B-undersøkelse utenfor avløpet til Vest Aqua Base AS, september 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2303

Transkript

1 B-undersøkelse utenfor avløpet til Vest Aqua Base AS, september 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2303

2

3 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: B-undersøkelse utenfor avløpet til Vest Aqua Base AS, september 2016 FORFATTER: OPPDRAGSGIVER: Thomas Tveit Furset Vest Aqua Base AS, Årskog Næringspark, 5419 Fitjar OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 11. august 2016 september september 2016 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: Ikke nummerert EMNEORD: - Avløp i sjø - Organisk belastning - Landbasert oppdrett - Hydrografi - Sediment - Tilstand RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer mva Internett : E-post: post@radgivende-biologer.no Telefon: Telefax: Forsidefoto: Dagens rognkjeksanlegg på Årskog: Foto: Nils Bjarte Sætrevik. Rådgivende Biologer AS 1 Rapport 2303

4 FORORD Rådgivende Biologer AS har på oppdrag fra Vest Aqua Base AS utført B-gransking utenfor avløpet til rognkjeksanlegget på Årskog i Fitjar kommune i Hordaland. Grabbprøver fra undersøkelsen er undersøkt etter metodikk beskrevet i NS 9410:2016, som følge av krav om miljøundersøkelser ved utvidelser og nyetableringer (søknadsveileder pkt ). Denne rapporten presenterer resultatene fra undersøkelse av sedimentet fra helt opptil avløpet og utover i resipienten. Det er og gjort hydrografiske målinger på to steder ute i resipienten. Prøvetaking ble utført den 8. september 2016, av Thomas Tveit Furset. Rådgivende Biologer AS takker Vest Aqua Base AS v/nils Bjarte Sætrevik for oppdraget. Jostein Mjønes takkes for lån av båt og assistanse i forbindelse med feltarbeidet. Bergen, 20. september INNHOLD Forord... 2 Innhold... 2 Sammendrag... 3 Område- og lokalitetsbeskrivelse... 4 Metode... 7 Miljøtilstand... 9 Hydrografi... 9 B-undersøkelse ved avløp Vurdering av tilstand Referanser Om fjorder og poller Rådgivende Biologer AS 2 Rapport 2303

5 SAMMENDRAG Furset T. T., B- undersøkelse utenfor avløpet til Vest Aqua Base AS, september Rådgivende Biologer AS, rapport 2303, 22 sider. Rådgivende Biologer AS har på oppdrag fra Vest Aqua Base AS utført B-gransking ved og rundt avløpet til rognkjeksanlegget på Årskog i Fitjar. Vest Aqua Base AS sitt anlegg på Årskog har tillatelse for produksjon av 2,5 millioner sjøklar rognkjeks. Utslippet går urenset ut på ca 12 meters dyp i Breidvika. Bunnen skrår slakt fra land og nedover mot vest til ca 12 m dyp omtrent 80 meter fra land, hvor bunnen går noe brattere ned til meters dyp over en distanse på ca 20 meter. Fra dypområdet på 21 m dyp går det videre mot nordvest en terskel på ca. 17 meters dyp, før det gradvis blir dypere nordover i Fitjarvika (figur 1). Rundt 1,5 km nordvest for utslippet ligger det et lokalt dypområde på vel 100 meters dyp omtrent midt i Fitjarvika før det videre nordvestover grunnes oppover mot en terskel på 68 meters dyp ved Fonno. Videre mot nordvest dybdes det nedover til større dyp i Selbjørnsfjorden. B-undersøkelsen utført på 10 stasjoner i en avstand fra ca m fra utslippet viste at det var noe variable bunnforhold i undersøkelsesområdet utenfor utslippet, med stein- og fjellbunn på de grunneste stasjonene nærmest land og mer sedimenterende forhold med prøver bestående av hovedsaklig sand og silt, med noe skjellsand og litt grus. Den samlete tilstanden tilsvarte tilstand 1 = meget god i det undersøkte sjøområdet utenfor utslippet vurdert i henhold til NS 9410:2016 (figur 1). Det var noe lavt oksygeninnhold i bunnvannet ute i resipienten, noe man kan forvente i et tersklet område på denne tiden av året. Man forventer at det vil skje en utskifting av bunnvann i løpet av høsten/vinteren. I alt såg det ikke ut til at avløpet hadde negativ påvirkning på bunnforholdene i resipienten. Det ble ikke observert akkumulering av tilførsler fra produksjonen, og forekomsten av bunndyr var som en kan forvente i et upåvirket område. Figur 1. Oversikt over B-tilstand (gruppe II + III parametre) for de 10 grabbhoggene som ble tatt utenfor utslippet til Vest Aqua Base AS i Breidvika ved Årskog den 8. september Rådgivende Biologer AS 3 Rapport 2303

