Regional transportplan Hordaland Høyringsframlegg mars 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regional transportplan Hordaland 2013 2024. Høyringsframlegg mars 2012"

Transkript

1 Regional transportplan Hordaland Høyringsframlegg mars 2012

2

3 innhald 3 Innhald 1. Samandrag 5 2. Bakgrunn og rammer for regional transportplan Bakgrunn Overordna rammer og mål for planarbeidet Nasjonale føringar for planarbeidet Regionale føringar for planarbeidet Regionale mål for transportfeltet i Hordaland Regional plan i plan- og bygningslova Overordna verknader av planen Konsekvensvurdering Måloppnåing RTP i høve til Klimaplan for Hordaland Målkonfliktar Organisering, prosess og medverknad Organisering Medverknad Status, utviklingstrekk og utfordringar Demografi Næringsliv og godstransport Bu- og arbeidsmarknadsregionar Miljø og klima Tryggleik, risiko og sårbarheit Fylkesvegnettet Strekningsvise utbetringstiltak Status og utfordringar Inndeling av fylkesvegnettet Definisjon av overordna vegnett Delmål for strekningsvise utbetringstiltak Strategi for strekningsvise utbetringstiltak Drift og vedlikehald Status og utfordringar Utgreiingar og vurderingar Delmål for drift og vedlikehald Strategi for drift og vedlikehald Regionsentra som trafikale knutepunkt Status og utfordringar Delmål for trafikale knutepunkt Strategi for trafikale knutepunkt Gang- og sykkeltiltak Status og utfordringar Delmål for gang- og sykkeltiltak Strategi for gang- og sykkeltiltak Ferjedrift Status og utfordringar Delmål for ferjedrift Strategi for ferjedrift Trafikktryggleik 40

4 4 innhald Status og utfordringar Delmål for trafikktryggleik Strategi for trafikktryggleik Skredsikring Status og utfordringar Delmål for skredsikring Strategi for skredsikring Kollektivtransport utanom Bergensområdet Overordna rutestruktur mellom regionsentra og Bergen Status og utfordringar Delmål for overordna regional rutestruktur Strategi for overordna rutestruktur Infrastruktur for kollektivtrafikken Status og utfordringar Delmål for infrastruktur for kollektivtrafikken Strategi for infrastruktur for kollektivtrafikken Skuleskyss og alternativ ruteproduksjon Status og utfordringar Delmål for skuleskyss og alternativ ruteproduksjon Strategi for skuleskyss og alternativ ruteproduksjon Kollektivtilbod og reiseliv Status og utfordringar Delmål for kollektivtilbodet til reiselivet Strategi for kollektivtilbodet til reiselivet Transport i Bergensområdet Status og utfordringar Delmål for transport i Bergensområdet Strategigrunnlag Strategi for transport i Bergensområdet Statleg transportansvar Riksvegnettet Status og utfordringar Delmål for riksvegane Strategi for riksvegane Jernbane Status og utfordringar Delmål for jernbane Strategi for jernbane Luftfart Status og utfordringar Bergen Lufthavn Delmål for luftfart Strategi for luftfart Sjøtransport Status og utfordringar Delmål for sjøtransport og hamner Strategi for sjøtransport og hamner Finansiering, forvaltning og transportberedskap Finansiering Status og utfordringar Regionalt bompengeselskap Status og utfordringar Transportberedskap 73

