LYS OG MØRKE PROSJEKTRAPPORT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LYS OG MØRKE PROSJEKTRAPPORT"

Transkript

1 LYS OG MØRKE PROSJEKTRAPPORT SALHUS BARNEHAGE

2 Innledning. Gjennom årstidene og året som går opplever vi mange skiftninger i lys, både inne og ute. Vi registrerer solen som står opp og går ned, og lyset som endrer seg med den. Vi registrerer mørke som kommer snikende på høsten, den blå timen om vinteren, skumring og totalt mørke. Vi leker i lyset, vi tenner lys, og vi leker i mørket, hvis vi tør. I dette prosjektet ønsket vi å ha fokus på lys og mørke i et kunstnerisk perspektiv, men det ble unaturlig og ikke å trekke inn litt tverrfaglighet også her. Så læring om lyset, solen og solsystemet ble en naturlig del, samt litt lek og moro og eksperimentering med lys og mørke. Vi har prøvd å gjøre dette mest mulig på barnas premisser, og på et nivå de har forutsetning for å forstå. Målet er å gjøre barna mer bevisst på sine omgivelser og lysets betydning, og det å kunne se det vakre i lysets endringer. Få erfaring med hvordan man selv kan framstille lyset ved hjelp av pensel og maling. Kunnskapsmål: 4-5 år Lære litt fakta om solen. Lære litt om planetene. Rekkefølge, navn, steinplaneter, gassplaneter. Forstå refleksjon. Forstå hva som skaper skygge. Forstå hvordan det blir dag og natt. 3-4 år Vite at solen er varm og lager lys. Få erfaring med refleksjon. Vi ser på bilder av solen 2

3 Prosjektskisse. Vinterlyset. Vi maler den blå timen, eller den rosa timen. Lyset om vinteren når snøen er her. Hvor kommer lyset fra? Om solen, solsystemet, refleksjon, lyset inne og ute. Hvorfor blir det dag og natt? Vi lager jordkloden og solen. Eksperimenterer med lommelykt og jordens dreining. Besøk på KODE4. Tema lyset og skyggen. Kunstnersamarbeid. Kristin Dyb jobber med barna i to dager. Kan vi male lyset og mørket? Vi fotograferer lyset. Barna får ta bilder i ulikt vær. Nettbrett. Vi gjør eksperimenter med levende lys. «Forskerne» Vipsen og Mr. Green gjør forsøk sammen med barna. Avslutning og utstilling. 3

4 Vi maler vinterlyset. Vinterlyset er vakkert og skiftende. Når snøen legger seg, er det ekstra fint, men det er vakkert selv en gråværsdag, om man ser etter. Vi har sett på vinterlyset når det har vært ekstra kaldt og solen skinner. Da er det veldig fint her på lekeplassen. Rett før solen går ned, er det ekstra fint. Vi har ikke vært så heldige å få ha så mye snø, og da vi skulle male vinteren og vinterlyset, hadde vi ikke så mye å se til ute. Vi måtte derfor se litt på vinterbilder på nettet. I bildene var det mye blått. Vi lot barna få akrylmaling og lerret. Fargene ble blandet ut fra bilder vi fant på nettet, og for å holde det enkelt, skulle oppgaven være å male et tre med greiner og snø på greinene, og vi skulle prøve å få fram vinterlyset. Da måtte den voksne selvsagt vise litt teknikk og hvordan man kan lage de ulike fargene. Barna malte først hele lerretet med en blanding av hvitt og blått, eller hvitt og en dråpe rødt og gult. Deretter malte vi snøen på bakken, med bare hvitt. Så var det treet og greinene, og til slutt ble snøen lagt på greinene med en myk pensel. Fordi vi malte vått i vått, gled fargene fint i hverandre, og gjorde at bildene ble veldig spennende og fine. Barna fra 4 til 5 år jobbet i små grupper på to og tre. Dette gjorde at vi kunne samtale om prosessen, og vi kunne stoppe opp og betrakte. Er du fornøyd med bildet ditt? Noen barn ville ha snømann på bildet, og snøfiller. Slik ble bildene veldig ulike. Bildene skulle bli julegave til dem hjemme. Han valgte det rosa lyset. 4

5 Galleri. 5

6 Hvor kommer lyset fra? Dette spørsmålet stilte vi barna. Og svarene: Fra solen. Fra lommelyktene Fra lampene. Fra månen Fra reflekser. Fra lykter Fra stjernene. Barna hadde svar. Siden solen er den som gir aller mest lys, måtte vi finne litt ut om solen. Da er internett godt å ha. Vi googlet solen sammen, og fikk opp mange spennende bilder og animasjoner. Vi så på solstormer og solflekker. Barna fikk vite at solen er av gass og at den er veldig varm. I sammenheng med solen, måtte vi selvsagt undersøke litt om planeter i solsystemet vårt, og vi fant flotte bilder og filmer om planetene, og om månen. Merkur, Venus, Jorden(Tellus) og Mars er alle steinplaneter. Jupiter (den største planeten), Saturn (ringenes herre), Uranus og Neptun er gassplaneter. Ringene rundt Saturn er laget av isklumper. Neptun har samme gass som kupromp. Det var lett å huske. Vi så på en film om nordlyset og hvordan det oppstår. Fra nettavis om forskning. I tillegg fant vi en film på YouTube, laget av Trude Holmberg. Den viste solsystemet med planetene på en enkel måte. Dette var med gruppen 4-5 år, og det fenget veldig. Så mye at vi måtte se det flere ganger. Etter denne runden med utforsking, gikk vi til tegnebordet, og barna fra 3.5 til 5 år fikk i oppgave å tegne og male solen. Det artige var, at ingen tegnet og malte solen slik de har gjort før. De prøvde å framstille solen slik de hadde opplevd den på filmene og bildene. Solen med solstorm på høyre side 6

