LYS OG MØRKE PROSJEKTRAPPORT

Transkript

1 LYS OG MØRKE PROSJEKTRAPPORT SALHUS BARNEHAGE

2 Innledning. Gjennom årstidene og året som går opplever vi mange skiftninger i lys, både inne og ute. Vi registrerer solen som står opp og går ned, og lyset som endrer seg med den. Vi registrerer mørke som kommer snikende på høsten, den blå timen om vinteren, skumring og totalt mørke. Vi leker i lyset, vi tenner lys, og vi leker i mørket, hvis vi tør. I dette prosjektet ønsket vi å ha fokus på lys og mørke i et kunstnerisk perspektiv, men det ble unaturlig og ikke å trekke inn litt tverrfaglighet også her. Så læring om lyset, solen og solsystemet ble en naturlig del, samt litt lek og moro og eksperimentering med lys og mørke. Vi har prøvd å gjøre dette mest mulig på barnas premisser, og på et nivå de har forutsetning for å forstå. Målet er å gjøre barna mer bevisst på sine omgivelser og lysets betydning, og det å kunne se det vakre i lysets endringer. Få erfaring med hvordan man selv kan framstille lyset ved hjelp av pensel og maling. Kunnskapsmål: 4-5 år Lære litt fakta om solen. Lære litt om planetene. Rekkefølge, navn, steinplaneter, gassplaneter. Forstå refleksjon. Forstå hva som skaper skygge. Forstå hvordan det blir dag og natt. 3-4 år Vite at solen er varm og lager lys. Få erfaring med refleksjon. Vi ser på bilder av solen 2

3 Prosjektskisse. Vinterlyset. Vi maler den blå timen, eller den rosa timen. Lyset om vinteren når snøen er her. Hvor kommer lyset fra? Om solen, solsystemet, refleksjon, lyset inne og ute. Hvorfor blir det dag og natt? Vi lager jordkloden og solen. Eksperimenterer med lommelykt og jordens dreining. Besøk på KODE4. Tema lyset og skyggen. Kunstnersamarbeid. Kristin Dyb jobber med barna i to dager. Kan vi male lyset og mørket? Vi fotograferer lyset. Barna får ta bilder i ulikt vær. Nettbrett. Vi gjør eksperimenter med levende lys. «Forskerne» Vipsen og Mr. Green gjør forsøk sammen med barna. Avslutning og utstilling. 3

4 Vi maler vinterlyset. Vinterlyset er vakkert og skiftende. Når snøen legger seg, er det ekstra fint, men det er vakkert selv en gråværsdag, om man ser etter. Vi har sett på vinterlyset når det har vært ekstra kaldt og solen skinner. Da er det veldig fint her på lekeplassen. Rett før solen går ned, er det ekstra fint. Vi har ikke vært så heldige å få ha så mye snø, og da vi skulle male vinteren og vinterlyset, hadde vi ikke så mye å se til ute. Vi måtte derfor se litt på vinterbilder på nettet. I bildene var det mye blått. Vi lot barna få akrylmaling og lerret. Fargene ble blandet ut fra bilder vi fant på nettet, og for å holde det enkelt, skulle oppgaven være å male et tre med greiner og snø på greinene, og vi skulle prøve å få fram vinterlyset. Da måtte den voksne selvsagt vise litt teknikk og hvordan man kan lage de ulike fargene. Barna malte først hele lerretet med en blanding av hvitt og blått, eller hvitt og en dråpe rødt og gult. Deretter malte vi snøen på bakken, med bare hvitt. Så var det treet og greinene, og til slutt ble snøen lagt på greinene med en myk pensel. Fordi vi malte vått i vått, gled fargene fint i hverandre, og gjorde at bildene ble veldig spennende og fine. Barna fra 4 til 5 år jobbet i små grupper på to og tre. Dette gjorde at vi kunne samtale om prosessen, og vi kunne stoppe opp og betrakte. Er du fornøyd med bildet ditt? Noen barn ville ha snømann på bildet, og snøfiller. Slik ble bildene veldig ulike. Bildene skulle bli julegave til dem hjemme. Han valgte det rosa lyset. 4

