MOM B- undersøkelse og strømmålinger utenfor avløpet til Hardingsmolt AS, vinteren R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1867

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MOM B- undersøkelse og strømmålinger utenfor avløpet til Hardingsmolt AS, vinteren 2014. R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1867"

Transkript

1 MOM B- undersøkelse og strømmålinger utenfor avløpet til Hardingsmolt AS, vinteren R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1867

2

3 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: MOM B- undersøkelse og strømmålinger utenfor avløpet til Hardingsmolt AS, vinteren FORFATTER: OPPDRAGSGIVER: Bjarte Tveranger Hardingsmolt AS OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 29. november 2014 desember 2013 februar mars 2014 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: Ikke nummerert EMNEORD: - Avløp i sjø - Vannutskifting - Strømmålinger - Hydrografi - Sediment - Tilstand RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer mva Internett : E-post: Telefon: Telefax: Forsidefoto: Foto av strømmålerrigg ved utsett 17. desember Rådgivende Biologer AS 2 Rapport 1867

4 FORORD Rådgivende Biologer AS har på oppdrag fra Hardingsmolt AS utført en MOM B-undersøkelse og strømmålinger utenfor avløpet til settefiskanlegget Hardingsmolt AS (Tørvikvatnet lok. nr ) i Tørvikbygd i Kvam herad i Hordaland. Undersøkelsene er utført for å vurdere miljøpåvirkningen i forbindelse med overvåkingen av utslippet og søknad om utvidet produksjon ved settefiskanlegget. Denne rapporten presenterer resultatene fra MOM B-undersøkelsen samt strømmålingene utenfor avløpet. Strømmålingene ble utført i perioden 17. desember januar Det ble tatt hydrografi i vannsøylen ved utsett av strømmålere. MOM B-undersøkelsen ble utført 18. februar Rådgivende Biologer AS takker Hardingsmolt AS v/jakob Drivenes for oppdraget samt for assistanse i forbindelse med feltarbeidet. Bergen, 17. mars INNHOLD Forord...3 Innhold...3 Sammendrag...4 Innledning...5 Område- og lokalitetsbeskrivelse...7 Metode...9 Miljøtilstand...12 Sjiktning og hydrografi Strømmålinger MOM B-undersøkelse ved avløp Vurdering av tilstand...29 Referanser...33 Om Gytre strømmålere...34 Rådgivende Biologer AS 3 Rapport 1867

5 SAMMENDRAG Tveranger, B MOM B- undersøkelse og strømmålinger utenfor avløpet til Hardingsmolt AS, vinteren Rådgivende Biologer AS, rapport 1867, 34 sider. Rådgivende Biologer AS har, på oppdrag fra Hardingsmolt AS, utført en MOM B-undersøkelse og gjort strømmålinger utenfor avløpet til settefiskanlegget i Tørvikbygd i Kvam herad for å vurdere miljøpåvirkningen av utslippet som grunnlag for en søknad om utvidelse av biomassen ved anlegget. Strømmålingene ble utført i perioden 17. desember januar Hydrografi ble tatt 17. desember 2013, og MOM B-undersøkelsen ble utført 18. februar Hardingsmolt AS har en årlig produksjon på rundt 200 tonn, og hovedutslippet går ut på ca 22 meters dyp ca 30 meter nordøst for Dragsholmen via en 800 meter lang 400 mm PEH ledning. Fra avløpet skråner bunnen nokså bratt nedover mot til rundt 100 meters dyp vel 150 m fra land. Herfra dybdes det bratt til 500 m dyp ca 1,15 km fra land i retning øst, før bunnen stuper ned til over 800 m dyp ca 1,3 km fra land. Ytre Samlafjorden hører til den dypeste delen av Hardangerfjorden. Det var relativt gode vannutskiftingsforhold utenfor avløpet nordøst av Dragsholmen i Dragsvika, med middels sterk overflatestrøm, svært sterk spredningsstrøm og middels sterk bunnstrøm. Gjennomsnittlig hastighet var henholdsvis 6.4, 4.1 og 2.4 cm/s på 2, 10 og 20 meters dyp. I overflaten på 2 m dyp gikk strømmen mest mot sør og med en mindre returkomponent mot nord. På 10 og 20 meters dyp gikk strømmen og vanntransporten mer likeverdig mot nord og sør i løpet av måleperioden Strømforholdene er tilstrekkelige til å sikre en god spredning av organisk materiale fra anlegget, der en i oksygenrike vannmasser året rundt kan forvente en effektiv og god omsetning av organisk materiale fra avløpets nærområde og utover i 30 resipienten. TILSTAND MOM B-undersøkelsen i en avstand fra m fra avløpet viste at bunnforholdene rundt utslippet var dominert av harbunn (fjell) og med varierende innslag av sediment bestående av mest sand og silt, og innimellom med innslag av litt grus og skjellsand. Det var ikke mulig å finne noe spor etter utslippene fra anlegget bortsett fra på stasjonen nærmest utslippet. Tilstanden med hensyn på organisk belastning var meget god (tilstand 1) på 10 av 11 stasjoner og lokaliteten samlet vurdert i henhold til NS 9410:2007 (figur 1). meget god 10 god dårlig meget dårlig Figur 1. Oversikt over MOM B-tilstand (gruppe II + III parametre) for de 11 grabbhoggene som ble tatt utenfor avløpet nordøst av Dragsholmen den 18. februar Det er rom for en betydelig økning av produksjonen ved anlegget der det planlegges en utvidelse av biomassen på opp mot 1250 tonn i året. Det antas i så fall en moderat økning av miljøpåvirkning helt lokalt rundt avløpet, men effekten vil fremdeles forbli akseptabel og moderat vurdert ut fra strømforholdene utenfor utslippet. I forhold til den store og dype vannforekomsten i resipienten Indre Samlafjord vil en betydelig økning av produksjonen trolig ikke medføre noen merkbar endring av den økologiske tilstanden. Rådgivende Biologer AS 4 Rapport 1867

6 INNLEDNING Fjorder og poller er pr. definisjon adskilt fra de tilgrensende utenforliggende sjøområder med en terskel i munningen/utløpet. Dette gjør at vannmassene innenfor ofte er sjiktet, der dypvannet som er innestengt bak terskelen kan være stagnerende, mens overflatevannet hyppig skiftes ut fordi tidevannet to ganger daglig strømmer fritt inn og ut. Ytre Samlafjorden er resipient for Hardingsmolt AS. Fjorden er svært dyp (over 850 meter), og den er en del av det store Hardangerfjordsystemet. Det er ingen terskler i Indre Samlafjorden bortsett fra en dypterskel på rundt 545 meter mellom Ljonesåsen og Belsnes i overgangen til Hissfjorden utenfor. I praksis er Hardangerfjorden ikke begrenset av terskler før hovedterskelen på 169 m dyp sørøst for øya Huglo, som ligger 8 mil lenger ute i Hardangerfjorden. Dette sikrer en god utskifting av bassengvann i fjorden. Overflatelaget vil ofte kunne være preget av ferskvannstilrenning slik at det utgjør et varierende tykt brakkvannslag på toppen. Under dette finner vi tidevannslaget som er påvirket av det to ganger daglige inn- og utstrømmende tidevannet. I fjorder med dyp terskel (slik som i Hardangerfjorden) har man så gjerne et lag med mellomvann ned mot terskelen. Fra noen meter under terskelnivået finner vi dypvannet eller bassengvannet, som også ofte kan være sjiktet i et øvre- og nedre- dypvannslag grunnet forskjeller i temperatur, saltholdighet og oksygenforbruk. I Hardangerfjorden har man et dypvannslag fra rundt 200 m dyp og nedover til bunnen. I det stabile dypvannet innenfor tersklene i store fjorder, er tettheten vanligvis større enn i det daglig innstrømmende tidevannet, og her foregår det to viktige prosesser. For det første forbrukes oksygenet i vannmassene jevnt på grunn av biologisk aktivitet knyttet til nedbryting av organisk materiale. For det andre skjer det en jevn tetthetsreduksjon i dypvannet på grunn av daglig påvirkning av det inn- og utstrømmende tidevannet. Dersom munningen er kanalformet, vil det inn- og utstrømmende tidevannet kunne få en betydelig fart, og påvirkningen på de underliggende vannmassene vil kunne bli stor. Når tettheten i dypvannet er blitt så lav at den tilsvarer tidevannets tetthet, kan dypvannet skiftes ut med tilførsel av friskt vann helt til bunns i bassenget. Vinterstid kan også tyngre og saltere vannmasser komme nærmere overflaten i sjøområdene langs kysten, fordi ferskvannspåvirkningen til kystområdene da er liten og brakkvannslaget blir tynnere. Dersom dette tyngre vannet kommer opp over terskelnivå, vil en kunne få en fullstendig utskifting av dypvannet innenfor terskelen. Hyppigheten av slike utskiftinger avhenger i stor grad av terskelens dyp, - jo grunnere terskel jo sjeldnere forekommer utskiftinger av denne typen. Den dype terskelen inn til Hardangerfjorden gjør at man trolig får fornying av bassengvannet minst en gang i året om våren og forsommeren, da vannet normalt er tyngst (Gade og Furevik 1994). I bassengvannet, som altså finnes naturlig i alle fjorder under fjordens terskelnivå, vil balansen mellom disse to nevnte prosessene avgjøre miljøtilstanden i dypvannet. Dersom oksygenforbruket er stort, slik at oksygenet blir brukt opp raskere enn tidsintervallet mellom dypvannsutskifting, vil det oppstå oksygenfrie forhold med dannelse av hydrogensulfid i dypvannet. Under slike forhold er den biologiske aktiviteten mye lavere, slik at nedbryting av organisk materiale blir sterkt redusert. Motsatt vil en hele tiden ha oksygen i dypvannet dersom oksygenforbruket i dypvannet enten er lavt eller tidsintervallet mellom dypvannsutskiftingene er kort. Det er utviklet modeller for teoretisk beregning av balansen mellom disse to forholdene (Stigebrandt 1992). Alt organisk materiale som blir tilført et sjøområde, enten fra de omkringliggende landområder, fra det daglig innstrømmende tidevannet, eller fra sjøområdets egen produksjon av alger og dyr i vannmassene, bidrar til en sedimentasjon av dødt organisk materiale som legger seg på bunnen. Dette er en naturlig prosess, som kan øke i omfang dersom store mengder organisk materiale tilføres. Viktige kilder kan være kloakk eller for eksempel spillfôr og fekalier fra fiskeoppdrettsanlegg. Store eksterne tilførsler av organisk nedbrytbart materiale til dypvannet i sjøområdene vil imidlertid øke oksygenforbruket i dypvannet. Dersom oksygenet i dypet er brukt opp, vil sulfatreduserende bakterier fortsette nedbrytingen, og den giftige gassen hydrogensulfid (H 2 S) dannes. Dyreliv vil ikke forekomme under slike betingelser. Mange bassenger vil også fra naturens side ha en balanse som gjør at slike situasjoner vil opptre uten ekstra ytre påvirkning. Det behøver derfor ikke være et tegn på overbelastning at det forekommer hydrogensulfid i dypvannet og i sedimentene. I Hardangerfjorden vil det foregå et oksygenforbruk i bassengvannet, men på grunn av det Rådgivende Biologer AS 5 Rapport 1867

