Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Grue rådhus, kommunestyresalen Mandag Tidspunkt: Kl Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Informasjon: Ordfører Varaordfører Rådmann Saksnr. Innhold 031/15 Årsregnskap 2014, Årsberetning med vedlegg årsrapport fra enhetene. 032/15 Tertialrapport 1/ /15 Overordnet retning /15 Bosetting av flyktninger i 2015 og /15 Høring: forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker 036/15 Hjorteviltplan 037/15 Aktivitetstilskudd til idrettslag 2015 og korrigering i retningslinjene. 038/15 Årsregnskap og årsberetning for Solørfondet /15 WRC-Rally - godkjenning av avtale for /15 Kartlegging og verdsetting av friluftsområder Kirkenær, Niels F. Rolsdorph Ordfører Turid Bjerkestrand Rådmann

2 FE /304 Solveig Furuberg Årsregnskap 2014, Årsberetning med vedlegg årsrapport fra enhetene for /15 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt/fremme slik i n n s t i l l i n g 1. Regnskap 2014 og Årsberetning m/vedlegg årsrapport fra enhetene 2014 for Grue kommune godkjennes. 2. Inndekning av merforbruk i driftsregnskapet på kr ,94 dekkes inn i årsavslutningen Garanti Solør Rideklubb (jfr note 7) på 4,3 millioner kroner slettes da forutsetningene for den ikke er oppfylt. 1. Regnskap Årsberetning 2014 m/vedlegg årsrapport fra enhetene Saksopplysninger: Vurdering: Driftsregnskap: Det er ingen fond til å dekke merforbruket på kr ,94. Våre reserver er brukt opp. Siste frist for inndekking er ved årsavslutningen Regnskap 2014, Årsberetning m/vedlegg årsrapport fra enhetene: Regnskap 2014 er et eget dokument. I fjor var regnskapet lagt inn i årsberetningen. Vi har videre valgt å dele opp årsberetnings- og årsrapportarbeidet i år. Derfor blir nå årsrapporten et vedlegg til årsberetningen. Solør Rideklubb: Garanti opplyst i note 7. Garantien gjelder ikke pga at forutsetningene ikke lenger er tilstede. Garantien ble gitt i vedtak FS 023/09.

3 FE /339 Solveig Furuberg Tertialrapport 1/ /15 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: Tertialrapport 1/2015 godkjennes. Tertialrapport 1/2015 Herav som vedlegg: Tertialrapport 1/2015 Saksopplysninger: Ifølge årshjulet for Grue kommune skal det utarbeides tre økonomirapporter til kommunestyret hvert år, 1. og 2. samt årsregnskapet. I denne saken behandles 1. tertialrapport 2015 for Grue kommune.

4 FE /202 Turid J. Bjerkestrand Overordnet retning /15 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g Overordnet retning med forutsetninger og ambisjoner for perioden godkjennes som styrende for innretningen på arbeidet med Budsjett 2016 og Økonomiplan Overordnet retning Herav som vedlegg: Overordnet retning Saksopplysninger: Dokumentet Overordnet retning skal være styrende for Grue kommunes økonomi for kommende budsjett og økonomiplanperiode. Hovedtrekkene i dokumentet ble presentert på felles møte med kommunestyret, ledergruppen og tillitsvalgte I tillegg deltok fylkesmannen med innlegg om situasjonen nasjonalt og for Grues vedkommende. Dokumentet inneholder fakta om situasjonen og utviklingstrekk for kommunen på sentrale tjenesteområder. Drift av barnehager, skole og helse og omsorg utgjør nærmere 80 % av kommunens virksomhet. Disse er dermed viet særlig oppmerksomhet i dokumentet. Retningen for Grue kommune vil derfor ha særlig fokus på disse områdene. Vurdering: Siste kapittel i dokumentet er inntatt i sin helhet nedenfor: Følgende indikatorer og ambisjoner legges til grunn for arbeidet:

5 Resultatgrad 2,3 % >3 % >=3 % >=3 % >=3 % Arbeidskapital >-5 % >-5 % >-3 % >0 % >0 % Gjeldsgrad <80 % <80 % <80 % <80 % <80 % Befolkningsreduksjon <1 % <1 % <1 % <1 % <1 % Overordnet styringskort for Økonomiplan rulleres høsten 2015 og prosess starter opp på dialogmøte i september. Ambisjoner og retninger for de sentrale tjenestene: Barnehage: Ambisjonen er å tilpasse struktur, i form av antall barnehager og avdelinger, samt nivå på tjenesten i takt med nedgangen i antallet barn. Grunnskole: Grunnskolen må opprettholde den kontinuerlige tilpasningen i takt med antall barn Barnevern: Målsetting for barnevernet må være en tilpasning til nivået på linje med kostragruppe 2 i løpet av økonomiplanperioden. Dersom evalueringen som er varslet ikke medfører endringer som justerer utviklingen må kommunen vurdere om man skal trekke seg ut av samarbeidet i Solør barneverntjeneste. Sosialtjeneste: Ambisjonen innenfor sosialtjenesten må være å redusere andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, redusere antallet sosialhjelpsmottakere totalt samt stønadslengde. Helse- og omsorgstjeneste: Målsetting må være å fortsette arbeidet for å oppnå et nivå på helse og omsorgsutgiftene på linje med kostragruppe 2. Dette arbeidet er allerede i gang og må tilta i begynnelsen av økonomiplanperioden. Veg og vedlikehold av kommunale eiendommer: Målsettingen må være å ikke redusere dette ytterligere i økonomiplanperioden. Administrasjon: En ytterligere reduksjon i utgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter forutsettes å skje gjennom interkommunale samarbeid. Når det gjelder arbeidet med budsjett 2016 og økonomiplan og de økonomiske rammer til den enkelte enhet forberedes dette og presenteres enhetene i et eget budsjettrundskriv. Med dette som styrende for arbeidet med budsjett 2016 og økonomiplan foreslår rådmannen at Overordnet retning godkjennes.

6 FA-F30 11/578 Jan Atle Thorvaldsen Bosetting av flyktninger i 2015 og /15 Komité for omsorg og miljø /15 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår komite for omsorg og miljø til å fremme slik i n n s t i l l i n g: Med hensyn til manglende tilgengelige boliger, manglende ressurs til å utføre arbeidsoppgavene med bosetting og integrering og manglende kostnadsdekning gjennom tilskuddsordningen, anses det ikke som forsvarlig å åpne for bosetting av ett større antall enn det vi gjør i dag. Behandling i KOMITÉ FOR OMSORG OG MILJØ Komiteen fremmet følgende enstemmige innstilling: Grue kommune ønsker økt bosetting av flyktninger i perioden , ut over allerede vedtatte 5 personer pr. år. Innstilling i: K2-008/15 Grue kommune ønsker økt bosetting av flyktninger i perioden , ut over allerede vedtatte 5 personer pr. år.. Herav som vedlegg: Saksopplysninger: Utgangspunkt for saken er brev fra KS datert den der det vises til brev fra barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne til landets ordførere, datert 23. april. I brevet viser statsråden til det økte behovet for bosetting av flyktninger i 2015 og 2016, både på grunn av det høye og forventede økte antallet bosettingsklare personer i mottak, og på grunn av flyktningkrisen i Syria. Det varsles i brevet at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet snart vil sende ut en tilleggs anmodning til kommunene for 2015 og 2016, og at et eventuelt mottak av overføringsflyktninger i 2015 vil komme på toppen av dette (3500 flere i 2015 og 4500 flere i 2016 ut over det antallet Norge allerede har sagt ja til).

