barnehage med to pedagoger side > barneblikk på barnehagen > vil gi lærerne nettkontroll > mohawk får nytt liv >

Transkript

1 oktober Bedre barnehage med to pedagoger side > barneblikk på barnehagen > vil gi lærerne nettkontroll > mohawk får nytt liv >

2 Utdanning > nr 19 / 23. oktober 2009 leder. Foran et historisk landsmøte > Det nærmer seg raskt det tredje landsmøtet i Utdanningsforbundet. Denne gangen er det Lillehammer som er vertskommune for et møte som på flere måter vil bli historisk. Ikke minst fordi det for første gang skal velges en helt ny ledelse i organisasjonen. Leder Helga Hjetland og nestleder Per Aahlin takker for seg ved utløpet av dette året, og mange har problemer med å forestille seg forbundet uten de to som frontfigurer. Begge har vært tydelige og synlige i den offentlige debatten, og begge har lang fartstid som tillitsvalgte både i Utdanningsforbundet og i de tidligere organisasjonene som valgte å slå seg sammen høsten Helga Hjetland var leder i Norsk Lærerlag i syv år før fusjonen, og til sammen har hun 15 år som leder. Det er det ikke mange andre som kan skilte med her i landet. De fleste har fått med seg at det nå er fire kandidater til de to toppvervene: Mimi Bjerkestrand, Haldis Holst, Ragnhild Lied og Terje Vilno. Valgkomiteen har kommet med en delt innstilling når det gjelder ledervervet, med en stemmes overvekt for Mimi Bjerkestrand. Det innebærer at det går mot et ekstra spennende landsmøte for henne og for Haldis Holst som er den andre lederkandidaten som er med på innstillingen fra valgkomiteen. Den av dem som ikke blir leder, kan ende som nestleder i tillegg er Ragnhild Lied innstilt som nestleder dersom landsmøtet vedtar en løsning med to nestledere. Vi skal ikke prøve oss på noen spådom om hvordan det ender, det er uansett fire flotte lederkandidater som vil lede organisasjonen trygt gjennom de neste tre årene. De representerer også bredden i organisasjonen på en god måte. I tillegg til ledervalgene og de andre valgene er det flere viktige og spennende saker som skal behandles de fire dagene på Lillehammer: «Verdiar og prinsipp for Utdanningsforbundet», «Morgendagens barnehage og skole,» kontingentordninger og ressursfordeling, struktur og årsberetning og regnskap. I den førstnevnte saken heter det blant annet «Utdanningsforbundet skal vere ein tydeleg samfunnsaktør. Standpunkta og handlingane våre skal byggje på kunnskap og analyse. Det er ein styrke for organisasjonen at vi kan påverke både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.» Dette var også et hovedpoeng med å slå sammen Lærerforbundet og Norsk Lærerlag for åtte år siden. Siden den gang har Utdanningsforbundet økt med nesten medlemmer, til snart medlemmer. Det gir styrke. Det var et solid skudd for baugen da forhandlingsansvaret for lærerne ble overført fra staten til kommunene og fylkeskommunene i 2003, men det innebærer ikke at Utdanningsforbundet er blitt svekket som organisasjon. Det vil både den nye Stoltenberg-regjeringen, KS, Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, fylkeskommuner, kommuner og andre få merke i årene som kommer. Det blir mange tøffe tak, ikke minst hovedtariffoppgjøret neste år. Godt landsmøte! Knut Hovland > Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Kirsten Ropeid, Ylva Törngren, Journalister: William Gunnesdal, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Marianne Ruud, Liv Skjelbred, Harald F. Wollebæk Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulenter: Hege Neuberth, Berit Kristiansen Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Nina Mietle, nm@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.no Fax: Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Fax: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 OSLO e-postadresse: redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall: Per 1. halvår 2008: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: Lillevollen barnehage i Bodø har to pedagoger per avdeling, og det er de ansatte svært fornøyde med. Eskil Eldorsen står bak på madrassene, Emil Gjeset sitter på fanget til førskolelærer Gerd Helene Bolme, Eskil Utz Savstad midt på gulvet, Leila Sol Nicolaysen sitter i armkroken til førskolelærer Gro Tronrud og under føttene hennes ligger Isak Sjong. Foto: Thor-Wiggo Skille Leder: Helga Hjetland Nestleder: Per Aahlin Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 innhold. Utdanning > nr 19 / 23. oktober 2009 Tema: Bemanning Snart slutt på førskolelærermangelen Unik sjanse for flere førskolelærere Flere pedagoger enn minstenormen Mener økt bemanning letter rekruttering Krever 50 prosent pedagogdekning SIDE 17 SIDE Nyheter/Aktuelt: 4... Bjerkestrand og Holst innstilt som leder 5... Skoleblad på anbud millioner til mer undervisning 7... Utbygging, ikke kvalitetssatsing 8... Irettesetter Utdanningsdirektoratet 9... Barnehagestyrere lønnsdiskrimineres Virke og viten: Ønsker å gi lærerne nettkontroll Favoriserer private barnehager SIDE 24 SIDE 28 SIDE 44 Rett fram: Aktuell profil: Marianne Aasen Innspill: Digitale læringsressurser og deling Innspill: Tilbake til Staten? Debatt Rett på sak: Mona Nicolaysen Kronikk: Kunnskapsløftet, kroppsøvingsfaget og den spontane bevegelseskulturen «Langskudd» Faste spalter: Litt av hvert Mitt tips: Barneblikk på barnehagen Portrettet: Idrettsmann fra fødselen av Fotoreportasje: Mohawk får nytt liv Bøker Lett Gylne øyeblikk Minneord Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: 55 59

4 Utdanning > nr 19 / 23. oktober 2009 aktuelt. > Utdanningsforbundet Bjerkestrand og Holst innstilt som leder Fra venstre: Mimi Bjerkestrand, Haldis Holst og Ragnhild Lied vil alle bli leder eller nestleder i Utdanningsforbundet. Terje Vilno stiller som nestleder, men er ikke innstilt av valgkomiteen. Foto: Tom-Egil Jensen Leiarkandidatane: Mimi Bjerkestrand (44) Hordaland Leiar seksjon barnehage i Utdanningsforbundet sidan 2004 Kvifor bør landsmøtet velje deg? > Eg er ein samlande og samarbeidsorientert person. Dessutan er eg ein dyktig politikar med god kjennskap til prosessar og strukturar. I samarbeid og forhandlingar er eg open og inviterer til tillit. Men samstundes er eg svært tydeleg på kva for krav eg vil ha gjennomslag for. Tekst: Paal M. Svendsen Seks medlemmer i valgkomiteen ønsker Mimi Bjerkestrand som ny leder av Utdanningsforbundet. Fem ønsker Haldis Holst. Dahle trekker seg Elisabet Dahle trekker seg som kandidat til lederog nestledervervet i Utdanningsforbundet. > Årsaken til at jeg trekker meg er valgkomiteens innstilling, sier Dahle til Utdanning. 41-åringen fra Stord er fortsatt innstilt som seksjonsleder for grunnskole, alternativt kontaktperson grunnskole. Det er en jobb jeg har veldig lyst på dersom jeg skulle bli valgt, sier Dahle. Dermed er det tre personer igjen som stiller som lederkandidater: Ragnhild Lied, Haldis Holst og Mimi Bjerkestrand. I tillegg er Terje Vilno kandidat til nestledervervet. > Ved valg av én nestleder innstiller komiteen enstemmig den av de to som ikke blir valgt til leder. Landsmøtet, som samles 2. til 5. november, må ta stilling til et forslag som innebærer at organisasjonen skal ha to nestledere. Går landsmøtet inn for dette, innstiller valgkomiteen Ragnhild Lied som 2. nestleder i en ledertrio sammen med de to første. Til seksjon barnehage er Elin Bellika fra Nordland og Hege Valås fra Sør-Trøndelag innstilt som leder og nestleder. Elisabet Dahle, Oslo og Kolbjørg Ødegaard, Møre og Romsdal er innstilt som leder og nestleder i seksjonsstyret for grunnskole. Til seksjon videregående innstiller valgkomiteen Evy Ann Eriksen fra Telemark som leder og Solveig Eldegard fra Sør-Trøndelag som nestleder. Til leder og nestleder i seksjonsstyret for skoleledere er Tove Marie Børresen, Hedmark og Bjørn Vegard Johnsen, Oppland innstilt. Magne Rydland, Hedmark, er innstilt som leder for seksjon høgskole, universitet og spesialpedagogiske kompetansesentra. De som har disse verva i seksjonene, er også medlemmer av sentralstyret. I tillegg innstiller valgkomiteen disse kandidatene til sentralstyret: Tor Egeberg, grunnskolen, Østfold; Steffen Handal, grunnskolen, Oslo; Solveig Eldegard, videregående, Sør-Trøndelag og Gunnar Opstad, fritt valgt, Rogaland. Landsmøtet avvikles på Lillehammer. Elisabet Dahle trekker seg som leder- og nestlederkandidat etter at valgkomiteen ikke innstilte henne. Foto: Tom-Egil Jensen Haldis Holst (48) Akershus Leiar seksjon grunnskole i Utdanningsforbundet sidan 2002 Kvifor bør landsmøtet velje deg? > Eg har lyst, eg har brei røynsle og eit godt kontaktnett. Eg kan byggje relasjonar og formidle bodskap. Eg var med på å utforme grunnlaget for fusjonen og kjenner historia vår. Eg har tru på Utdanningsforbundet og ønskjer å vere med på å føre stolte tradisjonar inn i framtida. Ragnhild Lied (50), Møre og Romsdal Leiar seksjon vidaregåande i Utdanningsforbundet frå 2002 Kvifor bør landsmøtet velje deg? > Eg har evne til å lytte og reflektere over andre sine standpunkt. Samstundes er eg uthaldande når det gjeld å få gjennom saker som eg brenn for. Eg klarer å byggje alliansar og nettverk med andre aktørar, men òg å leie og ta vanskelege val og stå i stormen når det trengst. Terje Vilno (41) Oslo (Stiller berre som nestleiar) Leiar i Utdanningsforbundet Oslo sidan desember 2005 Kvifor bør landsmøtet velje deg? > Eg meiner eg er god til å tenkje på heilskapen og sjå ting i samanheng. Samstundes har eg evne til å lytte og lære. Eg er oppteken av å ha ein nær dialog med dei som opplever arbeidskvardagen. > Kandidatene har svart på spørsmål fra dere lesere. Svarene presenteres på fredag 30. oktober. 4

