en titt! Dette tyder bra for fremtidig lederrekruttering! For ytterligere å støtte opp om prosessen, blir seks utviklingskonsulenter ansatt for perioden De skal jobbe fra distriktskontorene, og bl.a. gi oppfølging og oppbakking til våre mange ledere. Landsstyret vil 17. juni d.å. ta stilling til om prosjektet skal forsterkes med ytterligere stillinger. Endring kan oppleves som truende; man vet hva man har,men ikke hva man får. Utviklingskonsulentene vil garantert gjøre sitt for at organisasjonen skal nå sine mål, samtidig som medlemmenes behov tilfredsstilles.ta vel imot dem!

7 ot til å handle! Med dyktige ledere, nok instruktører, samspill og gode aktiviteter på plass, er det på tide med rekruttering av nye medlemmer. Har du hørt om loven om magnetisme? Du tiltrekker dem som ligner deg. Har korpset mange leteaksjoner på fjellet, noe medlemmene forbereder seg på ved å tilbringe mye tid i naturen, er sjansen stor for at friluftsinteressert ungdom melder sin interesse. Brukes tiden mest i sofakroken, er det ikke så overraskende om ev. nye medlemmer havner samme sted. Det er flere potensielle medlemmer i en storby enn på bygda.med en god rekrutteringsstrategi som utgangs-punkt, er det likevel mulig å lykkes også i mer grissgrendte strøk. Også her kan utviklingskonsulentene bistå. Dessuten finnes det allerede mye materiell som er utarbeidet sentralt. 7 Sammen er vi sterke! Det kan være ensomt på toppen,så det er lurt å ha noen å støtte seg på.mange hjelpekorpsledere har gode erfaringer med samhandling og erfaringsutveksling med nabokorps. Utviklingskonsulentene vil derfor ta initiativ til nettverksbygging for både ledere og instruktører. Og, når vi først er inne på instruktører. Visste du at hjelpekorpsene har behov for nye instruktører?! Dette må det selvsagt også gjøres noe med. Foruten å tilby instruktørutvikling for nye og gamle instruktører, vil det fra sentralt hold trolig også bli utviklet et nytt instruktørkurs, tilpasset hjelpekorpsenes behov. Du er betydningsfull! Organisasjonsutvikling starter gjerne hos ledelsen. Like fullt, din støtte og innsats er betydningsfull! Som hjelpekorpsmedlem oppfordres du herved til å gripe de mulighetene som ligger i organisasjonens mangfoldige opplæringstilbud.ta egne initiativ.vær kreativ. Se feil-trinn som mulighet til å lære. Vis ansvar ved å ta din del av de mindre spennende oppgavene.still spørsmål ved gamle sannheter. Lytt aktivt til hva andre medlemmer har å si. Kom med konstruktive innspill på hvordan lokale utfordringer kan løses best mulig. Fortell medmennesker hva de går glipp av ved ikke å ta del i dette! Opplev personlig og faglig utvikling, samtidig som du bistår organisasjonen i å nå felles mål! Prosjektet avrundes sommeren 2007, rett før hjelpekorpsene fyller 75 år. La oss da sammen vise verden at hjelpekorpsene både kan og vil, og at vi med rette er stolte av organisasjonen vår!

8 Min mening: Redningsgrupper kontra Hjelpekorps 8 Rundt omkring i landet finnes det avdelinger av Røde Kors hvor bare en håndfull idealistiske og ivrige personer kjemper for å holde sin lokalforening i live.disse gjør en jobb som det står all respekt av,og uten slike ville Røde Kors vært representert på langt færre steder i vårt langstrakte land. At man skal ha lover, regler og forordninger som gir oss en størst mulig likhet i det vi driver med er selvsagt en nødvendighet. Men dette må ikke frata oss muligheten til å gjøre lokale tilpasninger for derigjennom å gjøre det frivillige arbeidet så vanskelig og komplisert at dette fratar oss lysten. Ta for eksempel et hjelpekorps. I utgangspunktet skal dette være likt enten det nå er i Bergen, Sandnessjøen eller Hasvik uten at en har tanker for de enorme forskjeller det er i de menneskelige ressurser (les: innbyggertall), økonomi og utstyr. For å kunne bistå politiet ved aksjoner, skal mannskapet ha gjennomført grunnopplæring (7 timer), opplæring/utdanning i førstehjelp (30 timer) pluss teoretisk og praktisk prøve, og sambandskurs (10 timer), i tillegg til C-kurs vinter/sommer som gjerne går over ei helg. Dette kan synes mye og for enkelte uoverkommelig der hvor en bare har disponibelt mannskap som teller færre enn 10 personer. All grunnopplæring skal jo i utgangspunktet skje lokalt (selv om samarbeid med nabokorps selvsagt er et alternativ), og i slike tilfeller er det lille lokale korps særdeles sårbart. Som frivillighetskoordinator har jeg fått flere forespørsler i denne sammenheng om det er mulig å opprette en lokal redningsgruppe i stedet for å etablere et ressurskrevende (og byråkratisk) hjelpekorps Til det har jeg svart at det da er to alternativer: 1 At noen av mannskapet gjennom fører grunnopplæringen for så å være lagledere/fagpersoner under aksjoner,og at disse kan knytte til seg ufaglærte når dette er nødvendig. 2 At en melder inn til lensmann/ politi at det finnes et antall medlemmer som stiller til disposisjon ved aksjoner, men at disse ikke innehar nødvendig opplæring og derfor står under politiets ledelse/ansvar/forsikringsordninger. Men så kommer motargumentene: - Visst vi ikke er et hjelpekorps mister vi muligheten for økonomisk støtte til utstyr og lignende. - Vi er for få til å kjøre lokale kurs, og økonomien gir ikke rom for å delta på distriktskurs, i tillegg til at ubekvem arbeidstid (fiskeri/fiskeindustri) gjør det vanskelig å samles. - Vi er jo gamle hjelpekorpsere og kan det meste. Kravene fratar oss lysten. - Hvorfor så strenge krav når vi blir utkalt en gang hvert 5. år? Osv. osv. Jeg motargumenterer med at det bør jo være i alles interesse også egen at vi er beredt til å gjøre den jobben vi har sagt ja til. Alle bør jo kunne førstehjelp og allerhelst repetere dette minst en gang i året. Dessuten er vi en beredskapsorganisasjon. Det vil si at det før eller siden vil bli bruk for oss, og da skal vi være beredt både med personell og utstyr til å tre inn i en akutt situasjon på kort varsel. For de som virkelig er interessert er dette egentlig ikke noe problem. De strekker seg langt (både økonomisk og familiært) for å oppfylle kravene. Men allikevel viser erfaringen at vi er i ferd med å miste erfarne og viktige ressurser. Hvordan kan dette løses uten at noen skal bli ekskludert fra det gode selskap? Er det kanskje på tide å tenke på hvordan en redningsgruppe/beredskapsgruppe kan etableres uten alt for strenge krav også på små steder rundt omkring i landet? Det er jo kanskje på de små stedene hvor andre offentlige ressurser er fraværende at lokalt kjennskap virkelig blir satt i fokus når ulykken er ute. Hvem skal være gruppas overhode (lensmannen?) og hva med forsikringsordninger? De fleste stiller med egne scootere. Hva med skader på disse og eventuelt annet privat utstyr?

