Sjøtroll Havbruk AS avd. Kjærelva. Strømmåling ved avløp i Kobbavika, Fitjar kommune mai juni R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1790

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sjøtroll Havbruk AS avd. Kjærelva. Strømmåling ved avløp i Kobbavika, Fitjar kommune mai juni 2013. R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1790"

Transkript

1 Sjøtroll Havbruk AS avd. Kjærelva. Strømmåling ved avløp i Kobbavika, Fitjar kommune mai juni R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1790

2

3 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Sjøtroll Havbruk AS avd. Kjærelva. Strømmåling ved avløp i Kobbavika, Fitjar kommune mai juni FORFATTER: Thomas Tveit Furset og Bjarte Tveranger OPPDRAGSGIVER: Sjøtroll Havbruk AS avd. Kjærelva ved Svein Nøttveit, 5397 Bekkjarvik OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: januar 2013 mai juni oktober 2013 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: Ikke nummerert EMNEORD: - Avløp i sjø - Strømmåling - Hydrografi - Innblandingsdyp RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer mva Internett : E-post: Telefon: Telefax: Forsidefoto: Flyfoto av settefiskanlegget i 2013 (fra Sjøroll Havbruk AS v/svein Nøttveit). Rådgivende Biologer AS 2 Rapport 1790

4 FORORD Rådgivende Biologer AS har på oppdrag fra Sjøtroll Havbruk AS utført strømmålinger ved avløpet til Sjøtroll Havbruk AS avd. Kjærelva (registreringsnummer H/fj 0004). Avløpet slippes ut på 35 m dyp i Kobbavika. Undersøkelsen ble gjort i forbindelse med søknad om utviding av produksjonen ved anlegget til 20 millioner sjøklar settefisk. Strømmålingene ble gjort i perioden 29. mai 26. juni Ved utsett av strømmålere ble det også tatt hydrografisk profil ved avløpet. Rådgivende Biologer AS takker Sjøtroll Havbruk AS v/svein Nøttveit for oppdraget, og for god assistanse i forbindelse med feltarbeidet. INNHOLD Bergen, 9. oktober 2013 Forord...3 Innhold...3 Sammendrag...4 Innledning...5 Område- og lokalitetsbeskrivelse...7 Sjøtroll Havbruk AS avd. Kjærelva...9 Metode...10 Resultat...14 Sjiktning og hydrografi Strømmålinger Vurdering av forhold...23 Om utslippet Referanser...27 Om Gytre strømmålere...28 Rådgivende Biologer AS 3 Rapport 1790

5 SAMMENDRAG Furset T. T. & B. Tveranger Sjøtroll Havbruk AS avd. Kjærelva. Strømmåling ved avløp i Kobbavika, Fitjar kommune mai juni Rådgivende Biologer AS, rapport 1790, 28 sider. Rådgivende Biologer AS har, på oppdrag fra Sjøtroll Havbruk AS, utført strømmåling utenfor avløpet til Sjøtroll Havbruk AS avd Kjærelva i Kobbavika i Fitjar kommune i forbindelse med søknad om produksjonsøkning ved settefiskanlegget fra dagens 5 millioner til 20 millioner sjøklar settefisk i et resirkuleringsanlegg. Det ble målt overflatestrøm på 2 m dyp, spredningsstrøm på 10 m dyp, og bunnstrøm på 25 m dyp. Strømmålingene ble gjort i perioden 29. mai 26. juni På dagen for utsett av strømmålere ble det også tatt hydrografisk profil utenfor avløpet. Kobbavika er et ca 1,0 km 2 stort tersklet sjøområde nord i Fitjar kommune med største dyp på 75 m. Dette bassenget står i sør i forbindelse med Hjelmosen, gjennom et ca en km langt kanal-lignende sund mellom Hjelmen og Ivarsøy, der terskeldypet er 30 m. I nord blir bassenget forbundet med bassenget til Selbjørnsfjorden gjennom flere smale sund med terskeldyp mindre enn 10 m, hvor den dypeste terskelen på 6 m dyp ligger i Smedasundet. Forholdene ved utslippet er preget av god vannutskifting, og utslippet har ikke gjennomslag til overflaten. Avløpsvannet fra anlegget slippes ut i sjø i Kobbavika rundt 50 m fra land via en vel 1 km lang avløpsledning med en dimensjon på 800 mm PEH på rundt 32 m dyp. Denne ledningen ble satt i drift i juli 2010 og erstatter to tidligere ledninger på 400 og 450 mm PEH som lå omtrent på samme sted i Kobbavika, og avløpsvannet blir filtert gjennom en 500 µm filterduk. I forbindelse med utvidelsen og byggingen av resirkuleringsanlegget vil slammet bli filtrert vekk via et mekanisk filter med en lysåpning på 40 µm. Strømmålingene viste svak overflatestrøm, og svært svak spredningssrøm og bunnstrøm. Det så ut til at strømmen på 2 m dyp hovedsakelig var vindgenerert, og at strømmen på 10 og 25 m dyp hovedsakelig var tidevannsgenerert. Andelen strømstille var svært høy på alle dyp. Den hydrografiske profilen tatt 29. mai viste relativt homogene hydrografiske forhold, og det så ut til å være god omrøring i vannsøylen. Da avløpet fra settefiskanlegget ligger relativt skjermet og litt innelukket til i Kobbavika var resultatet fra strømmålingene som forventet. Klassifiseringen av strømhastighet og andel strømstille kan gi et noe feilaktig bilde av situasjonen ettersom klassifiseringen er basert på hva som en mener er egnete strømforhold for oppdrett av fisk i merdanlegg, og ikke hva som er tilstrekkelig i forbindelse med omsetning av organisk materiale fra et utslipp fra settefiskanlegg. Her vil de viktigste kriteriene være at selve utslippstedet ikke ligger innestengt bak en terskel slik at bunndyrene alltid har tilgang på oksygen for sin sedimentomsetning, og at vannet rundt utslippstedet utveksles og skiftes ut med utenforliggende vannmasser, slik som ved utslippene i Kobbavika. Vektorplottet viste også at strømmen ofte skiftet retning, og dette tyder på at det var relativt jevnt med strøm i området. Tidligere hydrografiske målinger gjort i juli har vist relativt jevne oksygenforhold fra overflaten og ned til bunnen både ved avløpet og ute i resipienten, og dette viser at omrøringsforholdene er gode. En økning i produksjon vil føre til en høyere fôrbruk, men med overgang fra 500 til 40 µm filterduk for avløpsvannet vil større partikler bli fjernet. Filtrering av avløpsvannet vil minske sjansen for punktbelastning rundt avløpet. Avløpsvann vil bli ført vekk med strømmen og fortynnes og blandes inn med sjøvann i området. Det antas at effekten på miljøet fremdeles vil forbli akseptabel og moderat vurdert ut fra Kobbavikas naturtilstand og gode resipientkapasitet slik at sjøområdet fremdeles vil kunne oppnå minst god økologisk status i forhold til EUs vannrammedirektiv. Rådgivende Biologer AS 4 Rapport 1790

6 INNLEDNING Fjorder og poller er pr. definisjon adskilt fra de tilgrensende utenforliggende sjøområder med en terskel i munningen/utløpet. Dette gjør at vannmassene innenfor ofte er sjiktet, der dypvannet som er innestengt bak terskelen kan være stagnerende, mens overflatevannet hyppig skiftes ut fordi tidevannet to ganger daglig strømmer fritt inn og ut. Kobbavika er resipient for Sjøtroll Havbruk AS. I Kobbavika har en flere slike terskler som stenger dypvannet inne, slik at de geografiske og topografiske forholdene tilsier mulighet for stagnerende vannmasser i de dypereliggende områdene. Overflatelaget vil ofte kunne være preget av ferskvannstilrenning slik at det utgjør et varierende tykt brakkvannslag på toppen. Under dette finner vi tidevannslaget som er påvirket av det to ganger daglige inn- og utstrømmende tidevannet. Fra noen meter under terskelnivået finner vi dypvannet, som også ofte kan være sjiktet i et øvre- og nedre- dypvannslag grunnet forskjeller i temperatur, saltholdighet og oksygenforbruk. I Kobbavika tilsier terskeldypene inn til resipienten at en har et dypvannslag, dvs et sjikt med vannmasser fra ca 40 m dyp og nedover der det kan oppstå stagnerende forhold. I det stabile dypvannet innenfor tersklene i slike sjøbasseng (poller), er tettheten vanligvis større enn i det daglig innstrømmende tidevannet, og her foregår det to viktige prosesser. For det første forbrukes oksygenet i vannmassene jevnt på grunn av biologisk aktivitet knyttet til nedbryting av organisk materiale. For det andre skjer det en jevn tetthetsreduksjon i dypvannet på grunn av daglig påvirkning av det inn- og utstrømmende tidevannet. Dersom munningen er kanalformet, vil det inn- og utstrømmende tidevannet kunne få en betydelig fart, og påvirkningen på de underliggende vannmassene vil kunne bli stor. Når tettheten i dypvannet er blitt så lav at den tilsvarer tidevannets tetthet, kan dypvannet skiftes ut med tilførsel av friskt vann helt til bunns i bassenget. Vinterstid kan også tyngre og saltere vannmasser komme nærmere overflaten i sjøområdene langs kysten, fordi ferskvannspåvirkningen til kystområdene da er liten og brakkvannslaget blir tynnere. Dersom dette tyngre vannet kommer opp over terskelnivå, vil en kunne få en fullstendig utskifting av dypvannet innenfor terskelen. Hyppigheten av slike utskiftinger avhenger i stor grad av terskelens dyp,- jo grunnere terskel jo sjeldnere forekommer utskiftinger av denne typen. I Kobbavika får man bunnvannsfornying trolig en eller flere ganger i året og nokså sikkert om våren og forsommeren da vannet normalt er tyngst (Gade og Furevik 1994). I bassengvannet, som altså finnes naturlig i alle fjorder under fjordens terskelnivå, vil balansen mellom disse to nevnte prosessene avgjøre miljøtilstanden i dypvannet. Dersom oksygenforbruket er stort, slik at oksygenet blir brukt opp raskere enn tidsintervallet mellom dypvannsutskifting, vil det oppstå oksygenfrie forhold med dannelse av hydrogensulfid i dypvannet. Under slike forhold er den biologiske aktiviteten mye lavere, slik at nedbryting av organisk materiale blir sterkt redusert. Motsatt vil en hele tiden ha oksygen i dypvannet dersom oksygenforbruket i dypvannet enten er lavt eller tidsintervallet mellom dypvannsutskiftingene er kort. Det er utviklet modeller for teoretisk beregning av balansen mellom disse to forholdene (Stigebrandt 1992). Alt organisk materiale som blir tilført et sjøområde, enten fra de omkringliggende landområder, fra det daglig innstrømmende tidevannet, eller fra sjøområdets egen produksjon av alger og dyr i vannmassene, bidrar til en sedimentasjon av dødt organisk materiale som legger seg på bunnen. Dette er en naturlig prosess, som kan øke i omfang dersom store mengder organisk materiale tilføres. Viktige kilder kan være kloakk eller for eksempel spillfôr og fekalier fra fiskeoppdrettsanlegg. Store eksterne tilførsler av organisk nedbrytbart materiale til dypvannet i sjøområdene vil imidlertid øke oksygenforbruket i dypvannet. Dersom oksygenet i dypet er brukt opp, vil sulfatreduserende bakterier fortsette nedbrytingen, og den giftige gassen hydrogensulfid (H 2 S) dannes. Dyreliv vil ikke forekomme under slike betingelser. Mange bassenger vil også fra naturens side ha en balanse som gjør at slike situasjoner vil opptre uten ekstra ytre påvirkning. Det behøver derfor ikke være et tegn på overbelastning at det forekommer hydrogensulfid i dypvannet og i sedimentene. I Kobbavika vil det foregår et oksygenforbruk i bassengvannet, men på grunn av det store volumet av bassengvann, vil Rådgivende Biologer AS 5 Rapport 1790