5 Galleri. 5

6 Hvor kommer lyset fra? Dette spørsmålet stilte vi barna. Og svarene: Fra solen. Fra lommelyktene Fra lampene. Fra månen Fra reflekser. Fra lykter Fra stjernene. Barna hadde svar. Siden solen er den som gir aller mest lys, måtte vi finne litt ut om solen. Da er internett godt å ha. Vi googlet solen sammen, og fikk opp mange spennende bilder og animasjoner. Vi så på solstormer og solflekker. Barna fikk vite at solen er av gass og at den er veldig varm. I sammenheng med solen, måtte vi selvsagt undersøke litt om planeter i solsystemet vårt, og vi fant flotte bilder og filmer om planetene, og om månen. Merkur, Venus, Jorden(Tellus) og Mars er alle steinplaneter. Jupiter (den største planeten), Saturn (ringenes herre), Uranus og Neptun er gassplaneter. Ringene rundt Saturn er laget av isklumper. Neptun har samme gass som kupromp. Det var lett å huske. Vi så på en film om nordlyset og hvordan det oppstår. Fra nettavis om forskning. I tillegg fant vi en film på YouTube, laget av Trude Holmberg. Den viste solsystemet med planetene på en enkel måte. Dette var med gruppen 4-5 år, og det fenget veldig. Så mye at vi måtte se det flere ganger. Etter denne runden med utforsking, gikk vi til tegnebordet, og barna fra 3.5 til 5 år fikk i oppgave å tegne og male solen. Det artige var, at ingen tegnet og malte solen slik de har gjort før. De prøvde å framstille solen slik de hadde opplevd den på filmene og bildene. Solen med solstorm på høyre side 6

7 Galleri 7

8 Etter at vi hadde sett på bilder og animasjoner av planetene og solen, var det store spørsmålet: Hvordan kommer man seg ut i verdensrommet? Hvem tar bilder fra verdensrommet? Forslagene var mange, men de fleste barna av en viss alder hadde en formening om at man måtte ha et romskip. Da var det å finne fram Google igjen. Vi fant filmer fra oppskytingen av romferger og måneraketter. Vi så på filmer av satellitter. Fikk se jorden fra verdensrommet. Når det er lyst, og man kan se havene og skyene godt. Og i mørket. Der lysene fra de store byene i verden kan sees fra verdensrommet. Det var stilig. Vi fikk følge en satellitt i bane rundt jorden. Jorden sett fra verdensrommet Oppskyting av romferge. 8

9 Refleksjon. Da vi spurte barna om hva som lager lys, var det mange som svarte månen, og noen svarte reflekser. Det stemmer jo det. De lyser i mørket. Det er to måter å lyse på. Den ene er at selve lyskilden lyser, den andre er at noe gjenspeiler lyset fra en lyskilde. Reflekterer. På spørsmål om det er månen som lager lyset, visste faktisk noen av de eldste barna at det er solen som lyser opp månen, slik at det ser ut som den lyser. Da vi spurte om reflekser, var det mange som visste at det er lyset fra bilene som gjør at de lyser. Uten noe krav til å huske ordet, presenterte vi ordet refleksjon. Refleks har navnet sitt fra det. Å reflektere betyr egentlig å lyse tilbake. For å ha det litt gøy med reflekser og refleksjon, la vi opp en løype i nærmiljøet. Vi hengte opp spøkelsesreflekser i trær, på murer, bosspann osv. Så var det å dra ut med lommelykt kl om morgenen. I midten av januar var det veldig mørkt på denne tiden. De barna på 4 og 5 år som var kommet til kl. 8, fikk gå sammen med en voksen. Det var kjempespennende. De andre barna som kom etter hvert, fikk gjøre det samme inne. Vi klistret reflekser opp på ulike steder i rommene, slo av lyset og leitet med lommelykt. En gruppe barn fikk i oppgave å plassere refleksene, en annen fikk leite med lommelykt. En spennende og gøy lek, som vi holdt på med helt til det ble lyst ute. Vi tror at gjennom denne leken knyttet opp mot begrepet refleksjon vil gi barna en viss forståelse for hva det dreier seg om. Dette vil de huske. Her skal vi ut på refleksjakt tidlig en januarmorgen. 9

10 Hvorfor blir det dag og natt? Dette var og et spørsmål vi stilte barna. Det var kanskje ikke så mange som hadde tenkt gjennom dette, men en jente på 5 år hadde svaret. Hun visste at jorden går rundt, og at solen ikke lyser på samme stedet på jorden hele døgnet. Vi brukte igjen Google, og fant bilder av jordkloden, der halve kloden var opplyst. Her skinner solen, på andre siden er det natt. For å illustrere dette, lagde vi vår egen lille jordklode. Vi brukte en oppblåst ballong, som en gruppe barn fikk dekke med våte gipsremser. Denne lot vi tørke, og så malte vi på hav og land. Den ble hengt i taket. Så laget vi en stor sol, som skinte fra veggen. Ved hjelp av en lommelykt lyste vi på jordkloden, mens vi dreiet den sakte rundt. Da fikk barna se hvordan det ble dag og natt i Norge. Vi gipser en ballong Vi maler jordkloden Jordkloden henger i taket 10