7 store volumet av bassengvann, vil reduksjonen gå sakte, og fordi terskelen inn til fjorden er så dyp, sikrer det utskifting av bassengvannet ned til bunns lenge før det oppstår oksygenfrie forhold i de dypereliggende vannmassene. Det ble i 2010 gjort hydrografiske målinger utenfor Aksneset, ca 6 km nordøst for Tørvikbygd, ned til 856 m dyp. Målingene viste oksygenmetning på 7,1 mg O/l fra 800 m dyp og ned til bunnen. Dette tilsvarer SFTs tilstandsklasse I= meget god (Staveland 2010). Glødetap er et mål for mengde organisk stoff i sedimentet, og en regner med at det vanligvis er 10 % eller mindre i sedimenter der det foregår normal nedbryting av organisk materiale. Høyere verdier forekommer i sedimenter der det enten er så store tilførsler av organisk stoff at den biologiske nedbrytingen ikke greier å holde følge med tilførslene, eller i områder der nedbrytingen er naturlig begrenset av for eksempel oksygenfattige forhold. Innhold av organisk karbon (TOC) i sedimentet er et annet mål på mengde organisk stoff, og dette er vanligvis omtrent 0,4 x glødetapet. Den forventede naturtilstanden for sedimenter i sjøbasseng der det er gode nedbrytingsforhold ligger på rundt 30 mg C/g eller mindre. Sedimentprøver og bunndyrprøver fra de dypeste områdene i de undersøkte sjøbassengene gjenspeiler derfor disse forholdene på en utfyllende måte. Basseng som har periodevis og langvarige oksygenfrie forhold, vil ikke ha noe dyreliv av betydning i de dypeste områdene, og vil dermed ha en sterkt redusert nedbryting av organisk materiale på bunnen. Da vil innholdet av ikke-nedbrutt organisk materiale være høyt i sedimentprøver. Statens forurensningstilsyn (SFT) har utarbeidet oversiktlige klassifikasjonssystemer for vurdering av disse forholdene. De ulike typer tilførsler inneholder også plantenæringsstoffer, der de ulike typene kilder har hver sin spesifikke sammensetning av næringsstoffene, uttrykt ved forholdstallet mellom nitrogen og fosfor. Vanligvis venter en å finne et forholdstall på i lite påvirkete systemer (vassdrag og overflatelag i fjorder), altså at en har 15 til 20 ganger så høye konsentrasjoner av nitrogen som fosfor. Dersom en finner betydelige avvik fra dette, tyder det på at en har dominans av enkelte tilførselskilder til denne aktuelle resipienten. For eksempel vil avrenning fra fjell, myr og skog på Vestlandet kunne ha et N:P-forholdstall på hele 70, mens avløp fra boliger og for eksempel gjødsel fra kyr har et forholdstall på rundt 7. Særlig fosforrike utslipp er silosaft, med et forholdstall på 1,5 mens tilførsler fra fiskeoppdrett ligger rundt 5. Det samme gjør gjødsel fra gris. Næringsmengdene måles direkte ved å ta vannprøver av overflatelaget, dit det meste av tilførslene kommer, og analysere disse for innhold av næringsstoffene fosfor og nitrogen. Disse stoffene utgjør viktige deler av næringsgrunnlaget for algeplanktonet i sjøområdene, og beskriver sjøområdets næringsrikhet. SFT har utarbeidet oversiktlige klassifikasjonssystemer for vurdering av disse forholdene også. Den målbare påvirkningen av næringstilførsler vil imidlertid være svært avhengig av hyppigheten av overflatevannets utskifting. Selv store tilførsler kan skylles bort dersom vannmassene skiftes ut nærmest daglig, og vannkvaliteten vil i større grad være preget av kystvannets kvalitet enn av de lokale tilførslene. Motsatt blir det dersom vannutskiftingen er ekstremt liten, - da kan selv små tilførsler utgjøre en betydelig påvirkning på miljøkvaliteten i sjøområdet. Det finnes også gode modeller for å beregne vannutskiftingen i slike sjøområder (Stigebrandt 1992). Det er utviklet en standardisert prøvetakingsmetodikk for vurdering av belastning fra fiskeoppdrettsanlegg, som også inkluderer undersøkelser i resipienter (MOM-undersøkelsene). MOM (Matfiskanlegg, Overvåking og Modellering) består av et overvåkingsprogram (A, B og C-undersøkelser) og en modell for beregning av lokalitetens bæreevne og fastsetting av lokalitetens produksjonskapasitet. For nærmere beskrivelse av overvåkingsprogrammet vises til «Konsept og revidert utgave av overvåkningsprogrammet 1997» (Hansen m. fl., 1997) og Norsk Standard for miljøovervåking av marine matfiskanlegg (NS 9410:2007), og denne resipientundersøkelsen følger i all hovedsak opplegget for en MOM B-undersøkelse, som er en undersøkelse av bunntilstanden fra umiddelbart ved utslippet og i økende avstand utover i resipienten for å kartlegge det lokale påvirkningsområdet rundt selve anlegget/utslippet (nærsonen/ overgangssonen) og utover mot resipienten (fjernsonen). Rådgivende Biologer AS 6 Rapport 1867

8 OMRÅDE- OG LOKALITETSBESKRIVELSE Resipienten Hardangerfjorden Hardangerfjorden er resipient for utslippene fra Hardingsmolt AS. Anlegget ligger åpent og østvendt ut mot Ytre Samlafjorden og har ett utslipp til sjø rundt 100 m fra land på rundt 22 m dyp i Dragsvika. Fra avløpet skråner bunnen nokså bratt nedover mot til rundt 100 meters dyp vel 150 m fra land. Herfra dybdes det bratt til 500 m dyp ca 1,15 km fra land i retning øst, før bunnen stuper ned til over 800 m dyp ca 1,3 km fra land (figur 2 og 3). 851 Ytre Samlafjorden Hardingsmolt AS 826 Figur 2. Enkelt dybdekart over Ytre Samlafjorden med plassering av anlegget ved Tørvikvatnet og utslippssted like utenfor. En har angitt dybdeforholdene i Ytre Samlafjorden utenfor settefiskanlegget (fra /adaptive/). Ytre Samlafjorden hører til den dypeste delen av Hardangerfjorden med dyp på over 850 meter, og fjorden er over 800 meter dyp i ca 25 kilometers lengde fra Ålvik til Jondal. Det er høyst sannsynlig at det er meget god vannutskifting i overflaten. Anlegget har sitt utslipp i tilknytning til en svær og dyp resipient med tilnærmet uavgrenset resipientkapasitet, som er lite sårbar for organiske tilførsler. Rådgivende Biologer AS 7 Rapport 1867

9 Avløp til sjø Hardingsmolt AS har siden 2010 økt produksjonen i anlegget fra rundt 110 tonn til ca 200 tonn i året. Settefiskanlegget har sitt utslipp til sjø via en rundt 800 meter lang 400 mm utslippledning fra anlegget oppe ved Tørvikvatnet som ligger nedgravd i elveleiet til Dragselva og som munner ut på 22 meters dyp i Dragsvika rundt 100 meter nordøst for Dragsholmen (figur 3). Det er gjennomslag til overflaten, og det ble ved befaringen målt en posisjon ca midt i fontenen til avløpet på stasjon 2: N 60 17,878' / Ø 06 10,519'. Anlegget driftes som et resirkuleringsanlegg der avløpsvannet partikkelrenses via trommelfiltre. Slammet føres med en delstrøm av utslippet via eksisterende 400 mm ledning til 22 meters dyp i Dragsvika. Ett utslipp på -22 m dyp Ø= 400 mm Figur 3. Anlegget har ett utslipp på 22 m dyp nordøst for Dragsholmen i Hardangerfjorden der renset avløpsvann sammen med slammet slippes ut via avløpet i sjø. Fôrforbruk og produsert mengde fisk i perioden har vært som følger (tabell 1): Tabell 1. Anlegget sin driftshistorikk siden Fôrmengde (tonn) 119, ,5 203 Bruttoproduksjon, beregnet (tonn) Rådgivende Biologer AS 8 Rapport 1867

10 METODE STRØMMÅLINGER I perioden 17. desember februar 2014 var det utplassert tre Gytre Strømmålere (modell SD produsert av Sensordata A/S i Bergen) satt ut i posisjon N 60 17,860' / Ø 06 10,566' i en rigg like utenfor utslippet øst av Dragsholmen (figur 4). Det ble målt overflatestrøm på 2 meters dyp, spredningsstrøm på 10 meters dyp og bunnstrøm på 20 meters dyp. Riggen var forankret til bunnen med to betonglodd og en dregg på omtrent 50 kg til sammen. Det var festet to trålkuler av plast i tauet over den øverste og en trålkule over den nederste strømmåleren for å sikre tilstrekkelig oppdrift og stabilitet på riggen i sjøen, samt en blåse og blink til overflaten i et slakt tau for å ta av for bølgepåvirkning. For å hindre at riggen skulle drive vekk ble det festet et stramt tau fra dreggen og inn til land der tauet var forlenget med kjetting festet i bolt i land på Dragsholmen. Det ble registrert strømhastighet, strømretning og temperatur hvert 30. minutt. Det var ca 22 meter til bunnen der strømmålerriggen stod, på relativt slakt skrånende bunn. Fra rundt 14. januar og de tre påføgende ukene blåste det kontunuerlig øst sørøstlig vind med opp mot sterk kuling/liten storms styrke i sjøområdet utenfor Tørvikbygd med bølger opp mot flere meters høyde. Dette er den mest eksponerte vindretningen utenfor Tørvikbygd, og dette førte til et voldsomt drag på strømmålerriggen slik at tauet etter hvert slitnet og riggen med de to øverste strømmålerne drev inn mot land mellom Dragsholmen og Augastadholmen og havnet etter hvert inn mot land utenfor Augastad. Vi fikk melding om dette mandag 20. januar, men pga værforholdene var det ikke mulig å få hentet og tatt opp strømmålerne før 27. januar da en lokal bonde ringte og sa han hadde tatt opp strømmålerne. Den siste strømmåleren som stod på 20 meters dyp ble først tatt opp den 18. februar 2014 i forbindelse med MOM B-undersøkelsen. Alle strømmålerne bar preg av mekaniske slag og slitasje, men alle målingene var intakt for perioden 17. desember 19. januar RESULTATPRESENTASJON Resultatene av målinger av strømhastighet og strømretning er presentert hver for seg, og kombinert i progressiv vektoranalyse. Et progressivt vektorplott er en figurstrek som blir til ved at man tenker seg en merket vannpartikkel som er i strømmålerens posisjon ved målestart og som driver med strømmen og tegner en sti etter seg som funksjon av strømstyrke og retning. (kryssene i diagrammet viser beregnet posisjon fra hvert startpunkt ved hvert døgnskifte). Når måleperioden er slutt har man fått en lang, sammenhengende strek, der vektoren blir den rette linjen mellom start- og endepunktet på streken. Dersom man deler lengden av denne vektoren på lengden av den faktiske linjen vannet har fulgt, får man Neumann parameteren. Neumann parameteren forteller altså noe om stabiliteten til strømmen i vektorretningen. Vinkelen til vektoren ut fra origo, som er strømmåleren sin posisjon, blir kalt resultantretningen. Dersom strømmen er stabil i vektorretningen, vil figurstreken være relativt rett, og verdien av Neumann parameteren vil være høy. Er strømmen mer ustabil i denne retningen er figurstreken mer «bulkete» i forhold til vektorretningen, og Neumann parameteren får en lav verdi. Verdien av Neumann parameteren vil ligge mellom 0 og 1, og en verdi på for eksempel 0,80 vil si at strømmen i løpet av måleperioden rant med 80 % stabilitet i vektorretningen, noe som er en svært stabil strøm. Vanntransporten (relativ fluks) er også en funksjon av strømstyrke og strømretning, og her ser man hvor mye vann som renner gjennom en rute på 1 m 2 i hver 15 graders sektor i løpet av måleperioden. Når man regner ut relativ fluks tar man utgangspunkt i alle målingene for strømstyrke i hver 15 graders sektor i løpet av måleperioden. For hver måling innen en gitt sektor multipliserer man strømhastigheten med tidslengden, dvs. hvor lenge målingen var gjort innen denne sektoren. Her må man også ta hensyn til om tidsserien inneholder strømmålinger med forskjellig styrke. Summen av disse målingene i måleperioden gir relativ fluks for hver 15 graders sektor. Relativ fluks er svært informativ og forteller hvordan vannmassene blir transportert som funksjon av strømfart og retning på lokaliteten. Rådgivende Biologer AS 9 Rapport 1867