7 reduksjonen gå sakte, og fordi terskelen inn til fjorden er så dyp, sikrer det utskifting av bassengvannet ned til bunns lenge før det oppstår oksygenfrie forhold i de dypereliggende vannmassene. De ulike typer tilførsler inneholder også plantenæringsstoffer, der de ulike typene kilder har hver sin spesifikke sammensetning av næringsstoffene, uttrykt ved forholdstallet mellom nitrogen og fosfor. Vanligvis venter en å finne et forholdstall på i lite påvirkete systemer (vassdrag og overflatelag i fjorder), altså at en har 15 til 20 ganger så høye konsentrasjoner av nitrogen som fosfor. Dersom en finner betydelige avvik fra dette, tyder det på at en har dominans av enkelte tilførselskilder til denne aktuelle resipienten. For eksempel vil avrenning fra fjell, myr og skog på Vestlandet kunne ha et N:Pforholdstall på hele 70, mens avløp fra boliger og for eksempel gjødsel fra kyr har et forholdstall på rundt 7. Særlig fosfor-rike utslipp er silosaft, med et forholdstall på 1,5 mens tilførsler fra fiskeoppdrett ligger rundt 5. Det samme gjør gjødsel fra gris. Den målbare påvirkningen av næringstilførsler vil imidlertid være svært avhengig av hyppigheten av overflatevannets utskifting. Selv store tilførsler kan skylles bort dersom vannmassene skiftes ut nærmest daglig, og vannkvaliteten vil i større grad være preget av kystvannets kvalitet enn av de lokale tilførslene. Motsatt blir det dersom vannutskiftingen er ekstremt liten, - da kan selv små tilførsler utgjøre en betydelig påvirkning på miljøkvaliteten i sjøområdet. Det finnes også gode modeller for å beregne vannutskiftingen i slike sjøområder (Stigebrandt 1992). Det er utviklet en standardisert prøvetakingsmetodikk for vurdering av belastning fra fiskeoppdrettsanlegg, som også inkluderer undersøkelser i resipienter (MOM-undersøkelsene). MOM (Matfiskanlegg, Overvåking og Modellering) består av et overvåkingsprogram (B og C-undersøkelser) og en modell for beregning av lokalitetens bæreevne og fastsetting av lokalitetens produksjonskapasitet. For nærmere beskrivelse av overvåkingsprogrammet vises til «Konsept og revidert utgave av overvåkningsprogrammet 1997» (Hansen m. fl., 1997) og Norsk Standard for miljøovervåking av marine matfiskanlegg (NS 9410:2007). Rådgivende Biologer AS har tidligere utført flere resipientundersøkelser i områdene rundt anlegget (se referanseliste), og desse undersøkelsene følger i all hovedsak opplegget for en MOM C- og en MOM B-undersøkelse, som er en undersøkelse av bunntilstanden fra rundt selve anlegget/utslippet (nærsonen) og utover i resipienten (fjernsonen). Rådgivende Biologer AS 6 Rapport 1790

8 OMRÅDE- OG LOKALITETSBESKRIVELSE Settefiskanlegget ligger innerst i Hellandsfjorden i Fitjar kommune, som er en grunn terskelfjord og uegnet som resipient. Avløpsvannet fra settefiskanlegget blir derfor ført ut i Kobbavika i en ledning (ny i 2010) ca 1 km vest for anlegget på ca 35 m dyp (figur 1 og 2). Kobbavika er et ca 1,0 km2 stort sjøområde som ligger vest - nordvestvendt ut mot sundet mellom Ivarsøy og Store Eldøy. Området ved Kobbavika består av et basseng med et maksimumsdyp på 75 meter 1,2 km nord for Kobbavika, og er omkranset av mange øyer. Dette bassenget står i sør i forbindelse med Hjelmosen, gjennom et ca en km langt kanal-lignende sund mellom Hjelmen og Ivarsøy der terskeldypet er 30 m (figur 2). I nord blir bassenget forbundet med bassenget til Selbjørnsfjorden gjennom flere smale sund med terskeldyp mindre enn 10 m, hvor den dypeste terskelen på 7 m dyp ligger i Smedasundet (figur 1). Fra utslippspunktet går dybden i bassenget ned mot litt over 50 m dyp ca 250 m nordvest for utslippspunktet. Videre grunnes det litt opp, men det er fortsatt rundt 50 m dypt videre nordvestover noen hundre meter før det dybdes nedover mot det dypeste i bassenget, jf. figur 2. Det er trolig gode utskiftingsforhold i området rundt utslippspunktet fra anlegget. På figur 1 har en markert maksimaldybden i Kobbavika samt de forskjellige tersklene med deres respektive terskeldyp inn til Kobbavika. Kobbavika har således et terskeldyp på 30 m dyp til friske vannmasser i Hjelmosen, som er et gjennomgående strømsund med gode utskiftingsforhold ned til minst 90 m dyp, og som i sør er forbundet med Stokksundet. Figur 1. Kart over resipienten Kobbavika med tilhørende sjøområder. Maksimaldybden i Kobbavika samt terskeldypene er markert på kartet. Anlegget til Sjøtroll Havbruk AS avd. Kjærelva, reg. nr. H/FJ 0004 er vist med rødt sirkel. Utslippsledningstraséen er også vist (rød strek). Kargrunnlag er hentet fra Rådgivende Biologer AS 7 Rapport 1790

9 Hovedutskiftingen av vannmassene i Kobbavika skjer sannsynligvis inn gjennom det dype, kanalformede 1 km lange sundet inn til Hjelmosen. Dybden i dette sundet ligger i hovedsak mellom 30 og 40 meters dyp. Bunnen i dette sundet er relativ flat, der det fra hver side dybdes jevnt opp mot terskeldypet på ca 30 meters dyp (jf. figur 2). I Kobbavika munner dette sundet ut like sør for det dypeste bassenget i Kobbavika. På grunn av den kanal-lignende topografien til dette sundet, og den friksjonsfrie bunnen er det grunn til å anta at sjøvannet som strømmer inn og ut av dette sundet har god fart, og at vannet på vei inn i Kobbavika river med seg det underliggende dypvannet i bassenget og skaper turbulens i dypvannet. Dette gir en god utskifting i overflaten hele året, og sannsynligvis også nedover i dypvannsbassenget så ofte at det er gode miljøforhold og god tilgang på oksygen i hele dypvannsbassenget. Dette understøttes av de gode miljøforholdene som ble funnet i dypområdet i Kobbavika i denne miljøundersøkelsen (se resultatkapitlet). Kuling og storm samt nedkjøling av overflatelaget utover senhøsten og om vinteren bidrar også til en totalutskifting ned til bunnen i perioden senvinter/tidlig vår. Figur 2. Bunnforholdene i sjøorådet utenfor utslippet i Kobbavika med 10 m koter tegnet opp etter digitalt sjøkart på nett (jf. Røde tall viser største dyp i forskjellige basseng. Rådgivende Biologer AS 8 Rapport 1790

10 SJØTROLL HAVBRUK AS AVD. KJÆRELVA Det har vært drevet settefiskproduksjon på anlegget ved utløpet av Kjærelva (lok nr 11493) siden Anlegget ble drevet av Fitjar Laks AS. Konsesjonen med reg. nr. H/fj 0004 ble etablert med en størrelse på stk sjødyktig settefisk og ble senere utvidet til 1 mill stk sjødyktig settefisk (1986) og 2,5 mill stk settefisk (2001). Settefiskanlegget har i dag en konsesjon på 5,0 mill stk settefisk, og søker nå om en utvidelse av produksjonen til 20 millioner sjøklar settefisk i et resirkuleringsanlegg. Anlegget er eid og blir drevet av Sjøtroll Havbruk AS. Avløpsvannet fra anlegget slippes ut i sjø i Kobbavika rundt 50 m fra land via en vel 1 km lang avløpsledning med en dimensjon på 800 mm PEH på rundt 32 m dyp (figur 2 og 3). Denne ledningen ble satt i drift i juli 2010 og erstatter to tidligere ledninger på 400 og 450 mm PEH som lå omtrent på samme sted i Kobbavika. Avløpsvannet blir nå renset gjennom 3 stk Hydrotech trommelfiltre med en lysåpning på 500 µm. I forbindelse med byggingen av resirkuleringsanlegget vil slammet bli filtrert vekk via et mekanisk filter med en lysåpning på 40 µm før det rensete vannet gjennomgår videre behandling og returnerer tilbake til karene. Fôrforbruk og produsert mengde fisk i perioden har vært som følgjer (tabell 1): Tabell 1. Anleggets driftshistorikk siden Fôrmengde (tonn) Bruttoproduksjon (tonn) En ser at fôrbruken og produksjonen ved anlegget har vært relativt stabil siden 2005 med en % økning i perioden. Rådgivende Biologer AS 9 Rapport 1790

11 METODE Det ble gjennomført strømmålinger utenfor avløpet i Kobbavika i perioden 29. mai 26. juni Ved utsett av strømmålere ble det også tatt en hydrografisk profil ved avløpet. Data fra strømmålinger ble brukt som grunnlag for modellering av spredning, fortynning og innblandingsdyp av avløpsvannet. BEREGNING AV INNLAGRINGSDYP Avløpsvannet har i praksis samme egenvekt som ferskvann og er dermed lettere enn sjøvann. Når avløpsvannet slippes ut gjennom en ledning på dypt vann, vil det derfor begynne å stige opp mot overflaten samtidig som det blander seg med det omkringliggende sjøvannet. Hvis sjøvannet har en stabil sjiktning (egenvekten øker mot dypet) fører dette til at egenvekten til blandingen av avløpsvann og sjøvann øker samtidig som egenvekten til det omkringliggende sjøvannet avtar på vei oppover, og i et gitt dyp kan dermed blandingsvannmassen få samme egenvekt som sjøvannet omkring. Da har ikke lenger blandingsvannmassen noen "positiv oppdrift", men har fortsatt vertikal bevegelsesenergi og vil vanligvis stige noe forbi dette "likevektsdypet" for så å synke tilbake og innlagres (jf. figur 12). Dersom slike tilførsler når overflatevannet, vil effektene kunne måles ved vannprøvetaking ved utslippet. For beregning av innlagringsdypet og spredning med fortynning etter innlagring, bruker vi den numeriske modellen Visual PLUMES utviklet av U.S. EPA (Frick et al. 2001). Nødvendige opplysninger for modellsimuleringene er vannmengde, utslippsdyp, diameter for utslippsrøret, vertikalprofiler for temperatur og saltholdighet - samt strømhastigheten i resipienten. Vi bruker vanligvis en typisk "vinterprofil" og en typisk "sommerprofil", men en bør være oppmerksom på at det sannsynligvis utelater store variasjoner innenfor hver periode. Ved stor diameter i avløpsledningen og liten vannmengde er det sannsynlig at avløpsvannet ikke alltid fyller opp rørledningen. Utstrømningen blir da konsentrert i øvre del av tverrsnittet, og det blir sjøvannsinntrengning i tverrsnittets nedre del. Det blir en viss medrivning og blanding mellom avløpsvann og sjøvann i det siste stykket av ledningen, og den strålen som forlater ledningen vil derfor bestå av avløpsvann og en mindre andel sjøvann. Dersom det ikke er noen vesentlig medrivning av sjøvann inne i røret, kan vannet i nedre del av tverrsnittet dynamisk sett betraktes som stillestående. Tverrsnittsarealet for utstrømning er da gitt av at det såkalte densimetriske Froude-tallet (F) har verdien 1. F er definert som: F = g U ρ ρ H Der: U = strømhastighet, g = gravitasjonskontanten (9.81 m³/s), ρ/ρ = relativ tetthetsforskjell mellom ferskvann og omgivende sjøvann, og H = tykkelse av utstrømmende lag. Betingelsen F = 1 uttrykker at det er balanse mellom kinetisk energi og potensiell energi knyttet til trykket. Hvis F 1 vil utstrømningen fylle hele røret. Når F < 1 vil ikke det utstrømmende avløpsvannet kunne fylle hele røret og det blir sjøvannsinntrengning. Rådgivende Biologer AS 10 Rapport 1790

