Planprogram Regional plan for vindkraft i Østfold

Transkript

1 1 Høringsutkast Planprogram Regional plan for vindkraft i Østfold Frist for innspill til planprogrammet: 11. november Åpne møter med orientering om planprogrammet: Fylkeshuset, Sarpsborg onsdag 12. oktober 2011 kl og kl Henvendelser rettes til: svesyv1@ostfoldfk.no Østfold fylkeskommune 28. september 2011

2 2 1. Bakgrunn for planarbeidet Miljøverndepartementet har oppfordret landets fylkeskommuner til å utarbeide regionale planer for vindkraft. Departementet ønsker at alle fylker dermed får et helhetlig og strategisk grunnlag som eventuelle enkeltsøknader om vindkraftanlegg kan vurderes ut fra. Fylkesutvalget i Østfold fylkeskommune har vedtatt at det skal utarbeides en slik regional plan for Østfold. I møte ble det besluttet: Østfold fylkeskommune skal utarbeide en regional plan for vindkraftutbygging i Østfold. I forbindelse med oppstart av planen skal Østfold fylkeskommune arrangere et møte for alle interessenter. 2. Nasjonale mål og forventninger Regjeringen har som mål å styrke satsingen på en miljøvennlig energiomlegging, der fornybar energi, energieffektivisering og energisparing er viktige elementer. Ny fornybar energi, herunder økt utbygging av vindkraft, utgjør en viktig del av satsingen. Regjeringen uttrykker at vindkraftanlegg er arealkrevende og ofte kommer i konflikt med andre viktige miljø- og samfunnshensyn. Hensynet til landskap, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, reiseliv og landbruk er blant de forhold som må avveies i planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg. Regjeringens forventningsbrev 2011 er ment som et grunnlagsdokument til kommuner og fylkeskommuner. Det forventes at det tas hensyn til dokumentet i den kommunale og regionale planlegging. Regjeringens forventningsbrev uttrykker bla: Regjeringen forventer at planleggingen bygger på oppdatert og tilgjengelig kunnskap om arealbruk og natur-, kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsverdier. Nødvendig kartlegging og vurdering av disse verdier inngår i planleggingen. Regjeringen forventer at fylkeskommune og kommunene bidrar til økt bevissthet og kunnskap om landskapsverdier og ivaretar landskapshensyn i planleggingen. 3. Planområde Planen skal omfatte hele fylket. Dette innebærer at det skal tas stilling til bruk av kystsonen og sjøarealene. 4. Mål med planen

3 3 Mål: Planen skal sikre at enkeltsøknader behandles ut fra helhetlige vurderinger. Planen skal kartfeste tre arealkategorier: 1. Aktuelle områder for utbygging av vindkraftanlegg i Østfold 2. Spesielt konfliktfylte områder i Østfold 3. Ikke aktuelle områder for etableringer i Østfold. 5. Planprogram I henhold til planloven skal det utarbeides og vedtas et planprogram for selve planarbeidet med den regionale planen. Dette utkast til planprogram er utarbeidet av Østfold fylkeskommune i samarbeid med rådgivende konsulentfirma Sweco Norge AS. Frist for innspill: 11. november Innspillene skal sendes til Østfold fylkeskommune til følgende e-postadresse: svesyv1@ostfoldfk.no Alle innspill vurderes og kommenteres i egen politisk sak til Fylkesutvalget, som er fylkeskommunens planmyndighet. Planprogrammet vedtas i Fylkesutvalget 24. november Deretter starter arbeidet med den regionale planen. I forbindelse med høringsprosessen av planprogrammet arrangerer Østfold fylkeskommune åpne møter i Fylkeshuset, Sarpsborg onsdag Her blir det orientert om planprogrammets innhold, og det vil bli muligheter for muntlige innspill. Alle etater, organisasjoner mv. inviteres til å delta på møtene. Møtene vil bli annonsert i fylkets aviser. Det vises ellers til fylkeskommunens brev til alle organisasjoner, etater mv. datert Her fulgte også med adresseliste til berørte adressater. 6. Organisering Østfold fylkeskommune v/ planavdelingen leder og koordinerer planarbeidet. Sekretariat ligger hos plan- og miljøseksjonen i planavdelingen.