11 KLASSIFISERING AV STRØMMÅLINGENE Rådgivende Biologer AS har utarbeidet et klassifiseringssystem for overflatestrøm, vannutskiftingsstrøm, spredningsstrøm og bunnstrøm med hensyn på de tre parametrene gjennomsnittlig strømhastighet, retningsstabilitet og innslag av strømstille perioder (tabell 2). Klassifiseringssystemet er utarbeidet på grunnlag av resultater fra strømmålinger med Gytre Strømmåler (modell SD-6000) på ca 60 lokaliteter for overflatestrøm, 150 lokaliteter for vannutskiftingsstrøm og 70 lokaliteter for spredningsstrøm og bunnstrøm. I denne sammenheng blir strømmen målt på 2 m dyp klassifisert og vurdert som overflatestrøm, strømmen målt på 10 m dyp blir klassifisert og vurdert som spredningsstrøm, mens strømmen ved bunnen på 20 m dyp blir klassifisert og vurdert som bunnstrøm. Tabell 2. Rådgivende Biologer AS klassifisering av ulike forhold ved strømmålingene, basert på fordeling av resultatene i et omfattende erfaringsmateriale fra Vestlandet. Strømstille perioder er definert som strøm svakere enn 2 cm/s i perioder på 2,5 timer eller mer. Tilstandsklasse I II III IV V gjennomsnittlig svært sterk sterk middels svak svært svak strømhastighet sterk Overflatestrøm (cm/s) > 10 6,6-10 4,1-6,5 2,0-4,0 < 2,0 Vannutskiftingsstrøm (cm/s) > 7 4,6-7 2,6-4,5 1,8-2,5 < 1,8 Spredningsstrøm (cm/s) > 4 2,8-4 2,1-2,7 1,4-2,0 < 1,4 Bunnstrøm (cm/s) > 3 2,6-3 1,9-2,5 1,3-1,8 < 1,3 Tilstandsklasse I II III IV V andel strømstille svært lite lite middels høy svært høy Overflatestrøm (%) < > 40 Vannutskiftingsstrøm (%) < > 50 Spredningsstrøm (%) < > 80 Bunnstrøm (%) < > 90 Tilstandsklasse I II III IV V retningsstabilitet svært stabil stabil middels stabil lite stabil svært lite stabil Alle dyp (Neumann parameter) > 0,7 0,4-0,7 0,2-0,4 0,1-0,2 <0,1 MOM B-UNDERSØKELSEN For å få mer utfyllende informasjon om sedimenttilstanden utenfor avløpet nordøst av Dragsholmen i Tørvikbygd ble det gjennomført en MOM B-undersøkelse 18. februar 2014 utenfor utslippet til Hardingsmolt AS sitt smoltanlegg nordøst av Dragsholmen i Hardangerfjorden i forbindelse med vurderingen av miljøpåvirkningen i nærsonen og et stykke utover i resipienten. Det ble tatt grabbhogg med en liten grabb på 11 ulike stasjoner fra umiddelbart ved avløpet og i økende avstand utover (figur 4). Det ble benyttet en 0,028 m² stor vanveen grabb, og prøvene ble i hovedsak undersøkt og vurdert etter standard MOM B-metodikk (NS 9410:2007). I en standard MOM B-undersøkelse blir bunnsedimentet undersøkt med hensyn på tre sedimentparametre, som alle blir tildelt poeng etter hvor mye sedimentet er påvirket av tilførsler av organisk stoff. Fauna-undersøkelse (gruppe I) består i å konstatere om dyr større enn 1 mm er til stede i sedimentet eller ikke. Ved denne undersøkelsen ble dyrene i tillegg tatt med og artsbestemt i laboratoriet. Kjemisk undersøkelse (gruppe II) av surhet (ph) og redokspotensial (Eh) i overflaten Rådgivende Biologer AS 10 Rapport 1867

12 av sedimentet blir gitt poeng etter en samlet vurdering av ph og Eh etter spesifisert bruksanvisning i NS 9410:2007. Sensorisk undersøkelse (gruppe III) omfatter forekomst av gassbobler og lukt i sedimentet, og beskrivelse av sedimentets konsistens og farge, samt grabbvolum og tykkelse av deponert slam. Vurderingen av lokalitetens tilstand blir fastsatt ved en samlet vurdering av gruppe I III parametre etter NS 9410: Figur 4. Dybdeforhold i sjøområdet utenfor utslippet til Hardingsmolt AS og plassering av grabbhogg under undersøkelsen 18. februar Utslippspunktet er markert med svart pil, og posisjon for strømriggen (WGS 84 N /Ø ) og sondeprofil (WGS 84 N /Ø ) er markert med sirkel og rød stjerne. Temperatur, oksygen- og saltinnhold i vannsøylen ble målt til bunns like ved utslippet 17. desember 2013, ved hjelp av en SAIV STD/CTD modell SD204 nedsenkbar sonde som logget hvert 2. sekund. Rådgivende Biologer AS 11 Rapport 1867

13 SJIKTNING OG HYDROGRAFI MILJØTILSTAND Temperaturmålingene er foretatt tidlig vinter der en er inne i en pågående prosess med en gradvis nedkjøling av vannsøylen i fra overflaten og nedover i vannsøylen, og det var kaldest i overflaten og med en gradvis temperaturøkning nedover i vansøylen. Det var ikke særlig kaldt i måleperioden, og det var mye urolig vær slik at temperaturene på alle måledyp ikke falt noe av betydning fram til den 12. januar I den påfølgende uken steg temperaturen på 2 meters dyp fra 4,7 til 7,2 C, mens temperaturen falt fra 10,5 til 7,7 C på 20 meters dyp, og de fire siste måledøgnene var temperaturen på 2 og 10 m dyp nesten identiske, og kun moderat høyere på 20 meters dyp (figur 5). Det siste døgnet var variasjonen i døgnmiddeltemperaturen mellom de ulike dypene innsnevret til 7,2 C på 2 og 10 m dyp og 7,7 C på 20 meters dyp. I den siste uken blåste det vedvarende og periodevis sterk vind fra sørøstlig retning, og det var flere meter høye bølger ved målestedet. Dette bidrog nok både til en omrøring og homogenisering av vannmassene i overflatelaget samtidig som det også var en betydelig oppstuingseffekt av kjøligere vann og vertikalforskyving av varmere vann nedover i vannsøylen. Døgnmiddeltemperaturen på 2 m dyp var relativt variabel i måleperioden, men falt totalt fra 7,6 C ved målestart 17. desember 2013 til 7,2 C den 19. januar Minimums- og maksimumstemperatur i måleperioden var henholdsvis 4,7 C og 7,6 C i måleperioden. Døgnvariasjonen i temperatur varierte mellom 0,25 og 2,7 C på 2 m dyp i måleperioden (ikke vedlagt rapporten). På 10 m dyp var temperaturen i måleperioden også totalt sett synkende. Døgnmiddeltemperaturen på 10 m dyp falt fra 9,2 C ved målestart til 7,2 C den 19. januar 2014, med en minimums- og maksimumstemperatur på henholdsvis 5,7 og 9,2 C i måleperioden. Døgnvariasjonen i temperatur varierte mellom 0,3 og 4,0 C på 10 m dyp i måleperioden. Med unntak av noen få døgn i slutten av desember var temperaturen på 20 m dyp nokså stabil og moderat fallende fram til 12. januar 2014, før temperaturen falt nokså bratt fram til måleslutt 19. januar. Døgnmiddeltemperaturen falt fra 11,0 C ved målestart til 7,7 C den 19. januar, med en minimums- og maksimumstemperatur på henholdsvis 7,3 og 11,0 C. Døgnvariasjonen i temperatur varierte mellom 0,1 og 5,3 C i måleperioden Dragsvika, Tørvikbygd Figur 5. Døgnmidler for temperatur målt på 2 m dyp (rød strek), 10 m dyp (grønn strek) og 20 m dyp (blå strek) nordøst av Dragsholmen i perioden 17. desember januar Temperatur (oc) ',! ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ',,, ',, ' ' ',,,,,,!! 10 meter,,,,,!,,,,!,!,,,,,,!!!,!!!!!,!!,,,!!!!!!!!!!!!!!!! 2 meter! 20 Des 25 Des 20 meter 30 Des 5 Jan 10 Jan ' 15 Jan ',! Rådgivende Biologer AS 12 Rapport 1867

14 Ved utsett av strømmålere 17. desember 2013 ble det målt temperatur-, oksygen- og saltinnhold i vannsøylen like utenfor avløpet til Hardingsmolt AS (figur 5). Målingene viste at det var et noe kjøligere og mindre salt overflatelag der det gikk et sjikt mellom 8 og 18 m dyp, med økende saltinnhold og temperaturer på dette dypet (figur 7). Dette er et resultat av den årvise sesongmessige nedkjølingen av overflatelaget sammen med avrenning fra elver i fjordsystemet som sammen bidrar til et kjøligere overflatelag med lavere saltholdighet. 0 5 Temperatur Oksygen Saltinnhold 10 Dyp (meter) øst av Dragsholmen 17. desember Temperatur ( C), oksygen (mg O/l), saltinnhold ( ) Figur 6. Temperatur-, saltinnhold- og oksygenprofiler utenfor avløpet nordøst av Dragsholmen målt den 17. desember Den 17. desember var temperaturen 7,2 C i overflaten, og svakt stigende til 7,8 C på 8 m dyp. Videre steg temperaturen til et maksimum på 10,8 C på 16 m dyp, før den var svakt synkende mot bunnen der det var 10,4 C på 27 m dyp. Saltinnholdet var 25 i overflaten og steg til 26,4 på 8 m dyp. Saltinnholdet steg raskt til 33,1 på 18 m dyp, og økte svakt videre til 33,5 ved bunnen på 27 m dyp. Oksygeninnholdet var 17. desember 2013 normalt høyt for årstiden i overflatelaget med 9,5 mg O/l i overflaten tilsvarende en metning på 94,5 %. Videre nedover i vannsøylen falt oksygeninnholdet gradvis ned mot bunnen på 27 m dyp hvor det ble målt til 7,4 mg O/l (83,6 % metning). Rådgivende Biologer AS 13 Rapport 1867