12 STRØMMÅLINGER I perioden 29. mai 26. juni 2013 var det utplassert tre Gytre Strømmålere (modell SD-6000 produsert av Sensordata A/S i Bergen) i posisjon N 59 53,684' / Ø 05 16,684' i en rigg like sørøst for utslippet til Sjøtroll Havbruk AS avd. Kjærelva (figur 3). Det ble målt overflatestrøm på 2 meters dyp, spredningsstrøm på 10 meters dyp og bunnstrøm på 25 meters dyp. Riggen var forankret til bunnen med ett lodd på omtrent 30 kg, og med en dregg som var festet med tau inn til land. Det var festet to trålkuler av plast og en liten blåse i tauet over den øverste strømmåleren for å sikre tilstrekkelig oppdrift, samt en blåse i overflaten i et slakt tau for synlighet og for å ta av for bølgepåvirkning. Det ble registrert strømhastighet, strømretning og temperatur hvert 30. minutt. Det var 33 meter til bunnen der strømmålerriggen stod. Figur 3. Sjøområdet utanfor Sjøtroll Havbruk AS avd. Kjærelva sitt avløp med 5- og 10-meters dybdekoter. Kartet er hentet fra Fiskeridirektoratet sine nettsider, Plassering av avløpsledningen, stasjon for hydrografi og strømmålinger er vist på kartet. Posisjon avløp er: N: 59º 53,689' Ø: 05º 16,674'. Rådgivende Biologer AS 11 Rapport 1790

13 RESULTATPRESENTASJON Resultatene av målinger av strømhastighet og strømretning er presentert hver for seg, og kombinert i progressiv vektoranalyse. Et progressivt vektorplott er en figurstrek som blir til ved at man tenker seg en merket vannpartikkel som er i strømmålerens posisjon ved målestart og som driver med strømmen og tegner en sti etter seg som funksjon av strømstyrke og retning. (kryssene i diagrammet viser beregnet posisjon fra hvert startpunkt ved hvert døgnskifte). Når måleperioden er slutt har man fått en lang, sammenhengende strek, der vektoren blir den rette linjen mellom start- og endepunktet på streken. Dersom man deler lengden av denne vektoren på lengden av den faktiske linjen vannet har fulgt, får man Neumann parameteren. Neumann parameteren forteller altså noe om stabiliteten til strømmen i vektorretningen. Vinkelen til vektoren ut fra origo, som er strømmåleren sin posisjon, blir kalt resultantretningen. Dersom strømmen er stabil i vektorretningen, vil figurstreken være relativt rett, og verdien av Neumann parameteren vil være høy. Er strømmen mer ustabil i denne retningen er figurstreken mer «bulkete» i forhold til vektorretningen, og Neumann parameteren får en lav verdi. Verdien av Neumann parameteren vil ligge mellom 0 og 1, og en verdi på for eksempel 0,80 vil si at strømmen i løpet av måleperioden rant med 80 % stabilitet i vektorretningen, noe som er en svært stabil strøm. Tabell 2. Rådgivende Biologer AS klassifisering av ulike forhold ved strømmålingene, basert på fordeling av resultatene i et omfattende erfaringsmateriale fra Vestlandet. Strømstille perioder er definert som strøm svakere enn 2 cm/s i perioder på 2,5 timer eller mer. Tilstandsklasse I II III IV V gjennomsnittlig svært sterk sterk middels svak svært svak strømhastighet sterk Overflatestrøm (cm/s) > 10 6,6-10 4,1-6,5 2,0-4,0 < 2,0 Vannutskiftingsstrøm (cm/s) > 7 4,6-7 2,6-4,5 1,8-2,5 < 1,8 Spredningsstrøm (cm/s) > 4 2,8-4 2,1-2,7 1,4-2,0 < 1,4 Bunnstrøm (cm/s) > 3 2,6-3 1,9-2,5 1,3-1,8 < 1,3 Tilstandsklasse I II III IV V andel strømstille svært lite lite middels høy svært høy Overflatestrøm (%) < > 40 Vannutskiftingsstrøm (%) < > 50 Spredningsstrøm (%) < > 80 Bunnstrøm (%) < > 90 Tilstandsklasse I II III IV V retningsstabilitet svært stabil stabil middels stabil lite stabil svært lite stabil Alle dyp (Neumann parameter) > 0,7 0,4-0,7 0,2-0,4 0,1-0,2 <0,1 Vanntransporten (relativ fluks) er også en funksjon av strømstyrke og strømretning, og her ser man hvor mye vann som renner gjennom en rute på 1 m 2 i hver 15 graders sektor i løpet av måleperioden. Når man regner ut relativ fluks tar man utgangspunkt i alle målingene for strømstyrke i hver 15 graders sektor i løpet av måleperioden. For hver måling innen en gitt sektor multipliserer man strømhastigheten med tidslengden, dvs. hvor lenge målingen var gjort innen denne sektoren. Her må man også ta hensyn til om tidsserien inneholder strømmålinger med forskjellig styrke. Summen av disse målingene i måleperioden gir relativ fluks for hver 15 graders sektor. Relativ fluks er svært informativ og forteller hvordan vannmassene blir transportert som funksjon av strømfart og retning på lokaliteten. Rådgivende Biologer AS 12 Rapport 1790

14 KLASSIFISERING AV STRØMMÅLINGENE Rådgivende Biologer AS har utarbeidet et klassifiseringssystem for overflatestrøm, vannutskiftingsstrøm, spredningsstrøm og bunnstrøm med hensyn på de tre parametrene gjennomsnittlig strømhastighet, retningsstabilitet og innslag av strømstille perioder (tabell 2). Klassifiseringssystemet er utarbeidet på grunnlag av resultater fra strømmålinger med Gytre Strømmåler (modell SD-6000) på ca 60 lokaliteter for overflatestrøm, 150 lokaliteter for vannutskiftingsstrøm og 70 lokaliteter for spredningsstrøm og bunnstrøm. Klassifisering av strøm er basert på de krav for merdanlegg i sjø, der man i hovudsak har en mye større produksjon og utslipp av større organiske partikler. I denne sammenheng blir strømmen målt på 2 m dyp klassifisert og vurdert som overflatestrøm, strømmen målt på 10 m dyp blir klassifisert og vurdert som spredningsstrøm, mens strømmen ved bunnen på 20 m dyp blir klassifisert og vurdert som bunnstrøm. Rådgivende Biologer AS 13 Rapport 1790

15 SJIKTNING OG HYDROGRAFI RESULTAT Måling av temperatur ble gjort i overgangen mellom sen vår og tidlig sommer, og sjøvannstemperaturen var allerede på veg oppover da målingene startet. Gjennom måleperioden steg temperaturen relativt jevnt, men med små svingninger (figur 4). På 2 m dyp steg døgnmiddeltemperaturen fra 10,9 C til 12,7 C gjennom måleperioden, med et minimim på 10,1 C den 3. mai og et maksimum på 13,7 C den 24. og 25. juni. Døgnvariasjonen i temperatur lå stort sett på mellom 1 og 2 C på 2 m dyp i måleperioden. På 10 m dyp var temperaturutviklingen gjennom måleperioden relativt lik den på 2 m dyp, men jevnt over 1 4 C kaldere. Døgnmiddeltemperaturen på 10 m dyp var 8,4 C ved målestart 29. mai og 9,8 C ved måleslutt 26. juni, med en minimumstemperatur på 7,7 C den 2. juni og en maksimumstemperatur på 11,1 C den 25. juni. Døgnvariasjonen i temperatur lå stort sett på mellom 2 og 3 C på 10 m dyp i måleperioden. På 25 m dyp var temperaturen svært stabil gjennom måleperioden, men det var en svak og jevn stigning. Fra målestart til måleslutt steg døgnmiddeltemperaturen fra et minimum på 7,3 C den 29. mai til et maksimum på 7,7 C den 26. juni. Døgnvariasjonen i temperatur lå på mellom 0,1 og 0,3 C på 25 m dyp i måleperioden. Figur 4. Døgnmidler for temperatur målt på 2 m dyp (rød strek), 10 m dyp (blå strek) og 25 m dyp (svart strek) i Kobbavika i perioden 29. mai 26. juni Rådgivende Biologer AS 14 Rapport 1790

16 Den 29. mai 2013, ca kl 7.30, ble det målt temperatur, oksygen-, og saltinnhold i vannsøylen ned til bunnen på 41 m dyp i Kobbavika (figur 3). En benyttet en SAIV STD/CTD modell SD204 nedsenkbar sonde. Hydrografimålingen avspeiler en vårsituasjon der det fremdeles var relativt god omrøring i vannsøylen, og med til dels homogene hydrografiske forhold fra overflaten og ned til bunnen. Det var tegn til et sjikt rundt 12 m dyp, men endringene fra overflatelaget og ned til de underliggende vannmassene var små og gradvise. I overflaten var temperaturen 10,8 C, og den falt gradvis ned til 9,0 C på 10 m dyp. Gjennom et moderat sprangsjikt falt temperaturen raskt til 8,0 C ned til 12 m dyp. Temperaturen falt jevnt nedover til 6,6 C ved bunnen på 41 m dyp. Vannsøylen var noe ferskvannspåvirket i overflaten der saltinnholdet var 30,3. Saltinnholdet steg jevnt til 32,0 på 11 m dyp. Fra 12 m dyp og ned til bunnen steg saltinnholdet fra 31,9 til 33,4. Oksygeninnholdet lå rundt 9,6 mg O/l fra overflaten og ned til 5 m dyp, og dette tilsvarer en metning på omtrent 106 %. Ned til 12 m dyp steg oksygeninnholdet til 10,0 mg O/l (105 %), som var det høyeste målte oksygeninnholdet i vannsøylen. På 16 m dyp falt oksygeninnholdet til 9,5 mg O/l (99 %), mens det på 19 m dyp steg til 9,7 mg O/l (100 %). Oksygeninnholdet falt videre ned mot bunnen til 8,0 mg O/l (82 %) på 41 m dyp. Figur 5. Måling av temperatur ( C), saltinnhold ( ) og oksygen (mg O/l) i vannsøylen på 41 m dyp utenfor Kobbavik den 29. mai, i posisjon N 59 53,689, Ø 5 16,674. Rådgivende Biologer AS 15 Rapport 1790