7 KS skriver videre at brevet fra statsråden inneholder ingen konkrete løfter om styrking av integreringstilskuddet, på tross av at dagens tilskudd ikke er fullt kostnadsdekkende for kommunene. Etter KS sin vurdering, vil det også være behov for å styrke de samlede tilsagnsrammer for bygging av utleieboliger både i 2015 og Eventuelle forbedringer av de økonomiske virkemidler fra statens side vil først bli avklart i forbindelse med Stortingets behandling av Revidert Nasjonalbudsjett Grue kommunene avventer ikke tilleggsanmodningen fra IMDi, men forbereder en sak for politisk behandling på bakgrunn av brevet fra statsråden, og svarer ut fra de vedtak som da fattes. Vurdering: Utfordringer ved bosetting av flyktninger I tillegg til overnevnte utfordringer i forhold til at tilskuddsordningen ikke er kostnadsdekkende kommer utfordringene på boligmarkedet samt bemanningsressurs på flyktningeområder. Bolig Grue kommune har gjort et vedtak om bosetting av 5 flyktninger pr år fra og med 2014 til og med Grue kommune har bosatt 5 flyktninger etter vedtak for 2014 og skal ta i mot 5 nye for 2015 i løp av sommeren. I tillegg har kommunen hatt familiegjenforening med 4 personer. Utfordringen fremover er å finne egnet bolig til de som skal bosettes. Grue kommune vil ha klargjorte boliger for bosetting i For bosetting i 2017 og 2018 blir dette utfordrende. Boligmarkedet i Grue kommune tilsier at vi vil få problemer med å finne boliger til dette formål. Det er pr i dag utfordrende og finne gode boliger til de som skal bosettes etter vedtak. Utvidet antall krever nye boliger til bosetting, noe vi pr i dag ikke har. Skal det bosettes et større antall en det vi gjør i dag, må Grue kommune skaffe til veie innflytningsklare boliger til dette formålet. Ressurs Ansvar for bosetting og integreringsarbeidet er lagt til NAV Grue. Vi har pr i dag satt av ressurs på 0,5 årsverk til dette arbeidet. Bosetting og oppfølging er krevende å mestre med så liten bemanning. Økes antallet som bosettes ytterlige, må vi tilføre ytterligere ressurser som bemanning til dette område. Bosetting av 5 pr år fører til gradvis økning i arbeidsmengden på dette område. Den innsatsen som blir gjort er av vesentlig betydning for en god integrering. Det er ikke mulig å bosette flere pr år med de ressursene vi har i dag. Økes antallet med ytterlige 5 til 10 personer vil det måtte tilføres ett årsverk til flyktningetjenesten for å kunne ivareta dette på en forsvarlig måte. Dette vil gi en ekstrakostnad på ,- pr år. Oppsummert Ved bosetting av ett større antall flyktninger pr år krever dette følgende; Grue kommune må skaffe til veie innflytningsklare boliger til dette formålet Bemanningen på flyktningeområdet må økes med ett årsverk, kostnad ,- pr år. Tilskuddsordningen er ikke kostnadsdekkende. Med dette som bakteppe vurderer rådmannen det dit hen at Grue kommune ikke kan ta imot flere flyktninger enn det kommunen allerede har forpliktet seg til.

8 FE- 15/273 Haakon Gjems Høring: forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker 035/15 Formannskapet Kommunestyret Saken legges fram uten innstilling. Herav som vedlegg: - Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred - Høring forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker - Høringsnotat Søndagsåpne butikker Saksopplysninger: Kulturdepartementet har sendt forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker på høring bl.a. til landets kommuner. Formannskapet i Grue ba rådmannen den at det skal avgis høringsuttalelse fra Grue kommune i denne saken. Departementet foreslår i høringsnotatet å endre helligdagsloven, slik at det blir tillatt for butikker å ha åpent på vanlige søndager. Påbudet om stengte butikker foreslås opprettholdt for de særskilte helligdagene, for høytidsdagene 1. og 17. mai, og for høytidsaftenene påske-, pinse-, og julaften fra kl. 16. Det er i høringsnotatet også tatt inn et alternativt forslag om at beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune. Høringsfristen er 30. juni Selv om hovedregelen i helligdagsloven er at butikker i Norge skal holde stengt søndager åpner lovens 5 for en rekke unntak: 1. utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm («Brustadbua») 2. bensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm 3. utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen 4. utsalgssteder på områder som etter vedtak av fylkesmannen regnes som typiske turiststeder