15 STRØMMÅLINGER OVERSIKT OVER STRØMFORHOLDENE UTENFOR UTSLIPPET NORDØST AV DRAGSHOLMEN Figur 8 er en forenklet skisse som viser gjennomsnittlig strømfart og omtrentlig hovedstrømretning (flux) i løpet av måleperioden på 2, 10 og 20 m dyp like utenfor avløpet. Den gjennomsnittlige strømmen var middels sterk på 2 m dyp, svært sterk på 10m m dyp, og middels sterk på 20 m dyp. Dette er et nokså typisk strømbilde langt inne i en fjord der fjordtømmings- og fjordfyllingseffekten naturlig nok er mer moderat enn på steder nærmere fjordmunningen. Det er primært tidevannstrømmen som var den drivende strømskapingsfaktoren i Ytre Samlafjorden, men hyppige og raske lufttrykksendringer ved variabelt vær kombinert med vindretninger fra øst til sørøst satte sitt tydelige preg på målingene, særlig de fem siste døgnene i måleperioden da det også var fullmåne. På alle dyp var det en klar dominans av strøm og vanntransport (flux) i retning nord og sør i måleperoden, noe som også samsvarer med landskapsretningen rundt målestedet På 20 m dyp var strømretningen noe unormal de fem siste døgnene av måleperioden med strøm så å si helt stabilt i nordnordøstlig retning. Så nær bunnen ser man ofte en lav retningssstabilitet på strømmen, men strømmen var kraftig i måleperioden, og strømmåleren har trolig ligget inntil en hindring som har hindret måleren i å snu seg med strømretningen, noe som nok henger sammen med det dårlige østaværet som var den siste uken med representative strømdata. Strømmålerriggen slet seg da også trolig like over helgen rundt 20. januar (jf. metodekapitelet). Tabell 3. Klassifisering av strømresultatene med hensyn på gjennomsnittlig hastighet, andel strømstille og retningsstabilitet utenfor avløpet i perioden 17. desember januar Måledyp Middel hastighet (cm/s) Andel strømstille % Neumann parameter 2 meter 6,4 =III = middels sterk 0,6 = I = svært lite 0,420 = II = stabil 10 meter 4,1 =I = svært sterk 9,8 =I = svært lite 0,162 = IV = lite stabil 20 meter 2,4 =V = middels sterk 48,1 =II = lite 0,164= IV = lite stabil 10 m N 20 m Figur 7. Skisse over hovedstrømretning og strømstyrke på de ulike måledypene utenfor avløpet til settefiskanlegget nordøst av Dragsholmen i Tørvikbygd. Kartgrunnlaget er hentet fra Kystverkets nettsider: 15 cm/s 2 m Rådgivende Biologer AS 14 Rapport 1867

16 STRØMHASTIGHET Strømmen i vannsøylen utenfor Tørvikbygd så i stor grad ut til å være tidevannsdrevet i mesteparten av måleperioden, der en hadde 2-3 strømtopper i døgnet og korte perioder med svakere strøm innimellom strømtoppene ved tidevannskifte, men utslagene var periodevis små på 20 m dyp. De fem siste døgnene av måleperioden var det helt tydelig en mer vær- og vinddrevet strøm utenfor Tørvikbygd på alle dyp samtidig som det var fullmåne 16. januar. I denne perioden var det en klar økning i strømaktivitet i form av mer sammenhengende og sterkere strøm der effekten var mest synlig på 10 og 20 m dyp. Det var mye dårlig vær med mye østavind og raske lufttrykksendringer i slutten av måleperioden, noe som tydelig påvirket strømhastigheten (figur 9). Overflatestrømmen på 2 meters dyp utenfor utslippet nordøst av Dragsholmen var middels sterk og hadde en gjennomsnittlig hastighet på 6,4 cm/s. Målingene av strømstyrke viste en relativt jevn fordeling av strøm i intervallene mellom 1 og 25 cm/s, mens det var lite strøm sterkere enn 25 cm/s (0,3 %). Kun 1,3 % av målingene viste helt strømstille forhold (strøm på 1 cm/s eller mindre, figur 8). Den maksimale strømhastigheten ble målt til 31,46 cm/s i sørlig retning (figur 10). Det ble målt svært sterk spredningsstrøm på 10 m dyp, med en gjennomsnittlig strømhastighet på 4,1 cm/s. Målingene av strømstyrke viste flest målinger av strøm i intervallet mellom 1 og 3 cm/s (vel 40 %), og relativt jevnt avtagende frekvens av strøm i de ulike intervallene mellom 3 og 50 cm/s (figur 8). Kun 7,5 % av målingene viste helt strømstille forhold. Den maksimale strømhastigheten ble målt til 34,6 cm/s i nordlig retning (figur 10). Det ble målt middels sterk bunnstrøm på 20 m dyp, med en gjennomsnittlig strømhastighet på 2,4 cm/s. Det var flest målinger av strøm i intervallet mellom 1 og 3 cm/s (44,5 %), og relativt jevnt avtagende frekvens av strøm i de ulike intervallene mellom 3 og 15 cm/s (figur 8). 31,3 % av målingene viste helt strømstille forhold. Den maksimale strømhastigheten ble målt til 14,6 cm/s i nordlig retning (figur 10). Frekvens (%) Frekvens (%) Frekvens (%) O Dragsvika 2 meter Dragsvika 10 meter Dragsvika 20 meter Strømhastigheit (cm/s) Figur 8. Fordeling av strømhastighet nordøst av Dragsholmen på 2, 10 og 20 m dyp i perioden 17. desember januar Rådgivende Biologer AS 15 Rapport 1867

17 2 m 10 m 20 m Figur 9. Strømhastighet nordøst av Dragsholmen på 2, 10 og 20 m dyp i perioden 17. desember januar Rådgivende Biologer AS 16 Rapport 1867

18 2 m 10 m 20 m Figur 10. Maksimal strømhastighet for hver 15 sektor på målestedet nordøst av Dragsholmen på 2, 10 og 20 m dyp i perioden 17. desember januar Rådgivende Biologer AS 17 Rapport 1867

19 STRØMSTILLE PERIODER På 2 m dyp var det svært lite innslag av strømstille perioder i løpet av måleperioden. Til sammen ble det registrert 5 timer av totalt 783,5 timer (0,6 %) med tilnærmet strømstille (under 2 cm/s i perioder på 2,5 timer eller mer). Ser en på enkeltmålingene gitt i tabell 4, ble det i løpet av måleperioden registrert til sammen 2 perioder på 2,5 timer med strømstille, som også var de to lengste periodene med strømstille. På 10 m dyp var det svært lite innslag av strømstille perioder i løpet av måleperioden. Til sammen ble det registrert 77 timer av totalt 783,5 timer (9,8 %) med tilnærmet strømstille. Ser en på enkeltmålingene gitt i tabell 4, ble det i løpet av måleperioden registrert til sammen 21 perioder på 2,5 timer med strømstille, og de to lengste periodene var på henholdsvis 12,5 og 5 timer. På 20 m dyp var det lite innslag av strømstille perioder i løpet av måleperioden. Til sammen ble det registrert 377 timer av totalt 783,5 timer (48,1 %) med tilnærmet strømstille. Ser en på enkeltmålingene gitt i tabell 4, ble det i løpet av måleperioden registrert til sammen 60 perioder på 2,5 timer med strømstille, og de to lengste periodene var på henholdsvis 23 og 20 timer. Tabell 4. Beskrivelse av strømstille utenfor avløpet oppgitt som antall observerte perioder av en gitt lengde med strømhastighet mindre enn 2 cm/s. Lengste strømstille periode er også oppgitt. Måleintervallet er 30 min på 2, 10 og 20 meters dyp, og målingene er utført i perioden 17. desember januar Dyp 0,5-2 t 2,5-6 t 6,5-12 t 12,5-24 t 24,5-36 t 36,5-48t 48,5-60t 60,5-72t > 72 t Maks 2 m ,5 10 m ,5 20 m Rådgivende Biologer AS 18 Rapport 1867

20 STRØMRETNING OG VANNTRANSPORT Strømretningen og vanntransporten i overflaten på 2 m dyp gikk klart mest i sørlig retning ut fjorden, mes en liten returkomponent av vanntransport innover fjorden i retning nordnordvest (figur 11). Neumannparameteren, dvs. stabiliteten til strømmen i sørlig resultantretning (176 ) var 0.420, dvs at strømmen var stabil i denne retningen (tabell 3). Strømmen rant altså i løpet av måleperioden med 42 % stabilitet i sørlig retning. Det progressive vektorplottet viser at strømmen rant mest mot sør i måleperioden der strømmen innimellom rant mer likeverdig mot sør og nord (tur retur strøm). Det var da egentlig bra med strøm og vannutskifting i overflaten rundt målestedet, men på vektorplottet så det ut som at den progressive (døgn) vektoren til strømmen periodevis mer eller mindre stod i ro og i liten grad flyttet seg ut av området (figur 12). Strømretningen og vanntransporten på 10 m dyp gikk omtrent likeverdig i sørlig og nordlig retning uttover og innover fjorden (figur 11). Neumannparameteren var 0,162 i vestsørvestlig resultantretning (257 ), dvs at strømmen var lite stabil i denne retningen (tabell 3). Det progressive vektorplottet viser da også at strømmen de første 3,5 ukene noe uregelmessig buktet sørsørvestover, mens strømmen de siste fem døgnene snudde og rant mest i retning nordnordvest, men fortsatt med retningsendringer (figur 12). Strømretningen og vanntransporten på 20 m dyp viste en noelunde lik fordeling i retning sør og nord (figur 11). Neumannparameteren var 0,164 i nordvestlig resultantretning (304 ), dvs at strømmen var lite stabil i denne retningen (tabell 3). Det progressive vektorplottet viser da også at strømmen de første 3,5 ukene noe uregelmessig buktet sørvestover, mens strømmen de siste fem døgnene snudde og rant mest i nordlig retning, men det kan ikke utelukkes at dette skyldes at strømmåleren kan ha ligget inntil en hindring som har hindret måleren i å snu seg med strømretningen (figur 12). 2 m 10 m 20 m Figur 11. Strømroser som viser fordelingen av henholdsvis vanntransport og antall målinger (strømretning) for hver 15. grad for måleresultatene nordøst av Dragsholmen på 2, 10 og 20 m dyp i perioden 17. desember januar Rådgivende Biologer AS 19 Rapport 1867

21 Tabell 5. Beskrivelse av hastighet, varians, stabilitet, og retning til strømmen nordøst av Dragsholmen på 2, 10 og 20 m dyp i perioden 17. desember januar Måledyp Middel hastighet (cm/s) Varians (cm/s)² Neumannparameter Resultant retning 2 meter 6,4 14,779 0, º = S 10 meter 4,1 10,377 0, º = VSV 20 meter 2,4 4,413 0, º = NV 2 m 10 m 20 m Figur 12. Progressivt vektorplott for målingene på 2, 10 og 20 m dyp nordøst av Dragsholmen i perioden 17. desember januar Rådgivende Biologer AS 20 Rapport 1867