6 OMRÅDE- OG LOKALITETSBESKRIVELSE Vest Aqua Base AS har utslipp til sjø i Breidvika utenfor Årskog (figur 2). Breidvika er en nordvestvendt og relativt grunn våg som er rundt 900 meter lang og meter bred, og som munner ut i Fitjarvika mot nordvest på høyde med Ryssnesbleikjene og Leirpollneset (figur 3). Ved utløpet av Breidvika er det rundt 25 meter dypt, og det dybdes svakt nedover til 50 meters dyp rundt 1 km nordvest for Årskog. Det ligger et lokalt dypområde på vel 100 meters dyp omtrent midt i Fitjarvika før det litt videre nordvestover grunnes oppover mot en terskel på 68 meters dyp (figur 2). Videre mot nordvest dybdes det nedover til rundt 150 meter mellom Fonno og Skumsnes i overgangen til Selbjørnsfjorden før det dybdes bratt nedover til flere hundre meters dyp i Selbjørnsfjorden. Hovedterskelen inn til Fitjarvika mot nordvest er såpass dyp at en trolig kan påregne god utskifting av vannmassene i omtrent hele resipienten inkludert Bredivika mesteparten av året, og med tilnærmet full oksygenmetning i utslippsområdet i Breidvika gjennom hele året. Figur 2. Oversiktskart over dybdeforholdene i Fitjarvika og nordover mot Selbjørnsfjorden med plasseringen av anlegget på Årskog (fra Rådgivende Biologer AS 4 Rapport 2303

7 Sjøområdet i Breidvika er relativt grunt, med dybder ned mot 20 meter i midtre del, og ned mot 30 meter i overgangen mot Fitjarvika i nord (figur 3). Sjøvannsinntak på -50 m dyp Ø=500 mm - 50 m Breidvika Leirpollneset Ryssneset Et utslipp på -12 m dyp Ø=500 mm Figur 3. Kart over Breidvika med dybdeforhold og sted for inntak av sjøvann og utslipp. Kartgrunnlag: Breidvika ble loddet opp med Olex i forbindelse med MOM B-undersøkelsen 25. februar 2015 for å få et noe mer detaljert bilde av dybdeforholdene og tersklene i utslippsområdet (Tveranger og Brekke 2015). Bunnen skrår slakt fra land og nedover mot vest til ca 12 m dyp, omtrent 80 meter fra land der utslippsledningen ligger (figur 4). Derfra går bunnen noe brattere ned til meters dyp over en distanse på ca 20 meter, før bunnen flater ut i et dypområde på meter. Dette lokale dypområdet har en utstrekning på ca. 125x125 meter der dybden er større enn 18 meter, og største dyp er 21 meter, omtrent 120 meter fra utslippsstedet. Terskeldypet til dypområdet er 17 meter, og finnes tre steder mot nordvest, vest og sørvest i en avstand på meter fra utslippet (figur 4). Utenfor tersklene blir det gradvis dypere ned mot et dypområde på ca. 29 meter, omtrent 550 meter nordvest for utslippet. Det er flere små delbasseng og høydedrag i Breidvika før det gradvis blir dypere mot nordvest, men de lokalt tersklete bassengene er små og kun med 2 4 meters dybdeforskjell mellom tersklene utenfor og de dypeste partiene innenfor, slik at vannutskiftingen i Breidvika vil være god i hele vannsøylen året rundt. Det vil ikke forekomme stagnerende dypvann i disse, men de topografiske forholdene tilsier noe sedimenterende forhold i disse små delbassengene. I henhold til Vann-nett er Fitjarvika en egen vannforekomst med en størrelse på vel 7 km², (fjordkatalog nr C), og i henhold til EUs vannrammedirektiv er Fitjarvika av typen N3 Rådgivende Biologer AS 5 Rapport 2303

8 = beskyttet kyst/fjord. I henhold til Vann-nett er økologisk tilstand satt til god, mens kjemisk tilstand er udefinert, men kunnskapsgrunnlaget er middels. Avløpsvannet fra Vest Aqua Base AS går ut i sjø i Breidvika på omtrent 12 m dyp via en rundt 100 m lang (Ø500 mm PEH) utslippsledning (figur 4). Kapasiteten på utslippet er m³/min ettersom sjøvannsinntaket har tilsvarende kapasitet med tanke på at produksjonen ved anlegget kan utvides etter hvert Figur 4. Dybdekart basert på opploddinger med Olex i Breidvika i forbindelse med B-forundersøkelsen 25. februar m dybdekoter er tegnet inn mellom 10 og 20 m koten på grunnkartet ( Utslippet går via en rundt 100 meter lang utslippsledning på rundt 12 meters dyp. Rådgivende Biologer AS 6 Rapport 2303

