Ulukker Dei offentlege verksemdene sine behov

Transkript

1 Kapittel Tema Utgreiing Folketalsutvikling og demograf Regional transportplan må innehalde ei vurdering av den demografske utviklinga i Sogn og Fjordane, både på kort og på lang sikt. Kunnskapsgrunnlaget til regional planstrategi og Fylkesspegelen viser den demografske utviklinga i Sogn og Fjordane på kort og lang sikt. Vurdering av demografske utviklinga er lagt til grunn for måla i planstrategien. Dette vil bli innarbeidd som ein del av RTP. Planstaben må oppdatere demografske tal Næringsliv Næringslivet er sentralt for å påverke transportetterspurnad. RTP skal gi eit oversyn over næringsutviklinga i fylket og vurdere framtidige scenario. Næringslivet er sentralt for å påverke transporteterspurnad. Regional transportplan skal gje eit oversyn over næringsutviklinga i fylket, vurdere framtidige scenario og verdiskapingspotensialet i utbygging av samferdsle Miljø og klima Fylket må arbeide med korleis vi kan få til ei omstilling til fossilfri økonomi på lang sikt og kva tiltak som kan verke på kort sikt. For å redusere sårbarheita for eit endra klima er det viktig å vurdere korleis ein kan få ei berekraftig senterstrukturplanlegging, både regionalt og lokalt. Det må setjast i verk tiltak for å redusere utslepp frå transportsektoren. Regional transportplan skal ha ei vurdering av transportsystemet med omsyn til miljø- og klimaspørsmål og framtidig utvikling. Paris-avtalen vart underteikna i 2015 og er m.a. lagt til grunn for klimastrategien i grunnlagsdokumentet til Nasjonal transportplan Dette vil bli lagt til grunn for denne vurderinga Transportrelaterte utviklingstrekk Trafkkmengde og fordeling Standard Ulukker Kartlegge dagens trafkkmengde og transportmiddelfordeling. Vurdere framtidig utvikling. Det er gjennomført ei kartlegging av flaskehalsar på fylkesvegnettet gjennom arbeidet med gjeldande RTP. Denne kartlegginga saman med registreringar hjå SVV skal leggast til grunn for prioritering av mindre investeringstiltak. Prioritering av fjerning av flaskehalsar skal vurderast opp mot næringslivet sitt behov for sikker framkome på vegnettet Risiko og sårbarheit Vurdere risiko og konsekvensar med auka tungtransport med farleg gods i lange tunnelar og fjellovergangar Transport og bu,- arbeids og serviceområde Dei offentlege verksemdene sine behov Kartlegge og beskrive pendlestraumane og vurdere samsvar mellom desse og utviklinga av BAS-område, og korleis påverke desse gjennom tiltak innan samferdslesektoren. Bu- og arbeidsmarknader er viktige for å defnere etterspurnaden for transport. RTP skal gjere greie for status over situasjonen i dag og vurdere framtidige utviklingstrekk. Ein skal vidare sjå på kystkommunane sitt potensiale for m.a. utvida BAS-område ved ei realisering av kystvegen. Kartlegge behova til det offentlege og drøfte korleis Sogn og Fjordane kan bruke samferdsle som verkty for å imøtekomme desse. Det vert viktig å sjå korleis kollektivtransporten skal innrettast ved ei styrking av bustad-, arbeids- og serviceregionar. Kartlegginga skal også femne om regionar med omland både innanfor og utanfor fylkesgrensene ved vurdering av framtidige utviklingstrekk Næringslivet sine behov Drøfte korleis Sogn og Fjordane kan bruke transportnettet som verkty for å betre transporttilhøva for næringslivet og utløyse potensiale for ny verdiskaping. Det er viktig å styrke kunnskapen om kva effekt ulike transporttiltak har for

