Toronto-charteret for fysisk aktivitet: Et globalt opprop om handling
|
|
- Åge Børresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Toronto-charteret for fysisk aktivitet: Et globalt opprop om handling process of developing this Charter which we hope will provide a clear call for action, to health and non health Fysisk sectors, aktivitet and fremmer be applicable velvære, and fysisk relevant og mental to all helse, countries virker but sykdomsforebyggende, particularly low and øker middle income countries. fellesskapsfølelsen og livskvaliteten, gir økonomiske fordeler og bidrar til et bærekraftig miljø. Samfunn som støtter mangfoldig helsefremmende fysisk aktivitet, som er tilgjengelig for alle gjennom hele livsløpet, We aim to launch the Charter at the 3rd International Congress in Toronto, and borrowing from experience uten økonomiske of other barrierer, international kan oppnå health mange promotion av disse processes, gevinstene. have Toronto-charteret planned for extensive for fysisk consultation aktivitet on the skisserer content fire and tiltak format som of bygger the Charter på ni veiledende prior to the prinsipper. Congress. Det In er brief, en oppfordring our development til alle land, process regioner has og 6 steps: lokalsamfunn om større politisk satsing og samfunnsansvar for helsefremmende fysisk aktivitet for alle. 1. Peer consultations with a group of 20+ scholars and advocates throughout the world to provide initial critical friends feedback [this current stage] 2. Hvorfor A wider global trenger consultation using vi et web charter based interface om with English, fysisk French, aktivitet? and Spanish versions of Toronto-charteret the Charter collect for fysisk feedback aktivitet from er a wider ment variety som et of opprop stakeholders om handling potential og et hjelpemiddel users of thisi argumentasjonen Charter from different for å skape regions. bærekraftige There is potential muligheter for revised for at version alle skal incorporating kunne leve et comments mer fysisk to be aktivt posted liv. and Organisasjoner for this to be og an enkeltpersoner interactive phase som over ønsker 2-3 months å fremme fysisk aktivitet, kan bruke dette 3. In Toronto in May we plan to capture further input from attending delegates during the first few days dokumentet til å påvirke og skape oppslutning blant beslutningstakere på nasjonalt, regionalt og through the a comment box on-site, culminating with the presentation of the Charter in the closing lokalt nivå for å nå et felles mål. Dette kan være frivillige, offentlige og private organisasjoner innen session of the Congress. 4. helse, Post-congress transport, consultations miljø, idrett og are fritid, also ear utdanning, marked for byutvikling consideration og - planlegging, dependent on lokalsamfunn, the progress made offentlig before and sektor at the og privat congress. sektor. 5. Publication of the Charter 6. Dissemination Phase wider circulation and promotion of the Charter Fysisk aktivitet en effektiv investering i mennesker, helse, økonomi og bærekraft Over hele verden har teknologien, urbaniseringen, mer stillesittende arbeidsmiljøer og bilfokusert arealplanlegging skjøvet mye av den fysiske aktiviteten ut av dagliglivet. En travel hverdag, endrede familiestrukturer og mangel på fellesskapsfølelse kan også bidra til økt inaktivitet. I de fleste land blir det stadig større barrierer for fysisk aktivitet, mens den stillesittende livsstilen brer om seg. Det fører til store, negative helsemessige, sosiale og økonomiske konsekvenser. Fra et helseperspektiv er fysisk inaktivitet den fjerde viktigste årsaken til død av kronisk sykdom, som hjerte- og karsykdommer, slag, diabetes, kreft. Fysisk inaktivitet fører til over tre millioner dødsfall årlig på verdensbasis dødsfall som kunne vært unngått. Fysisk inaktivitet bidrar også til økende fedme både blant barn, ungdom og voksne. Alle aldersgrupper får gevinster av fysisk aktivitet. Hos barn fører det til sunn vekst og sosial utvikling, hos voksne er det med på å senke risikoen for kroniske sykdommer og å bedre den psykiske helsen. Det er aldri for sent å begynne med fysisk aktivitet. Fordelene for eldre er blant annet større grad av selvhjulpenhet, mindre risiko for fall og bruddskader samt beskyttelse mot aldersrelaterte sykdommer. 1 ENDELIG VERSJON 20. MAI 2010
2 Når det gjelder bærekraftig utvikling, kan aktive måter å forflytte seg på, som å gå, sykle og bruke kollektivtransport, redusere luftforurensingen og utslippene av drivhusgasser, som vi også vet er skadelige for helsen. Byplanlegging og -utvikling som har som siktemål å gjøre samfunnet mindre avhengig av bil, kan også bidra til økt fysisk aktivitet. Dette gjelder særlig utviklingsland med hurtig urbanisering og vekst. Økt investering i kollektivtrafikk og infrastruktur som legger til rette for gående og syklende vil møte befolkningens behov og gi mer rettferdige alternativer for forflytning for alle. Fra et økonomisk ståsted bidrar fysisk inaktivitet sterkt til direkte og indirekte kostnader i helsevesenet, og har en betydelig innvirkning på produktiviteten og leveår med god helse. Politikk og tiltak som skaper økt fysisk