MOM B- undersøkelse og strømmålinger utenfor avløpet til Vest Aqua Base AS, vinteren 2015 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2042

Transkript

1 MOM B- undersøkelse og strømmålinger utenfor avløpet til Vest Aqua Base AS, vinteren 2015 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2042

2

3 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: MOM B- undersøkelse og strømmålinger utenfor avløpet til Vest Aqua Base AS, vinteren 2015 FORFATTERE: OPPDRAGSGIVER: Bjarte Tveranger og Erling Brekke Vest Aqua Base AS, Årskog Næringspark, 5419 Fitjar OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 6. januar 2015 januar mars mars 2015 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: Ikke nummerert EMNEORD: - Avløp i sjø - Vannutskifting - Strømhastighet - Hydrografi - Sediment - Tilstand RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer mva Internett : E-post: post@radgivende-biologer.no Telefon: Telefax: Forsidefoto: Utsnitt av industriområdet på Årskog sett fra sjøen. Anlegget er planlagt etablert omtrent i området bak lekteren på bildet. Foto: Erling Brekke. Rådgivende Biologer AS 1 Rapport 2042

4 FORORD Rådgivende Biologer AS har på oppdrag fra Vest Aqua Base AS utført strømmålinger utenfor det planlagte avløpet til det nye rognkjeksanlegget på Årskog i Fitjar kommune i Hordaland. Strømmålingene er utført i forbindelse med søknaden om nyetablering av et landbasert anlegg for rognkjeksproduksjon, og påfølgende krav om miljøundersøkelser (strømmålinger og MOM B- undersøkelse) ved utvidelser og nyetableringer (søknadsveileder pkt ). Denne rapporten presenterer resultatene fra MOM B-undersøkelsen samt strømmålingene utenfor det planlagte avløpet. Strømmålingene ble utført i perioden 23. januar 25. februar MOM B- undersøkelsen ble utført 25. februar 2015 sammen med hydrografi i vannsøylen ved opptak av strømmålerne. Feltarbeidet ble utført av Erling Brekke. Rådgivende Biologer AS takker Vest Aqua Base AS v/nils Bjarte Sætrevik for oppdraget, samt for assistanse i forbindelse med feltarbeidet. Jostein Mjønes takkes for lån av båt og assistanse i forbindelse med feltarbeidet. Bergen, 17. mars INNHOLD Forord... 2 Innhold... 2 Sammendrag... 3 Område- og lokalitetsbeskrivelse... 4 Metode... 7 Miljøtilstand...11 Sjiktning og hydrografi...11 Strømmålinger...13 MOM B-undersøkelse ved avløp...19 Vurdering av tilstand...27 Referanser...30 Vedleggstabellar...31 Om Gytre strømmålere...32 Om fjorder og poller...33 Rådgivende Biologer AS 2 Rapport 2042

5 SAMMENDRAG Tveranger, B. & E. Brekke MOM B- undersøkelse og strømmålinger utenfor avløpet til Vest Aqua Base AS, vinteren 2015 Rådgivende Biologer AS, rapport 2042, 34 sider. Rådgivende Biologer AS har på oppdrag fra Vest Aqua Base AS gjort strømmålinger utenfor det planlagte avløpet til rognkjeksanlegget på Årskog i Fitjar kommune i forbindelse med søknad om etablering av produksjon ved anlegget. Strømmålingene ble utført i perioden 23. januar 25. februar Vest Aqua Base AS søker om etablering av nytt anlegg på Årskog for en produksjon av 2,5 millioner sjøklar rognkjeks. Utslippet er planlagt å gå urenset ut på ca 12 meters dyp i Breidvika. Bunnen skrår slakt fra land og nedover mot vest til ca 12 m dyp omtrent 80 meter fra land, hvor bunnen går noe brattere ned til meters dyp over en distanse på ca 20 meter. Fra dypområdet på 21 m dyp går det videre mot nordvest en terskel på ca. 17 meters dyp, før det gradvis blir dypere nordover i Fitjarvika (figur 1). Rundt 1,5 km nordvest for utslippet ligger det et lokalt dypområde på vel 100 meters dyp omtrent midt i Fitjarvika før det videre nordvestover grunnes oppover mot en terskel på 68 meters dyp ved Fonno. Videre mot nordvest dybdes det nedover til større dyp i Selbjørnsfjorden. Det ble målt svak strøm i hele vannsøylen ned til bunnen utenfor det planlagte avløpet til Vest Aqua Base AS, med gjennomsnittlig hastighet på henholdsvis 2,3 og 1,3 cm/s på 2 og 10 meters dyp. I overflaten på 2 m dyp var det en dominans av strøm i nordvestlig nordnordøstlig retningsområde. På 10 m dyp var strømbildet noe mer uklart og kaotisk med en overvekt av strøm og vannfluks i vestsørvestlig og søsøstlig retning delvis innover i Breidvika. En MOM B-forundersøkelse utført på 10 stasjoner i en avstand fra ca m fra det planlagte utslippet viste at det var noe variable bunnforhold i undersøkelsesområdet utenfor utslippet, med steinog fjellbunn på de grunneste stasjonene nærmest land og mer sedimenterende forhold med prøver bestående av hovedsaklig skjellsand, sand, silt og leire og med innslag av grus innimellom på de dypere stasjonene. Den samlete naturtilstanden tilsvarte tilstand 1 = meget god i det undersøkte sjøområdet utenfor det planlagte utslippet vurdert i henhold til NS 9410:2007 (figur 1). Strømforholdene er tilstrekkelige til å sikre spredning av organisk materiale fra anlegget, der en i oksygenrike vannmasser året rundt kan forvente en effektiv og god omsetning av organisk materiale fra det planlagte avløpets nærområde og utover i resipienten. I perioder med vinddrevet strøm vil en også få resuspensjon og ytterligere spredning av organisk materiale utenfor utslippet. Avløpet bør ikke ligge dypere enn meter for å få best mulig spredning og omsetning av organisk materiale fra anlegget. Den omsøkte produksjonen er liten, og det antas kun en moderat miljøpåvirkning helt lokalt rundt selve avløpet. Figur 1. Oversikt over MOM B-tilstand (gruppe II + III parametre) for de 10 grabbhoggene som ble tatt utenfor det planlagte utslippet til Vest Aqua Base AS i Breidvika ved Årskog den 25. februar Rådgivende Biologer AS 3 Rapport 2042

6 OMRÅDE- OG LOKALITETSBESKRIVELSE Vest Aqua Base AS planlegger et utslipp til sjø i Breidvika utenfor Årskog (figur 2). Breidvika er en nordvestvendt og relativt grunn våg som er rundt 900 meter lang og meter bred, og som munner ut i Fitjarvika mot nordvest på høyde med Ryssnesbleikjene og Leirpollneset (figur 3). Ved utløpet av Breidvika er det rundt 25 meter dypt, og det dybdes svakt nedover til 50 meters dyp rundt 1 km nordvest for Årskog. Det ligger et lokalt dypområde på vel 100 meters dyp omtrent midt i Fitjarvika før det litt videre nordvestover grunnes oppover mot en terskel på 68 meters dyp (figur 2). Videre mot nordvest dybdes det nedover til rundt 150 meter mellom Fonno og Skumsnes i overgangen til Selbjørnsfjorden før det dybdes bratt nedover til flere hundre meters dyp i Selbjørnsfjorden. Hovedterskelen inn til Fitjarvika mot nordvest er såpass dyp at en trolig kan påregne god utskifting av vannmassene i omtrent hele resipienten inkludert Bredivika mesteparten av året, og med tilnærmet full oksygenmetning i utslippsområdet i Breidvika gjennom hele året. Figur 2. Oversiktskart over dybdeforholdene i Fitjarvika og nordover mot Selbjørnsfjorden med plasseringen av det planlagte anlegget på Årskog (fra Rådgivende Biologer AS 4 Rapport 2042