17 STRØMMÅLINGER OVERSIKT OVER STRØMFORHOLDENE I KOBBAVIKA Figur 6. Målt hovudstrømsretning og strømstyrke på de ulike måledypene ved avløpet til Sjøtroll Havbruk AS avd. Kjærelva i Kobbavika. Kartgrunnlaget er hentet fra Figur 6 er en forenklet skisse som viser gjennomsnittlig strømfart og omtrentlig hovedstrømretning (flux) i løpet av måleperioden på 2, 10 og 25 m dyp i Kobbavika like ved avløpet. Den gjennomsnittlige strømmen var svak på 2 m dyp, og svært svak på 10 og 25 m dyp. Dette er som forventet i all den tid målinene er utført i Kobbavika, der målestedet ligger noe innelukket og beskyttet til i et tersklet område med mye sund og holmer. I dette området vil tidevannstrøm være viktig, men i en så beskyttet vik som Kobbavika vil vindgenerert strøm trolig være vel så viktig. Det var noe variabelt med strømaktivitet gjennom måleperioden, noe som delvis henger sammen med variable vindforhold. Strømmålingene vil være representative for målestedet i en tidlig sommerperiode med moderat variable værforhold. Overflatestrømmen på 2 m dyp gikk mest i sørsørvestlig retning mer eller mindre langs land i måleperioden. Midt i vannsøylen gikk strømmen hovedsakelig vekselvis mot nordøst og sørsørvest. Ved bunnen på 25 m dyp gikk strømmen vekselvis mot nordnordøst og sørsørøst. Det var en del nordavind i måleperioden, og det ser ut til at dette genererte strøm og påvirket strømretningen på 2 m dyp. På 10 og 25 m dyp tydet den veksevise strømretningen på at tidevannet var den viktigste strømskapende faktoren. Rådgivende Biologer AS 16 Rapport 1790

18 STRØMHASTIGHET Strømmen i overflatelaget i Kobbavika så i perioder ut til å vere tidevannsdrevet med en til to smale strømtopper i døgnet. I andre deler av måleperioden så vind ut til å ha skapt en del strøm, og her var toppene mer langvarige. På 10 og 25 m dyp var det noe variabelt med strøm i måleperioden, som i perioder så ut til å være dominert av den tidevannsgenererte strømmen. Det var nymåne 8. juni og fullmåne 23. juni, men man så ingen tydelig effekt av dette på strømforholdene. Overflatestrømmen på 2 meters dyp i Kobbavika var svak og hadde en gjennomsnittlig hastighet på 2,1 cm/s. Målingene av strømstyrke viste flest målinger av strøm i intervallet mellom 1-3 cm/s (vel 53 %), og videre var det en relativt jevnt fallende frekvens av strøm i intervallene mellom 3 og 8 cm/s. Vel 28 % av målingene viste helt strømstille forhold (strøm på 1 cm/s eller mindre, figur 7). Den maksimale strømhastigheten ble målt til 13,8 cm/s i sørlig retning (figur 9). Number of measurements cm/s Det ble målt svært svak strøm på 10 m dyp, med en gjennomsnittlig strømhastighet på 1,2 cm/s. Målingene av strømstyrke viste flest målinger av strøm i intervallet mellom 1 og 3 cm/s (vel 25 %), og utover dette var det relativ lite registreringer av strøm (2,5 %) i intervallene over 3 cm/s. (figur 7). Ca 72 % av målingene viste helt strømstille forhold. Den maksimale strømhastigheten ble målt til 6,4 cm/s i sørlig retning (figur 9). Det ble målt svært svak strøm på 20 m dyp, med en gjennomsnittlig strømhastighet på 1,1 cm/s. Målingene av strømstyrke viste stort sett bare strøm i intervallet mellom 1 og 3 cm/s (vel 12 %), og utover dette var det lite registreringer av strøm (0,3 %) i intervallene over 3 cm/s (figur 7). 87,5 % av målingene viste helt strømstille forhold. Den maksimale strømhastigheten ble målt til 3,6 cm/s i nordnordøstlig retning (figur 9). Number of measurements Number of measurements cm/s cm/s Figur 7. Fordeling av strømhastighet i Kobbavika på 2, 10 og 25 m dyp i perioden 29. mai 26. juni Rådgivende Biologer AS 17 Rapport 1790

19 Current speed (cm/s) 14,0 13,0 12,0 11,0 10,0 9,0 8,0 7,0 2 m 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, May 01.Jun 03.Jun 05.Jun 07.Jun 09.Jun 11.Jun 13.Jun 15.Jun 17.Jun 19.Jun 21.Jun 23.Jun 25.Jun Days Current speed (cm/s) 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 10 m 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, May 01.Jun 03.Jun 05.Jun 07.Jun 09.Jun 11.Jun 13.Jun 15.Jun 17.Jun 19.Jun 21.Jun 23.Jun 25.Jun Days Current speed (cm/s) 3,6 3,4 3,2 3,0 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 25 m 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0, May 01.Jun 03.Jun 05.Jun 07.Jun 09.Jun 11.Jun 13.Jun 15.Jun 17.Jun 19.Jun 21.Jun 23.Jun 25.Jun Days Figur 8. Strømhastighet i Kobbavika på 2, 10 og 25 m dyp i perioden 29. mai 26. juni Rådgivende Biologer AS 18 Rapport 1790

20 2 m 10 m N N Maximum velocity (cm/s) per 15 deg sector Maximum velocity (cm/s) per 15 deg sector 25 m N Maximum velocity (cm/s) per 15 deg sector Figur 9. Maksimal strømhastighet for hver 15 sektor i Kobbavika på 2, 10 og 25 m dyp i perioden 29. mai 26. juni Rådgivende Biologer AS 19 Rapport 1790

21 STRØMSTILLE PERIODER På 2 m dyp var det svært høyt innslag av strømstille perioder i løpet av måleperioden. Til sammen ble det registrert 324 timer av totalt 685 timer med tilnærmet strømstille (under 2 cm/s) i perioder på 2,5 timer eller mer (47,3 %). Ser en på enkeltmålingene gitt i tabell 3, ble det i løpet av måleperioden registrert til sammen 50 perioder på 2,5 timer med strømstille, og de to lengste periodene var på henholdsvis 22 og 16 timer. På 10 m dyp var det svært høyt innslag av strømstille perioder i løpet av måleperioden. Til sammen ble det registrert 576 timer av totalt 685 timer med tilnærmet strømstille (under 2 cm/s) i perioder på 2,5 timer eller mer (84,1 %). Ser en på enkeltmålingene gitt i tabell 3, ble det i løpet av måleperioden registrert til sammen 39 perioder på 2,5 timer med strømstille, og de to lengste periodene var på henholdsvis 230,5 og 44 timer. På 20 m dyp var det også svært høyt innslag av strømstille perioder i løpet av måleperioden. Til sammen ble det registrert 656 timer av totalt 685 timer med tilnærmet strømstille (under 2 cm/s) i perioder på 2,5 timer eller mer (95,8 %). Ser en på enkeltmålingene gitt i tabell 3, ble det i løpet av måleperioden registrert til sammen 24 perioder på 2,5 timer med strømstille, og de to lengste periodene var på henholdsvis 121 og 81 timer. Tabell 3. Beskrivelse av strømstille utenfor avløpet oppgitt som antall observerte perioder av en gitt lengde med strømhastighet mindre enn 2 cm/s. Lengste strømstille periode er også oppgitt. Måleintervallet er 30 min på 2, 10 og 25 meters dyp, og målingene er utført i perioden 29. mai 26. juni Dyp 0,5-2 t 2,5-6 t 6,5-12 t 12,5-24 t 24,5-36 t 36,5-48t 48,5-60t 60,5-72t > 72 t Maks 2 m t 10 m ,5 t 25 m t Rådgivende Biologer AS 20 Rapport 1790

22 STRØMRETNING OG VANNTRANSPORT Strømretningen og vanntransporten i overflaten på 2 m dyp gikk klart mest i sørsørvesttlig retning langs land i Kobbavika (figur 10). Neumannparameteren, dvs. stabiliteten til strømmen i sørvestlig resultantretning (214 ) var 0.421, dvs at strømmen var stabil i denne retningen (tabell 4). Det progressive vektorplottet viser at strømmen rant relativt stabilt i sørvestlig retning (figur 11). 2 m Strømretningen og vanntransporten på 10 m dyp gikk hovedsakelig i nordøstlig og sørsørvestlig retning langs land i Kobbavik, men strømmen var ikkje svært stabil i noen av retningene (figur 10). Neumannparameteren, dvs. stabiliteten til strømmen i sørsørøstlig resultantretning (153 ) var 0.139, dvs at strømmen var lite stabil i denne retningen (tabell 4). Det progressive vektorplottet viser da også en variabel og noe retningstilfeldig strøm mer eller mindre i hele måleperioden (figur 11). Strømretningen og vanntransporten på 25 m dyp gikk mest i retning mot nordnordøst, men også en del mot sørsørøst (figur 10). Neumannparameteren, dvs. stabiliteten til strømmen i østnordøstlig resultantretning (67 ) var 0.300, dvs at strømmen var middels stabil i denne retningen (tabell 4). Det progressive vektorplottet viser at strømmen rant mot nordvest de første dagene, og deretter mot østsørøst i nesten to uker. I de siste to ukene gikk strømmen mest i retningsområdet nord nordøst (figur 11). 10 m 25 m Figur 10. Strømroser som viser fordelingen av henholdsvis vanntransport og antall målinger (strømretning) for hver 15. grad for måleresultatene i Kobbavika på 2, 10 og 25 m dyp i perioden 29. mai 26. juni Rådgivende Biologer AS 21 Rapport 1790

23 Tabell 4. Beskrivelse av hastighet, varians, stabilitet, og retning til strømmen i Kobbavika på 2, 10 og 25 m dyp i perioden 29. mai 26. juni Måledyp Middel hastighet (cm/s) Varians (cm/s)² Neumannparameter Resultant retning 2 meter 2,1 2, º = SV 10 meter 1,2 0, º = SSØ 25 meter 1,1 0, º = ØNØ km N (Skipped invalid data.) meters N m m km N (Skipped invalid data.) 25 m Figur 11. Progressivt vektorplott for målingene på 2 og 10 m dyp (oppe til venstre og høyre) og 25 m dyp (nede) i Kobbavika i perioden 29. mai 26. juni Rådgivende Biologer AS 22 Rapport 1790