aktivitet, er en effektiv investering for å forebygge kronisk sykdom og å gi bedre helse, styrke sosial tilhørighet og livskvaliteten. De bidrar dessuten til økonomisk og bærekraftig utvikling i land over hele verden. Veiledende prinsipper for en befolkningsrettet strategi til fysisk aktivitet Land og organisasjoner som arbeider for økt fysisk aktivitet, oppfordres til å benytte de følgende veiledende prinsippene. Disse prinsippene er i overensstemmelse med Verdens helseorganisasjons Handlingsplan for ikke-smittsomme sykdommer (2008), Global strategi for kosthold, fysisk aktivitet og helse (2004) og andre helserelaterte internasjonale dokumenter. For å oppnå økt fysisk aktivitet og mindre stillesittende atferd oppfordres land og organisasjoner til følgende: 1. Ta i bruk forskningsbaserte strategier rettet mot hele befolkningen og mot bestemte undergrupper, særlig dem som møter de største barrierene. 2. Innta et likhetsperspektiv der målet er å redusere sosiale og helsemessige ulikheter og forskjeller i tilgangen til fysisk aktivitet. 3. Ta tak i de miljømessige, sosiale og individuelle faktorene som bidrar til fysisk inaktivitet. 4. Iverksett bærekraftige tiltak i partnerskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå og på tvers av flere sektorer for å få størst mulig gjennomslag. 5. Øk kapasiteten og styrk opplæringen innen forskning, praktisk arbeid, politisk arbeid, evaluering og overvåkning. 6. Innta et livsløpsperspektiv ved å ta tak i behovene til barn, familier, voksne og eldre. 7. Driv påvirkningsarbeid overfor beslutningstakere og samfunnet generelt med henblikk på å øke det politiske engasjementet og ressursene til fysisk aktivitet. 8. Ta hensyn til de kulturelle faktorene og tilpass strategien til de lokale forholdene og ressursene. 9. Legg til rette for sunne individuelle valg ved å gjøre det fysisk aktive valget til det enkle valget. 2 ENDELIG VERSJON 20. MAI 2010
3 Rammeverk for handling Dette dokumentet oppfordrer til samordnet handling på fire hovedområder. Innsatsen bør involvere offentlige myndigheter, det sivile samfunnet, høyskoler og universiteter, fagbevegelse og profesjonsorganisasjoner, privat sektor og andre organisasjoner innenfor og utenfor helsesektoren, i tillegg til lokalsamfunnene selv. Disse fire handlingsområdene er atskilte, men utfyller hverandre, og sammen utgjør de hjørnesteinene i en vellykket endringsprosess i befolkningen. process 1. IVERKSETT of developing EN NASJONAL this Charter POLITIKK which OG we HANDLINGSPLAN hope will provide a clear call for action, to health and non health sectors, and be applicable and relevant to all countries but particularly low and middle income countries. En nasjonal politikk og handlingsplan staker ut kursen og støtter og koordinerer alle sektorene som er involvert. Det vil også bidra til å samle ressursene om et felles mål og å plassere ansvar. En We nasjonal aim to politikk launch the og handlingsplan Charter at the 3rd er betydelige International signaler Congress som in forplikter Toronto, politisk. and borrowing Likevel from bør ikke experience mangelen of på other en nasjonal international politikk health hindre promotion statlige, processes, regionale eller have kommunale planned for extensive organer i å consultation arbeide foron the økt content fysisk aktivitet and format innenfor of the sine Charter ansvarsområder. prior to the Congress. Politikk og In handlingsplaner brief, our development bør: process has 6 steps: Bygge på innspill fra et bredt spekter av relevante aktører. 1. Peer consultations with a group of 20+ scholars and advocates throughout the world to provide initial Definere klart hvem som skal lede prosessen for økt fysisk aktivitet. Ulike offentlige organer, critical friends feedback [this current stage] frivillige organisasjoner eller flere samarbeidende sektorer på tvers kan lede prosessen. 2. A wider global consultation using web based interface with English, French, and Spanish versions of the Beskrive Charter hvilke to collect roller feedback og handlinger from offentlige a wider variety organer, of stakeholders frivillige organisasjoner and potential og users privat of sektor this på Charter nasjonalt, from regionalt different og regions. lokalt nivå There bør is påta potential seg for for å revised gjennomføre version planen incorporating og fremme comments fysisk aktivitet. to be posted and for this to be an interactive phase over 2-3 months Omfatte en gjennomføringsplan som definerer ansvar, milepæler og finansiering. 3. In Toronto in May we plan to capture further input from attending delegates during the first few days through Inneholde the kombinasjoner a comment box av on-site, ulike strategier culminating med with henblikk the presentation på å påvirke of individuelle, the Chartersosiale in the closing og session kulturelle of faktorer the Congress. samt de fysiske omgivelsene. Formålet med strategiene er å informere, motivere 4. Post-congress og støtte enkeltmennesker consultations og are lokalsamfunn also ear marked til økt for aktivitet consideration på trygge dependent og lystbetonte the progress måter. made before Ta i bruk and forskningsbaserte at the congress. retningslinjer for fysisk aktivitet og helse. 