7 Galleri 7

8 Etter at vi hadde sett på bilder og animasjoner av planetene og solen, var det store spørsmålet: Hvordan kommer man seg ut i verdensrommet? Hvem tar bilder fra verdensrommet? Forslagene var mange, men de fleste barna av en viss alder hadde en formening om at man måtte ha et romskip. Da var det å finne fram Google igjen. Vi fant filmer fra oppskytingen av romferger og måneraketter. Vi så på filmer av satellitter. Fikk se jorden fra verdensrommet. Når det er lyst, og man kan se havene og skyene godt. Og i mørket. Der lysene fra de store byene i verden kan sees fra verdensrommet. Det var stilig. Vi fikk følge en satellitt i bane rundt jorden. Jorden sett fra verdensrommet Oppskyting av romferge. 8

9 Refleksjon. Da vi spurte barna om hva som lager lys, var det mange som svarte månen, og noen svarte reflekser. Det stemmer jo det. De lyser i mørket. Det er to måter å lyse på. Den ene er at selve lyskilden lyser, den andre er at noe gjenspeiler lyset fra en lyskilde. Reflekterer. På spørsmål om det er månen som lager lyset, visste faktisk noen av de eldste barna at det er solen som lyser opp månen, slik at det ser ut som den lyser. Da vi spurte om reflekser, var det mange som visste at det er lyset fra bilene som gjør at de lyser. Uten noe krav til å huske ordet, presenterte vi ordet refleksjon. Refleks har navnet sitt fra det. Å reflektere betyr egentlig å lyse tilbake. For å ha det litt gøy med reflekser og refleksjon, la vi opp en løype i nærmiljøet. Vi hengte opp spøkelsesreflekser i trær, på murer, bosspann osv. Så var det å dra ut med lommelykt kl om morgenen. I midten av januar var det veldig mørkt på denne tiden. De barna på 4 og 5 år som var kommet til kl. 8, fikk gå sammen med en voksen. Det var kjempespennende. De andre barna som kom etter hvert, fikk gjøre det samme inne. Vi klistret reflekser opp på ulike steder i rommene, slo av lyset og leitet med lommelykt. En gruppe barn fikk i oppgave å plassere refleksene, en annen fikk leite med lommelykt. En spennende og gøy lek, som vi holdt på med helt til det ble lyst ute. Vi tror at gjennom denne leken knyttet opp mot begrepet refleksjon vil gi barna en viss forståelse for hva det dreier seg om. Dette vil de huske. Her skal vi ut på refleksjakt tidlig en januarmorgen. 9

10 Hvorfor blir det dag og natt? Dette var og et spørsmål vi stilte barna. Det var kanskje ikke så mange som hadde tenkt gjennom dette, men en jente på 5 år hadde svaret. Hun visste at jorden går rundt, og at solen ikke lyser på samme stedet på jorden hele døgnet. Vi brukte igjen Google, og fant bilder av jordkloden, der halve kloden var opplyst. Her skinner solen, på andre siden er det natt. For å illustrere dette, lagde vi vår egen lille jordklode. Vi brukte en oppblåst ballong, som en gruppe barn fikk dekke med våte gipsremser. Denne lot vi tørke, og så malte vi på hav og land. Den ble hengt i taket. Så laget vi en stor sol, som skinte fra veggen. Ved hjelp av en lommelykt lyste vi på jordkloden, mens vi dreiet den sakte rundt. Da fikk barna se hvordan det ble dag og natt i Norge. Vi gipser en ballong Vi maler jordkloden Jordkloden henger i taket 10

11 4-5 åringenes tanker om lys og mørke. En voksen startet samtalen ved å spørre: Hva lager lys? Barna kom i tur og orden med forslag. Solen lager lys, lommelykter, lysbånd (ledlys tror jeg), reflekser, lamper, lykter, stearinlys, flammer, månen, stjernene. Er refleks lampe eller lykt? (voksen) Nei, refleksene lyser når bilene sine lykter lyser på dem, var svaret fra noen barn. Andre måtte tenke litt. Enn, månen, lyser den av seg selv? (voksen). Noen barn mente ja, men noen visste også at månen lyser fordi solen skinner på den. Akkurat som en refleks? (voksen) Barna måtte tenke litt, men det var i grunn litt sånn. Er solen varm eller kald? (voksen) Ingen var i tvil om at den er veldig varm, og om man får sol i øynene må man bruke solbriller. Det er farlig for øynene å få for mye sol på seg. Hva er det motsatte av lyset? (voksen) Det er når det er mørkt, var barna ganske så enige om. Det er mørkt fordi solen ikke alltid lyser der vi bor, kunne en jente på 5 år tilføye. Hva hadde skjedd om det alltid var mørkt? (voksen) Da hadde vi ikke kunnet levd, sa en 5 åring. Gud hadde ikke blitt skapt, sa en annen. For det er viktig at Gud lever, hvis ikke hadde ikke vi blitt skapt. Ingen ting ville vokse. Planter og sånn. Hvem trenger lyset da? (den voksne) Alle dyrene og plantene, blomstene, menneskene, trærne, fjellet. Alle trenger solen. Er mørket skummelt? (voksen) 11

12 Et ganske unisont nei kom. Det er ikke skummelt. Jeg er redd for mus, sa en jente. Men vi har nytt hus, så de kommer seg ikke inn. Hva gjør vi når mørket kommer? (voksen) Barna seg i mellom; da tenner vi lys og lamper og sånn. Hva gjør de der hvor de ikke har lamper og strøm da? (voksen) En gutt på 4 svarte at de hadde flammer som de lager av stein. Blir det mørkt med en gang solen går ned? (voksen) Nei. Barna var ganske enige om at det blir det ikke. Hva blir det da? (voksen) Det blir sånn som nå, sa en, og pekte ut. Det er grått. Ute var det mørke skyer, selv om det var formiddag. Det heter skumring, sa den voksne. 12