24 VURDERING AV FORHOLD OM UTSLIPPET Utslippsledningene fra Sjøtroll Havbruk AS avd. Kjærelva ligger på 32 m dyp i Kobbavika. Utslippet ligger så dypt at det ved ordinær drift sjelden vil ha gjennomslag til overflaten, og da kun vinterstid på stille og klare dager med lite strøm. Utslippsvannet er lettere enn det omkringliggende sjøvannet, og stiger derfor opp før det innlagres i overflaten. Innblandingsdypet for avløpsvannet vil således være i overflatelaget, der tidevannet sammen med de øvrige strømskapingsfaktorene (vinddrevet strøm, kyststrømmen) sørger for hyppig og regelmessig vannutskifting. På denne måten vil de finpartikulære tilførslene spres effektivt vekk fra utslippstedet med tidevannet (figur 12). Bare de største partiklene vil sedimentere helt lokalt ved selve utslippet, men siden alt avløpsvannet renses gjennom et trommelfilter, vil disse partiklene bli fanget opp før de slippes ut. Det er derfor vanlig å observere en svært avgrenset punktbelastning i forbindelse med slike utslipp dersom utslippet skjer på dybder med relativt god vannutskifting og gode nedbrytingsforhold. Der vil naturlig nedbryting kunne holde tritt med tilførslene dersom det er god tilgang på oksygen ved tilførsel av friskt vann over sedimentet. Undersøkelser fra en rekke tilsvarende utslipp av denne type viser derfor at det kun er mulig å spore miljøeffekter i den umiddelbare nærhet av selve utslippet. TETTHET Sjøvannets tetthetsprofil Innblandingsdyp DYBDE Tetthet av fortynnet avløpsvann Omrøring Tidevann UTSLIPP Akkumulering av organisk materiale Figur 12. Prinsippskisse for primærfortynningsfasen av innblanding av et ferskvannsutslipp i en sjøresipient, med innblanding i overflatelaget og kun lokal sedimentering av organiske tilførsler i resipientens umiddelbare nærhet til utslippspunktet. Utslippet får økt sin tetthet ettersom det lettere ferskvannet stiger opp og blandes med sjøvannet (heltrukken linje og lyseblått). MODELLERING OG SPREDNING AV AVLØPET Innlagringsdyp og fortynning av avløpet til Sjøtroll Havbruk AS avd. Kjærelva er beregnet ut fra middel strømhastighet i måleperioden om sommeren og temperatur og saltinnhold i vannsøylen like ved avløpet i Kobbavika 7. juli Tettheten på avløpet er satt til 1000 kg/m³, og temperaturen i avløpsvannet lik 15 C. Avløpsvannet ledes ut fra smoltanlegget gjennom en avløpsledning på 32 m dyp. Avløpet har en diameter på 800 mm PEH. Beregning av innblandingsdyp er gjort for en sommersituasjon og nåværende utslippsdyp på 32 m, og dette er vist i figur 13. Med utslipp av middel (rød linje) og maksimal (blå linje) vannmengde på henholdsvis 9,6 og 34,8 m³/min på 32 m dyp, og ved midlere strømhastighet, vil avløpsvannets senter i en sommersituasjon innlagres på henholdsvis 10,1 m og 7,2 m dyp. Avløpsvannet vil være fortynnet henholdsvis 45,5 og 31,1 ganger når det når overflaten, og en km fra utslippet vil avløpsvannet være fortynnet henholdsvis ca 306 og 220 ganger (figur 13). Ved maksimal vannmengde vil toppen av skyen med avløpsvann kunne nå overflaten. Rådgivende Biologer AS 23 Rapport 1790

25 Figur 13. Kobbavika. Innlagringsdyp ved et utslipp på 32 m dyp ved midlere (rød linje) og maksimal (blå linje) vannføring (øverst til venstre), samt fortynning ved midlere (rød linje) og maksimal (blå linje) vannføring (øverst til høyree) for en typisk sommersituasjon. Figuren viser strålebanene for de to vannmengdene ved midlere strømhastighet. Utslippet hadde ikke synlig gjennomslag til overflaten ved utsett av strømmålerne (til høyre). Strømrigg plassert ved avløpet En betydelig fortynning av avløpsvannet på vei mot overflaten, medfører at vannkvaliteten i nærområdet av avløpet blir noe mer preget av næringssalter. Små partikler fra avløpet vil også følge med i strålebanen opp mot overflaten, og vil drive bort med vannstrømmen og sedimentere til bunns over et stort område fra avløpet nærområde og videre utover i resipienten. Modelleringene viser at utslippet ikke har gjennomslag til overflaten, men ved maksimal vannmengde i avløpet, vil toppen av skyen kunne nå overfalten sommerstid. STRØMFORHOLDENE I KOBBAVIKA Strømmålingene viste at det var relativt svake strømforhold utenfor avløpet i Kobbavika. Strømmålingene viste noe vindgenerert strøm i overflaten på 2 m dyp, og spredningsstrømmen og bunnstrømmen på henholdsvis 10 og 25 m dyp så ut til å følge tidevannsyklusen. Det var svak strøm på 2 m dyp, og svært svak strøm på 10 og 25 m dyp. Disse målingene tilsvarer det som en ofte kan forvente på ett sted som ligger noe innelukket til inn mot en vik, der resipienten i tillegg er tersklet, men strømforholdene er likevel tilstrekkelige til å bidra til en god spredning og fortynning av avløpsvannet og dets tilførsler. Strømforholdene og upwellingen av ferskvannsfontenen vil bidra til å sikre en spredning av organisk materiale fra anlegget, der en i oksygenrike vannmasser året rundt kan forvente en effektiv og god omsetning av organisk materiale fra avløpets nærområde og utover i resipienten. Det er gjennomført flere resipientundersøkelser i Kobbavika, og disse viser gode forhold lokalt rundt selve utslippet og i resipienten, noe som også viser at strømforholdene er tilstrekkelige til å sikre en god spredning og omsetning av organisk materiale fra anlegget, der det er få eller ingen synlige spor av oppdrettsvirksomheten på bunnen utenfor utslippet, jf. Tveranger (1999), Tveranger mfl. (2006) og Tveranger mfl. (2012). Det var noe variable strømforhold der strømmen gikk noe retningstilfeldig utover fra målestedet på de ulike dyp. Overflatestrømmen og vanntransport (fluks) på 2 m dyp gikk mest i sørsørvestlig retning utover fra Kobbavika og i retning Hjelmosen i måleperioden. Vannutskiftingen i overflaten er således Rådgivende Biologer AS 24 Rapport 1790

26 relativt god, med en stabil strøm i sørsørvestlig resultantretning (neumannparameter på 0,421). Samtidig viser beregningene at avløpsvannet ved maksimal vannmengde vil innlagres på rundt 7 meters dyp, der toppen av skyen vil kunne nå overflatelaget, men siden utslippet er betydelig fortynnet når det innlagres, tilsier dette at overflatelaget i liten grad vil bli påvirket av utslippet med hensyn på økte nærinssaltmengder, siden disse også fordeles utover og kraftig fortynnes allerede når vannmassene har drevet noen hundre meter ut fra Kobbavika. Midt i vannsøylen på 10 m dyp gikk strømmen og vanntransporten vekselsvis i nordøstlig og sørsørvestlig retning og med hyppige retsningsskifter i måleperioden, mens strømmen ned mot bunnen på 25 m dyp vekslet mellom nordnordøst og sørsørøst. Selv om strømmen på disse dyp var svak, indikerer de hyppige retningsskiftene at det likevel var jevnt med strøm på lave verdier. Dette sees også på innslaget av strømstille perioder, som var svært høyt på alle dyp, men dette kan gi et noe feilaktig bilde av strømaktiviteten i måleperioden. Strømstille perioder er definert som strøm svakere enn 2 cm/s i perioder på 2,5 timer eller mer, og dette betyr at man likevel kan ha bevegelse av vannmassene. På 10 m dyp var lengste strømstille periode på 230,5 timer, men vektorplottet viste av måleren ofte skiftet retning, noe som indikerer strømaktivitet rundt målepunktet. Rotorens treghet gjør at det registreres mindre strøm enn sann strømfart ved lave strømhastigheter (jf. kapitlet om strømmåling bak i rapporten). Det er også et poeng at de relativt svake strømforholdene rundt målestedet bidrar til at de største partikulære utslippene (etter rensing) i liten grad blir tranportert langt vekk før eventuelle partikler sedimenterer til bunnen, og det er således lite sannsynlig at de partikulære utslippet i noen særlig grad vil påvirke de dypereliggende delene av resipienten i Kobbavika negativt, noe som også indikeres av resultatene fra resipientundersøkelsen i 2011 (Tveranger mfl. 2012). Vannutskiftingen på alle dyp viste svært høyt innslag av strømstille perioder, og dette kan tolkes dit hen at vannutskiftingen periodevis ikke er så god, men sjøområdet utenfor Kobbavika er forbundet med forbistrømmende oksygenrike og friske vannmasser, særlig gjennom det rundt 1 km lange og rundt m dyp kanallignende sundet fra Kobbavika til Hjelomsen mot sør. I overflatelaget har daglige, kontinuerlige utvekslinger og utskiftinger med nytt, oksygenfriskt vann via tidevannet. Dette innebærer at avløpsvannet fra settefiskanlegget likevel fortynnes og transporteres ut av området, og borttransporten og fortynningen er god, noe som også beregningene viser. VIRKNING AV OMSØKT UTVIDET UTSLIPP Sjøtroll Havbruk AS avd Kjærelva søker om utvidelse av produksjon fra dagens årlige produksjon på 5,0 millioner til en årlig produksjon på 20,0 millioner sjødyktig settefisk. Ved økning i produksjonen blit et nytt resirkuleringsanlegg tatt i bruk på lokaliteten. Det er vanlig å observere en svært avgrenset punktbelastning i forbindelse med slike utslipp dersom utslippet skjer på dybder med relativt god vannutskifting og gode nedbrytingsforhold. Der vil naturlig nedbryting kunne holde tritt med tilførslene dersom det er god tilgang på oksygen ved tilførsel av friskt vann over sedimentet. Undersøkelser fra en rekke tilsvarende utslipp av denne type viser derfor at det kun er mulig å spore miljøeffekter i den umiddelbare nærhet av selve utslippet. Dette gjelder utslipp til tersklete resipienter med utslipp over terskeldyp samt utslipp i utersklete resipienter. Dette anses også å være tilfellet for disse utslippene, men fra søkers side er det planlagt etablert rensing av avløpet siden anlegget bygges som resirkuleringsanlegg. Rådgivende Biologer AS har gjennomført rundt 30 undersøkelser ved avløp fra settefiskanlegg langs kysten. Der er benyttet NS 9410-metodikk med en 0,025 m² stor grabb, og prøver er tatt i økende avstand fra eksisterende utslipp. Da får en et bilde på utbredelsen av miljøvirkningen på bunnen (se oppsummerende figur 14), der selv store utslipp sjelden har noen betydelige miljøvirkning mer enn 50 meter unna selve utslippspunktet. Den organiske belastningen fra de største avløpene i denne sammenstillingen, tilsvarer tilnærmet urenset avløp fra tilsvarende 5000 pe og opp mot pe. Rådgivende Biologer AS 25 Rapport 1790