5. Publication of the Charter Dissemination INNFØRE POLITIKK Phase SOM wider FREMMER circulation FYSISK and promotion AKTIVITET of the Charter For å oppnå varige endringer hos myndighetene og i samfunnet, kreves det et politisk og regulatorisk rammeverk som støtter opp under disse endringene. Politikk som bidrar til helsefremmende fysisk aktivitet, er nødvendig på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Her følger eksempler på nyttige politiske og regulatoriske tiltak: En klar nasjonal politikk med konkrete mål for økt fysisk aktivitet, hvor mye og innen når. Alle sektorer kan ha felles mål og angi hvor de ønsker å bidra. Politikk for arealplanlegging og retningslinjer for utforming som legger til rette for gåing, sykling, kollektivtrafikk, idrett og aktiv fritid, med særlig fokus på universell utforming og trygghet. Økonomiske virkemidler som subsidier, fradragsmuligheter og andre insentiver som kan bidra til økt deltakelse i fysiske aktiviteter, eller skatt for å redusere hindringene. Eksempelvis skattefradrag på medlemskontingent eller reduserte avgifter på utstyr som fremmer fysisk aktivitet. Tiltak i arbeidslivet som støtter infrastruktur og satsninger på fysisk aktivitet og fremmer aktiv transport til og fra arbeid. 3 ENDELIG VERSJON 20. MAI 2010
4 Utdanningspolitikk som støtter opp om obligatorisk kroppsøvingsundervisning av høykvalitet, gang- og sykkelveier til skolen, fysiske aktivitet i løpet av skoledagen og et sunt skolemiljø. Politikk og finansieringssystemer for idrett og fritid som stimulerer alle til å delta aktivt i nærmiljøet. Påvirke mediene til å fremme økt politisk engasjement for fysisk aktivitet. Man kan for eksempel lage karakterkort eller skrive rapporter der man evaluerer gjennomføringen av handlingsplaner for fysisk aktivitet og synliggjøre hvem som har ansvaret. Massekommunikasjon og markedsføringskampanjer for å øke støtten til tiltak for fysisk aktivitet i process samfunnet of developing og hos de this ulike Charter aktørene. which we hope will provide a clear call for action, to health and non health sectors, and be applicable and relevant to all countries but particularly low and middle income countries. 3. SØRG FOR AT TJENESTER OG FINANSIERING PRIORITERER FYSISK AKTIVITET We For aim å lykkes to launch med the å fremme Charterfysisk at the aktivitet, 3rd International vil det i de Congress fleste land in Toronto, være nødvendig and borrowing å endre from prioriteringene experience til fordel for of helsefremmende other international fysisk health aktivitet. promotion En omorientering processes, have tjenester planned for og extensive finansieringssystemer consultation on the kan content gi rekke and format fordeler of som the bedre Charter helse, prior renere to the luft, Congress. mindre In trafikk, brief, kostnadsbesparelser our development process og økt has 6 steps: fellesskapsfølelse. Mange land har allerede iverksatt tiltak som de følgende: 1. Innen Peer utdanning: consultations with a group of 20+ scholars and advocates throughout the world to provide initial critical Utdanningssystemer friends feedback som [this prioriterer current obligatorisk stage] kroppsøvingsundervisning av høy kvalitet med 2. A vekt wider på global ikke-konkurransepreget consultation using web idrett based i skolen interface samt bedre with English, kroppsøvingsutdanning French, and Spanish for versions alle lærere. of the Programmer Charter to for collect fysisk feedback aktivitet from som a fokuserer wider variety på et of bredt stakeholders spekter and av aktiviteter potential users for å of få this flest mulige Charter deltakere from uansett different ferdighetsnivå, regions. There med is potential vekt på å for ha revised det gøy. version incorporating comments to be posted and for this to be an interactive phase over 2-3 months 3. In Gi Toronto elevene in mulighet May we plan til å være to capture aktive further i timen, input i friminuttene from attending og etter delegates skolen. during the first few days Innen through samferdsel the a comment og planlegging: box on-site, culminating with the presentation of the Charter in the closing session Samferdselspolitikk of the Congress. og -tjenester som prioriterer gåing, sykling og infrastruktur for kollektivtransport. 4. Post-congress consultations are also ear marked for consideration dependent on the progress made Byggeforskrifter som oppmuntrer til eller støtter fysisk aktivitet. before and at the congress. 5. Publication Turveier i nasjonalparker of the Charter og naturområder for å øke tilgjengeligheten. 4 ENDELIG VERSJON 20. MAI 2010