5 SAMANDRAG 5 1. Samandrag Regional Transportplan (RTP) har skildra dagens situasjon og kva for transportmessige utfordringar Hordaland står overfor i løpet av planperioden ( ). Planen gjer vidare greie for kva mål og strategiar ein legg til grunn for dei ulike plantema, og kva tiltak som bør setjast i verk for å utvikla eit transporttilbod som: Bidreg til verdiskaping, sikrar robuste bustad- og arbeidsmarknadsregionar, som gjev god tilgjenge til viktige reisemål i Bergensområdet, gjev betre framkome og reduserte avstandskostnader i distrikta, som bidreg til å betre trafikktryggleik og å redusera risikonivå, oppnår viktige miljø- og klimapolitiske mål, samt sikrar tilgjenge for alle. Delmål 4.1: Fylkesvegar Strekningsvise utbetringstiltak: Samanhengande utbetringstiltak på særskilt viktige fylkesvegstrekningar. punktvis utbetring av flaskehalsar på øvrige delar av fylkesvegnettet. Planen skal leggje grunnlag for fylkeskommunen sine prioriteringar gjennom handlingsprogram og budsjettvedtak, samstundes som den skal gje innspel og føringar til prosessar som gjeld Hordaland, men som ligg utanfor fylkeskommunen sitt direkte ansvarsområde. Tabellen under oppsummerar planarbeidet ved å syna delmål og strategiar for RTP Strategi For det overordna fylkesvegnettet legg ein følgjande strategi for planperioden: i løpet av første 4-års periode skal det gjennomførast strekningsvise utgreiingar for det overordna vegnettet. Utgreiinga skal konkludere med framlegg om aktuell utbetringsstandard og prosjektavgrensingar for lengre strekningsvise utbetringstiltak. Overordna vegnett skal prioriterast med tiltak som aukar framkome og trafikktryggleik. Skredutsette strekningar skal prioriterast særskilt. For det øvrige fylkesvegnettet legg ein følgjande strategi for planperioden: For denne delen av vegnettet er det viktig å utbetre særleg trafikkfarlege punkt, og utbetre punktvise førekomstar av særleg låg vegstandard. Skredutsette strekningar skal prioriterast særskilt. Vidare er det naudsynt å sikre at vegkapitalen ikkje forfell, slik at ein opprettheld opphavleg standard på vegnettet. Dette inneber ei generelt auka merksemd på vedlikehald i planperioden, slik at vedlikehaldsetterslepet kan verta redusert. Skredutsette strekningar skal prioriterast særskilt.

6 6 SAMANDRAG Delmål 4.2: Vedlikehald Mål 2021: Sikre drift av fylkesvegnettet med betre forhold for trafikktryggleik, framkomst og miljø, med høgare grad av kostnadseffektivitet enn i dag. Sikre reduksjon av forfallet på vegnettet samanlikna med 2011-nivået (3 mrd. kroner). Mål 2017 Sikre at kontraktsgrunnlaget for driftskontraktane vert vidareutvikla, slik at dei reelle behova vert lagt til grunn og at framtidige driftskontraktar vert prissett så riktig som mogleg. Sikre at kunnskapsgrunnlaget om verknader av ulike kontraktstyper og -formar vert utvikla, slik at nye kontraktar vert betre og meir kostnadseffektive. Stoppe veksten i forfallet på vegnettet. 4.3: Trafikale knutepunkt Å utvikle effektive knutepunkt for overgang mellom transportformer, og for gjennomgangstrafikken. Å samordne utviklinga av transportsystemet med den lokale by- og tettstadutviklinga. 4.4: Gang og sykkelvegar i byar og tettstader skal det byggjast ut samanhengande gang- og sykkeltilbod, for å auke andelen av gåande og syklande, og bidra til å dempe trafikken på vegnettet. Dette er i hovudsak eit klima- og miljøtiltak. i distriktet elles skal det byggjast ut gang- og sykkelvegar i område kring skular og andre målpunkt for barn og unge. Dette er i hovudsak eit trafikksikringstiltak. Strategi Drifts- og vedlikehaldsstrategi vedteken i Fylkestinget oktober 2011 vert vidareført. Det skal vere ei årleg rapportering til fylkesutvalet, mellom anna som grunnlag for budsjettprosessen. overordna vegnett skal ha høgast vedlikehaldsnivå og høgast driftsnivå. Fylkesvegar som ikkje inngår i overordna vegnett skal ha eit drifts- og vedlikehaldsnivå med særleg fokus på å stoppa vedlikehaldsetterslep og ivareta trafikktryggleik. Det er kommunane sitt ansvar å ta initiativet til planprosessar for å samordna ulike interesser i regionsentra. Fylkeskommunen må vera ein aktiv pådrivar i planprosessane, for slik å oppfylla måla om effektive knutepunkt og positiv sentrumsvikling. Med grunnlag i behovet for samordna areal- og transportplanlegging vil fylkeskommunen utarbeida Regional plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. Denne planen vil mellom anna omfatte vidare utvikling og planlegging av dei trafikale knutepunkta i Bergensområdet (Osøyro, Straume og Knarvik). Utbygging av gang- og sykkelvegnett i Bergen må følgjast opp i tråd med vedteken «Sykkelstrategi for Bergen». plan for samanhengande gang- og sykkelvegnett må utarbeidast for tettstader med meir enn 5000 innbyggjarar. Kommunale trafikksikringsplanar skal leggjast til grunn for arbeid med gang- og sykkeltiltak, særleg ved skular og andre målpunkt for barn og unge. Drift og vedlikehald av viktige gang- og sykkelstrekningar må prioriterast høgare og samordnast betre, uavhengig av vegeigar (riksveg/fylkesveg/kommunal/privat). 4.5: Ferjedrift Frekvens og opningstid skal tilpassast trafikkgrunnlaget. Utslepp av NOX og CO2-ekvivalentar skal reduserast. Gjennomsnittsalder på ferjemateriell skal reduserast. Alt ferjemateriell skal tilfredsstilla krava om universell utforming. Før neste anbodsrunde skal det leggjast fram ei utgreiing som definerer eit tilpassa service- og driftsnivå. Det skal også gjerast greie for korleis snittalderen på ferjene kan reduserast, samt korleis kravet til universell utforming kan ivaretakast. Før neste anbodsrunde skal det avklarast kva krav som skal stillast til meir miljøvenleg framdriftsteknologi i ferjedrifta.