13 Lyset og skyggen. KODE4 Før vi begynte samarbeidet med kunstneren Kristin Dyb, ønsket vi å få en litt mer kunstnerisk tilnærming til temaet. Vi hadde på forhånd kontaktet KODE og lagt inn en bestilling. Vi ønsket å finne noe som kunne vise hvordan ulike kunstnere valgte å framstille lys og mørke. Kunstnere som var opptatt med dette i sine bilder, og ulike måter å vise det på. Da vi kom, fikk vi en vikar, på grunn av sykdom. Vikaren var Anne Ree. Hun hadde ikke fått tid til forberedelser, og var ikke helt kjent med bestillingen. Hun valgte å ta oss med på en omvisning med fokus på lys og skygge. Vi ble tatt med på en liten runde, hvor vi gikk på skyggejakt. Hun forklarte barna at skyggen kommer når noe står i veien for lyset. Avtalen var at når barna oppdaget en skygge, skulle de si «skygge». På denne måten ble det litt spennende. Vi så på et bilde av Nikolai Astrup. Et maleri av Jonsoknatten. Her er det bålet som lager lyset, og menneskene lager skyggene. Vi kunne også se, at skyggen blir større enn mennesket som lager skyggen. Vi fant også bildet «Marsmorgen» av Astrup. Her strekker et tre seg oppover mot lyset. Greinene ser ut som armer, og stammen har nesten et ansikt. Fokuset her var ikke skyggen, men viktigheten av lys for alt som vokser på jorden. Og det visste mange barn, at plantene må ha lys. I tillegg til selve bildene, oppdaget vi at også bildene selv laget skygger. Skyggene var under bildene. Vi endte opp i barnas kunstlab, der barna selv fikk eksperimentere med å lage skygger, noe som var kjempegøy. Vi så også på et bilde av et slott. Bildet var noe mørkt, med skyer og tussmørke. Museumspedagogen spurte barna om de kunne være med å lage en fortelling om bildet. Hvem bor i slottet? Forslagene haglet. Alt fra troll til andre skumle saker. Og om det var mennesker som bodde der, så var de garantert inne i huset. På avstand kunne man nemlig ikke se noen mennesker. Barna fikk så komme frem og studere bildet på nært hold, og jammen var der ikke mange mennesker på bildet. De var i skyggen av trærne og rundt omkring. Etter omvisningen, gikk vi til tegnebordet, og her fikk vi utdelt blå ark og sølv og gullblyanter. Vi skulle tegne stjerner om natten. 13

14 Noen skygge her? Rammen lager også skygge Lek med skygger Kan vi finne noen i mørket? Denne skulpturen lager også skygger Fine stjerner på nattehimmelen 14

15 Kunstnersamarbeid. Kunstneren Kristin Dyb kom første gang inn i bildet da vi var med i pilotprosjektet «Den kulturelle bæremeisen». Vi hadde da regnbuen som tema. Hun har i etterkant også vært inne i et prosjekt om portretter og et om blomster. Vi liker Kristins tilnærmingsmåter til temaene vi har valgt, og vi jobber mye med malerier, da vårt mål også er å styrke barnas eget uttrykk. At vi jobber en del med dette, vises igjen i barnas ferdigheter når det gjelder tegning og maling. Barna oppdager at de kan. De får hjelp til å finne sine ferdigheter og ressurser, og vi ser at de har en enorm glede og stolthet over det de gjør. De blir selv overrasket over hva de har forutsetninger for å klare. Denne mestringen hadde de ikke fått fram på egen hånd, i alle fall ikke så tidlig som i barnehagealder. Lyset Vi delta barna inn i grupper på maks 4 barn etter alder. De yngre fikk være 2-3. Kristin innledet med å snakke om lyset, og hun tok utgangspunkt i det lyset som var ute den aktuelle dagen. Det var delvis regn og overskyet. Hun snakket også om ulike former for lys i naturen, og hvordan vi opplever det. Hvordan ser himmelen ut når det er overskyet? Hvordan ser sjøen ut en regnværsdag. Hun mante fram bilder, og barna var med. Så var turen kommet til det praktiske. Vi skulle blande farger. Også her involverte kunstneren barna. For å male lyset må man ha mye hvitt, og kanskje en dråpe gult. For å lage grå, må man ha mye hvitt og en dråpe svart. Oppgaven denne dagen var å male sjøen og himmelen på en dag som var grå. Et enkelt motiv. Kunstneren instruerte en del, for å hjelpe barna med uttrykket. Hele tiden under prosessen, hadde hun fokus på lyset, også i ord. Hun beskrev alle penselstrøk, og kommenterte positivt det barna gjorde. En fin dialog mellom kunstner og barn. Vi noterte en dyp konsentrasjon hos de små. Når kunstnere så spurte hva som laget lyset ute, var svaret at det var solen, men noen snakket også om lyn. Noen barn ville ha lynet med i bildene sine. De begynte med å legge på «lyset». Hele lerretet ble malt med en blanding av hvit og gult, samt en del vann. Etterpå skulle sjøen males. Den var ganske grå denne dagen. En blanding av hvitt og en dråpe svart ble brukt. Til slutt var det skyene. Lyset skulle liksom ligge litt bak skyene. For å male skyene bruket vi mye hvitt og litt svart, og mye vann. Ved å holde det ferdigmalte bildet opp, fikk malingen renne litt. Det skapte en magisk stemning i bildene. 15

16 Når vi jobber på denne måten, er vi veldig bevisst vårt valg av utstyr. Barna skal ha det beste. Vi brukte oppspent lerret og god akrylmaling. I tillegg har vi kraftige og gode pensler. Vi bruker kun primærfargene. Pluss svart og hvit. Den andre oppgaven denne dagen var å male en pusekatt som er ute i solen. Kunstneren inviterte til fritt fargevalg, og sammen med barna ble ønskene blandet. Dette resulterte i fargerike katter, alle med lyset som bakgrunn. I denne prosessen deltok alle barna, uavhengig av alder. De aller yngste hadde nok ikke noen tanker om lyset, men de hadde stor glede av prosessen med maling og vann. Prosess 16