22 MOM B-UNDERSØKELSE VED AVLØP Det ble gjennomført en MOM B-undersøkelse av sedimentet på 11 stasjoner utenfor avløpet mot nord, sør og øst for utslippspunktet (jf. figur 4). Det ble tatt stasjoner i variabel avstand fra avløpet for å avdekke eventuell ulik grad av belastning i ulik avstand fra avløpet. Tabell 6. Beskrivelse av de ti MOM B-prøvene tatt utenfor avløpet nordøst for Dragsholmen den 18. februar Prøvetakingsstad: Djup (meter) Posisjon nord: 60 17, Posisjon øst: 06 10, Antal forsøk Avstand fra avløp (meter) Spontan bobling Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Bobling v/prøvetaking Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Bobling i prøve Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Skjellsand Ja 20 % Ja spor spor spor Fordeling Grus litt 20 % av Sand 60 % 40 % Ja litt 40 % Ja 60 % 60 % 50 % primær- Silt 40 % 50 % 40 % Ja 40 % 40 % 30 % sediment Leire Mudder* 10 % Fjellbotn Ja Ja Ja Ja Ja Ja Steinbotn? Pigghudinger, antall Krepsdyr, antall Bløtdyr, antall Børstemakk, ca antall M. fuliginosus Fôr / fekalier Beggiatoa Det var mye hardbunn i undersøkelsesområdet utenfor utslippet, og det var derfor vanskelig å få opp noe særlig prøvemateriale i grabben på det fleste stasjonene. Grabbvoumet var for det meste under ¼ grabb, og kun to steder lå grabbvolumet mellom ½ og ¾ full grabb. Der en fikk opp prøver, bestod disse hovedsakelig av sand og en del silt og litt skjellsand og grus noen steder. På seks stasjoner traff en fjellbunn der en fikk opp små mengder oppskrapt materiale. Det var ikke synlige spor fra oppdrettsvirksomheten i noen av prøvene bortsett fra på stasjon 2 helt inntil utslippet. Det ble funnet dyr på 8 av 11 stasjoner, også på tre stasjoner der en traff fjellbunn. Rådgivende Biologer AS 21 Rapport 1867

23 BESKRIVELSE AV DE ENKELTE PRØVENE Der prøven ble silt viser bildene prøven før og etter siling. På stasjon 1, 25 m fra avløpet fikk man fra 14 m dyp opp ca 3 dl med en grå, myk og luktfri prøve bestående av ca 60 % sand og 40 % silt. I grabben var det en kråkebolle og fire børstemakker. På stasjon 2, like ved avløpet fikk man på 20 m dyp opp ca ½ grabb. Prøven var brunsvart og svakt luktende med myk konsistens. Sedimentet bestod av ca 40 % sand, 50 % silt, litt grus og 10 % organisk materiale. I grabben var det ca 40 makker. På stasjon 3, 32 m fra avløpet, fikk man fra 19 m dyp opp ca en spiseskje sand oppskrapt fra fjellbunn. I grabben var det tre makker. Rådgivende Biologer AS 22 Rapport 1867

24 På stasjon 4, 47 m fra avløpet, fikk man fra 11 m dyp opp ca to spiseskjeer med mest skjellsand og litt sand oppskrapt fra fjellbunn. I grabben var det en slangestjerne og en makk. På stasjon 5, 25 m fra avløpet, fikk man på 22 m dyp opp ca en spiseskje med mest silt og litt organisk materiale ( siltkuler ) oppskrapt fra fjellbunn. Ingen dyr. På stasjon 6, 30 m fra avløpet, fikk man fra 11 m dyp opp ca 3 dl med en gråbrun, myk og luktfri prøve bestående av ca 20 % skjellsand, 40 % sand og 40 % silt og større og midre fragmenter av skjell (kuskjell). I grabben var det ca 15 børstemakker. Rådgivende Biologer AS 23 Rapport 1867

25 På stasjon 7, 100 m fra avløpet, fikk man fra 27 m dyp opp ca en spiseskje med mest sand og skjellsand oppskrapt fra fjellbunn. Ingen dyr. På stasjon 8, 143 m fra avløpet, fikk man fra 18 m dyp opp en klase med sagtang og 7 kråkeboller oppskrapt fra fjellbunn. På stasjon 9, 75 m fra avløpet, fikk man fra 12 m dyp opp ca 0,5 dl med en gråbrun, luktfri og mjuk prøve bestående av ca 60 % sand og 40 % silt og spor av skjellsand, trolig oppskrapt fra fjellbunn/steinbunn. I grabben var det to børstemakker. Rådgivende Biologer AS 24 Rapport 1867

26 På stasjon 10, 50 m fra avløpet, fikk man fra 14 m dyp opp knapt ¼ grabb. Prøven var gråbrun og luktfri med myk konsistens. Sedimentet bestod av ca 60 % sand og 40 % silt, litt grus og spor av skjellsand samt et stort, tomt kuskjell og litt terrestrisk organisk materiale. I grabben var det ca 20 makker. På stasjon 11, 65 m fra avløpet, fikk man fra 33 m dyp opp knapt ¾ grabb. Prøven var grå og luktfri med myk konsistens. Sedimentet bestod av ca 50 % sand, 30 % silt og 20 % grus og litt skjellsand. I grabben var det 10 makker. Oppgitt prosentandel av de ulike fraksjonene i prøvene er basert på ren visuell observasjon og ikke absolutte, målte verdier. De prosentvise anslagene er mer en indikasjon på hvilke type sediment man fant i prøvene. Gruppe I: UNDERSØKELSE AV FAUNA Man fant dyr på alle stasjoner. Innen hovedgruppen pigghuder ble det funnet en slangestjerne på stasjon 4 og henholdsvis en og sju kråkeboller på stasjon 1 og 8. Innen hovedgruppen børstemakk fant man fra ett til fire individer på fire stasjoner, og mellom 10 og 40 individer på fire stasjoner. Disse observasjonene av dyr er de som man relativt enkelt kunne se i felt og er ikke ment å være noe annet enn en grov, enkel vurdering av dyresamfunnet i prøvene, der både antallet arter og antallet dyr (spesielt børstemakk) er omtrentlige. Hovedformålet er å vise om man fant dyr, om man finner flere hovedgrupper, samt en grov, forenklet fordeling av arter innen hver gruppe. Prøver tatt på fjell eller steinbunn hvor grabben enten er tom eller ikke inneholder primærsediment (og derfor ingen infauna), kan ikke forventes å ha dyr og utgår derfor i vurderingen av bunnfauna (NS 9410:2007). Selv om fire prøver der en fant dyr ble tatt på steinbunn, er disse likevel tatt med i vurderingen siden de inneholdt dyr (tabell 7). Rådgivende Biologer AS 25 Rapport 1867

27 Gruppe II: KJEMISK UNDERSØKELSE Surhet og elektrodepotensial - ph/eh Det ble målt ph på fire stasjoner. I de seks prøvene der det var fjellbunn var det ikke materiale å måle i. I en av prøvene (stasjon 2 ved utslippet) var ph noe lav, dvs 7,09. I tre prøver var ph middels høy, dvs fra 7,27 til 7,44. På grunn av instrumentsvikt ble det ikke målt redokspotensial (Eh) i de fire prøvene. Det er da ikke beregnet poeng for vurdering av ph/eh, verken for enkeltprøvene eller lokaliteten samlet, men ph målingene benyttes som støtteparameter for vurderingen av bunndyr og sedimentkvalitet i de enkelte prøvene. En kan f.eks antyde at det kjemiske belastningsbildet på stasjon 2 helt inntil utslippet ligger i overgangen mellom tilstand 2 og 3, men der tilstedeværelesen av dyr indikerer tilfredsstilende nedbrytingsforhold. ph i de tre øvrige stasjonene antyder en kjemisk belastningssituasjon som ligger innenfor tilstand 1. Gruppe III: SENSORISK UNDERSØKELSE Sedimenttilstand Med hensyn på sedimenttilstand fikk en prøve seks poeng og fikk tilstand 2 ("god") (tabell 7). Fire prøver fikk tre poeng og en prøve fikk to poeng og fikk tilstand 1 ("god"). Fem av prøvene tatt på fjellbunn fikk 0 poeng, og disse fem prøvene fikk da tilstand 1 ("meget god") siden en ikke fikk opp noe materiale som kunne gi poeng. En samlet vurdering av sedimenttilstanden tilsier at bunnen like ved utslippet og i økende avstand utover var lite påvirket av utslippet. Samlet poengsum for alle prøvene var 20, og korrigert sum er 4,4. Dette gir en indeks på 0,4 når man deler på 11 prøver, og sedimenttilstanden tilsvarer tilstand 1= meget god, dvs at hele bunnen ved og utenfor avløpet var lite belastet ut fra en vurdering av gruppe III parameteren, jf. figur 13 og tabell 7. Rådgivende Biologer AS 26 Rapport 1867

28 Tabell 7. Prøveskjema for MOM B-undersøkelsen utenfor avløpet til settefiskanlegget 18. februar Gr Parameter Poeng Prøve nr Indeks Dyr Ja=0 Nei= ,00 I Tilstand gruppe I A ph verdi 7,32 7, , ,28 7,36 II Eh verdi ph/eh frå figur Tilstand prøve Tilstand gruppe II Buffertemp: o C Sjøvasstemp: o C Sedimenttemp: ca ph sjø: Eh sjø: Referanseelektrode: +200 mv Gassbobler Ja=4 Nei= Lys/grå=0 0 Farge Brun/sv=2 0 2 I I I I I Ingen=0 0 N N N 0 N N Lukt Noko=2 G G G G G III Sterk=4 E E E E E Fast=0 N N N N N Konsistens Mjuk= Laus=4 P P P P P <1/4 =0 R R R 0 R R 0 0 Grabb- 1/4-3/4 = 1 0 Ø Ø Ø Ø Ø 1 volum > 3/4 = 2 1 V V V V V Tjukkelse 0-2 cm =0 0 0 E E E 0 E E 0 0 på 2-8 cm = 1 slamlag > 8 cm = 2 SUM: Korrigert sum (*0,22) 0,44 1, , ,66 0,66 0,66 0,4 Tilstand prøve Tilstand gruppe III 1 o C II + III Middelverdi gruppe II+III Tilstand prøve Tilstand gruppe II+III ph/eh Tilstand Lokalitetens Korr.sum Gruppe I Gruppe II & III tilstand Indeks Tilstand A 1, 2, 3, 4 1, 2, 3, 4 < 1, , 2, 3 1, 2, 3 1,1-2, ,1-3,1 3 > 3,1 4 LOKALITETENS TILSTAND : 1 Rådgivende Biologer AS 27 Rapport 1867

29 TILSTAND meget god 10 god dårlig meget dårlig Figur 13. Oversikt over MOM B-tilstand (gruppe II + III parametre) for de 11 grabbhoggene som ble tatt utenfor avløpet nordøst av Dragsholmen 18. februar 2014 (jf. tabell 7). Bunnen sin tilstand Samlet poengsum for middelverdien av samtlige ti prøver blir det samme som for gruppe III, dvs 4,4, som gir en indeks på 0,4. Lokalitetstilstanden blir dermed 1, dvs meget god, jf. «prøveskjema» (figur 13, tabell 7). Basert på undersøkelse av dyr, ph/eh og sediment var bunnen i en avstand fra like ved utslippene og utover i økende avstand til 143 m fra avløpet i beste tilstandsklasse, dvs tilstand 1 = meget god. Sjøbunnen var på prøvetakingstidspunktet i samsvar med vurderingskriteriene for en B-undersøkelse lite påvirket av oppdrettsvirksomheten. Rådgivende Biologer AS 28 Rapport 1867