27 Figur 14. Sammenstilling av resultater fra Rådgivende Biologer AS sine vel 30 undersøkelser ved utslipp til sjø utenfor settefiskanlegg, der det er benyttet MOM-B / NS 9410-metodikk med grabbhogg i økende avstand fra selve utslippspunktet. Fargene er i henhold til NS 9410:2007. Blå = meget god, grønn = god, gul = dårlig og rød = meget dårlig Fordeling (%) Avstand fra utslipp (meter) Bare de største partiklene vil sedimentere helt lokalt ved selve utslippet, men siden alt avløpsvannet planlegges renset med en 40 µm filterduk, vil disse partiklene bli fanget opp før de slippes ut. Den sterke oppstigende strømmen tar med seg alle de finere partiklene som blir innlagret i vannsøylen. Strømforholdene ved utslippet i Kobbavika er beskrevet som meget svake strømforhold. En gjør merksom på at vurderingene av strømforholdene er gjort ut fra hva som en mener er egnete strømforhold for oppdrett av fisk i merdanlegg (jf. tabell 2), og ikke hva som er tilstrekkelig i forbindelse med omsetning av organisk materiale fra et utslipp fra settefiskanlegg. Her vil de viktigste kriteriene være at selve utslippstedet ikke ligger innestengt bak en terskel slik at bunndyrene alltid har tilgang på oksygen for sin sedimentomsetning, og at vannet rundt utslippstedet utveksles og skiftes ut med utenforliggende vannmasser, slik som ved utslippet i Kobbavika. I tillegg vil jo utslippet av ferskvann sørge for en kontinuerlig upwelling rundt utslippstedet, slik at vannet kontinuerlig blir skiftet ut og fornyet rundt utslippstedet og i nærområdet rundt utslippet. Ved MOM C-resipientundersøkelse i 2011 (Tveranger m. fl. 2012) ble det tatt hydrografiske profiler på tre dyp i Kobbavika. Profilene ble tatt i juli, og på denne tid vil man ofte se sjiktig av vannmassene som følge av lite vind og høye lufttemperaturer. I tersklete områder vil slik sjikting kunne føre til dårlig vannutskifting under hovudsjiktet, og man vil kunne se en nedgang i oksygeninnholdet under terskelfyp. De hydrografikse målingene fra 2011 viste jevnt over god oksygenmetning til bunns i resipienten tilsvarende tilstandsklasse I = meget god. Dette var som ved undersøkelsen i 2006 (Tveranger mfl. 2012). Det var noe høyere temperaturer ned til rundt 15 m dyp, og noe lavere saltinnhold i det samme vannlaget. Oksygeninnholdet var relativt stabilt i hele vannsøylen, og det var ingen merkbar forskjell mellom stasjonene tatt ved avløpet og ute i resipienten. Dette tyder på at vannutskiftingen i Kobbavika og sjøområdet rundt er god, og trolig vil dette være situasjonen gjennom hele året. En økning i produksjonen til 20,0 mill stk settefisk vil gi en økning av utslippene i sjø, både av organisk stoff og næringssalter. Med et årlig samlet salg på 3100 tonn solgt fisk og ca 75 tonn dødfisk, trengs det en årlig fôrmengde på maksimalt 3810 tonn. Produksjonen ved anlegget vil således åttedobles i forhold til dagens produksjon, men utslippene vil ikke øke tilsvarende siden mesteparten av de største partiklene vil bli filtrert vekk før de slippes ut i sjø, og mye av nitrogenet nøytraliseres i biofilteret. Det antas at utslippene av nitrogen og fosfor vil øke 2 4 ganger, og mye av dette vil være oppløst. Utslippet av organisk stoff vil også øke vel 4 ganger, men det er kun de letteste partiklene som går ut i vannmassene, og disse vil bli spredt utover fra utslippet med tidevannstrømmen og det antas at effekten på miljøet fremdeles vil forbli akseptabel og moderat vurdert ut fra Kobbavikas naturtilstand og gode resipientkapasitet slik at sjøområdet fremdeles vil kunne oppnå minst god økologisk status i forhold til EUs vannrammedirektiv. Rådgivende Biologer AS 26 Rapport 1790

Strømmålinger og en enkel resipientvurdering av Omsundet i Kristiansund kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1211

Strømmålinger og en enkel resipientvurdering av Omsundet i Kristiansund kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1211 Strømmålinger og en enkel resipientvurdering av Omsundet i Kristiansund kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1211 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Strømmålinger og en enkel resipientvurdering

Detaljer

MOM B- undersøkelse og strømmålinger utenfor avløpet til Hardingsmolt AS, vinteren 2014. R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1867

MOM B- undersøkelse og strømmålinger utenfor avløpet til Hardingsmolt AS, vinteren 2014. R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1867 MOM B- undersøkelse og strømmålinger utenfor avløpet til Hardingsmolt AS, vinteren 2014. R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1867 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: MOM B- undersøkelse og strømmålinger

Detaljer

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Vannområde Rødøy-Lurøy v. Prosjektleder /marinbiolog Tone Vassdal INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 MATERIALE OG METODER... 5 3 RESULTAT OG DISKUSJON...

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Klipen i Leirfjord kommune Juli 2014 Helgeland Havbruksstasjon Torolv Kveldulvsons gate 39 8800 Sandnessjøen are@havforsk.com, 90856043 Informasjon om anlegg

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fysisk, kjemisk beskrivelse av Sagvikvatnet i Tustna kommune, Møre og Romsdal. FORFATTER: dr.philos. Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER : Stolt Sea Farm, ved Endre

Detaljer

Temperaturmålinger i Bolstadfjorden våren / sommeren 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 929

Temperaturmålinger i Bolstadfjorden våren / sommeren 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 929 Temperaturmålinger i Bolstadfjorden våren / sommeren 2006 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 929 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Temperaturmålinger i Bolstadfjorden våren / sommeren 2006 FORFATTERE:

Detaljer

Resipientundersøkelse i Førresfjorden i Tysvær kommune sommeren 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1975

Resipientundersøkelse i Førresfjorden i Tysvær kommune sommeren 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1975 Resipientundersøkelse i Førresfjorden i Tysvær kommune sommeren 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1975 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Resipientundersøkelse i Førresfjorden i Tysvær kommune

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Strømmåling med Aquapro 400 khz i perioden 14.5.2010-14.6.2010

Strømmåling med Aquapro 400 khz i perioden 14.5.2010-14.6.2010 Strømmåling med Aquapro 400 khz i perioden 14.5.2010-14.6.2010 Neptun settefisk AS Lokalitet: Survika Namsos kommune Divaa. Twor I. 3D 1133 S1. Dffin Sed14 230 a3333 I c5< 11 11.31 P33. 1437:13 1 Denler

Detaljer

Vurdering av miljøkonsekvenser ved planlagt småbåthavn i Sørepollen i Askøy kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 396

Vurdering av miljøkonsekvenser ved planlagt småbåthavn i Sørepollen i Askøy kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 396 Vurdering av miljøkonsekvenser ved planlagt småbåthavn i Sørepollen i Askøy kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 396 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Vurdering av miljøkonsekvenser ved planlagt

Detaljer

Slamhandtering og resipientgranskingar for settefiskanlegg. Geir Helge Johnsen dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS

Slamhandtering og resipientgranskingar for settefiskanlegg. Geir Helge Johnsen dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Slamhandtering og resipientgranskingar for settefiskanlegg Geir Helge Johnsen dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Florø, 13-02-13 Utgangspunkt Stadig flere settefiskanlegg renser avløpet sitt

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Seterneset, Molde kommune Dato: Oktober og desember og januar Omsøkt/disponert av: SalMar Organic AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Ulvan, Hitra kommune Dato: April 13 Omsøkt/disponert av: Marine Harvest Norway AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad 76 Sistranda 7 44 93

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 27-8-2012 14. september 2012 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

RAPPORT L.NR. 5837-2009. Sunndal kommune Undersøkelse for å finne. miljømessig gunstig. utslippsdyp for kommunalt. avløpsvann

RAPPORT L.NR. 5837-2009. Sunndal kommune Undersøkelse for å finne. miljømessig gunstig. utslippsdyp for kommunalt. avløpsvann miljømessig gunstig utslippsdyp for kommu RAPPORT L.NR. 5837-2009 avløpsvann Sunndal kommune Undersøkelse for å finne miljømessig gunstig utslippsdyp for kommunalt avløpsvann Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

Rapport for strømmåling ved Breivika i Flora kommune, 30.11.2012-04.01.2013.

Rapport for strømmåling ved Breivika i Flora kommune, 30.11.2012-04.01.2013. R A P P O R T for S T R Ø M M Å L I N G Fjord-Lab AS www.fjordlab.no Postadr.: Pb. 7, 671 Måløy Epost: post@fjordlab.no Telefon: 57 85 8 9 Mobil: 975 65 54 Rapport for strømmåling ved Breivika i Flora

Detaljer

Malvik Biogass, Hommelvika

Malvik Biogass, Hommelvika RAPPORT LNR 5656-2008 RAPPORT L.NR. 5656-2008 Malvik Biogass, Hommelvika Malvik Biogass, Hommelvika Vurdering av utslipp til sjø Vurdering av utslipp til sjø Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212 R A Enkel beskrivelse av Espelandsvatnet, resipienten til Åfjorddal smoltoppdrett as. Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane P P O R T Rådgivende Biologer AS 212 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL:

Detaljer

Hydrografi måling. Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS. Akvaplan-niva AS rapport:

Hydrografi måling. Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS. Akvaplan-niva AS rapport: Hydrografi måling Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS Akvaplan-niva AS rapport: 8012.03 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret

Detaljer

Vurdering av miljøkonsekvenser ved veiutbygging til Horsøy i Askøy R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 326

Vurdering av miljøkonsekvenser ved veiutbygging til Horsøy i Askøy R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 326 Vurdering av miljøkonsekvenser ved veiutbygging til Horsøy i Askøy R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 326 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vurdering av miljøkonsekvenser ved veiutbygging til

Detaljer

RAPPORT LNR 5581 2008. Vurdering av utslipp av slam fra Rossevann vannbehandlingsanlegg i Sandvikdalsfjorden ved Kristiansand

RAPPORT LNR 5581 2008. Vurdering av utslipp av slam fra Rossevann vannbehandlingsanlegg i Sandvikdalsfjorden ved Kristiansand RAPPORT LNR 5581 2008 Vurdering av utslipp av slam fra Rossevann vannbehandlingsanlegg i Sandvikdalsfjorden ved Kristiansand Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Undersøkelser av marine resipienter i Kvinnherad kommune høsten 2, med forslag til revisjon av Hovedplan avløp FORFATTERE: Erling Brekke Bjarte Tveranger Geir

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland

Detaljer

Marine Harvest Norway AS Nytt settefiskanlegg i Stongfjorden i Askvoll kommune, Sogn og Fjordane fylke

Marine Harvest Norway AS Nytt settefiskanlegg i Stongfjorden i Askvoll kommune, Sogn og Fjordane fylke Marine Harvest Norway AS Nytt settefiskanlegg i Stongfjorden i Askvoll kommune, Sogn og Fjordane fylke R A P P O R Konsekvensutredning for marine forhold og avløpet Revidert rapport T Rådgivende Biologer

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Ida Almvik, Kystverket Laila Melheim, Kystverket Eivind Edvardsen, Kystverket Geir Solberg, Kystverket Aud Helland, Rambøll DATO 2013 10 18

