INNRAPPORTERING AV BETALINGER TIL SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE UTEN FAST FORRETNINGSSTED. Sanne Sagfjæra

Transkript

1 INNRAPPORTERING AV BETALINGER TIL SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE UTEN FAST FORRETNINGSSTED Sanne Sagfjæra

2 Endring i innrapportering Opplysningene som tidligere ble innrapportert via lønns- og trekkoppgaven på kode 401 er blitt skilt ut som en egen oppgavetype/ordning. Den nye ordningen har fått navnet «Betalinger til selvstendig næringsdrivende».

3 Opplysningsplikt når det utbetales vederlag for tjenester av teknisk, håndverksmessig, juridisk, regnskapsmessig eller annen art oppdragstakeren er selvstendig næringsdrivende som ikke driver fra fast forretningssted i Norge

4 Fast forretningssted Om enkeltpersonsforetaket har et fast forretningssted, må oppdragsgiver avklare med den næringsdrivende oppdragstaker. Eventuelt kan det lokale skattekontor gi veiledning.

5 Innrapportering RF-1321 Betalinger til selvstendig næringsdrivende eller RF-1301 Likningsoppgaver som vedlegg

6 Årsoppgave Kopi av de opplysninger som sendes likningsmyndighetene skal sendes den selvstendig næringsdrivende innen 15. februar året etter inntektsåret. Årsoppgavene vil bli sendt ut til den enkelte selvstendig næringsdrivende uten fast forretningssted av DFØ. Både fil til innrapporteringen og produksjon av årsoppgaver forutsetter at aktuelle leverandører er merket med «Bekreftet oppgaveplikt».

7 Merking av leverandører Alle leverandører som er selvstendig næringsdrivende uten fast forretningssted må merkes med «Bekreftet oppgaveplikt». Relasjon INNRAPPNR benyttes dersom ikke organisasjonsnummer.

8 Overgangsløsning Utbetalinger til selvstendig næringsdrivende uten fast forretningssted har i 2016 blitt håndtert både i lønnssystemet/sap og i regnskapssystemet/ UBW Agresso.

9 Beløp eksklusiv mva Fradragsberettiget merverdiavgift Ikke fradragsberettiget merverdiavgift

10

11 NY ORDNING FOR PENSJONSPREMIE TIL SPK Lasse Røssing-Enger 25. oktober 2016

12 Innhald Bakgrunn Rundskriv R-118 Budsjettering, rekneskapsføring og betaling Endring i SRS-ar Løysing for DFØs kundar

13 Bakgrunn Effektiv bruk av ressursar i staten fordrar riktig prising av innsatsfaktorar. Dei fleste statlege verksemder har ingen kostnader til pensjon i sine rekneskap, noko som gjev ei betydeleg undervurdering av personalkostnadene. Konsekvensen kan vere at verksemdene innrettar seg på ein annen måte enn dei ville om innsatsfaktorane hadde vore prisa korrekt. Eit første steg i arbeidet med et modernisert premiesystem i Statens pensjonskasse (SPK).

14 Rundskriv R-118 Finansdepartementet publiserte førre uke ei nytt rundskriv om ordninga, R-118. Rundskrivet gjev informasjon om ordninga og bakgrunnen for innføringa av ho. Vidare gjer rundskrivet informasjon om praktiske utfordringar rundt budsjettering, rekneskapsføring, rapportering og betaling av pensjonspremien.

15 Ordninga frå 1. januar 2017 Bruttobudsjetterte verksemder som ikkje allereie betalar premie til SPK skal no: betala arbeidsgjevars del av pensjonspremie på 12 %, betala arbeidstakars medlemsinnskot på 2 %, og belasta arbeidsgjevaravgift av både arbeidsgjevars del og medlemsinnskotet. Arbeidsgjevars del av pensjonspremie skal inn i a-meldinga som grunnlag arbeidsgjevaravgift. Nokre verksemder er heldt utanfor ordninga i 2017.

16 Budsjettkonsekvensar Innføringa av den nye ordninga skal vere budsjettnøytral: Innføringa av ordninga ikkje skal innebere endringar i verksemdenes handlingsrom. Alle verksemder omfatta av ordninga skal i statsbudsjettet 2017 fått auka tildelinga tilsvarande dei auka utgiftene til løn, pensjonspremie og arbeidsgjevaravgift. Dagens ordning med nettoløn går ut. Verksemdene må ta omsyn til den ny ordninga i sine budsjett for 2017.

17 Rekneskapsføring Verksemdene skal kvar månad rekneskapsføre: utgifter til 100 % løn (brutto løn) utgifter til 12 % arbeidsgjevardel utgifter til arbeidsgjevaravgift på 12 % arbeidsgjevardel og brutto løn Verksemdene skal samtidig sette av 12 % arbeidsgjevardel og 2 % medlemstilskot som gjeld.

18 Betaling og avstemming SPK sender ut faktura på arbeidsgjevardel og medlemstilskot 6 gonger i året. Faktura skal førast mot avsetningane i rekneskapet. Verksemdene må avstemme faktura frå SPK mot avsetninga frå lønssystemet. Vesentlege avvik må kontrollerast og avklarast med SPK.

19 Rapportering Rekneskapsrapportering i S-rapport: Utgiftene til 100 % løn og pensjonspremie skal månadleg rapporteras på relevant utgiftskapittel. Avsetninga på arbeidsgjevardel og medlemsinnskot vert rapportert som mellomvære. Arbeidsgjevaravgift vert som vanleg belasta Folketrygda sitt inntektskapittel direkte. Rapportering av løns- og stillingsdata til SPK vil fortsetje som før.