30 VURDERING AV TILSTAND Utslippsledningen fra Hardingsmolt AS sitt anlegg ved Tørvikvatnet ligger på ca 22 m dyp nordøst av Dragsholmen i Ytre Samlafjorden. Utslippsvannet er lettere enn det omkringliggende sjøvannet, og stiger derfor opp før det innlagres på aktuelt innlagringsdyp i overflatelaget eller helt i overflaten (fortrinnsvis vinterstid), men utslippet her ligger så dypt at det trolig ikke har gjennomslag til overflaten. Innblandingsdypet for avløpsvannet vil normalt være i de øvre delene av vannsøylen, der tidevannet sørger for hyppig og god vannutskifting. På denne måten vil de aller fineste tilførslene spres effektivt vekk fra utslippstedet med tidevannet (figur 14). Utslippet vil ha en upwellingseffekt på omkringliggende vannmasser ved utslippsstedet og rive disse med seg på veg mot overflaten. Isolert sett vil det således alltid være gode lokale utskiftings- og omrøringsforhold rundt selve utslippet. TETTHET Sjøvannets tetthetsprofil Innblandingsdyp DYBDE Tetthet av fortynnet avløpsvann Omrøring Tidevann UTSLIPP Akkumulering av organisk materiale Figur 14. Prinsippskisse for primærfortynningsfasen av innblanding av et ferskvannsutslipp i en sjøresipient, med gjennomslag til overflaten og kun lokal sedimentering av organiske tilførsler i resipientens umiddelbare nærhet til utslippspunktet. Utslippet får økt sin tetthet ettersom det lettere ferskvannet stiger opp og blandes med sjøvannet (heltrukken linje og lyseblått). Bare de største partiklene vil sedimentere helt lokalt ved selve utslippet. Det er derfor vanlig å observere en svært avgrenset punktbelastning i forbindelse med slike utslipp dersom utslippet skjer på dybder med relativt god vannutskifting og gode nedbrytingsforhold. Der vil naturlig nedbryting kunne holde tritt med tilførslene dersom det er god tilgang på oksygen ved tilførsel av friskt vann over sedimentet. Undersøkelser fra en rekke tilsvarende utslipp av denne type viser derfor at det som regel kun er mulig å spore miljøeffekter i den umiddelbare nærhet av selve utslippet. Figur 15. Sammenstilling av resultater fra Rådgivende Biologer AS sine vel 30 undersøkelser ved utslipp til sjø utenfor settefiskanlegg, der det er benyttet MOM-B / NS metodikk med grabbhogg i økende avstand fra selve utslippspunktet. Fargene er i henhold til NS 9410:2007. Blå = meget god, grønn = god, gul = dårlig og rød = meget dårlig. Fordeling (%) Avstand fra utslipp (meter) Rådgivende Biologer AS 29 Rapport 1867

Strømmålinger og en enkel resipientvurdering av Omsundet i Kristiansund kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1211

Strømmålinger og en enkel resipientvurdering av Omsundet i Kristiansund kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1211 Strømmålinger og en enkel resipientvurdering av Omsundet i Kristiansund kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1211 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Strømmålinger og en enkel resipientvurdering

Detaljer

Resipientundersøkelse

Resipientundersøkelse \j^ék^y^ Resipientundersøkelse MOM-B Lokalitet Uføro Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS Eystein Hansen Telefon: Org.no 982 932 9 mva Sgvat Skaldsveg 12 Telefaks: 5518 Haugesund Mobil: 9873636 email: gy;hgi)9d

Detaljer

Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune

Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410 Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune Dato for prøvetaking: 24.06.15 Dato for

Detaljer

Sjøtroll Havbruk AS avd. Kjærelva. Strømmåling ved avløp i Kobbavika, Fitjar kommune mai juni 2013. R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1790

Sjøtroll Havbruk AS avd. Kjærelva. Strømmåling ved avløp i Kobbavika, Fitjar kommune mai juni 2013. R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1790 Sjøtroll Havbruk AS avd. Kjærelva. Strømmåling ved avløp i Kobbavika, Fitjar kommune mai juni 2013. R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1790 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Sjøtroll Havbruk AS

Detaljer

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 Dato: 23.09.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata D Oppsummering

Detaljer

Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410. Vurdering av lokaliteten Langstein i Stjørdal kommune

Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410. Vurdering av lokaliteten Langstein i Stjørdal kommune Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410 Langstein Fisk Vurdering av lokaliteten Langstein i Stjørdal kommune Dato for prøvetaking: 25.6.2010 OPPSUMMERING FRA PRØVETAKINGEN:

Detaljer

SAM Notat nr. 13-2014

SAM Notat nr. 13-2014 SAM Notat nr. 13-2014 Uni Research Miljø Bergen, 02.09.2014 MOM B-undersøkelse ved Uføro i Stord kommune August 2014 Torben Lode Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf. 55 58 43 41 Side

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fysisk, kjemisk beskrivelse av Sagvikvatnet i Tustna kommune, Møre og Romsdal. FORFATTER: dr.philos. Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER : Stolt Sea Farm, ved Endre

Detaljer

Vurdering av miljøkonsekvenser ved planlagt småbåthavn i Sørepollen i Askøy kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 396

Vurdering av miljøkonsekvenser ved planlagt småbåthavn i Sørepollen i Askøy kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 396 Vurdering av miljøkonsekvenser ved planlagt småbåthavn i Sørepollen i Askøy kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 396 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Vurdering av miljøkonsekvenser ved planlagt

Detaljer

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 07.08.13 MOM B-undersøkelse ved Dale i Rennesøy kommune Juni 2013 Henrik Rye Jakobsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008

Detaljer

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya 7770 Flatanger Kontoradresse: Postadresse: Strandveien, Lauvsnes 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 847 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Klipen i Leirfjord kommune Juli 2014 Helgeland Havbruksstasjon Torolv Kveldulvsons gate 39 8800 Sandnessjøen are@havforsk.com, 90856043 Informasjon om anlegg

Detaljer

SAM Notat nr. 22-2014 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 22-2014 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 22-2014 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 08.12.2014 MOM B-undersøkelse ved Rennaren i Rennesøy kommune Oktober 2014 Torben Lode Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008

Detaljer

SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 06.01.2014 MOM B-undersøkelse ved Store Teistholmen i Sandnes kommune November 2013 Einar Bye-Ingebrigtsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt.

Detaljer

Miljøundersøkelse (NS 9410); Latvika 2. Dato: 20. mars 2013 Anlegg: Villa Arctic AS Kommune: Unjargga-Nesseby Rapport nr: BR1310268.

Miljøundersøkelse (NS 9410); Latvika 2. Dato: 20. mars 2013 Anlegg: Villa Arctic AS Kommune: Unjargga-Nesseby Rapport nr: BR1310268. Miljøundersøkelse (NS 9410); Latvika 2 Dato: 20. mars 2013 Anlegg: Villa Arctic AS Kommune: Unjargga-Nesseby Rapport nr: BR1310268 Fiske-Liv AS Adresse avdelingskontor: Dragsund, 6080 Gurskøy Telefon +47

Detaljer

Kombinert MOM B- og MOM C - undersøkelse ved oppdrettslokaliteten Jibbersholmane og resipienten i Hoplandsosen i Radøy kommune.

Kombinert MOM B- og MOM C - undersøkelse ved oppdrettslokaliteten Jibbersholmane og resipienten i Hoplandsosen i Radøy kommune. Kombinert MOM B- og MOM C - undersøkelse ved oppdrettslokaliteten Jibbersholmane og resipienten i Hoplandsosen i Radøy kommune. R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 629 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS

Detaljer

LOKALITET DYRHOLMEN ØST

LOKALITET DYRHOLMEN ØST Rapport nr. 375-2009 RESIPIENTGRANSKING MOM-B LOKALITET DYRHOLMEN ØST Fitjar kommune 23 oktober 2009 Resipientanalyse Foretaksnr.: NO 984 238 630 mva Adresse: Dortledhaugen 156 5239 Rådal Kontaktperson:

Detaljer

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Vannområde Rødøy-Lurøy v. Prosjektleder /marinbiolog Tone Vassdal INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 MATERIALE OG METODER... 5 3 RESULTAT OG DISKUSJON...

Detaljer

Temperaturmålinger i Bolstadfjorden våren / sommeren 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 929

Temperaturmålinger i Bolstadfjorden våren / sommeren 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 929 Temperaturmålinger i Bolstadfjorden våren / sommeren 2006 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 929 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Temperaturmålinger i Bolstadfjorden våren / sommeren 2006 FORFATTERE:

Detaljer

Uni Miljø, Seksjon for anvendt miljøforskning. MOM B-undersøkelse ved Rennaren i Rennesøy kommune november 2013

Uni Miljø, Seksjon for anvendt miljøforskning. MOM B-undersøkelse ved Rennaren i Rennesøy kommune november 2013 Uni Miljø, Seksjon for anvendt miljøforskning SAM Notat nr. 47-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 03.12.2013 MOM B-undersøkelse ved Rennaren i Rennesøy kommune november 2013 Torben Lode

Detaljer

SAM Notat nr. 38-2012 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 38-2012 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 38-2012 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 05.11.2012 MOM B-undersøkelse ved Koløy i Fitjar kommune Oktober 2012 Trond Einar Isaksen Tone Vassdal Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt.

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212 R A Enkel beskrivelse av Espelandsvatnet, resipienten til Åfjorddal smoltoppdrett as. Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane P P O R T Rådgivende Biologer AS 212 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL:

Detaljer

B-undersøkelse. Tilstand 2. Dato for feltarbeid 30.10.15. Havbrukstjenesten 7260 Sistranda Arild@havbrukstjenesten.no.

B-undersøkelse. Tilstand 2. Dato for feltarbeid 30.10.15. Havbrukstjenesten 7260 Sistranda Arild@havbrukstjenesten.no. B-undersøkelse Lokalitet Gaustad Tilstand 2 Dato for feltarbeid 30.10.15 Oppdragsgiver Rapportansvarlig Atlantos AS Arild Kjerstad Havbrukstjenesten 7260 Sistranda Arild@havbrukstjenesten.no Oppdragsansvarlig

Detaljer

MOM-B LOKALITETSUNDERSØKELSE. (jan-14) Your Evaluation Period has Expired BRØNNØYSKJÆRAN HELLIGVÆR BODØ KOMMUNE

MOM-B LOKALITETSUNDERSØKELSE. (jan-14) Your Evaluation Period has Expired BRØNNØYSKJÆRAN HELLIGVÆR BODØ KOMMUNE MOM-B LOKALITETSUNDERSØKELSE licence or redeem your licence certificate. FX ChemStruct. Otherw ise contact Efofex Softw are or one of ou If you have already obtained a registration code, go the Help men

Detaljer

-Et forskningsbasert aksjeselskap i - gruppen. www.akvaplan.niva.no

-Et forskningsbasert aksjeselskap i - gruppen. www.akvaplan.niva.no -Et forskningsbasert aksjeselskap i - gruppen Research and consultancy Aquaculture, marine and freshwater environment Selskapet stiftet i 1984 Hovedkontor i Framsenteret, Tromsø 67 ansatte, 13 nasjonaliteter

Detaljer

B-undersøkelse. «0-prøve» for undersøkelse av bunnforhold i forbindelse med utplassering av lukket merd. Tilstand 1. Dato for feltarbeid 20.05.