7 Sjøområdet i Breidvika er relativt grunt, med dybder ned mot 20 meter i midtre del, og ned mot 30 meter i overgangen mot Fitjarvika i nord (figur 3). Sjøvannsinntak Hydrografi Strømmåling 29 Leirpollneset Ryssneset Breidvika 16 Utslipp Figur 3. Kart over Breidvika med dybdeforhold og planlagt utslippssted samt stasjoner for hydrografi og strømmålinger. Dybdepunkt er understreket, og terskler er markert med rød kursiv (fra Breidvika ble loddet opp med Olex i forbindelse med MOM B-undersøkelsen 25. februar 2015 for å få et noe mer detaljert bilde av dybdeforholdene og tersklene i utslippsområdet. Bunnen skrår slakt fra land og nedover mot vest til ca 12 m dyp, omtrent 80 meter fra land der ledningen er planlagt (figur 4). Derfra går bunnen noe brattere ned til meters dyp over en distanse på ca 20 meter, før bunnen flater ut i et dypområde på meter. Dette lokale dypområdet har en utstrekning på ca. 125x125 meter der dybden er større enn 18 meter, og største dyp er 21 meter, omtrent 120 meter fra det planlagte utslippsstedet. Terskeldypet til dypområdet er 17 meter, og finnes tre steder mot nordvest, vest og sørvest i en avstand på meter fra utslippet (figur 4). Utenfor tersklene blir det gradvis dypere ned mot et dypområde på ca. 29 meter, omtrent 550 meter nordvest for planlagt utslipp. Det er flere små delbasseng og høydedrag i Breidvika før det gradvis blir dypere mot nordvest, men de lokalt tersklete bassengene er små og kun med 2 4 meters dybdeforskjell mellom tersklene utenfor og de dypeste partiene innenfor, slik at vannutskiftingen i Breidvika vil være god i hele vannsøylen året rundt. Det vil ikke forekomme stagnerende dypvann i disse, men de topografiske forholdene tilsier noe sedimenterende forhold i disse små delbassengene. I henhold til Vann-nett er Fitjarvika en egen vannforekomst med en størrelse på vel 7 km², (fjordkatalog nr C), og i henhold til EUs vannrammedirektiv er Fitjarvika av typen N3 = beskyttet kyst/fjord. I henhold til Vann-nett er økologisk tilstand satt til god, mens kjemisk tilstand er udefinert, men kunnskapsgrunnlaget er middels. Rådgivende Biologer AS 5 Rapport 2042

8 Avløpsvannet fra Vest Aqua Base AS planlegges ført ut i sjø i Breidvika på omtrent 12 m dyp via en rundt 100 m lang (Ø500 mm PEH) utslippsledning, figur 4. Kapasiteten på utslippet vil i starfasen av produksjonen ligge på 6 m³/min, men ledningen vil bli dimensjonert for et utslipp på m³/min ettersom sjøvannsinntaket planlegges bygget for en tilsvarende kapasitet med tanke på at produksjonen ved anlegget kan utvides etter hvert. Anlegget planlegger ikke rensing av avløpsvannet da produksjonen ved anlegget er liten, samt at utslippet går ut i et relativt åpent sjøområde med tilfredsstillende vannutskifting og resipientkapasitet. Det antas en beskjeden miljøvirkning i resipienten Figur 4. Dybdekart basert på opploddinger med Olex i Breidvika i forbindelse med MOM B- forundersøkelsen 25. februar m dybdekoter er tegnet inn mellom 10 og 20 m koten på grunnkartet ( Utslippet planlegges lagt ut via en rundt 100 meter lang utslippsledning på rundt 12 meters dyp. Rådgivende Biologer AS 6 Rapport 2042

9 METODE STRØMMÅLINGER I perioden 23. januar 25. februar 2015 var det utplassert to Gytre Strømmålere (modell SD-6000 produsert av Sensordata A/S i Bergen) i posisjon N 59 56,045' / Ø 05 19,433' i en rigg like utenfor planlagt nytt utslipp i Breidvika (figur 3). Det ble målt overflatestrøm på 2 meters dyp og bunnstrøm på 10 meters dyp. Riggen var forankret til bunnen med et 32 kg kjettinglodd og en dregg. Det var festet to trålkuler av plast i tauet over den øverste og en trålkule over den nederste strømmåleren for å sikre tilstrekkelig oppdrift og stabilitet på riggen i sjøen, samt en blåse til overflaten i et slakt tau for å ta av for bølgepåvirkning. Det ble registrert strømhastighet, strømretning og temperatur hvert 30. minutt. Det var ca 18 meter til bunnen der strømmålerriggen stod, på slakt skrånende bunn rett nedenfor en brattere fjellskråning. Posisjonen var det nærmeste man kunne komme planlagt utslippspunkt med sikker forankring av strømriggen. RESULTATPRESENTASJON Resultatene av målinger av strømhastighet og strømretning er presentert hver for seg, og kombinert i progressiv vektoranalyse. Et progressivt vektorplott er en figurstrek som blir til ved at man tenker seg en merket vannpartikkel som er i strømmålerens posisjon ved målestart og som driver med strømmen og tegner en sti etter seg som funksjon av strømstyrke og retning. (kryssene i diagrammet viser beregnet posisjon fra hvert startpunkt ved hvert døgnskifte). Når måleperioden er slutt har man fått en lang, sammenhengende strek, der vektoren blir den rette linjen mellom start- og endepunktet på streken. Dersom man deler lengden av denne vektoren på lengden av den faktiske linjen vannet har fulgt, får man Neumann parameteren. Neumann parameteren forteller altså noe om stabiliteten til strømmen i vektorretningen. Vinkelen til vektoren ut fra origo, som er strømmåleren sin posisjon, blir kalt resultantretningen. Dersom strømmen er stabil i vektorretningen, vil figurstreken være relativt rett, og verdien av Neumann parameteren vil være høy. Er strømmen mer ustabil i denne retningen er figurstreken mer «bulkete» i forhold til vektorretningen, og Neumann parameteren får en lav verdi. Verdien av Neumann parameteren vil ligge mellom 0 og 1, og en verdi på for eksempel 0,80 vil si at strømmen i løpet av måleperioden rant med 80 % stabilitet i vektorretningen, noe som er en svært stabil strøm. Vanntransporten (relativ fluks) er også en funksjon av strømstyrke og strømretning, og her ser man hvor mye vann som renner gjennom en rute på 1 m 2 i hver 15 graders sektor i løpet av måleperioden. Når man regner ut relativ fluks tar man utgangspunkt i alle målingene for strømstyrke i hver 15 graders sektor i løpet av måleperioden. For hver måling innen en gitt sektor multipliserer man strømhastigheten med tidslengden, dvs. hvor lenge målingen var gjort innen denne sektoren. Her må man også ta hensyn til om tidsserien inneholder strømmålinger med forskjellig styrke. Summen av disse målingene i måleperioden gir relativ fluks for hver 15 graders sektor. Relativ fluks er svært informativ og forteller hvordan vannmassene blir transportert som funksjon av strømfart og retning på lokaliteten. Rådgivende Biologer AS 7 Rapport 2042

