Utvalget for miljø og teknikk. Møteinnkalling

Transkript

1 Utvalget for miljø og teknikk Møteinnkalling Utvalg: Utvalget for miljø og teknikk Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Anser noen at de er ugilde i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til ugildhetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Sakskartliste: Utvalgs Saksnr: Sakstittel PS 90/11 Godkjent protokoll fra forrige møte PS 91/11 Spørsmål PS 92/11 Meldinger og informasjon PS 93/11 Valg til og organisering av Viltnemnda PS 94/11 Økonomiplan og årsbudsjett 2012 PS 95/11 Høringssuttalelse - Planprogram for vindkraft PS 96/11 Oppstart av arbeid med områdeplan for hotell på Sand. PS 97/11 Høringsuttalelse vedrørende SydVest-linken PS 98/11 Førstegangsbehandling av detaljplan for Prinsebakken, Skjærhalden samt nabovarsling av byggesøknad for første byggetrinn. PS 99/11 Behandling av søknad om konsesjon for erverv av eiendommen Vikerveien 280, gnr 35 bnr 45, Vikerhavn på Asmaløy til fritidsformål PS 100/11 Rød-krysset, 1.gangsbehandling til UMT PS 101/11 Stuthavna detaljplan: Oppfølging av kommunestyrets vedtak i juni 2011 PS 102/11 Oppfølgingsnotat - Byggeregnskap "Skjærhalden torg brygge" PS 103/11 Tiltak for å redusere gjeld i havnekassen PS 104/11 Forvaltningsrevisjonsrapport: Utbygging og drift - vann og avløp PS 105/11 Fornyet behandling av klage på vedtak PA-110/10 av Oppføring av ny fritidsbolig på ubebygd tomt Eiendom gnr 38 bnr 113 på Brattestø på Asmaløy PS 106/11 Behandling av klage på vedtak PA-60/11 - mudring i tilknytning til brygger PS 107/11 Forprosjekt konkurranseeksponering PS 108/11 Behandling av klage på vedtak PA-43/11 av Eiendom gnr/bnr 10/20 - Nordre Rom Møteinnkalling side 1 av 102

2 PS 109/11 Forberedelse av klagesak - vedtak om dispensasjon for redusert brygge Singløya gnr 26 bnr 1 Kim-Erik Ballovarre Leder Torleif Gjellebæk Rådmann Møteinnkalling side 2 av 102

3 PS 90/11 Godkjent protokoll fra forrige møte Møteinnkalling side 3 av 102

4 PS 91/11 Spørsmål Møteinnkalling side 4 av 102

5 PS 92/11 Meldinger og informasjon UMT informeres om følgende vedtak i kommunestyresaker fra møtet ; Sak 103/11 Rutiner for protokollering ved politiske møter Sak 106/11 Møteplan for 1.halvår 2012 Møteinnkalling side 5 av 102

6 Hvaler kommune Saksnr 2011/ Valg av faste utvalg og nemnder for valgperioden Doknr 51 Arkivkode 080 Saksbehandler Torunn Akselsen Engum Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for miljø og teknikk /11 Kommunestyret Valg og organisering av Viltnemnda Saksopplysninger Kommunen fikk i 2002 overført arbeidsoppgaver og myndighet i forhold til viltforvaltningen fra Fylkesmannen. Kommunen avgjør selv hvordan den offentlige viltforvaltningen i kommunen organiseres og administreres jf. Lov om vilt. I Hvaler har kommunen hittil valgt å beholde en politisk oppnevnt viltnemnd som i tillegg til å behandle politiske saker, har som oppgave å ta seg av fallvilt og andre praktiske oppgaver i tilknytning til viltforvaltningen. Avdelingsleder for naturforvaltning i seksjon miljø og teknikk, har siden 2002 fungert som utvalgssekretær for viltnemnda. Viltnemnda har gjennomsnittelig hatt 2 møter i året og 1 2 saker pr møte siden Viltnemndas medlemmer har i tillegg hatt i gjennomsnitt utrykninger i året i forbindelse med påkjørte, skadde eller døde dyr/fugler. Utrykingene anses derfor som viltnemndas viktigste oppgave. Forvaltningsoppgaver etter viltlov kap. IV til XI og hundelovens 6 og 11 er delegert til avdelingsleder for naturforvaltning, jfr kommunestyresak53/05 den Dette medfører at administrasjonen har hatt og har delegert myndighet til å avgjøre de fleste saker som hittil har vært behandlet av viltnemnda. Hjemmelsgrunnlag Lov om vilt Vurdering Avgjørelsesmyndigheten etter viltloven og hundeloven ble i 2005 delegert til administrasjonen. De fleste kommunene i Østfold har delegert myndigheten etter disse lovverkene til administrasjonen og har som følge av dette oppnevnt viltkontakter som ivaretar praktiske oppgaver og fungerer som et rådgivende utvalg for viltforvaltningen. En slik løsning kan også innføres i Hvaler ved at det oppnevnes en eller to viltkontakter for hver av hovedøyene, eksempelvis for Vesterøy, Spjærøy, Asmaløy og Kirkøy, som er de øyene hvor vi har hovedtyngden av utrykninger. De få sakene som krever politisk behandling kan behandles i Utvalg for miljø og teknikk. Det er mange av oppgavene viltnemnda utfører i dag som krever spesiell kunnskap og ferdighet i forbindelse med påkjørsler, ettersøk, avlivning av dyr med mer. Det er derfor veldig viktig at de som oppnevnes som viltkontakter har egnet kompetanse, ferdighet og ikke minst mulighet til å rykke ut på kort varsel. Viltnemnda har et begrenset budsjett og Hvaler har ingen inntjening til viltfondet som kan dekke fallviltutgiftene. Den foreslåtte løsningen vil spare utgifter til møtegodtgjørelse. Det forutsettes at godtgjørelse til viltkontaktene refunderes på tilsvarende måte som ved viltnemndas utrykninger i dag. Rådmannens forslag til vedtak Møteinnkalling side 6 av 102

7 Det oppnevnes upolitiske viltkontakter for hver av øyene Vesterøy, Spjærøy, Asmaløy og Kirkøy, som har kompetanse, interesse og muligheter for praktisk arbeid med viltforvaltning. De saker som ut fra lovverket må behandles politisk kan legges fram for utvalg for miljø og teknikk. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 7 av 102