7 SAMANDRAG 7 Delmål 4.6: Trafikksikring RTP legg nullvisjonen til grunn. I tillegg skal ein vidareføra måla nedfelt i Handlingsplan for trafikksikring, Nasjonal Transportpla Strategi Handlingsplan for trafikksikring skal vidareførast, og rullerast for perioden Ulukkesbarometeret og kommunale trafikksikringsplanar må brukast aktivt for å prioritere fysiske og haldningsskapande tiltak. Møteulukker og utforkøyringsulukker på E16 og E39 må ha spesiell merksemd. Samordningsarbeidet for haldningsskapande tiltak retta mot trafikantar må vidareførast og styrkjast gjennom arbeidet i fylkestrafikksikringsrådet FTR. Fylkeskommunen skal vere ein aktiv pådrivar, og leggje til rette for utarbeiding av oppdaterte kommunale TS-planar. 4.7: Skredsikring Sikre større statlege løyvingar til Hordaland for å styrkje innsatsen på skredsikring. Synleggjere behovet for auka satsing på skredsikring inn mot sentrale statlege organ. Framtidige rulleringar av skredsikringsplanen må i større grad gjere risikovurderingar med omsyn til klimaendringar og særleg fokus på ekstremvêr, i tillegg til bruk av historiske skreddata. 5.1: Overordna rutestruktur for kollektivtrafikken utanfor Bergen Kollektivtilbodet i distrikta skal dekke mobilitetsbehov for innbyggarane, med eit overordna rutenett mellom regionsentra og Bergen og strategisk viktige ruter på tvers mellom regionsentra. Rutetilbodet skal vere marknadsorientert og kundevennleg, med god og brukarvennleg informasjon. Det kommersielle og det offentlege tilbodet skal samordnast med best mogelege overgangsmogelegheiter, rutetilbod, marknadsføring og takst- og billetteringssystem. Kollektivtilbodet skal ha universell utforming og miljøvennleg drift. 5.2: Infrastruktur for kollektivtrafikken Knutepunkt, terminalar og haldeplassar skal vera universelt utforma og framstå som effektive og attraktive for dei reisande. Prosjektet som skal utforma ny kollektivstrategi for Hordaland held fram. Arbeidet må ferdigstillast tidleg nok til at strategien kan leggjast til grunn for planlegging av nye anbodspakkar. Før neste utlysning av anbodspakkar for kollektivtrafikken, skal dei konkrete rutene vurderast på nytt med bakgrunn i Regional Transportplan og ny kollektivstrategi. Det skal vurderast mogelegheit for betre samordning av takst- og billetteringssystem for dei offentlege rutetilboda med buss og jernbane. Universell utforming skal innarbeidast i neste generasjon anbodspakkar. terminalar i regionale og lokale knutepunkt skal utbetrast. Standard i Statens vegvesen si handbok skal leggjast til grunn. Utbetringa skal samordnast med anna utbetring i sentra, jamfør kapittel 4.3. Haldeplassar med stor trafikk skal prioriterast for utbetring. Standard i Statens vegvesen og Jernbaneverket sine handbøker skal leggjast til grunn. Haldeplassar med mindre trafikk, men som til dømes er trafikkfarlige eller har andre kritiske manglar, skal også vurderast. Krav til standard kan her reduserast. Fylkeskommunen må gjennom ordinære planprosessar vere ein aktiv pådrivar for å sikre framtidig arealbehov for kollektivknutepunkt.

