Møteinnkalling. Halden kommune. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: Tidspunkt: 16:00

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: Tidspunkt: 16:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side 1

2 Saksliste PS 2011/91 PS 2011/92 PS 2011/93 PS 2011/94 PS 2011/95 PS 2011/96 PS 2011/97 PS 2011/98 PS 2011/99 PS 2011/100 PS 2011/101 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Halden Valg av politisk styringsgruppe 2010/5489 Halden Arena AS - Tilleggsbevilgning 2009/796 Planprogram: regional plan for vindkraft i Østfold - høring 2011/6097 Landbruksplan /426 Godtgjøringer til folkevalgte i Halden kommune Sak satt på dagsorden av opposisjonen - Budsjettforhold Oppfølging av økonomirapport pr 2. tertial 2011 Budsjett rådmannens forslag til årsbudsjett / / /1981 Side nr. Thor Edquist ordfører Side 2

3 Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Per-Kristian Dahl Leder AP John Østensvig Nestleder AP Svein Olaussen Medlem AP Toril Brekke Medlem AP Mons Hvattum Medlem SV Fridtjof Dahlen Medlem SV Odd Sæthre Medlem PP Morten Christoffersen Medlem KRF Gerd Berit Odberg Medlem KRF Egil Lund Pettersen Medlem FRP Carl-Victor Sundling Medlem H Vibeke Julsrud Medlem MDG Jan Tore Harlyng Medlem R Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Tove Kristin Fager MEDL FRP Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Henrik Rød Tove Kristin Fager FRP Merknader Fra administrasjonen møtte: Side 3

4 Navn Stilling Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Per-Kristian Dahl Utvalgsleder Martin Vik Utvalgssekretær Side 4

5 Saksliste PS 2011/86 PS 2011/87 PS 2011/88 PS 2011/89 PS 2011/90 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Kjøp av Storgt. 7 (HTC AS) 2011/2162 Avtale om makebytte - Festningsgaten 18 (tidl. b.hjem- nå barnehage) mot tomt til ny barnehage på Høvleriet. 2010/4897 Side nr. Per Kristian Dahl ordfører Side 5

6 PS 2011/86 Godkjenning av innkalling Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Innkallingen ble enstemmig godkjent. Vedtak: Innkallingen godkjent. PS 2011/87 Godkjenning av saksliste Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Sakslisten enstemmig godkjent. Vedtak: Sakslisten godkjent PS 2011/88 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Protokoll fra forrige møte enstemmig godkjent. Vedtak: Protokoll fra forrige møte godtatt. PS 2011/89 Kjøp av Storgt. 7 (HTC AS) Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Henrik Rød, Frp, ba formannskapet vurdere hans habilitet i saken. Formannskapet erklærte representanten Rød innhabil. Svein Olaussen, Ap, fremmet rådmannens innstilling samt følgende protokolltilførsel: Forutsetning for vedtaket er inngått leieavtale med Navita Systems AS som skissert i RS 2011/17 til formannskapet. Jan Tore Harlyng, Rødt, ønsket følgende protokolltilførsel: Side 6

7 Rødt Halden stemmer imot kjøp av Storgt. 7 med følgende begrunnelse: Formannskapet har rett til å fatte vedtak i møte, men Rødt Halden synes det politisk er lite heldig å fatte vedtak om eiendomsoverdragelse på inntil 28 millioner kroner 3 dager før valget. Rødt Halden kan ikke stemme for en eiendomsoverdragelse der det ikke er synliggjort et konkret beløp. Rødt Halden kan ikke stemme for et kjøp som avhenger av salg av kommunale eiendommer til Halden kommunale pensjonskasse som ikke er synliggjort. Carl-Victor Sundling, H, fremmet følgende tilleggsforslag til rådmannens innstilling Aksjene kjøpes ikke før man er enige med HKP om kjøp av kommunens bygninger. Vibeke Julsrud, MDG, fremmet følgende forslag til vedtak. Halden kommune kjøper eiendommen Storgt. 7 til takst. Forslaget fra Julsrud fikk 2 stemmer og falt. H og MDG Rådmannens innstilling ble vedtatt mot 1 stemme. (Rødt) Tilleggsforslaget fra Sundling fikk 2 stemmer og falt. (H og MDG) Vedtak: 1. Kjøpekontrakt om overtakelse av samtlige aksjer i Halden Technology Centre AS godkjennes. 2. Rådmannen får fullmakt til å iverksette overtakelsen av aksjene så snart Selger og Kjøper er enige om selskapets balanse. Kostnaden finansieres fra kapitalfond iht kommunestyrets vedtak av Rådmannen legger fram for formannskapet oversikt over eiendommer som kan selges fra Halden kommune til Halden kommunale pensjonskasse når pågående forhandlinger er sluttført. Protokolltilførsel fra Olaussen: Forutsetning for vedtaket er inngått leieavtale med Navita Systems AS som skissert i RS 2011/17 til formannskapet. Protokolltilførsel fra Harlyng: Rødt Halden stemmer imot kjøp av Storgt. 7 med følgende begrunnelse: Formannskapet har rett til å fatte vedtak i møte, men Rødt Halden synes det politisk er lite heldig å fatte vedtak om eiendomsoverdragelse på inntil 28 millioner kroner 3 dager før valget. Rødt Halden kan ikke stemme for en eiendomsoverdragelse der det ikke er synliggjort et konkret beløp. Rødt Halden kan ikke stemme for et kjøp som avhenger av salg av kommunale eiendommer til Halden kommunale pensjonskasse som ikke er synliggjort. Side 7

8 PS 2011/90 Avtale om makebytte - Festningsgaten 18 (tidl. b.hjem- nå barnehage) mot tomt til ny barnehage på Høvleriet. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Halden kommune kjøper ved makebytteavtale gnr. 62, bnr. 669, 668 og på Høvleriet av Timian AS og Tista eiendom AS for takst kr. 3,0 mill. 2. Halden kommune selger ved samme makebytteavtale Festningsgaten 18, gnr. 160, bnr. 360 til selskapene Timian AS og Tista eiendom AS for takst kr. 2,0 mill. 3. Halden kommune kjøper tilliggende parkeringsareale tilsvarende 15 ferdig opparbeidede p-plasser fra naboeiendommen tilhørende de samme for takst kr Resten av dette parkeringsarealet forutsettes opparbeidet til parkeringsformål alment tilgjengelig for områdets brukere. 4. En forutsetning for punktene 1-3 er at Halden kommune selger eiendom etter forutgående takst for minst kr. 1,2 mill. til de samme selskaper. 5. Rådmannen får fullmakt til å gjennomføre ovenstående, herunder å inngå de nødvendige avtaler, og fremlegger disse for folkevalgt organ til orientering. Side 8

9 PS 2011/91 Godkjenning av innkalling PS 2011/92 Godkjenning av saksliste PS 2011/93 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Side 9