8 Hvaler kommune Saksnr 2011/ Økonomiplan og årsbudsjett Doknr 3 Arkivkode 100 Saksbehandler Kurt Skarning Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Eldrerådet /11 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /11 Utvalget for miljø og teknikk /11 Utvalget for kultur og personrettede tjenester /11 Arbeidsmiljøutvalget /11 Administrasjonsutvalget /11 Formannskapet /11 Kommunestyret Økonomiplan og årsbudsjett 2012 Sammendrag I denne saken inviterer rådmannen kommunestyret til å komme med ulike tiltak som kan gi økonomiske rammer for økonomiplanen og årsbudsjett Utfordringene i kommunens økonomi er blitt enda mer krevende enn det som har vært forutsatt i gjeldende økonomiplan. Det er ikke mulig å videreføre samme grad av oppsparte midler utover i økonomiplanperioden som man har måttet gjort for å sikre balanse inneværende år. Det er derfor nødvendig å redusere våre kostnader til det nivået som inntektene fremover tillater. For budsjettåret 2012 tilsier dette et forbedringsbehov på 9,9 millioner kroner i forhold til et utarbeidet minimumsbudsjett. I økonomiplanperioden synes det som svært krevende å kunne levere tilstrekkelig tjenester i omfang og kvalitet, innenfor det inntektsnivået som årsbudsjettet for 2012 legger opp til. Rådmannen vil på bakgrunn av dette, samt de føringer som ligger i kommuneplanens delmål 1.2 om sunn, stabil og forutsigbar kommuneøkonomi, foreslå å vurdere nye inndekningsmuligheter i planperioden. Dette gjelder særlig innen områdene vindkraft, næringsutvikling (verdiskaping), eiendomsskatt og andre tiltak for økte skatteinntekter. Rådmannen har i budsjett og økonomiplaner de siste to årene varslet om at vi oftere enn før vil komme i situasjoner hvor vi ikke klarer å levere tjenester som i alle deler oppfyller lovpålagte oppgaver og rettighetslovgivningen. Med de økonomiske rammene som er disponible i kommende økonomiplanperiode ( ) forsterkes disse vanskelighetene, og det er åpenbart at vi står foran et klart svekket tjenestetilbud på nær sagt alle områder. Saksopplysninger Bakgrunn Kommuneloven stiller flere krav til kommunale budsjetter: - Budsjettet skal være i balanse - Budsjettet skal være realistisk - Budsjettet skal være oversiktlig Møteinnkalling side 8 av 102

9 - Budsjettet skal være fullstendig Balansekravet innebærer at budsjetterte inntekter minst må dekke budsjetterte utgifter. Realismekravet betyr at budsjettet skal bygge på realistiske anslag over inntekter og utgifter. Dette kravet kan ofte være vanskelig å forene med krav i gjeldende rettighetslovgivning som setter standarder for kvalitet og omfang på tjenestene til innbyggerne. Kravene om oversiktelighet og fullstendighet avspeiler at budsjettet skal fungere som informasjonskilde når det gjelder rammene for kommunens virksomhet, inneha alle kjente utgifter og inntekter og fremstilles i et samlet dokument. Disse kravene må være oppfylt for hvert enkelt budsjettår i økonomiplanperioden. Fylkesmannen, som statlig tilsynsmyndighet, skal påse at kravene er oppfylt. Dersom budsjettet ikke oppfyller kravene kan fylkesmannen returnere budsjettet til kommunestyret med krav om at budsjettet behandles på nytt. I tillegg til lovkrav, har kommunestyret også gitt tilslutning til økonomimål og interne handlingsregler for økonomistyringen. Det vises til vedtatt samfunnsdel i kommuneplanen om en sunn, stabil og forutsigbar kommuneøkonomi. Målsettingen skal nås ved at kommunen årlig skal ha en viss andel overskudd, årlig styrking av disposisjonsfondet, ha en håndterbar gjeldsbyrde, prioritere lovpålagte tiltak og kontinuerlig vurdere nye inntekts- og inndekningsmuligheter. Utover disse målsetningene så tilstrebes det å følge handlingsreglene på andelen investeringer som belaster kommunens disponible økonomi skal være lavere enn hva som årlig avdras og at merinntektene positive premieavvik fra pensjon avsettes til fond til bruk når tilsvarende premieavvik skal kostnadsføres igjen. Prosess og dokumenter Utgangspunktet for budsjettrammene for økonomiplanen er vedtatte rammer som fremkommer av økonomiplanen for Disse er blitt justert i henhold til budsjettveksten som er lagt opp til gjennom kommuneproposisjonen. Deretter er det blitt utført kartlegging av behov utover forventet budsjettvekst og reduksjon. Denne kartleggingen og utarbeidelse av økonomiplanmål, er benyttet som grunnlag for budsjettsamtale med nesten alle virksomheter/seksjoner. Budsjettbehovet etter kartleggingen, er deretter blitt nedjustert i rådmannens første prioriteringsrunde og presenteres med begrepet minimumsbudsjett i vedlagte budsjettdokumenter. Minimumsbudsjettet inneholder kun lovpålagte oppgaver og lønns/prisvekst. Situasjonen for 2012 er så stram at selv dette budsjettet mangler budsjettdekning i størrelsesorden 9,9 mill kroner. Administrasjonen har derfor måttet utarbeide alternative tiltak for å redusere utgifter og øke inntekter som foreslått i rådmannens budsjettforslag. Utfordringene i kommunens økonomi ser ut til å bli enda mer krevende enn det som har vært forutsatt i gjeldende økonomiplan. Dog er dette i tråd med rådmannens varslinger i økonomiplan Rådmannen legger derfor opp til at administrasjonens budsjettdokumenter vil se noe annerledes ut enn foregående år. Økonomiplan dokumentet er betydelig forkortet i forhold til foregående år for å ha et sterkere fokus på kommunens tilstrammende handlingsrom. Foruten de obligatoriske hovedoversiktene med tilhørende noter, inneholder dokumentet en opplisting av budsjettbehov, opplisting av innsparingstiltak som danner grunnlaget for rådmannens forslag, samt en del som omhandler forslag til mål for planperioden. Vedlegg Vedlegg 1 Egenbetalinger, gebyrer og betalingssatser Vedlegg 2 Budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet 2012 kontrollutvalgets vedtak. Vedlegg 3 Hvaler Menighetsråds budsjettforslag Hjemmelsgrunnlag Møteinnkalling side 9 av 102