4 4 Henvendelser rettes på e-post til planens prosjektleder, Svein Syversen. Adresse: Fylkeskommunen har en egen intern arbeidsgruppe. Fylkesmannen er også representert i denne arbeidsgruppen. Det er ikke opprettet andre grupper i planarbeidet. Fylkeskommunen ønsker en bred medvirkningsprosess, der organisasjonens kontaktpersoner er med i et nettverket. I vårt brev datert inviterte vi alle etater, organisasjoner mv. til å oppnevne en kontaktperson med egen e-postadresse. Ca halvparten av adressatene har gitt en slik tilbakemelding. Planprogrammet og selve planen skal vedtas av Fylkesutvalget, som er Østfold fylkeskommunes planmyndighet. 7. Medvirkning Østfold fylkeskommune ønsker å legge opp til en bred og åpen medvirkningsprosess. Dette skjer blant annet gjennom åpne møter som holdes i Fylkeshuset forbindelse med utarbeiding av planprogram og ved høring av selve planforslaget. Første åpne møte (info om organisering/ medvirkning, planprogram og temakart) holdes på Fylkeshuset, Sarpsborg onsdag 12. oktober 2011: Kl 13: I hovedsak offentlige etater (inkl kommunene) Kl 18: I hovedsak frivillige organisasjoner, bedrifter mv. Det er fritt opp til hver organisasjon/ etat hvilke av de to møter de ønsker å delta på. Vi presiserer at møtene er åpne, og det er opp til den enkelte organisasjon/ etat hvor mange som ønsker å delta. Det er ikke forhåndspåmelding til møtene. De to møtene samme dag vil ha samme innhold. Møtene blir også annonsert i fylkets aviser. Det vises til fylkeskommunens brev Kontaktpersonene blir fylkeskommunens nettverk i medvirkningsprosessen. Vi forutsetter at hver enkelt kontaktperson videreformidler til alle aktuelle personer innenfor den enkelte organisasjon, slik det framgår av brevet. For å få en bred og åpen medvirkningsprosess inviteres kontaktpersonene til å komme med skriftlige innspill, spørsmål og kommentarer pr e-post til Østfold fylkeskommune under følgende e-post adresse: svesyv1@ostfoldfk.no Den formelle høringen til planprogrammet skjer innen nevnte frist: 11.november Lignende medvirkningsprosedyre vil skje i forbindelse med innspill til selve planforslaget.

5 5 8. Framdriftsplan Det foreslås følgende framdriftsplan: September 2011: Oktober 2011: November 2011: Januar 2012: Februar 2012: Mars 2012: April 2012: Oppstartsbrev sendes ut til berørte Intern arbeidsgruppe opprettes Temakarter utarbeides Utkast til planprogram utarbeides Utkast til planprogram sendes ut 12. oktober 2011: Åpne medvirkningsmøter om planprogrammet 24. nov: Planprogram vedtas av Fylkesutvalget Arbeid med utkast til regional plan Utkast til regional plan ferdig og sendes på høring Åpne møter om utkast til regional plan i Fylkeshuset Høring av utkast til regional plan Forslag til regional plan utarbeides på grunnlag av utkastet og innkomne innspill under høringen Behandling av regional plan i Fylkesutvalget 9. Hva er et vindkraftverk? Vindturbiner Vindturbiner (vindmøller) utnytter bevegelsesenergien i vinden til å produsere elektrisk kraft. Dette gjøres i praksis ved at en trebladet rotor settes i bevegelse av vinden og denne rotasjonen overføres til en generator som produserer elektrisk energi. Rotoren er plassert høyt over bakken, gjerne rundt 100 m, for å komme mest mulig klar av terrengets og vegetasjonens innvirkning på vinden. Rotoren dreies hele tiden opp mot vinden etter hvert som vindretningen skifter. I tillegg styres vingenes vinkel automatisk slik at vindturbinen tilpasser seg vindens styrke. Hver vindturbin vil ha en installert effekt og en produksjon tilsvarende det de fleste småkraftverk for vann har. Det vil si at hver turbin produserer ca. 6 millioner kwh/år eller nok strøm til å forsyne ca. 300 vanlige, norske husstander. Inntil for år siden var vindturbiner fysisk sett bare 1/3 eller halvparten så store og produserte kanskje bare ¼ av det en vindturbin gjør i dag. Mindre turbiner er fremdeles aktuelle dersom for eksempel en gårdbruker ønsker å ha en vindturbin på sin grunn. Dagens vindturbiner har gjerne et m høyt tårn og vinger/rotorblader som er fra m lange. I skogsterreng i Østfold vil det sannsynligvis være mest aktuelt med m høye tårn og rundt m lange rotorblader (totalt ca. 150 m).