5 > media Skoleblad på anbud Tekst og foto: Fred Harald Nilssen Lärarnas Riksförbund har sendt ut produksjonen av medlemsbladet på anbud. De ti ansatte i redaksjonen risikerer å bli sagt opp. > Utdanning møtte nylig en bestyrtet redaksjon i Sveriges nest største lærerorganisasjon. Beskjeden i september om å legge ned dagens blad slo ned som ei bombe. Journalist Margareta Edling hevder at omleggingen skjer fordi det vil bli lettere for forbundsledelsen å styre et blad hvor redaksjonen arbeider på kontrakt. Men ledelsen vil ikke bekrefte dette, sier Journalistlagets klubbleder Torbjörn Tenfält. Gjennom åra har det vært konflikter mellom ledelsen og redaktøren. I 2000 grep daværende sekretariatssjef inn og stoppet sju artikler om et forhandlingsforlik LR hadde inngått. I journalistkretser ble det oppfattet som sensur. Dagens redaksjon fikk i år retningslinjer fra ledelsen om hva de skal skrive om. Redaktør Kerstin Weyler har ingen problemer med retningslinjene. Hun mener de er sjølsagte. Er det motsetninger mellom dagens redaksjon og ledelsen? Det er naturlig at det er et spent forhold mellom organisasjonens ledelse og redaksjonen, sier Weyler. Da LRs håndtering av saka ble Vedtaket om å legge Skolvärlden ut på anbud har vakt sterke reaksjoner. kjent, rykket 23 fagpresse-redaktører ut i Aftonbladet og kritiserte forbundet. Lärarnas Riksförbund (LR) vil at det nye bladet skal ha samme navn som dagens og at bladets nettsted skal bli oppdatert med satsing på nett-tv. Helt ut Starten på prosessen var et vedtak på organisasjonens landsmøte i 2008 om å meisle ut en ny kommunikasjonsstrategi. Alle informasjonskanalene til medlemmer, tillitsvalgte og andre skoleinteresserte er blitt vurdert. Konklusjonen er at dagens redaksjon skal helt ut av LR. Med sviktende annonseinntekter og dårligere økonomi i forbundet har vi vært forberedt på nedskjæringer. Vi mistet redaksjonssjefstillinga i fjor, sier Journalistlagets klubbleder Torbjörn Tenfält. Verken han eller kollega Margareta Edling tror forbundet vil spare ei krone på omlegginga. Er det ikke et framtidsrettet tiltak å satse breiere på nettbaserte medier? Det er det kanskje, men hvordan det skal gjøres, og hvilke konsekvenser det får, aner vi ikke. Vi føler vi ikke blir sett på som kompetente til å gjøre den jobben LR ønsker, sier Tenfält. Forbundet har til nå ikke vist vilje til å la redaksjonen fortsette Med trussel om oppsigelse over seg produserer journalist Margareta Edling og redaktør Kerstin Weyler lærerblad. når bladets utgivelser skal halveres fra dagens 20 nummer i året. Støtterklæringer Lokale forhandlinger om framtida vår har strandet. Nå forhandles det sentralt. Vi vet ikke hva arbeidsgiver tenker, sier Tenfält. Hvordan reagerer medlemmene i Lärarnas Riksförbund? Vi har fått mange støtteerklæringer, blant annet i form av debattinnlegg. Er det ikke legitimt for en forbundsledelse og en organisasjon å ville bli mer synlig gjennom medlemsbladet? Vi synes ledelsen har en synlig profil og at LR er veldig synlig i Skolvärlden. Leserundersøkelser viser at vi med et opplag på har lesere, og leserne er fornøyde med oss, sier klubblederen. Nå krever redaktøren og journalistklubben å få avklart arbeidstakernes framtid før prosessen med å omorganisere bladets virksomhet tar til. Tanken vår er at vi får følge med på lasset, men vi har ikke fått noen løfter om det, sier klubbleder Tenfält. Han har hørt rykter om at det er tre selskaper som har lagt inn anbud på bladet. Har dere vurdert å legge inn anbud? Vi har egentlig ikke tenkt i de baner, sier klubblederen. Ingen kommentar I et intervju i medlemsbladet blir LRs leder, Metta Fjelkner konfrontert med forbundets krav om at når kommuner for eksempel privatiserer voksenopplæringa, skal medlemmene beholde jobbene sine. Fjelkner avviser relevansen i å sammenligne dette og de ansatte i bladet. Utdanning har vært i kontakt med Fjelkner, men vi har ikke lyktes med å få kommentarer fra henne eller forbundets sekretariatssjef Lars Hallenberg. > Følg utviklinga i saka på utdanningsnytt.no. 5