10 Kommunelovens 44, om økonomiplan Kommunelovens 45-47, om årsbudsjett Vurdering Regnskapsresultat 2011 Kommunens tertialrapport pr antydet et regnskapsmessig resultat i balanse for regnskapsåret 2011, men med det forbehold at kommunelovens krav om pliktige strykninger vil kunne inntreffe. Det vil si at hvis foreløpig regnskapsresultatet er et merforbruk (underskudd) må man stryke ev budsjetterte avsetninger til fond eller budsjetterte overføringer til investeringsregnskapet før man gjør opp regnskapet. Det betyr at så lenge andelen av budsjetterte avsetninger til fond og overføring til investeringsregnskapet, er større enn andelen foreløpig merforbruk, vil man ikke få et regnskapsmessig merforbruk (underskudd). Svikten i skatteinntektene har blitt ytterligere forsterket siden tertialrapport ble utarbeidet. På det tidspunktet var akkumulert mindreinntekt ca 3 mill kroner. Nå er mindreinntekten blitt 5,7 mill kroner etter at marginoppgjøret for høstens skatteoppgjør er ferdig. Dermed gjenstår det bare skatteinntekter for november og desember måned igjen for dette regnskapsåret. Kommunestyret dekket inn 2,7 mill kroner av skattesvikten i behandlingen av tertialrapporten. Men skattesvikten er fortsatt betydelig, slik at risikoen for at den kan stige utover andelen av midler til pliktige strykninger, har økt. Allikevel anser rådmannen at det mest sannsynlige regnskapsresultatet for 2011 vil bli et resultat i balanse. Utvikling i kommunens økonomi Hvaler kommune har de siste syv årene hatt regnskapsresultater i balanse eller med overskudd. Balanse etter pliktige strykninger ble oppnådd i 2007 og Regnskapsresultatene de siste to årene har vært store overskudd som hovedsakelig har kommet av engangsinntekter som ikke kan påregnes fremover. Rådmannen er av den oppfatning at de siste to års overskudd ikke gjenspeiler seksjonene og virksomhetenes romslighet i vedtatte budsjettrammer. Eksempelvis så hadde alle seksjoner og virksomheter totalt et merforbruk på 1,9 mill kroner i Kommunen kom i balanse totalt, kom ved hjelp av finanstekniske årsaker (premieavvik pensjon m.m.) Det nasjonale informasjonssystemet KOSTRA (KOmmune-STat-Rapportering) som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet, viser at Hvaler kommune har et tjenestenivå som er lavere enn sammenlignbare kommuner innen de fleste tjenesteområdene. Siste tilgjengelig nøkkeltall gjelder for regnskapsåret 2010 og viser at det i hovedsak bare er hovedområdene barnehage og grunnskole uten tilrettelagt undervisning som ikke er lavere enn sammenlignbare kommuner, men nokså likt. Man forventer at også disse hovedområdene vil komme lavere enn sammenlignbare kommuner i 2011 eller Regnskapsresultatet forventes for 2011 å bli i balanse etter pliktige strykninger. I arbeidet med å saldere budsjettet for 2011, ble det lagt inn stor grad av oppsparte midler i form av fond og større anslag på inntektene for skatt, rammetilskudd og rente enn hva statens anslag tilsa. Regnskapsutviklingen for dette året, tilsier at det vil være uklokt å videreføre tilsvarende meranslag på disse inntektspostene fremover i økonomiplanperioden. Det er heller ikke mulig å benytte samme grad av oppsparte midler da beholdningen av disse brukes opp innen planperiodens utløp. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 legger opp til en budsjettvekst på 3,53 prosent fra 2011 i frie inntekter for Hvaler kommune. Møteinnkalling side 10 av 102

11 Som figuren over illustrerer, så realveksten fra 2011 til 2012 på knappe 0,26 prosent fordi man ikke har anledning til å videreføre samme inntektsnivå når kommunelovens krav skal ivaretas. Det gjøres oppmerksom på at all overføring i forbindelse med samhandlingsreformen, forutsettes benyttet til dette formålet. Man har derfor holdt disse overføringene på 5,2 mill kroner utenfor andelen av tilgjengelig budsjettmidler man har til fordeling mellom stab og seksjoner (øremerking). Ser man budsjettbehovet i sammen med hva som er tilgjengelig av budsjettmidler, så er det en ubalanse som tidligere nevnt på et betydelig beløp - 9,9 mill kroner. Denne ubalansen er foreslått dekket inn med de tiltakene som foreslås i tabellen innsparingstiltak anvendt i rådmannens budsjettforslag i økonomiplanens kapittel 2.4. Flere av disse tiltakene er av en slik karakter og omfang, at rådmannen anser at vi i enda større grad enn tidligere, vil komme i en situasjon hvor vi ikke driver i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser. Foruten tabellen om innsparingstiltak er det utarbeidet en egen tabell for ikke prioriterte eller anvendte kutt. Ser man disse to tabellene i sammen, så gir dem et bilde av administrasjonens prioritering for å komme i budsjettbalanse, samtidig som de kan gi det politiske nivået et handlingsrom for omprioritering. Tabellen under sammenfatter hovedtallene for seksjonene gjennom de ulike budsjettprosessene frem til rådmannens forslag. Møteinnkalling side 11 av 102

12 For at budsjettet skal kunne oppfylle kommunelovens krav om balanse i økonomiplanperioden, er det forutsatt bruk av fondsmidler. Behovet for bruk av tidligere oppsparte midler er på 1,7 mill kroner i 2013 og på henholdsvis 2,3- og 2,5 mill kroner i 2014 og Dette er en situasjon som ikke kan fortsette ut planperioden, både fordi man ikke har tilstrekkelig oppsparte midler totalt sett og delvis fordi det også vil ta bort grunnlaget for modellen med videreføring av over- eller underskudd. Investeringer handlingsregel ivaretatt Oversikt over investeringsbudsjettet er gjengitt i vedlegg 2, og er ordnet slik at det skilles mellom investeringer som betales gjennom gebyrer og avgifter, investeringer som belaster kommunens disponible økonomi og tidligere vedtatte investeringstiltak med finansiering som videreføres. Kommunens økonomi preges i økonomiplanperioden blant annet av økende netto kapitalkostnader. Dette bidrar til at driftsinntektene ikke er tilstrekkelig til å dekke ønskelige driftsutgifter. I rådmannens forslag til investeringsbudsjett er handlingsregel om å redusere de investeringene som belaster kommunens disponible økonomi ned til et nivå som er mindre enn det som årlig avdras, ivaretatt. I denne sammenhengen kan vi altså se bort fra de investeringene som betales av gebyrer og avgifter. Det er derfor i forslag til økonomiplan bare innarbeidet nye investeringstiltak som man har et godt beslutningsgrunnlag for, og økonomiske bæreevne til å gjennomføre. Disse investeringstiltakene utgjør totalt om lag 24,3 mill kroner, hvorav 14,2 mill kroner er innen selvkostområdene for vann, avløp og renovasjon. De resterende investeringstiltakene som gjelder tidligere vedtatte investeringer som videreføres, utgjør om lag 7,5 mill kroner i Disse investeringene er også i varierende grad påbegynte investeringer. Etter hovedoversikten for investeringsbudsjettet vises ulike investeringsbehov som man av knappe økonomiske ressurser, prioriterte å legge utenfor forslag til investeringsramme. De viktigste faktorene i denne vurderingen har vært investeringsnivå med tilhørende kapitalkostnader, driftsmessige konsekvenser og behovskonsekvensene. Til eksempel så ligger fortsatt investeringen om boliger for funksjonshemmede på Østerhaug utenfor foreslått investeringsramme hovedsakelig fordi de driftsmessige kostnadene ikke lar seg løse innenfor tilgjengelige økonomiske rammer i planperioden. Veien videre Rådmannen anser det som helt nødvendig for arbeidet med å bedre kommunens økonomi, å finne alternativer for å øke inntektene våre. Sammenligningstall viser at Hvaler kommune verken har stor andel av øvrige driftsmidler utover frie inntekter, eller høyt tjenestenivå for de største oppgaveområdene. Utfordringene med å kunne levere tilstrekkelige tjenester i omfang og kvalitet innenfor inntektsnivået som årsbudsjettet for 2012 legger opp til, virker svært krevende på lengre sikt. Kommunen har minimalt med oppsparte midler å dekke opp behovene med. Nivået på våre kommunale tjenester virker å være såpass presset at de ikke kan reduseres i det omfang for å dekke fremtidige behov. Rådmannen har i budsjett og økonomiplaner de siste to årene varslet om at vi oftere enn før vil komme i situasjoner hvor vi ikke klarer å levere tjenester som i alle deler oppfyller lovpålagte oppgaver og rettighetslovgivningen. Med de økonomiske rammene som er disponible i kommende økonomiplanperiode ( ) forsterkes disse vanskelighetene, og det er åpenbart at vi står foran et klart svekket tjenestetilbud på nær sagt alle områder. Dette gir svært negative konsekvenser for de som har behov for kommunens tjenester, uheldige virkninger for rettssikkerheten, og økte belastninger for kommunens ansatte. Rådmannen vil derfor på bakgrunn av dette, samt de føringer som ligger i kommuneplanens delmål 1.2 om sunn, stabil og forutsigbar kommuneøkonomi, foreslå å vurdere nye inntektsmuligheter i planperioden. I nåværende situasjon ser rådmannen det som uforsvarlig å ikke vurdere alle potensielle muligheter. Hvaler kommune har et godt utgangspunkt som følge av at vi i senere år har hatt god økonomistyring som har forebygget regnskapsmessige underskudd, samtidig som vi driver flere viktige prosesser som også vi gi oss bedre ressursutnyttelse på noe sikt. Nå nærmer vi oss etter rådmannens mening likevel et punkt hvor det fort kan bli for sent å finne bærekraftige løsninger på kommunens utfordringer. Møteinnkalling side 12 av 102