8 8 SAMANDRAG Delmål 5.3: Skuleskyss og alternativ ruteproduksjon Alternativ ruteproduksjon skal vera meir fleksibel for kundane og meir miljøvennleg enn ordinær ruteproduksjon og skal vera enkel å administrera. Strategi I arbeidet med kollektivstrategi må alternativ ruteproduksjon, som til dømes tingingsruter, vurderast. 5.4: Kollektivtilbod og reiseliv Hordaland fylkeskommune skal vere ein aktiv samarbeidspartnar for reiselivet i fylket. tilpassing av rutetilbod for reiselivet skal vera innanfor akseptable økonomiske rammer, der utgifter skal vegast opp mot auka billettinntekter og tilrettelegging for næringsliv. eigne rutetilbod retta mot reiselivet skal i utgangspunktet vurderast som sjølvfinansierande. Fylkeskommunen skal vera ein aktiv samarbeidspart i å syta for best mogeleg informasjon og marknadsføring av det eksisterande rutetilbodet både nasjonalt og internasjonalt. Fylkeskommunen skal leggja til rette for utvikling av nye rutetilbod som kan vera interessante i reiselivssamanheng. Slike tilbod skal vurderast som sjølvfinansierande, kommersielle ruter. 6: Transport i Bergens-området For Bergensområdet skal delen av reiser med privatbil reduserast frå 64 % til 56 % av alle turar innan Denne reduksjonen skal fordele seg som følgjer: Delen av reiser med kollektivtransport skal auke frå 12 til 16 %. Delen av reiser med sykkel skal auke frå 3 til 8 %. Utarbeiding av Regional plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet (samordna areal- og transportplan). Utarbeiding av Kollektivstrategi for Hordaland. Oppfølging av anbefalt strategi i Konseptvalutgreiinga for Bergensområdet. Sikre større statlege rammer til utviklinga av kollektivsystemet i Bergensområdet gjennom etablering av Regionpakke Bergen. 7.1: Riksvegnettet Dei mest trafikkerte riksvegane, og riksvegar som er ulukkesutsette, skal ha «vegnormalstandard». Øvrige riksvegar skal minimum ha «utbetringsstandard». tiltak på riksvegar som går gjennom Bergen og ulike regionsentra, skal inkludera naudsynte tiltak for kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk, trafikksikring og miljø. Dette gjeld også øvrige tettstader med gjennomgangstrafikk. Riksvegnettet må sikrast mot skred og framtidige effektar av klimaendringar. Gjennom fylkespolitiske organ, Vestlandsrådet, Stamvegutvalet E16, Haukelivegen AS, IS Rv. 13 og IS rv. 7, delta aktivt i planlegginga og handsaminga av NTP med tilhøyrande budsjettprosessar for å: Synleggjere behovet for strekningsvise prioriteringar på riksvegnettet. Synleggjere behovet for kollektivtiltak, gang- og sykkeltiltak og miljøtiltak i Bergen og i dei ulike regionsentra. Synleggjere behovet for skredsikring. Synleggjere behovet for trafikksikring, med særleg vekt på E16. ta initiativ til, og delta aktivt i planlegginga av nye tiltak på riksvegnettet.