6 Utdanning > nr 19 / 23. oktober 2009 aktuelt. > statsbudsjettet 64 millioner til mer undervis I forslaget til statsbudsjett foreslås det å bruke 64 millioner på én time mer undervisning på første til sjuende trinn. Prisen på åtte timer gratis leksehjelp på SFO er 177 millioner. > Men statsbudsjettet gir ingen løfter om flere lærere eller økt lærertetthet. Ordningen som ble innført i høst med timetallsøkningen i norsk og matematikk på trinn videreføres i forslaget til statsbudsjett med 620 millioner kroner. 68,9 millioner er avsatt til videreføring av ordningen fra i høst med en time ekstra fysisk aktivitet i løpet av skoledagen. I kommuneøkonomiproposisjonen slås det fast at kommunene får en økning i de frie inntektene på om lag fire milliarder kroner. Men det sies ingenting om de frie inntektene kan brukes til nye årsverk i skolen. Skal lærertettheten øke må pengene tas av kommunenes frie inntekter. Under pressekonferansen 13. oktober uttrykte både kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, at de har et håp om at det vil skje. Føler du deg sikker på at kommunenes frie midler vil gå til økt lærertetthet når dere samtidig prioriterer barnevernet og pleie og omsorg? Helt sikker føler jeg meg ikke, og det er derfor regjeringen har foreslått en norm for lærertetthet. Vi må arbeide videre med å få denne normen på plass, svarer Solhjell. Frafall står til stryk Det er blank løgn når regjeringen sier at de satser på tiltak som forhindrer frafall, sier leder i Elevorganisasjonen, Ingrid Liland. Hun viser til at bevilgningen i årets statsbudsjett kun gir 750 kroner per elev som faller ut av skolen. Dette tilsvarer to timer med rådgiver. Hvordan skal skolene kunne realisere regjeringens fine valgløfter når pengene aldri kommer? spør hun. Tiltakene Elevorganisasjonen vil ha, er færre Fakta. Skole elever per lærer, bedre rådgivningstjeneste og lovfesta rett til lærlingplass. Av ca elever, lærlinger og lærekandidater faller fra. Regjeringen bevilger 58 millioner kroner til å forhindre frafall i videregående opplæring. Det meste skal brukes på et nytt praktisk arbeidslivsfag på ungdomstrinnet i utvalgte kommuner, men også til tettere oppfølging av elever som har svake resultater. Regjeringen sier også at det skal drives utviklingsarbeid på dette feltet. > 241 millioner kroner til å utvide skoledagen og innføre leksehjelp på barnetrinnet > 40 millioner kroner til kultur i skoleløpet > Vil fase inn ytterligere to milliarder kroner i 2010 til rentekompensasjonsordninga for skole- og svømmeanlegg > 190 millioner kroner i økt tilskudd til lærebedrifter gjennom rammeoverføringene til fylkeskommunene i Det er ei videreføring fra tiltakspakken som blei lagt fram i januar i år > 58 millioner kroner til økt fullføring i den videregående opplæringa > 308 millioner til utskifting av læreverk i videregående skole > Viderefører økningen i bevilgningen til lærlinger med spesielle behov med 10 millioner kroner > 10 millioner kroner ekstra til private toppidrettsgymnas Finansminister Kristin Halvorsen avleverer en siste kommentar til Jens Stoltenberg før hun presenterer forslaget til statsbudsjett for Stortinget. Foto: Jon-Michael Josefsen/Scanpix Utdanningsforbundet: Budsjett for stabilitet > Med regjeringens forslag til statsbudsjett unngår kommunene kutt. Det er et budsjett for stabilitet mer enn for nye satsinger, sier Helga Hjetland, leder i Utdanningsforbundet Kommunenes samlede frie inntekter øker med 600 millioner kroner. Det er svært bra at det nå kommer penger til nødvendige tiltak for å få flere til å gjennomføre videregående opplæring, Vi forutsetter at kommunene gjennomfører de nasjonale satsingene på blant annet tidlig innsats, leksehjelp og kamp mot frafall. Vi forventer at en satsing på flere lærere kommer gjennom endringen i opplæringsloven, sier Hjetland. 6

7 ning Fakta. Barnehage > 35 millioner mer til posten for kvalitetstiltak, blant annet til innføring av lederutdanning for barnehagestyrere. Posten er nå på 100 millioner kroner. > Foreldrebetalinga blir ikke prisjustert. Prisstigninga gjør det til en nedgang på 75 kroner måneden. > Tilskudda til ikke-kommunale barnehager øker med 82 millioner kroner. > Det blir lagt til rette for å etablere 7200 nye barnehageplasser. Kostnadene for drift og utbygging av disse er stipulert til 464 millioner kroner i Utbygging, ikke kvalitetssatsing Likestillingsombudet: Regjeringen svikter likelønn > Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås er skuffet over at regjeringen igjen velger å overse forslagene fra likelønnskommisjonen den selv satte ned. Gangås mener det er feil strategi fra regjeringens side igjen å overlate til partene i arbeidslivet å fordele lønnspotten. Det norske forhandlingssystemet har ikke klart å tette lønnsgapet mellom kvinner og menn. Det har vært så å si uendret i 25 år, sier Gangås. Arbeidstakerorganisasjonene kan vanskelig gå inn for å heve grupper med høyere utdanning på bekostning av lavtlønte. Regjeringen setter partene i en skvis når de overlater til dem å fordele en likelønnspott, sier hun. Lønnsgapet er størst hos dem med inntil fire års utdanning. Det er der likelønnspotten må settes inn for å minske gapet, sier Gangås. Tekst: Lena Opseth, Marianne Ruud, Liv Skjelbred, Paal M. Svendsen, Harald F. Wollebæk Forslaget til statsbudsjett viser at satsingen på utbygging ikke er lagt bak oss, oppsummerer Mimi Bjerkestrand, leder for seksjon barnehage i Utdanningsforbundet. > Vi ser ennå ikke starten på kvalitetsløftet som det ble skapt forventninger om, sier Bjerkestrand. Hun er fornøyd med at forslaget innebærer en opptrapping av tilskuddene til de private barnehagene. Dette er helt nødvendig for å kunne sikre like lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i offentlige og private barnehager, understreker hun. Mener du regjeringen burde ha gått inn for å sikre likebehandling mellom private og offentlige barnehager med en gang? De økonomiske tilskuddene må være retta mot å dekke de kostnadene det innebærer å drive barnehagene. Jeg tror ikke dette tilskuddet er tilstrekkelig. Det haster med å komme i gang med det forskriftsarbeidet som skal til for Fakta. Høyere utdanning > Dette betyr enda flere studenter per foreleser, enda mindre tid til veiledning og enda mindre oppfølging av den enkelte student, sier lederne i Studentenes Landsforbund og Norsk Studentunion Ingen økning i de frie midlene til utdanningsinstitusjonene gjør at høyere utdanning fortsatt må leve med trange vilkår, tross i at søkerne til høyere utdanning er flere enn på over 20 år. Regjeringen bevilger flere studieplasser, men finansieringa av sektoren. Dette må på plass i inneværende år. At maksprisen på 2300 kroner i måneden blir uendra kaller Bjerkestrand et lite skritt i riktig retning mot gratis barnehage. Hun mener også budsjettforslaget er en forsiktig start mot et kvalitetsløft for barnehagene. Forslaget om å lage en egen utdanning for styrere i barnehager er viktig. Dette har Utdanningsforbundet vært opptatt av lenge, og vi har spilt det inn til regjeringen i flere sammenhenger, sier Bjerkestrand, som også trekker fram satsingen på etterutdanningstilbudet pedagogisk utvikling i barnehagen (PUB), et ettårig deltidsstudium for førskolelærere. Mimi Bjerkestrand er dessuten fornøyd med at det i budsjettforslaget er satt av midler til et nasjonalt foreldreutvalg for barnehagen. KS sier i en pressemelding at regjeringens forslag til barnehagebudsjett er 1,5 milliarder for lavt til å oppfylle løftet om statlig fullfinansiering av barnehagereformen. > 5600 flere studieplasser og 1000 nye studentbosteder > Viderefører bevilgninga på 100 millioner kroner til forbedringstiltak i lærerutdanninga > Øker alle satser i utdanningsstøtteordningene med 1,6 prosent for undervisningsåret > De samla bevilgningene til forsking og utvikling i forslaget til statsbudsjett for 2010 er på om lag 22,5 milliarder kroner. Mindre til hver student gjør ingen grep for å øke kvaliteten i utdanningen, sier lederne Ina Tandberg og Anne Karine Nymoen, i en pressemelding. Studentorganisasjonene er også skuffet over at regjeringen ikke tar bedre tak i studentenes økonomiske vilkår. Studiestøtten blir ennå et år kun indeksregulert. Men vi gir ikke opp kampen om 11 måneders studiestøtte, avslutter Tandberg og Nymoen. 7