9 Ny handelsportal Dersom vi fortsatt skal være en beredskapsorganisasjon med troverdighet i folket, tror jeg det vil tvinge seg fram en diskusjon om småskalakorps i tiden som kommer. Er vi moden for en slik debatt? Med hilsen Gudleif Kristiansen Frivillighetskoordinator Finnmark Røde Kors Svar fra Landsrådsleder: For en gangs skyld så tar jeg inn et debattinnlegg som er skrevet av en ansatt. Jeg har som prinsipp bestemt meg for at bladet skal være fritt for innlegg fra ansatte og har fått pepper mer enn èn gang for det. Imidlertid så er dette innlegget av en så viktig karakter at jeg lar nåde går for rett. Er du som leser dette en ansatt så er du sikkert skikkelig provosert over de ovennevnte linjer, men ikke vær det, for vi er helt avhengige av dere! Så til selve innlegget. Dette er ingen ny tanke, og Gudleif Kristiansen svarer selv på de fleste spørsmål han selv stiller. En av grunnene til at vi i Røde Kors Hjelpkorps får være med i den Norske Redningstjenesten, er at vi blant annet fremstår som èn enhet og har et relativt godt rykte. Jeg vil ikke avfeie debatten og ønsker gjerne innspill av andre i denne saken. For øvrig ber jeg dere alle ta en titt på Internett og se hva det offentlige skriver og forlanger av oss frivillige: Frivillige organisasjoners deltagelse i redningstjenesten Norges Røde Kors Hjelpekorps Arvid Ryen Landsrådsleder NRKH i Norges RødeKors Norges Røde Kors har gjennom hele 2003 fokusert på forbedring av netthandelsløsningen vår samtidig som vi har sett på mulighetene for forbedring av både priser og produktkonsept. I midten av februar lanserte vi en helt ny netthandelsløsning, Røde Kors Butikken, med internettadressen Denne erstattet den tidligere handelsportalen. Funksjonen i netthandelsløsningen er blitt betydelig forbedret og mer brukervennlig. Vi har fjernet noen varer og lagt til en del andre varer. Blant annet så har vi lagt inn et langt større utvalg varer fra Lærdal som for eksempel batterier, elektroder og annet utstyr til Lærdals hjertestartere, samt treningsdukker. Vi har fjernet prispåslagene til Røde Kors- ledd og det betyr at prisene til Røde Kors- ledd blir lik våre innkjøpspriser. Dette gjelder varer fra alle dagens leverandører i Røde Kors butikken. I tillegg har vi fjernet gebyrer på varer til Røde Kors- ledd. En annen viktig ting er å tilby lokale ledd inntekter for salg av kurs og produkter til bedriftsmarkedet. For å motivere til mer salg gjennom Røde Kors- ledd til bedriftsmarkedet vil all fortjeneste ved salg av varer tilfalle det selgende ledd. Med denne endringen vil inntjeningen for det distriktet eller det lokale ledd som utfører salget, øke vesentlig. Norges Røde Kors tar seg som tidligere av all logistikk som fakturering og levering. De som ønsker å selge produkter blir registert som selgere i systemet og kan bestille varer på vegne av sine kunder uten å gå veien om Røde Kors sentralt. Her ligger det store muligheter for å tjene penger til de som vil gjøre en innsats. Svært mange av distriktene har nå gitt tilbakemelding på at de godtar at lokale ledd kan gå inn på denne ordningen slik at inntjeningen kommer direkte til dem. Det er fremdeles noen distrikter som ikke har åpnet for dette bl.a. fordi de har egne ansatte selgere på distriktet. Undertegnede er ansatt for å drifte førstehjelpskonseptet og i den oppgaven ligger blant annet å gi informasjon og oppfølging til de som ønsker å selge førstehjelpsutstyr til bedrifter og lignende. Blant annet er det nå utarbeidet en egen salgsbrosjyre for kurs og produkter. Denne kan rekvireres enten gjennom eller pr. telefon eller mail til undertegnede. Ønskes ytterligere opplysninger så ta kontakt. Med hilsen Karl Fredrik Lindman Salgleder Førstehjelp /karl.lindman@redcross.no 9