9 SAMANDRAG 9 Delmål 7.2: Jernbane Bergensbanen skal utviklast til ein moderne jernbane både for person- og godstrafikk, med reisetid under 4 timar Bergen Oslo, og marknadsandelen for persontrafikk skal aukast til minimum 25 % i perioden fram til Ringeriksbanen skal byggjast i planperioden, med standard for høgfartsbane. Arnalokalen skal vidareutviklast som ein integrert del av stamnettet for kollektivtilbodet i Bergen og omkringliggjande kommunar. Vossebanen skal vidareutviklast til å vera førstevalet for reisande både til og frå Voss og Myrdal. Det er også eit mål å redusera vidare vekst i trafikken på E16 ved overgang til tog. Høgfartsbane skal utgreiast vidare. Det er eit mål å avklare ambisjonsnivået for reisetid på strekningane Bergen-Oslo og Bergen-Stavanger. Jernbanen skal bli viktigare som transportmiddel for reiselivet. innan 2020 skal godstransport på bane doblast (frå 2006) med tilsvarande reduksjon på vegtransport. Godsterminalen i Bergen sentrum skal førebuast for flytting ut frå sentrum. Ny lokalisering skal samordnast med plassering av ny hamn. 7.3: Luftfart Strategi Hordaland fylkeskommune skal arbeide aktivt for større statlege løyvingar til jernbaneprosjekt som er viktige for Hordaland fylke. Deltaking i Forum nye Bergensbanen (FNB) er eit viktig reiskap i denne samanheng. Det skal fokuserast på følgjande prosjekt: Fullfinansiering av dobbeltspor Arna - Bergen, for oppstart av prosjektet i Ringeriksbanen må prioriterast i første fireårsperiode av handlingsprogrammet for NTP takvam-trengereid skal prioriterast i siste del av handlingsprogramperioden. Gjennomføring av kollektivterminalen i Voss Trafikknutepunkt skal finansierast med ei 50/50 kostnadsdeling mellom stat og fylkeskommune. Det skal arbeidast aktivt for at NSB set inn moderne togmateriell på Vossebanen og Arnalokalen, tilrettelagt med internettsamband, mobiltelefoni og universell utforming. Det skal utarbeidast KVU for flytting av godsterminalen ut frå Bergen sentrum. Det skal utarbeidast ein felles KVU for jernbane og veg på strekninga Arna Voss, men utan at det skal forseinka prosjektet Takvam Trengereid. Det må leggjast vekt på god samordning av kollektivtilbodet med buss og jernbane. Korresponderande buss- og togruter er særleg viktige i knutepunkta Arna og Voss. Bergen Lufthavn Flesland må utvide terminalkapasiteten for å ivareta den aukande trafikkveksten. Kollektivandelen for reisande til og frå Bergen Lufthavn Flesland skal auka til 40 % innanfor planperioden (2024). Stord Lufthamn Sørstokken må verta ein del av Avinor sitt regionale lufthamnnett. Passasjerterminalen på Bergen lufthavn Flesland må byggjast ut i samsvar med den intensjonsavtalen som er inngått mellom Avinor, fylkeskommunen og Bergen kommune. Bybanen byggjetrinn 3 til Flesland må gjennomførast i samsvar med vedteke Bergensprogram. Inntil Avinor har overteke eigarskapet til Stord lufthamn Sørstokken, vil fylkeskommunen medverka til å oppretthalda drifta av flyplassen. 7.4: Sjøtransport Det skal etablerast ei sikker og trygg indre farlei for skipstrafikken nord sør i fylket. Det skal etablerast ny innseglingslei til Bergen. Det skal etablerast ny nasjonal fiskerihamn i Austevoll. Fedje trafikksentral skal vidareførast som ein sentral aktør i overvaking og styring av skipstrafikken. Oljevernberedskapen i fylket skal til ei kvar tid vera tilpassa risikobiletet. Det skal etablerast ny godshamn som er konkurransedyktig i høve til andre utpeikte hamner. Det skal utarbeidast regional plan for ny godshamn i Bergensområdet. Det skal utarbeidast naudsynt plangrunnlag for gjennomføring av ny innseglingslei til Bergen. Fylkeskommunen skal gjennom NTP-prosessen arbeida aktivt for å få gjennomført planane om ny fiskerihamn i Austevoll.