5 Innen arealplanlegging og miljø: Forskningsbasert byplanlegging som støtter gåing, sykling og fysisk aktivitet på fritiden. Byplanlegging som gir muligheter for idrett, rekreasjon og fysisk aktivitet ved å øke tilgangen til offentlige friområder der mennesker i alle aldre og på alle funksjonsnivåer kan være fysisk aktive uansett om de er i urbane eller landlige omgivelser. På arbeidsplassen: Ordninger som oppmuntrer og støtter ansatte og familien deres til et aktivt liv. process Fasiliteter of developing som oppmuntrer this Charter til fysisk which aktivitet. we hope will provide a clear call for action, to health and non health Incentiver sectors, for and aktiv be transport applicable til and arbeid relevant eller bruk to all av countries kollektivtransport but particularly i stedet low for and bil. middle income countries. Innen idrett, parker og fritid: We Breddeidrett aim to launch for the alle, Charter som at også the inkluder 3rd International dem som Congress i minst grad in Toronto, deltar and eller borrowing dem som from risikerer å experience falle utenfor. of other international health promotion processes, have planned for extensive consultation on the Infrastruktur content and format fritidsaktiviteter of the Charter gjennom prior to the hele Congress. livsløpet. In brief, our development process has 6 steps: Gi personer med funksjonshemninger muligheter til å være fysisk aktive. 1. Peer Styrke consultations kapasitet blant with alle a group idrettsaktører of 20+ scholars gjennom and å advocates øke kompetanse throughout om the helsefremmende world to provide fysisk initial critical aktivitet. friends feedback [this current stage] 2. I helsesektoren: A wider global consultation using web based interface with English, French, and Spanish versions of the Charter to collect feedback from a wider variety of stakeholders and potential users of this Økt prioritering av og satsing på forebygging og helsefremmende tiltak, herunder fysisk aktivitet. Charter from different regions. There is potential for revised version incorporating comments to be posted Screening and av for pasienters this to be an fysiske interactive aktivitetsnivå phase over ved 2-3 hvert months fastlegebesøk. Pasienter som ikke er i nok 3. In fysisk Toronto aktivitet, in May gis we kortfattede, plan to capture strukturerte further input råd og from henvisning attending til delegates tilbud i nærmiljøet. during the first few days through Pasienter the med a comment sykdommer box on-site, som diabetes, culminating hjerte- with og the karsykdommer, presentation of visse the krefttyper Charter in the eller closing leddgikt session undersøkes of the for Congress. å avdekke kontraindikasjoner, og får råd av lege og/eller treningsekspert om fysisk 4. Post-congress aktivitet som consultations en del av behandling are also og ear oppfølging. marked for consideration dependent on the progress made before and at the congress. 5. Publication of the Charter 4. UTVIKLE PARTNERSKAP FOR HANDLING 6. Dissemination Phase wider circulation and promotion of the Charter Tiltak som retter seg mot å øke hele befolkningens fysiske aktivitet, bør planlegges og gjennomføres gjennom partnerskap og samarbeid som involverer ulike sektorer og samfunnet på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Suksessrike partnerskap utvikles ved å finne frem til felles verdier og programaktiviteter, og ved å dele ansvar, ansvarsområder og informasjon. Eksempler på partnerskap som bidrar til å fremme fysisk aktivitet er: Tverrsektorielle arbeidsgrupper på alle relevante nivåer for å gjennomføre handlingsplanene. Initiativer som involverer ulike offentlige og ikke-statlige organer (for eksempel innen transport, byplanlegging, kunst, bevaring, økonomisk utvikling, miljømessig utvikling, utdanning, idrett, fritid og helse) som samarbeider og deler ressurser. Koalisjoner av frivillige organisasjoner som er dannet for å påvirke offentlige myndigheter med henblikk på å fremme fysisk aktivitet. Nasjonale, regionale eller lokale partnerskapsfora med nøkkelorganer fra flere sektorer. Offentlige og private aktører som fremmer handlingsprogrammer og politikk. Partnerskap med grupper som minoritetsgrupper, innvandrere og utsatte grupper. 5 ENDELIG VERSJON 20. MAI 2010
6 Et opprop om handling Det er sterkt vitenskapelig grunnlag for å si at fysisk aktivitet gir fordeler for helsen, økonomien og miljøet. Hvis vi ønsker å oppnå større engasjement for økt fysisk aktivitet over hele verden, er det et presserende behov for klar ledelse og sterkt påvirkningsarbeid. Toronto-charteret for fysisk aktivitet skisserer fire tiltak basert på ni veiledende prinsipper. Gjennomføringen av Toronto-charteret vil gi et solid grunnlag og retning for helsefremmende fysisk aktivitet i alle land. process Vi oppfordrer of developing alle interesserte this Charter aktører which til we å bidra hope til will at provide Toronto-charteret a clear call for action, fysisk aktivitet to health blir and non health akseptert sectors, og gjennomført, and be applicable og til and å engasjere relevant to seg all i countries en eller flere but particularly av de følgende low and handlingene: middle income countries. 1. Vis at du er enig i de fire handlingsområdene og ni veiledende prinsippene ved å gi din støtte til We Toronto-charteret aim launch the Charter for fysisk at the aktivitet. 