17 Galleri 17

18 Mørket. På dag nr.2, skulle fokuset være mørket. Hvordan i alle dager kan man male mørket? Er ikke alt svart da? Kristin begynte hver sekvens med å gjenkalle gårsdagens arbeider med lyset. Dette gjorde hun gjennom beskrivelser av barnas malerier. Så gikk hun over på det med å beskrive mørket, og fikk barna med. Men vi skulle ikke male det helt svart, vi skulle male «nestenmørket», eller den blå timen. Da kan vi se litt. For å få dette til, fortalte Kristin, så måtte vi ha en blåfarge og mye vann. Hun laget fargen og måtte denne gangen vise litt hvordan man strøk malingen utover lerretet. Barna fulgte godt med. Så var det deres tur. Mye vann og litt blått. Det hele ble smurt utover med tykke pensler. «Hvordan ser bakken ut når det er mørkt?» spurte Kristin. «Svart», svarte en gutt. «Da må vi finne svart, og male bakken når det er mørkt», sa Kristin. Og det gjorde de. «Hvordan ser trærne ut når det er mørkt?» spurte Kristin. «Treet strekker seg opp og blir større», svarte en jente. (Tenkte hun på bildet «Marsmorgen», av Astrup, som vi så på museet?) «Ja», sa Kristin. «Det strekker seg oppover som et spøkelse». Og alle måtte vise. Så snakket kunstner og barn sammen om hvilke farger trærne hadde når det er mørkt. Utgangspunktet var at dette var om vinteren, og da var bladene borte. Trærne hviler. Barna mente at fargen måtte være brun. Og Kristin var enig. Men hvordan får man brun? Så var prosessen med å lage brun i gang. De prøvde seg frem, og fikk det til. Så skulle trærne males. Trærne som strakk seg oppover, og så ut som skikkelser med hode og armer. Kristin satte barna i gang, og trakk seg så litt tilbake. Barna jobbet konsentrert. Kristin oppmuntret og kommenterte, og laget en slags fortelling om det som oppstod på lerretet. Også i denne prosessen deltok de aller fleste barna. De som ville kunne få være med å male en pusekatt. Denne gangen skulle pusekatten være ute om natten, og noen av barna mente at den skulle nok på musejakt. 18

19 Denne dagen falt snøen ute, og en del av barna ble litt utålmodige og ville heller ut. Det måtte vi respektere, siden det har vært en snøfattig vinter. Derfor var ikke alle med på alt denne dagen. Vi hadde to fine og givende dager sammen med Kristin Dyb. Prosess 19

20 Galleri 20

21 Vipsen og Mr. Green tenner lys. For å trekke inn litt andre fagområder i dette prosjektet, falt valget på litt fysikk. Hvordan brenner et stearinlys? Gjennom vinteren har vi tent mange lys. En liten lykt har lyst på trappen hver morgen når barna har komt. Vi har hatt lykter med stearinlys på bordet til frokosten, og vi tente 4 adventslys i desember. Ikke en eneste gang har vi grublet på hvordan lysene brenner, og hva det er som brenner på lysene. Det måtte vi finne ut av. Vipsen og Mr. Green er to «forskerfigurer» som av og til dukker opp i barnehagen. Med tøys og tull og litt alvor gjør de enkle eksperimenter innen fysikk og kjemi med og for barna. Inne i stearinlyset er det en veke. Denne inneholder stearin. Når vi tenner på denne går det en liten stund før det tar fyr. Det er stearinen som smelter og frigir stearingass som kommer ut i luften og reagerer med oksygen. Denne tar fyr og begynner å brenne. Da smelter det mer stearin som trekker opp i veken og det blir frigitt mer gass, som så brenner. Det er altså gass som brenner. Vipsen og Mr. Green tente et stearinlys, og blåste det ut. Da kunne de tenne lyset igjen bare ved å ta en fyrstikk bort i røyken. Gassen tok fyr. Dette kan virke komplisert for de små. Men de eldste barna har en viss peiling på hva gass er, og forstod der og da hva som skjedde. De aller yngste hadde veldig moro av selve forestillingen, som inneholdt mye tøys og tull. 21

22 Vi prøver å fotografere lyset. Vi snakket mye om lyset og mørket i hele prosessen, men mest om lyset. Gjennom prosessen med kunstneren fikk barna en føling med hvordan man kan bruke farger for å få fram både lys og mørke. Enkleste måten å vise det på, er å fotografere. To grupper med de eldste barna fikk være med til sjøen, nærmener bestemt Storåkerviken. Det er et område vi kjenner godt. Vi hadde med oss IPad, da dette er lettere å ta bilder med for barna. Det er lettere å få fokus på motivet. Ett og ett barn fikk fotografere, og oppgaven var å ta bilder av sjø, himmel og andre ting. Barna ble veldig opptatt av en robåt som lå på stranden, og denne ble tatt mange bilder av. Den første dagen vi var nede, var det overskyet og ganske mye tåke. Vi kunne nesten ikke se Frekhaug. Bildene ble likevel veldig fine. Da vi kom tilbake til barnehagen, skrev vi de ut, og de ble seinere laminerte. Neste gruppe fikk gå ned en dag det var ganske mye sol. Vi hadde med noen av de laminerte bildene den andre gruppen hadde tatt, og ønsket at disse barna skulle finne samme motivene, slik at vi kunne se ulikhetene i lyset. Det var ikke så lett å få de til å være presise, men den voksen kunne si: Kan du ta noen bilder av båten? Kan du ta noen bilder i den retningen. På denne måten fikk vi i alle fall noen bilder med noe lunde samme motiv. Vel hjemme, skrev vi ut bildene, for så å laminere de. Når barna så var samlet, kunne vi se på de ulike bildene med tåke og sollys. De var ganske forskjellige, for på solbildene fant vi mange skygger, spesielt på båtbildene. Bildene var også mye klarere. Vi kunne også se at på solbildene kunne vi se fjellene i bakgrunnen veldig godt, mens på tåkebildene kunne vi så vidt skimte de. Fotografering med IPad Skyggen blir fotografert 22