10 KLASSIFISERING AV STRØMMÅLINGENE Rådgivende Biologer AS har utarbeidet et klassifiseringssystem for overflatestrøm, vannutskiftingsstrøm, spredningsstrøm og bunnstrøm med hensyn på de tre parametrene gjennomsnittlig strømhastighet, retningsstabilitet og innslag av strømstille perioder (tabell 1). Klassifiseringssystemet er utarbeidet på grunnlag av resultater fra strømmålinger ved merdanlegg i sjø med Gytre Strømmåler (modell SD-6000) på ca 60 lokaliteter for overflatestrøm, 150 lokaliteter for vannutskiftingsstrøm og 70 lokaliteter for spredningsstrøm og bunnstrøm. I denne sammenheng blir strømmen målt på 2 m dyp klassifisert og vurdert som overflatestrøm, mens strømmen ved bunnen på 10 m dyp blir klassifisert og vurdert som bunnstrøm. Tabell 1. Rådgivende Biologer AS klassifisering av ulike forhold ved strømmålingene, basert på fordeling av resultatene i et omfattende erfaringsmateriale fra Vestlandet. Strømsvake perioder er definert som strøm svakere enn 2 cm/s i perioder på 2,5 timer eller mer. Tilstandsklasse I II III IV V gjennomsnittlig svært sterk sterk middels svak svært svak strømhastighet sterk Overflatestrøm (cm/s) > 10 6,6-10 4,1-6,5 2,0-4,0 < 2,0 Vannutskiftingsstrøm (cm/s) > 7 4,6-7 2,6-4,5 1,8-2,5 < 1,8 Spredningsstrøm (cm/s) > 4 2,8-4 2,1-2,7 1,4-2,0 < 1,4 Bunnstrøm (cm/s) > 3 2,6-3 1,9-2,5 1,3-1,8 < 1,3 Tilstandsklasse I II III IV V andel strømsvake perioder svært lite lite middels høy svært høy Overflatestrøm (%) < > 40 Vannutskiftingsstrøm (%) < > 50 Spredningsstrøm (%) < > 80 Bunnstrøm (%) < > 90 Tilstandsklasse I II III IV V retningsstabilitet svært stabil stabil middels stabil lite stabil svært lite stabil Alle dyp (Neumann parameter) > 0,7 0,4-0,7 0,2-0,4 0,1-0,2 <0,1 MOM B-UNDERSØKELSEN For å få mer utfyllende informasjon om sedimenttilstanden i Breidvika ved Årskog ble det gjennomført en MOM B-forundersøkelse 25. februar 2015 utenfor det planlagte nye utslippet til Vest Aqua Base i forbindelse med forhåndsvurderingen av miljøpåvirkningen i nærsonen og et stykke utover i resipienten. Det ble tatt grabbhogg med en liten grabb på 10 ulike stasjoner fra umiddelbart ved det planlagte avløpsstedet og i økende avstand utover (figur 5 og 6). Det ble benyttet en 0,028 m² stor vanveen grabb, og prøvene ble undersøkt og vurdert etter standard MOM B-metodikk (NS 9410:2007). I en standard MOM B-undersøkelse blir bunnsedimentet undersøkt med hensyn på tre sedimentparametre, som alle blir tildelt poeng etter hvor mye sedimentet er påvirket av tilførsler av organisk stoff. Fauna-undersøkelse (gruppe I) består i å konstatere om dyr større enn 1 mm er til stede i sedimentet eller ikke. Kjemisk undersøkelse (gruppe II) av surhet (ph) og redokspotensial (Eh) i overflaten av sedimentet blir gitt poeng etter en samlet vurdering av ph og Eh etter spesifisert bruksanvisning i NS 9410:2007. Sensorisk undersøkelse (gruppe III) omfatter forekomst av Rådgivende Biologer AS 8 Rapport 2042

11 gassbobler og lukt i sedimentet, og beskrivelse av sedimentets konsistens og farge, samt grabbvolum og tykkelse av deponert slam. Vurderingen av lokalitetens tilstand blir fastsatt ved en samlet vurdering av gruppe I III parametre etter NS 9410:2007. Figur 5. Dybdeforhold i sjøområdet utenfor det planlagte utslippet til Vest Aqua Base AS og plassering av grabbhogg ved undersøkelsen 25. februar Planlagt utslippspunkt er markert med rød pil, og posisjon for strømriggen er markert med rød stjerne (WGS N 59 56,045'/Ø 05 19,433'). Temperatur, oksygen- og saltinnhold i vannsøylen ble målt til bunns på tre steder, like utenfor det planlagte avløpet til Vest Aqua Base AS, på det dypeste stedet i bassenget utenfor utslippet samt i vannsøylen ved det planlagte sjøvannsinntaket i Fitjarvika (figur 3). Målingene ble foretatt 25. februar 2015 ved hjelp av en SAIV STD/CTD modell SD204 nedsenkbar sonde som logget hvert 2. sekund. De to nærmeste profilene var tilnærmet identiske, og bare figur fra den dypeste av disse er presentert. Rådgivende Biologer AS 9 Rapport 2042

12 Figur 6. Olex kart med dybdeforhold i 3D for sjøområdet utenfor det planlagte utslippet til Vest Aqua Base AS. Utsnittet viser bunnen i retning omtrent fra kaien og i retning sørvest. Plassering av grabbhogg er markert med gule merker, strømriggen er markert med rødt kryss og posisjon for sonde i dypområdet er markert med grønt kryss (jf. figur 3 og 5). Rådgivende Biologer AS 10 Rapport 2042

13 SJIKTNING OG HYDROGRAFI MILJØTILSTAND Temperaturmålingene er foretatt om vinteren, og med kort daglengde og lav innstråling var det samlet sett en lav temperatur i vannsøylen i løpet av måleperioden, selv om det var en viss temperaturvariasjon. Det var relativt små temperatursvingninger på begge dyp i måleperioden bortsett fra i overgangen mellom januar og februar måned, der temperaturen på 2 m dyp falt mer enn 2 C i løpet av et par dager (figur 7). Døgnmiddeltemperaturen på 2 m dyp hadde en minimumstemperatur på 4,4 C den 2. februar Døgnvariasjonen i temperatur var mellom 0,2 og 2,7 C på 2 m dyp i måleperioden (ikke vedlagt rapporten). På 10 m dyp var temperaturutviklingen i måleperioden svakt fallende, men lå jevnt over rundt 0,6 2,3 C høyere enn på 2 m dyp. Døgnmiddeltemperaturen på 10 m dyp hadde en minimumstemperatur på 6,2 C den 6. februar Døgnvariasjonen i temperatur var mellom 0,2 og 2,0 C på 10 m dyp i måleperioden (ikke vedlagt rapporten) Breidvika, Årskog Figur 7. Døgnmidler for temperatur målt på 2 m dyp (rød strek) og 10 m dyp (grønn strek) i Breidvika i perioden 23. januar 25. februar Temperatur (oc) Jan 30 Jan 10 meter 2 meter 5 Feb 10 Feb 15 Feb 20 Feb 25 Feb Ved opptak av strømmålere 25. februar 2015 ble det målt temperatur-, oksygen- og saltinnhold i vannsøylen like utenfor det planlagte avløpet til Vest Aqua Base AS, på det dypeste stedet i bassenget like utenfor utslippet samt i vannsøylen ved det planlagte sjøvannsinntaket i Fitjarvika (figur 3). Målingene viste at det var relativt samsvarende og homogene forhold i vannsøylen alle tre stedene, noe som også avspeiler en vintersituasjon der sjiktningen i vansøylen er brutt ned. Den 25. februar var temperaturen 5,4 5,6 C i overflaten alle tre stedene, og svakt stigende til 6,2 C på 15 m dyp på målestedene i Breidvika og 6,0 C i Fitjarvika. Videre steg temperaturen til henholdsvis 6,3 og 6,4 C ved bunnen på henholdsvis 17 og 21 m dyp på målestedene i Breidvika, mens temperaturen i Fitjarvika var svakt stigende til 6,8 C ved bunnen på 66 m dyp (figur 8). Saltinnholdet var 32,3 og 32,5 i overflaten på målestedene i Breidvika og 33,4 i Fitjarvika. Saltinnholdet steg til henholdsvis 34,4 og 34,5 ved bunnen på henholdsvis 17 og 21 m dyp på målestedene i Breidvika, mens saltinnholdet i Fitjarvika på 20 m dyp var 34,5 og svakt stigende til 34,9 ved bunnen på 66 m dyp. Rådgivende Biologer AS 11 Rapport 2042