Ida Almvik, Kystverket Laila Melheim, Kystverket Eivind Edvardsen, Kystverket Geir Solberg, Kystverket Aud Helland, Rambøll DATO 2013 10 18 SINTEF Materialer og kjemi Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Notat Sammenlikning mellom målt og modellert strøm ved Svaleskjær Sentralbord: Telefaks: 73597043 Foretaksregister: SAKSBEHANDLER

Detaljer

Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410. Vurdering av lokaliteten Langstein i Stjørdal kommune

Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410. Vurdering av lokaliteten Langstein i Stjørdal kommune Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410 Langstein Fisk Vurdering av lokaliteten Langstein i Stjørdal kommune Dato for prøvetaking: 25.6.2010 OPPSUMMERING FRA PRØVETAKINGEN:

Detaljer

Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune

Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410 Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune Dato for prøvetaking: 24.06.15 Dato for

Detaljer

Resipientundersøkelse sørvest for Gunnhildsvågen i Flora kommune Beskrivelse av resipienten, avløpsdisponering og miljøtilstand 2010

Resipientundersøkelse sørvest for Gunnhildsvågen i Flora kommune Beskrivelse av resipienten, avløpsdisponering og miljøtilstand 2010 Resipientundersøkelse sørvest for Gunnhildsvågen i Flora kommune Beskrivelse av resipienten, avløpsdisponering og miljøtilstand 21 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1342 Rådgivende Biologer AS RAPPORT

Detaljer

Marine Harvest Norway AS Nytt Fjæra settefiskanlegg i Fjæra i Etne kommune i Hordaland fylke

Marine Harvest Norway AS Nytt Fjæra settefiskanlegg i Fjæra i Etne kommune i Hordaland fylke Marine Harvest Norway AS Nytt Fjæra settefiskanlegg i Fjæra i Etne kommune i Hordaland fylke R A P P O R Konsekvensutredning for marine forhold og avløpet Revidert rapport T Rådgivende Biologer AS 1792

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Kurs om avløpsregelverket 25. og 26. april 2006 Et samarbeid mellom SFT, NORVAR og Fylkesmannen Fylkesmannen i Telemark NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Basert på standardforedrag

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Resipientundersøkelse

Resipientundersøkelse \j^ék^y^ Resipientundersøkelse MOM-B Lokalitet Uføro Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS Eystein Hansen Telefon: Org.no 982 932 9 mva Sgvat Skaldsveg 12 Telefaks: 5518 Haugesund Mobil: 9873636 email: gy;hgi)9d

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1170

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1170 Dokumentasjonsvedlegg til søknad om utvidelse ved Marine Harvest Norway AS avd. Glomfjord (reg. nr. N/ME 0009 + 0044) R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1170 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Dokumentasjonsvedlegg

Detaljer

SAM Notat nr. 13-2014

SAM Notat nr. 13-2014 SAM Notat nr. 13-2014 Uni Research Miljø Bergen, 02.09.2014 MOM B-undersøkelse ved Uføro i Stord kommune August 2014 Torben Lode Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf. 55 58 43 41 Side

Detaljer

Akvaplan-niva rapport

Akvaplan-niva rapport Månedlige temperatur, salinitets og oksygen registreringer ved Vadsø fra mars 1 til februar 2 og kort vurdering av. Akvaplan-niva rapport - - - - - - - -1-1 - Temperatur 1 2 Mars Mai Juli September November

Detaljer

Miljøstatus i havbruksanlegg på Vestlandet er dagens overvåking god nok?

Miljøstatus i havbruksanlegg på Vestlandet er dagens overvåking god nok? Miljøstatus i havbruksanlegg på Vestlandet er dagens overvåking god nok? Sett frå ein miljøkonsulent si side v/ Frode Berge-Haveland, Resipientanalyse www.resipientanalyse.no Miljøstatus i havbruksanlegg

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT LABERGET NY LOKALITET. Posisjon midtpunkt anlegg: 60.45.005N

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT LABERGET NY LOKALITET. Posisjon midtpunkt anlegg: 60.45.005N Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT LABERGET NY LOKALITET Iht. NS9415:2009 For Engesund Fiskeoppdrett AS Kontaktpersoner: Svein Eivind Gilje Posisjon midtpunkt anlegg: 60.45.005N 05.17.921Ø

Detaljer

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Erfaringer med direktivet i kystvann Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Vårt direktivarbeid siden 2003 Veileder for identifisering av SMVF i Norge Veileder

Detaljer

Egil Kristoffersen & Sønner AS

Egil Kristoffersen & Sønner AS Egil Kristoffersen & Sønner AS Strømmålinger Mikkelsøy 5 meter, 5 meter og bunnstrøm Akvaplan-niva AS Rapport: 6996. This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen

Detaljer

Resipientundersøkelse av en oppdrettslokalitet for laks ved Kvalnes i Skjerstadfjorden Bodø kommune

Resipientundersøkelse av en oppdrettslokalitet for laks ved Kvalnes i Skjerstadfjorden Bodø kommune Resipientundersøkelse av en oppdrettslokalitet for laks ved Kvalnes i Skjerstadfjorden Bodø kommune Argus-rapport nr. 201-09-08 Argus Miljø AS Bodø REFERANSESIDE Tittel Resipientundersøkelse av en oppdrettslokalitet

Detaljer

Dokumentasjonsvedlegg til søknad om nytt settefiskanlegg Imsland Smolt AS R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1241

Dokumentasjonsvedlegg til søknad om nytt settefiskanlegg Imsland Smolt AS R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1241 Dokumentasjonsvedlegg til søknad om nytt settefiskanlegg Imsland Smolt AS R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1241 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Dokumentasjonsvedlegg til søknad om nytt settefiskanlegg

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden. Nordic Mining ASA

DET NORSKE VERITAS. Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden. Nordic Mining ASA DET NORSKE VERITAS Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden DNVs referanse: 1-5HO2U3-TNRNO615-1 Rev.03, 13.05.2013 DET NORSKE VERITAS TM Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi

Detaljer

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune Flatanger Settefisk AS 7770 Flatanger Vår dato: 26.03.2015 Deres dato: Vår ref.: 2009/4300 Deres ref.: Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Detaljer

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 Dato: 23.09.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata D Oppsummering

Detaljer

RAPPORT LNR 5734-2009. Temperaturmålinger ved Jarlsø, Tønsberg i 2008

RAPPORT LNR 5734-2009. Temperaturmålinger ved Jarlsø, Tønsberg i 2008 RAPPORT LNR -00 Temperaturmålinger ved Jarlsø, Tønsberg i 008 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen

Detaljer

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317 Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1317 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen

Detaljer

SalMar Nord. Strømmålinger Øyra 5m, 15m, spredning, bunn. Akvaplan-niva AS Rapport: 6587.03

SalMar Nord. Strømmålinger Øyra 5m, 15m, spredning, bunn. Akvaplan-niva AS Rapport: 6587.03 SalMar Nord Strømmålinger Øyra 5m, m, spredning, bunn Akvaplan-niva AS Rapport: 6587.3 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO

Detaljer

SAM Notat nr. 38-2012 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 38-2012 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 38-2012 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 05.11.2012 MOM B-undersøkelse ved Koløy i Fitjar kommune Oktober 2012 Trond Einar Isaksen Tone Vassdal Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt.

Detaljer

UTSLIPPSSØKNAD September 1999. Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999

UTSLIPPSSØKNAD September 1999. Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999 UTSLIPPSSØKNAD September 1999 Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...3 2 Utslipp til luft...3 2.1 Vurdering av maksimal timemiddelkonsentrasjon

Detaljer

Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft

Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft Seniorforsker Øistein Johansen SINTEF Marin miljøteknologi 1 Undervannsutblåsning av gass og olje Noen viktige teoretiske og eksperimentelle

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler

Detaljer

KOBBEVIK OG FURUHOLMEN OPPDRETT AS. Ingebrigt Landa

KOBBEVIK OG FURUHOLMEN OPPDRETT AS. Ingebrigt Landa 3 Søknaden gjelder HORALAN FYLKESKOMMl 2 b MAI 2011 Arkiv; 3/2) Siiksh.T ovl/4// Kl ksp. 1.1.1 Telefonnummer 56181114 1.1.4 Postadresse 5392 STOREBØ 1.2.1 Telefonnummer 91661065 1.3.1 Fiskeridirektoratets

Detaljer

Flora kommune Søknad om dispensasjon fra rensekrav i Forurensningsforskriftens kap. 1 4. Utgave: 0 Dato: 2011-06 - 30

Flora kommune Søknad om dispensasjon fra rensekrav i Forurensningsforskriftens kap. 1 4. Utgave: 0 Dato: 2011-06 - 30 Søknad om dispensasjon fra rensekrav i Forurensningsforskriftens kap. 1 4 Utgave: 0 Dato: 2011-06 - 30 Søknad om dispensasjon fra rensekrav i Forurensningsforskriftens kap. 14 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

Kombinert MOM B- og MOM C - undersøkelse ved oppdrettslokaliteten Jibbersholmane og resipienten i Hoplandsosen i Radøy kommune.

Kombinert MOM B- og MOM C - undersøkelse ved oppdrettslokaliteten Jibbersholmane og resipienten i Hoplandsosen i Radøy kommune. Kombinert MOM B- og MOM C - undersøkelse ved oppdrettslokaliteten Jibbersholmane og resipienten i Hoplandsosen i Radøy kommune. R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 629 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS

Detaljer

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010 Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Statusrapport 1. kvartal 2010 20081432-00-70-R 23. juni 2010 Prosjekt Prosjekt: Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Dokumentnr.: 20081432-00-70-R Dokumenttittel:

Detaljer

VURDERING AV BEHOV FOR KONSEKVENSUTREDNING I FORHOLD TIL NASJONAL LAKSEFJORD I NORDREISA

VURDERING AV BEHOV FOR KONSEKVENSUTREDNING I FORHOLD TIL NASJONAL LAKSEFJORD I NORDREISA NOTAT Oppdrag: Marine Harvest Norway ASA SØKNAD OM KONSESJON SANDØRA Tema: Dato: 02.09.2014 VURDERING AV BEHOV FOR KONSEKVENSUTREDNING I FORHOLD TIL NASJONAL LAKSEFJORD I NORDREISA Til: Fra: Nord Troms

Detaljer

UTSLIPP AV AVLØP TIL SJØ I NORDKJOSBOTN

UTSLIPP AV AVLØP TIL SJØ I NORDKJOSBOTN Utslipp av avløp til sjø i Nordkjosbotn - Søknad om utslippstillatelse UTSLIPP AV AVLØP TIL SJØ I NORDKJOSBOTN BALSFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE Søknad om utslippstillatelse Juli 2012 rev mai 2015 1 Utslipp

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Storfjordundersøkelsen. Del 2 - Hydrografi i Storfjorden, historisk oversikt

Storfjordundersøkelsen. Del 2 - Hydrografi i Storfjorden, historisk oversikt Å322 Storfjordundersøkelsen Del 2 - Hydrografi i Storfjorden, historisk oversikt Jan Erik Dyb, Stig Tuene & Jan Erich Rønneberg RAPPORT S torfj ordunders~kelsen De12 - Hydrografi i Storfjorden, historisk

Detaljer

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen 14.12.2015 BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Vedlagt ligger søknad om endring av anleggskonfigurasjon

Detaljer

SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 06.01.2014 MOM B-undersøkelse ved Store Teistholmen i Sandnes kommune November 2013 Einar Bye-Ingebrigtsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt.