23 En tåkedag En solskinnsdag En tåkedag Motlyset gjør bildet mystisk Vanskelig å se langt her 23 Her ser vi fjellene i det fjerne

24 Forankring. I dette prosjektet har vi lagt vekt på å integrere flere fagområder. I utgangspunktet skulle det være et kunstprosjekt under fagområdet kunst, kultur og kreativitet, men vi kunne ikke komme unna fagområdet natur, miljø og teknikk. Her var det mye å hente på en naturlig måte. I tillegg har vi også vært innom fagområdet etikk, religion og filosofi. Barnehagen skal gi barna mulighet til å oppleve kunst og kultur, og til selv å utrykke seg estetisk. Gjennom vårt samarbeid med KODE, og gjennom samarbeid med valgte kunstnere, er vi med på å tilføre barna en rik erfaring med kunst og kultur. Barnehagen har selv utviklet en viss kompetanse innen dette området, og de voksne får selv nye impulser gjennom samarbeid utover barnehagen. Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter. Den er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk (rammeplanen 3.4). Ved å jobbe med de to fagområdene hånd i hånd, vil vi forsterke opplevelser og kunnskaper på en god måte. Også ved å gjennomføre eksperimenter med ulike former for lys, stimulerer vi barnas interesse og nysgjerrighet for fenomener rundt oss, og vi gjør barna mer oppmerksomme på det som skjer. Det å tenne et stearinlys er en hverdagslig ting som vi sjelden tenker over. Ved å filosofere rundt hva det er som egentlig brenner på lyset, pirrer vi barnas nysgjerrighet og vitebegjærlighet. Har vi sagt A må vi si B, og etter hvert gi de en forklaring på hva det er som egentlig skjer. Gjennom dette prosjektet har vi filosofert rundt ulike sider ved lys og mørke. Vi har filosofert rundt redsel for mørket, hva er det som skaper lys og hvordan man kan komme seg ut i verdensrommet. Og kunstneren som jobbet med barna, stilte hele tiden spørsmål til barna gjennom prosessen med maleriene. 24

25 Utstilling. For å få en verdig avslutning på prosjektet, arrangerte vi kunstutstilling for familiene, torsdag 9.april. Det ble laget et lite galleri på et av rommene, og prosjektet ble presentert i sin helhet gjennom bilder og toner. Foreldre fikk også hver sitt utkast av prosjektrapporten. Vi hadde en hyggelig stund med litt å drikke og spise, og barna fikk guide sine foreldre gjennom utstillingen. Finne sine egne bilder, og svare på spørsmål fra mor, far eller bestemor. 25

Gips gir planetene litt tekstur

Gips gir planetene litt tekstur Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del

Detaljer

«BLOMSTER SMÅ» Et lite kunstprosjekt i Salhus barnehage. Våren 2014

«BLOMSTER SMÅ» Et lite kunstprosjekt i Salhus barnehage. Våren 2014 «BLOMSTER SMÅ» Et lite kunstprosjekt i Salhus barnehage. Våren 2014 1 INNLEDNING. Når våren gjør sitt inntog, og blomstene titter frem, er barna på sitt gladeste. De priser våren, løper på lette trinn

Detaljer

Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter

Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter Bildet viser størrelsesforholdet mellom planetene og sola, men avstanden mellom dem stemmer ikke med fakta. (NASA)

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT MAI FOR REGNBUEN

MÅNEDSRAPPORT MAI FOR REGNBUEN MÅNEDSRAPPORT MAI FOR REGNBUEN De to første ukene i mai hadde vi tema om Norge og norske tradisjoner. Dette går under jorda rundt prosjektet vårt der vi lærer om alle landene vi har representert på avdelingen.

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET SEPTEMBER 2015 Hei alle sammen! Da var nok en måned over og høsten er i anmarsj. Det har vært en fin måned her på Skjoldet og vi har vært heldige med været. Vi har vært

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER, 2016. Hei alle sammen, og tusen takk for en travel, men samtidig veldig flott måned hvor vi har blitt bedre kjent med våre nye barn, delt erfaringer og utforsket

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Månedsplan for Haukene november 2013

Månedsplan for Haukene november 2013 Månedsplan for Haukene november 2013 Tema: Fellesskap Mål: Styrke barnets/ gruppens sosiale og personlig intelligens. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Uke nr 36 1. Uke nr 37 4. Dans Uke nr 38 11. Filisofiske

Detaljer

Ås kommune. Midtveisevaluering for høsten 2015 på Mjølner. Sammen om kunnskap

Ås kommune. Midtveisevaluering for høsten 2015 på Mjølner. Sammen om kunnskap Ås kommune Midtveisevaluering for høsten 2015 på Mjølner Sammen om kunnskap Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna

Detaljer

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter En reise i solsystemet er et skoleprogram der elevene får lære om planetene i vårt solsystem og fenomener som stjerneskudd

Detaljer

Barna på Humor har latt seg inspirere av Øivind Sand

Barna på Humor har latt seg inspirere av Øivind Sand Hvis jeg gjør sånn blir det ganske likt Barna på Humor har latt seg inspirere av Øivind Sand Hvis jeg gjør slik som Eva blir det fint... Dette barnehageåret har vi blitt godt kjent med Øivind og hans verk.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, NOVEMBER 2015. Hei alle sammen og takk for enda en flott måned sammen med deres barn. Vi har lekt, lært og utforsket denne måneden og barna er som alltid positive og lystne

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen med oppgaver i barnehagen og omvisning i Bergen Kunsthall på utstillingen BLU laget av Kurt Johannessen. - Søre Skogvei barnehage

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Hei alle sammen. I september har vi fortsatt å introdusere barna gradvis for temaet vi skal ha i prosjektet. Vi har funnet tegninger av vikinger og vikingskip

Detaljer

Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter

Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter Bildet viser størrelsesforholdet mellom planetene og sola, men avstanden mellom dem stemmer ikke med fakta. (NASA) Kloder

Detaljer

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær.