9 METODE B-UNDERSØKELSEN For å få mer informasjon om sedimenttilstanden i Breidvika ved Årskog er det gjennomført en B- undersøkelse 8. september 2016 utenfor utslippet til Vest Aqua Base i forbindelse med vurderingen av miljøpåvirkningen i nærsonen og et stykke utover i resipienten. Det ble tatt grabbhogg med en liten grabb på 10 ulike stasjoner fra umiddelbart ved avløpsstedet og i økende avstand utover (figur 5). Det ble benyttet en 0,028 m² stor vanveen grabb, og prøvene ble undersøkt og vurdert etter standard B- metodikk (NS 9410:2016). I en standard B-undersøkelse blir bunnsedimentet undersøkt med hensyn på tre sedimentparametre, som alle blir tildelt poeng etter hvor mye sedimentet er påvirket av tilførsler av organisk stoff. Faunaundersøkelse (gruppe I) består i å konstatere om dyr større enn 1 mm er til stede i sedimentet eller ikke. Kjemisk undersøkelse (gruppe II) av surhet (ph) og redokspotensial (Eh) i overflaten av sedimentet blir gitt poeng etter en samlet vurdering av ph og Eh etter spesifisert bruksanvisning i NS 9410:2016. Sensorisk undersøkelse (gruppe III) omfatter forekomst av gassbobler og lukt i sedimentet, og beskrivelse av sedimentets konsistens og farge, samt grabbvolum og tykkelse av deponert slam. Vurderingen av lokalitetens tilstand blir fastsatt ved en samlet vurdering av gruppe I III parametre etter NS 9410:2016. Figur 5. Dybdeforhold i sjøområdet utenfor utslippet til Vest Aqua Base AS, med plassering av grabbhogg (gule sirkler) og hydrografiske målinger (stjerne) ved undersøkelsen 8. september Utslippspunkt er markert med rød pil. Rådgivende Biologer AS 7 Rapport 2303

10 Temperatur, oksygen- og saltinnhold i vannsøylen ble målt til bunns på to steder, på det dypeste stedet i bassenget utenfor utslippet (stasjon 7) samt i et basseng mot sørvest (stasjon 10) (figur 3). De to profilane var omtrent identiske, og bare profilen fra den dypeste stasjonen er presentert. Målingene ble foretatt ved hjelp av en SAIV STD/CTD modell SD204 nedsenkbar sonde som logget hvert 2. sekund. Rådgivende Biologer AS 8 Rapport 2303

11 MILJØTILSTAND HYDROGRAFI Det var lite påvirkning av ferskvann i vannsøylen på dagen for undersøkelsen, og i overflaten var saltinnholdet 29,1. Saltinnholdet økte svakt nedover i vannsøylen, og på 18 m var innholdet 31,5. Videre økte saltinnholdet raskt, og på 19 m dyp var innholdet 32,4. Ved bunnen på 20 m dyp var saltinnholdet 33,8 (figur 6). Temperaturen var svært jevn ned gjennom vannsøylen, og fra overflaten og ned til 18 m dyp sank temperturen fra 16,1 til 15,3 C. Herfra sank temperaturen raskt til 13,9 C på 19 m dyp, og ved bunnen på 20 m dyp var det 11,3 C. Oksygeninnholdet sank jevnt fra 7,8 mg O/l (97 %) i overflaten, til 6,9 mg O/l (83 %) på 19 m dyp. De siste to metrene ned til bunnen sank oksygeninnholdet raskt, og på 20 m dyp var innholdet av oksygen 4,7 mg O/l (54 %). Figur 6. Temperatur-, saltinnhold- og oksygenprofiler ved det dypeste i Breidvika utenfor avløpet, den 8. september 2016 Rådgivende Biologer AS 9 Rapport 2303

12 B-UNDERSØKELSE VED AVLØP Det ble gjennomført en B-undersøkelse av sedimentet på 10 stasjoner utenfor avløpsstedet mot nord, sør og vest for utslippspunktet (jf. figur 5). Det ble tatt stasjoner i variabel avstand fra avløpet for å kartlegge bunnforholdene rundt utslippet. Tabell 1. Beskrivelse av de ti B-prøvene tatt utenfor avløpet i Breidvika ved Årskog 8. september Prøvetakingspunkt: Posisjon nord: 59,55/ Posisjon aust: 5, Djup (meter) 11 8,5 13, ,5 19, Antal forsøk Spontan bobling Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Bobling v/prøvetaking Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Sedimentdjupne (cm) <1 <1 <1 <2 6, ,5 8 Andel slam/organisk (%) 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Andel blåskjelrestar (%) 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Andel primærsediment (%) 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Fordeling av primærsediment Leire Silt 30 % 65 % 65 % 65 % 30 % 65 % Sand Slør Spor Spor Litt 60 % 30 % 35 % 35 % 30 % 35 % Grus Litt Spor 10 % Skjelsand Slør Spor 10 % 5 % Litt Litt 30 % Litt Steinbotn Ja Ja Ja Fjellbotn Pigghudingar, antal 1 Krepsdyr, antal Blautdyr, antal 5 3 Børstemakk, ca antal Andre dyr, totalt antal Beggiatoa Fôr Fekalier Det er noe variable bunnforhold i undersøkelsesområdet utenfor utslippet, med fjellbunn på de grunneste stasjonene nærmest land og mer sedimenterende forhold dess dypere og lengre fra land stasjonene ble tatt. En fikk opp lite sediment tilsvarende tom grabb eller små mengder oppskrapt materiale på de grunneste stasjonene nærmest utslippet (stasjon 1 4) og ellers bra med sediment på de øvrige syv stasjonene et stykke utover i resipienten. I området ved utslippet virker det å være hovedsakelig fjellbunn ned til ca meters dyp, og en del sediment dypere enn dette. Grabbvoumet lå mellom ½ og vèl ¾ full grabb på de seks stasjonene man fikk opp sediment. Prøvene bestod hovedsakelig av sand og silt, med noe skjellsand, og litt grus. Det ble funnet dyr på 5 av 10 stasjoner. Rådgivende Biologer AS 10 Rapport 2303