Detaljer

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Fiskeridirektoratet Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Informasjon Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Søknadsskjemaet er felles

Detaljer

Stabsenhet for byutvikling. Hvor mye bør vi rense avløpsvannet når resipienten er god?

Stabsenhet for byutvikling. Hvor mye bør vi rense avløpsvannet når resipienten er god? Stabsenhet for byutvikling Hvor mye bør vi rense avløpsvannet når resipienten er god? Desember 2008 Høvringen rensedistrikt Trondheimsfjorden - Bunntopografi Mørkere blåfarge mot økende dyp Trondheimsfjorden

Detaljer

Vurderinger av strømforhold

Vurderinger av strømforhold Trondheim havn Vurderinger av strømforhold Grønøra vest - Orkanger 2014-03-24 Oppdragsnr.: 5141107 Dagens situasjon - Lavvann Saltvann Ferskvann Oppdragsnr.: 5141107 J02 2014-03-24 Endelig versjon Bård

Detaljer

Lokalitetsrapport for Koløy N i Fitjar kommune R A P P O R T. RådgivendeBiologerAS 1637

Lokalitetsrapport for Koløy N i Fitjar kommune R A P P O R T. RådgivendeBiologerAS 1637 Lokalitetsrapport for Koløy N i Fitjar kommune R A P P O R T RådgivendeBiologerAS 1637 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Lokalitetsrapport for Koløy N i Fitjar kommune FORFATTERE: OPPDRAGSGIVER:

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

FYSISKE FORHOLD UTENFOR KYSTEN AV NORDNORGE

FYSISKE FORHOLD UTENFOR KYSTEN AV NORDNORGE KAPITTEL 7 4 FYSISKE FORHOLD UTENFOR KYSTEN AV NORDNORGE Bjørn Ådlandsvik og Marek Ostrowski Prosesser på havbunnen avhenger av de fysiske forholdene i havet. Strøm styrer sedimentasjonsforhold og bidrar

Detaljer

Historikk. 2 av 11. VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE 1.0 2014-08-05 Rapportering. PROSJEKTNOTATNR Prosjektnotatnummer VERSJON 1.0 PROSJEKTNR 102008412

Historikk. 2 av 11. VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE 1.0 2014-08-05 Rapportering. PROSJEKTNOTATNR Prosjektnotatnummer VERSJON 1.0 PROSJEKTNR 102008412 Historikk DATO SBESKRIVELSE 2014-08-05 Rapportering 2 av 11 Innholdsfortegnelse 1 Strømmålinger... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Hensikt... 4 1.3 Instrumentering... 4 1.4 Konfigurering... 4 1.5 Kvalitetssikring...

Detaljer

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet.

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Lars Asplin, Jon Albretsen, Ingrid A. Johnsen, Anne Sandvik, Jofrid Skardhamar, Bjørn Ådlandsvik. Miljøseminar for akvakulturnæringa, Florø, 4. februar,

Detaljer

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 07.08.13 MOM B-undersøkelse ved Dale i Rennesøy kommune Juni 2013 Henrik Rye Jakobsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008

Detaljer

UTSLIPP FRA OPPDRETTSANLEGG OG RELEVANTE RENSETILTAK Asbjørn Bergheim, IRIS, Stavanger

UTSLIPP FRA OPPDRETTSANLEGG OG RELEVANTE RENSETILTAK Asbjørn Bergheim, IRIS, Stavanger UTSLIPP FRA OPPDRETTSANLEGG OG RELEVANTE RENSETILTAK Asbjørn Bergheim, IRIS, Stavanger Avløpsbelastning av fôrrelaterte komponenter basert på målinger ved - norske anlegg for produksjon av smolt (laks),

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Tilstandsrapport for Storavatn på Stord, lokaliteten til Almås Fiskeoppdrett FORFATTER: Dr.philos. Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Almås Fiskeoppdrett AS, Postboks

Detaljer

Vurdering av utslipp av sjøvann fra energianlegg i Bjørvika

Vurdering av utslipp av sjøvann fra energianlegg i Bjørvika RAPPORT L.NR. 6700-2014 Forside: Bygdøy/Nesodden Vurdering av utslipp av sjøvann fra energianlegg i Bjørvika Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet

Detaljer

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Else Marie Stenevik Djupevåg Kyst og Havbruksavdeling Tilsynsseksjonen Tema: Regjeringens miljømål Risikovurdering forurensning og utslipp (HI) Fiskeridirektoratets

Detaljer

AKVA group 2015.01.29 Målinger av strøm, salinitet og oksygen hvorfor, hvordan og hva kan det bety for i det daglige drift?

AKVA group 2015.01.29 Målinger av strøm, salinitet og oksygen hvorfor, hvordan og hva kan det bety for i det daglige drift? AKVA group 2015.01.29 Målinger av strøm, salinitet og oksygen hvorfor, hvordan og hva kan det bety for i det daglige drift? Strøm under operasjoner og i daglig drift Teknologi for et bedre samfunn 1 Zsolt

Detaljer

Dokumentasjonsvedlegg til søknad om utvidelse ved Sjøtroll Havbruk AS avd. Fitjar R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 948

Dokumentasjonsvedlegg til søknad om utvidelse ved Sjøtroll Havbruk AS avd. Fitjar R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 948 Dokumentasjonsvedlegg til søknad om utvidelse ved Sjøtroll Havbruk AS avd. Fitjar R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 948 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Dokumentasjonsvedlegg til søknad om

Detaljer

Resipientundersøkelse av oppdrettslokaliteten Fugløya

Resipientundersøkelse av oppdrettslokaliteten Fugløya Resipientundersøkelse av oppdrettslokaliteten Fugløya Gildeskål kommune Argus-rapport nr. 299-05-14 Bodø REFERANSESIDE Tittel Resipientundersøkelse av oppdrettslokaliteten Fugløya, Gildeskål kommune Offentlig

Detaljer

Rapport nr. 931-2013 RESIPIENTGRANSKING MOMB LOKALITET VIKANE. Masfjorden kommune

Rapport nr. 931-2013 RESIPIENTGRANSKING MOMB LOKALITET VIKANE. Masfjorden kommune Rapport nr. 931-2013 RESIPIENTGRANSKING MOMB LOKALITET VIKANE Masfjorden kommune Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO 998 058 376 mva Adresse: Dortledhaugen 156 5239 Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland

Detaljer

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - Vedlegg 3 Spredningsmodellering og miljøforhold Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Innledning Dette notatet omhandler vurderinger knyttet til miljøforhold og

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 970

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 970 Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 26 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 97 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Dokumentasjonsvedlegg til søknad om produksjon av 2,5 millioner sjøklar rensefisk av rognkjeks på Årskog i Fitjar kommune.

Dokumentasjonsvedlegg til søknad om produksjon av 2,5 millioner sjøklar rensefisk av rognkjeks på Årskog i Fitjar kommune. Dokumentasjonsvedlegg til søknad om produksjon av 2,5 millioner sjøklar rensefisk av rognkjeks på Årskog i Fitjar kommune. Vest Aqua Base AS R A P P O R Med konsekvensutredning T Rådgivende Biologer AS

Detaljer

Kilder: Mengder: Oppdrett: Bosetting: Kommentarer: KART. Resipient for store mengder avløpsvann fra kloakk. Rekreasjonsområde.

Kilder: Mengder: Oppdrett: Bosetting: Kommentarer: KART. Resipient for store mengder avløpsvann fra kloakk. Rekreasjonsområde. DSFJORDEN GENERELLE DATA Ref: FORURENSNINGSTILFØRSLER År: Ref: Areal tilrenningsfelt (km 2 ): 33 Kilder: Kloakk Avrenning (l/s km 2 ): Areal vannflate (km 2 ): Middeldyp (m): 32 14,2 7 Mengder: Oppdrett:

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2005 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 879

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2005 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 879 R Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 25 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 879 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss

Detaljer

Resipientundersøkelse for nytt hovedavløpsrenseanlegg i Os kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1226

Resipientundersøkelse for nytt hovedavløpsrenseanlegg i Os kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1226 Resipientundersøkelse for nytt hovedavløpsrenseanlegg i Os kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1226 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Resipientundersøkelse for nytt hovedavløpsrenseanlegg

Detaljer

NOTAT. Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296

NOTAT. Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296 NOTAT Vår dato Vår referanse 2012-11-12 / /FB/ Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296 1 av 5 Til Rygge sivile lufthavn. Kopi til Moss Lufthavn Rygge Miljøpåvirkning

Detaljer

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens

Detaljer

-Et forskningsbasert aksjeselskap i - gruppen. www.akvaplan.niva.no

-Et forskningsbasert aksjeselskap i - gruppen. www.akvaplan.niva.no -Et forskningsbasert aksjeselskap i - gruppen Research and consultancy Aquaculture, marine and freshwater environment Selskapet stiftet i 1984 Hovedkontor i Framsenteret, Tromsø 67 ansatte, 13 nasjonaliteter

Detaljer

LOKALITET DYRHOLMEN ØST

LOKALITET DYRHOLMEN ØST Rapport nr. 375-2009 RESIPIENTGRANSKING MOM-B LOKALITET DYRHOLMEN ØST Fitjar kommune 23 oktober 2009 Resipientanalyse Foretaksnr.: NO 984 238 630 mva Adresse: Dortledhaugen 156 5239 Rådal Kontaktperson:

Detaljer

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann Klassifisering av miljøtilstand i kystvann 28. mai 2013 1 STATUS for: TYPOLOGI Kystvann i Norge INDEKSER og regioner/vt Endelige resultater fra INTERKALIBRERINGSARBEIDET Forslag i ny veileder 2013 28.

Detaljer

BioReco. (Biological Recovery) Rensing av vann med BioReco og Terra Biosa. BioReco Aps Biosa Norge as

BioReco. (Biological Recovery) Rensing av vann med BioReco og Terra Biosa. BioReco Aps Biosa Norge as BioReco (Biological Recovery) Rensing av vann med BioReco og Terra Biosa BioReco Aps Biosa Norge as BioReco (Biological Recovery) biologisk gjenoppbygging av vann med effektiv oksygentilførsel BioRecos

Detaljer

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Kan det gjøre større skade enn nytte Odd-Ivar Lekang, Universitet for miljø og biovitenskap Asbjørn Bergheim, IRIS bakgrunn Fiskefjøs Innlandsfiskprogrammet

Detaljer

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Vannregion Rogaland VMR Rogaland Fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger 19.12.2014 BERGEN HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Innledning Viser til Rogaland

Detaljer

Indre Hordaland Miljøverk, Bjørkemoen avfallsog gjennvinningsanlegg. Rensegrad ved nytt renseanlegg R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1089

Indre Hordaland Miljøverk, Bjørkemoen avfallsog gjennvinningsanlegg. Rensegrad ved nytt renseanlegg R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1089 Indre Hordaland Miljøverk, Bjørkemoen avfallsog gjennvinningsanlegg. Rensegrad ved nytt renseanlegg R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1089 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Indre Hordaland Miljøverk,

Detaljer