10 Nyttig forsterkningsgruppe på Gol: Scooterkarer på fottur 10 Odd Inge Skr. Blakkestad Instruktørleder Gol Røde Kors hjelpekorps Det gikk ikke mange minuttene etter at alarmen gikk på Golsfjellet i påsken i år, før scooterkara fra Gol var på plass sammen med mannskap fra hjelpekorpset. Gol Røde Kors hjelpekorps (Gol RKH) har i over ett år hatt et formelt samarbeid med scootergruppa i Norsk Motorklubb avd. Gol (NMK Gol). Dette samarbeidet er i tråd med Norges RKH krav til såkalte forsterkningsgrupper. Forsterkningsgruppe innebærer at de innehar kompetanse innen et spesialfelt, men ikke kvalifiserer til fullverdig medlem i hjelpekorpset, i.h.t. opplæringsplanen. For Gol RKH og NMK Gol innebærer avtalen at scootergruppa blir varslet ved leiteaksjoner eller andre redningsoppdrag, fortrinnsvis der det er behov for snøscootere. De skal benytte sine kunnskaper om scooter og kjøring i arbeidet med å løse de oppdrag hjelpekorpset blir stilt til å løse. Til gjengjeld skal Gol RKH arrangere øvelser og undervisning slik at gruppens medlemmer får den opplæring som kreves for å delta på aksjoner. Før avtalen ble inngått gjennomførte vi en kurshelg, hvis mål var innføring i søk, samt Norsk Grunnkurs i Førstehjelp. Alt i alt var vi denne helgen 24 personer som gjennomgikk teori og praktiske øvelser. Vi har benyttet scootergruppa ved flere aksjoner, de fleste har faktisk vært på barmark sommerstid. Det at leiteaksjoner til fots i skog og mark har gitt stor deltagelse fra NMK Gol, bevitner om stor interesse for den jobben vi gjør. De karene er ikke med i forsterkningsgruppa bare for å legalisere scooterkjøring, men det som betyr noe er å være til hjelp når behovet er der. Om medlemmene er på Gol stiller de alltid opp for oss. Det betyr mye for oss når vi skal organisere en aksjon at det stiller godt kvalifserte mannskaper, både effektivt og med korrekt bekledning/utstyr. De leiteaksjonene vi har hatt i vinter har vi minimum kunnet stille 15 scootere og rundt 20 mannskaper i løpet av en halv time. Scootergruppa bidrar med betydelige ressurser som gjør at vi kan komme i gang tidlig med effektive søk. Gjerne er det også dårlig vær slik at helikopter ikke kan benyttes. For den som er savnet betyr det mye at det finnes frivillige som satser mye på å hjelpe andre.

11 Fjellskikkprisen 2004 til Arnulf Møllerstad Arnulf Møllerstad ble tildelt Fjellskikkprisen 2004 i dag. Gjennom sitt radioprogram Friluftsmagasinet i NRK P1 har han bevisstgjort folk om naturvett og fjellvett i 22 år. Juryen for fjellskikkprisen 2004, bestående av president i Norges Røde Kors, Thorvald Stoltenberg, Landsrådsleder i Norges Røde Kors Hjelpekorps, Arvid Ryen, og styreleder i Den Norske Turistforening, Øystein Dahle, bestemte at årets tildeling skulle gå til Arnulf Møllerstad. Tekst og foto: Åsmund V. Sjursen - Norges Røde Kors. 11 Arnulf Møllerstad er Friluftsmagasinets mann gjennom 22 år, og er skaperen av et av NRK`s mest populære radioprogram, sa president i Norges Røde Kors,Thorvald Stoltenberg da prisen ble kunngjort i dag. Han har belyst, kritisert, kommentert og latt oss få ta del i mange friluftsopplevelser. Og hele tiden i en god Røde Korsånd, uten at han selv muligens vet akkurat DET, sa Stoltenberg. Bevisstgjøring om naturen Gjennom Friluftsmagasinet har Møllerstad bevisstgjort folk på sikker ferdsel i fjellet, trygg adferd i naturen, fjellvett, og naturvett. Han har snakket med kjentfolk om farer og utfordringer i naturen, og samtidig formidlet gleden og opplevelsene som naturen kan gi. Gjennom sitt radioprogram tar Møllerstad lytterne med ut på fiske, på fjelltur, på kanopadling, på ski over vidda, ja kort sagt der folk ferdes ute. Han har en bevisst holdning til stoffet og han velger praktisk talt uten unntak, å treffe folk ute i naturen. Dette gjelder om han intervjuer politikere, byråkrater eller menigmann. Arnulf Møllerstad og Thorvald Stoltenberg. Overrasket og ydmykhet Å motta denne prisen betyr veldig mye både for meg og programmet. Det er med overraskelse og ydmykhet jeg mottar prisen, sier Arnulf Møllerstad. Prisen gir økt prestisje til programmet vårt, for etter det jeg forstår, har vi havnet i et godt selskap, sier Møllerstad. Tidligere utdelinger av fjellskikkprisen: Arne Næss (senior) 1996 Nils Faarlund 1997 Dronning Sonja 1998 Klaus Helberg 1999 Barnas Turlag- Den Norske Turistforening 2003