6 6 Nærmere spesifikasjoner om aktuelle vindturbiner vil bli omtalt nærmere i planen. Med mindre enkeltturbiner (2-300 kw) kan man se for seg størrelser inntil m (totalhøyde). Hvor stort et vindkraftverk må eller kan være, vil avhenge av flere forhold: Tilgjengelig kapasitet i kraftlinjenettet. Vindkraftverkets størrelse vil måtte tilpasses den effekt som kan mates inn på kraftlinjenettet, men også spenningsnivået. Tilstrekkelig god vind på hvert enkelt sted hvor turbiner skal plasseres. Tilgjenglig areal med egnet terreng. Avstand til bebyggelse og andre sårbare verdier. Disse nevnte punkter vil bli omtalt nærmere i planen. Fundamentet for hver turbin krever f.eks. ca. 10x10m2, men dette avhenger av grunnforhold og fundamenttype. Mobilkranen som monterer hver turbin trenger et flatt areal på ca. 1 mål og i tillegg må det være kjørevei helt inn til hver turbin. Men normalt ønsker man også et areal til å lagre delene til hver turbin i forkant av montasje. Totalt sett kan det dreie seg om 3-4 mål ved hver turbin. Vindturbinene plasseres med ca. 500 meters avstand for at de ikke skal påvirke vinden for mye for hverandre. Mellom turbinene vil det være en ca. 5 m bred grusvei og ved hver turbin vil det også være en planert oppstillingsplass på ca. 3,5 mål. Langs veiene vil det være nedgravd kabler i grøft. Disse kablene vil samles i en hovedtrafo hvor spenningen transformeres opp til et hensiktsmessig nivå. Fra denne hovedtrafoen vil den elektriske kraften transporteres til det offentlige nettet med en vanlig kraftlinje. Et vindkraftverk vil ikke være inngjerdet og vil heller ikke kreve at skogen hugges utover det som må til for veier og oppstillingsplasser. Det vil heller ikke være begrensninger på alminnelig ferdsel, men motorisert ferdsel vil ofte begrenses med bom. Jakt og annet friluftsliv kan foregå som før.

7 7

8 Moderne vindturbiner, hver med generatoreffekt på 2-3 MW. 8

9 9 Eksempel på en plan (layout) for et vindkraftverk med 22 vindturbiner. Hver turbin er her markert med en grønn sirkel. Mellom turbinene er det med tykk, rød strek viste trasé for veier og kabelgrøfter. Rød firkant viser trafo (Illustrasjon ved Sweco Norge AS). 10. Størrelse på anlegg Et lite vindkraftverk vil være på turbiner (ca. 30 MW). Et stort anlegg vil være minst dobbelt så stort og kreve et planområde på ca. 6 km 2 eller mer. For energiselskaper og utviklere som arbeider med moderne vindturbiner, er det som oftest aktuelt å lage et vindkraftverk med flere vindturbiner samlet innenfor et planområde. Innenfor det første planlagte vindkraftverk i Østfold (benevnt Kjølen vindmøllepark i Vestfjella, Aremark) dreier det seg om turbiner. Enkeltstående vindturbiner Det kan imidlertid også være aktuelt for noen utbyggere å se på enkeltstående vindturbiner eller bare 2-3 turbiner i en klynge, der det er mindre tilgjengelig areal og nettkapasitet. 11. Støy og skyggekast Støy Lyd fra vindturbiner består av mekanisk og aerodynamisk genererte lydbidrag. Den mekanisk genererte lyden kommer fra roterende deler i gir og generator.