13 I henhold til delegeringsreglementet skal kommunestyret fastsette seksjonenes netto økonomiske rammer og hovedmål. Kommunestyret har delegert til utvalgene å fordele denne rammen til de respektive virksomhetene og disse vil bli behandlet rett over nyttår. Formannskapet anbefales å gi innstilling til kommunestyret om rammene til seksjonene og om finansieringen av disse rammene, i kraft av sin særskilte myndighet i kommuneloven. Alle andre utvalg som har denne saken til behandling, kan avgi uttalelse til utvalgene, formannskapet og kommunestyret, hvis utvalget ønsker å gjøre det. Kommunestyrets vedtak om budsjettrammer for seksjonene og staben, er ikke nødvendigvis bindende tiltak for utvalgenes og virksomhetenes videre budsjettarbeid. Disse bør gis et gitt handlingsrom for å kunne optimalisere effekter og redusere konsekvenser for brukerne, for de ulike tiltakene. Rådmannens forslag til vedtak Økonomiplan for Hvaler kommune , og årsbudsjett for 2012 vedtas i samsvar med vedlagte forslag. Dette innebærer at: 1. Rammene for inntekter og driftsutgifter, herunder seksjonenes driftsrammer, fastsettes i samsvar med oversikt for driftsbudsjett, tabell 1 2. Rammene for investeringer og finansieringen av disse fastsettes i samsvar med oversikt investeringsbudsjett, tabell 2 3. Målene for kommunen som helhet og således også for hver seksjon og sentral stab fastsettes slik det fremgår i økonomiplanen kapittel Formannskap, utvalget for miljø og teknikk og utvalget for kultur og personrettede tjenester fastsetter i henhold til delegeringsreglementet rammene og målene for virksomhetene med bakgrunn i kommunestyrets vedtak om mål og rammer for seksjonene. 5. Hvaler kommune benytter maksimalt skatteøre for skatteåret Kompensasjon for betalt merverdiavgift fra investeringsregnskapet, tilbakeføres til investeringsregnskapet med gjeldende regelverks laveste minimumssats (60% i 2012). 7. Egenbetalinger, gebyrer og betalingssatser for 2012 vedtas i samsvar med vedlegg Rådmannen gis i oppdrag å prioritere kommuneplanens delmål 1.2 om sunn, stabil og forutsigbar kommuneøkonomi, for å vurdere nye inndekningsmuligheter i planperioden. Dette særlig innenfor Vindkraft Næringsutvikling (verdiskapning/effekter på kommunens økonomi) Eiendomsskatt Andre tiltak for økte skatteinntekter Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 13 av 102

14 Hvaler kommune Saksnr 2011/ Regional plan for vindkraft i Østfold - Doknr 3 Arkivkode 123 Saksbehandler Håvard Skaaden Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for miljø og teknikk /11 Kommunestyret Høringsuttalelse - Planprogram for vindkraft Sammendrag Østfold fylkeskommune har utarbeidet et høringsutkast for Planprogram for regional plan for vindkraft i Østfold, datert den Planavdelingen til Østfold fylkeskommune planlegger og koordinerer arbeidet. Hensikten med planen er å kartlegge og vurdere potensialet for vindkraftutbygging i kommunene i Østfold. Den endelige planen skal kartfeste hvor i Østfold det er mulig å bygge vindkraftanlegg. Det er viktig at Hvaler kommune kommer med merknader til planarbeidet. Saksopplysninger Regional plan for vindkraft Bygging av vindkraftanlegg som knyttes til høyspentanlegg er konsesjonspliktig etter energiloven. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er delegert myndighet til å treffe vedtak om konsesjon for vindkraftanlegg. Klager på konsesjonen avgjøres av Olje- og energidepartementet i samråd med berørte departementer. Vindkraftanlegg omfattes også av plan- og bygningslovens krav om utarbeidelse av reguleringsplan. Vindkraftanlegg på mer enn 10 MW omfattes videre av forskrift om konsekvensutredninger. Myndigheten til å vedta reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er lagt til kommunen. Innsigelser til kommunens planvedtak avgjøres av Miljøverndepartementet. Regional plan for vindkraft er tenkt brukt både som faktagrunnlag for beslutninger om konsesjon etter energiloven hos NVE og som overordnet plan for reguleringsplaner som behandles i kommunene. Planen vil på den måten i stor grad legge de endelige premissene for vindkraft i Østfold. Generelt om vindkraft Selv om mange andre deler av Norge er mer vindutsatt enn Østfold, er det allikevel utviklet turbiner som er tilpasset vindforhold, landskap og terrengformasjonene i Østfold. Dagens vindturbiner har gjerne et meter høyt tårn og med vinger/rotorblader som er meter lange. Det gir en total høye på meter over bakken. Høyden på turbinen avhenger av terrenget og hvor mye vindkraft man skal utnytte. Høye vindmøller vil kunne produsere mer energi enn lave. Hver turbin krever 10x10 meter for nødvendig fundamentering. I tillegg må det være kjørevei og manøvreringsareal på minst ett mål for hver enkelt turbin. De må også plasseres minst 500 meter fra hverandre slik at de ikke påviker hverandres vindforhold negativt. Møteinnkalling side 14 av 102