14 Oksygeninnholdet var 25. februar 2015 normalt høyt for årstiden i overflatelaget med 9,1 9,4 mg O/l i overflaten alle tre stedene tilsvarende en metning på 93,6 94,8 %. Videre nedover i vannsøylen falt oksygeninnholdet moderat ned mot bunnen på henholdsvis 17 og 21 m dyp på målestedene i Breidvika og ble målt til henholdsvis 9,3 og 9,1 mg O/l (96 % metning). På målestedet i Fitjarvika ble oksygeninnholdet på 20 m dyp målt til 9,2 mg O/l (96 % metning), og videre nedover i vannsøylen falt oksygeninnholdet moderat og ble målt til 8,7 mg O/l ved bunnen på 66 m dyp (93 % metning). 0 5 Dyp (meter) Dyp (meter) Temperatur Oksygen Saltholdighet Breidvika, Årskog 25. februar Temperatur (oc), oksygen (mg O/l), saltholdighet (o/oo) Temperatur Oksygen Saltholdighet Fitjarvika inntaksområdet 25. februar Temperatur (oc), oksygen (mg O/l), saltholdighet (o/oo) Figur 8. Temperatur-, saltinnhold- og oksygenprofiler ved det dypeste i Breidvika utenfor det planlagte avløpet (øverst) samt i inntaksområdet for sjøvannsinntaket i Fitjarvika (nederst) 25. februar Rådgivende Biologer AS 12 Rapport 2042

15 STRØMMÅLINGER OVERSIKT OVER STRØMFORHOLDENE I BREIDVIKA. Figur 9 er en forenklet skisse som viser gjennomsnittlig strømfart og omtrentlig hovedstrømretning (flux) i løpet av måleperioden på 2 og 10 m dyp i Breidvika like utenfor det planlagte avløpet. Den gjennomsnittlige strømmen var svak på 2 og 10 m dyp. Dette er et nokså typisk strømbilde inne i en skjermet vik som er lukket for gjennomstrømming. Det er primært tidevannstrømmen som er den drivende strømskapingsfaktoren inne i Breidvika, men hyppige og raske lufttrykksendringer ved variabelt vær kombinert med veksling i vindretninger mellom sør og nord vil også kunne bidra som strømskapingsfaktorer. Strømmålingene ble utført i en relativt rolig værperiode, men enkelte dager innimellom så man en tydelig effekt av vinddrevet strøm på strømhastigheten. Den samtidig sterkeste strømmen på begge dyp ble målt 7. og 8. februar 2015 i forbindelse med at det blåste opp mot stiv og sterk kuling fra vest nordvest disse dagene (vedleggstabell 1). Strømretningen var relativt stabil i hele måleperioden på 2 meters dyp med en dominans av strøm og vanntransport utover i Breidvika i retningsområdet nordvest nordnordøst. På 10 m dyp var strømbildet noe mer uklart og kaotisk der den sterkeste strømmen i måleperioden ble målt i retning nordvest og sørøst, mens det var en overvekt av strøm og vannfluks mot vestsørvest og sørøst delvis innover i Breidvika. Strømmen på dette dypet var imidlertid svak, og det var i all hovedsak syv enkeltstående perioder av til sammen 9 døgn med strøm over terskelverdien på 1 cm/s som utgjør grunnlaget for vurderingen av strømforholdene på dette dypet m m N 12 2 m m 1 cm/s Figur 9. Skisse over hovedstrømretning og strømstyrke på de ulike måledypene i Breidvika utenfor det planlagte avløpet til rognkjeksanlegget på Årskog. Kotene er tegnet inn på grunnlag av opplodding med Olex i forbindelse med feltarbeidet. Rådgivende Biologer AS 13 Rapport 2042

16 Tabell 2. Klassifisering av strømresultatene med hensyn på maksimal og gjennomsnittlig hastighet, andel strømsvake perioder og retningsstabilitet utenfor det nye avløpet i perioden 23. januar 25. februar Måledyp Maks hastighet Middel hastighet Andel strømsvake Neumann parameter (cm/s) (cm/s) perioder (%) 2 meter 10,4 2,3 =IV = svak 49,2 = V= svært høy 0,523 = II = stabil 10 meter 14,2 1,3 =IV = svak 90,6 =V = svært høy 0,343= III = middels stabil STRØMHASTIGHET Strømmen på begge dyp så periodevis ut til å være tidevannsdrevet i måleperioden, der en hadde 2-4 strømtopper i døgnet og korte perioder med svakere strøm innimellom strømtoppene ved tidevannskifte, men utslagene var periodevis små, særlig på 10 m dyp der man best kunne se dette på de regelmessige retningsskiftene. Innnimellom var strømforholdene i overflatelaget og ved bunnen tydelig preget av vinddrevet strøm, og den samtidige sterkeste døgnmiddelstrømmen på 2 og 10 m dyp ble målt 7. og 8. februar 2015 da det blåste opp mot stiv til sterk kuling fra vest nordvest (figur 11). Den maksimale strømhastigheten var sterkest på 10 meters dyp den 7. februar, mens den var sterkest på 2 m dyp den 23. februar (figur 12). Også den 16. og 17. februar samt 23. februar så man en effekt av vinddrevet strøm på strømhastigheten da det blåste opp mot liten kuling i retningsområdet sørsørøst sørvest. Det ble ikke målt sterkere strøm rundt fullmåne 4. februar og nymåne 19. februar enn ellers i måleprioden (figur 11). Overflatestrømmen på 2 meters dyp i Breidvika var svak og hadde en gjennomsnittlig hastighet på 2,3 cm/s. Målingene av strømstyrke viste flest målinger av strøm i intervallet mellom 1 og 3 cm/s (54 %), og jevnt avtakende frekvens av strøm i de ulike intervallene mellom 3 og 15 cm/s. 24,6 % av målingene viste helt strømstille forhold (strøm på 1 cm/s eller mindre, figur 10). Den maksimale strømhastigheten ble målt til 10,4 cm/s i nordvestlig retning (figur 13). Det ble målt svak bunnstrøm på 10 m dyp, med en gjennomsnittlig strømhastighet på 1,3 cm/s. Målingene av strømstyrke viste flest målinger av helt strømstille (80,2 %). Intervallet mellom 3 og 15 cm/s utgjorde 15,3 % av målingene, mens det var relativt lite strøm (4,7 %) i de ulike intervallene mellom 3 og 15 cm/s (figur 10). Den maksimale strømhastigheten ble målt til 14,2 cm/s i nordvestlig retning (figur 13). Frekvens (%) Frekvens (%) Breidvika 2 meter Breidvika 10 meter Figur 10. Fordeling av strømhastighet i Breidvika på 2 og 10 m dyp i perioden 23. januar 25. februar Rådgivende Biologer AS 14 Rapport 2042

17 Strømhastighet (cm/s) meter Stiv - sterk kuling Breidvika, Årskog Liten kuling Liten kuling 0 25 Jan 2 meter Fullmåne 30 Jan 5 Feb 10 Feb Nymåne 15 Feb 20 Feb 25 Feb Figur 11. Døgnmidler for strømhastighet målt utenfor planlagt utslipp i Breidvika ved Årskog i Fitjar kommune på 2 og 10 meters dyp i perioden 23. januar 25. februar Figur 12. Strømhastighet i Breidvika på 2 m (rød) og 10 m dyp (blå) i perioden 23. januar 25. februar Måleintervall 30 min. Rådgivende Biologer AS 15 Rapport 2042