12 KORPSSTAFETTEN: Ørsta Røde Kors Hje Vi takkar Singsås RKH for utbydinga i korpsstafetten og for interessant lesing om deira virke i Sør-Trøndelag. No er stafettpinnen komen over til Vestlandet, og vi i Ørsta RKH vil her fortelje litt om oss sjølve. 12 Av Daniel Vatne Garden Instruktørleiar Ørsta Røde Kors Hjelpekorps Ørsta - på toppen av Vestlandet Ørsta kommune ligg på Sunnmøre, og er den største landkommunen i fylket, samt den 4. største på innbyggjartal (ca ). Hjelpekorpset er organisert i tre geografiske tropper; Ørsta-troppa, Vartdal-troppa og Sæbø-troppa, fordelt etter dei tre tettstadane i kommunen. Lokalberedskap I Ørsta er den offentlege redningstenesta på plass med lensmann, brannvern og ambulanseteneste ved Volda Sjukehus. Utover dette har ØRKH resten av "marknaden" åleine. Sivilforsvaret har dei seinare åra vorte sterkare representerte, men med korpset si lange historie i bygda, har vi fått ein sentral plass i lokalberedskapen i kommunen, med alt frå dei vanlege leiteaksjonane til skred og flaum. I nyttårsorkanen i 1992, måtte korpset ut til bøndene med straumaggregat slik dei fekk melka kyrne sine. Vi stilte sambandsmateriell til disposisjon for kommuneleiinga og dirigerte trafikk. I august 2003 mottok vi 68 personar som vart evakuerte til Røde Kors-huset grunna flaum. Skredkommunen Ørsta er ei av dei mest skredbelasta kommunane i Møre og Romsdal og følgjeleg har fleire menneskje vert tekne av skred her opp gjennom åra. Vi hugsar spesielt Molaupenulukka i 1971 der ni vart tekne av raset, to funne i live dagen etter - eller rasdøgeret i 1979 der ein brøytebil vart teken 9. februar og ført på sjøen - sjåføren vart ikkje funnen februar tok eit ras to mann i ei trakkemaskin ved Ørsta Skisenter, begge vart her redda. Før hjelpemannskapa var komen ned att frå fjellet kom Engeset-raset som tok ni hus der sju menneskje vart tekne og tre funne omkomne. På grunn av at vi held til midt i Sunnmørsalpane, og mange turistar klatrar og går på ski i fjella våre,er beredskapen og aktiviteten til hjelpekorpset naturleg nok retta mot vinterberedskap. Skredgruppe Skredgruppa i korpset er eit samarbeid med Volda RKH. Skredgruppa er ei av dei mest oppegåande skredgruppene i landet, med 18 utdanna skredleiarar. Skredgruppa har fleire gongar arrangert fagkurs skred, seinast i fjor. Som det andre korpset i landet (etter Tromsø) har gruppa nyleg kjøpt inn sendar/mottakar utstyr for søk i frå helikopter. I tilfelle skred vil ein av våre skredleiarar og ein ekvipasje frå Norske

13 lpekorps depot samt plass til alle kjøretøy, hengarar og båten. På baksida har vi ny kai og flytebrygge ut mot fjorden med mulegheit til å ta båten av hengaren og heise han ned på sjøen. Vi har "plenty" med VHF-handapparat, relestasjonar og anna sambandsmateriell.så utstyrsmessig er vi godt haldne. Dagleg teneste På korpsmøta våre på mandagane møter dei fleste nye opp saman med mange frå den indre kjerna og ein og annan gamal-medlem som saknar samhaldet litt, eller vil oppfriske kunnskapen. ØRKH driv også tryggleiksalarmane i kommunen med ca 160 brukarar. Denne tenesta har vi døgnvakt på og rykkjer ut dersom det er behov for hjelp. På Ørsta Skisenter har vi helgevakter og ein og annan vekedag der vi trenar mykje med ski,scooter,redningspulk og førstehjelp. Korpset har få sanitetsvakter, men løp som "Saudehornet rett opp (1303 moh)", Ørstafestivalen og liknande dett innom rett som det er. 13 Redningshunder bli plukka opp på Volda/Ørsta Lufthamn av Luftambulansen frå Ålesund. Medlemmer og rekruttering Korpset har i alle år hatt ei "indre kjerne" som har teke seg av leiinga av korpset. I tillegg har vi mange gamle medlemmer som ofte stiller opp på aksjonar, noko som er ein enorm ressurs. Kvart år tek vi inn nye medlemmer.normalt rekrutterer vi frå dei to vidaregåande skulane i området og også av og til frå Høgskulen. Mange av desse vert verande, og det viser seg at vi ofte får innlemma eit knippe av desse til den "indre kjerne" med tida.dette set vi stor pris på. Materiell Vi har ein Mitsubishi Pajero og ein Mitsubishi L300 (begge 4WD), redningstilhengar, båt, to snøscooterar og eit korpshus mange misunner oss. Lokalforeiniga gjekk i 2001 til innkjøp av ei fabrikkbygning i Ørsta sentrum, og pussa denne opp til å innehalde storsal/klasserom, kjøkken, 9 kontor, sambands-ko, pårøranderom og beredskapsrom. I garasjeanlegget er eit stort Rednings- og aktivitetssenteret Røde Kors-huset romer ca 1.500m2 og saman med oss har vi fleire andre redningsorganisasjonar; Norske Redningshunder, FIG (Sivilforsvaret), Sunnmøre Alpine Fjellredningsgruppe, Møre- Dykk, Ørsta kommunale omsorgsgruppe og Politietdisponerer eige kontor under redningsaksjonar. Huset har naudstraumsaggregat og kan difor også fungere som "varmestove" ved kriser o.l. Vi takkar for at du viste oss interesse ved å lese litt om oss, og utbyd Laksevåg Røde Kors Hjelpekorps i Bergen til å ta stafettpinnen vidare.