3rd International Congress in Toronto, and borrowing from experience 2. Send Toronto-charteret of other international for fysisk health aktivitet promotion til minst processes, fem kolleger have planned og be for dem extensive gjøre det consultation samme. on the content and format of the Charter prior to the Congress. In brief, our development process has 6 steps: 3. Kom i dialog med beslutningstakere i ulike sektorer for å diskutere hvordan nasjonale planer og politisk handling i tråd med de veiledende prinsippene i Toronto-charteret for fysisk aktivitet kan 1. Peer få positiv consultations effekt på with tvers a group av sektorene. of 20+ scholars and advocates throughout the world to provide initial 4. critical Mobiliser friends nettverk feedback og partnerskap [this current i alle stage] sektorer til å støtte og gjennomføre Toronto-charteret. 2. A wider global consultation using web based interface with English, French, and Spanish versions of På the sin Charter side forplikter to collect medlemmene feedback from av Global a wider Advocacy variety of Council stakeholders for Physical and potential Activity users seg til of å gjøre this følgende: Charter from different regions. There is potential for revised version incorporating comments to be posted Oversette and for den this endelige to be an versjonen interactive av Toronto-charteret phase over 2-3 months for fysisk aktivitet til fransk, spansk og 3. In Toronto in May we plan to capture further input from attending delegates during the first few days kanskje også andre språk. through the a comment box on-site, culminating with the presentation of the Charter in the closing session Sørge for of the bred Congress. spredning av den endelige versjonen av Toronto-charteret for fysisk aktivitet. 4. Post-congress Samarbeide med consultations nettverk for are fysisk also ear aktivitet marked og for andre consideration relevante dependent organisasjoner on the for progress å mobilisere made before offentlige and myndigheter at the congress. og beslutningstakere over hele verden til økt engasjement for å styrke 5. Publication helsefremmende of the Charter fysisk aktivitet. 6. Dissemination Phase wider circulation and promotion of the Charter Fortsette å inngå partnerskap med andre grupper og organisasjoner med henblikk på å påvirke i retning av mer helsefremmende fysisk aktivitet over hele verden. Du finner utfyllende kunnskapsressurser og en lenke du kan bruke til å sende Toronto-charteret for fysisk aktivitet til kollegene dine, på: Global Advocacy Council for Physical Activity, International Society for Physical Activity and Health. Toronto-charteret for fysisk aktivitet: Et globalt opprop om handling mai ENDELIG VERSJON 20. MAI 2010 Photo credit:
Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt
DetaljerTa vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix
Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold
DetaljerHelsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag
Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag Knut-Inge Klepp Lanseringskonferanse for nye nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjonsog skolehelsetjenesten
DetaljerProsjektbeskrivelse: Et friskere Nordland
Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene
DetaljerFriluftslivets plass i Folkehelsemeldingen
Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet
DetaljerDEL 1 FUNDAMENTET FOR FOLKEHELSEARBEIDET... 13
Innhold 7 Forord... 11 DEL 1 FUNDAMENTET FOR FOLKEHELSEARBEIDET... 13 Kapittel 1 Mange veier til helse... 15 Sykdomsforebyggingens logikk... 16 Helsefremmende arbeid folkelig kontroll og medvirkning...
DetaljerEn friskere hverdag for alle
En friskere hverdag for alle Strategiplan for folkehelsearbeidet 2017-2022 Innhold Innledning... 3 Utvikling i folkehelsen... 4 Folkehelsearbeidet... 5 Satsingsområder... 7 Foto: Strand kommunes fotoarkiv
DetaljerFolkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?
Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er
DetaljerNasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016
Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet
DetaljerRammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten
Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid
DetaljerFolkehelse - Folkehelsearbeid
Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets
DetaljerMartin Schevik Lindberg, Trondheim kommune. Folkehelsearbeid for psykologer i kommunen
Martin Schevik Lindberg, Trondheim kommune Folkehelsearbeid for psykologer i kommunen Folkehelse Folkehelsearbeid Folkehelseloven definerer folkehelsearbeid: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som
DetaljerSaksfremlegg. Arkivsak: 07/95 Sakstittel: PARTNERSKAP FOR FOLKEHELSEARBEID I AKERSHUS K-kode: 025 G10 Saksbehandler: Kirsti Egeberg Hannaseth
Saksfremlegg Arkivsak: 07/95 Sakstittel: PARTNERSKAP FOR FOLKEHELSEARBEID I AKERSHUS K-kode: 025 G10 Saksbehandler: Kirsti Egeberg Hannaseth Innstilling: 1. Sørum kommune inngår avtale med Akershus fylkeskommune
DetaljerSamhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandlingsreformen skal: Fremme helse og forebygge sykdom Gi helhetlige og sammenhengende tjenester Nær der folk bor - i kommunene 2 Tiltak
Detaljer!! Oscarsgt.!20! 0352!Oslo! Tlf:!22!54!27!40! Org.nr.:!971!037!296!MVA!
1 Oscarsgt.20 0352Oslo Tlf:22542740 Org.nr.:971037296MVA postmottak@jd.dep.no Høring'NOU'2012:'14'Rapport''fra'22'juli9kommisjonen.' IKT>Norgetakkerforanledningentilåavgihøringvedrørende22juli>kommisjonensrapport.
DetaljerHøringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.
Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk
DetaljerStrategi for folkehelse i Buskerud
Strategi for folkehelse i Buskerud 2010-2014 Folkehelsearbeid: Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse (St.meld. nr. 16 (2002 2003); Resept
DetaljerSosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle
Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale
DetaljerNorsk policy i internasjonalt helsesamarbeid. WHO og EU. Kurs Internasjonal helse, Bergen 7. mai 2012
Norsk policy i internasjonalt helsesamarbeid. WHO og EU Kurs Internasjonal helse, Bergen 7. mai 2012 Disposisjon Norges prioriteringer i WHO Helsepolitikk i EU Norges tilknytning til EU innen helse Helseforvaltningens
DetaljerNettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak
Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00
DetaljerRegional plan for folkehelse i Telemark.
Regional plan for folkehelse i Telemark Det systematiske folkehelsearbeidet Evaluering Oversikt Tiltak Planstrategi Her er vi nå Fastsette mål i plan Organisering Styringsgruppe Prosjektgruppe Arbeidsgruppe
DetaljerMyndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011
Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere
DetaljerHelse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling
Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell
DetaljerNasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover
Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Gardermoen, tirsdag 6. desember 2005 Politisk rådgiver Arvid Libak Overordnede mål Flere leveår med god helse i befolkningen
DetaljerPlan for innhold i skolefritidsordningene i Halden kommune
Plan for innhold i skolefritidsordningene i Halden kommune 1 Innhold Lov og vedtekter...3 Opplæringsloven 9A...3 Ledelse i SFO...4 1. Sammenheng og samhandling mellom skole og SFO...4 2. Forventningsavklaring,
DetaljerForebygging og ikke kirurgisk behandling av fedme
Forebygging og ikke kirurgisk behandling av fedme Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 18.Mai 2015 Avd.direktør Henriette Øien Oppdraget til Hdir I oppfølgingen ønsker rådet å belyse hvordan fedme
DetaljerGJØR DET LETTERE Å TA SUNNE VALG
s. 01/05 01 GJØR DET LETTERE Å TA SUNNE VALG Vi heier på politikere som vil gjøre det lettere å ta sunne valg, som vil fjerne hindringer for fysisk aktivitet og legge til rette for at vi kan bevege oss
DetaljerPraktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor
Praktisk folkehelse profil ved HiNT Hanne Solheim Hansen prorektor Kjerneverdier Nærhet HiNT skal være preget av nærhet til studenten og samfunnet. Studentene skal tilbys tett og god oppfølging gjennom
DetaljerNCD STRATEGIEN HVORDAN SETTE DEN UT I HANDLING? INGRID STENSTADVOLD ROSS KREFTFORENINGEN OG NCD ALLIANSEN
NCD STRATEGIEN HVORDAN SETTE DEN UT I HANDLING? INGRID STENSTADVOLD ROSS KREFTFORENINGEN OG NCD ALLIANSEN Kreftforeningen Hvem er vi? Frivillig organisasjon med 113 000 medlemmer Målsetninger: Færre skal
DetaljerFolkehelserelatert fysisk aktivitet i utg.pkt. et offentlig ansvar
Folkehelserelatert fysisk aktivitet i utg.pkt. et offentlig ansvar Roar Blom, Nordland fylkeskommune Folk i bevegelse, KKD Oslo 9.12.08 12.12.2008 1 Samlet fysisk aktivitetsnivå er redusert Den teknologiske
DetaljerOppfølging av Folkehelsemeldingen
Oppfølging av Folkehelsemeldingen Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Folkehelsekonferansen 4. oktober2013 Helse- og omsorgsdepartementet Barn og unges folkehelse God helse blant norske barn og unge Men
DetaljerSatsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke
Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet
DetaljerFrisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra
Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som
DetaljerKunnskapsbasert folkehelse
Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske tiltak Kunnskapsbasert folkehelse Eva Denison, seniorforsker Metodekunnskap og kunnskapshåndtering i samfunnsmedisin Denne delen av kurset handler
DetaljerFolkehelse i regionale areal- og transportplaner
Folkehelse i regionale areal- og transportplaner v/ Bernt Østnor, rådgiver regionalplanavdelingen, Rogaland fylkeskommune 4 regionale planer i Rogaland for samordnet areal og transportutvikling: Ryfylke
DetaljerDe fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette
Folkehelsekonferansen, Stiklestad 2.september 2011 De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette Monica Lillefjell, Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU Kunnskap om
DetaljerAlkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014
Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf 918 33389. E-post fmtraaa@fylkesmannen.no Fylkesmannens oppdrag i 2014 For å øke kunnskapen om og bruken av
DetaljerLov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet
Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning
DetaljerREGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE
REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE KS-konferanse Brekstad 9.juni 2016 Karen Havdal Plan- og bygningsloven (Pbl.) (Lov om planlegging og byggesaksbehandling) (plandelen) Lovens formål (i 1): Fremme
DetaljerFRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE?