B-undersøkelse. «0-prøve» for undersøkelse av bunnforhold i forbindelse med utplassering av lukket merd. Tilstand 1. Dato for feltarbeid 20.05. B-undersøkelse Lokalitet Dyrvikholman «0-prøve» for undersøkelse av bunnforhold i forbindelse med utplassering av lukket merd Tilstand 1 Dato for feltarbeid 20.05.15 Oppdragsgiver Rapportansvarlig Nekton

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Undersøkelser av marine resipienter i Kvinnherad kommune høsten 2, med forslag til revisjon av Hovedplan avløp FORFATTERE: Erling Brekke Bjarte Tveranger Geir

Detaljer

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Erfaringer med direktivet i kystvann Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Vårt direktivarbeid siden 2003 Veileder for identifisering av SMVF i Norge Veileder

Detaljer

Slamhandtering og resipientgranskingar for settefiskanlegg. Geir Helge Johnsen dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS

Slamhandtering og resipientgranskingar for settefiskanlegg. Geir Helge Johnsen dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Slamhandtering og resipientgranskingar for settefiskanlegg Geir Helge Johnsen dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Florø, 13-02-13 Utgangspunkt Stadig flere settefiskanlegg renser avløpet sitt

Detaljer

Seksjon for anvendt miljøforskning. MOM B-undersøkelse ved Hageberg i Fitjar kommune mai 2012

Seksjon for anvendt miljøforskning. MOM B-undersøkelse ved Hageberg i Fitjar kommune mai 2012 Seksjon for anvendt miljøforskning SAM Notat nr. 18-2012 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen 18. juni 2012 MOM B-undersøkelse ved Hageberg i Fitjar kommune mai 2012 Stian Ervik Kvalø Trond

Detaljer

B-undersøkelse. Ventemerder. Tilstand 1. Dato for feltarbeid 18.02.15. Havbrukstjenesten 7260 Sistranda dagfinn@havbrukstjenesten.

B-undersøkelse. Ventemerder. Tilstand 1. Dato for feltarbeid 18.02.15. Havbrukstjenesten 7260 Sistranda dagfinn@havbrukstjenesten. B-undersøkelse Lokalitet Ulvan Ventemerder Tilstand 1 Dato for feltarbeid 18.02.15 Oppdragsgiver Rapportansvarlig Marine Harvest AS Dagfinn Breivik Skomsø Havbrukstjenesten 7260 Sistranda dagfinn@havbrukstjenesten.no

Detaljer

Resipientundersøkelse i Førresfjorden i Tysvær kommune sommeren 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1975

Resipientundersøkelse i Førresfjorden i Tysvær kommune sommeren 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1975 Resipientundersøkelse i Førresfjorden i Tysvær kommune sommeren 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1975 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Resipientundersøkelse i Førresfjorden i Tysvær kommune

Detaljer

Miljøundersøkelse (NS 9410); Gandvik

Miljøundersøkelse (NS 9410); Gandvik Miljøundersøkelse (NS 9410); Gandvik Dato feltarbeid: 5. mai 2011 Anlegg: Gandvik Lokalitets nr: Ikkje bestemt Konsesjons nr: Ikkje bestemt Kommune: Nesseby Rapport nr: BR116625 Lokalitetstilstand: 1 Kystlab

Detaljer

Rapport nr. 931-2013 RESIPIENTGRANSKING MOMB LOKALITET VIKANE. Masfjorden kommune

Rapport nr. 931-2013 RESIPIENTGRANSKING MOMB LOKALITET VIKANE. Masfjorden kommune Rapport nr. 931-2013 RESIPIENTGRANSKING MOMB LOKALITET VIKANE Masfjorden kommune Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO 998 058 376 mva Adresse: Dortledhaugen 156 5239 Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Miljøundersøkelse. etter MOM-konseptet. av resipienten til Fister smolt A/S. Rapport nr. 9712 26.09.12

Miljøundersøkelse. etter MOM-konseptet. av resipienten til Fister smolt A/S. Rapport nr. 9712 26.09.12 Miljøundersøkelse etter MOM-konseptet av resipienten til Fister smolt A/S Rapport nr. 9712 26.09.12 1 Miljøundersøkelse etter MOM-konseptet av resipienten til Fister smolt A/S Rapport nr. 9712 26.09.12

Detaljer

Rapport nr. 681-2011 RESIPIENTGRANSKING MOMB LOKALITET ÅDNØY. Sandnes kommune

Rapport nr. 681-2011 RESIPIENTGRANSKING MOMB LOKALITET ÅDNØY. Sandnes kommune Rapport nr. 681-2011 RESIPIENTGRANSKING MOMB LOKALITET ÅDNØY Sandnes kommune Resipientanalyse Foretaksnr.: NO 984 238 630 mva Adresse: Dortledhaugen 156 5239 Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland Telefon:

Detaljer

Miljøundersøkelse (NS 9410); Aukan

Miljøundersøkelse (NS 9410); Aukan Miljøundersøkelse (NS 9410); Aukan Dato feltarbeid: 13. januar 2011 Anlegg: Nofima AS Lokalitetsnummer: 13254 Konsesjonsnummer: M/AV 3, 22 Kommune: Averøy Rapportnummer: BR116359 Lokalitetstilstand: 1

Detaljer

MOM B-undersøkelse ved Hestholmen i Kvitsøy kommune, august 2015

MOM B-undersøkelse ved Hestholmen i Kvitsøy kommune, august 2015 SAM Notat nr: 22-2015 Bergen, 31.08.2015 MOM B-undersøkelse ved Hestholmen i Kvitsøy kommune, august 2015 Miljø, SAM-Marin Side 2 av 18 INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 2. MATERIALE OG METODE... 4 3. UNDERSØKELSESOMRÅDET...

Detaljer

Resipientundersøkelse av en oppdrettslokalitet for laks ved Kvalnes i Skjerstadfjorden Bodø kommune

Resipientundersøkelse av en oppdrettslokalitet for laks ved Kvalnes i Skjerstadfjorden Bodø kommune Resipientundersøkelse av en oppdrettslokalitet for laks ved Kvalnes i Skjerstadfjorden Bodø kommune Argus-rapport nr. 201-09-08 Argus Miljø AS Bodø REFERANSESIDE Tittel Resipientundersøkelse av en oppdrettslokalitet

Detaljer

Vurdering av miljøkonsekvenser ved veiutbygging til Horsøy i Askøy R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 326

Vurdering av miljøkonsekvenser ved veiutbygging til Horsøy i Askøy R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 326 Vurdering av miljøkonsekvenser ved veiutbygging til Horsøy i Askøy R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 326 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vurdering av miljøkonsekvenser ved veiutbygging til

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1977

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1977 MOM C Resipientundersøkelse i sjøområdet utenfor Grieg Seafood Rogaland AS, avd. Hognaland, i Bokn kommune 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1977 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: MOM C Resipientundersøkelse

Detaljer

Resipientundersøkelse sørvest for Gunnhildsvågen i Flora kommune Beskrivelse av resipienten, avløpsdisponering og miljøtilstand 2010

Resipientundersøkelse sørvest for Gunnhildsvågen i Flora kommune Beskrivelse av resipienten, avløpsdisponering og miljøtilstand 2010 Resipientundersøkelse sørvest for Gunnhildsvågen i Flora kommune Beskrivelse av resipienten, avløpsdisponering og miljøtilstand 21 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1342 Rådgivende Biologer AS RAPPORT

Detaljer

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317 Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1317 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen

Detaljer

Lokalitetstilstand 1

Lokalitetstilstand 1 Miljøovervaking av marine matfiskanlegg Norsk Standard NS 9410 B- undersøkinga Lokalitet: Langholmen Gildeskål Nordland Laks, torsk, aure Prøvetakingsdato: 04.11.2013 Lokalitetstilstand 1 Undersøkinga

Detaljer

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Kurs om avløpsregelverket 25. og 26. april 2006 Et samarbeid mellom SFT, NORVAR og Fylkesmannen Fylkesmannen i Telemark NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Basert på standardforedrag

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Seterneset, Molde kommune Dato: Oktober og desember og januar Omsøkt/disponert av: SalMar Organic AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Rapport: Miljøovervåking av marine oppdrettsanlegg, B-undersøkelse

Rapport: Miljøovervåking av marine oppdrettsanlegg, B-undersøkelse Senja Fiskehelsetjeneste AS I Rapport: Miljøovervåking av marine oppdrettsanlegg, B-undersøkelse Senja Sjøfarm AS Lokalitet /-nr.: Storvika / 23055 Konklusjon, lokalitetens middeltilstand: Lokalitetstilstand

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

RINE AQUACULTURE AS. Lokalitetesklassifisering. Uføro. Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS

RINE AQUACULTURE AS. Lokalitetesklassifisering. Uføro. Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS RIE AQUACULTURE AS Lokalitetesklassifisering Uføro Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS Marine Aquaculture AS Telefon: 52 72 6876 Org.no 985 514 461 mva Sigvat Skaldsveg 12 Telefaks: 52 72 68 76 5518 Haugesund

Detaljer

Miljøundersøkelse (NS 9410); Seterneset

Miljøundersøkelse (NS 9410); Seterneset Miljøundersøkelse (NS 9410); Seterneset Dato feltarbeid: 12. mars 2013 Anlegg: Rauma Gruppen Lokalitets nr: 12844 Konsesjons nr: M/S 2, 23, M/SJ 3, 5 Kommune: Molde Rapport nr: BR1310227 Fiske-Liv AS Adresse

Detaljer

LOKALITET JIBBERSHOLMANE

LOKALITET JIBBERSHOLMANE Rapport nr. 1041-2013 RESIPIENTGRANSKING MOMB LOKALITET JIBBERSHOLMANE Radøy kommune Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO 998 058 376 mva Adresse: Nordåsbrotet 2 5235 Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland

Detaljer

RAPPORT MILJØUNDERSØKING

RAPPORT MILJØUNDERSØKING RAPPORT MILJØUNDERSØKING RAPPORTVERSJON 12.05.2015 K. STRØMMEN LAKSEOPPDRETT TRÆSFLU Ref. 340-030315 MOM B UNDERSØKING FEBRUAR 2015 Lokalitet Tresflu ligg på austsida av Hovden, nord i Flora kommune, her

Detaljer

Rapport for strømmåling ved Breivika i Flora kommune, 30.11.2012-04.01.2013.