2 verdiskapinga. Greie ut kva som er dei største hindra for ein effektiv næringstransport som t.d. flaksehalsar, ras, vegstengingar m.m. Behovet for større arbeidsmarknadsregionar og eventuelle hinder for overføring av gods frå veg til båt skal kome fram i utgreiinga Transport og klima Drøfte korleis fylket kan bidra til meir miljøvenleg transport med utgangspunkt i dei statlege transportetatane sine tilrådde strategiar for å redusere klimagassutsleppa frå transportsektoren. Vurdere om det er byar/tettstader i fylket der nullvekstmålet i den nasjonale klimastrategien bør gjelde Areal og transportplanlegging Statlege planretningsliner for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging frå 2014 har som mål å oppnå samordning av bustad-, areal- og transportplanlegginga og å medverke til meir effektive planprosessar. Retningslinene skal medverke til eit godt og produktivt samspel mellom kommunar, stat og utbyggarar for å sikre god stads- og byutvikling. Planlegginga skal n\medverke til å utvikle berekraftige byar og tettstader, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byar og tettstader, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlege transportformer Utgreiingsbehov og spesialundersøkingar Gjennomgang av tabellen på side 15 i planprogrammet. Oppdatering av tidlegare utgreiingar i tråd med denne tabellen. Forprosjekt Fv. 662 Nordfjordeid - Torheim er diverre ikkje på lista, men skal likevel oppdaterast. Utgreiing om Fv. 609 Ringstad - Stongfjord inngår i utgreiinga om Kystvegen og vert vurdert der. Tilførsevegar til lufthamner skal greiast ut Finansiering Handlingsprogram for fylkesvegnettet i perioden skal vere ein del av RTP. Dette betyr at RTP både må ta utgangspunkt i dei gjeldande økonomiske rammene, og samtidig vurdere fnansieringsbehovet for utvikling innanfor samferdsleområdet uavhengig av dette. Det skal vurderast alternative fnansieringsformer for utvikling av fylkesvegnettet og transportsystemet i Sogn og Fjordane. Alternativ fnansiering omfattar også brukarfnansiering Ferjeavløysing Det er behov for vidare utgreiingar/planarbeid for å redusere uvissa i prosjektkostnadane. Det pågår arbeid med kommunedelplan for Atløysambandet og det er sett i gang eit forprosjekt for Ytre Steinsund. Når resultata av dette arbeidet er klart må det greiast ut om det det er grunnlag for å gå vidare med reguleringsplanarbeid og prosjekta må prioriterast i høve til andre prosjekt på fylkesvegnettet Beredskap Vurdere behovet for meir samhandling med andre aktørar innan førebyggande samfunnstryggleik, beredskapsplanlegging og øvingsverksemd Funksjonsinndeling fylkesvegnettet Fylkesvegnettet er delt inn i fre funksjonsklassar. Desse funksjonsklassane er ikkje registrerte i NVDB. Dette må inn der. Funksjonsinndelinga skal nyttast til eit heilskapleg og behovbasert utvikling av fylkesvegnettet, og skal leggast til grunn ved vurdering av behov for standard på ulike vegstrekningar. Den skal også vere grunnlag for prioriteringar av drifts- og vedlikehaldstiltak og investeringar i handlingsprogrammet Drift og vedlikehald Oppdatere status for forfallet på fylkesvegnettet i Sogn og

3 Drift Vedlikehald Fjordane. I samband med SFJ 2019 har SVV greidd ut ny driftsstandard for fylkesvegnettet med konsekvensar for trafkktryggleik og framkome for trafkantane. Fylkestinget har handsama ny driftsstandard på fylkesvegnettet, og skal innarbeidast i RTP og leggast til grunn for nye driftskontraktar som vert lyste ut på anbod Gang- og sykkelveg Kartlegge dagens gang- og sykkelvegnett og vurdere behovet for utbygging og tilrettelegging for gåande og syklande. Det skal lagast ein strategi for korleis fylkeskommunen skal legge til rette for at fleire vel å gå og sykle. Det er inngått sykkelbyavtalar med Førde og Florø. I strategien må vurderast om det er fleire tettstader som bør få sykkelbyavtale. Aktuelle her kan vere Eid og Sogndal Trafkktryggleik Analysar på området trafkktrygging vil vere grunnlag for utarbeiding av handlingsplan for trafkktrygging i I gjeldande handlingsplan for trafkktrygging er det gjennomført analysar som bør oppdaterast i samband med RTP. SVV skal også kartlegge og analysere