8 Utdanning > nr 19 / 23. oktober 2009 aktuelt. > Spesialundervisning Irettesetter direktoratet Tekst: Liv Skjelbred Kunnskapsdepartementet støtter ikke Utdanningsdirektoratets vedtak om å unnta data om spesialundervisning fra offentlig innsyn. > Da Utdanningsforbundet i vår søkte om innsyn i Grunnskolens informasjonssystem (GSI), inklusive spesialundervisningen, avslo direktoratet. Etter anke grunnga direktoratet avslaget med at data om spesialundervisning kunne inneholde taushetsbelagte opplysninger og at datasystemet ikke var tilrettelagt slik at det skiller ut små kommuner. Forbundet anket saken til Kunnskapsdepartementet (KD), som nå har bedt direktoratet vurdere søknaden på nytt. I brevet heter det: «Kunnskapsdepartementet kan ikke se at direktoratet med dette har vurdert muligheten for å legge til rette for sammenstilling og utlevering av ikke-taushetsbelagte opplysninger i GSIdatabasen, herunder om en slik sammenstilling vil være urimelig arbeidskrevende». Politisk ledelse har avslått Utdannings forespørsel om kommentar med begrunnelsen at det ikke er naturlig så lenge saken er til behandling i direktoratet. Vi forventer at vedtaket blir omgjort slik at det åpnes for innsyn, sier nestleder i Utdanningsforbudet Per Aahlin. Aahlin sier han forstår at direktoratet ikke vil gi tilgang til data i kommuner med så få elever at en kan spore tilbake til enkeltelever, men at Langt flere elver får spesialundervisning i øverste grunnskoleklassene enn i de laveste. Det er stikk i strid med målet om tidlig innsats, påpeker nestleder i Utdanningsforbundet Per Aahlin. Ill.foto: Erik M. Sundt dette bare gjelder i et fåtall kommuner. Han mener data om spesialundervisning ikke bare bør gjøres tilgjengelige for Utdanningsforbundet, men også for allmennheten. Inntil 2009 har Utdanningsforbundet fått et passord fra Utdanningsdirektoratet som ga tilgang til alle data, mot løfte om taushetsplikt. ls@utdanningsnytt.no Hemmelighold tildekker Bruker kommunene så mye ressurser på spesialundervisning at de ikke har råd til elevgrupper som er små nok til å drive tilpasset opplæring? Siden direktoratet ikke offentliggjør data om spesialundervisning, får vi ikke svar på det, sier Per Aahlin. > Ifølge KS fikk litt over 2000 elever på første trinn vedtak om spesialundervisning, mens tallet var i overkant av 6000 elever på tiende trinn i Dette er stikk i strid med regjeringens målsetting om tidlig innsats, sier Aahlin. Når elevene får for lite tilpasset opplæring, er ofte spesialundervisning svaret. Skal du individualisere undervisningen, må du ha færre elever, sier professor og skoleforsker Peder Haug ved Høgskolen i Volda. Han peker på at det er for mange elever i gruppene i dag dersom individualisering er den formen for tilpasset opplæring man ønsker. Med mange elever i gruppen blir det ofte slik at læreren underviser for «gjennomsnittseleven». Da vil noen elever falle ut. Varierte undervisningsmetoder er viktig for å nå et bredere sjikt av elever, mener han. GSI har tidligere vist at det er utbredt bruk av assistenter i spesialundervisningen. Dette er først og fremst økonomisk betinget. Assistenter brukes særlig overfor elever med atferdsproblemer. Det kan komme av at lærerne ikke har lært seg teknikker for å takle slike elever, sier Haug. Se også Utdanning nr. 17, s. 5. www. utdanningsnytt.no Liten kunnskap om funksjonshemming Det finnes lærere som har elever med funksjonshemminger i klassen som ikke kjenner til hvordan til den påvirker læreprosessen, viser en svensk undersøkelse. [15.10.] Arkitektpris til skole eller barnehage De tre nominerte til Oslo bys arkitekturpris 2009 er en barnehage og to skolebygg. De tre nominerte er Bjørnholt skole (Narud Stokke Wiig sivilarkitekter), Kastellet skole (Div. A arkitekter) og Sognsveien barnehage (Arkitektkontoret Gasa). [15.10.] Rekordstøtte til læring på arbeidsplassen Om lag 65 millioner kroner til opplæring i lesing, skriving, regning og data lyses nå ut gjennom regjeringens Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA), ifølge Vox. [15.10.] Nye muligheter i videregående Elever i videregående skole skal få muligheten til å ta studiepoeng i idrett. Idrettsseksjonen på Høgskolen i Nesna starter opp et prosjekt der elever fra videregående skole får mulighet til å ta moduler innen idrettsstudiet, ifølge høgskolens nettside. [15.10.] Bør si nei til fri utenom ferien 1800 av 3000 elever i barne- og ungdomsskolene i Sola kommune i Rogaland hadde fri i opptil ti dager utenom skoleferien. At så mange elever blir tatt ut av skolen er et problem som både foreldre og skole og andre må ta alvorlig og se om vi kan få gjort noe med, sier skolesjef Jon Askeland til NRK. [15.10.] Gladnyhet til private barnehager Selv om kommunen regnet feil og ga barnehagene for mye penger, kan de nå slippe å betale tilbake. Det er Drammen kommune som har gitt 3,3 millioner i tilskudd til private barnehager som disse ikke har krav på. Årsaken er en regnefeil, skriver Drammens Tidende. [15.10.] 8

9 > Lederlønn Barnehagestyrere lønnsdiskrimineres Tekst: Lena Opseth Utdanningsforbundet Lyngdal mener kommunen lønnsdiskriminerer barnehagestyrerne. Likestillingsombudet har nå saka. > Utdanningsforbundet Vest- Agder spør Likestillingsombudet om det er lønnsdiskriminering når barnehagestyrerne, som er kvinner, lønnes opp mot lavere enn rektorene når begge grupper er enhetsledere og gjør omtrent samme jobb. En henvendelse fra Utdanningsforbundet i Lyngdal er grunnen til at fylkeslaget i Vest- Agder har brakt lønnsforholda til barnehagestyrerne inn for likestillings- og diskrimineringsombudet. Hovedspørsmålet er om barnehagestyrerne og rektorene utfører arbeid av lik verdi. Ombudet har ikke hatt en tilsvarende sak til behandling tidligere. Et eventuelt bekreftende svar på at barnehagestyrerne er lønnsdiskriminert, vil få store følger for Utdanningsforbundets ledergrupper. Det var etter omorganiseringen av Lyngdal kommune i 2007 til tonivåkommune, der både rektorer og barnehagestyrere ble enhetsledere, at lønnsforskjellene kom fram. Rektorene, flertallet menn, tjente etter omorganiseringen opp mot kroner mer enn barnehagestyrerne, som alle er kvinner, opplyser Tor Anders Råbu i Utdanningsforbundet Vest-Agder. Lokallaget Lyngdal mener lønnsforskjellene er urimelige, tatt i betraktning at begge Etter omorganisering til tonivåkommune oppsto store lønnsforskjeller mellom barnehagestyrere og rektorer i Lyngdal kommune. Illustrasjonsfoto: Kristin Ellefsen. ledergrupper har det samme budsjett- og personalansvar, begge har klare pedagogiske rammer for sin virksomhet, og de har likelydende lederavtaler. Lokallaget har spurt «Er det med bakgrunn i dette lov ut fra et likestillingsperspektiv å lønne den ene gruppa lavere enn den andre?». Utdanningsforbundet Vest- Agder sluttet seg til lokallagets vurdering. Råbu sier at det helt siden mars måned har foregått en omfattende korrespondanse mellom Lyngdal kommune, likestillingsombudet og Utdanningsforbundet Vest-Agder om saken. Ifølge Råbu skal ombudet nå ha fått den dokumentasjon de trenger. Det er kommunen som må dokumentere at likestillingsloven ikke er brutt. Lyngdal kommune har fått hjelp av KS til å bistå seg i saken. Lyngdal kommune har i brev til ombudet uttalt at de mener at de ikke handler i strid med likelønnsbestemmelsene i Likestillingsloven. Kommunen tar ikke hensyn til kjønn når lønn fastsettes, derimot har kommunen en avlønning som bygger på «markedsverdi», heter det i et brev til ombudet fra kommunen. lo@utdanningsnytt.no kort fra kloden > Tyskland Utdanning vernar ikkje > Talet på arbeidslause som har avslutta vidaregåande skole med studiekompetanse, auka med ein fjededel frå i vår til august. Det melder den tyske fagforeiningssamanslutninga Deutscher Gewerkschaftsbund. Eit høgt formelt utdanningsnivå er ikkje lenger eit sterkt vern mot arbeidsløyse, er ein konklusjon på undersøkinga organisasjonen har gjort. Tvert om ser det ut til at den økonomiske krisa vi er i nå, råkar dei godt skolerte hardt. Det gjeld særleg aldersguppa 25 til 34 år. Ein grunn er at krisa særleg råkar eksportindustrien, som har eit høgt utdanningsnivå. > Australia Ikkje TV for dei minste > Barn skal ikkje sjå på fjernsyn før dei er to år. Til dei er fire år skal dei ikkje sjå fjernsyn meir enn ein halv til ein time kvar dag. Det er rådet styresmaktene i delstaten Victoria i Australia gir foreldre og andre som har hand om småbarn. Rådet byggjer på utsegn frå Royal Children s Hospital i Melbourne. Der meiner ein mellom anna at små barn risikerer sein språkutvikling ved å sjå på fjernsyn. Ifølgje The Australian bryt rådet sterkt mot praksisen i australske småbarnsheimar. > Sverige Betale dobbelt for data > Frå 2011 skal ikkje Stockholm kommune eige ein einaste datamaskin. Volvo IT skal eige og drive heile dataverksemda for kommunen. Men Sjöstadsskolan i Hammarby sjöstad i Stockholm hadde gjort store investeringar i sitt datautstyr i Nå må skolen kvitte seg med dette utstyret og i staden leige frå Volvo. Utgiftene vil auke frå i året til 2 millionar, skriv Dagens Nyheter. 9