10 10 Forbedringer i konstruksjon i de siste generasjoner vindturbiner har ført til at andelen mekanisk generert lyd er liten. Den aerodynamisk relaterte lyden oppstår når luften passerer rotorbladenes bakkant, særlig de ytterste delene hvor hastigheten er størst. Støyen er bredspektret (sus), og lydnivået varierer i takt med at rotorbladene passerer tårnet og kan derfor oppleves som pulserende. Vindkraftverk søkes plassert slik at støy til omkringliggende bebyggelse blir minst mulig. Forhold knyttet til lyd fra vindturbiner vil bli nærmere omtalt i planen. Skyggekast fra rotorbladene Skyggekast er et fenomen som oppstår når turbinen står i synslinjen mellom sola og en betrakter. Sveipende rotorblad vil da bryte sollyset i et repeterende mønster. Dette vil bli nærmere omtalt i planen. 12. Vindforhold i Østfold Vindforholdene i Østfold er foreløpig bare kjent gjennom det vindatlaset som Kjeller Vindteknikk har utarbeidet for NVE: Vindkraft/. I deler av Østfold forventes vindforhold omtrent som i svenske Bohuslän, hvor det er bygget en god del vindturbiner de senere år. Selv om det blåser langt mer i en del andre deler av Norge, har leverandørene av vindturbiner utviklet spesielle typer som egner seg godt nettopp for de vindforhold som man regner med å ha i Østfold. Det er derfor sannsynlig at deler av Østfold fylke har tilstrekkelig med vindressurser til at lønnsom utbygging av enkeltturbiner og vindparker vil være mulig. Man har dessuten et felles marked for kraft i Norden og fra og med 2012 også et norsksvensk system (grønne sertifikater) for å støtte bygging av ny fornybar kraftproduksjon. 13. Kraftbehov, ledningskapasitet og marked for kraften Planen vil inneholde en vurdering av: Hvordan nettsituasjonen er i fylket er i dag Hvorvidt nettet har kapasitet til innmating av ny vindkraft Hvilke områder som er best egnet sett fra et netteknisk synspunkt Hvor begrensningene ligger i dag Hvorvidt utbygging av vindkraftprosjekter medfører at planlagte nettinvesteringer kan droppes; evt. utsettes

11 11 Hvorvidt nettinnvesteringer som vil være nødvendige med tanke på å opprettholde forsyningssikkerheten til forbrukerne, vil kunne tilrettelegge for innmating av ny vindkraft Hvorvidt det er mulig å tilknytte vindkraft i distribusjonsnettet. Dette gjøres på generelt grunnlag i dette stadiet av planprosessen. På generelt grunnlag kan vi også si noe om hva slags ledninger som er nødvendig for ulike parkstørrelser. For et vindkraftverk på MW brukes gjerne 66 kv ledninger. For rundt 100 MW-anlegg trengs 132 kv ledninger. Det vil i planen også bli laget et par skisser som viser ulike mastetyper. Kartfesting av ledninger er informasjon som er unntatt offentlighet og som derfor ikke uten videre kan vises på kart. Dette vil bli vurdert nærmere i planen. 14. Behov for tilførselsveier og øvrig infrastruktur Ilandføring Vindturbiner fraktes med båt eller trailer fra produksjonslandet, gjerne Danmark eller Tyskland i dag. Benyttes båt er det behov for ei dypvannskai (minimum 7 m dybde), fortrinnsvis med lengde m for ilandføring av vindturbiner. Vanligvis benyttes fartøyets kraner til å losse vindturbinene. I nærheten av kaiområdet bør det være en mellomlagringsplass på ca daa. Transportvei Fram til planområdet transporteres vindturbinene på spesialkjøretøy langs offentlig og/eller privat vei. Transportene foregår som regel med eskorte. For liten fri høyde og/eller horisontal- og vertikalkurver med for liten radius er utfordringer langs en slik transportrute. Transportruter hvor overgangsbruer eller tunneler har fri høyde under 4,5 m, kan ikke benyttes. Kurver med for liten radius kan utbedres. Det er nødvendig med 8-10 transporter pr. vindturbin. Tillatt aksellast har så langt ikke vært noe problem. Nødvendige dispensasjoner er gitt av veimyndighetene for veier med tillatt aksellast 10 tonn, og også for veier med tillatt aksellast 8 tonn.