trafkkulukker og greie ut aktuelle tiltak for å nå måla i nullvisjonen. Analysane skal også omfatte ikkje-fysiske trafkktryggingstiltak etter 40 a i vegtrafkklova. Det skal også gjennomførast analysar og drøftingar på korleis redusere utfordringane i trafkken for barn og unge. Trygg Trafkk vil vere ein aktuell samarbeidspart Tunnelar I desember 2015 godkjente fylkestinget ein rehabiliteringsplan for tunnelar med ei prioitert liste for utbetring innafor ei ramme på 1,4 mrd. kr i perioden SVV er i ferd med utarbeide ein gjennomføringsplan, som skal inn i RTP sitt handlingsprogram Naudnett Fylkeskommunen har ikkje økonomi til utbygging av naudnett i dei tunnelane som ikkje er omfatta av tunneltryggingsforskrifta. Fylkeskommunen vil arbeide for at staten skal fnansiere utbygging av naudnett i alle tunnelar med lengde over 500 meter. Jobbe med argumentasjon og dokumnetasjon for behovet for naudnett i tunnelar og at det bør vere ei statleg fnansiering Bruer og kaier SVV skal kartlegge standarden på bruer og ferjekaier. Fylkeskommunenen har gjort ein jobb med å kartlegge private og offentlege kaier i høve til beredskap. SVV skal vurdere om kartlegginga av beredskapskaiar kan inngå som ein del av den samla kartlegginga av bruer og kaier. SVV skal også vurdere ei fornying av området ved Dragsvik ferjekai og vurdere om andre ferjekaier har behov for oppgradering/ombygging i perioden. Her vil det vere naturleg med ei vurdering av kaiene i høve til ny teknologi på ferjene Ferjedrift Det vil vere eit laupande behov for å justere rutetilbodet med tal avgangar og rutetider opp mot reisebehov og økonomiske råmer Vegdekke SVV skal synleggjere konsekvensar på utvikling i kvalitet på vegdekke iforhold til bruk av vedlikehaldsmidlar. Dette gjeld både fylkesvegar og fylkeskommunale gang- og sykkelvegar Høgfjell I samband med innsparingsprosjektet SFJ 2019, har Statens vegvesen greidd ut potensiale for innsparing ved vinterstenging av vegar og utsett opning/tidlegare stenging av vinterstengde vegar. Utgreiinga viser at det potensiale for mindre innsparingar ved å utvide stengingsperioden på allereie vinterstengde vegar. Vidare er det eit mindre innsparingspotensiale ved vinterstenge

4 fleire vegar med liten trafkk. Utgreiinga vurderer også vinterstenging av 2 høgfjellsovergangar dersom reduserte rammer tilseier et det vert nødvendig. Fjellovergangar er ein del av det samla vegnettet i Sogn og Fjordane, og stenging av desse gir ulemper for trafkantane. Framlegg til ny driftsstandard for fylkesvegnettet omhandlar også endringar i opningstider av høgfjellsovergangar. Gjennom RTP må vi synleggjere korleis vi skal gjennomføre innsparingar med innføring av vinterstengde vegar Veglys langs fylkesvegnett SVV skal greie ut behovet for veglys langs fylkesvegnettet. Utgreiinga skal også omfatte kriterier for utbygging, drift og vedlikehald av desse. I gjeldande transportplan er det lagt til grunn ein praksis for tilskot til drift og vedlikehald av gatelys som vert utført av andre SVV. Denne praksisen må vurderast i samband med utgreiinga. 4.2 Riksveg Tema som vi ikkje har direkte ansvar for men som vi skal meine noko om. Her må vi fram dei politiske sysnpunkta på konkrete problemstillingar knytt til riksvegnettet. Bruk fylkestinget si fråsegn til grunnlagsdokumentet til NTP. 4.3 Skredsikring Den reviderte vurderinga av skredsikringsbehovet på riks- og fylkesvegar er eit utgangspunkt for prioritering av skredsikringstiltak på fylkesvegnettet. I tillegg må det vurderast andre kriterium for prioritering av skredsikringstiltak. Analysedokumentet skal synleggjere behovet for rassikring på riks- og fylkesveg. I tillegg skal det synleggjerast kva som trengs pr. år på landsbasis for å nå målet til nasjonal rassikringsgruppe om at det offentlege vegnettet skal vere sikra mot