10 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Martin Vik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2011/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Halden Valg av politisk styringsgruppe Sammendrag av saken: Halden 2012 er en tverrfaglig styringsgruppe sammensatt av folkevalgte, kommunens øverste administrative ledelse samt hovedtillitsvalgte fra fagforeningene. Styringsgruppen har som oppgave å gjennomgå kommunens funksjoner og aktiviteter. Styringsgruppen har ikke beslutningsmyndighet. Til nå har den folkevalgte delen av organet bestått av Hovedutvalg for budsjett, finans og økonomisk styring. Dette utvalget er som kjent nedlagt, og det er behov for å velge nye folkevalgte medlemmer til Halden Rådmannen anbefaler at man velger fra formannskapets medlemmer. Rådmannens innstilling: Som medlemmer og varamedlemmer til Halden 2012 velges: Dokumentet er elektronisk godkjent av: Per Egil Pedersen Martin Vik Side 10

11 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Roar Vevelstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Formannskapet 2011/ Utsendte vedlegg 1 Halden Arena AS - Budsjett Halden Arena AS - Utgiftsbehov til Ikke utsendte vedlegg Halden Arena AS - Tilleggsbevilgning Sammendrag av saken: Budsjettet for 2011 ble vedtatt uten konkrete overføringer til Halden Arena AS. Gjennom året så langt har imidlertid Halden Arena AS gjennom dialog og politiske tilleggsbevilgninger mottatt til sammen 4,2 mkr. Halden Arena AS har vært i kontakt med rådmannen, og bedt om et møte mht både kortsiktig og langsiktig behov for driftslikviditet. Rådmannen har ikke fått avholdt dette møte, og Halden Arena har nå et prekært behov for likviditetstilføring på 1,1 mkr for resterende del av Rådmannens innstilling: 1. Halden Arena AS innvilges kr ,- som tilskudd til drift ut Rådmannen går i dialog med Halden Arena AS om videre driftsforutsetninger, bl.a. driftskonsept og avtalestrukturer som sikrer, om mulig, en bærekraftig økonomi i selskapet. Saksutredning: Bakgrunn Halden Arena AS er et heleid kommunalt selskap som leier ut Halden Ishall til Halden kommune, som igjen stiller denne hallen til disposisjon for Ishockeyklubben Comet Halden Elite og Halden Curling Club for en beskjeden refusjon av utgifter. Pr i dag foreligger ingen undertegnede avtaler ifht disposisjonsforholdene. Side 11

12 Oppstilling over inntekter og utgifter knyttet til driften av Halden Arena AS følger vedlagt. (Budsjett 2011) Her fremkommer lønns- og driftsutgifter på 4,2 mkr og refusjonsinntekter fra ovennevnte to forhold på 0,63 mkr ( I tillegg kommer andre utgifter og andre inntekter som ikke nevnes her). Halden Arena AS har videre forutsatt en overføring fra Halden kommune på 4,15 mkr. Dette behovet er ikke tatt høyde for i Halden Kommunes budsjett for Imidlertid har Halden Arena AS gjennom året fått tilført til sammen 4,2 mkr. (sist 1,3 mkr ). Det ble også på dette tidspunktet signalisert et ytterligere behov i løpet av høsten Vurdering Økonomiske vurderinger: Halden kommunes overføringer til Halden Arena AS har etter rådmannens syn blitt store, og hovedbrukere av Halden Ishall synes å bære en for liten del av driftsutgiftene ved hallen. Rådmannen har tidligere i høst fremlagt en økonomiprognose som er negativ med 90 mkr (hensyntatt oppreisningsordning og utgifter til Halden Arena behandlet i 2010 regnskapet). I så måte er det ikke rom for å bevilge nye overføringer til Halden Arena AS. En økt bevilgning vil medføre et økt underskudd i 2011, og med det en økt inndekning av dette i 2012 og Tilbudsmessige/sasmfunnsmessige vurderinger: Klubbene som disponerer Halden Ishall har både breddeidrett og idrett på et noe høyere nivå. Rådmannen mener det videre vil få for store negative konsekvenser dersom driften ved Halden Arena AS må legges ned umiddelbart ikke minst for omdømmebyggingen. Forholdene bør slikt sett legges til rette for at Ishockeyklubben Comet Elite Halden, og Halden Curling Club kan fullføre sine inneværende sesonger. Rådmannen mener imidlertid det vil være nødvendig at disse klubbene bidrar i større grad til å dekke de løpende driftsutgifter ved Halden Ishall. Konklusjon: Halden kommune har pr dato ikke budsjettrammer til å dekke den løpende underdekningen i selskapet Halden Arena AS. Rådmannen mener allikevel at selskapet må sikres drift slik at brukere kan gjennomføre sine sesonger, dvs. om lag frem til Merutgiften dette medfører i 2011 må dekkes inn i 2012 og 2013 (inndekning av underskudd). Videre drift av Halden Arena AS behandles i budsjett Rådmannen vil allikevel peke på at det er nødvendig at brukere av hallen i fremtiden bærer en større andel av driftsutgiftene, dersom tilbudene i hallen skal finnes i fremtiden. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Lars T. Larsen Roar Vevelstad Side 12

13 Side 13

14 Side 14

15 Side 15

16 Side 16

17 Side 17

18 Side 18

19 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: K / Terje Lello Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2011/ Utsendte vedlegg 1 Høringsutkast Ikke utsendte vedlegg Planprogram: regional plan for vindkraft i Østfold - høring Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Harald N Østvik Bakgrunn Halden kommune mottok den 30. september 2011, "Utkast til planprogram - Regional plan for vindkraft i Østfold", fra Østfold fylkeskommune. På oppfordring fra Miljøverndepartementet, vedtok Fylkesutvalget i Østfold fylke, i møte den 9. september 2011, at det skal utarbeides en regional plan for vindkraftutbygging i Østfold". Fylkeskommunen inviterte kommuner, offentlige myndigheter, organisasjoner, bedrifter o.a. til medvirkning i planarbeidet. Planprogrammet Fylkeskommunen har utarbeidet og sendt på høring, forslag til "Planprogram - Regional plan for vindkraft i Østfold". Planprogrammet omhandler følgende : Nasjonal målsetning for arbeidet med "regional plan for vindkraft" er: "Regjeringen har som mål å styrke satsingen på en miljøvennlig energiomlegging, der fornybar energi, energieffektivisering og energisparing er viktige elementer. Ny fornybar energi, herunder økt utbygging av vindkraft, utgjør en viktig del av satsingen. Regjeringen uttrykker at vindkraftanlegg er arealkrevende og ofte kommer i konflikt med andre viktige miljø- og samfunnshensyn. Hensynet til landskap, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, reiseliv og landbruk er blant de forhold som må avveies i planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg." I forslag til planprogram vises det til "Regjeringens forventningsbrev 2011" og uttrykkes at det forventes at det tas hensyn til dokumentet i den kommunale og regionale planlegging. Følgende utdrag fra forventningsbrevet er fremhevet i planprogrammet : Side 19