13 BESKRIVELSE AV DE ENKELTE PRØVENE Der prøven ble silt viser bildene prøven før og etter siling. På stasjon 1 traff grabben fjellbunn på 11 m dyp. Det var eit slør av sand og skjelsand i grabben, og ingen dyr. På stasjon 2 traff grabben fjellbunn på 8,5 m dyp. Det var spor av sand i grabben, og ingen dyr. Oppå grabben var det litt rødalger. På stasjon 3 traff grabben fjellbunn på 13,5 m dyp. Det var spor av sand i grabben, og ingen dyr. Rådgivende Biologer AS 11 Rapport 2303

14 På stasjon 4 traff grabben fjellbunn på 17 m dyp. Det var litt grus og sand, spor av skjelsand, og litt rødalger. Ingen dyr. På stasjon 5 fikk man opp ca ½ grabb fra 18,5 m dyp. Prøven var gråbrun og luktfri med myk konsistens. Materialet bestod av ca 60 % sand, 30 % silt og 10 % skjelsand. I grabben var det ca 10 makker. På stasjon 6 fikk man opp vèl ¾ grabb fra 19,5 m dyp. Prøven var gråbrun og luktfri med myk konsistens. Materialet bestod av ca 65 % silt, 30 % sand og 5 % skjelsand. I grabben var det 5 makker og 5 muslinger. Rådgivende Biologer AS 12 Rapport 2303

15 På stasjon 7 fikk man opp vèl ¾ grabb fra 21 m dyp. Prøven var gråbrun og luktfri med myk konsistens. Materialet bestod av ca 65 % silt, 35 % sand, og litt skjelsand. I grabben var det 4 makker. På stasjon 8 fikk man opp vèl ¾ grabb fra 20 m dyp. Prøven var gråbrun og luktfri med myk konsistens. Materialet bestod av ca 65 % silt, 35 % sand, litt skjelsand og spor av grus. Ingen dyr. På stasjon 9 fikk man opp ca ½ grabb fra 17 m dyp. Prøve var gråbrun og luktfri med myk konsistens. Materialet bestod av ca 30% silt, 30 % sand, 30 % skjelsand og 10 % grus. I grabben var det ca 10 makker. Rådgivende Biologer AS 13 Rapport 2303

16 På stasjon 10 fikk man opp vèl ¾ grabb fra 19 m dyp. Prøven var gråbrun og luktfri med myk konsistens. Materialet bestod av ca 65 % silt, 35 % sand, og litt skjelsand. I grabben var det 3 muslinger, 4 makker og en sjømus. Oppgitt prosentandel av de ulike fraksjonene i prøvene er basert på ren visuell observasjon og ikke absolutte, målte verdier. De prosentvise anslagene er mer en indikasjon på hvilken type sediment man fant i prøvene. Gruppe I: Fauna Man fant dyr på fem av ti stasjoner. Innen hovedgruppen pigghuder ble det funnet en sjømus på stasjon 10. Innen hovedgruppen bløtdyr fant man 5 muslinger på stasjon 6, og 3 muslinger på stasjon 10. Innen hovedgruppen børstemakk fant man fra 4 til ca 10 individer på stasjonene 5 7 og 9 og 10. Disse observasjonene av dyr er de som man relativt enkelt kunne se i felt og er ikke ment å være noe annet enn en grov, enkel vurdering av dyresamfunnet i prøvene, der både antallet arter og antallet dyr (spesielt børstemakk) er omtrentlige. Hovedformålet er å vise om man fant dyr, om man finner flere hovedgrupper, samt en grov, forenklet fordeling av arter innen hver gruppe. Ut fra poengberegningen i tabell 6 ser en at samlet poengsum for gruppe I-parameteren var 5. På fire av de fem stasjonene man ikke fant dyr var det kun små mengder sediment skrapt opp fra hardbunn, og på slike områder kan man ikke forvente å finne gravende bunndyr. Gruppe II: Surhet og elektrodepotensial - ph/eh Det ble målt ph på 6 stasjoner (figur 7, tabell 2). På de 4 stasjonene der det ikke ble målt ph inneholdt grabben for lite prøve (ihht. NS 9410:2016), og disse prøvene blir da ikke tatt med i totalberegningen av gruppe II-parameteren. På stasjonene 5 8 var ph-verdien i sedimentet fra 7,11 til 7,44, med Eh-verdier fra -44 til 57. Desse prøvene fikk 2 poeng, og havnet i tilstandsklasse 2 = "god". Sedimentet på stasjonene 9 og 10 hadde ph på henholdsvis 7,52 og 7,42, og Eh på henholdsvis 19 og 115. Stasjon 9 fikk 1 poeng, og stasjon 10 fikk 0 poeng, og begge stasjonene hamnet i tilstandsklasse 1 = "meget god". Ut fra poengberegningen i tabell 2 ser en at samlet poengsum for de ti prøvene var 9, som gir en indeks på 1,50, og samlet vurdering av gruppe II parameteren gir tilstand 2 = god. Rådgivende Biologer AS 14 Rapport 2303