ras i Ruteproduksjon med buss og båt Overordna kartlegging og analyse av reisebehov og aktuelle rutestrukturar. Vi må ha kunnskap om kva som er viktig for å få eit best mogleg kollektivsystem Alternativ kollektivtransport Kartlegge og vurdere ulike former for bestillingsruter på buss, båt og drosje Miljø Fram mot dei neste anbodsutlysingane bør det gjennomførast utgreiingar for å synleggjere kva alternative energikjelder som kan nyttast og kva kostnadane med dei ulike alternativa er. Gjennom eit slikt arbeid blir det då laga eit beslutningsgrunnlag til politisk leiing Infrastruktur Ved utvikling av infrastruktur (bil, gang og sykkelvegar) er det mange omsyn å ta. Det er viktig at det alt på planstadiet vert lagt til rette for gode løysingar for kollektivtrafkken. Fylkeskommunen må aktivt bidra inn i ulike planprosessar for å bidra til gode kollektivløysingar. Det må arbeidast for å få etablert eit betre samarbeid mellom ulike etatar slik at omsynet til kollektivtrafkk kjem med i planprosessane på eit tidleg stadium. SVV må trekke FK meir aktivt inn i planprosessane ved planlegging av ny infrastruktur som berører kollektivtrafkken slik at fylkeskommunen sine interesser innan kollketiv vert ivareteke tidleg i planarbeidet Universell utforming Fram mot dei neste anbodsutlysingane bør det gjennomførast utgreiingar for å synleggjere status på dei ulike kaiane som vert trafkkert og vurdere kva som må gjerast for å kunne tilby ei best mogeleg universelt utforma reise Skuleskyss Syte for eit godt samarbeid med kommunane. Grei ut kva tiltak som kan gjennomførast for å sikre godt samarbeid og felles forståing mellom fylkeskommunen og kommunane Drosjer Kartlegge og analysere dagens situasjon. Kva tiltak kan

5 fylkeskommunen bidra med for å få eit tenleg drosjetilbod i heile fylket, også i framtida. 4.5 Luftfart Førebu grunnlaget for ny drøfting av lufthamnstrukturen som Avinor har varsla vil kome i Hamner Kartlegge status for utgreiingar og planar for sjøtransporten i Sogn og Fjordane, særskilt tiltak knytt til hamner, farleier og godstransport. Kartlegge aktuelle økonomiske tilskotsordningar samt potensialet for overføring av gods frå veg til sjø i Sogn og Fjordane. I samarbeid med SVV. Under kap 4.6 må det også vurderast om delar av fylkesvegnettet er i stand til å ta imot modulvogntog. Under må det avklarast om det fnnst tal for Sogn og Fjordane i SVV sin godsanalyse? 4.7 Jernbane Flåmsbana er den einaste jernbanestrekninga me har i Sogn og Fjordane. Denne er viktig for vanleg persontransport, men i hovudsak er den viktig for reiselivet i fylket. Flåmsbana går frå høgfjellsstasjonen Myrdal til Flåm stasjon innerst i Aurlandsfjorden. På Myrdal stasjon kan ein kople seg på Bergensbanen, der både person- og godstransport kan gå vidare mot Bergen eller Oslo. Sjekke ut om det er potensiale for noko godstansport på Flåmsbana, eller om dette skal vere ei rein turistrute som er viktig for reiselivsnæringa. Korleis vil ein eventuell flytting av hurtigbåtstoppen frå Sogndal til Flåm påverke Flåmsbana. 4.8 Breiband Gjennom Verdiskapingsplanen har fylkeskommunen, i samarbeid med kommunane, som mål å utforme store prosjekt som løyser ut statlege midlar og å styrkje kommunane si evne til å initiere gode breibandprosjekt. Det er viktig å sikre ei rask gjennomføring av dei prosjekta som vi får midlar til m.a. gjennom betre rådgjeving til kommunane og utvikle gode samarbeid der ein lærer av kvarandre og utviklar ein sams måte å gjennomføre arbeidet på. Breiband er ein viktig infrastruktur for næringslivet og samfunnet elles i Sogn og Fjordane. Næringsavdelinga følgjer opp breibandstrategien og måla for breibandutbygging i Verdiskapingsplanen. Transportplanen vil ha fokus på samordning av breibandutbygging og anna infrastrukturbygging (veg, gang- og sykkelveg).