15 Et lite vindmølleanlegg vil kunne være på mellom turbiner (ca 30MW) og et stort er minst dobbelt så stort. Det kan også være aktuelt for noen utbyggere å se på enkeltstående turbiner med 2-3 turbiner i klynge der det er mindre tilgjengelig areal og nettkapasitet. Vedlegg Planprogram Hjemmelsgrunnlag Plan- og bygningsloven 8-3 utarbeiding av regional plan. Vurdering Det positivt at det utarbeides en regional plan for vindkraft. Dette vil bl a kunne være med på sikre forutsigbarhet og grundige vurderinger. Hvaler kommune har vurdert planprogrammet på bakgrunn av Hvaler sine premisser for etablering av vindkraftverk. Fremdriftsplan og medvirkning Det er svært viktig at det legges opp til en reell medvirkningsprosess fra kommunene. Med så korte frister er det vanskelig å ta planarbeidet opp til politisk behandling og enda vanskeligere å få reel forankring i kommunen. Høringsutkastet ble oversendt til kommunene 28. september. Det var et informasjonsmøte 12. oktober og planprogrammet ble komplettert med kart 17. oktober. Det var altså først etter 17. oktober utkastet var komplett oversendt til kommunene. Samtidig ble fristen for uttalelser utsatt fra 10. november til 30. november. I Hvaler kommune var fristen satt til 18 oktober for saker til kommunestyret i november. Den første mulige behandlingen i kommunestyret er 15 desember, samme dag som planprogrammet forventes vedtatt. Det er ikke god forankring i kommunen når høringsuttalelsen i praksis blir saksfremlegget før det er behandlet politisk. Temaet vindkraft er for viktig for å behandles overfladisk. Det synes som om utbyggingsplanene for et stort vindkraftverk i Vestfjella i Aremark har utløst planarbeidet. Planprogrammets fokus på større vindkraftprosjekter i skogområder synes å bekrefte dette. Det ville være meget uheldig om et konkret utbyggingsprosjekt medfører at planen for hele Østfold ikke blir godt fundamentert i kommunene. Medvirkning krever tid. Medvirkning krever også at det blir tatt hensyn til høringsuttalelser. Miljøvennlig energi Regjeringen har som mål å styrke satsingen på en miljøvennlig energiomlegging der fornybar energi er viktige satsingsområde. Dersom ikke utslippene av klimagasser reduseres, skaper vi uopprettelige miljøproblemer som vil omfatte de fleste samfunnssektorer. Økt utbygging av vindkraft utgjør i denne sammenhengen en viktig del av satsingen, og Hvaler har naturgitte forutsetninger for å ta i bruk vindkraft som et bidrag i satsingen på økt bruk av fornybar energi. Føringene fra departementet for kysten av Østfold i forbindelse med Kystsoneplanen for Østfold er at Østfoldkysten må vurderes for utbygging av vindkraft. Hvaler kommune håper med dette at det blir gjort en reell vurdering av kystens potensial for vindkraft. Planprogrammet belyser mange sentrale moment og viktige hensyn i forbindelse med utbygging av vindkraftanlegg. Generelt opplever Hvaler kommune at dokumentet fokuserer i for stor grad på utfordringer og begrensninger knyttet til vindkraftutbygging. Hvaler kommune etterspør et større fokus på også de positive ringvirkningene som genereres i forbindelse med etablering av vindkraftanlegg. Både hvilke økonomiske muligheter som foreligger for kommune og enkeltpersoner, men også hva dette vil kunne si for forsyning av fornybar energi til et samfunn. Med et økende forbruk av ikkefornybare og forurensende energikilder må vi legge om energibruken i en mer miljøvennlig retning. I regjeringens målsetting om å styrke bruken av fornybar energi er vindkraftanlegg et viktig virkemiddel. Hvaler kommune har i likhet med andre kommuner et medansvar for å motarbeide den negative utviklingen. Det ville være feil ikke å ta vare på den energien som finnes i vinden, i det minste som bidrag til lokal selvforsyning på strøm. Mulig plassering på Hvaler Møteinnkalling side 15 av 102

16 Hvaler er en kystkommune som er mer vindeksponert enn mange andre Østfold-kommuner. Potensialet for vindkraft er stort. Store deler av den søndre og vestre delen av Hvaler er omringet av Ytre Hvaler nasjonalpark som skal sikre urørt natur og bevare naturverdiene. I det området er selvsagt ikke ønskelig med vindkraftutbygging. Derimot er det mer aktuelt å vurdere områder lengre inn på Hvaler, mot nord. Slik planforslaget fremstår, fokuserer det i hovedsak på etableringer i skog. Det er svært viktig at også kysten vurderes. Utbygging på nordre del av Hvaler kan også være utfordrende fordi transporten av store turbiner krever veier som er minst 5 m brede og er uten krappe svinger. Alternativt kreves en dyptvannskai (min 7 m dybde) som er m lang. Det betyr at på Hvaler kan det med tanke på manglende infrastruktur og tilgjengelig areal bli utfordrende å kunne finne tilstrekkelig areal til turbiner av den størrelsesordenen som presenteres i planprogrammet. En mulig løsning kan være noe mindre turbiner. Dersom den regionale planen skal omhandle all mulig vindkraftutbygging bør det også gjøres vurderinger for mindre turbiner. På Hvaler vil det også være aktuelt vindkraftutbygging i småskala som kan tjene private og mer lokale behov. Det er også interessant å se nærmere på utbygging av mindre turbiner som kan gjøre gårder selvforsynt med elektrisk energi. Konklusjon Det er viktig at det i planprogrammet og selve planen gjøres en vurdering av kystområdene som egnet for vindkraft. Rådmannens forslag til vedtak Utvalget for miljø og teknikk anbefaler kommunestyret å gi følgende uttalelse: Hvaler kommune er positiv til at det utarbeides en regional plan for vindkraft, men har følgende merknader: 1. Det er svært viktig at det legges opp til en reell medvirkningsprosess fra kommunene. Dette bør i enda større grad få konsekvenser for framdriftsplanen. 2. Planen bør i større grad også avspeile samfunnets plikt å søke etter alternative energikilder. 3. Det er viktig at det i planprogrammet og selve planen gjøres en vurdering av kystområdenes potensial for vindkraft. 4. Dersom den regionale planen skal omhandle all mulig vindkraftutbygging bør det også gjøres vurderinger for mindre turbiner. Se vurderingen for mer utfyllende kommentarer. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 16 av 102