17 Figur 7. Forholdet mellom elektrodepotensial (Eh) og suhet (ph) for 6 grabbhugg (nummererte punkt) tatt 8. september 2016 i Breidvika ved Årskog. Poengkategorier med støttelinjer for gruppe IIparameteren er markert (NS 9410:2016). Gruppe III: SENSORISK UNDERSØKELSE Sedimenttilstand Med hensyn på sedimenttilstand fikk fire prøver 5 poeng, og desse prøvene fikk da tilstand 2 = "god" (tabell 6). På fire stasjoner men små mengder oppskrapt sediment fikk prøvene 0 poeng, og på to stasjoner fikk prøvene 1 poeng, og disse seks prøven fikk tilstand 1 = "meget god". Samlet poengsum for alle prøvene var 28, og korrigert sum er 6,16. Dette gir en indeks på 0,62, og sedimenttilstanden tilsvarer tilstand 1= meget god, jf. figur 8 og tabell 2. Rådgivende Biologer AS 15 Rapport 2303

18 Tabell 2. Prøveskjema for B-undersøkelsen i sjøområdet utenfor utslippet i Breidvika fra Vest Aqua Base AS 8. september Gr Parameter Poeng Prøvenummer Botntype : B (bla ut) e lle r H (ha rd) B B B B B B B B B B Indeks I Dyr Ja=0 Nei= ph verdi 7,11 7,18 7,44 7,37 7,52 7,42 II E h verdi ph/e h frå figur ,50 Tilstand prøve Tilstand gruppe II 2 Buffertemp: 15,6 C Sjøvasstemp: 15,9 C Sedimenttemp: 11,3 C ph sjø: 7,91 Eh sjø: 282 mv Referanseelektrode: +217 mv Gassbobler Ja=4 Nei= Farge Lys/grå = Brun/sv = 2 Ingen = Lukt Noko = 2 III Sterk = 4 Fast = Konsistens Mjuk = Laus = 4 <1/4 = Grabb- 1/4-3/4 = volum > 3/4 = Tjukkleik 0-2 cm = på 2-8 cm = 1 slamlag > 8 cm = 2 SUM: Korrigert sum (*0,22) ,88 1,1 1,1 1,1 0,88 1,1 0,62 Tilstand prøve Tilstand gruppe III 1 II + Middelverdi gruppe II+III ,44 1,55 1,55 1,55 0,94 0,55 0,76 III Tilstand prøve Tilstand ph/eh Indeks Korr. sum Middelverdi <1,1 1,1 - <2,1 2,1 - <3,1 3,1 LOKALITETSTILSTAND 1 Rådgivende Biologer AS 16 Rapport 2303

19 Figur 8. Oversikt over B-tilstand (gruppe II + III parametre) for de 10 grabbhoggene som ble tatt utenfor utslippet i Breiv\dvika ved Årskog 8. september 2016 (jf. tabell 2). Bunnen sin tilstand Samlet poengsum for middelverdien av samtlige ti prøver blir 7,58, som gir en indeks på 0,76. Lokalitetstilstanden blir dermed 1 = meget god, jf. «prøveskjema» (figur 8, tabell 2). Rådgivende Biologer AS 17 Rapport 2303