10 Utdanning > nr 19 / 23. oktober 2009 aktuell profil!! Hvem: Marianne Aasen (42) > Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Aktuell med: Nyvalgt leder av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Fikk ønskekomiteen Etter å ha sittet fire år i finanskomiteen får Marianne Aasen lede komiteen hun ønsket seg, Tekst og foto: Marianne Ruud > To dager etter at forslaget til statsbudsjett ble lagt fram, slår Marianne Aasen, som i skrivende stund regnes som aktuell til en statsrådspost, fast at penger ikke løser alle problemer. Effektiv bruk av dem er minst like viktig, mener hun. I offentlig sektor hevder hun at effektiviseringen bør skje gjennom å få ned sykefraværet, legge til rette for at folk står lenger i jobb og ved et tettere samarbeid mellom kommuner. Hun mener noen små kommuner kan tjene på å slå seg sammen, men hun vil oppmuntre dem ikke tvinge dem. I skolepolitikken vil hun arbeide for best mulig tilrettelegging for læring for alle barn i et trygt læringsmiljø. Aasen mener lærerne vil merke regjeringens storsatsing på barnehage gjennom at stadig flere elever får sine første gode læringserfaringer derfra. Hun støtter målet om tidlig innsats og mener man må ta vare på barns nysgjerrighet og kunnskapstørst. Selv blir hun aldri trøtt av barnas hvorfor-spørsmål. Det synes hun ikke andre foreldre bør bli heller. Aasen mener videregående skoler må ta like godt vare på elever som velger elektrofag, som de som vil ta sykepleie eller de som sikter mot medisinsk forskning. Selv har hun tre barn; på andre trinn, femte trinn og i ungdomsskolen. Med barn på 7, 10 og 13 bør det være store muligheter for elevinnflytelse i politikken. Aasen har vært gift med Simen Agdestein, tidligere norgesmester og internasjonal stormester i sjakk. Selv er hun med i en brettspillklubb som består av syv venninner. Agdestein og Aasen har delt omsorg for barna, så organisering må til for å få tid til både lederjobb og familie. Når hun har fri, lager hun gjerne mat med barna, er i naturen med dem eller ser en god film med dem. Hun bruker også helgen til dugnad på loppemarkedet når barnas korpsdeltakelse krever det. Komitélederen er født i Bergen, men har vokst opp i Sarpsborg og Moss. Nå er hun bosatt i Asker. Selv om hun ikke har sittet i kommunestyret der, har hun engasjert seg i lokalpolitikken. Blant kampsakene er flere parkeringsplasser til pendlerne, ifølge avisen Budstikka. I intervjuer vet hun godt hvordan det er å være den som spør. Mens Aasen holdt på med hovedfag i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, arbeidet hun deltid som journalist i Arbeiderbladet (nå Dagsavisen). Hun har også jobbet to år som journalist i Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Journalistisk er Aasen arvelig belastet. Faren Oddvar Aasen har brukt sin yrkeskarriere som journalist og redaktør. Etter to år i full stilling som nyhetsjournalist fikk Marianne Aasen jobb som politisk rådgiver for Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Og i den første rødgrønne regjeringen var hun politisk rådgiver for kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad. Aasen rakk innom både Kurland skole i Sarpsborg og Reier skole og Ramberg skole i Moss før hun begynte på Hoppern ungdomsskole i Moss. Også videregående opplæring ble fullført i Moss; allmennfag på Malakoff videregående skole. Som 19-åring flyttet hun til Oslo for å studere. Det endte med historie grunnfag, sosialøkonomi mellomfag og hovedfag i statsvitenskap. Aasen har dessuten ledet Europabevegelsen i Asker og vært informasjonssjef for Europabevegelsen. Hun er stolt av at Arbeiderpartiet har kjempet for lik rett til utdanning for alle, og at høyere utdanning fremdeles er gratis i Norge. Så gode vilkår mangler studenter i andre deler av verden. Aasen lover å kjempe for mindre byråkrati både for lærere og forskere. Samtidig vil hun at offentligheten skal ha innsyn i hva disse yrkesgruppene holder på med. Hun er ikke tilhenger av rangering av skoler, men mener både lærere og foreldre bør ha tilgang til informasjon om elevresultater. Arbeidet mot mobbing mener hun må styrkes, og hun mener andre yrkesgrupper må inn for å bistå lærerne i hverdagen. Dessuten støtter hun regjeringens innsats for å styrke barnevernet. Aasen er både på Facebook og Twitter. «Obama er bra for verden. Dagens budskap er etterlengtet for oss som tror på toleranse, fredelig sameksistens og politiske løsninger.» skrev hun på Twitter i juni mr@utdanningsnytt.no «Aasen lover å kjempe for mindre byråkrati både for lærere og forskere.» 10

11 Benjaminprisen mot rasisme og diskriminering Invitasjon til å melde inn kandidater til Benjaminprisen 2009 Les mer om prisen og hva din skole kan gjøre i arbeidet mot rasisme på Prisen deles ut på den skolen som vinner 27. januar Dette er den internasjonale minnedagen for Holocaust. Frist 1/

12 Snart slutt på førskolelærermangelen Gerd Helene Bolme og Gro Tronrud er begge førskolelærere, og jobber på samme avdeling i Lillevollen barnehage i Bodø. Med to pedagoger på samme avdeling, blir mulighetene til å se og følge opp det enkelte barnet større, mener begge to. Kasper Willumsen sitter i fanget til Bolme, mens Leila Sol Nicolaysen er i farta mot Gro Tronrud.

13 Utdanning > nr 19 / tema. Stadig flere førskolelærere velger å jobbe i barnehage. Forsker Lars Gulbrandsen mener dette gir nye muligheter for å øke pedagogandelen. I Norge er rundt 30 prosent av de ansatte i barnehagene førskolelærere, i Sverige 50 prosent. Utdanningsforbundet mener at halvparten av de ansatte skal være førskolelærere. Side >

14 Utdanning > nr 19 / 23. oktober 2009 tema.bemanning Tekst: John Roald Pettersen og Birgit Røe Mathisen Foto: Thor-Wiggo Skille Unik sjanse for flere førskolelærere Flere velger arbeid i barnehage etter endt førskolelærerutdanning. Det gir oss mulighet til å øke andelen pedagoger blant de barnehageansatte til femti prosent. Da har vi fulgt rådet fra utvalget som i 2005 vurderte tiltak for kvalitet i barnehagen, og har pedagogtetthet lik andre nordiske land, sier NOVA-forsker Lars Gulbrandsen. > I den ferske rapporten «Førskolelærere og barnehageansatte» fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, viser han at stadig flere førskolelærere velger å jobbe i barnehage. I årene ble det 8713 flere førskolelærere i barnehagene, og 82 færre førskolelærere i skolen. I 2007 jobbet litt over halvparten av alle førskolelærere i barnehage. De som jobber i barnehage, er yngre enn de som jobber i andre sektorer, og blant dem som uteksamineres nå, er det flere som velger barnehage enn tidligere, sier Gulbrandsen til Utdanning. Han tror en av grunnene er at utbyggingen av barnehagesektoren har gjort det lettere å få jobb som pedagogisk leder enn for noen år tilbake. Sektoren har også fått større politisk oppmerksomhet de siste årene enn det var for 20 år siden, påpeker han. Han mener førskolelærermangelen snart er en saga blott. I det store flertallet av norske kommuner er det ingen dispensasjoner fra pedagogkravet. Det utdannes en god del førskolelærere hvert år, og nesten ingen pensjoneres, sier han. Men et viktig vilkår for utviklinga er at førskolelærere også i framtida vil jobbe i barnehage. I store deler av Norge vil man de nærmeste årene stå i fare for at nye førskolelærere ikke får jobb som pedagogiske ledere, skriver Gulbrandsen i rapporten. Skal vi få flere førskolelærere i barnehagen, må vi ha jobber til dem. I 2005 foreslo Kvalitetsutvalget å øke pedagogandelen til 50 prosent. Da må en betydelig del av dagens assistentstillinger erstattes med pedagogstillinger. Den gode tilgangen på førskolelærere gjør at vi nå har en unik mulighet til å endre bemanningsforskriftene og få en pedagogdekning i tråd med andre nordiske land, sier Gulbrandsen. Dispensasjoner I 2008 ble det gitt 3484 dispensasjoner fra bemanningsforskriftene, ifølge tall fra det nasjonale informasjonssystemet Kostra. Nær halvparten av dispensasjonene ble gitt i Oslo og Akershus. Også Rogaland mangler førskolelærere. Endres forskriftene, øker antallet dispensasjoner, særlig i Oslo, mener Gulbrandsen. Trondheim er den byen der det gis færrest dispensasjoner. Hva må til for å øke pedagogandelen i barnehagene? Det viktigste er å få de nyutdannede til å velge å jobbe i barnehagen. Her er lønn, arbeidsforhold og muligheten til å få en jobb avgjørende, sier han. Lars Gulbrandsen. Foto: NOVA Ingen vits i å hente fra skolen I forbindelse med at seksåringene forlot barnehagen for skolen i og med Reform 97, fulgte mange førskolelærere etter. Å hente disse tilbake til barnehagen vil løse et problem, men øke et annet. Førskolelærere utenfor barnehagen jobber i hovedsak i grunnskolen og helse- og omsorgssektoren, i yrker med akutt behov for arbeidskraft. Det viktigste er å holde på dem i barnehagen og få nyutdannede til å søke dit, sier han. I rapporten viser han også at andelen førskolelærere i grunnskolen har gått ned. I 2000 jobbet 25 prosent av førskolelærerne i skolen, i 2007 var andelen nede i 17,6 prosent. 14