17 Høringsutkast Planprogram Regional plan for vindkraft i Østfold Frist for innspill til planprogrammet: 11. november Åpne møter med orientering om planprogrammet: Fylkeshuset, Sarpsborg onsdag 12. oktober 2011 kl og kl Henvendelser rettes til: svesyv1@ostfoldfk.no Østfold fylkeskommune 28. september Bakgrunn for planarbeidet Miljøverndepartementet har oppfordret landets fylkeskommuner til å utarbeide regionale planer for vindkraft. Møteinnkalling side 17 av 102

18 Departementet ønsker at alle fylker dermed får et helhetlig og strategisk grunnlag som eventuelle enkeltsøknader om vindkraftanlegg kan vurderes ut fra. Fylkesutvalget i Østfold fylkeskommune har vedtatt at det skal utarbeides en slik regional plan for Østfold. I møte ble det besluttet: Østfold fylkeskommune skal utarbeide en regional plan for vindkraftutbygging i Østfold. I forbindelse med oppstart av planen skal Østfold fylkeskommune arrangere et møte for alle interessenter. 2. Nasjonale mål og forventninger Regjeringen har som mål å styrke satsingen på en miljøvennlig energiomlegging, der fornybar energi, energieffektivisering og energisparing er viktige elementer. Ny fornybar energi, herunder økt utbygging av vindkraft, utgjør en viktig del av satsingen. Regjeringen uttrykker at vindkraftanlegg er arealkrevende og ofte kommer i konflikt med andre viktige miljø- og samfunnshensyn. Hensynet til landskap, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, reiseliv og landbruk er blant de forhold som må avveies i planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg. Regjeringens forventningsbrev 2011 er ment som et grunnlagsdokument til kommuner og fylkeskommuner. Det forventes at det tas hensyn til dokumentet i den kommunale og regionale planlegging. Regjeringens forventningsbrev uttrykker bla: Regjeringen forventer at planleggingen bygger på oppdatert og tilgjengelig kunnskap om arealbruk og natur-, kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsverdier. Nødvendig kartlegging og vurdering av disse verdier inngår i planleggingen. Regjeringen forventer at fylkeskommune og kommunene bidrar til økt bevissthet og kunnskap om landskapsverdier og ivaretar landskapshensyn i planleggingen. 3. Planområde Planen skal omfatte hele fylket. Dette innebærer at det skal tas stilling til bruk av kystsonen og sjøarealene. 4. Mål med planen Mål: Planen skal sikre at enkeltsøknader behandles ut fra helhetlige vurderinger. Planen skal kartfeste tre arealkategorier: 1. Aktuelle områder for utbygging av vindkraftanlegg i Østfold 2. Spesielt konfliktfylte områder i Østfold 3. Ikke aktuelle områder for etableringer i Østfold. 5. Planprogram I henhold til planloven skal det utarbeides og vedtas et planprogram for selve planarbeidet med den regionale planen. Møteinnkalling side 18 av 102

19 Dette utkast til planprogram er utarbeidet av Østfold fylkeskommune i samarbeid med rådgivende konsulentfirma Sweco Norge AS. Frist for innspill: 11. november Innspillene skal sendes til Østfold fylkeskommune til følgende e-postadresse: svesyv1@ostfoldfk.no Alle innspill vurderes og kommenteres i egen politisk sak til Fylkesutvalget, som er fylkeskommunens planmyndighet. Planprogrammet vedtas i Fylkesutvalget 24. november Deretter starter arbeidet med den regionale planen. I forbindelse med høringsprosessen av planprogrammet arrangerer Østfold fylkeskommune åpne møter i Fylkeshuset, Sarpsborg onsdag Her blir det orientert om planprogrammets innhold, og det vil bli muligheter for muntlige innspill. Alle etater, organisasjoner mv. inviteres til å delta på møtene. Møtene vil bli annonsert i fylkets aviser. Det vises ellers til fylkeskommunens brev til alle organisasjoner, etater mv. datert Her fulgte også med adresseliste til berørte adressater. 6. Organisering Østfold fylkeskommune v/ planavdelingen leder og koordinerer planarbeidet. Sekretariat ligger hos planog miljøseksjonen i planavdelingen. Henvendelser rettes på e-post til planens prosjektleder, Svein Syversen. Adresse: svesyv1@ostfoldfk.no Fylkeskommunen har en egen intern arbeidsgruppe. Fylkesmannen er også representert i denne arbeidsgruppen. Det er ikke opprettet andre grupper i planarbeidet. Fylkeskommunen ønsker en bred medvirkningsprosess, der organisasjonens kontaktpersoner er med i et nettverket. I vårt brev datert inviterte vi alle etater, organisasjoner mv. til å oppnevne en kontaktperson med egen e-postadresse. Ca halvparten av adressatene har gitt en slik tilbakemelding. Planprogrammet og selve planen skal vedtas av Fylkesutvalget, som er Østfold fylkeskommunes planmyndighet. 7. Medvirkning Østfold fylkeskommune ønsker å legge opp til en bred og åpen medvirkningsprosess. Dette skjer blant annet gjennom åpne møter som holdes i Fylkeshuset forbindelse med utarbeiding av planprogram og ved høring av selve planforslaget. Møteinnkalling side 19 av 102

20 Første åpne møte (info om organisering/ medvirkning, planprogram og temakart) holdes på Fylkeshuset, Sarpsborg onsdag 12. oktober 2011: Kl 13: I hovedsak offentlige etater (inkl kommunene) Kl 18: I hovedsak frivillige organisasjoner, bedrifter mv. Det er fritt opp til hver organisasjon/ etat hvilke av de to møter de ønsker å delta på. Vi presiserer at møtene er åpne, og det er opp til den enkelte organisasjon/ etat hvor mange som ønsker å delta. Det er ikke forhåndspåmelding til møtene. De to møtene samme dag vil ha samme innhold. Møtene blir også annonsert i fylkets aviser. Det vises til fylkeskommunens brev Kontaktpersonene blir fylkeskommunens nettverk i medvirkningsprosessen. Vi forutsetter at hver enkelt kontaktperson videreformidler til alle aktuelle personer innenfor den enkelte organisasjon, slik det framgår av brevet. For å få en bred og åpen medvirkningsprosess inviteres kontaktpersonene til å komme med skriftlige innspill, spørsmål og kommentarer pr e-post til Østfold fylkeskommune under følgende e-post adresse: svesyv1@ostfoldfk.no Den formelle høringen til planprogrammet skjer innen nevnte frist: 11.november Lignende medvirkningsprosedyre vil skje i forbindelse med innspill til selve planforslaget. 8. Framdriftsplan Det foreslås følgende framdriftsplan: September 2011: Oktober 2011: November 2011: Januar 2012: Februar 2012: Mars 2012: April 2012: Oppstartsbrev sendes ut til berørte Intern arbeidsgruppe opprettes Temakarter utarbeides Utkast til planprogram utarbeides Utkast til planprogram sendes ut 12. oktober 2011: Åpne medvirkningsmøter om planprogrammet 24. nov: Planprogram vedtas av Fylkesutvalget Arbeid med utkast til regional plan Utkast til regional plan ferdig og sendes på høring Åpne møter om utkast til regional plan i Fylkeshuset Høring av utkast til regional plan Forslag til regional plan utarbeides på grunnlag av utkastet og innkomne innspill under høringen Behandling av regional plan i Fylkesutvalget 9. Hva er et vindkraftverk? Møteinnkalling side 20 av 102