20 Statlege rekneskapsstandardar Den nye ordninga medfører endringar for verksemder som nyttar dei statlege rekneskapsstandardane: slutt på å inntektsføra eit beløp tilsvarande dei periodiserte kostnadane til pensjon ny sats på 12 % SRS 10 Inntekt frå løyvingar og SRS 25 Ytingar til tilsette vert oppdatert med informasjon tilpassa den nye ordninga.

21 Løysing for DFØs kundar DFØ gjer alle tilpassingar i våre system for å handtera den nye ordninga: Overgang til brutto løn, berekning av arbeidsgjevardel, medlemsinnskot og arbeidsgjevaravgift vert handtert frå lønssystemet, SAP. Pensjonspremien vert innrapportert i a-meldinga saman med dei andre opplysningane. Rekneskapsføring av utgifter og avsetning til gjeld skjer kvar månad på hovudlønskjøring.

22 Løysing for DFØs kundar Faktura frå SPK må behandlast i Basware/Contempus på vanleg måte, og konterast mot avsetningane i balansen. Krav til avstemming av faktura mot avsetning vert tatt inn som fornya E1-avstemming i avstemmingsmappa for For kundar som budsjetterer i UBW-Agresso Planlegger kan oppsettet tilpassast den nye ordninga. DFØ kjem med meir informasjon.

23

24 HVORDAN STARTE MED PERIODISERT VIRKSOMHETSREGNSKAP Ingvill Weider

25 Agenda 1. Hva er SRS 2. Status 3. Hva er nytten med SRS 4. Utvikling fremover 5. DFØs innføringsmetodikk

26 Standardisering innenfor statlig regnskapsføring Det har vært en gradvis utvikling av og standardisering av de statlige virksomhetsregnskapene de siste årene: Innføring av obligatorisk standard kontoplan hos alle statlige virksomheter Nye krav til oppstillinger og publisering av årsrapport og årsregnskap Frivillig bruk av de statlige regnskapsstandardene (SRS)

27 Hva er SRS? Et sett med 11 statlige regnskapsstandarder Bygger på regnskapsloven og de norske regnskapsstandardene (NRS) SRS er tilpasset statlige virksomheters behov og rammebetingelser. SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse SRS 2 Kontantstrømoppstilling SRS 3 Prinsippendring, estimatendring og korrigering av feil SRS 9 Transaksjonsbaserte inntekter SRS 10 Inntekt fra bevilgninger SRS 11 Anleggskontrakter SRS 12 Beholdninger av varer og driftsmateriell SRS 13 Leieavtaler SRS 17 Anleggsmidler SRS 19 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler SRS 25 Ytelser til ansatte

28 Status NOU 2015:14 Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring; Det bør bli obligatorisk for statlige virksomheter å føre virksomhetsregnskapet etter SRS I statsbudsjettet for 2017 er beslutningen at de ikke blir obligatoriske, men det vil bli foretatt en ny vurdering innen 3 år. Virksomheter som velger å føre periodisert virksomhetsregnskap fra 2016 skal følge SRS Ved inngangen til 2016 bruker 74 virksomheter periodiseringsprinsippet Forsvaret og Skatteetaten har besluttet å innføre SRS

29 Hvorfor velge SRS? Formål: Bedre informasjonsgrunnlag for styringen i og av statlige virksomheter Legge til rette for: Informasjon om kostnader knyttet til gjennomførte aktiviteter i virksomheten. Sammenlignbar kostnadsinformasjon Bedre oversikt over statens eiendeler og gjeld.

30 Økonomiinfo Enkel tilgang til økonomisk styringsinformasjon: Pedagogisk Pålitelig og gi relevant styringsinformasjon Inspirerende og bevisstgjørende

31 Eiendeler Forvaltes statens materielle verdier forsvarlig? Har vi de anleggene vi trenger? Hvilke nyinvesteringer har vi gjort den siste tiden? Trenger vi å gjøre noen nye investeringer? Har det vært noen utrangeringer eller salg i perioden? Behov for vedlikehold? Hva koster anleggene våre? Har vi kontroll på anleggsmidlene våre?

32 Investeringsrapport Avskrivningsandel

33 Metode for økonomioppfølging etter SRS DFØ tilbyr en systemstøttet metode for økonomioppfølging etter SRS Enklere for virksomheter å ta i bruk det periodiserte regnskapet i sin løpende økonomioppfølging samtidig som man følger opp kontantbevilgningen Et hjelpemiddel for virksomheter som benytter SRS som føringsprinsipp Praktisk veiledning og verktøystøtte til budsjettering, regnskapsoppfølging og prognostisering

34 Utvikling fremover Tiltak for å redusere kostnadene og øke nytten prioriteres i tiden frem mot ny beslutning skal fattes om 3 år Forenklinger regelverk SRS Forenklinger og forbedringer system Utvikle bedre informasjonsgrunnlag for økt bruk og større nytte av SRS regnskapsinformasjon til bruk i virksomhetsstyring

35 Hva kan DFØ bistå med DFØ utviklet under Regnskapsprogrammet i staten en etablert innføringsmetodikk for virksomheter som har besluttet å innføre SRS. Vi tilbyr ulike typer kompetansetiltak for eksempel; Kurs i de statlige regnskapsstandardene Praktiske systemrelaterte kurs Bruk av SRS i virksomhetsstyring

36 Takk for oppmerksomheten!