14 Hjelpekorps med varme 14 Det er betraktelig mye lettere å oppdage mennesket på termografiet enn i det vanlige bildet. Begge bildene er tatt fra samme sted, med 40 meters avstand til personen. (Foto: Johan Roland) I mars hadde Kristiansand Røde Kors Hjelpekorps med seg varmesøkende kamera på leteaksjon. De er trolig første og eneste hjelpekorps i landet med slikt utstyr. Hjelpekorpsmedlem Johan Roland stilte med utstyr og kompetanse som kan bidra til raskere funn. Av Mari Helland Det er natt.en eldre kvinne er savnet på et aldershjem. Varselet går til alle hjelpekorps i området rundt Kristiansand mens det fortsatt er mørkt. Termografør og takstmann Johan Roland (41) er blant de mange som får den automatiske telefonmeldingen. Han kommer på at det varmesøkende kameraet han normalt bruker for å lokalisere varmekabler, manglende isolasjon og liknende i jobben, kan være nyttig å ha med seg. Jeg ringte politiet og tilbød vårt varmesøkende kamera i letingen,og de ba meg komme umiddelbart. Kameraet mitt fungerer tilnærmet likt som utstyret som benyttes av redningshelikoptrene, bortsett fra at det er på størrelse med et vanlig videokamera, veier 2,5 kilo og lett kan tas med ut på søk i skog og mark av en person som kan bruke det, forteller Johan Roland engasjert. 100 prosent sikker Roland fikk tildelt en relativt stor søketeig, et skogsområde i nærheten av aldershjemmet, og ble sendt ut mens resten av letemannskapet fortsatt var på vei til KO. Jeg scannet terrenget foran meg, til siden og bak. Kameraet viser temperaturforskjeller i omgivelsene,og en varm kropp, for eksempel et menneske eller dyr, vil fremstå med klare lyse kontraster i forhold til omgivelsene. Selv om det er mørkt ute, ser jeg tydelig personer, dyr eller andre varme objekter godt gjennom kameralinsen, forteller Roland. Han brukte anslagsvis 1 time på å søke en teig som en patrulje på 5-6 personer måtte brukt det mangedobbelte på,og returnerte til KO omtrent samtidig med at de ordinære patruljene ble tildelt sine første søketeiger. Vanligvis når man har gått et søk,særlig på kvelds- og nattestid, sitter det alltid en liten kime av usikkerhet igjen: Kan det likevel være en person i dette området, som vi ikke har sett? Men da jeg hadde søkt teigen min med termograferingskamera var jeg 100 prosent sikker på at i det området var det ingen personer. Det føltes utrolig godt, forteller han entusiastisk. Stort potensiale Aksjonen ble avblåst kort tid etter at det ordinære søket var iverksatt. Den savnede kvinnen ble funnet innendørs i god behold. Men Roland har fått blod på tann etter den første leteaksjonen, og ønsker nå å tilby produktet til redningstjenesten. Etter leteaksjonen har jeg hatt noen turer i nærområdet, for å teste ut søke-