18 2 m 10 m Figur 13. Maksimal strømhastighet for hver 15 sektor på målestedet i Breidvika på 2 og 10 m dyp i perioden 23. januar 25. februar STRØMSVAKE PERIODER På 2 m dyp var det svært høyt innslag av strømsvake perioder i løpet av måleperioden. Til sammen ble det registrert 391 timer av totalt 795,5 timer (49,2 %) med strømsvake perioder (under 2 cm/s i perioder på 2,5 timer eller mer). Ser en på enkeltmålingene gitt i tabell 3, ble det i løpet av måleperioden registrert til sammen 46 strømsvake perioder på 2,5 timer eller mer, og de to lengste periodene var på henholdsvis 44,5 og 25 timer. På 10 m dyp var det svært høyt innslag av strømsvake perioder i løpet av måleperioden. Til sammen ble det registrert 720,5 timer av totalt 795,5 timer (90,6 %) med strømsvake perioder. Ser en på enkeltmålingene gitt i tabell 3, var det lengre sammenhengende strømsvake perioder i store deler av måleperioden innimellom de syv mest aktive strømepisodene i måleperioden (jf. figur 12). Det ble registrert til sammen 19 strømsvake perioder på 2,5 timer, og de to lengste periodene var på henholdsvis 164,5 og 148 timer. Tabell 3. Beskrivelse av strømsvake perioder utenfor det planlagte avløpet oppgitt som antall observerte perioder av en gitt lengde med strømhastighet mindre enn 2 cm/s. Lengste strømsvake periode er også oppgitt. Måleintervallet er 30 min på 2 og 10 meters dyp, og målingene er utført i perioden 23. januar 25. februar Dyp 0,5-2 t 2,5-6 t 6,5-12 t 12,5-24 t 24,5-36 t 36,5-48t 48,5-60t 60,5-72t > 72 t Maks 2 m ,5 t 10 m ,5 t Rådgivende Biologer AS 16 Rapport 2042

19 STRØMRETNING OG VANNTRANSPORT Strømretningen og vanntransporten i overflaten på 2 m dyp gikk mest i nordvestlig retning utover i Breidvika (figur 14). Neumannparameteren, dvs. stabiliteten til strømmen i nordnordvestlig resultantretning (341 ) var 0,523, dvs at strømmen var stabil i denne retningen (tabell 4). Strømmen rant altså i løpet av måleperioden med 52 % stabilitet i nordnordvestlig retning. Det progressive vektorplottet viser at strømmen rant noenlunde stabilt nordnordvestover, med noen retningsskifter mot nord nordnordøst i måleperioden (figur 15). 2 m 10 m Strømretningen og vanntransporten på 10 m dyp gikk i de fleste himmelretninger, men med en overvekt av vanntransport i retningsområdet sørvest vest og sørøst delvis innover i Breidvika (figur 14). Neumannparameteren var 0,343 i vestsørvestlig resultantretning (237 ), dvs at strømmen var middels stabil i denne retningen (tabell 4). Det progressive vektorplottet viser da også at strømmen bukter seg nordover, sørvestover og sørøstover i første del av måleperioden og deretter relativt stabilt vestsørvestover i siste halvdel av måleperioden (figur 15). En ser av vektorplottet at strømmåleren nokså regelmessig skiftet retning i måleperioden selv om det i lengre perioder var få registreringer av strøm. Dette skyldes rotorens treghet der strømmen var sterk nok til å endre retningen på strømmåleren, men ikke sterk nok til å drive rotoren rundt, jf avsnittet om Gytre målere bakerst i rapporten. Figur 14. Strømroser som viser fordelingen av henholdsvis vanntransport og antall målinger (strømretning) for hver 15. grad for måleresultatene i Breidvika på 2 og 10 m dyp i perioden 23. januar 25. februar Tabell 4. Beskrivelse av hastighet, varians, stabilitet, og retning til strømmen i Breidvika på 2 og 10 m dyp i perioden 23. januar 25. februar Måledyp Middel hastighet (cm/s) Varians (cm/s)² Neumannparameter Tilstandsklasse Neumannparameter* Resultant retning 2 meter 2,3 2,357 0,523 stabil 341º = NNV 10 meter 1,3 1,116 0,343 middels stabil 237º = VSV *Viser til vårt eget klassifiseringssystem, se tabell 1. Rådgivende Biologer AS 17 Rapport 2042

20 2 m 10 m Figur 15. Progressivt vektorplott for målingene på 2 og 10 m dyp i Breidvika i perioden 23. januar 25. februar Rådgivende Biologer AS 18 Rapport 2042

21 MOM B-UNDERSØKELSE VED AVLØP Det ble gjennomført en MOM B-undersøkelse av sedimentet på 10 stasjoner utenfor det planlagte avløpsstedet mot nord, sør og vest for utslippspunktet (jf. figur 5). Det ble tatt stasjoner i variabel avstand fra avløpet for å kartlegge bunnforholdene i forkant av plassering av utslippet. Tabell 5. Beskrivelse av de ti MOM B-prøvene tatt utenfor det planlagte avløpet i Breidvika ved Årskog 25. februar Prøvetakingsstad: Djup (meter) 11 8,5 13, ,5 19, Posisjon nord: 59 56, ,974 Posisjon øst: 05 19, Antal forsøk Avstand fra avløp (meter) Spontan bobling Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Bobling v/prøvetaking Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Bobling i prøve Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Skjellsand spor slør spor 30 % 20 % litt 1-2 % 1-2 % 30 % spor Fordeling Grus litt spor 20 % av Sand slør 20 % 40 % 40 % 30 % 30 % 20 % 50 % primær- Silt 40 % 30 % 50 % 50 % 50 % 20 % 40 % sediment Leire 10 % 10 % 10 % 20 % 20 % 10 % 10 % Mudder* 10 % Fjellbotn Ja Ja? Ja Steinbotn Ja? Pigghudinger, antall Krepsdyr, antall Bløtdyr, antall 15 3 Børstemakk, ca antall M. fuliginosus Fôr / fekalier Beggiatoa Det var noe variable bunnforhold i undersøkelsesområdet utenfor utslippet, med stein- og fjellbunn på de grunneste stasjonene nærmest land og mer sedimenterende forhold dess dypere og lengre fra land stasjonene ble tatt. En fikk opp lite sediment tilsvarende tom grabb eller små mengder oppskrapt materiale på de grunneste stasjonene nærmest utslippet (stasjon 1 3) og ellers bra med sediment på de øvrige syv stasjonene et stykke utover i resipienten. I området ved planlagt utslipp virker det å være hovedsakelig fjellbunn ned til ca meters dyp, og en del sediment dypere enn dette. På stasjon 4 fikk man opp 2/3 full grabb fra 17 m dyp, men da grabben ble halt opp og sluppet ned en ekstra gang traff den hard, skrånenede bunn bare 2-3 meter nærmere land. Grabbvoumet lå mellom ⅔ og ¾ full grabb på seks stasjonar og vel ¼ grabb på en stasjon. Der en fikk opp prøver, bestod disse hovedsakelig av skjellsand, sand, silt og litt leire med innslag av litt til noe grus noen steder. Det ble funnet dyr på 7 av 10 stasjoner, også på en stasjon der en traff fjellbunn. Rådgivende Biologer AS 19 Rapport 2042