11 4-5 åringenes tanker om lys og mørke. En voksen startet samtalen ved å spørre: Hva lager lys? Barna kom i tur og orden med forslag. Solen lager lys, lommelykter, lysbånd (ledlys tror jeg), reflekser, lamper, lykter, stearinlys, flammer, månen, stjernene. Er refleks lampe eller lykt? (voksen) Nei, refleksene lyser når bilene sine lykter lyser på dem, var svaret fra noen barn. Andre måtte tenke litt. Enn, månen, lyser den av seg selv? (voksen). Noen barn mente ja, men noen visste også at månen lyser fordi solen skinner på den. Akkurat som en refleks? (voksen) Barna måtte tenke litt, men det var i grunn litt sånn. Er solen varm eller kald? (voksen) Ingen var i tvil om at den er veldig varm, og om man får sol i øynene må man bruke solbriller. Det er farlig for øynene å få for mye sol på seg. Hva er det motsatte av lyset? (voksen) Det er når det er mørkt, var barna ganske så enige om. Det er mørkt fordi solen ikke alltid lyser der vi bor, kunne en jente på 5 år tilføye. Hva hadde skjedd om det alltid var mørkt? (voksen) Da hadde vi ikke kunnet levd, sa en 5 åring. Gud hadde ikke blitt skapt, sa en annen. For det er viktig at Gud lever, hvis ikke hadde ikke vi blitt skapt. Ingen ting ville vokse. Planter og sånn. Hvem trenger lyset da? (den voksne) Alle dyrene og plantene, blomstene, menneskene, trærne, fjellet. Alle trenger solen. Er mørket skummelt? (voksen) 11

12 Et ganske unisont nei kom. Det er ikke skummelt. Jeg er redd for mus, sa en jente. Men vi har nytt hus, så de kommer seg ikke inn. Hva gjør vi når mørket kommer? (voksen) Barna seg i mellom; da tenner vi lys og lamper og sånn. Hva gjør de der hvor de ikke har lamper og strøm da? (voksen) En gutt på 4 svarte at de hadde flammer som de lager av stein. Blir det mørkt med en gang solen går ned? (voksen) Nei. Barna var ganske enige om at det blir det ikke. Hva blir det da? (voksen) Det blir sånn som nå, sa en, og pekte ut. Det er grått. Ute var det mørke skyer, selv om det var formiddag. Det heter skumring, sa den voksne. 12

13 Lyset og skyggen. KODE4 Før vi begynte samarbeidet med kunstneren Kristin Dyb, ønsket vi å få en litt mer kunstnerisk tilnærming til temaet. Vi hadde på forhånd kontaktet KODE og lagt inn en bestilling. Vi ønsket å finne noe som kunne vise hvordan ulike kunstnere valgte å framstille lys og mørke. Kunstnere som var opptatt med dette i sine bilder, og ulike måter å vise det på. Da vi kom, fikk vi en vikar, på grunn av sykdom. Vikaren var Anne Ree. Hun hadde ikke fått tid til forberedelser, og var ikke helt kjent med bestillingen. Hun valgte å ta oss med på en omvisning med fokus på lys og skygge. Vi ble tatt med på en liten runde, hvor vi gikk på skyggejakt. Hun forklarte barna at skyggen kommer når noe står i veien for lyset. Avtalen var at når barna oppdaget en skygge, skulle de si «skygge». På denne måten ble det litt spennende. Vi så på et bilde av Nikolai Astrup. Et maleri av Jonsoknatten. Her er det bålet som lager lyset, og menneskene lager skyggene. Vi kunne også se, at skyggen blir større enn mennesket som lager skyggen. Vi fant også bildet «Marsmorgen» av Astrup. Her strekker et tre seg oppover mot lyset. Greinene ser ut som armer, og stammen har nesten et ansikt. Fokuset her var ikke skyggen, men viktigheten av lys for alt som vokser på jorden. Og det visste mange barn, at plantene må ha lys. I tillegg til selve bildene, oppdaget vi at også bildene selv laget skygger. Skyggene var under bildene. Vi endte opp i barnas kunstlab, der barna selv fikk eksperimentere med å lage skygger, noe som var kjempegøy. Vi så også på et bilde av et slott. Bildet var noe mørkt, med skyer og tussmørke. Museumspedagogen spurte barna om de kunne være med å lage en fortelling om bildet. Hvem bor i slottet? Forslagene haglet. Alt fra troll til andre skumle saker. Og om det var mennesker som bodde der, så var de garantert inne i huset. På avstand kunne man nemlig ikke se noen mennesker. Barna fikk så komme frem og studere bildet på nært hold, og jammen var der ikke mange mennesker på bildet. De var i skyggen av trærne og rundt omkring. Etter omvisningen, gikk vi til tegnebordet, og her fikk vi utdelt blå ark og sølv og gullblyanter. Vi skulle tegne stjerner om natten. 13