20 " - Regjeringen forventer at planleggingen bygger på oppdatert og tilgjengelig kunnskap om arealbruk og natur-, kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsverdier. Nødvendig kartlegging og vurdering av disse verdier inngår i planleggingen. - Regjeringen forventer at fylkeskommunen og kommunene bidrar til økt bevissthet og kunnskap om landskapsverdier og ivaretar landskapshensyn i planleggingen." Planen skal omfatte hele fylket og målsetningen er å sikre at enkeltsøknader behandles ut fra helhetlige vurderinger. Planen skal kartfeste tre arealkategorier: aktuelle områder for utbygging av vindkraftanlegg i Østfold spesielt konfliktfylte områder i Østfold ikke aktuelle områder for etableringer i Østfold. Frist for å fremme uttalelse til planprogrammet er satt til 30. november Planprogrammet gir en kort orientering om vindkraftverk av den type og dimensjon som kan være aktuelt i Østfold. Det vises til eksempel på størrelse på anlegg (vindmøllepark), støy og skyggekast fra rotorbladene m.m. Det gis en kort innføring i vindforhold i Østfold, kraftbehov og nettkapasitet, behov for veier og infrastruktur, konsekvenser for landskap/ naturvern/ kulturminner/ kulturmiljø/ friluftsliv. Det forutsettes en bred utredning av disse forhold i planarbeidet. Det vises til at "kartfesting av ledninger er informasjon som er unntatt offentlighet og som derfor ikke uten videre kan vises på kart". "Metode" for utredning av "Regional plan for vindkraft i Østfold" er skissert slik : plangrunnlaget skal være eksisterende kunnskap (registreringer, temakart) sammenhold av kartlagte tema med vurderinger av vindforhold, kraftsituasjonen, nettkapasitet og premisser knyttet til bebyggelse og infrastruktur. sumvirkninger kan defineres som: "de samlede konsekvenser av flere vindkraftanlegg innenfor et geografisk avgrenset område" - eller: "de systematiske virkninger vindkraftanlegg har på et tema, for eksempel en art eller en naturtype, innen et større geografisk område". visualisering ved hjelp av Google Earth foreslås benyttet Den regionale planen for vindkraft i Østfold skal omtale og vurdere potensialet for "sumvirkninger" innen regionen på en skjønnsmessig måte - slik det er anbefalt i Miljøverndepartementets veileder for regionale planer for vindkraft. Planprogrammet går ikke nærmere inn på hvordan anvendelsen av den valgte metoden vil ivareta kravet om medvirkning i denne kompliserte sakstypen. Vindkraftanlegg vil kunne ha vesentlige konsekvenser for samfunn, miljø og beboere/enkeltmennesker. Det vises til at "aktuelle vindkraftselskaper vil måtte gjennomføre mer detaljerte konsekvensutredninger i forbindelse med eventuelle søknader om konsesjon". Det vises avslutningsvis til "virkninger for næringsliv, sysselsetting og kommunal økonomi" : "De samfunnsmessige virkningene av et vindkraftverk lokalt og regionalt, vil i stor grad være knyttet til sysselsettingseffekter i anleggs- og driftsfasen, samt til inntekter til berørte kommuner bl.a. i form av eiendomsskatt". (Regionale og lokale ringvirkninger av vindkraftutbygging. Rapport nr Ask Rådgivning) Vurderinger Vedtaket om å utarbeide en regional plan er hjemlet i Plan- og bygningsloven (PBL), kapittel 8. Regional plan og planbestemmelse. Kravet til utarbeidelse av planprogram fremgår av PBL, kapittel 4. Generelle utredningskrav, 4-1. Planprogram. PBL, kapittel 5. Medvirkning i planleggingen, 5-1 Medvirkning, sier bl.a. : Side 20

21 "Enhver som fremmer planforslag, skal legge tilrette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private...." Kommunestyret i Halden vedtok den "Kommunedelplan for klima og energi " Den sier bl.a.: "Vindkraft er i ferd med å bli konkurransedyktig med fossile brensler når det gjelder storskala elektrisitetsproduksjon. Vindmøllene er avhengige av at vindforholdene er gode for å produsere strøm. Produksjonen kan variere mye over kort tid, noe som gjør at vindkraft egner seg i kombinasjon med vannkraft som enkelt kan justere produksjonen opp eller ned." - og "Det er nå konkrete prosjekt knyttet til vindkraft i kommunen. Halden kommune vil vurdere vindkraft i samband med rulleringen av kommuneplanens arealdel og jobbe for at det i løpet av planperioden utarbeides en vindbruksplan på fylkesnivå." Ved rullering av kommuneplanens arealdel i 2011, ble vurdering av vindkraftanlegg stilt i bero i påvente av utarbeidelsen av en "vindbruksplan på fylkesnivå". Resultatet av det nå oppstartede arbeidet med regional plan for vindkraft, vil legge føringer for videre planlegging på kommunenivå. Planlegging av vindkraftverk vil være gjenstand for ulike oppfatninger om kompliserte problemstillinger, og det må derfor stilles strenge krav til informasjon og tilrettelegging for medvirkning. Som det fremgår av "nasjonale mål og forventninger", gjengitt i planprogrammet, så skal det : 1. satses på en miljøvennlig energiomlegging, hvor bl.a. økt utbygging av vindkraft utgjør en viktig del av satsingen 2. tas hensyn til landskap, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, reiseliv og landbruk Regjeringen har bestemt at det skal satses på vindkraft. Det pekes i kommunens klimaplan også på andre alternative kraftressurser som bioenergi, vannkraft, solenergi og grunnvarme. At det kan være ulike oppfatninger om hva slags "bærekraftig samfunn" vi vil ha, eller hvilke "bærekraftige løsninger" som bør foretrekkes, blir ikke vurdert i denne planprosessen som kun gjelder vindkraft. Forskning viser at utbygging av vindkraft og kraftlinjer i utgangspunktet blir vurdert i et strategisk perspektiv med en målsetning om å ta i bruk optimale, produktive vindressurser. Kunnskap om lokale forhold og forståelse av lokalsamfunnets interesser får begrenset oppmerksomhet og kommer i fokus i plan- og utbyggingsfasen. Konkrete forhold ved prosjektene vil derfor bli avklart først når vindkraftselskaper kommer på banen. Det er viktig ved planlegging av store infrastrukturprosjekter å skaffe innsikt i hva som kan aksepteres av lokalsamfunnet. Forskjellige aktører vil ha ulike oppfatninger, og i denne type saker kan konflikt med lokale interesser være en utfordring. En bør bestrebe en tidlig og god avklaring av interessekonflikter, for å unngå at utbyggerne opplever den lokale plan- og byggesaksbehandlingen som "unødig tidkrevende", og lokalbefolkningens engasjement som frustrerende, i gjennomføringsfasen. I tillegg til vindmøllene vil også ledningstraséer og mastetyper være viktige tema ved utredning og medvirkningsprosess. At kartfesting av ledninger kan unntas offentlighet, er uheldig og det bør helst unngås. Planprogrammet forutsetter også "en bred og åpen medvirkningsprosess". Det må tas hensyn til berørte beboere og verneinteresser så langt det er mulig. Optimal plassering av vindmøller m.h.t. produktive vindressurser, må veies opp mot målsetninger om å begrense negative virkninger på omgivelsenes miljø og estetikk. Avbøtende tiltak må utredes etter behov. Konklusjon Rådmannen anbefaler at Halden kommune fremmer en slik uttalelse til "Utkast til planprogram - Regional plan for vindkraft i Østfold" : Halden kommune ser positivt på Østfold fylkeskommunes oppfølging av Miljødepartementets oppfordring om å utarbeide regional plan for vindkraft i Østfold. Side 21