22 BESKRIVELSE AV DE ENKELTE PRØVENE Der prøven ble silt viser bildene prøven før og etter siling. På stasjon 1, ca 15 m fra det planlagte avløpet fikk man fra 11 m dyp og fjellbunn opp en tom grabb med spor av skjellsand og organisk materiale. Ingen dyr. På stasjon 2, ca 25 m fra det planlagte avløpet traff grabben på 8,5 m dyp stein-/fjellbunn og skled nedover knapt 0,5 m. I prøvetakingsområdet var det en blandingsbunn med små avstander mellom hard og myk bunn. I grabben var det slør av sand/skjellsand, litt tang/rødalger og en slangestjerne. På stasjon 3, omtrent ved det planlagte avløpet traff grabben på 13,5 m dyp stein-/fjellbunn og skled nedover ca 0,5 1 m. I grabben var det spor av skjellsand. Ingen dyr. Rådgivende Biologer AS 20 Rapport 2042

23 På stasjon 4, ca 25 m fra det planlagte avløpet, var det på 1. forsøk en stein i grabbåpningen med litt rødalger og en makk på. På 2. forsøk fikk man fra 17 m dyp opp ⅔ full grabb med et 1 2 cm mykt, luktfritt og grått topplag oppå en såle av gråsvart sediment. Prøven bestod av litt grus, ca 30 % skjellsand/skjellrester, 20 % sand, 40 % silt og 10 % leire. I grabben var det tre børstemakk. På stasjon 5, ca 25 m fra det planlagte avløpet, var det på 1. forsøk stein og skjellrester i grabbåpningen. På 2. forsøk fikk man fra 18,5 m dyp opp ⅔ full grabb med en myk, luktfri og grå prøve bestående av ca 20 % skjellsand, 40 % sand, 30 % silt og 10 % leire samt tre småstein. I grabben var det to sjømus og ca 10 børstemakk. På stasjon 6, ca 45 m fra det planlagte avløpet, fikk man fra 19,5 m dyp opp ⅔ full grabb med en myk, luktfri og grå prøve bestående av ca 40 % fin sand, 50 % silt og 10 % leire samt litt skjellsand/skjellrester. I grabben var det ca 20 sjømus, 15 skjell og 3 børstemakk. Rådgivende Biologer AS 21 Rapport 2042

24 På stasjon 7, ca 120 m fra det planlagte avløpet, fikk man fra 21 m dyp opp knapt ¾ full grabb der prøven hadde en myk og mudderaktig konsistens (evjeaktig), var noe H 2S-luktende og gråbrun med litt lysere og mørkere brune parti innimellom på toppen. Prøven bestod av 1-2 % skjellsand, ca 30 % fin sand, 50 % silt og 20 % leire. I grabben var det en børstemakk. På stasjon 8, ca 75 m fra det planlagte avløpet, fikk man fra 20 m dyp opp knapt ¾ full grabb med en myk og mudderaktig, svakt H 2S-luktende og gråbrun prøve med litt lysebrunt på toppen bestående av 1-2 % skjellsand, ca 30 % fin sand, 50 % silt og 20 % leire samt spor av grus. Ingen dyr. På stasjon 9, ca 45 m fra det planlagte avløpet, fikk man fra 17 m dyp opp vel ¼ grabb med en grågul (med litt gråbrune parti nedi), luktfri og myk til fast prøve bestående av ca 20 % grus, 30 % skjellsand, 20 % sand og 20 % silt og 10 % leire. I grabben var det fem børstemakk. Rådgivende Biologer AS 22 Rapport 2042

25 På stasjon 10, ca 200 m fra det planlagte avløpet, fikk man fra 19 m dyp opp ca ⅔ grabb. Prøven var grå og luktfri med myk (til kompakt) konsistens. Sedimentet bestod av ca 50 % fin sand, 40 % silt, 10 % leire og spor av skjellsand. I grabben var det 3 skjell og ca 10 børstemakk. Oppgitt prosentandel av de ulike fraksjonene i prøvene er basert på ren visuell observasjon og ikke absolutte, målte verdier. De prosentvise anslagene er mer en indikasjon på hvilken type sediment man fant i prøvene. Gruppe I: Fauna Man fant dyr på sju av ti stasjoner. Innen hovedgruppen pigghuder ble det funnet en slangestjerne på stasjon 2 og henholdsvis 2 og 20 sjømus på stasjon 5 og 6. Innen hovedgruppen bløtdyr fant man henholdsvis 15 og 3 skjell på stasjon 6 og 10. Innen hovedgruppen børstemakk fant man fra ett til ca 10 individer på seks stasjoner. Disse observasjonene av dyr er de som man relativt enkelt kunne se i felt og er ikke ment å være noe annet enn en grov, enkel vurdering av dyresamfunnet i prøvene, der både antallet arter og antallet dyr (spesielt børstemakk) er omtrentlige. Hovedformålet er å vise om man fant dyr, om man finner flere hovedgrupper, samt en grov, forenklet fordeling av arter innen hver gruppe. Prøver tatt på fjell eller steinbunn hvor grabben enten er tom eller ikke inneholder primærsediment (og derfor ingen infauna), kan ikke forventes å ha dyr og utgår derfor i vurderingen av bunnfauna (NS 9410:2007). Selv om en prøve der en fant dyr ble tatt på steinbunn, er denne likevel tatt med i vurderingen siden den inneholdt dyr (tabell 5). Ut fra poengberegningen i tabell 6 ser en at samlet poengsum for åtte prøver var 1, som gir en indeks på 0,13, og samlet vurdering av gruppe II parameteren gir tilstand A = akseptabel. Gruppe II: Surhet og elektrodepotensial - ph/eh Det ble målt ph på ti stasjoner (figur 16, tabell 6). I to prøver var ph middels høy, dvs henholdsvis 7,45 og 7,47, og tilhørende redokspotensial (Eh) for disse prøvene var 166 og 173 mv etter tillegg for et referanseelektrodepotensial på mv. De åtte resterende prøvene hadde høy ph med verdier fra 7,53 til 7,94, der tilhørende Eh-verdi lå mellom -9 og 339. To stasjoner fikk ett poeng og de øvrige åtte stasjonene fikk 0 poeng ved avlesing fra figur, og alle ti enkeltprøvene fikk da tilstand 1 ( meget god ). Ut fra poengberegningen i tabell 6 ser en at samlet poengsum for de ti prøvene var 2, som gir en indeks på 0,20, og samlet vurdering av gruppe II parameteren gir tilstand 1 = meget god, og sedimentet var altså kjemisk sett lite belastet (figur 16). Rådgivende Biologer AS 23 Rapport 2042

26 Eh ,5 6 6,5 7 7,5 8 ph Figur 16. Forholdet mellom elektrodepotensial (Eh) og suhet (ph) for 10 grabbhugg (nummererte punkt) tatt 25. februar 2015 i Breidvika ved Årskog. Poengkategorier med støttelinjer for gruppe IIparameteren er markert (NS 9410:2007). Gruppe III: SENSORISK UNDERSØKELSE Sedimenttilstand Med hensyn på sedimenttilstand fikk tre prøver mellom 5 og 7 poeng og fikk tilstand 2 ("god") (tabell 6). Fire prøver fikk tre poeng og fikk tilstand 1 ("god"). Tre av prøvene tatt på fjellbunn fikk 0 poeng, og disse tre prøvene fikk da tilstand 1 ("meget god") siden en ikke fikk opp noe materiale som kunne gi poeng. En samlet vurdering av naturtilstanden til sedimentet tilsier at bunnen like ved det planlagte utslippet og i økende avstand utover i hovedsak er lite påvirket siden det i dag ikke er noe utslipp i sjøområdet. Det var imidlertid noe påvirkning i sedimentet på de to dypeste stasjonene, som trolig skyldes naturlig sedimenterende forhold i det kuperte sjøområdet i Breivika. Samlet poengsum for alle prøvene var 30, og korrigert sum er 6,6. Dette gir en indeks på 0,66 når man deler på 10 prøver, og sedimenttilstanden tilsvarer tilstand 1= meget god, dvs at hele bunnen ved og utenfor det planlagte utslippet var naturlig lite belastet ut fra en vurdering av gruppe III parameteren, jf. figur 17 og tabell 6. Rådgivende Biologer AS 24 Rapport 2042