12 12 Transport av turbinvinger Smøla. Atkomstvei Fra offentlig vei må det bygges en atkomstvei opp til vindkraftverket. Atkomstveien bør ha en bredde på ca. 5 m. Ved vindkraftverket i Töftedal, Dals Eds kommune i Sverige, har akomstvei (og internveier) en bredde på 5-6,5 meter). Dette anlegget var ferdig i mai I skog bør man regne med et 10 meter bredt ryddebelte som inkluderer bredden på vei og grøfter. Bredden avhenger av krav fra leverandør og hvilken type kran som skal benyttes. Vanligvis er det grusdekke på atkomstveien. Maksimal stigning bør ikke overstige 10 %, men opptil % kan aksepteres på kortere strekninger. I horisontalkurve med radius under ca m, bør det være ubetydelig stigning gjennom kurven. Interne veier og kranoppstillingsplasser Interne veier bygges med samme standard som atkomstveien, og det vil normalt anlegges en kabelgrøft langs veiene. Ved hver vindturbin anlegges en kranoppstillingsplass på ca. 1,5-3,5 daa. Kranoppstillingsplassene bør ha en helning på maksimum 0,1-2 %.

13 13 Interne veier Smøla 15. Interesser og temakart Et stort vindkraftanlegg vil samlet sett bli et meget stort inngrep i landskapet. Spesielt gjelder dette i forhold til omfattende nye vegføringer med skjæringer og riggplasser inntil turbinene. I tillegg kommer visuelle betraktninger og ulemper knyttet med roterende skygge og støy fra pulserende rotorblader. Landskapet blir fragmentert og de samlede inngrep vil komme i sterk konflikt med ulike interesser. I denne regionale planen foreslås å inndele interessene i fire hovedkategorier: Landskap Naturvern Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv Det er utarbeidet fire utkast til temakart i henhold til denne inndelingen: Landskap

14 14 Temakartet skal vise interesser knyttet til flg. arealkategorier: 1. KYSTLANDSKAP med kartfesting av: Regionalt viktige kystlandskap 2. SKOGSTRAKTER med kartfesting av: Store, sammenhengende skogsområder med svært lite inngrep 3. STORE, SAMMENHENGENDE JORDBRUKSOMRÅDER, - med kartfesting av: a) Store, åpne landskapsrom b) Raviner 4. HOVEDVASSDRAG med kartfesting av: Områder med lite inngrep 5. RA-LANDSKAP med kartfesting av: Områder hvor landformen er særlig tydelig/ trer tydelig fram Kulturminner/ kulturmiljø Temakartet skal vise interesser knyttet til flg. arealkategorier: 1. VIKTIGE KULTURLANDSKAP 2. KULTURMINNER 3. KULTURLANDSKAP LANGS MOTORVEI Naturvern Temakartet skal vise interesser knyttet til flg. arealkategorier: 1. NATURVERNOMRÅDER Nasjonalpark Naturreservat Landskapsvernområder (eksisterende og foresåtte) Svært viktige viltområder Andre viktige viltområder 2. INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER (INON 2003) 3. VILTOMRÅDER Svært viktige områder Andre viktige områder 4. MARKAGRENSE OSLOMARKA Friluftsliv Temakartet skal vise interesser knyttet til flg. arealkategorier: 1. SVÆRT VIKTIGE OMRÅDER FOR FRILUFTSLIV