20 VURDERING AV TILSTAND Bunnenforholdene rundt avløpet til Vest Aqua Base AS på Årskog i Fitjar ser ut til å vere noe varierte. I det grunne området rundt avløpet er det mest hardbunn, med spor av små mengder sediment og noe alger. Like nord for avløpet går det et søkk innover i berget fra vest, og her ligger det litt sediment med relativt grov sammensetning. Utover i de dypere områdene i resipienten er det mer finpartikulært sediment. Måling av hydrografi ved stasjonene 7 og 10 viste svært like verdier ned til ca 19 meters dyp, og på stasjon 10 var det da nokså homogene hydrografiske forhold helt ned til bunnen. På stasjon 7, som er den dypeste stasjonen, var det litt andre forhold nede ved bunnen. Fra 19 m dyp økte saltinnholdet, og temperatur og oksygeninnhold minket. Dette tyder på at det har oppstått en stagnerende situasjon, der bunnvannet ikke har blitt skiftet ut på en periode, noe som ikke er overraskende siden målingene ble gjort i september måned. Trolig vil det skje en utskifting utover høsten, når temperaturen i vannet synker og det blir mindre grad av sjikting i vannet langs kysten. Tiltanden på sedimentprøvene var "god" i fire prøver, og "svært god" i seks prøver. Det ble ikke observert akkumulert materiale fra driften ved anlegget. Mengden dyr var relativt liten, men må kunne sies å være som man kan forvente i et lite påvirket område. Ved tilførsel av større mengder organisk materiale vil mengden bunndyr øke, særlig lokalt rundt utslippet, og siden dette ikke var tilfelle ser påvirkningen fra avløpet til å vere tilnærmet fraværende. Anlegget har i dag en utslippstillatelse på 25 tonn i året, utslippet går urenset ut i sjø, men produksjonen i anlegget ser ikke ut til å påvirke resipienten i noe særlig grad. I forhold til forhåndsgranskingen (Tveranger og Brekke 2015) er resultatet i hovedsak nokså likt. To dype stasjoner nærmest avløpet (stasjon 5 og 6) har gått fra tilstand 1 = "meget god" til 2 = "god", og den tydeligste forskjellen her er nedgang i gruppe II-parameteren. På de to dypeste stasjonene, stasjon 7 og 8 var det ingen endring i sedimenttilstand. Oksygeninnholdet i bunnvannet ved stasjon 7 var markant lavere ved denne siste granskingen i forhold til forhåndsgranskingen, men dette kan trolig tilskrives naturlige sesongmessige variasjoner. Forhåndsgranskingen var gjort i februar måned, da det normalt er lite sjikting og homogene forhold langt nedover i vannsøylen, noe som fører til mer vertikal sirkulasjon. Rådgivende Biologer AS har gjennomført undersøkelser ved avløp fra mer enn 30 settefiskanlegg langs kysten. Der er benyttet NS 9410:2007-metodikk med en 0,025 m² stor grabb, og prøver er tatt i økende avstand fra eksisterende utslipp. Utenfor urensete avløp fra settefiskanlegg er det vanlig å observere en avgrenset punktbelastning, dersom det er god oksygentilgang med gode nedbryting som holder tritt med tilførslene. En sammenstilling av resultatene fra mer enn 30 undersøkelser av avløp fra settefiskanlegg, viser at miljøvirkningen på bunnen, selv med store utslipp, sjelden har noen betydelig miljøvirkning mer enn 50 meter unna selve utslippspunktet (figur 18). Figur 18. Sammenstilling av resultater fra Rådgivende Biologer AS 31 undersøkelser av utslipp til sjø fra settefiskanlegg, der det er benyttet MOM-B / NS 9410:2007-metodikk med grabbhogg i økende avstand fra selve utslippspunktet. Fargene er i henhold til NS 9410:2007: Blå = meget god, grønn = god, gul = dårlig og rød = meget dårlig miljøtilstand. Rådgivende Biologer AS 18 Rapport 2303

21 KONKLUSJON Det urenste utslippet fra produksjonen hos Vest Aqua Base AS på Årskog i Fitjar ser ikke ut til å ha negativ påvirkning på resipienten ute i Breidvika. Det er søkt om en utvidelse av produksjonen i anlegget til 115 tonn i året og med fortsatt et urenset utslipp. Det er grunn til å tro at denne omsøkte utvidelsen i liten grad vil kunne påvirke resipienten negativt annet enn at en kan forvente en noe økt påvirkning helt lokalt rundt selve utslippspunktet. Rådgivende Biologer AS 19 Rapport 2303

22 REFERANSER GADE, H & T. FUREVIK Hydrografi og strøm Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen, 34 sider Delrapport i Lie, U. & T. Magnesen (red): Riksvegsamband Sveio-Stord-Bømlo: Konsekvenser for det marine miljø. HANSEN, P.K., A. ERVIK, J. AURE, P. JOHANNESSEN, T. JAHNSEN, A. STIGEBRANDT & M. SCHAANNING MOM - Konsept og revidert utgave av overvåkningsprogrammet Fisken og Havet nr 5, 55 sider. NORSK STANDARD NS 9410:2007: Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge, 23 sider. NORSK STANDARD NS 9410:2016: Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge, 29 sider. STIGEBRANDT, A Beregning av miljøeffekter av menneskelige aktiviteter. ANCYLUS, rapport nr. 9201, 58 sider. TVERANGER, B. & E. BREKKE MOM B- undersøkelse og strømmålinger utenfor avløpet til Vest Aqua Base AS, vinteren 2015 Rådgivende Biologer AS, rapport 2042, 34 sider. Rådgivende Biologer AS 20 Rapport 2303