15 søkende kamera metoder. Det fungerer utmerket i søk etter personer i terreng. (Se bilder.) Varmesøkende kamera fungerer best der det er lite forstyrrelse fra eksterne varmekilder som for eksempel bygninger og utelamper,så søk i utmark og på høyfjellet er optimalt. I åpne områder kan man detektere en person på minst 200 meters avstand. En kombinasjon av snøscooter og termograferingskamera vil kunne dekke store områder på kort tid i vinterfjellet, sier Roland entusiastisk. I forhold til bruk av helikopter med varmesøkende kamera, vil en person med bærbart utstyr være langt mindre kostnadskrevende, og i gitte situasjoner også mer hensiktsmessig. Vårt utstyr er daglig i bruk i privat næringsliv, og det er ikke være noe i veien for at det også kan brukes ved leteaksjoner. Forhåpentligvis kan vi redusere søkstiden etter savnede personer, og i enkelte tilfelle også begrense kostnadene. Jeg er jo en gammel hjelpekorpser, og hjertet mitt brenner ennå sterkt for korpset sine oppgaver, sier han. Ser best i mørke Hjelpekorpset er blitt en viktig del av Johan Rolands liv.etter 25 år som medlem i Kristiansand hjelpekorps, har han fått med seg mange leteaksjoner, og vet hvor skoen trykker. Det er så utrolig viktig at vi finner folk raskest mulig. Når mørket faller på, reduseres muligheten for funn, selv med godt lysutstyr.da kan termograferingskamera være løsningen. Om natten synker temperaturen i terrenget, slik at en varm person vil fremtre som en sterk, lys kontrast i kamera, sier Roland, som mener at varmesøkende kamera kan være et godt supplement til vanlige søkemetoder i hjelpekorpset. Hvis vi kan finne savnede personer tidligere, ville det vært kjempeflott. Det er jo det som er det viktige, framhever han. Tillatelse fra Pentagon Varmesøkende kamera ble utviklet til bruk i militæret for mange år siden. De første sivile kameraene kom til Norge for cirka 30 år siden. Johan Roland vokste opp i en byggmesterfamilie, og i 1981 skaffet faren hans seg et termograferingskamera til kontroll av varmeisolasjon i bygninger. Da var det mindre enn en håndfull slike kamera i hele Norge. Johan er selv utdannet tømrer og byggmester, og har hele tiden vært fascinert av mulighetene innen termografering. I over 20 år har han arbeidet aktivt med termografi, og han driver i dag et eget foretak innenfor byggteknisk termografi, med oppdrag for private, næringsliv og forsikringsselskap. I 2001 byttet Johan Roland ut farens gamle tunge kamera med et nytt, som er bærbart og digitalt. Men før han kunne få sitt nye kamera, måtte han sende skriftelig søknad til den amerikanske forsvarsledelsen i Pentagon. Jeg måtte erklære at kamera ikke skulle brukes til spionasje eller i militær sammenheng. Etter 11. september er regelverket ytterligere skjerpet. Man ønsker ikke at fienden skal få tilgang på denne unike teknologien, sier Roland. Det finnes i dag anslagsvis 400 varmesøkende kamera i Norge. De er spredt hovedsaklig blant annet brannvesen, sykehus, elektrokonsulenter, bygningskonsulenter (som Roland) og forsvaret. Først i landet Operativ leder i Kristiansand Røde Kors hjelpekorps, Trygve Hofsødegård, er veldig fornøyd med at Roland stilte med varmesøkende kamera på forrige leteaksjon. Johan Roland med varmesøkende kamera. (Foto: Mari Helland) Det er helt unikt at vi kan ha med oss utstyr som gjør at store områder kan avsøkes raskt og presist, særlig hvis det er mørkt,sier Hofsødegård entusiastisk. Han har ikke hørt om bruk av håndholdte varmesøkende kamera i redningstjenesten tidligere, men vet at varmesøkende utstyr brukes i redningshelikoptre. Jeg tror vi er første hjelpekorps i landet til å ta slik teknikk i bruk, og synes det er veldig positivt at vi har slik kompetanse i korpset vårt, sier operativ leder Hofsødegård. FAKTA om termografi Termografi betyr å skrive med temperatur. Varmesøkende kamera fanger opp infrarøde stråler (varmestråler) og viser dem som farger i et synlig bilde. Kalde områder blir vanligvis mørke, og de varmeste områdene (f.eks. mennesker) blir hvite. Avhengig av linsetypen vil et godt termograferingskamera fange opp varmestråling fra en person på flere hundre meters avstand. Optimale forhold for varmesøk er kjølig, overskyet vær, og gjerne mørke. 15

16 Hjelpek Oslo Røde Kors Hjelpekorps bor i telt i påsken, og i år var det 30. året på rad korpset bistod i Telemark med vakt i Gaustadblikkområdet i Rjukan. Fram til onsdag i påskeuken var det 15 personer på vakt fra skjærtorsdag kom ytterligere fem. 16 Oslo Røde Kors Hjelpekorps har i 30 år forsterket Rjukanområdet med vakt ved Gaustadtoppen. Men det som er spesielt for gjengen fra Oslo, er at de ligger i telt. Korpset eier flere telt av den typen som forsvaret benytter. Her har de alt fra sambands- og administrasjonstelt, til depottelt og mannskapstelt for overnatting. De sanitære gjøremålene ordnes innendørs på fjellstua i området. Internet for påsketurister Vaktene er omfattende. Korpset har patruljer i skianlegget, skipatruljer i terrenget, stand by vakt i leiren og vakt med ambulanse. Gol Røde Kors Hjelpekorps hadde i år et nytt tilbud til påsketuristene Internet for skiturister. Dette var en kuriositet, men mange synes det var artig. Det hele var kort og godt test av mobilt bredbånd. Et datafirma testet denne teknologien i påsken i år og samarbeidet med Gol Røde Kors Hjelpekorps som driver en lavvoleir mellom Storefjelltoppen og Veslefjell på Golsfjellet. Leiren er et pustehull for skiturister med en grillhytte og to lavvoer som turistene kan besøke, få seg en pust i bakken, varme seg ved bålet og gjerne spise niste. Forfriskninger er også å få kjøpt. Og i år altså et tilbud om bruk av Internet. Selv om skituristene i utgangspunktet ønsker seg fred og ro og påskekos i skiløypa, så var det mange som stakk innom for bl.a. å sjekke siste oppdaterte værmelding. En av dem som var på besøk og sjekket nettsidene til Norges Røde Kors var generalsekretær Jonas Gahr Støre.

17 orps bor i telt i påsken 17 Det var mange som besøkte Oslo Røde Kors Hjelpekorps i påsken. Her er nestleder i landsrådet, Ole Gladsø (til v) på besøk. I midten d-rådsleder i Oslo Lars Otto Laukvik og til høyre en representant fra det lokale politi. Bildet over: Det ble også god tid til å slappe av under påsketjenesten ved Gaustatoppen. Bildet til venstre: Oslokorpset har i tillegg til mannskapstelt, også depottelt og et kombinert sambands- og kotelt hvor det er døgnvakt.