15 15 Spesielt knyttet til bymarker og andre viktige friluftsområder knyttet til byer/ tettsteder. Alle statlig sikrede områder tas med. 2. ANDRE VIKTIGE STØRRE, SAMMENHENHENGENDE FRILUFTSOMRÅDER I hovedsak er kommuneplankartene benyttet som grunnlag for disse temakartene. Det utarbeides også et temakart for tilførselsveier. Ledningsnett vil antakelig ikke kunne representeres på temakart, da stedfesting ofte er gradert materiale. Temakartene vil bli presentert på de åpne møter i Fylkeshuset 12. oktober 2011, og vil i etterkant av møtene bli sendt elektronisk til alle berørte v/ de oppgitte kontaktpersoner. 16. Metode Registreringer og temakart skal ta for seg hele Østfold fylke. Planen skal bygge på eksisterende kunnskap. I planen legges det opp til en overordnet vurdering av interesser knyttet til de fire hovedtemaer som er omtalt i pkt 15. Temaene vil sammenholdes med vurderinger av vindforhold, kraftsituasjonen, tilgjengelig nettkapasitet, premisser knyttet til tilførselsveier, avstand til bebyggelse og kommunikasjonsårer. Sumvirkninger kan defineres som: De samlede konsekvenser av flere vindkraftanlegg innenfor et geografisk avgrenset område eller: De systematiske virkninger vindkraftanlegg har på et tema, for eksempel en art eller en naturtype, innen et større geografisk område. Den regionale planen for vindkraft i Østfold skal omtale og vurdere potensialet for sumvirkninger innen regionen på en skjønnsmessig måte. (Slik er det også anbefalt i Miljøverndepartementets veileder for regionale planer for vindkraft). Samlet vil dette gi et godt grunnlag for å oppnå målsettingen av planen, som innebærer kartavgrensning av: Aktuelle områder for utbygging av vindkraftanlegg i Østfold Spesielt konfliktfylte områder i Østfold Ikke aktuelle områder for etableringer i Østfold.

16 Visualiseringer Visualiseringer vil være nyttige for å presentere visuelt i hvilken grad eventuelle vindturbiner er synlige fra steder der folk ferdes eller oppholder seg. I planen foreslår vi å lage visualiseringer ved hjelp av data fra Google earth da dette er en enkel, tidseffektiv og illustrativ metode. Vindturbiner i en avtalt størrelse kan plasseres i et regulært nett med anbefalt avstand innenfor et gitt område. Dette er tidseffektivt, men gir selvsagt ikke en riktig plassering av hver enkelt vindturbin, slik den ville blitt planlagt på et senere stadium. Plassering i et slikt grid vil likevel være formålstjenlig for å antyde synlighet på en enkel måte på dette stadiet av planprosessen, sett fra utvalgte betraktningspunkter. Gjenkjennelige bygg eller større installasjoner som er digitalisert på rett format, vil kunne settes inn i modellen/ Google earth på samme måte som vindturbinene. Illustrasjonen viser hvordan turbinene kan framstå fra et gitt ståsted (uten vegetasjon) 18. Behov og krav om nærmere undersøkelser/ dokumentasjon. Konsekvensvurderinger

17 17 Dersom planprosessen viser at det er egnede områder for større vindkraftanlegg i Østfold, skal det i planen gjøres en konsekvensvurdering av inntil tre aktuelle områder. Det skal skje på et overordnet nivå. Aktuelle vindkraftselskaper vil måtte gjennomføre mer detaljerte konsekvensutredninger i forbindelse med eventuelle søknader om konsesjon. 19. Virkninger for næringsliv, sysselsetting og kommunal økonomi De samfunnsmessige virkningene av et vindkraftverk lokalt og regionalt vil i stor grad være knyttet til sysselsettingseffekter i anleggs- og driftsfasen, samt til inntekter til berørt(e) kommune(r), blant annet i form av eiendomsskatt. Næringsliv og sysselsetting i anleggsfasen I forbindelse med en utbygging vil det bli foretatt investeringer avhengig av størrelsen på vindkraftverket. Eksempelvis kan et vindkraftverk med turbiner (40-75 MW) innebære investeringer i størrelsesorden 0,5-1 milliard (2011-)kroner. Hovedleveransen utgjøres av vindturbinene, som utgjør anslagsvis 70 % av investeringene. Vindturbinene leveres ferdige fra produsent og noen av dem har norske underleverandører. En del av leveransene, anslagsvis %, kan bli norske. Norsk verdiskaping er i hovedsak knyttet til terrengarbeid og fundamentering, interne kraftkabler, kraftlinjer for nettilknytning, planlegging og administrasjon. Den regionale og lokale delen av verdiskapingen er variabel. En regions andel av verdiskapingen henger sammen med hvilken og hvor stor region man ser på, dessuten hvilken kompetanse og kapasitet regionen har innen bygg- og anleggssektoren. Utbyggingens størrelse og hvor raskt den gjennomføres, har dessuten vist seg viktig. I en undersøkelse av regional andel av verdiskapingen i fem vindkraftanlegg, fant man at den regionale andelen av norsk verdiskaping varierte fra 33 % til 84 % (Førde et al. 2010). Eksempelet med 84 % er antagelig unntaket snarere enn regelen, slik at en realistisk andel kanskje kan være i størrelsesorden %. I vårt eksempel tilsvarer det fra ca. 33 millioner til ca. 50 millioner kroner. Lokal andel av verdiskapingen (kommunene og eventuelt nabokommuner som utgjør et lokalt arbeids- og boligmarked) ligger typisk på %. Et stort vindkraftanlegg bygges gjerne ut over 2-3 år. Antallet sysselsatte ved anlegget i perioden ligger normalt rundt 50. Av disse kan det være aktuelt med arbeidskraft både fra kommunen, regionen og fra andre steder. For dem som ansettes utenfra kommunen/ regionen, vil det være behov for innkvartering, overnatting, forpleining, catering, renhold, handel osv. som kan gi grunnlag for leveranser av varer og tjenester lokalt og regionalt. Næringsliv og sysselsetting i driftsfasen Den norske andelen av verdiskapingen til drift av vindkraftverk er vanligvis høyere enn i anleggsfasen; anslagsvis % i følge tidligere nevnte utredning. Den utenlandske delen av verdiskapingen i denne fasen er først og fremst knyttet til vedlikeholdskontrakten med den utenlandske vindturbinprodusenten, mens resten i hovedsak er norsk verdiskaping.