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Tilbakeblikk på april: Vips så var april over. Nok en 2 åring har vi fått på Harelabben. Denne gangen var det Maia vi feiret. Hun ville gjerne

Detaljer

Hakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET

Hakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø PROSJEKTTITTEL «Hakkebakkeskogen» FORANKRING I RAMMEPLANEN 3.1 Kommunikasjon språk og tekst Få et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk

Pedagogisk tilbakeblikk Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne

Detaljer

Flatåsen barnehager. Digital kunst 2016

Flatåsen barnehager. Digital kunst 2016 Flatåsen barnehager Digital kunst 2016 Tradisjonen tro så har vi også i år jobbet med et kunstprosjekt. Nedre Flatåsen barnehage har jobbet med kunstkulene i Regnbuehagen og Øvre Flatåsen barnehage har

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR, 2015. Hei alle sammen. Takk for en flott måned sammen med barna deres. Vi har hatt en måned med mye læring, gode opplevelser, utforsking og glede. Barna har tatt

Detaljer

periode-plan for LOFTET februar og mars 2014

periode-plan for LOFTET februar og mars 2014 periode-plan for LOFTET februar og mars 2014 Hva vi har gjort i desember Vi har hatt en innholdsrik måned med hyggelig stemning, gode opplevelser og mye innhold. Vi har vært på teater og sett Den vesle

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, NOVEMBER 2012 Hei alle sammen! Vi takker for enda en måned sammen med barna deres. Det har vært en fin måned og vår første måned med full barnegruppe. Det har på noen områder

Detaljer

«Evigheten» Et kunstprosjekt med førskolebarna i Breidablikk Kanvasbarnehage. www.kanvas.no

«Evigheten» Et kunstprosjekt med førskolebarna i Breidablikk Kanvasbarnehage. www.kanvas.no «Evigheten» Et kunstprosjekt med førskolebarna i Breidablikk Kanvasbarnehage «Evigheten» Om prosjektet. Jeg har blitt spurt om å delta i et kunstprosjekt med førskolebarn. Oppdraget vårt er å dekorere

Detaljer

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for Hei alle sammen I oktober har vi jobbet mye med ulike formingsaktiviteter. Vi har holdt på med gips til å lage en liten forskerhule til å ha på avdelingen, vi har laget drager når den blåste som verst

Detaljer

KLUMPEN OG VESLEBROR

KLUMPEN OG VESLEBROR KLUMPEN OG VESLEBROR - en utstilling for barnehagen og småskolen Oddmund Hagen og Akin Düzakin har sammen laget 3 flotte billedbøker om Veslebror og Klumpen. Bøkene Over jordet, Bort fra jordet og Rundt

Detaljer

Periodeplan for Valseverket

Periodeplan for Valseverket Periodeplan for Valseverket «Innledning» «Det stod en liten løvetann så freidig og tilfreds» Hva er vel det sikreste vårtegnet? Jo! -at barna kan få gå i jakke og joggesko!!! Men selvsagt så setter vi

Detaljer

BJØRNENYTT JANUAR 2014

BJØRNENYTT JANUAR 2014 BJØRNENYTT JANUAR 2014 Nytt år, nye muligheter! Velkommen tilbake etter en forhåpentligvis hyggelig og avslappende ferie! Her følger en liten evaluering av jula her på Bjørnehula: Målet for våre juleforberedelser

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR OKTOBER, DRØMMEHAGEN 2016

MÅNEDSBREV FOR OKTOBER, DRØMMEHAGEN 2016 PROSJEKT Rammeplan, 3.7 Antall, rom og form; «Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna erfarer, utforsker og leker med former og mønster, erfarer ulike typer størrelser,

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Solsystemet, 5.-7. trinn

Solsystemet, 5.-7. trinn Lærerveiledning Solsystemet, 5.-7. trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage Innledning Denne første delen av planen vil gi dere et tilbakeblikk gjennom tekst og bilder på noen av hendelsene den siste perioden. Den siste delen gir vi

Detaljer

Kom Mai du skjønne milde!

Kom Mai du skjønne milde! Sandtopp Nytt Kom Mai du skjønne milde! Ja mai kom, men om den var spesielt mild., nok en måned som har inneholdt alle årstider Vi takker alle som har stilt opp på dugnadene i Eikenøtta og Sandtoppen naturbarnehage.

Detaljer

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER Mitt yndlingsbilde av Lars Hertervig Oppgavehefte for 1.-4.klasse og 5.-7.klasse Aktiviteter i Lars Hertervig-rommet Løs oppgaver, syng, fortell eventyr og tegn

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Metodevalg: a) Samtaler med barna med utgangspunkt i det barna kan fra før, og bygge videre på dette med faktakunnskaper ( vise bøker / bilder)

Metodevalg: a) Samtaler med barna med utgangspunkt i det barna kan fra før, og bygge videre på dette med faktakunnskaper ( vise bøker / bilder) Rapport Vann i lokalt og globalt perspektiv Høsten 2005 MÅL FOR TEMA-ARBEIDET: Froland friluftsbarnehage har valgt VANN som tema for hele barnehageåret 2005-2006. Vi ønsker at barna skal lære om og bli

Detaljer

FEBRUAR PÅ STJERNE AVDELING

FEBRUAR PÅ STJERNE AVDELING FEBRUAR PÅ STJERNE AVDELING Hei alle sammen! :-) Denne måneden har vi hatt karneval som tema, og vi har forberedt oss til den store dagen som var den 27. februar. Vi har også jobbet med Gambia i uke 8,

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015 Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015 Viktige datoer i mars: 10/3: Petter fyller 6 år!! 10/3: Barnehagedagen, tema er «Vi vil ut»! Vi feirer med natursti ute i skogen. 11/3: Ida fyller 4 år!! 24/3: Max fyller

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ JANUAR 2016 Hei alle sammen! For en flott og kald januar måned vi har hatt. Tenk at vi skulle få et så fantastisk snøvær. Barna har storkost seg i snøen med aking og lek,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

Våre viktige verdier: toleranse, trygghet, tilstedeværelse, nysgjerrighet og anerkjennelse

Våre viktige verdier: toleranse, trygghet, tilstedeværelse, nysgjerrighet og anerkjennelse Våre viktige verdier: toleranse, trygghet, tilstedeværelse, nysgjerrighet og anerkjennelse Da er vi i gang med september. Barna begynner å finne seg til rette, og er trygge på oss voksne. Vi ser mye glede

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE NOVEMBER 2011 Hei alle sammen! November kommer snikende, så mørkt og stilt på tå. Og smetter seg imellom jul og oktober grå. Den gir oss tid til refleksjon og til å roe ned.