27 Tabell 6. Prøveskjema for MOM B-forundersøkelsen i sjøområdet utenfor planlagt nytt utslipp i Breidvika fra Vest Aqua Base AS 25. februar Gr Parameter Poeng Prøve nr Indeks Dyr Ja=0 Nei= ,13 I Tilstand gruppe I A ph verdi 7,86 7,90 7,94 7,45 7,47 7,66 7,58 7,66 7,60 7,53 II Eh verdi ph/eh frå figur ,20 Tilstand prøve Tilstand gruppe II 1 Buffertemp: 8 C Sjøvasstemp: 5,7 C Sedimenttemp: 6,4 C ph sjø: 7,9 Eh sjø: 291 mv Referanseelektrode: 221 mv Gassbobler Ja=4 Nei= Farge Lys/grå= Brun/sv= Ingen=0 I 0 I Lukt Noko=2 N N 2 III Sterk=4 G G Fast=0 E 0 E Konsistens Mjuk=2 N N Laus=4 2 <1/4 =0 P 0 P Grabb- 1/4-3/4 = 1 R R volum > 3/4 = 2 Ø Ø Tjukkelse 0-2 cm =0 V 0 V på 2-8 cm = 1 E E slamlag > 8 cm = 2 SUM: Korrigert sum (*0,22) ,1 0,66 0,66 1,54 1,32 0,66 0,66 0,66 Tilstand prøve Tilstand gruppe III 1 II + Middelverdi gruppe II+III ,55 0,33 0,33 1,27 1,16 0,33 0,33 0,43 Tilstand prøve III Tilstand gruppe II+III 1 ph/eh Korr.sum Indeks Tilstand < 1,1 1 1,1-2,1 2 2,1-3,1 3 > 3,1 4 Tilstand Lokalitetens Gruppe I Gruppe II & III tilstand A 1, 2, 3, 4 1, 2, 3, 4 4 1, 2, 3 1, 2, LOKALITETENS TILSTAND : 1 Rådgivende Biologer AS 25 Rapport 2042

28 Figur 17. Oversikt over MOM B-tilstand (gruppe II + III parametre) for de 10 grabbhoggene som ble tatt utenfor planlagt nytt utslipp i Breiv\dvika ved Årskog 25. februar 2015 (jf. tabell 6). Bunnen sin tilstand Samlet poengsum for middelverdien av samtlige ti prøver blir 4,3, som gir en indeks på 0,43. Lokalitetstilstanden blir dermed 1, dvs meget god, jf. «prøveskjema» (figur 17, tabell 6). Basert på undersøkelse av dyr, ph/eh og sediment var bunnen i en avstand fra like ved det planlagte utslippet og utover i økende avstand til 200 m fra avløpet i beste tilstandsklasse, dvs tilstand 1 = meget god. Sjøbunnen var på prøvetakingstidspunktet i samsvar med vurderingskriteriene for en B-undersøkelse lite påvirket siden det ikke er noe utslipp i sjøområdet. Rådgivende Biologer AS 26 Rapport 2042

29 VURDERING AV TILSTAND Utslippet av sjø vil gå ut i vannmasser med omtrent samme tetthet som de omkringliggende vannmassene, og innblandingsdypet vil bli omtrent det samme som utslippsdypet. Det kan påregnes at det blir en helt moderat påvirkning rundt selve utslippspunktet, men utslippene er små og produksjonen beskjeden, og en kan erfaringsmessig anta at det som sedimenterer rundt avløpet og i dets nærområde vil bli effektivt omsatt og nedbrutt. Tilførsler av organisk stoff av denne størrelse til dette sjøområdet vil derfor trolig ikke i noe særlig grad medføre belastning på oksygennivå i det lokale og relativt grunne dypområdet i Breidvika eller videre utover mot Fitjarvika. Avløpet bør trolig legges på meters dyp ved kanten av der bunnen blir brattere ned mot det lokale dypområdet. Da vil man få best mulig spredning og omsetning av organisk materiale fra anlegget. Utslippene og deres finere partikler vil fordele seg i den delen av vannsøylen som har tilfredsstillende strøm- og oksygenforhold, og nedbryting av organisk materiale kan foregå effektivt, samtidig som utslippet fortynnes, spres og transporteres bort fra utslippstedet utover i sjøområdet utenfor ved det inn- og utstrømmende tidevannet og de øvrige strøm- og utskiftingsmekanismene i utslippsområdet. Undersøkelser fra en rekke tilsvarende utslipp av denne type viser derfor at det kun er mulig å spore miljøeffekter i den umiddelbare nærhet av selve utslippet. Dette gjelder utslipp i utersklete resipienter, samt utslipp til tersklete resipienter med utslipp over terskeldyp. Dette anses også å være tilfellet for de omsøkte utslippene, og det er derfor ikke planlagt etablert noe rensing av avløpet fra anlegget. Rådgivende Biologer AS har gjennomført undersøkelser ved avløp fra mer enn 30 settefiskanlegg langs kysten. Der er benyttet NS 9410:2007-metodikk med en 0,025 m² stor grabb, og prøver er tatt i økende avstand fra eksisterende utslipp. Utenfor urensete avløp fra settefiskanlegg er det vanlig å observere en avgrenset punktbelastning, dersom det er god oksygentilgang med gode nedbryting som holder tritt med tilførslene. En sammenstilling av resultatene fra mer enn 30 undersøkelser av avløp fra settefiskanlegg, viser at miljøvirkningen på bunnen, selv med store utslipp, sjelden har noen betydelig miljøvirkning mer enn 50 meter unna selve utslippspunktet (figur 18). Figur 18. Sammenstilling av resultater fra Rådgivende Biologer AS 31 undersøkelser av utslipp til sjø fra settefiskanlegg, der det er benyttet MOM-B / NS 9410:2007-metodikk med grabbhogg i økende avstand fra selve utslippspunktet. Fargene er i henhold til NS 9410:2007: Blå = meget god, grønn = god, gul = dårlig og rød = meget dårlig miljøtilstand. STRØMMÅLINGER Strømmålingene viste at det ble målt relativt lite strøm utenfor det planlagte avløpet til Vest Aqua Base AS i måleperioden. Strømmen var svak på 2 og 10 m dyp. Overflatestrømmen hadde en gjennomsnittlig hastighet på 2,3 cm/s, mens bunnstrømmen på 10 m dyp hadde en gjennomsnittlig hastighet 1,3 cm/s. Dette er et nokså typisk strømbilde for et sted som Breidvika som utgjør en noe innelukket vik i den indre delen av Fitjarvika. Fjordtømmings- og fjordfyllingseffekten vil naturlig nok være lav innerst i en vik, og strømforholdene vil være dominert av tidevannstrømmen og med Rådgivende Biologer AS 27 Rapport 2042