18 18 Drift av vindkraftverk er altså i mye større grad en lokal virksomhet. Kraftverkene genererer også vare- og tjenesteleveranser fra varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, transport og bygg- og anleggsvirksomhet. I tillegg kommer lokale konsumvirkninger fra de driftsansatte i vindkraftverket. Driften av vindkraftverk baserer seg på automatisk styring av hver enkelt turbin. Ved feil sendes feilmelding til driftssentral som så avgjør hva som skal utføres. Driftssentralen vil ha daglig kontakt med eget og innleid servicepersonell som har daglig ettersyn og periodisk vedlikehold. Lokalt drifts- og vedlikeholdspersonell kan ved et stort vindkraftverk (eksempelvis turbiner), forventes å utgjøre 5-10 årsverk. Driften vil i tillegg føre med seg innkjøp av varer og tjenester lokalt. Med dette følger lokale arbeidsplasser som følge av leveranser til vindkraftverket og i servicenæringen for transport, overnattinger, bevertning osv. Grunneiere som får turbiner på sin eiendom får kompensasjon for dette. Et kraftverk med turbiner kan, avhengig av avtaler med utbygger, gi grunneierne samlet i størrelsesorden 1-2,5 millioner kroner i årlig ekstrainntekt over 25 år. Dette kan gi ytterligere ringvirkninger i kommunen. Kommunal økonomi For kommuner som har innført eiendomsskatt for verker og bruk vil vindkraftverk gi økte inntekter. Eiendomsskatten utgjør opptil 7 promille av kraftverkets verdi, men det er også vanlig å bare legge til grunn 50-60% av investeringskostnad for de første 5-10 årene. I og med at eiendomsskatten er knyttet til vindkraftanleggets industritakst, og vindturbinene (normalt) avskrives over 20 år, så betyr det at taksten og dermed eiendomsskatten, reduseres over tid. Ved reforhandling av takstgrunnlaget 10 år etter oppstart, har normalt taksten sunket betydelig (dersom det ikke er gjort nyinvesteringer i mellomtiden). Endringer i inntektsskatt lokalt og regionalt er knyttet til endring i skattbar inntekt for personer bosatt i utbyggingskommunen(e) eller eventuelt andre kommuner i regionen som følge av utbyggingen. Ved økt sysselsetting i anleggs- og driftsfasen kan det medføre økte skatteinntekter for kommunen. Dette forutsetter økt sysselsetting og økte inntekter for folk bosatt i kommunen. Disse direkte sysselsettingseffektene og dermed direkte økte skatteinntekter blir ofte små. Økt omsetning i kommunen ved økt tilstrømming som krever overnatting, handel osv., kan føre til økt omsetning og inntekter for virksomhetene og dermed økt skattegrunnlag for det offentlige. Referanse: Førde et al Regionale og lokale ringvirkninger av vindkraftutbygging. Rapport nr Ask rådgivning.