Detaljer

SIRKELEN OKTOBER. Her er et tilbakeblikk på september på Sirkelen TILBAKEBLIKK TURGRUPPER:

SIRKELEN OKTOBER. Her er et tilbakeblikk på september på Sirkelen TILBAKEBLIKK TURGRUPPER: SIRKELEN OKTOBER Høsten er her. Vi undres over blader som faller fra trærne i flotte ulike farger. Været forandres og vi trenger litt mer klær. Naturen gir rom for et mangfold av opphevelser og aktiviteter

Detaljer

Tusenbein mobil: E-post:

Tusenbein mobil: E-post: Tilbakeblikk: Hei Tusenbein mobil: 48 00 79 19 E-post: tusenbein@hansoggrete.com Januar er over for denne gang. Vi har hatt en kjekk måned med turer i nærområdet, eventyr, sang, musikk og bevegelse. Turene

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR MAI 2015 HJØRNETANNA

MÅNEDSPLAN FOR MAI 2015 HJØRNETANNA MÅNEDSPLAN FOR MAI 2015 HJØRNETANNA UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 19 4. 5. 6. 7. 8. En gruppe går på tur til maurtua og en gruppe uteleik En gruppe går på tur og plukker blomster og en gruppe

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe STOREBJØRN

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe STOREBJØRN PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe STOREBJØRN Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Storebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers

Detaljer

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb MÅNEDSPLAN MAI 2015 TUSSER OG TROLL MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4 5 6 7 8 Førskoletur Knøtteneklubb Avd. møter Varm mat Dugnad 18.00-20.00 11 12 13 14 15 Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute KRISTI

Detaljer

Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013

Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013 Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013 Lurer på om det kommer en båt. Barnehage året 2012 2013 er vi 10 barn på avdeling Lykke. Vi vil være 3 faste personale på avdelingen fordelt slik Personalet

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

PERIODEPLAN FOR LOFTET

PERIODEPLAN FOR LOFTET PERIODEPLAN FOR LOFTET DESEMBER OG JANUAR 2010/2011 Oktober og november på loftet I oktober hadde barnehagen brannvernuke. Vi hørte på brannalarmen, snakket med barna om hva vi gjør når brannalarmen går

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

OLE JAKOP & ENDENE VED NIDELVA BARNAS HUS BARNEHAGE. Grønt flagg rapport Barnas Hus 2012-13

OLE JAKOP & ENDENE VED NIDELVA BARNAS HUS BARNEHAGE. Grønt flagg rapport Barnas Hus 2012-13 BARNAS HUS BARNEHAGE OLE JAKOP & ENDENE VED NIDELVA «Vår egen Ole Jakop» Slik har vi jobbet med temaet «Ole Jakop» I denne rapporten vil vi dokumentere at vi i perioden sept. 2012 - april 13 har vi nådd

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR MARS 2015-SOLBUEN

MÅNEDSBREV FOR MARS 2015-SOLBUEN MÅNEDSBREV FOR MARS 2015-SOLBUEN FORMING: På forming har ungene laget flotte masker til karnevalet. Vi hentet frem inspirasjon med bilder og film fra karneval i Rio. Vi hadde det forstørret oppe med prosjektor

Detaljer

Årsplan Verdier. Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet

Årsplan Verdier. Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet Årsplan 2016 Verdier Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet Vi er nå glad for å kunne gi deg vår nye arbeidsplan for 2016. Planen skal si noe om hva vi vil ha fokus på i tiden fremover. Du som har fulgt

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET MAI 2012 Hei alle sammen! Tusen takk for enda en super måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye den siste måneden, med bursdager, 17.mai-forberedelser og feiring,

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT Base 1 "Så rart"

PROSJEKTRAPPORT Base 1 Så rart PROSJEKTRAPPORT Base 1 "Så rart" INNHOLD Prosjektrapport Base 1 Side Mål 2 Organisering og rammer 2 Beskrivelse og gjennomføring 2 Erfaringer fra prosjektet 4 1 PROSJEKTRAPPORT BASE 1 "Så rart" Mål Barna

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Viktige datoer i mars: 6. mars: Akedag på Ringkollen 10. mars: Petter fyller 4 år! 12. mars: Barnehagedagen! Vi får også besøk av Hole Ungdomsskole som skal ha teater

Detaljer

Månedsbrev Valhaug, Oktober og november 2015

Månedsbrev Valhaug, Oktober og november 2015 Månedsbrev Valhaug, Oktober og november 2015 KJÆRE FORELDRE HVORDAN VAR AUGUST OG SEPTEMBER Så var høsten her og sein sommeren er forbi. Vi har brukt tida på å bli kjent å trygg i gruppa. Mange kjente

Detaljer

UTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016

UTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016 UTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016 Kunnskapsløftet: kompetansemål etter 2. årssteget Stille spørsmål og samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen Kunne noen viktige kjennetegn

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR MAI 2016 HJØRNETANNA

MÅNEDSPLAN FOR MAI 2016 HJØRNETANNA MÅNEDSPLAN FOR MAI 2016 HJØRNETANNA UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 18 2. 3. 4. 5. 6. Uteleik før 1. måltid En gruppe går på tur til maurtua og en gruppe uteleik Malings aktivitet Kristi Himmelfarts

Detaljer

Innkjøring til storbarn Dette er stas for store og små. Her deltar vi i Rusken Aksjon. Vi rydder og sorterer søppel i nærmiljøet