9 5. salg fra serveringssted 6. salg ved auksjon 7. salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignende 8. salg fra tidsbegrensede utstillinger og varemesser som finner sted i lokaler som normalt ikke blir brukt til salgsvirksomhet 9. utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler 10. utsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids- og suvenirvarer 11. utsalgssteder i bygninger for inn- og utsjekking av passasjerer på lufthavner som har tillatelse til avgiftsfritt salg 12. salg av varer i tilknytning til produksjonssteder mv. som er tilrettelagt for turisme. I tillegg til disse spesielle unntakene er det et generelt unntak i helligdagsloven 5 tredje ledd, som sier at faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. I høringsnotatet er både historikk og referanser til sammenlignbare land tatt inn. Sverige og Danmark har for eksempel ingen forbud mot søndagsåpne butikker. Departementet ønsker å høre høringsinstansenes syn på spørsmålet om en lovregulering hvor avgjørende beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune kan være et hensiktsmessig alternativ til departementets primærforslag. Konkret vil en slik lovregulering kunne gjøres ved for eksempel å innføre et nytt ledd i helligdagsloven 5 som fastsetter at kommunen ved forskrift kan tillate at faste utsalgssteder i kommunen kan holde åpent utover det som ellers følger av rammene i bestemmelsen. Departementet forutsetter at eventuell kommunal reguleringsmyndighet ikke skal kunne innebære en innstramming i forhold til dagens rammer. Vurdering: Spørsmålet om mulighet for søndagsåpne butikker engasjerer mange innbyggere og det er naturlig at formannskapet ønsker å uttale seg om saken. Å ha en faglig vurdering på en sak som i sin natur er nokså partipolitisk kontroversiell er ikke enkelt, men rådmannen prøver kort å oppsummere fordeler og ulemper med de foreslåtte endringene som grunnlag for drøftingene i formannskapet. Fordeler: Mindre byråkrati og større lokal frihet Mulighet for bredere vareutvalg og mindre trengsel enn det er i dagens «Brustadbuer» dersom ordinære dagligvarebutikker holder åpne søndager. Flere deltidsarbeidsplasser for skoleelever og andre som kan tenke seg å arbeide søndag. Mer likeverdig konkurranse med naboland som ikke har begrensninger i forhold til mulighet til å ha søndagsåpne butikker

10 Ulemper: Innbyggerne utsettes for mer «kjøpepress» som medfører økt forbruk dersom også søndagen blir handelsdag Søndagen som «annerledesdag» hvor hovedaktivitet for mange er friluftsliv kommer under press. Større andel av innbyggerne må arbeide helgedag Økte driftskostnader for forretningene kan kanskje gi svakere resultat og dårligere skatteinntekter fra handelsnæringen, evt økte priser for forbrukerne. Saken legges fram uten innstilling.

11 15/65 Stein Sorknes Hjorteviltplan 036/15 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g Grue kommune vedtar og stadfester Forvaltningsplan for hjortevilt Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 2 U Hedmark fylkeskommune; Fylkesmannen i Hedmark; Vestsiden elgforvaltning; Namnå elgforvaltning; Surstad elgforvaltning; Skasen elgforvaltning; Nordre Røgden elgforvaltning; Grue Finnskog elgforvaltning; Kongsvinger kommune; Nord-Odal kommune; Sør-Odal kommune; Åsnes kommune; Våler kommune; Eidskog kommune (samtlige er høringsinstanser) Forvaltningsplan for hjortevilt høring Herav som vedlegg: Forvaltningsplan for hjortevilt