22 Det bør fremgå klart av planprogrammet hvordan det i planarbeidet og ved planbehandlingen skal tilrettelegges for en reell og bred, folkelig medvirkning. Konsekvensene for aktuelle områder, som vil berøres av utbyggingstiltakene, må beskrives og illustreres slik at beboerne i berørte lokalsamfunn kan danne seg et realistisk bilde av tiltakenes virkning, og på dette grunnlag medvirke konstruktivt for å ivareta sine interesser. Det bør tydeliggjøres i planprogrammet, hvordan konsekvenser skal håndteres ved behandlingen av hhv. regionplan, konsesjonssøknadsbehandling og reguleringsplan. Det bør redegjøres for aktuell lovanvendelse, rollefordeling og ansvar m.v. i de ulike faser av prosjektet. Rådmannens innstilling: Halden kommune ser positivt på Østfold fylkeskommunes oppfølging av Miljødepartementets oppfordring om å utarbeide regional plan for vindkraft i Østfold. Det bør fremgå klart av planprogrammet hvordan det i planarbeidet og ved planbehandlingen skal tilrettelegges for en reell og bred, folkelig medvirkning. Konsekvensene for aktuelle områder, som vil berøres av utbyggingstiltakene, må beskrives og illustreres slik at beboerne i berørte lokalsamfunn kan danne seg et realistisk bilde av tiltakenes virkning, og på dette grunnlag medvirke konstruktivt for å ivareta sine interesser. Det bør tydeliggjøres i planprogrammet, hvordan konsekvenser skal håndteres ved behandlingen av hhv. regionplan, konsesjonssøknadsbehandling og reguleringsplan. Det bør redegjøres for aktuell lovanvendelse, rollefordeling og ansvar m.v. i de ulike faser av prosjektet. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Lars T. Larsen Roar Vevelstad Side 22

23 i Hørin sutkast Planprogram Regionalplanfor vindkrafti Østfold Frist for innspill til planprogrammet: 11. november Åpne møter med orientering om planprogrammet: Fylkeshuset, Sarpsborg onsdag 12. oktober 2011 kl og kl Henvendelser rettes til: Østfold fylkeskommune 28. september 2011 Side 23

24 2 Bakgrunn for planarbeidet Miljøverndepartementet har oppfordret landets fylkeskommuner til å utarbeide regionale planer for vindkraft. De artementet ønsker at alle f Iker dermed får et helhetli o strate isk runnla som eventuelle enkeltsøknader om vindkraftanle kan vurderes ut fra. Fylkesutvalget i Østfold fylkeskommune har vedtatt at det skal utarbeides en slik regional plan for Østfold. I møte ble det besluttet: Østfold fylkeskommune skal utarbeide en regional plan for vindkraftutbygging i Østfold. I forbindelse med oppstart av planen skal Østfold fylkeskommune arrangere et møte for alle interessenter. Nasjonale mål og forventninger Regjeringen har som mål å styrke satsingen på en miljøvennlig energiomlegging, der fornybar energi, energieffektivisering og energisparing er viktige elementer. Ny fornybar energi, herunder økt utbygging av vindkraft, utgjør en viktig del av satsingen. Regjeringen uttrykker at vindkraftanlegg er arealkrevende og ofte kommer i konflikt med andre viktige miljø- og samfunnshensyn. Hensynet til landskap, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, reiseliv og landbruk er blant de forhold som må avveies i planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg. Re.erin ens forventnin sbrev 2011 er ment som et grunnlagsdokument til kommuner og fylkeskommuner. Det forventes at det tas hensyn til dokumentet i den kommunale og regionale planlegging. Regjeringens forventningsbrev uttrykker bla: Regjeringen forventer at planleggingen bygger på oppdatert og tilgjengelig kunnskap om arealbruk og natur-, kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsverdier. Nødvendig kartlegging og vurdering av disse verdier inngår i planleggingen. Regjeringen forventer at fylkeskommune og kommunene bidrar til økt bevissthet og kunnskap om landskapsverdier og ivaretar landskapshensyn i planleggingen. 3. Planområde Planen skal omfatte hele fylket. Dette innebærer at det skal tas stilling til bruk av kystsonen og sjøarealene. Side 24

25 3 4. Mål med planen Mål: Planen skal sikre at enkeltsøknader behandles ut fra helhetlige vurderinger. Planen skal kartfeste tre arealkategorier: Aktuelle områder for utbygging av vindkraftanlegg i Østfold Spesielt konfliktfylte områder i Østfold Ikke aktuelle områder for etableringer i Østfold. 5. Planprogram I henhold til planloven skal det utarbeides og vedtas et planprogram for selve planarbeidet med den regionale planen. Dette utkast til planprogram er utarbeidet av Østfold fylkeskommune i samarbeid med rådgivende konsulentfirma Sweco Norge AS. Frist for innspill: 11. november Innspillene skal sendes til Østfold fylkeskommune til følgende e-postadresse: svesyv1@ostfoldfk.no Alle innspill vurderes og kommenteres i egen politisk sak til Fylkesutvalget, som er fylkeskommunens planmyndighet. Plan ro rammet vedtas i F Ikesutval et 24. november Deretter starter arbeidet med den regionale planen. I forbindelse med høringsprosessen av planprogrammet arrangerer Østfold fylkeskommune åpne møter i Fylkeshuset, Sarpsborg onsdag Her blir det orientert om planprogrammets innhold, og det vil bli muligheter for muntlige innspill. Alle etater, organisasjoner mv. inviteres til å delta på møtene. Møtene vil bli annonsert i fylkets aviser. Det vises ellers til fylkeskommunens brev til alle organisasjoner, etater mv. datert Her fulgte også med adresseliste til berørte adressater. Side 25