30 vekslende mengde vindgenerert strøm avhengig av årstidene og de aktuelle værforholdene. Totalt sett vil en i Breidvika ha en tilfredsstillende spredning og fortynning av avløpsvannet. Siden vannet i Breidvika ikke er innestengt bak noen terskler av betydning, og vannmassene daglig og kontinuerlig utveksles med de utenforliggende vannmassene mot nord i Fitjarvika, vil det alltid være friske og oksygenrike vannmasser rundt utslippet og utover i resipienten som sørger for god oksygentilgang til bunndyrfaunaens nedbryting av organisk materiale. Resuspensjon av sedimentert organisk materiale fra oppdrettsanlegg eller punkututslipp fra landbaserte anlegg vil forekomme ved bunnstrøm på over ca 10 cm/s, mens en strømhastighet på ca 5 cm/s er nok til å holde partiklene resuspendert (Cromey m.fl. 2002, Kutti m.fl. 2007). Med en maksimalstrøm på 10 m dyp på 14,2 cm/s og en middel strømhastighet på 5,4 cm/s over en periode på vel ett døgn 7. og 8. februar 2015 vil en kunne ha regelmessige perioder med resuspensjon utenfor utslippet ved episoder med dårlig vær og vinddrevet strøm. Dette vil ytterligere kunne bidra til en god spredning og omsetning av utslippene i Breidvika. Strømretningen var relativt stabil i overflatelaget og mer variabel ved bunnen på 10 m dyp i måleperioden. I overflaten på 2 m dyp var det en dominans av strøm og vanntransport (flux) i retningsområdet nordvest nordnordøst utover i Breidvika. På 10 m dyp var strømbildet noe mer uklart og kaotisk der den sterkeste strømmen i måleperioden ble målt i retning nordvest og sørøst, mens det var en overvekt av strøm og vannfluks mot vestsørvest og sørøst delvis innover i Breidvika. En gjør også oppmerksom på at vurderingene av strømforholdene ( svak strøm) er gjort ut fra hva som en mener er egnete strømforhold for oppdrett av fisk i merdanlegg, og ikke hva som er tilstrekkelig i forbindelse med omsetning av organisk materiale fra et utslipp fra settefiskanlegg. Her vil de viktigste kriteriene være at selve utslippstedet ligger slik til at bunndyrene alltid har tilgang på oksygen for sin sedimentomsetning, og at vannet rundt utslippstedet utveksles og skiftes ut med utenforliggende vannmasser, slik som ved utslippet i Breidvika. Bunnstrømmen er periodevis sterkere enn 10 cm/s, slik at en får episoder med resuspensjon av sedimentert materiale. SEDIMENTKVALITET En MOM B-forundersøkelse utført på 10 stasjoner i en avstand fra ca m fra det planlagte utslippet viste at det var noe variable bunnforhold i undersøkelsesområdet utenfor utslippet, med steinog fjellbunn på de grunneste stasjonene nærmest land og mer sedimenterende forhold dess dypere og lengre fra land stasjonene ble tatt. En fikk opp lite sediment tilsvarende tom grabb eller små mengder oppskrapt materiale på de grunneste stasjonene nærmest utslippet (stasjon 1 3) og ellers bra med sediment på de øvrige syv stasjonene et stykke utover i resipienten. Den samlete naturtilstanden tilsvarte tilstand 1 = meget god på bunnen i det undersøkte området. Det at flere av prøvene der en fikk opp sediment fikk poeng for sedimentkarateristikk (lukt, farge, konsistens og grabbvolum), beror på sedimentets naturtilstand som er karakteristisk for en relativ grunn, flat og litt innelukket vik som er stengt for gjennomstrømming. Her vil en vanligvis ha sedimenterende forhold og høy primærproduksjon i sommerhalvåret, noe som vil bidra med organiske tilførsler i sedimentet. I de dypeste og flateste partiene hvor det er mest sedimenterende forhold vil det kunne forekomme naturlig belastede forhold, slik som en så på stasjonene syv og åtte rundt 120 og 75 meter fra det planlagte utslippet. Her luktet sedimentet svakt til noe av H 2S, og man fant ikke bløtbunnsfauna i noe særlig grad. De omsøkte utslippsmengdene er små, og utslippet ligger i oksygenrike vannmasser året rundt hvor det er gode nedbrytingsforhold. Avstanden fra utslippet til de dypeste partiene i indre del av Breivika er såpass stor at det er lite trolig at en vil få noen negativ miljøpåvirkning her. Rådgivende Biologer AS 28 Rapport 2042

31 KONKLUSJON Det planlagte avløpet fra Vest Aqua Base AS drenerer til sjøområder som har tilfredsstillende resipient- og omsetningskapasitet for den planlagte mengden tilført organisk materiale. MOM B- forundersøkelsen utenfor det planlagte utslippet viste en samlet naturtilstand tilsvarende miljøtilstand 1= meget god vurdert i henhold til NS 9410:2007. Strømmålingene viste at det var svake strømforhold utenfor det planlagte avløpet i Breidvika, med svak vannutskiftingsstrøm på 2 m dyp og bunnstrøm på 10 m dyp. I overflaten på 2 m dyp var det en dominans av strøm i nordvestlig nordlig retning utover i Breidvika. På 10 m dyp var strømbildet noe mer uklart og kaotisk med en overvekt av strøm og vannfluks i vestsørvestlig og sørøstlig retning delvis innover i Breidvika. Det er rom for den omsøkte produksjonen ved anlegget og med urenset utslipp i sjø. Avløpet bør ikke ligge dypere enn meter for å få best mulig spredning og omsetning av organisk materiale fra anlegget. Det antas i så fall en beskjeden miljøpåvirkning helt lokalt rundt det planlagte avløpet, men effekten antas akseptabel og moderat vurdert ut fra at det er gode omsetningsforhold for tilført organisk materiale utenfor utslippet. Rådgivende Biologer AS 29 Rapport 2042

32 REFERANSER CROMEY, C.J., T. D. NICKELL, K. D. BLACK, P. G. PROVOST & C. R. GRIFFITHS Validation of a fish farm waste resuspension model by use of a particulate tracer discharged from a point source in a coastal environment. Estuaries 25, GADE, H & T. FUREVIK Hydrografi og strøm Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen, 34 sider Delrapport i Lie, U. & T. Magnesen (red): Riksvegsamband Sveio-Stord-Bømlo: Konsekvenser for det marine miljø. GOLMEN, L. G. & E. NYGAARD Strømforhold på oppdrettslokalitetar i relasjon til topografi og miljø. NIVA-rapport 3709, 58 sider, ISBN GOLMEN, L. G. & A. SUNDFJORD Strøm på havbrukslokalitetar. NIVA-rapport 4133, 33 sider, ISBN HANSEN, P.K., A. ERVIK, J. AURE, P. JOHANNESSEN, T. JAHNSEN, A. STIGEBRANDT & M. SCHAANNING MOM - Konsept og revidert utgave av overvåkningsprogrammet Fisken og Havet nr 5, 55 sider. KUTTI, T., A. ERVIK & P.K. HANSEN Effects of organic effluents from a salmon farm on a fjord system. I. Vertical export and dispersal processes. Aquaculture 262, side NORSK STANDARD NS 9410:2007: Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge, 23 sider. STIGEBRANDT, A Beregning av miljøeffekter av menneskelige aktiviteter. ANCYLUS, rapport nr. 9201, 58 sider. TVERANGER, B. M. EILERTSEN, E. BREKKE & A.H. STAVELAND Resipientundersøkelse utenfor Mongstadbase i Lindås kommune høsten 2009 Rådgivende Biologer AS, rapport 1288, 40 sider. ISBN Rådgivende Biologer AS 30 Rapport 2042

33 VEDLEGGSTABELLAR Vedleggstabell 1. Vindretning og høgaste døgnlege vindhastigheit samt lufttrykk ved målestasjonen Stord lufthavn i perioden 23. januar 25. februar Tabellen er henta frå Rådgivende Biologer AS 31 Rapport 2042