14 Noen skygge her? Rammen lager også skygge Lek med skygger Kan vi finne noen i mørket? Denne skulpturen lager også skygger Fine stjerner på nattehimmelen 14

15 Kunstnersamarbeid. Kunstneren Kristin Dyb kom første gang inn i bildet da vi var med i pilotprosjektet «Den kulturelle bæremeisen». Vi hadde da regnbuen som tema. Hun har i etterkant også vært inne i et prosjekt om portretter og et om blomster. Vi liker Kristins tilnærmingsmåter til temaene vi har valgt, og vi jobber mye med malerier, da vårt mål også er å styrke barnas eget uttrykk. At vi jobber en del med dette, vises igjen i barnas ferdigheter når det gjelder tegning og maling. Barna oppdager at de kan. De får hjelp til å finne sine ferdigheter og ressurser, og vi ser at de har en enorm glede og stolthet over det de gjør. De blir selv overrasket over hva de har forutsetninger for å klare. Denne mestringen hadde de ikke fått fram på egen hånd, i alle fall ikke så tidlig som i barnehagealder. Lyset Vi delta barna inn i grupper på maks 4 barn etter alder. De yngre fikk være 2-3. Kristin innledet med å snakke om lyset, og hun tok utgangspunkt i det lyset som var ute den aktuelle dagen. Det var delvis regn og overskyet. Hun snakket også om ulike former for lys i naturen, og hvordan vi opplever det. Hvordan ser himmelen ut når det er overskyet? Hvordan ser sjøen ut en regnværsdag. Hun mante fram bilder, og barna var med. Så var turen kommet til det praktiske. Vi skulle blande farger. Også her involverte kunstneren barna. For å male lyset må man ha mye hvitt, og kanskje en dråpe gult. For å lage grå, må man ha mye hvitt og en dråpe svart. Oppgaven denne dagen var å male sjøen og himmelen på en dag som var grå. Et enkelt motiv. Kunstneren instruerte en del, for å hjelpe barna med uttrykket. Hele tiden under prosessen, hadde hun fokus på lyset, også i ord. Hun beskrev alle penselstrøk, og kommenterte positivt det barna gjorde. En fin dialog mellom kunstner og barn. Vi noterte en dyp konsentrasjon hos de små. Når kunstnere så spurte hva som laget lyset ute, var svaret at det var solen, men noen snakket også om lyn. Noen barn ville ha lynet med i bildene sine. De begynte med å legge på «lyset». Hele lerretet ble malt med en blanding av hvit og gult, samt en del vann. Etterpå skulle sjøen males. Den var ganske grå denne dagen. En blanding av hvitt og en dråpe svart ble brukt. Til slutt var det skyene. Lyset skulle liksom ligge litt bak skyene. For å male skyene bruket vi mye hvitt og litt svart, og mye vann. Ved å holde det ferdigmalte bildet opp, fikk malingen renne litt. Det skapte en magisk stemning i bildene. 15

16 Når vi jobber på denne måten, er vi veldig bevisst vårt valg av utstyr. Barna skal ha det beste. Vi brukte oppspent lerret og god akrylmaling. I tillegg har vi kraftige og gode pensler. Vi bruker kun primærfargene. Pluss svart og hvit. Den andre oppgaven denne dagen var å male en pusekatt som er ute i solen. Kunstneren inviterte til fritt fargevalg, og sammen med barna ble ønskene blandet. Dette resulterte i fargerike katter, alle med lyset som bakgrunn. I denne prosessen deltok alle barna, uavhengig av alder. De aller yngste hadde nok ikke noen tanker om lyset, men de hadde stor glede av prosessen med maling og vann. Prosess 16