26 4 Organisering Østfold fylkeskommune v/ planavdelingen leder og koordinerer planarbeidet. Sekretariat ligger hos plan- og miljøseksjonen i planavdelingen. Henvendelser rettes å e- ost til planens prosjektleder, Svein Syversen. Adresse: sves v1 ostfoldfk.no Fylkeskommunen har en egen intern arbeidsgruppe. Fylkesmannen er også representert i denne arbeidsgruppen. Det er ikke opprettet andre grupper i planarbeidet. Fylkeskommunen ønsker en bred medvirkningsprosess, der organisasjonens kontaktpersoner er med i et nettverket. I vårt brev datert inviterte vi alle etater, organisasjoner mv. til å oppnevne en kontaktperson med egen e-postadresse. Ca halvparten av adressatene har gitt en slik tilbakemelding. Planprogrammet og selve planen skal vedtas av Fylkesutvalget, som er Østfold fylkeskommunes planmyndighet. Medvirkning Østfold fylkeskommune ønsker å legge opp til en bred og åpen medvirkningsprosess. Dette skjer blant annet gjennom åpne møter som holdes i Fylkeshuset forbindelse med utarbeiding av planprogram og ved høring av selve planforslaget. Første å ne møte info om or aniserin / medvirknin lan ro ram o temakart holdes å F Ikeshuset Sar sbor onsda 12. oktober 2011: Kl 13: I hovedsak offentlige etater (inkl kommunene) Kl 18: I hovedsak frivillige organisasjoner, bedrifter mv. Det er fritt opp til hver organisasjon/ etat hvilke av de to møter de ønsker å delta på. Vi presiserer at møtene er åpne, og det er opp til den enkelte organisasjon/ etat hvor mange som ønsker å delta. Det er ikke forhåndspåmelding til møtene. De to møtene samme dag vil ha samme innhold. Møtene blir også annonsert i fylkets aviser. Det vises til fylkeskommunens brev Kontaktpersonene blir fylkeskommunens nettverk i medvirkningsprosessen. Vi forutsetter at hver enkelt kontakt erson videreformidler til alle aktuelle ersoner innenfor den enkelte or anisas.on slik det fram år av brevet. Side 26

27 5 For å få en bred og åpen medvirkningsprosess inviteres kontaktpersonene til å komme med skriftlige innspill, spørsmål og kommentarer pr e-post til Østfold fylkeskommune under følgende e-post adresse: sves v1 ostfoldfk.no Den formelle høringen til planprogrammet skjer innen nevnte frist: 11.november Lignende medvirkningsprosedyre vil skje i forbindelse med innspill til selve planforslaget. Framdriftsplan Det foreslås følgende framdriftsplan: September 2011: Oktober 2011: November 2011: Januar 2012: Februar 2012: Mars 2012: April 2012: Oppstartsbrev sendes ut til berørte Intern arbeidsgruppe opprettes Temakarter utarbeides Utkast til planprogram utarbeides Utkast til planprogram sendes ut 12. oktober 2011: Apne medvirkningsmøter om planprogrammet 24. nov: Planprogram vedtas av Fylkesutvalget Arbeid med utkast til regional plan Utkast til regional plan ferdig og sendes på høring Apne møter om utkast til regional plan i Fylkeshuset Høring av utkast til regional plan Forslag til regional plan utarbeides på grunnlag av utkastet og innkomne innspill under høringen Behandling av regional plan i Fylkesutvalget Hva er et vindkraftverk? Vindturbiner Vindturbiner (vindmøller) utnytter bevegelsesenergien i vinden til å produsere elektrisk kraft. Dette gjøres i praksis ved at en trebladet rotor settes i bevegelse av vinden og denne rotasjonen overføres til en generator som produserer elektrisk energi. Rotoren er plassert høyt over bakken, gjerne rundt 100 m, for å komme mest mulig klar av terrengets og vegetasjonens innvirkning på vinden. Rotoren dreies hele tiden opp mot vinden etter hvert som vindretningen skifter. I tillegg styres vingenes vinkel automatisk slik at vindturbinen tilpasser seg vindens styrke. Side 27

28 6 Hver vindturbin vil ha en installert effekt og en produksjon tilsvarende det de fleste småkraftverk for vann har. Det vil si at hver turbin produserer ca. 6 millioner kwh/år eller nok strøm til å forsyne ca. 300 vanlige, norske husstander. Inntil for år siden var vindturbiner fysisk sett bare 1/3 eller halvparten så store og produserte kanskje bare 1/4 av det en vindturbin gjør i dag. Mindre turbiner er fremdeles aktuelle dersom for eksempel en gårdbruker ønsker å ha en vindturbin på sin grunn. Dagens vindturbiner har gjerne et m høyt tårn og vinger/rotorblader som er fra m lange. I sko sterren i Østfold vil det sanns nli vis være mest aktuelt med m hø e tårn o rundt m lan e rotorblader totalt ca. 150 m. Nærmere s esifikasbner om aktuelle vindturbiner vil bli omtalt nærmere i lanen. Med mindre enkeltturbiner (2-300 kw) kan man se for seg størrelser inntil m (totalhøyde). Hvor stort et vindkraftverk må eller kan være, vil avhenge av flere forhold: Tilgjengelig kapasitet i kraftlinjenettet. Vindkraftverkets størrelse vil måtte tilpasses den effekt som kan mates inn på kraftlinjenettet, men også spenningsnivået. Tilstrekkelig god vind på hvert enkelt sted hvor turbiner skal plasseres. Tilgjenglig areal med egnet terreng. Avstand til bebyggelse og andre sårbare verdier. Disse nevnte unkter vil bli omtalt nærmere i lanen. Fundamentet for hver turbin krever f.eks. ca. 10x10m2, men dette avhenger av grunnforhold og fundamenttype. Mobilkranen som monterer hver turbin trenger et flatt areal på ca. 1 mål og i tillegg må det være kjørevei helt inn til hver turbin. Men normalt ønsker man også et areal til å lagre delene til hver turbin i forkant av montasje. Totalt sett kan det dreie seg om 3-4 mål ved hver turbin. Vindturbinene plasseres med ca. 500 meters avstand for at de ikke skal påvirke vinden for mye for hverandre. Mellom turbinene vil det være en ca. 5 m bred grusvei og ved hver turbin vil det også være en planert oppstillingsplass på ca. 3,5 mål. Langs veiene vil det være nedgravd kabler i grøft. Disse kablene vil samles i en hovedtrafo hvor spenningen transformeres opp til et hensiktsmessig nivå. Fra denne hovedtrafoen vil den elektriske kraften transporteres til det offentlige nettet med en vanlig kraftlinje. Et vindkraftverk vil ikke være inngjerdet og vil heller ikke kreve at skogen hugges utover det som må til for veier og oppstillingsplasser. Det vil heller ikke være begrensninger på alminnelig ferdsel, men motorisert ferdsel vil ofte begrenses med bom. Jakt og annet friluftsliv kan foregå som før. Side 28