15 I 2007 jobbet litt over halvparten av alle førskolelærere i barnehage. Gerd Helene Bolme og Gro Tronrud, førskolelærere ved Lillevollen barnehage i Bodø, mener økt pedagogtetthet vil gjøre barnehagen mer attraktiv som arbeidsplass. Vi deler på oppgavene og har noen å diskutere faglige spørsmål med, sier de to. Løser bemanningsknuter: Flere pedagoger enn minstenormen Antall barnehager som har ansatt flere pedagoger enn minimumsnormen, har økt de siste årene. De ansatte mener det gir mer tid til det enkelte barn og et mer attraktivt fagmiljø. > For to år siden kom Gro Tronrud som nyutdannet førskolelærer til Lillevollen barnehage i Bodø, og fikk jobb ved samme avdeling som pedagogisk leder Gerd Helene Bolme. Begge stortrives med ordningen. Det kan være ensomt å være førskolelærer og eneste pedagog på avdelingen, sier Tronrud. Bolme er enig. Før var jeg alene med planleggingen. Nå er vi to som diskuterer og reflekterer sammen. Skuldrene mine har senket seg mange hakk, sier Bolme. De jobber på ei småbarnsavdeling med 14 unger og fire voksne, to av dem er pedagoger. Mellom 8 og 16 er det alltid en pedagog i avdelingen. Vi har hovedansvar for halve barnegruppa hver, og vi har delt ansvaret for foreldresamtalene. Dermed får vi mer tid til å se og følge opp det enkelte barnet, påpeker Bolme. Tronrud tror ordninga gjør det lettere å sette inn nødvendige tiltak tidlig. Begge mener fagmiljøet i barnehagen er styrket etter at eierne innførte ordninga for to år siden. De tror også det bidrar til å heve statusen til førskolelæreryrket. Lettere å rekruttere Styrer Beret Rørvik tok initiativ til ordningen. Da vi skulle bygge ut barnehagen, kom det et ønske om å være fire voksne og flere unger per avdeling, for å skape større fleksibilitet. Styret vurderte økonomien i det og sa ja, forteller hun. Ordninga betyr økte lønnskostnader. Lillevollen barnehage eies av en stiftelse. Våre eiere tar ikke ut utbytte av drifta, sier Rørvik. > 15

16 Utdanning > nr 19 / 23. oktober 2009 tema.bemanning > Flere pedagoger enn minstenormen Beret Rørvik tror ordninga gjør det lettere å rekruttere og ikke minst beholde nye pedagoger i barnehagen. Hun mener også den styrker både innhold og kvalitet. Når pedagogene er i flertall, får vi større makt til å gjennomføre det pedagogiske arbeidet etter rammeplanen. Den faglige tyngden blir helt klart større når flere pedagoger kan dele på oppgavene, sier hun. Gode erfaringer også i Ålesund Også Olsvika barnehage i Ålesund har gode erfaringer med to pedagoger per avdeling. Det er en stor fordel med en pedagog 2 å delegere oppgaver til, diskutere med og som overtar noen av dine oppgaver ved fravær. Avdelingen blir mye mindre sårbar, sier pedagog 1, Charlotte Blakstad. Hun får støtte av kollega Beate Hovde, som kom til Olsvika barnehage fra en liten én-avdelings barnehage. Det er stor forskjell. Med en pedagog 2 står du ikke alene, og mulighetene for samarbeid om det faglige blir helt annerledes. At vi blir en større gruppe pedagoger på huset, betyr også mye, sier Hovde. Olsvika barnehage er en privat barnehage i Kulurkjeden, som driver barnehager på Vestlandet og i Oslo. Daglig leder Synnøve Årseth sier at de mener to pedagoger per avdeling gir en bedre barnehage. To pedagoger er en styrke både for den enkelte avdeling og for hele barnehagen. Det styrker det faglige innholdet, og det gjør barnehagen mindre utsatt ved fravær og endringer. Den andre pedagogen er i noen tilfeller barnevernspedagog eller lærer, og en større bredde i personalet ser vi bare som en fordel. Det koster litt mer, men forskjellen er ikke stor. Vi tror det lønner seg på sikt, sier Årseth. Også styrer i Olsvika barnehage, Trude Myklebust, er overbevist om at flere pedagoger er en god investering. I min forrige jobb kunne vi være 15 assistenter og 2 førskolelærere på jobb, dersom vi var uheldige med sykdom. Det skjer ikke her. Pedagog 1 og 2 er en god løsning, mener parhestene i Olsvika barnehage. F.v. pedagog 2 Anette Aarseth, pedagog 1 Charlotte Blakstad, pedagog 2 Torill Valen og pedagog 1 Beate Hovde. Foto: John Roald Pettersen Og selv om assistentene er helt nødvendige og gjør en kjempegod jobb, så er en større andel pedagoger med høyskoleutdanning en ubetinget fordel. Det gjør oss mer fleksible, og det hever kvaliteten på tilbudet. Vi merker at foreldrene er blitt mer kresne og stiller større krav til barnehagen nå som det er full dekning, sier Myklebust. Barnehageeiere: Mener økt bemanning letter rekrutteringen Både private og kommunale eiere mener økt pedagogdekning styrker kvaliteten og gjør det lettere å rekruttere førskolelærere. > Flere eiere, blant annet Kanvas-kjeden og flere kommuner, ansetter flere pedagoger enn minstenormen tilsier, på litt ymse vis. Aurskog-Høland kommune i Akershus har ansatt én ekstra førskolelærer i de sju kommunale barnehagene som har mer enn tre avdelinger. Barnehagene disponerer denne stillingen litt ulikt, noen til arbeid med de eldste barna og andre som en felles ressurs på huset, forteller enhetsleder barnehage, Anne Flaen. I tillegg har alle barnehager en faglederstilling, der vi krever førskolelærerutdanning med spesialpedagogikk. Dette er en slags styrerassistent med blant annet veiledning til foreldrene. I alt har vi ansatt 14 førskolelærere ut over minimumsnormen, sier hun. Kommunen etablerte ordningen i fjor, på bakgrunn av endringer i arealnormen som skapte flere barnehageplasser, og som ledd i en offensiv for å være attraktiv som arbeidsplass. Vi håper dette gjør det lettere å få tak i nye førskolelærere. Interessen har vært stor. I dag har vi førskolelærere i de aller fleste stillingene, sier Flaen. Seljord strever I 1988 vedtok Seljord kommune i Telemark økt pedagogdekning. Men nå sliter kommunen med å fylle opp stillingene. De første årene rekrutterte vi flere førskolelærere nettopp fordi vi hadde et stort fagmiljø. Men nå er det større mangel på førskolelærere, og flere kommuner har gjennomført lignende tiltak, sier ordfører Solveig Abrahamsen (H) i Seljord. Hun er selv førskolelærer, og jobbet i barnehage da vedtaket ble satt i verk. Jeg har selv opplevd hvor verdifullt et større fagmiljø er. Vi hadde nok ikke klart å holde på de førskolelærerne vi har uten denne ordninga, understreker hun. Utdanner assistenter For to år siden vedtok Hjelmeland kommune i Rogaland en bemanningsnorm med to pedagoger per 18 barn. Vi ønsket å heve kvaliteten og var opptatt av signalene dette ville gi. Vi hadde lenge slitt med å få nok søkere, sier Arild Boganes, kommunalsjef for oppvekst i Hjelmeland. Ordninga har skaffet kommunen positiv omtale, men de mangler nok søkere til å fylle de gamle bemanningsnormene. Nå er imidlertid åtte studenter fra kommunen i gang med desentralisert førskolelærerutdanning, flere av dem assistenter som jobber i barnehagene. De får et kommunalt stipend på kroner per studieår, og vi prøver å tilrettelegge med avspasering til samlingene, sier Boganes. Inger Johanne Sie er nestleder i Utdanningsforbundet i Hjelmeland. Hun begynte selv som assistent, og tok desentralisert førskolelærerutdanning for noen år siden. Sie tror veien å gå for små utkantkommuner er å satse på å utdanne assistentene. De er gjerne etablert i kommunen og blir stabil arbeidskraft, mener hun. Også kommuner som blant annet Notodden og Vinje, begge i Telemark, har ordninger med flere pedagoger. I Notodden har fire av de seks kommunale barnehagene pedagog 2 på én avdeling. Ordningen er innført gradvis etter hvert som assistenter slutter. En lignende ordning finnes i Vinje kommune. 16