17 Galleri 17

18 Mørket. På dag nr.2, skulle fokuset være mørket. Hvordan i alle dager kan man male mørket? Er ikke alt svart da? Kristin begynte hver sekvens med å gjenkalle gårsdagens arbeider med lyset. Dette gjorde hun gjennom beskrivelser av barnas malerier. Så gikk hun over på det med å beskrive mørket, og fikk barna med. Men vi skulle ikke male det helt svart, vi skulle male «nestenmørket», eller den blå timen. Da kan vi se litt. For å få dette til, fortalte Kristin, så måtte vi ha en blåfarge og mye vann. Hun laget fargen og måtte denne gangen vise litt hvordan man strøk malingen utover lerretet. Barna fulgte godt med. Så var det deres tur. Mye vann og litt blått. Det hele ble smurt utover med tykke pensler. «Hvordan ser bakken ut når det er mørkt?» spurte Kristin. «Svart», svarte en gutt. «Da må vi finne svart, og male bakken når det er mørkt», sa Kristin. Og det gjorde de. «Hvordan ser trærne ut når det er mørkt?» spurte Kristin. «Treet strekker seg opp og blir større», svarte en jente. (Tenkte hun på bildet «Marsmorgen», av Astrup, som vi så på museet?) «Ja», sa Kristin. «Det strekker seg oppover som et spøkelse». Og alle måtte vise. Så snakket kunstner og barn sammen om hvilke farger trærne hadde når det er mørkt. Utgangspunktet var at dette var om vinteren, og da var bladene borte. Trærne hviler. Barna mente at fargen måtte være brun. Og Kristin var enig. Men hvordan får man brun? Så var prosessen med å lage brun i gang. De prøvde seg frem, og fikk det til. Så skulle trærne males. Trærne som strakk seg oppover, og så ut som skikkelser med hode og armer. Kristin satte barna i gang, og trakk seg så litt tilbake. Barna jobbet konsentrert. Kristin oppmuntret og kommenterte, og laget en slags fortelling om det som oppstod på lerretet. Også i denne prosessen deltok de aller fleste barna. De som ville kunne få være med å male en pusekatt. Denne gangen skulle pusekatten være ute om natten, og noen av barna mente at den skulle nok på musejakt. 18

19 Denne dagen falt snøen ute, og en del av barna ble litt utålmodige og ville heller ut. Det måtte vi respektere, siden det har vært en snøfattig vinter. Derfor var ikke alle med på alt denne dagen. Vi hadde to fine og givende dager sammen med Kristin Dyb. Prosess 19

20 Galleri 20

21 Vipsen og Mr. Green tenner lys. For å trekke inn litt andre fagområder i dette prosjektet, falt valget på litt fysikk. Hvordan brenner et stearinlys? Gjennom vinteren har vi tent mange lys. En liten lykt har lyst på trappen hver morgen når barna har komt. Vi har hatt lykter med stearinlys på bordet til frokosten, og vi tente 4 adventslys i desember. Ikke en eneste gang har vi grublet på hvordan lysene brenner, og hva det er som brenner på lysene. Det måtte vi finne ut av. Vipsen og Mr. Green er to «forskerfigurer» som av og til dukker opp i barnehagen. Med tøys og tull og litt alvor gjør de enkle eksperimenter innen fysikk og kjemi med og for barna. Inne i stearinlyset er det en veke. Denne inneholder stearin. Når vi tenner på denne går det en liten stund før det tar fyr. Det er stearinen som smelter og frigir stearingass som kommer ut i luften og reagerer med oksygen. Denne tar fyr og begynner å brenne. Da smelter det mer stearin som trekker opp i veken og det blir frigitt mer gass, som så brenner. Det er altså gass som brenner. Vipsen og Mr. Green tente et stearinlys, og blåste det ut. Da kunne de tenne lyset igjen bare ved å ta en fyrstikk bort i røyken. Gassen tok fyr. Dette kan virke komplisert for de små. Men de eldste barna har en viss peiling på hva gass er, og forstod der og da hva som skjedde. De aller yngste hadde veldig moro av selve forestillingen, som inneholdt mye tøys og tull. 21