29 7 150m Totalhøyde 150 m 140m 130m 120m 110m 100m Navhøyde 105 m 90m 80m Rotordiameter 90 m 70m 60m 50m 40m 30m 20m 10m Side 29

30 8 Moderne vindturbiner, hver med generatoreffekt på 2-3 MW. Side 30

31 9 1141, ti*.` fkoirrw adletfi Welv.9 1 ' t1 Eksempel på en plan (layout) for et vindkraftverk med 22 vindturbiner. Hver turbin er her markert med en grønn sirkel. Mellom turbinene er det med tykk, rød strek viste traså for veier og kabelgrøfter. Rød firkant viser trafo (Illustrasjon ved Sweco Norge AS). Størrelse på anlegg Et lite vindkraftverk vil være på turbiner (ca. 30 MW). Et stort anlegg vil være minst dobbelt så stort og kreve et planområde på ca. 6 km2eller mer. For energiselskaper og utviklere som arbeider med moderne vindturbiner, er det som oftest aktuelt å lage et vindkraftverk med flere vindturbiner samlet innenfor et planområde. Innenfor det første planlagte vindkraftverk i Østfold (benevnt "Kjølen vindmøllepark" i Vestfjella, Aremark) dreier det seg om turbiner. Enkeltstående vindturbiner Det kan imidlertid også være aktuelt for noen utbyggere å se på enkeltstående vindturbiner eller bare 2-3 turbiner i en klynge, der det er mindre tilgjengelig areal og nettkapasitet. Støy og skyggekast Støy Lyd fra vindturbiner består av mekanisk og aerodynamisk genererte lydbidrag. Den mekanisk genererte lyden kommer fra roterende deler i gir og generator. Side 31

32 10 Forbedringer i konstruksjon i de siste generasjoner vindturbiner har ført til at andelen mekanisk generert lyd er liten. Den aerodynamisk relaterte lyden oppstår når luften passerer rotorbladenes bakkant, særlig de ytterste delene hvor hastigheten er størst. Støyen er bredspektret (sus), og lydnivået varierer i takt med at rotorbladene passerer tårnet og kan derfor oppleves som pulserende. Vindkraftverk søkes plassert slik at støy til omkringliggende bebyggelse blir minst mulig. Forhold kn tet til I d fra vindturbiner vil bli nærmere omtalt i lanen. Skyggekast fra rotorbladene Skyggekast er et fenomen som oppstår når turbinen står i synslinjen mellom sola og en betrakter. Sveipende rotorblad vil da bryte sollyset i et repeterende mønster. Dette vil bli nærmere omtalt i lanen. Vindforhold i Østfold Vindforholdene i Østfold er foreløpig bare kjent gjennom det vindatlaset som Kjeller Vindteknikk har utarbeidet for NVE: htt :// il/forn barenerqinindkraft/. I deler av Østfold forventes vindforhold omtrent som i svenske Bohuslån, hvor det er bygget en god del vindturbiner de senere år. Selv om det blåser langt mer i en del andre deler av Norge, har leverandørene av vindturbiner utviklet spesielle typer som egner seg godt nettopp for de vindforhold som man regner med å ha i Østfold. Det er derfor sannsynlig at deler av Østfold fylke har tilstrekkelig med vindressurser til at lønnsom utbygging av enkeltturbiner og vindparker vil være mulig. Man har dessuten et felles marked for kraft i Norden og fra og med 2012 også et norsksvensk system (grønne sertifikater) for å støtte bygging av ny fornybar kraftproduksjon. Kraftbehov, ledningskapasitet og marked for kraften Planen vil inneholde en vurderin av: Hvordan nettsituasjonen er i fylket er i dag Hvorvidt nettet har kapasitet til innmating av ny vindkraft Hvilke områder som er best egnet sett fra et netteknisk synspunkt Hvor begrensningene ligger i dag Side 32

33 11 Hvorvidt utbygging av vindkraftprosjekter medfører at planlagte nettinvesteringer kan droppes; evt. utsettes Hvorvidt nettinnvesteringer som vil være nødvendige med tanke på å opprettholde forsyningssikkerheten til forbrukerne, vil kunne tilrettelegge for innmating av ny vindkraft Hvorvidt det er mulig å tilknytte vindkraft i distribusjonsnettet. Dette gjøres på generelt grunnlag i dette stadiet av planprosessen. På generelt grunnlag kan vi også si noe om hva slags ledninger som er nødvendig for ulike parkstørrelser. For et vindkraftverk på MW brukes gjerne 66 kv ledninger. For rundt 100 MW-anlegg trengs 132 kv ledninger. Det vil i planen også bli laget et par skisser som viser ulike mastetyper. Kartfesting av ledninger er informasjon som er unntatt offentlighet og som derfor ikke uten videre kan vises på kart. Dette vil bli vurdert nærmere i lanen. 14. Behov for tilførselsveier og øvrig infrastruktur Ilandføring Vindturbiner fraktes med båt eller trailer fra produksjonslandet, gjerne Danmark eller Tyskland i dag. Benyttes båt er det behov for ei dypvannskai (minimum 7 m dybde), fortrinnsvis med lengde m for ilandføring av vindturbiner. Vanligvis benyttes fartøyets kraner til å losse vindturbinene. I nærheten av kaiområdet bør det være en mellomlagringsplass på ca daa. Transportvei Fram til planområdet transporteres vindturbinene på spesialkjøretøy langs offentlig og/eller privat vei. Transportene foregår som regel med eskorte. For liten fri høyde og/eller horisontal- og vertikalkurver med for liten radius er utfordringer langs en slik transportrute. Transportruter hvor overgangsbruer eller tunneler har fri høyde under 4,5 m, kan ikke benyttes. Kurver med for liten radius kan utbedres. Det er nødvendig med 8-10 transporter pr. vindturbin. Tillatt aksellast har så langt ikke vært noe problem. Nødvendige dispensasjoner er gitt av veimyndighetene for veier med tillatt aksellast 10 tonn, og også for veier med tillatt aksellast 8 tonn. Side 33