18 10 års markering av skredulykken 18 I år er det ti år siden den tragiske skredulykken i Hovet der to ungdommer fra Hovet og Hol Røde Kors Hjelpekorps omkom. Ulykken skjedde kl langfredagen i Dermed var det naturlig for Røde Kors og de pårørende å minnes den tragiske hendelsen til samme tidspunkt i år. For å minnes de to omkomne guttene, Jan Robert Ovrum og Ole Steinar Bryøen, og for å kunne bidra til forebyggende arbeid mot skred og ulykker i fjellet, er det opprettet et minnefond. Fondet har, med innsats fra familien, venner og Hovet og Hol Røde Kors og andre, nådd målet om en grunnkapital på 1 million kroner. Avkastningen av denne grunnkapitalen skal, i følge statuttene, deles ut etter mottatte søknader. Buskerud Røde Kors Hjelpekorps fikk tildelt penger fra fondet i år. Operativ leder Benny Larsen (til h.) tok i mot pengene av fondets leder,tor Haugstad. Den første utdelingen ble markert ved minnemarkeringen langfredag. Harald Fjørtoft mottok, på vegne av Norske Redningshunder Numedal og Midtre Hal-

19 i Hovet Troms RKH fikk penger fra Vassdalfondet 19 lingdal, kroner til kurs, opplæring og hundeførerutstyr. Benny Larsen mottok, på vegne av Buskerud Røde Kors, kroner til innkjøp av digitalt kartverk og 7500 kroner til gjennomføring av vinterkurs. Under markeringen ble en fakkel tent på tidspunktet for skredet kl For uten familie og venner, deltok mannskap fra flere hjelpekorps i Buskerud, representanter fra Norges Røde Kors Hjelpekorps landsråd og Hol Kommune ved ordføreren. Jonas Gahr Støre bodde på en hytte i området da raset gikk for ti år siden.han var med i det omfattende arbeidet med å finne de to som var savnet.det Jonas ikke visste den gang, var at han ti år senere igjen skulle være på besøk på den samme hytta og at ha under minnemarkeringen av den tragiske ulykken, kunne representere Norges Røde Kors i egenskap av generalsekretær. Sangeren Hans Inge Fagervik var også til stede og bidro på sin måte under den verdige markeringen. Troms RHK er tildelt kroner fra Vassdalsfondet. D-rådsleder Knut J Nilsen tok imot pengene på vegne av Troms Røde Kors Hjelpekorps under landskonferansen for tillitsmannsordningen i Forsvaret i Bergen 8. juni. Ietterkant av Vassdalenulykken i 1986 ble det etablert et minnefond. I statuttene for minnefondet framkommer det at minnefondet har som formål å hedre de omkomne vernepliktige soldater og befal. Gjennom disposisjoner til redningssaken skal fondet minne om den tragiske ulykken. Fondet disponeres av Landskonferansen for Tillitsmannsordningen i Forsvaret. Det gjøres tildelinger fra fondet hvert annet år.tildelingen foregår med bakgrunn i innsendte forslag fra personell i Forsvaret. I år ble det fattet følgende vedtak: Landsstyret for Tillitsmannsordningen i Forsvaret ønsker at avkastningen av Vassdalen-fondet tildeles Troms Røde Kors Hjelpekorps.Troms Røde Kors Hjelpekorps representerer de fleste hjelpekorpsene som var involvert i ulykken i 1986, og er derfor en meget verdig mottaker. Midlene skal øremerkes arbeid med sikring av ras og ettersøk etter ras. På årets konferanse deltok 60 vernepliktige tillitsvalgte, 15 offiserer og nærmere 100 observatører. Tildelingen dette året var kr ,-