Rapport for strømmåling ved Breivika i Flora kommune, 30.11.2012-04.01.2013. R A P P O R T for S T R Ø M M Å L I N G Fjord-Lab AS www.fjordlab.no Postadr.: Pb. 7, 671 Måløy Epost: post@fjordlab.no Telefon: 57 85 8 9 Mobil: 975 65 54 Rapport for strømmåling ved Breivika i Flora

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT LABERGET NY LOKALITET. Posisjon midtpunkt anlegg: 60.45.005N

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT LABERGET NY LOKALITET. Posisjon midtpunkt anlegg: 60.45.005N Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT LABERGET NY LOKALITET Iht. NS9415:2009 For Engesund Fiskeoppdrett AS Kontaktpersoner: Svein Eivind Gilje Posisjon midtpunkt anlegg: 60.45.005N 05.17.921Ø

Detaljer

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune Flatanger Settefisk AS 7770 Flatanger Vår dato: 26.03.2015 Deres dato: Vår ref.: 2009/4300 Deres ref.: Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Detaljer

Resipientundersøkelse i Ålfjordbotn 2014, Sveio kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2056

Resipientundersøkelse i Ålfjordbotn 2014, Sveio kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2056 Resipientundersøkelse i Ålfjordbotn 2014, Sveio kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2056 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Resipientundersøkelse i Ålfjordbotn, 2014, Sveio kommune FORFATTARAR:

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 27-8-2012 14. september 2012 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Ulvan, Hitra kommune Dato: April 13 Omsøkt/disponert av: Marine Harvest Norway AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad 76 Sistranda 7 44 93

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 970

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 970 Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 26 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 97 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden. Nordic Mining ASA

DET NORSKE VERITAS. Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden. Nordic Mining ASA DET NORSKE VERITAS Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden DNVs referanse: 1-5HO2U3-TNRNO615-1 Rev.03, 13.05.2013 DET NORSKE VERITAS TM Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi

Detaljer

Marine Harvest Norway AS Nytt settefiskanlegg i Stongfjorden i Askvoll kommune, Sogn og Fjordane fylke

Marine Harvest Norway AS Nytt settefiskanlegg i Stongfjorden i Askvoll kommune, Sogn og Fjordane fylke Marine Harvest Norway AS Nytt settefiskanlegg i Stongfjorden i Askvoll kommune, Sogn og Fjordane fylke R A P P O R Konsekvensutredning for marine forhold og avløpet Revidert rapport T Rådgivende Biologer

Detaljer

Miljøstatus i havbruksanlegg på Vestlandet er dagens overvåking god nok?

Miljøstatus i havbruksanlegg på Vestlandet er dagens overvåking god nok? Miljøstatus i havbruksanlegg på Vestlandet er dagens overvåking god nok? Sett frå ein miljøkonsulent si side v/ Frode Berge-Haveland, Resipientanalyse www.resipientanalyse.no Miljøstatus i havbruksanlegg

Detaljer

Strømmåling med Aquapro 400 khz i perioden 14.5.2010-14.6.2010

Strømmåling med Aquapro 400 khz i perioden 14.5.2010-14.6.2010 Strømmåling med Aquapro 400 khz i perioden 14.5.2010-14.6.2010 Neptun settefisk AS Lokalitet: Survika Namsos kommune Divaa. Twor I. 3D 1133 S1. Dffin Sed14 230 a3333 I c5< 11 11.31 P33. 1437:13 1 Denler

Detaljer

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann Klassifisering av miljøtilstand i kystvann 28. mai 2013 1 STATUS for: TYPOLOGI Kystvann i Norge INDEKSER og regioner/vt Endelige resultater fra INTERKALIBRERINGSARBEIDET Forslag i ny veileder 2013 28.

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Miljøvurdering av oppdrettslokalitet ved Naveide i Austevoll kommune FORFATTARAR: Bjarte Tveranger Erling Brekke & Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVAR: Vest Star

Detaljer

Hydrografi måling. Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS. Akvaplan-niva AS rapport:

Hydrografi måling. Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS. Akvaplan-niva AS rapport: Hydrografi måling Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS Akvaplan-niva AS rapport: 8012.03 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret

Detaljer

Egil Kristoffersen & Sønner AS

Egil Kristoffersen & Sønner AS Egil Kristoffersen & Sønner AS Strømmålinger Mikkelsøy 5 meter, 5 meter og bunnstrøm Akvaplan-niva AS Rapport: 6996. This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1569

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1569 Forenklet resipientundersøkelse utenfor avløpet til Franzefoss Gjenvinning AS og Eide fyllplass i Fjell kommune 2012 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1569 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Forenklet

Detaljer

SalMar Nord. Strømmålinger Øyra 5m, 15m, spredning, bunn. Akvaplan-niva AS Rapport: 6587.03

SalMar Nord. Strømmålinger Øyra 5m, 15m, spredning, bunn. Akvaplan-niva AS Rapport: 6587.03 SalMar Nord Strømmålinger Øyra 5m, m, spredning, bunn Akvaplan-niva AS Rapport: 6587.3 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO

Detaljer

Edelfarm AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Oktober 2014 15455 Daumannsvika i Saltdal

Edelfarm AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Oktober 2014 15455 Daumannsvika i Saltdal Edelfarm AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Oktober 2014 15455 Daumannsvika i Saltdal Oppdragsgiver Tittel Yngve Paulsen Konsult AS Organisasjonsnummer 911 840 103 Edelfarm AS v/sven Inge Skogvoll MOM

Detaljer

Ida Almvik, Kystverket Laila Melheim, Kystverket Eivind Edvardsen, Kystverket Geir Solberg, Kystverket Aud Helland, Rambøll DATO 2013 10 18

Ida Almvik, Kystverket Laila Melheim, Kystverket Eivind Edvardsen, Kystverket Geir Solberg, Kystverket Aud Helland, Rambøll DATO 2013 10 18 SINTEF Materialer og kjemi Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Notat Sammenlikning mellom målt og modellert strøm ved Svaleskjær Sentralbord: Telefaks: 73597043 Foretaksregister: SAKSBEHANDLER

Detaljer

Marine Harvest Norway AS Nytt Fjæra settefiskanlegg i Fjæra i Etne kommune i Hordaland fylke

Marine Harvest Norway AS Nytt Fjæra settefiskanlegg i Fjæra i Etne kommune i Hordaland fylke Marine Harvest Norway AS Nytt Fjæra settefiskanlegg i Fjæra i Etne kommune i Hordaland fylke R A P P O R Konsekvensutredning for marine forhold og avløpet Revidert rapport T Rådgivende Biologer AS 1792

Detaljer

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt. FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2005 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 879

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2005 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 879 R Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 25 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 879 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss

Detaljer

VURDERING AV BEHOV FOR KONSEKVENSUTREDNING I FORHOLD TIL NASJONAL LAKSEFJORD I NORDREISA

VURDERING AV BEHOV FOR KONSEKVENSUTREDNING I FORHOLD TIL NASJONAL LAKSEFJORD I NORDREISA NOTAT Oppdrag: Marine Harvest Norway ASA SØKNAD OM KONSESJON SANDØRA Tema: Dato: 02.09.2014 VURDERING AV BEHOV FOR KONSEKVENSUTREDNING I FORHOLD TIL NASJONAL LAKSEFJORD I NORDREISA Til: Fra: Nord Troms

Detaljer

Kilder: Mengder: Oppdrett: Bosetting: Kommentarer: KART. Resipient for store mengder avløpsvann fra kloakk. Rekreasjonsområde.

Kilder: Mengder: Oppdrett: Bosetting: Kommentarer: KART. Resipient for store mengder avløpsvann fra kloakk. Rekreasjonsområde. DSFJORDEN GENERELLE DATA Ref: FORURENSNINGSTILFØRSLER År: Ref: Areal tilrenningsfelt (km 2 ): 33 Kilder: Kloakk Avrenning (l/s km 2 ): Areal vannflate (km 2 ): Middeldyp (m): 32 14,2 7 Mengder: Oppdrett:

Detaljer

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010 Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Statusrapport 1. kvartal 2010 20081432-00-70-R 23. juni 2010 Prosjekt Prosjekt: Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Dokumentnr.: 20081432-00-70-R Dokumenttittel:

Detaljer

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi

Detaljer

RØSVIKRENNA BORG HAVN

RØSVIKRENNA BORG HAVN RØSVIKRENNA BORG HAVN KONSEKVENSER AV PLANLAGTE TILTAK FOR VANNFOREKOMSTEN -VURDERINGER I FORHOLD TIL FORUTSETNINGENE I VANNFORSKRIFTEN AUD HELLAND MILJØRINGEN 21.03.2013 INNHOLD Bakgrunn og målsetting

Detaljer

Miljøvurdering av Bolgvågen, Kristiansund kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1150

Miljøvurdering av Bolgvågen, Kristiansund kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1150 Miljøvurdering av Bolgvågen, Kristiansund kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1150 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Miljøvurdering av Bolgvågen, Kristiansund kommune FORFATTER: Geir Helge

Detaljer

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen 14.12.2015 BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Vedlagt ligger søknad om endring av anleggskonfigurasjon

Detaljer

Resipientundersøkelse av oppdrettslokaliteten Fugløya

Resipientundersøkelse av oppdrettslokaliteten Fugløya Resipientundersøkelse av oppdrettslokaliteten Fugløya Gildeskål kommune Argus-rapport nr. 299-05-14 Bodø REFERANSESIDE Tittel Resipientundersøkelse av oppdrettslokaliteten Fugløya, Gildeskål kommune Offentlig

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Ekspertgruppen Kjersti Sjøtun (Universitetet i Bergen) Hartvig

Detaljer

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Rapport nr: StrFjo0913 Gradering: Åpen Strandsone Rapport

Detaljer

Folkemøte om vannforvaltning Byfjordsundersøkelsen. Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell 2. desember 2014

Folkemøte om vannforvaltning Byfjordsundersøkelsen. Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell 2. desember 2014 Folkemøte om vannforvaltning Byfjordsundersøkelsen Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Anne S Cornell 2. desember 2014 Folkemøte om vannforvaltning Byfjordsundersøkelsen -Hva gjør Vann- og avløpsetaten?

Detaljer

Marinbiologisk undersøkelse i Sogndalsfjorden, Eidsfjorden og Amlabukta 2013 i Sogndal kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1919

Marinbiologisk undersøkelse i Sogndalsfjorden, Eidsfjorden og Amlabukta 2013 i Sogndal kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1919 Marinbiologisk undersøkelse i Sogndalsfjorden, Eidsfjorden og Amlabukta 2013 i Sogndal kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1919 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Marinbiologisk undersøkelse

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

BioReco. (Biological Recovery) Rensing av vann med BioReco og Terra Biosa. BioReco Aps Biosa Norge as

BioReco. (Biological Recovery) Rensing av vann med BioReco og Terra Biosa. BioReco Aps Biosa Norge as BioReco (Biological Recovery) Rensing av vann med BioReco og Terra Biosa BioReco Aps Biosa Norge as BioReco (Biological Recovery) biologisk gjenoppbygging av vann med effektiv oksygentilførsel BioRecos

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven til fangstbasert akvakultur ved Vargaklubben i Gamvik kommune

Tillatelse etter forurensningsloven til fangstbasert akvakultur ved Vargaklubben i Gamvik kommune FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÅRKKU FYLKKAMÅNNI Miljøvernavdelingen Birasgåhttenossodat Finnmark fylkeskommune Henry Karlsens plass 1 9815 Vadsø Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato 201503089-6 08.12.2015

Detaljer

Hovedutfordringer med vanndirektivet. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Bergen, 12. juni 2012

Hovedutfordringer med vanndirektivet. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Bergen, 12. juni 2012 Hovedutfordringer med vanndirektivet Litt småknask på slutten av dagen Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Bergen, 12. juni 2012 Vårt direktivarbeid siden 2003 Veileder

Detaljer