34 12 Transport av turbinvinger Smøla. Atkomstvei Fra offentlig vei må det bygges en atkomstvei opp til vindkraftverket. Atkomstveien bør ha en bredde på ca. 5 m. Ved vindkraftverket i Töftedal, Dals Eds kommune i Sverige, har akomstvei (og internveier) en bredde på 5-6,5 meter). Dette anlegget var ferdig i mai I skog bør man regne med et 10 meter bredt ryddebelte som inkluderer bredden på vei og grøfter. Bredden avhenger av krav fra leverandør og hvilken type kran som skal benyttes. Vanligvis er det grusdekke på atkomstveien. Maksimal stigning bør ikke overstige 10 %, men opptil % kan aksepteres på kortere strekninger. I horisontalkurve med radius under ca m, bør det være ubetydelig stigning gjennom kurven. Interne veier og kranoppstillingsplasser Interne veier bygges med samme standard som atkomstveien, og det vil normalt anlegges en kabelgrøft langs veiene. Ved hver vindturbin anlegges en kranoppstillingsplass på ca. 1,5-3,5 daa. Kranoppstillingsplassene bør ha en helning på maksimum 0,1-2 %. Side 34

35 13 Interne veier Smøla 15. Interesser og temakart Et stort vindkraftanlegg vil samlet sett bli et meget stort inngrep i landskapet. Spesielt gjelder dette i forhold til omfattende nye vegføringer med skjæringer og riggplasser inntil turbinene. I tillegg kommer visuelle betraktninger og ulemper knyttet med roterende skygge og støy fra pulserende rotorblader. Landskapet blir fragmentert og de samlede inngrep vil komme i sterk konflikt med ulike interesser. I denne regionale planen foreslås å inndele interessene i fire hovedkategorier: Landskap Naturvern Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv Det er utarbeidet fire utkast til temakart i henhold til denne inndelingen: Side 35

36 14 Landskap Temakartet skal vise interesser knyttet til flg. arealkategorier: 1. KYSTLANDSKAP med kartfesting av: Re ionalt vikti e k stlandska 2. SKOGSTRAKTER med kartfesting av: Store sammenhen ende sko sområder med svært lite inn re 3. STORE, SAMMENHENGENDE JORDBRUKSOMRÅDER, - med kartfesting av: Store å ne landska srom Raviner 4. HOVEDVASSDRAG med kartfesting av: Områder med lite inn re 5. RA-LANDSKAP med kartfesting av: Områder hvor landformen er særli t deli / trer t deli fram Kulturminner/ kulturmiljø Temakartet skal vise interesser knyttet til flg. arealkategorier: VIKTIGE KULTURLANDSKAP KULTURMINNER KULTURLANDSKAP LANGS MOTORVEI Naturvern Temakartet skal vise interesser knyttet til flg. arealkategorier: 1. NATURVERNOMRADER Nasjonalpark Naturreservat Landskapsvernområder (eksisterende og foresåtte) Svært viktige viltområder Andre viktige viltområder INNGREPSFRIE NATUROMRADER (INON 2003) VILTOMRADER Svært viktige områder Andre viktige områder 4. MARKAGRENSE OSLOMARKA Side 36

37 15 Friluftsliv Temakartet skal vise interesser knyttet til flg. arealkategorier: SVÆRT VIKTIGE OMRÅDER FOR FRILUFTSLIV Spesielt knyttet til bymarker og andre viktige friluftsområder knyttet til byer/ tettsteder. Alle statlig sikrede områder tas med. ANDRE VIKTIGE STØRRE, SAMMENHENHENGENDE FRILUFTSOMRÅDER I hovedsak er kommuneplankartene benyttet som grunnlag for disse temakartene. Det utarbeides også et temakart for tilførselsveier. Ledningsnett vil antakelig ikke kunne representeres på temakart, da stedfesting ofte er gradert materiale. Temakartene vil bli resentert å de å ne møter i F Ikeshuset 12. oktober 2011 o vil i etterkant av møtene bli sendt elektronisk til alle berørte v/ de o itte kontakt ersoner. 16. Metode Registreringer og temakart skal ta for seg hele Østfold fylke. Planen skal bygge på eksisterende kunnskap. I planen legges det opp til en overordnet vurdering av interesser knyttet til de fire hovedtemaer som er omtalt i pkt 15. Temaene vil sammenholdes med vurderinger av vindforhold, kraftsituasjonen, tilgjengelig nettkapasitet, premisser knyttet til tilførselsveier, avstand til bebyggelse og kommunikasjonsårer. Sumvirkninger kan defineres som: De samlede konsekvenser av flere vindkraftanlegg innenfor et geografisk avgrenset område eller: De systematiske virkninger vindkraftanlegg har på et tema, for eksempel en art eller en naturtype, innen et større geografisk område. Den regionale planen for vindkraft i Østfold skal omtale og vurdere potensialet for sumvirkninger innen regionen på en skjønnsmessig måte. (Slik er det også anbefalt i Miljøverndepartementets veileder for regionale planer for vindkraft). Samlet vil dette gi et godt grunnlag for å oppnå målsettingen av planen, som innebærer kartavgrensning av: Aktuelle områder for utbygging av vindkraftanlegg i Østfold Spesielt konfliktfylte områder i østfold Ikke aktuelle områder for etableringer i Østfold. Side 37

38 Visualiseringer Visualiseringer vil være nyttige for å presentere visuelt i hvilken grad eventuelle vindturbiner er synlige fra steder der folk ferdes eller oppholder seg. I planen foreslår vi å lage visualiseringer ved hjelp av data fra Google earth da dette er en enkel, tidseffektiv og illustrativ metode. Vindturbiner i en avtalt størrelse kan plasseres i et regulært nett med anbefalt avstand innenfor et gitt område. Dette er tidseffektivt, men gir selvsagt ikke en riktig plassering av hver enkelt vindturbin, slik den ville blitt planlagt på et senere stadium. Plassering i et slikt "grid" vil likevel være formålstjenlig for å antyde synlighet på en enkel måte på dette stadiet av planprosessen, sett fra utvalgte betraktningspunkter. Gjenkjennelige bygg eller større installasjoner som er digitalisert på rett format, vil kunne settes inn i modellen/ Google earth på samme måte som vindturbinene. Illustrasjonen viser hvordan turbinene kan framstå fra et gitt ståsted (uten vegetasjon) Side 38