17 Krever 50 prosent pedagogdekning For å fylle målene i rammeplanen må minst halvparten av de ansatte være pedagoger, sier Mimi Bjerkestrand, leder for seksjon barnehage i Utdanningsforbundet. > Bjerkestrand mener det er mulig å nå målet om 50 prosent pedagogdekning i barnehagen i løpet av neste stortingsperiode. Deler av landet har god førskolelærerdekning og vil nå en høyere andel dersom finansieringen og viljen er til stede. I stortingsmelding 41 om kvalitet i barnehage som regjeringa la fram i vår, slås det fast at barnehagesektoren trenger flere førskolelærere, og at det vil føre til økt kvalitet. Men politisk vilje og finansiering må også på plass, sier Bjerkestrand. Lettere rekruttering Bjerkestrand påpeker at en del barnehageeiere har økt pedagogandelen. Loven setter en nedre grense, men ingenting hindrer en eier i å tilsette flere førskolelærere. Vi får tilbakemeldinger om at barnehagene med flere pedagoger får lavere sykefravær. Det er også lettere å rekruttere nye førskolelærere. Førskolelærere ønsker å jobbe i et sterkere og bredere fagmiljø, påpeker hun. Bjerkestrand er glad for tendensen til at flere nyutdannede førskolelærere velger barnehagen Sverige: Bør være flest førskolelærere I Sverige har man i mange år hatt en langt større andel førskolelærere i barnehagene enn i Norge. I dag er andelen rundt 50 prosent, og den bør økes, mener det svenske Lärarförbundet. > Vi har fått en ny oppmerksomhet i Sverige rundt barnehagen som pedagogisk virksomhet, og det har også ført til tydeligere mål for hvilken kompetanse de som arbeider der bør ha, sier nestleder i Lärarförbundet, Inger Maurin. Skal vi ha barnehager med høy pedagogisk kvalitet, må selvfølgelig flertallet av de ansatte være pedagoger. Det finnes barnegrupper i dag uten pedagoger, og det er helt uakseptabelt. Men vi har også bruk for andre grupper personale, og vi har et godt samarbeid med «Kommunal», som organiserer barnepleierne. Vi taler med én tunge om dette spørsmålet, sier hun. Andelen med førskolelærerutdanning har økt litt de siste årene, i tråd med de politiske målene for barnehagene, sier Maurin. De politiske partiene kan ha noe ulikt engasjement i spørsmålet om flere førskolelærere, men som arbeidsplass. Hun tror utbyggingen av sektoren og mye fokus på barnehagen har ført til at flere tenker på barnehagen som arbeidsplass. Men hun er ikke enig med forskeren i at førskolelærermangelen snart er en saga blott. Per i dag mangler vi 4400 førskolelærere for å oppfylle minimumskravet på ca. 30 prosent, sier hun. Lønn 50 prosent pedagogdekning vil kreve nye førskolelærere. Det er helt avgjørende at yrket framstår attraktivt når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår. Utdanningstakten må økes. Et vesentlig tiltak er å legge til rette for at assistenter og fagarbeidere kan ta førskolelærerutdanning. Dermed får vi flere førskolelærere som kjenner barnehagen og ønsker den som arbeidsplass. De ca førskolelærere som ikke jobber i barnehageeller skolesektoren, utgjør også et potensial for rekruttering. Gulbrandsen mener det har liten hensikt å rekruttere tilbake førskolelærere i andre sektorer? ingen er uenige i målet. Det siste året har vi gjennomført kampanjen «Lärorik förskola», blant annet for å understreke at barnehagealderen er livets mest intensive læreperiode. Det krever en barnehage med høy kvalitet, noe som innebærer at barna skal møte utdannede førskolelærere, sier Maurin. Hva er minimumsnormen for andelen førskolelærere? Det finnes ingen reguleringer på dette i Sverige. I regjeringens forslag til ny skolelov sies det at det skal være minst én førskolelærer per barnehage. Lärarförbundet mener det i det minste må være førskolelærer på hver avdeling, sier Inger Maurin. Hvordan er tilgangen på nye førskolelærere? I Stockholm og i noen småkommuner utover i landet er det for få førskolelærere, men det finnes også kommuner med overtallighet. Mange forsvinner også fra yrket, og en undersøkelse vi gjorde i 2006 viste at store barnegrupper og lav lønn var de viktigste årsakene. Vi skal ikke ta arbeidskraft fra hverandre i de ulike offentlige sektorene. Men jeg er overbevist om at en del førskolelærere har valgt andre arbeidsplasser på grunn av lønns- og arbeidsvilkår, og disse kan ønske seg over til barnehagen, sier hun. Politisk vilje Utdanningsforbundet har ikke regnet på hva 50 prosent førskolelærerdekning vil koste. Kostnaden er bare differansen mellom assistentlønn/fagarbeiderlønn og førskolelærerlønn. Det handler kun om politisk vilje, sier hun. Samtidig vil jeg understreke at assistenter og fagarbeidere i barnehagen gjør en svært viktig og god jobb. Barnehagen er avhengig av deres kompetanse, og vi trenger et kompetanseløft for alle ansatte, sier Mimi Bjerkestrand. Kunnskapsdepartementet: Må dekke dagens behov først Å få flere pedagoger inn i barnehagene er ønskelig på sikt, men vi må først greie å etterleve den normen vi har før vi kan utvide den, sier statssekretær Lisbet Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet. > I Stortingsmelding 41 om kvalitet i barnehagene heter det: «Departementet mener at flere pedagoger i barnehagene vil bidra til økt kvalitet i barnehagene.» Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell har ved flere anledninger uttalt at når full barnehagedekning er nådd, er det på tide å se nærmere på kvalitet og innhold i barnehagene. En høyere andel førskolelærere kan absolutt være en del av en kvalitetsheving, men det er ikke aktuelt å øke dagens minimumsnorm før de mange ubesatte stillingene er fylt med kvalifisert personale, sier Rugtvedt. Det mener vi er realistisk å greie de nærmeste årene, og da kan en endring i normen bli aktuelt. Inntil da ser vi det som svært positivt at en del kommuner og private eiere øker pedagogtettheten, sier statssekretær Lisbet Rugtvedt. 17