23 OM FJORDER OG POLLER Fjorder og poller er pr. definisjon adskilt fra de tilgrensende utenforliggende sjøområder med en terskel i munningen/utløpet. Dette gjør at vannmassene innenfor ofte er sjiktet, der dypvannet som er innestengt bak terskelen kan være stagnerende, mens overflatevannet hyppig skiftes ut fordi tidevannet to ganger daglig strømmer fritt inn og ut. Breidvika Fitjarvika er resipient for Vest Aqua Base AS. Resipienten er noe innelukket og tersklet, og det ligger et lokalt dypområde på vel 100 meters dyp omtrent midt i Fitjarvika før det videre nordvestover grunnes oppover mot en terskel på 68 meters dyp ved Fonno. Videre mot nordvest dybdes det nedover til større dyp i Selbjørnsfjorden. Den relativt dype terskelen bidrar trolig til at det i mindre grad er stagnerende dypvann over lengre perioder i Fitjarvika. Overflatelaget vil ofte kunne være preget av ferskvannstilrenning slik at det utgjør et varierende tykt brakkvannslag på toppen. Under dette finner vi tidevannslaget som er påvirket av det to ganger daglige inn- og utstrømmende tidevannet. I sjøområder med en rela5tivt dyå terskel (slik som i Fitjarvika) har man så gjerne et lag med mellomvann ned mot terskelen. Fra noen meter under terskelnivået finner vi dypvannet eller bassengvannet, som også ofte kan være sjiktet i et øvre- og nedre- dypvannslag grunnet forskjeller i temperatur, saltholdighet og oksygenforbruk. I Breidvika tilsier dybdeforholdene at en ikke har noe stagnerande dypvannslag der det kan oppstå stagnerende forhold. Det vil alltid være gode utskiftingsforhold i utslippsområdet i Breidvika året rundt og full utveksling av vannmassar med de utenforliggende sjøområdene i Fitjarvika siden hele dette delbassenget ligger over terskeldyp. I det stabile dypvannet innenfor tersklene i store fjorder, er tettheten vanligvis større enn i det daglig innstrømmende tidevannet, og her foregår det to viktige prosesser. For det første forbrukes oksygenet i vannmassene jevnt på grunn av biologisk aktivitet knyttet til nedbryting av organisk materiale. For det andre skjer det en jevn tetthetsreduksjon i dypvannet på grunn av daglig påvirkning av det inn- og utstrømmende tidevannet. Dersom munningen er kanalformet, vil det inn- og utstrømmende tidevannet kunne få en betydelig fart, og påvirkningen på de underliggende vannmassene vil kunne bli stor. Når tettheten i dypvannet er blitt så lav at den tilsvarer tidevannets tetthet, kan dypvannet skiftes ut med tilførsel av friskt vann helt til bunns i bassenget. Vinterstid kan også tyngre og saltere vannmasser komme nærmere overflaten i sjøområdene langs kysten, fordi ferskvannspåvirkningen til kystområdene da er liten og brakkvannslaget blir tynnere. Dersom dette tyngre vannet kommer opp over terskelnivå, vil en kunne få en fullstendig utskifting av dypvannet innenfor terskelen. Hyppigheten av slike utskiftinger avhenger i stor grad av terskelens dyp, - jo grunnere terskel jo sjeldnere forekommer utskiftinger av denne typen. Den dype terskelen inn til Fitjarvika gjør at man trolig får fornying av bassengvannet minst en gang i året om våren og forsommeren, da vannet normalt er tyngst (Gade og Furevik 1994). I Breidvika vil man alltid ha fornyelse av bunnvannet grunnet det åpne og tilnærmet terskelfrie sjøområdet ut mot den bredere og dypere Fitjarvika. I bassengvannet, som altså finnes naturlig i alle fjorder under fjordens terskelnivå, vil balansen mellom disse to nevnte prosessene avgjøre miljøtilstanden i dypvannet. Dersom oksygenforbruket er stort, slik at oksygenet blir brukt opp raskere enn tidsintervallet mellom dypvannsutskifting, vil det oppstå oksygenfrie forhold med dannelse av hydrogensulfid i dypvannet. Under slike forhold er den biologiske aktiviteten mye lavere, slik at nedbryting av organisk materiale blir sterkt redusert. Motsatt vil en hele tiden ha oksygen i dypvannet dersom oksygenforbruket i dypvannet enten er lavt eller tidsintervallet mellom dypvannsutskiftingene er kort. Det er utviklet modeller for teoretisk beregning av balansen mellom disse to forholdene (Stigebrandt 1992). Alt organisk materiale som blir tilført et sjøområde, enten fra de omkringliggende landområder, fra det daglig innstrømmende tidevannet, eller fra sjøområdets egen produksjon av alger og dyr i vannmassene, bidrar til en sedimentasjon av dødt organisk materiale som legger seg på bunnen. Dette er en naturlig prosess, som kan øke i omfang dersom store mengder organisk materiale tilføres. Viktige kilder kan være kloakk eller for eksempel spillfôr og fekalier fra fiskeoppdrettsanlegg. Store eksterne tilførsler av organisk nedbrytbart materiale til dypvannet i sjøområdene vil imidlertid øke oksygenforbruket i dypvannet. Dersom oksygenet i dypet er brukt opp, vil sulfatreduserende bakterier fortsette nedbrytingen, og den giftige gassen hydrogensulfid (H 2S) dannes. Dyreliv vil ikke forekomme under slike betingelser. Mange bassenger vil også fra naturens side ha en balanse som gjør at slike situasjoner vil opptre uten ekstra ytre påvirkning. Det Rådgivende Biologer AS 21 Rapport 2303