12 SAKSOPPLYSNINGER: I Forskrift om forvaltning av hjortevilt er det satt krav om at kommunene skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på disse artene. I tilhørende rundskriv anbefales det at disse målsettingene bør utarbeides og vedtas gjennom kommunale planer. Planen er utarbeidet av viltansvarlig saksbehandler i kommunens administrasjon og er faglig forankret. Den skal også forankres politisk i kommunen. Planen skal være et styringsdokument for hjorteviltforvaltningen i kommunen og skal legges til grunn ved utarbeidelse av framtidige bestandsplaner. Dette er en plan for alle de tre viltlevende hjorteviltartene i kommunen, men hovedvekten er lagt på den i de fleste sammenhenger viktigste arten, elgen. Det er viktig for kommunen å ha et godt og nært samarbeid og dialog med rettighetshavere, nabokommuner og overordnede myndigheter i dette arbeidet. Planen har derfor vært ute på høring hos relevante instanser og har også blitt lagt ut på kommunens nettside. Det har ikke kommet inn bemerkninger til planen innen fristens utløp, kun positive kommentarer. Planen skal, med grunnlag i dagens status, gi mål og retningslinjer for forvaltningen av hjorteviltet i Grue. Planen skal også synliggjøre de viktigste utfordringene knyttet til forvaltningen av disse artene. Planen gis status som temaplan og har en varighet på 12 år. Behovet for rullering av planen vurderes hvert 4. år. Vurdering: Rådmann mener planen er i tråd med hva en hjorteviltplan bør og kan inneholde.

13 FE /167 Anne Grete Bråten Aktivitetstilskudd til idrettslag 2015 og korrigering i retningslinjene. 037/15 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k: Tilskudd til idretts- og friluftsformål etter vedlagte tabell godkjennes.. Endring av ordlyden i andre avsnitt i retningslinjene godkjennes.. Oversikt over søkere og forslag til fordeling utarbeidet av Grue Idrettsråd. Retningslinjer for aktivitetstilskudd til idrettsformål vedtatt av Formannskapet (FS-011/14) og forslag til endringer i retningslinjene. Herav som vedlegg: Retningslinjer for aktivitetstilskudd til idrettsformål vedtatt av Formannskapet (FS-011/14) og forslag til endringer i retningslinjene. Saksopplysninger: Aktivitetstilskudd Det foreligger søknader fra fem idrettslag om tilskudd til aktiviteter for Søknadene er oversendt Grue Idrettsråd med oppfordring om å sette opp forslag til fordeling. I tillegg til idrettslagene tildeles det kr ,- til idrettsrådet for bruk til arbeidet med å fremme aktiviteter for idretten i Grue. Beløpet som kan fordeles er kr ,- av totalt ,-. Kr ,- er vedtatt at skal tildeles som idrettsstipend (FS ). Endring av Retningslinjer for aktivitetstilskudd til idrettsformål. Når retningslinjene er vedtatt av Formannskapet så synes det unødvendig at fordelingen, som Grue Idrettsråd har foretatt etter en fordelingsnøkkel, skal behandles i Formannskapet. Vurdering:

14 Kulturmidler 2015 Til fordeling ,00 Til idrettsrådet ,00 Fastbeløp pr klubb 5 000,00 Til fordeling etter ant medl ,00 Lag Ant medl u 18 år Fastbeløp Etter ant medl Til utbetaling Idrettsrådet Grinder IL Grue Finnskog IL Grue Finnskog Skytterlag Sportsskyttergruppa Grue IL Solør rideklubb kontrollsummer Forutsetninger: Idrettsrådet tar sin del Resten deles i to like deler. Den ene halvparten deles likt mellom lagene. Den andre halvparten fordeles etter medlemstall Retningslinjer for aktivitetstilskudd til idrettsformål. Når retningslinjene er vedtatt av Formannskapet så synes det unødvendig at fordelingen, som Grue Idrettsråd har foretatt etter en fordelingsnøkkel, skal behandles i Formannskapet. I retningslinjene vises det også til at Grue kommune forbeholder seg retten evt. korrigeringer før utbetaling finner sted. Forslaget til endringer fremkommer i kursiv.