18 Utdanning > nr 19/ 23. oktober 2009 litt av hvert. Film om slaveri i vår tid > I dokumentarfilmen «Moderne Slaveri» forteller Rania som har vært husslave i Paris, barnesoldaten Moses fra Uganda og den kambodsjanske sexslaven «Chantou» nært og sterkt om sine år under andre menneskers kommando. Den Amanda-belønte filmen tilbys nå som undervisningsopplegg med DVD og lærerhefte for ungdomsskoler og videregående skoler. De personlige historiene settes inn i en større sammenheng av eksperter og aktivister som uttaler seg. Unicef Norge og Etiskforbruk. no har samarbeidet om undervisningsopplegget i tilknytning til «Moderne Slaveri». Meningen er at filmen skal være et utgangspunkt for å finne ut hva den enkelte kan gjøre for å få slutt på slaveriet, som å spørre mer om hvordan klærne vi kjøper er produsert, arbeidsforholdene til dem som produserer og om det er barn involvert i produksjonsleddene. Lærerheftet har forslag til hvordan dette kan gjøres. Barnesoldatene, som denne gutten fra Kongo, er slaver i moderne tid, ifølge dokumentarfilmen «Moderne Slaveri». Illustrasjonsfoto: Jacky Naegelen/Scanpix Unger på Kystens arv > Samtidig med at Jens Stoltenberg uttalte seg i media på miljøkonferansen i New York, der Barack Obama og den kinesiske president lovte å redusere utslippene av miljø gifter, møtte 300 barnehagebarn fra Rissa kommune på museet Kystens Arv for å lære om kulturarven og økologisk mat. Med regn, sjø, naust og båter som arena ble ungene ønsket velkommen av Rissa kommunes ordfører Per Kristian Skjærvik. Han snakket til barna om hvor viktige de er for fremtida. Videre hadde Kine Larsen Kimo underholdning der hun gjennom drama lærte ungene om hva folk som bodde ved sjøen var avhengig av før. Værforhold og fisk i havet er like viktig for kysten i dag som før. Dagen ble avsluttet med lunsj ute i styrtregn. Av Veronika Aune «Berre bok gjer ingen klok.» Ordtak etter Ivar Aasen Menn i uniform leser > Anleggsarbeider Bjørn Ove Sørensen har tjuvstarta på prosjektet «Menn i uniform leser», som blir et satsingsområde for foreningen under «Leseåret 2010». For barn fra Åkeberg barnehage i Oslo, som besøkte ham på byggeplassen ved Oslo havn, leste han «Høyt over husene» av Marvin Helleraker. For få fedre leser for barna sine, mener Foreningen Les. Vårt mål er at alle barn skal bli lest for, og at pappa tar en større del av ansvaret. Gjennom prosjektet håper vi at flere menn oppdager gleden ved å lese, og at det smitter over på barna, sier Ketil Kolstad, daglig leder i Foreningen Les. De skal også dele ut gratiseksemplar av tekstantologien «Les for meg, pappa!» Den er delt i to, der halvparten av tekstene er beregnet på barna og den andre halvparten på pappaer. Dessuten skal 10 leseagenter dra rundt til skoler og barnehager. Sørensen leste om Alfreds isolerte liv i styrehuset. Om kvelden spiller han flygelhorn. Når vaskehjelpen Ramona dukker opp, øyner vi håp om at Adolf skal komme seg ut av ensomheten. Men stevnemøtet går i vasken når Adolf blir opptatt av å redde en katt. I tillegg dukker en plagsom journalist opp og lager en latterlig historie om kranføreren. Sørensen har sjøl ei datter på 11 år. Har du lest for henne? Sørensen rister på hodet. Anleggsarbeider Bjørn Ove Sørensen leser om kranføreren Adolf for barn fra Åkeberg barnehage. Foto: Marianne Ruud Jeg har aldri hatt noen interesse for å lese bøker. Du stilte opp på høytlesning i dag, og det gikk bra. Frister det til å lese mer? Nei, det gjør egentlig ikke det, svarer Sørensen ærlig. Av Marianne Ruud 18

19 Mer akademisk doping Barnehagens rom > Bruk av prestasjonsfremmende narkotiske stoffer øker blant engelske og amerikanske studenter. I Norge finnes det ingen tall på problemet. Ved noen amerikanske universiteter bruker opptil en fjerdedel av studentene såkalte smart drugs, og i Storbritannia finnes det også tegn på økt bruk, skriver avisen The Guardian. De vanligste akademiske Studenter bruker medisiner beregna mot AD/HD for å øke sine prestasjoner. Illustrasjonsfoto: Trond Solberg/Scanpix dopingstoffene er legemidler som normalt brukes mot Alzheimers og AD/HD, men eksperter advarer mot at det i fremtiden vil bli utviklet enda mer effektive midler, og at det vil bli nesten umulig å begrense omfanget. Ifølge Steinar Madsen, avdelingsoverlege ved Statens legemiddelverk, kan noen av disse legemidlene føre til økt hjerneaktivitet, Da skal man teoretisk sett kunne tenke raskere, sier Madsen til forskning.no. Andre av de brukte stoffene skal gi økt utholdenhet. Man kan sitte og tenke lenger. Men det er også bevist at sentralstimulerende stoffer kan gjøre en ukritisk. Det kan fort bli mer rabling enn velformulerte tanker, sier han. Den store faren er at bruk av disse midlene over tid kan overstimulere nervecellene, spesielt i en ung hjerne som kanskje ikke er ferdigutviklet, understreker han. > Høgskolen i Vestfold, Barnehage senteret, har fått tildelt midler fra Strategisk høgskoleprogram i Norges forskningsråd til prosjektet Barnehagens rom materialitet, læring og meningskaping, melder Høgskolen. Forskningsprosjektet vil utvikle kunnskap om hvordan barn gjennom lek og andre former for deltakelse i barnehagens hverdag opplever, bruker, skaper og gir mening til barnehagens rom. Prosjektet skal utvikle kunnskap om hvilke krav som stilles til personalet både i forhold til å erkjenne rommets pedagogiske potensial og til å kunne skape verdifulle rom for barn. Prosjektet er rettet inn mot førskolelærerutdanningen. Hvordan barn bruker og gir mening til barnehagens rom er tema for et forskningsprosjekt ved høgskolen i Vestfold. Illustrasjonsfoto: Birgit Røe Mathisen Klassetur til spennende destinasjoner i hele Europa! Nytt nettsted for læring i friluft Med klasseturspesialisten: > Vil du ha tips til matsanking i skogen eller hvor lett det er å lage rognebærgelé? Prøv nettstedet «Friluftsliv i skolen». Vi ønsker å gjøre det lettere for lærerne å ha friluftsliv i opplæringen ved å gi informasjon og tips om friluftsliv og bruk av naturen som læringsarena, forklarer seksjonssjef Ingebrigt Stensaas i Direktoratet for naturforvaltning (DN). DN står bak Nettstedet er først og fremst et tilbud til lærere i grunnskolen, men det kan også brukes av andre ansatte i skoler, barnehager og SFO, kan vi lese på direktoratets hjemmeside. Ett av målene er å gjøre det lettere å se sammenhengen mellom friluftsaktiviteter og Kunnskapsløftets kompetansemål for hvert enkelt fag. Nettstedet inneholder også regler for ferdsel i naturen, om bålbrenning, om egnede områder og om bruk av kart og kompass. Fordelene med å flytte undervisningen ut i naturen er mange. Konkret erfaring fra virkeligheten vil gir et bedre pedagogisk utbytte. Aktivitet i naturen bidrar til god helse og økt miljøbevissthet, sier Stensaas til nettstedet. «Friluftsliv i skolen» på nett ble til gjennom et samarbeid med Forum for friluftsliv i skolen. Her kan man også finne en samlet oversikt over tilbud fra friluftsorganisasjoner, leirskoler og andre organisasjoner. Tilbud om materiell, aktivitetsdager og lærerkurs i friluftsliv, uteskole og bruk av naturen og nærområdene som læringsarena, blir også lagt ut. Av Marianne Ruud Noen av våre populære reisemål: Berlin: besøk ved Checkpoint Charlie, konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, Brandenburger Tor, Ku-dam... Dere velger, og vi setter sammen et program med utflukter og studiebesøk som passer deres gruppe. Paris: Eiffeltårnet, Champs-Elysées, Latinerkvartalet, båttur på Seinen... Mulighet for språkundervisning på anerkjent språkskole. York: Dra tilbake til vikingtiden på Jorvik Viking Centre, besøk verdens største jernbanemuseum og ta en spennende Roman Walk med guide. Scarborough: Den sjarmerende badebyen er en sikker slager! Utflukt til York, Whitby og Aidensfield. Vårt pedagogiske opplegg passer alle slags klasser, og det er mulig å spesialanpasse innholdet, for eksempel språkundervisning, britisk historie, litteratur etc. Bo i vertsfamilier, på vandrerhjem, pensjonat eller hotell. Alle våre destinasjoner finnes på Kontakt oss: tel eller , e-post: mar-boc@online.no eller info@eurotravel.se 19

20 Utdanning > nr 19 / 23. oktober 2009 mitt tips. > I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagogar vil dele med kollegaer. Det kan vere tips om alt som kan gjere dei pedagogiske måla lettare å nå. Denne gongen handlar det om bruk av digitale verktøy i barnehagen. Barneblikk på barne Det er kjekt å få bestemme sjølv. Og å få trykkje på dei knappane eg vil, seier Sara Louise Peruga. Saman med dei andre barna i Torpo barnehage kan ho bruke digitale verktøy til å vise kva ho gjer, kva ho likar og kva ho vil ha meir av. Tekst og foto: Harald F. Wollebæk > Sara ser beint inn i linsa. Oda Marie Muledal Svanheld knipsar. Ei USB-kabellengd seinare er biletet av henne lasta inn på PC-en og inn i mappa som inneheld Sara sin digitale portefølje. Her fortel ho at ho likar å vere ute og dumpe og Frøya Flatland følgjer med på skjermen medan Oda Marie Muledal Svanheld tek bilete av Sara Louise Peruga. Fotografering er eit av fleire verkemiddel til å dokumentere kvardagen for barna i Torpo barnehage. 20