24 behøver derfor ikke være et tegn på overbelastning at det forekommer hydrogensulfid i dypvannet og i sedimentene. I Austfjorden vil det foregå et oksygenforbruk i bassengvannet, men på grunn av det store volumet av bassengvann, vil reduksjonen gå sakte, og fordi terskelen inn til fjorden er så dyp, sikrer det utskifting av bassengvannet ned til bunns lenge før det oppstår oksygenfrie forhold i de dypereliggende vannmassene. F. eks så ble det på ett sted i Fensfjorden på 512 m dyp i desember 2009 funnet en oksygenmetning på 5,6 ml/l, tilsvarende SFTs tilstandsklasse I= meget god (Tveranger m.fl. 2010). Glødetap er et mål for mengde organisk stoff i sedimentet, og en regner med at det vanligvis er 10 % eller mindre i sedimenter der det foregår normal nedbryting av organisk materiale. Høyere verdier forekommer i sedimenter der det enten er så store tilførsler av organisk stoff at den biologiske nedbrytingen ikke greier å holde følge med tilførslene, eller i områder der nedbrytingen er naturlig begrenset av for eksempel oksygenfattige forhold. Innhold av organisk karbon (TOC) i sedimentet er et annet mål på mengde organisk stoff, og dette er vanligvis omtrent 0,4 x glødetapet. Den forventede naturtilstanden for sedimenter i sjøbasseng der det er gode nedbrytingsforhold ligger på rundt 30 mg C/g eller mindre. Sedimentprøver og bunndyrprøver fra de dypeste områdene i de undersøkte sjøbassengene gjenspeiler derfor disse forholdene på en utfyllende måte. Basseng som har periodevis og langvarige oksygenfrie forhold, vil ikke ha noe dyreliv av betydning i de dypeste områdene, og vil dermed ha en sterkt redusert nedbryting av organisk materiale på bunnen. Da vil innholdet av ikke-nedbrutt organisk materiale være høyt i sedimentprøver. Statens forurensningstilsyn (SFT) har utarbeidet oversiktlige klassifikasjonssystemer for vurdering av disse forholdene. De ulike typer tilførsler inneholder også plantenæringsstoffer, der de ulike typene kilder har hver sin spesifikke sammensetning av næringsstoffene, uttrykt ved forholdstallet mellom nitrogen og fosfor. Vanligvis venter en å finne et forholdstall på i lite påvirkete systemer (vassdrag og overflatelag i fjorder), altså at en har 15 til 20 ganger så høye konsentrasjoner av nitrogen som fosfor. Dersom en finner betydelige avvik fra dette, tyder det på at en har dominans av enkelte tilførselskilder til denne aktuelle resipienten. For eksempel vil avrenning fra fjell, myr og skog på Vestlandet kunne ha et N:P-forholdstall på hele 70, mens avløp fra boliger og for eksempel gjødsel fra kyr har et forholdstall på rundt 7. Særlig fosforrike utslipp er silosaft, med et forholdstall på 1,5 mens tilførsler fra fiskeoppdrett ligger rundt 5. Det samme gjør gjødsel fra gris. Næringsmengdene måles direkte ved å ta vannprøver av overflatelaget, dit det meste av tilførslene kommer, og analysere disse for innhold av næringsstoffene fosfor og nitrogen. Disse stoffene utgjør viktige deler av næringsgrunnlaget for algeplanktonet i sjøområdene, og beskriver sjøområdets næringsrikhet. SFT har utarbeidet oversiktlige klassifikasjonssystemer for vurdering av disse forholdene også. Den målbare påvirkningen av næringstilførsler vil imidlertid være svært avhengig av hyppigheten av overflatevannets utskifting. Selv store tilførsler kan skylles bort dersom vannmassene skiftes ut nærmest daglig, og vannkvaliteten vil i større grad være preget av kystvannets kvalitet enn av de lokale tilførslene. Motsatt blir det dersom vannutskiftingen er ekstremt liten, - da kan selv små tilførsler utgjøre en betydelig påvirkning på miljøkvaliteten i sjøområdet. Det finnes også gode modeller for å beregne vannutskiftingen i slike sjøområder (Stigebrandt 1992). Det er utviklet en standardisert prøvetakingsmetodikk for vurdering av belastning fra fiskeoppdrettsanlegg, som også inkluderer undersøkelser i resipienter (MOM-undersøkelsene). MOM (Matfiskanlegg, Overvåking og Modellering) består av et overvåkingsprogram (A, B og C-undersøkelser) og en modell for beregning av lokalitetens bæreevne og fastsetting av lokalitetens produksjonskapasitet. For nærmere beskrivelse av overvåkingsprogrammet vises til «Konsept og revidert utgave av overvåkningsprogrammet 1997» (Hansen m. fl., 1997) og Norsk Standard for miljøovervåking av marine matfiskanlegg (NS 9410:2007), og denne resipientundersøkelsen følger i all hovedsak opplegget for en MOM B-undersøkelse, som er en undersøkelse av bunntilstanden fra umiddelbart ved utslippet og i økende avstand utover i resipienten for å kartlegge det lokale påvirkningsområdet rundt selve anlegget/utslippet (nærsonen/ overgangssonen) og utover mot resipienten (fjernsonen). Rådgivende Biologer AS 22 Rapport 2303