22 Vi prøver å fotografere lyset. Vi snakket mye om lyset og mørket i hele prosessen, men mest om lyset. Gjennom prosessen med kunstneren fikk barna en føling med hvordan man kan bruke farger for å få fram både lys og mørke. Enkleste måten å vise det på, er å fotografere. To grupper med de eldste barna fikk være med til sjøen, nærmener bestemt Storåkerviken. Det er et område vi kjenner godt. Vi hadde med oss IPad, da dette er lettere å ta bilder med for barna. Det er lettere å få fokus på motivet. Ett og ett barn fikk fotografere, og oppgaven var å ta bilder av sjø, himmel og andre ting. Barna ble veldig opptatt av en robåt som lå på stranden, og denne ble tatt mange bilder av. Den første dagen vi var nede, var det overskyet og ganske mye tåke. Vi kunne nesten ikke se Frekhaug. Bildene ble likevel veldig fine. Da vi kom tilbake til barnehagen, skrev vi de ut, og de ble seinere laminerte. Neste gruppe fikk gå ned en dag det var ganske mye sol. Vi hadde med noen av de laminerte bildene den andre gruppen hadde tatt, og ønsket at disse barna skulle finne samme motivene, slik at vi kunne se ulikhetene i lyset. Det var ikke så lett å få de til å være presise, men den voksen kunne si: Kan du ta noen bilder av båten? Kan du ta noen bilder i den retningen. På denne måten fikk vi i alle fall noen bilder med noe lunde samme motiv. Vel hjemme, skrev vi ut bildene, for så å laminere de. Når barna så var samlet, kunne vi se på de ulike bildene med tåke og sollys. De var ganske forskjellige, for på solbildene fant vi mange skygger, spesielt på båtbildene. Bildene var også mye klarere. Vi kunne også se at på solbildene kunne vi se fjellene i bakgrunnen veldig godt, mens på tåkebildene kunne vi så vidt skimte de. Fotografering med IPad Skyggen blir fotografert 22

23 En tåkedag En solskinnsdag En tåkedag Motlyset gjør bildet mystisk Vanskelig å se langt her 23 Her ser vi fjellene i det fjerne

24 Forankring. I dette prosjektet har vi lagt vekt på å integrere flere fagområder. I utgangspunktet skulle det være et kunstprosjekt under fagområdet kunst, kultur og kreativitet, men vi kunne ikke komme unna fagområdet natur, miljø og teknikk. Her var det mye å hente på en naturlig måte. I tillegg har vi også vært innom fagområdet etikk, religion og filosofi. Barnehagen skal gi barna mulighet til å oppleve kunst og kultur, og til selv å utrykke seg estetisk. Gjennom vårt samarbeid med KODE, og gjennom samarbeid med valgte kunstnere, er vi med på å tilføre barna en rik erfaring med kunst og kultur. Barnehagen har selv utviklet en viss kompetanse innen dette området, og de voksne får selv nye impulser gjennom samarbeid utover barnehagen. Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter. Den er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk (rammeplanen 3.4). Ved å jobbe med de to fagområdene hånd i hånd, vil vi forsterke opplevelser og kunnskaper på en god måte. Også ved å gjennomføre eksperimenter med ulike former for lys, stimulerer vi barnas interesse og nysgjerrighet for fenomener rundt oss, og vi gjør barna mer oppmerksomme på det som skjer. Det å tenne et stearinlys er en hverdagslig ting som vi sjelden tenker over. Ved å filosofere rundt hva det er som egentlig brenner på lyset, pirrer vi barnas nysgjerrighet og vitebegjærlighet. Har vi sagt A må vi si B, og etter hvert gi de en forklaring på hva det er som egentlig skjer. Gjennom dette prosjektet har vi filosofert rundt ulike sider ved lys og mørke. Vi har filosofert rundt redsel for mørket, hva er det som skaper lys og hvordan man kan komme seg ut i verdensrommet. Og kunstneren som jobbet med barna, stilte hele tiden spørsmål til barna gjennom prosessen med maleriene. 24

25 Utstilling. For å få en verdig avslutning på prosjektet, arrangerte vi kunstutstilling for familiene, torsdag 9.april. Det ble laget et lite galleri på et av rommene, og prosjektet ble presentert i sin helhet gjennom bilder og toner. Foreldre fikk også hver sitt utkast av prosjektrapporten. Vi hadde en hyggelig stund med litt å drikke og spise, og barna fikk guide sine foreldre gjennom utstillingen. Finne sine egne bilder, og svare på spørsmål fra mor, far eller bestemor. 25