21 Vindturbiner Vindturbiner (vindmøller) utnytter bevegelsesenergien i vinden til å produsere elektrisk kraft. Dette gjøres i praksis ved at en trebladet rotor settes i bevegelse av vinden og denne rotasjonen overføres til en generator som produserer elektrisk energi. Rotoren er plassert høyt over bakken, gjerne rundt 100 m, for å komme mest mulig klar av terrengets og vegetasjonens innvirkning på vinden. Rotoren dreies hele tiden opp mot vinden etter hvert som vindretningen skifter. I tillegg styres vingenes vinkel automatisk slik at vindturbinen tilpasser seg vindens styrke. Hver vindturbin vil ha en installert effekt og en produksjon tilsvarende det de fleste småkraftverk for vann har. Det vil si at hver turbin produserer ca. 6 millioner kwh/år eller nok strøm til å forsyne ca. 300 vanlige, norske husstander. Inntil for år siden var vindturbiner fysisk sett bare 1/3 eller halvparten så store og produserte kanskje bare ¼ av det en vindturbin gjør i dag. Mindre turbiner er fremdeles aktuelle dersom for eksempel en gårdbruker ønsker å ha en vindturbin på sin grunn. Dagens vindturbiner har gjerne et m høyt tårn og vinger/rotorblader som er fra m lange. I skogsterreng i Østfold vil det sannsynligvis være mest aktuelt med m høye tårn og rundt m lange rotorblader (totalt ca. 150 m). Nærmere spesifikasjoner om aktuelle vindturbiner vil bli omtalt nærmere i planen. Med mindre enkeltturbiner (2-300 kw) kan man se for seg størrelser inntil m (totalhøyde). Hvor stort et vindkraftverk må eller kan være, vil avhenge av flere forhold: Tilgjengelig kapasitet i kraftlinjenettet. Vindkraftverkets størrelse vil måtte tilpasses den effekt som kan mates inn på kraftlinjenettet, men også spenningsnivået. Tilstrekkelig god vind på hvert enkelt sted hvor turbiner skal plasseres. Tilgjenglig areal med egnet terreng. Avstand til bebyggelse og andre sårbare verdier. Disse nevnte punkter vil bli omtalt nærmere i planen. Fundamentet for hver turbin krever f.eks. ca. 10x10m2, men dette avhenger av grunnforhold og fundamenttype. Mobilkranen som monterer hver turbin trenger et flatt areal på ca. 1 mål og i tillegg må det være kjørevei helt inn til hver turbin. Men normalt ønsker man også et areal til å lagre delene til hver turbin i forkant av montasje. Totalt sett kan det dreie seg om 3-4 mål ved hver turbin. Vindturbinene plasseres med ca. 500 meters avstand for at de ikke skal påvirke vinden for mye for hverandre. Mellom turbinene vil det være en ca. 5 m bred grusvei og ved hver turbin vil det også være en planert oppstillingsplass på ca. 3,5 mål. Langs veiene vil det være nedgravd kabler i grøft. Disse kablene vil samles i en hovedtrafo hvor spenningen transformeres opp til et hensiktsmessig nivå. Fra denne hovedtrafoen vil den elektriske kraften transporteres til det offentlige nettet med en vanlig kraftlinje. Et vindkraftverk vil ikke være inngjerdet og vil heller ikke kreve at skogen hugges utover det som må til for veier og oppstillingsplasser. Det vil heller ikke være begrensninger på Møteinnkalling side 21 av 102

22 alminnelig ferdsel, men motorisert ferdsel vil ofte begrenses med bom. Jakt og annet friluftsliv kan foregå som før. Møteinnkalling side 22 av 102

23 Moderne vindturbiner, hver med generatoreffekt på 2-3 MW. Møteinnkalling side 23 av 102

24 Eksempel på en plan (layout) for et vindkraftverk med 22 vindturbiner. Hver turbin er her markert med en grønn sirkel. Mellom turbinene er det med tykk, rød strek viste trasé for veier og kabelgrøfter. Rød firkant viser trafo (Illustrasjon ved Sweco Norge AS). 10. Størrelse på anlegg Et lite vindkraftverk vil være på turbiner (ca. 30 MW). Et stort anlegg vil være minst dobbelt så stort og kreve et planområde på ca. 6 km 2 eller mer. For energiselskaper og utviklere som arbeider med moderne vindturbiner, er det som oftest aktuelt å lage et vindkraftverk med flere vindturbiner samlet innenfor et planområde. Innenfor det første planlagte vindkraftverk i Østfold (benevnt Kjølen vindmøllepark i Vestfjella, Aremark) dreier det seg om turbiner. Enkeltstående vindturbiner Det kan imidlertid også være aktuelt for noen utbyggere å se på enkeltstående vindturbiner eller bare 2-3 turbiner i en klynge, der det er mindre tilgjengelig areal og nettkapasitet. 11. Støy og skyggekast Støy Lyd fra vindturbiner består av mekanisk og aerodynamisk genererte lydbidrag. Den mekanisk genererte lyden kommer fra roterende deler i gir og generator. Forbedringer i konstruksjon i de siste generasjoner vindturbiner har ført til at andelen mekanisk generert lyd er liten. Møteinnkalling side 24 av 102