15 FE /237 Torbjørn Øveråsen Årsregnskap og årsberetning for Solørfondet /15 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g : Årsregnskap og årsberetning for Solørfondet 2014 tas til orientering. Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 15 I Solørfondet Årsberetning og årsregnskap 2014 for Solørfondet. Herav som vedlegg: Årsberetning, årsregnskap og revisors beretning. Til orientering vedlegges også tilskuddsoversikt og vedtekter. Saksopplysninger: Solørfondet ble etablert i 1989 som et regionalpolitisk samarbeid mellom Grue, Åsnes og Våler kommune i h. t. kommunelovens 27, etter at staten startet ordningen med å bevilge penger til kommunale næringsfond. Det er Hedmark fylkeskommune som fordeler disse midlene til en rekke kommuner i Hedmark. Tilskuddsmidlene til Solørkommunene blir gjennom dette samarbeidet slått sammen til et felles fond, Solørfondet, og styrt av et felles styre (ordførerne), med felles sekretariat, regnskap, revisjon og rapportering. Saksbehandlerne har fullmakt til å innvilge søknader innenfor bestemte rammer. For 2014 ble det til sammen overført kr ,- til de tre kommunene. Midlene kan bl.a. benyttes til å støtte etablering av ny næringsvirksomhet og til videreutvikling av eksisterende bedrifter. Midlene blir også i stor grad brukt til felles tiltak i Solør. Styremøtene i Solørfondet er også en naturlig arena for samarbeid utover å disponere næringsfondsmidlene, hvor ordførerne og saksbehandlerne tar opp for eksempel andre samarbeidstiltak, infrastruktur og næringssaker av felles interesse. I Solørfondets vedtekter av heter det at fondets styre skal legge fram årsregnskap og årsberetning for kommunestyrene som en orienteringssak. Det vises til disse. Vurdering: Årsoppgjøret for 2014 inneholder ikke noen spesielle forhold.

16

17 FA-C29 12/138 Niels-F. Rolsdorph WRC-Rally - godkjenning av avtale for /15 Formannskapet Innstilling: Ordføreren rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k: Avtalen med Rally Sweden for 2016 godkjennes. FS-sak 030/15 fra formannskapets møte Avtale med Rally Sweden for (Unntatt offentlighet). Herav som vedlegg: Avtalen legges fram på møtet. Saksopplysninger: Det vises til formannskapets vedtak i sak 030/15 fra møte : Grue kommune går i forhandlinger med Rally Sweden om en avtale for Vurdering: Det er nå gjennomført forhandlinger med Rally Sweden (RS) og en avtale for 2016 er fremskaffet innenfor de gitte rammer. Av forretningsmessige hensyn ønsker RS at avtalen er unntatt offentlighet. Kommunens andel av kostnadene utgjør kr.??? og dekkes innenfor næringsbudsjettet og rammen gitt i formannskapets møte

18 FA-C22 13/671 Stein Sorknes Kartlegging og verdsetting av friluftsområder 040/15 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k: Grue kommune skal kartlegge friluftsområdene i Grue. Rådmannen gis fullmakt til å nedsette en arbeidsgruppe. Grue kommune søker Hedmark fylkeskommune om økonomisk bidrag til kartleggingen. Brev av fra Hedmark fylkeskommune vedlagt utdrag fra notat om kartlegging og verdsetting av friluftsområder. Herav som vedlegg: Brev av fra Hedmark fylkeskommune vedlagt utdrag fra notat om kartlegging og verdsetting av friluftsområder. Saksopplysninger: Hedmark fylkeskommune inviterer kommunene i Hedmark til å delta i et flerårig prosjekt med formål å kartlegge og verdsette kommunenes områder for friluftsliv. Målet er at kommunens viktigste områder for friluftsliv er kartlagt og verdsatt innen God dokumentasjon av friluftsområder skal bidra til å: Skape forutsigbarhet i arealplanleggingen Ta vare på opplevelseskvaliteter Unngå bit for bit nedbygging Gi grunnlag for planer for grønnstruktur og sti- løypeplaner Gi grunnlag for søknad om spillemidler og sikringsmidler Det er en forutsetning for kommunene å ha gjort en slik kartlegging og verdsetting hvis det skal etableres scooterløyper for rekreasjon eller at det skal søkes om midler til å sikre friluftslivsområder. Hedmark fylkeskommune bidrar med veiledning og økonomisk støtte kr ,- til kartleggingen.

19