Innkjøring til storbarn Dette er stas for store og små. Her deltar vi i Rusken Aksjon. Vi rydder og sorterer søppel i nærmiljøet LEIRELVA MAI Fossen Innkjøring til storbarn Dette er stas for store og små. Her deltar vi i Rusken Aksjon. Vi rydder og sorterer søppel i nærmiljøet Grønt flagg og «barnehage rusken» Nam nam På vei til

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, NOVEMBER 2013. Hei alle sammen! Takk for en fin måned sammen med deres skjønne små barn! Denne måneden har vi jobbet videre med Viking prosjektet vårt, samtidig som vi har

Detaljer

Lysfest kl

Lysfest kl Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 02.12 03.12 04.12 05.12 06.12 49 Kl.09.30 Julesamling i amfiet for hele huset. Noen fra Maurene er med fremme på scenen! Marihønene lager julegaver Maurene lager

Detaljer

Ingrid 5år Sara Emilie 5år 28.05

Ingrid 5år Sara Emilie 5år 28.05 Mai 2015 Bursdager i Mai: Ingrid 5år 11.05 Sara Emilie 5år 28.05 April er over og 17 mai kommer stormende mot oss med alt som er moro. Vi kan se tilbake på en måned som har gitt oss alle årstider på samme

Detaljer

Barnehage Arkitektur 2-3 åringer 2016

Barnehage Arkitektur 2-3 åringer 2016 Svartlamon kunst- og kulturbarnehage VI TRÆNG..EN STIGE! KORT OM PROSJEKTET I Svartlamon kunst- og kulturbarnehage har de yngste barna utforsket nærområdet rundt barnehagen. De har oppdaget detaljer som

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Månedsplan oktober. Først vil vi takke for godt oppmøte og gode innspill på foreldremøte tirsdag 24. september:)

Månedsplan oktober. Først vil vi takke for godt oppmøte og gode innspill på foreldremøte tirsdag 24. september:) Månedsplan oktober Først vil vi takke for godt oppmøte og gode innspill på foreldremøte tirsdag 24. september:) September har vært en fin måned og vi ser at barna begynner å bli trygge og godt kjent med

Detaljer

Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen

Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen 1 Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen De seks originalillustrasjonene i denne utstillingen fra Kunst i Skolen er hentet fra bildeboken Kom til Lukas av Akin Düzakin. Boken ble utgitt av det Norske

Detaljer

Selvportretter og drømmer

Selvportretter og drømmer Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen ved Elisabeth Misvær. En videreutvikling av DKS-produksjonen «Det gjemmer seg i deg» ved kunstpedagoger fra Bodø kulturskole: Janne Vik

Detaljer

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter! HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter! Fagområde som vektlegges spesielt i denne planen : Kommunikasjon, språk og tekst. Mål: Vi

Detaljer

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015.

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember og januar. Desember brukte vi på å forberede og å glede oss til jul. Hver dag trakk vi bilde av et barn som fikk henge opp bildet

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ OKTOBER 2015 Hei alle sammen! I løpet av oktober har vi forberedt oss til FN-dagen, jobbet videre med prosjektet, vært på kjekke turer, begynt med karate og hatt mange fine

Detaljer

LEIRELVAPOSTEN JANUAR 2014

LEIRELVAPOSTEN JANUAR 2014 LEIRELVAPOSTEN JANUAR 2014 Da er januar måned snart over og det er på tide og evaluere måneden. Det har vært så mye spennende som har skjedd. Mange fine turer, kunst aktiviteter, samlingsstunder, og vi

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET APRIL 2013 Hei alle sammen Denne måneden har vi gjort masse kjekke ting sammen på Sverdet, vi har blant annet hatt mange fine turer, spilt spill og ikke minst sunget og

Detaljer

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET FEBRUAR 2012 Hei alle sammen Vi er på vei mot våren og vi gleder oss over at sola titter mer frem og at temperaturen stiger! Denne måneden har vi hatt karnevalsfeiring og

Detaljer

ÅRSPLAN KLINGA FAMILIEBARNEHAGE

ÅRSPLAN KLINGA FAMILIEBARNEHAGE ÅRSPLAN KLINGA FAMILIEBARNEHAGE 2013 2014 1 Innhold: 1. Innledning side 3 2. Målsetning/Tema side 3 3. Overgang fra barnehage til skole side 3 4. Temaplan side 4 5. Barnegruppene og personalet side 5 6.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet oktober 2014 Heisann! November er også fløyet forbi, og plutselig så var desember og juletiden over oss igjen. Utrolig hvor fort det går. Vi har fått gjort masse spennende

Detaljer

Innledning Evaluering av forrige periode

Innledning Evaluering av forrige periode Innledning Nå har vi lagt mange snøfylte måneder bak oss. De har vært sterkt preget av kulde, og vi har derfor måttet være mye inne i vinter. Mye av snøen har nå begynt å smelte og våren står for hell.

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET SEPTEMBER 2012 Hei alle sammen Nå er høsten kommet, og med den faller løvet fra trærne og det er mye vått og surt vær. I den forbindelse oppfordrer vi alle til å sjekke

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

REFLEKSJONER OG NOEN TANKER VIDERE FRA SMØRBLOMSTEN MAI 2015.

REFLEKSJONER OG NOEN TANKER VIDERE FRA SMØRBLOMSTEN MAI 2015. REFLEKSJONER OG NOEN TANKER VIDERE FRA SMØRBLOMSTEN MAI 2015. Mai er ved veis ende og vi kan se tilbake på en vårmåned der sola kanskje ikke har varmet aller mest, men i barnehagen har vi likevel kost

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Hennie 10 år og Stammer

Hennie 10 år og Stammer Hennie 10 år og Stammer Hennie stammer - derfor synes hun det er skræmmende at skulle holde foredrag for klassen. Men hun gør det alligevel. Side 1 af 2 Hennie 10 år... og stammer Hopper du først? Vil

Detaljer