20 REGELVERK hva skal vi med det? 20 Etter å ha lest denne overskriften kan man jo spørre seg, finnes det noen som stiller det spørsmålet? Ja, det finnes. Det finnes flere. Flere er mer enn èn i dette tilfellet er flere ganske mange! Som regionleder og medlem av landsrådet har jeg fått spørsmålet mange ganger. Og jeg blir like forundret hver gang. Selvsagt må en virksomhet som det å drive hjelpekorps har et regelverk. Et verktøy for driften i tråd med organisasjonens formålsparagrafer, lover og andre regler. Regler MÅ vi ha. Uten regler for driften vår hadde vi endt i et kaos etter ganske kort tid. Det vil si jeg påstår at vi alt har kaos på visse områder. Jeg ønsker ikke å gå i detalj eller utdype det mer her enhver vil sikkert finne ut av akkurat det. Av Yngve Tørrestad Landsrådsmedlem /regionleder øst Manglende lesekunnskap Jeg har mange ganger lurt på om det er stor mangel på lesekunnskap blant hjelpekorpsmedlemmer (og en del andre medlemmer). Grunnen er at det er veldig mange som spør om ditt og datt som står i regelverket, eller kommer med påstander om hist og hint som også står i regelverket og som helt klart sier det motsatte av påstanden og altså over hodet ikke står i regelverket.det er faktisk så enkelt å gir var som å be alle medlemmer å lese gjennom regelverket. Regelverket er veldig enkelt å forstå. Regelverket er et flytende dokument! Som medlem av landsrådet har jeg ved flere anledninger vært med på å revidere regelverket vårt, regelverket er nemlig et flytende dokument. Det betyr at landsrådet, når det er nødvendig, raskt kan foreta revisjon dersom det finnes emner eller bestemmelser i regelverket som ikke er i tråd med gjeldende lover, massive ønsker, innarbeidet praksis eller andre tungtveiende grunner. Regelverket skal dessuten være et styringsdokument i tråd med de til enhver tid gjeldende lover, hovedprogram og handlingsprogram. DU kan påvirke regelverket Det er faktisk ikke vanskeligere enn at du kontakter en av oss i landsrådet eller sekretariatet. Du kan selvsagt gå via korpsledelsen og d-rådet, men det er Det er mye forskjelling uniformering å se når vi er på aksjon, både godkjente og ikke godkjente varianter. ikke påkrevet. I mange andre saker MÅ vi, av hensyn til saksbehandling, gå den formelle veien den såkalte tjenestevei. Formål og regelverk Norges Røde Kors Hjelpekorps formål er å drive hjelpearbeid ved ulykker, katastrofer og annen humanitær innsats. Hjelpekorpsene skal utdanne sine medlemmer med dette for øye, bygge opp og sikre forsvarlig beredskap, samt spre kjennskap til førstehjelp i sin alminnelighet. Regelverket gir detaljbestemmelser for driften av hjelpekorpsene i Norge. Det inneholder fire deler: MINSTEKRAV. KOMMENTARER TIL MINSTEKRAVENE. SATTUTTER. VEILEDENDE RETNINGSLINJER. Forholdet mellom regelverkog VOVV VOVV gir de overordnede reglene for driften av Røde Kors i Norge. Der hvor regelverket strider mot VOVV gjelder VOVV.

21 Landsrådet ber om å bli skriftlig informert dersom det oppdages slike tilfeller. Der hvor VOVV gir detaljerte bestemmelser, vil regelverket bare henvise til VOVV. Regelverket må brukes sammen med VOVV. Norges Røde Kors Hjelpekorps Landsråd har fastsatt kvalitetskrav i regelverket for å: Sikre at driften av aktivitetene i et Røde Kors Hjelpekorps er i henhold til formålsparagrafen, samfunnets behov og forventninger. Sikre at medlemmene har grunnleg gende kunnskaper og ferdigheter i førstehjelp. Sikre at lederne, både valgte og utnevnte på alle nivå, innehar nød vendig grunnkompetanse. Sikre at medlemmer som deltar i spesielle tjenester/aktiviteter, inne har nødvendig tilleggs_kompetanse. DU skal kjenne kravene i regelverket Blant annet: Minstekrav til et hjelpekorps Krav ved opprettelse av et Røde Kors Hjelpekorps Krav til alarmtelefon og varslingsplan Minstekrav til medlemmer i RKH Minstekrav til medlemmer i RKH som skal delta i søk og redningsaksjoner Minstekrav til ledere i Røde Kors Hjelpekorps Aspiranter Statutter for Norges Røde Kors Hjelpekorps uniform Uniformsreglementet Statutter for NM og DM for hjelpe korps Statutter for hjemmesider på Internett Øvrige statutter se i regelverket. Retningslinjer I retningslinjer for driften av et hjelpekorps finner du alle retningslinjene for hvem som skal gjøre hva i et korps.her finner du styrets oppgaver og ansvar. Her finner du stillingsbeskrivelsene for det enkelte verv. Blant retningslinjene finner du også Retningslinjer for d-rådets arbeid. Uniformsregler Neppe noe annet i regelverket har skapt så mye diskusjon og meninger som uniformsreglementet. Regelverket sier i klartekst hva som er tillatt og derigjennom altså hva som ikke er tillatt! Det sier IKKE noe om at du skal ha det eller det.. Uniform skaper gjenkjennelse! Gjenkjennelse? Hvor mange ganger har vi ikke sett mannskap halvveis uniformert altså med litt godkjent og litt som ikke er godkjent på seg? Da er man kort og godt ikke uniformert. En uniform er en helhet. Hadde det ikke vært for vesten vår, hadde mange ikke kjent oss igjen. MEN VEST ER UNIFORM!! Bruk derfor alltid vest, da er du uniformert uansett hva slags tøy du har på deg. Vesten er også en bekreftelse på at du er et godkjent hjelpekorpsmedlem som er kvalifisert for oppgaven du utfører. Derfor skal BARE godkjente hjelpekorpsmedlemmer bruke hjelpekorpsvesten. Samtidig er vi godt synlige, både for alle vi samarbeider med og for hverandre. Uniformsreglementet er lett å forstå, men hvorfor så vanskelig å følge? Det bør være et krav at du setter deg inn i regelverket. Du skal ikke tro du skal vite hva som står i regelverket. Er du i tvil om hvorfor det står der, snakk med en overordnet og bring saken til landsrådet slik at vi kan gjennomgå emnet du tar opp og se om det er riktig å gjøre endringer eller presiseringer. Å lese regelverket gir deg svar på de fleste spørsmål du har om alt som angår hjelpekorps. REGELVERKET FINNES PÅ: og er dessuten trykket opp og kan bestilles i sekretariatet. 21 Regelverket inneholder også statutter: Statutter for «Hjelpekorpsprøven» Statutter for ressursgrupper, komiteer og utvalg i landsrådet IKAR representasjon Faste frister for søknader og rapporter Samband Hvis armlets benyttes, skal de i følge regelverket ha samme farge som uniformsplagget