FORSKNING I FRILUFT - 2005 FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? Marit Espeland Rådgiver ved Avdeling fysisk aktivitet, Sosial- og helsedirektoratet I følge friluftslivsmeldingen er friluftsliv definert
DetaljerEn time fysisk aktivitet i skolen hver dag
En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerFremtidens samfunn. Unge og bærekraftig urbanisering
Fremtidens samfunn Unge og bærekraftig urbanisering Oslo Future Living 11.mai 2016 Jon-Andreas Solberg I dag skal jeg snakke om 01 Hvorfor vi må inkludere unge i arbeidet med bærekraftig urbanisering Hvilken
DetaljerSamfunnsmål og strategier
Samfunnsmål og strategier 7 Sammensetningen av samfunnsmål og strategier skal bidra til en innsats på områder som er avgjørende for å møte folkehelse utfordringene i Vestfold. Dette er en plan som forutsetter
DetaljerStolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland
Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet v/ane Bjørnsgaard & Arnfinn Pedersen Oppland fylkeskommune Stolpejaktforeningen Folkehelse: Definisjoner Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler
DetaljerFolkehelsemelding 2015
Folkehelsemelding 2015 Aktive eldre en moderne eldrepolitikk Konferanse for kommunale eldreråd, Oppland fylkeskommune, Biri, 9.oktober Aina Strand, HOD Hvorfor ny folkehelsemelding nå? Presentere regjeringens
Detaljer«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?»
«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?» I Folkehelsemeldingen» settes tre ambisiøse mål: (Meld. St. 34. God helse felles ansvar) 1.
DetaljerModellen vår. Jens Stoltenberg
Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne
DetaljerOm Helsedirektoratet. Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet
Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet 1 Helsedirektoratets samfunnsoppdrag Helsedirektoratet skal styrke hele befolkningens helse gjennom helhetlig
DetaljerTiltaksplan for fysisk aktivitet
Tiltaksplan for fysisk aktivitet J Sundgot-Borgen og S A. Anderssen Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Mandat Rådet skal arbeide for økt fysisk aktivitet i befolkningen gjennom å:
DetaljerFylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur
Oversiktsarbeidet «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september 2015 Folkehelseloven 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen A: opplysninger som statlige helsemyndigheter
DetaljerSørlandsruta. FNs bærekraftsmål
Sørlandsruta og FNs bærekraftsmål Hvorfor bruke bærekraftsmålene? FNs bærekraftsmål trådte i kraft i januar 2016. Målene til FN handler om store, overordnede temaer, samtidig som de angår hver enkelt av
DetaljerHva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen
Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Refleksjon Hvis ditt barn hadde vektproblemer hvordan ønsker du at det bel møtt av helsepersonell?
DetaljerFolkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015
Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler
DetaljerNår er det uforsvarlig å ikke forebygge?
Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens
DetaljerVelkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen
DetaljerStrategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)
Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere
DetaljerFolkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP
Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom
DetaljerKILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)
KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid
DetaljerFriluftsliv og folkehelse, hva gjør vi i Tysvær? TYSVÆR KOMMUNE
Friluftsliv og folkehelse, hva gjør vi i Tysvær? Helsefremming og forebygging og friluftsliv + 2013 Stortingsmelding om folkehelse (tverrdep) Folkehelseutfordringer Demografisk utvikling flere eldre Øking
DetaljerFysisk aktivitet. Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst. Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet
Fysisk aktivitet Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet Helsegevinst ved fysisk aktivitet Fysisk aktivitet fremmer helse, gir økt livskvalitet
DetaljerViktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet
Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand
DetaljerArild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging
Arild Øien, planlegger Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår - gjennom planlegging 1 2 OSLO SKI NESODDEN 3 Oppegård kommune 37 km 2 25 000 innbyggere Urbanisering Fortetting langs
DetaljerNB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober
NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober Vær smart og la din bedrift delta i SMART til jobben- aksjonen 2014! Nå kan DU og DIN bedrift være med på SMART til jobben-aksjonen 2014. SMART til jobben er et
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven
DetaljerFroland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019
Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland SV skal være en sterk pådriver for politisk samfunnsendring og arbeider langsiktig for et sosialistisk folkestyre. Vi ønsker et samfunn som
DetaljerBetydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping
1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge
DetaljerSamskapt kraft i lokalt folkehelsearbeid 14. April 2016 Dina von Heimburg, nestleder i Sunne kommuner
Samskapt kraft i lokalt folkehelsearbeid 14. April 2016 Dina von Heimburg, nestleder i Sunne kommuner Arbeidet med folkehelse i kommunene er ikke tilstrekkelig kunnskapsbasert faksimile, www.t-a.no, Publisert:
DetaljerFolkehelse i byplanlegging
Folkehelse i byplanlegging Vigdis Rønning Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon 1. Folkehelsepolitikken nasjonale mål 2. Utfordringsbildet 1. Helsetilstand og sykdomsutvikling
DetaljerHva er folkehelsearbeid?
Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Hvordan kan vi oversette målene i folkehelsearbeidet
DetaljerStrategi for FN-sambandet
Strategi for FN-sambandet 2020-2023 Vedtatt på landsmøtet 21.05.2019. Visjon: Med FN for en bærekraftig verden. Formål: Formidle kunnskap om FN og internasjonale spørsmål som skaper engasjement for globale,
DetaljerTrøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid
Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid Professor Monica Lillefjell, NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU Senter for helsefremmende forskning,
DetaljerJuridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv
Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur
DetaljerLov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)
Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters
DetaljerKommunalt planarbeid i et folkehelseperspektiv
Regional strategi for folkehelsearbeid i Finnmark 2015 2018 Kommunalt planarbeid i et folkehelseperspektiv Alta, 1. september 2015 Kultursjef Marianne Pedersen 1 Mitt budskap til dere i dag Informere om
DetaljerRammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune
Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens
DetaljerKroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.
Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Rett behandling på rett sted til rett tid Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Rett behandling på rett sted til rett tid Hva er utfordringene
DetaljerNy folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum
Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv
DetaljerEN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1
EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 1 2 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kunnskap om helse utfordringene Kunnskap om tiltak som virker Kunnskapsbasert praksis Omsette dette i praksis
DetaljerEuroparådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap
Peti Wiskemann Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap
DetaljerKunnskap for en bedre verden
Hvordan lykkes med ABC? Målet i Folkehelsealliansen nå er at alle Bpartnere profilerer seg/sine tiltak med ABC for bedre mental helse. Hva trenger vi for å få til det? Steinar Krokstad Leder i Folkehelsealliansen
DetaljerFylkeskommunens rolle - etter regionsreformen
Fylkeskommunens rolle - etter regionsreformen Roar Blom, Nordland.f.komm. - Folkehelse Nettverkssamling, Bodø 7. Sept. 2011 9/8/11 1 01.01.2010: 1. Det økte vegansvar 2. Lov om fylkeskommuners oppgaver
DetaljerStrategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)
Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere
DetaljerEt steg videre - fra ord til. handling. Folkehelse som regionalpolitisk. satsingsområde. Helga Idsøe Kloster Seniorrådgiver Folkehelse
Et steg videre - fra ord til Folkehelse som regionalpolitisk handling satsingsområde Helga Idsøe Kloster Seniorrådgiver Folkehelse Rogaland fylkeskommune Region Stavanger BA Noen statlige føringer Ny St.meld.
DetaljerNes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel.
Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel. Nes Venstre synes at samfunnsdelen er et godt gjennomarbeidet dokument, men generelt er verdiene Nærhet, Engasjement og Synlighet lite synlig
DetaljerHelsekonsekvensvurdering
Helsekonsekvensvurdering Helse i alt vi gjør! Folkehelserådgiver Folkehelseperspektivet belyst i alle kommuneplaner Folkehelse gjennomgående tema i utarbeidelse av delplaner (ikke egen folkehelseplan
DetaljerEmneevaluering GEOV272 V17
Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom
DetaljerSykkel som helsefremmende tiltak i vegtransportsektoren
Sykkel som helsefremmende tiltak i vegtransportsektoren Ingrid Øvsteng, region øst, SVV Foto: Knut Opeide Jada, vi vet at sykling er sunt Foto: Knut Opeide Fysisk aktivitet hva gjør det med oss? 07.05.2015
DetaljerFolkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011
Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig
DetaljerIKT NORGE OG VERDEN. Av: Helge Krossøy, Gurusoft KARRIERESENTERET 2012
KARRIERESENTERET 2012 IKT NORGE OG VERDEN Av: Helge Krossøy, Gurusoft NY TEKNOLOGI FORANDRER VÅRE LIV IKT I ALLE ORGANISASJONER SOSIALE MEDIER 2012 DAGENS OVERSKRIFTER IKT-NÆRINGEN Universitet og høyskolesektoren
DetaljerRegionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018
Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018 (Utkast 19.oktober) 1. Innledning Fylkestinget vedtok regional strategi for folkehelsearbeid i Finnmark 2015-2018 i desember 2014. og
DetaljerFolkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.
Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.2018 Steinar Krokstad Professor i sosialmedisin Leder av HUNT
DetaljerSamarbeid frisklivssentral og FYSAK Hva kan FYSAK bidra med?
FYSAK-samling Oppdal 15.mars 2013 Samarbeid frisklivssentral og FYSAK Hva kan FYSAK bidra med? Foto: Carl-Erik Eriksson Samarbeid/samhandling Felles mål Fordele oppgaver Felles prosess På en helsefremmende
DetaljerFrisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no
Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerFriluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON
Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE BAKGRUNN Inaktivitet koster det norske samfunn milliarder årlig i form av økt sjukefravær
DetaljerSunne Kommuner WHOs norske nettverk
Sunne Kommuner WHOs norske nettverk Nettverkets formål Formålet med Sunne kommuner er: Å styrke lokalt helsefremmende arbeid gjennom et forpliktende nettverkssamarbeid Dette skal gjøres gjennom gjensidig
DetaljerSamhandlingsreformen de helsefremmende perspektiver
Samhandlingsreformen de helsefremmende perspektiver Statssekretær Ragnhild Mathisen 03. Mai 2012 Samhandling for et friskere Norge Fremme folkehelse Helhet og sammenheng Nærhet til tjenestene Samhandlingsreformen
DetaljerBEVEGELSE GLEDE GOD HELSE
Plan for 2007-2010 BEVEGELSE GLEDE GOD HELSE FYSAK står for fysisk aktivitet som er: helsefremmende forebyggende rehabiliterende tilpasset målgruppe integrerende systematisk 2 INNHOLD 1.0 INNLEDNING OG
Detaljer