39 17 Behov og krav om nærmere undersøkelser/ dokumentasjon. Konsekvensvurderinger Dersom lan rosessen viser at det er e nede områder for større vindkraftanle i Østfold skal det i lanen 'øres en konsekvensvurderin av inntil tre aktuelle områder. Det skal sk.e å et overordnet nivå. Aktuelle vindkraftselskaper vil måtte gjennomføre mer detaljerte konsekvensutredninger i forbindelse med eventuelle søknader om konsesjon. Virkninger for næringsliv, sysselsetting og kommunal økonomi De samfunnsmessige virkningene av et vindkraftverk lokalt og regionalt vil i stor grad være knyttet til sysselsettingseffekter i anleggs- og driftsfasen, samt til inntekter til berørt(e) kommune(r), blant annet i form av eiendomsskatt. Næringsliv og sysselsetting i anleggsfasen I forbindelse med en utbygging vil det bli foretatt investeringer avhengig av størrelsen på vindkraftverket. Eksempelvis kan et vindkraftverk med turbiner (40-75 MW) innebære investeringer i størrelsesorden 0,5-1 milliard (2011-)kroner. Hovedleveransen utgjøres av vindturbinene, som utgjør anslagsvis 70 % av investeringene. Vindturbinene leveres ferdige fra produsent og noen av dem har norske underleverandører. En del av leveransene, anslagsvis %, kan bli norske. Norsk verdiskaping er i hovedsak knyttet til terrengarbeid og fundamentering, interne kraftkabler, kraftlinjer for nettilknytning, planlegging og administrasjon. Den regionale og lokale delen av verdiskapingen er variabel. En regions andel av verdiskapingen henger sammen med hvilken og hvor stor region man ser på, dessuten hvilken kompetanse og kapasitet regionen har innen bygg- og anleggssektoren. Utbyggingens størrelse og hvor raskt den gjennomføres, har dessuten vist seg viktig. I en undersøkelse av regional andel av verdiskapingen i fem vindkraftanlegg, fant man at den regionale andelen av norsk verdiskaping varierte fra 33 % til 84 % (Førde et al. 2010). Eksempelet med 84 % er antagelig unntaket snarere enn regelen, slik at en realistisk andel kanskje kan være i størrelsesorden %. I vårt eksempel tilsvarer det fra ca. 33 millioner til ca. 50 millioner kroner. Lokal andel av verdiskapingen (kommunene og eventuelt nabokommuner som utgjør et lokalt arbeids- og boligmarked) ligger typisk på %. Et stort vindkraftanlegg bygges gjerne ut over 2-3 år. Antallet sysselsatte ved anlegget i perioden ligger normalt rundt 50. Av disse kan det være aktuelt med arbeidskraft både fra kommunen, regionen og fra andre steder. For dem som ansettes utenfra kommunen/regionen, vil det være behov for innkvartering, overnatting, forpleining, catering, renhold, handel osv, som kan gi grunnlag for leveranser av varer og tjenester lokalt og regionalt. Side 39

40 18 Næringsliv og sysselsetting i driftsfasen Den norske andelen av verdiskapingen til drift av vindkraftverk er vanligvis høyere enn i anleggsfasen; anslagsvis % i følge tidligere nevnte utredning. Den utenlandske delen av verdiskapingen i denne fasen er først og fremst knyttet til vedlikeholdskontrakten med den utenlandske vindturbinprodusenten, mens resten i hovedsak er norsk verdiskaping. Drift av vindkraftverk er altså i mye større grad en lokal virksomhet. Kraftverkene genererer også vare- og tjenesteleveranser fra varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, transport og bygg- og anleggsvirksomhet. I tillegg kommer lokale konsumvirkninger fra de driftsansatte i vindkraftverket. Driften av vindkraftverk baserer seg på automatisk styring av hver enkelt turbin. Ved feil sendes feilmelding til driftssentral som så avgjør hva som skal utføres. Driftssentralen vil ha daglig kontakt med eget og innleid servicepersonell som har daglig ettersyn og periodisk vedlikehold. Lokalt drifts- og vedlikeholdspersonell kan ved et stort vindkraftverk (eksempelvis turbiner), forventes å utgjøre 5-10 årsverk. Driften vil i tillegg føre med seg innkjøp av varer og tjenester lokalt. Med dette følger lokale arbeidsplasser som følge av leveranser til vindkraftverket og i servicenæringen for transport, overnattinger, bevertning osv. Grunneiere som får turbiner på sin eiendom får kompensasjon for dette. Et kraftverk med turbiner kan, avhengig av avtaler med utbygger, gi grunneierne samlet i størrelsesorden 1-2,5 millioner kroner i årlig ekstrainntekt over 25 år. Dette kan gi ytterligere ringvirkninger i kommunen. Kommunal økonomi For kommuner som har innført eiendomsskatt for verker og bruk vil vindkraftverk gi økte inntekter. Eiendomsskatten utgjør opptil 7 promille av kraftverkets verdi, men det er også vanlig å bare legge til grunn 50-60% av investeringskostnad for de første 5-10 årene. I og med at eiendomsskatten er knyttet til vindkraftanleggets industritakst, og vindturbinene (normalt) avskrives over 20 år, så betyr det at taksten og dermed eiendomsskatten, reduseres over tid. Ved reforhandling av takstgrunnlaget 10 år etter oppstart, har normalt taksten sunket betydelig (dersom det ikke er gjort nyinvesteringer i mellomtiden). Endringer i inntektsskatt lokalt og regionalt er knyttet til endring i skattbar inntekt for personer bosatt i utbyggingskommunen(e) eller eventuelt andre kommuner i regionen som følge av utbyggingen. Ved økt sysselsetting i anleggs- og driftsfasen kan det medføre økte skatteinntekter for kommunen. Dette forutsetter økt sysselsetting og økte inntekter for folk bosatt i kommunen. Disse direkte sysselsettingseffektene og dermed direkte økte skatteinntekter blir ofte små. økt omsetning i kommunen ved økt tilstrømming som krever overnatting, handel osv., kan føre til økt omsetning og inntekter for virksomhetene og dermed økt skattegrunnlag for det offentlige. Referanse: Førde et al Regionale og lokale ringvirkninger av vindkraftutbygging. Rapport nr Ask rådgivning. Side 40

41 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: V / Harald Nøding Østvik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2011/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Landbruksplan Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: < Øyvind Torp (fagleder landbruk) og Bernt Henrik Hansen (konsulent).> Sammendrag av saken: For å synliggjøre landbrukets interesser, verdier og samfunnsansvar, og sette landbruket på dagsorden lokalt har Landbruksdepartementet oppfordrer alle landets kommuner til å utarbeide en landbruksplan. Halden kommune vedtok planprogrammet høsten 2010 og utarbeidet landbruksplan for kommunen i løpet av vinter/vår Planen lå ute til offentlig ettersyn i perioden 8. juni 3. august Det kom innspill fra Fylkesmanne i Østfold, Østfold fylkeskommune, Halden landbruksråd og kommunene Strømstad og Tanum. Rådmannen har gått gjennom høringsuttalelsene og foreslår at noen endringer tas inn i planen. Planen er utarbeidet av Halden kommune. Representanter fra bondelag, skogeierlag, Norskog og næringsrådet i kommunen har deltatt på 4 orienteringsmøter. Fagansvarlig, Øyvind Torp har vært prosjektleder for arbeidet. Målet er at landbruksplanen kontinuerlig holdes oppdatert som et elektronisk dokument. Rådmannens innstilling: Landbruksplan vedtas slik den foreligger. Planen sendes videre til endelig behandling i kommunestyre. Saksutredning: Planen med rådmannens forslag til endringer var oppe til politisk behandling i hovedutvalg for nærings- og miljøpolitikk, den 24. august Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtaket fra utvalget er referert under. Side 41