25 Den aerodynamisk relaterte lyden oppstår når luften passerer rotorbladenes bakkant, særlig de ytterste delene hvor hastigheten er størst. Støyen er bredspektret (sus), og lydnivået varierer i takt med at rotorbladene passerer tårnet og kan derfor oppleves som pulserende. Vindkraftverk søkes plassert slik at støy til omkringliggende bebyggelse blir minst mulig. Forhold knyttet til lyd fra vindturbiner vil bli nærmere omtalt i planen. Skyggekast fra rotorbladene Skyggekast er et fenomen som oppstår når turbinen står i synslinjen mellom sola og en betrakter. Sveipende rotorblad vil da bryte sollyset i et repeterende mønster. Dette vil bli nærmere omtalt i planen. 12. Vindforhold i Østfold Vindforholdene i Østfold er foreløpig bare kjent gjennom det vindatlaset som Kjeller Vindteknikk har utarbeidet for NVE: I deler av Østfold forventes vindforhold omtrent som i svenske Bohuslän, hvor det er bygget en god del vindturbiner de senere år. Selv om det blåser langt mer i en del andre deler av Norge, har leverandørene av vindturbiner utviklet spesielle typer som egner seg godt nettopp for de vindforhold som man regner med å ha i Østfold. Det er derfor sannsynlig at deler av Østfold fylke har tilstrekkelig med vindressurser til at lønnsom utbygging av enkeltturbiner og vindparker vil være mulig. Man har dessuten et felles marked for kraft i Norden og fra og med 2012 også et norsk-svensk system (grønne sertifikater) for å støtte bygging av ny fornybar kraftproduksjon. 13. Kraftbehov, ledningskapasitet og marked for kraften Planen vil inneholde en vurdering av: Hvordan nettsituasjonen er i fylket er i dag Hvorvidt nettet har kapasitet til innmating av ny vindkraft Hvilke områder som er best egnet sett fra et netteknisk synspunkt Hvor begrensningene ligger i dag Hvorvidt utbygging av vindkraftprosjekter medfører at planlagte nettinvesteringer kan droppes; evt. utsettes Hvorvidt nettinnvesteringer som vil være nødvendige med tanke på å opprettholde forsyningssikkerheten til forbrukerne, vil kunne tilrettelegge for innmating av ny vindkraft Hvorvidt det er mulig å tilknytte vindkraft i distribusjonsnettet. Dette gjøres på generelt grunnlag i dette stadiet av planprosessen. På generelt grunnlag kan vi også si noe om hva slags ledninger som er nødvendig for ulike parkstørrelser. For et vindkraftverk på MW brukes gjerne 66 kv ledninger. For rundt 100 MWanlegg trengs 132 kv ledninger. Det vil i planen også bli laget et par skisser som viser ulike mastetyper. Kartfesting av ledninger er informasjon som er unntatt offentlighet og som derfor ikke uten videre kan vises på kart. Møteinnkalling side 25 av 102

26 Dette vil bli vurdert nærmere i planen. 14. Behov for tilførselsveier og øvrig infrastruktur Ilandføring Vindturbiner fraktes med båt eller trailer fra produksjonslandet, gjerne Danmark eller Tyskland i dag. Benyttes båt er det behov for ei dypvannskai (minimum 7 m dybde), fortrinnsvis med lengde m for ilandføring av vindturbiner. Vanligvis benyttes fartøyets kraner til å losse vindturbinene. I nærheten av kaiområdet bør det være en mellomlagringsplass på ca daa. Transportvei Fram til planområdet transporteres vindturbinene på spesialkjøretøy langs offentlig og/eller privat vei. Transportene foregår som regel med eskorte. For liten fri høyde og/eller horisontal- og vertikalkurver med for liten radius er utfordringer langs en slik transportrute. Transportruter hvor overgangsbruer eller tunneler har fri høyde under 4,5 m, kan ikke benyttes. Kurver med for liten radius kan utbedres. Det er nødvendig med 8-10 transporter pr. vindturbin. Tillatt aksellast har så langt ikke vært noe problem. Nødvendige dispensasjoner er gitt av veimyndighetene for veier med tillatt aksellast 10 tonn, og også for veier med tillatt aksellast 8 tonn. Transport av turbinvinger Smøla. Atkomstvei Fra offentlig vei må det bygges en atkomstvei opp til vindkraftverket. Atkomstveien bør ha en bredde på ca. 5 m. Ved vindkraftverket i Töftedal, Dals Eds kommune i Sverige, har akomstvei (og internveier) en bredde på 5-6,5 meter). Dette anlegget var ferdig i mai I skog bør man regne med et 10 meter bredt ryddebelte som inkluderer bredden på vei og grøfter. Bredden avhenger av krav fra leverandør og hvilken type kran som skal benyttes. Vanligvis er det grusdekke på atkomstveien. Maksimal stigning bør ikke overstige 10 %, men opptil % kan aksepteres på kortere strekninger. I horisontalkurve med radius under ca m, bør det være ubetydelig stigning gjennom kurven. Møteinnkalling side 26 av 102

27 Interne veier og kranoppstillingsplasser Interne veier bygges med samme standard som atkomstveien, og det vil normalt anlegges en kabelgrøft langs veiene. Ved hver vindturbin anlegges en kranoppstillingsplass på ca. 1,5-3,5 daa. Kranoppstillingsplassene bør ha en helning på maksimum 0,1-2 %. Interne veier Smøla 15. Interesser og temakart Et stort vindkraftanlegg vil samlet sett bli et meget stort inngrep i landskapet. Spesielt gjelder dette i forhold til omfattende nye vegføringer med skjæringer og riggplasser inntil turbinene. I tillegg kommer visuelle betraktninger og ulemper knyttet med roterende skygge og støy fra pulserende rotorblader. Landskapet blir fragmentert og de samlede inngrep vil komme i sterk konflikt med ulike interesser. I denne regionale planen foreslås å inndele interessene i fire hovedkategorier: Landskap Naturvern Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv Det er utarbeidet fire utkast til temakart i henhold til denne inndelingen: Landskap Temakartet skal vise interesser knyttet til flg. arealkategorier: 1. KYSTLANDSKAP med kartfesting av: Møteinnkalling side 27 av 102

28 Regionalt viktige kystlandskap 2. SKOGSTRAKTER med kartfesting av: Store, sammenhengende skogsområder med svært lite inngrep 3. STORE, SAMMENHENGENDE JORDBRUKSOMRÅDER, - med kartfesting av: a) Store, åpne landskapsrom b) Raviner 4. HOVEDVASSDRAG med kartfesting av: Områder med lite inngrep 5. RA-LANDSKAP med kartfesting av: Områder hvor landformen er særlig tydelig/ trer tydelig fram Kulturminner/ kulturmiljø Temakartet skal vise interesser knyttet til flg. arealkategorier: 1. VIKTIGE KULTURLANDSKAP 2. KULTURMINNER 3. KULTURLANDSKAP LANGS MOTORVEI Naturvern Temakartet skal vise interesser knyttet til flg. arealkategorier: 1. NATURVERNOMRÅDER Nasjonalpark Naturreservat Landskapsvernområder (eksisterende og foresåtte) Svært viktige viltområder Andre viktige viltområder 2. INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER (INON 2003) 3. VILTOMRÅDER Svært viktige områder Andre viktige områder 4. MARKAGRENSE OSLOMARKA Friluftsliv Temakartet skal vise interesser knyttet til flg. arealkategorier: 1. SVÆRT VIKTIGE OMRÅDER FOR FRILUFTSLIV Spesielt knyttet til bymarker og andre viktige friluftsområder knyttet til byer/ tettsteder. Alle statlig sikrede områder tas med. 2. ANDRE VIKTIGE STØRRE, SAMMENHENHENGENDE FRILUFTSOMRÅDER I hovedsak er kommuneplankartene benyttet som grunnlag for disse temakartene. Møteinnkalling side 28 av 102