10 10 Bakgrunn og rammer for regional transportplan 2. Bakgrunn og rammer for regional transportplan 2.1. Bakgrunn Gjennom forvaltningsreforma har Hordaland fylkeskommune fått ei ny og utvida rolle som ein meir heilskapleg transportpolitisk aktør. Eit godt kunnskaps- og vedtaksgrunnlag er avgjerande for at fylkeskommunen skal klare å ta eit strategisk ansvar for forvaltning av fylkesvegnettet og kollektivtransporten i fylket. I regional planstrategi for Hordaland vart utarbeiding av ein regional transportplan vedteke. Regional Transportplan (RTP) Hordaland skal vera ein samla langsiktig regional strategiplan for transportsektoren i Hordaland. Planen skal leggje grunnlag for fylkeskommunen sine prioriteringar gjennom handlingsprogram og budsjettvedtak, samstundes som den skal gje innspel og føringar til prosessar som gjeld Hordaland, men som ligg utanfor fylkeskommunen sitt direkte ansvarsområde. I planstrategien går det fram at RTP skal omhandle heile transportsystemet i fylket, og difor inkludere tema utanfor fylkeskommunen sitt direkte ansvarsområde. RTP skal også adressere transportrelaterte tema utanfor fylkesgrensene, der desse har verknad for fylket. Planstrategien legg opp til samordning med Nasjonal Transportplan (NTP) ved parallelle prosessar så langt dette er mogleg. Plan- og bygningslova set krav om planprogram for alle regionale planar ( 4.1). Planprogram for Regional Transportplan vart vedteke av Fylkesutvalet 23. juni Fylgjande plantema vart prioritert: Fylkesvegnettet, kollektivtransport utanom Bergensområdet, transport i Bergensområdet, riksvegnettet, jernbane, luftfart, sjøtransport samt forvaltning og finansiering Overordna rammer og mål for planarbeidet Regional transportplan legg til grunn målsetjingar knytt til transport, formulert i ulike nasjonale og regionale dokument og vedtak. Dei nasjonale føringane er hovudsakeleg nedfelt i nasjonale forventningar og i NTP, men som lista til høgre syner kan også andre nasjonale utgreiingar gje føringar for planarbeidet. På regionalt nivå er det ei rekkje planar, vedtak og utgreiingar som vil danne grunnlaget for arbeidet med RTP. Dette kapitlet gjev eit kort oversyn over nasjonale og regionale føringar for RTP. Nasjonal transportplan ( ) Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging (2011) Statens vegvesen sitt handlingsprogram (2019) Jernbaneverket sitt handlingsprogram (2019) Kystverket sitt handlingsprogram (2019) Strategi for norsk luftfart, Samferdselsdepartementet 2008 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Rikspolitiske retningsliner for samordna areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningsliner for barn og unges interesser i planlegginga.

11 Bakgrunn og rammer for regional transportplan Nasjonale føringar for planarbeidet Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging er eit nytt element i revidert plan- og bygningslov frå 2009 og skal medverka til å fremja berekraftig utvikling. Forventningane skal følgjast opp i planlegginga og leggjast til grunn for statens deltaking. Innanfor temaet samferdsel og infrastruktur forventar regjeringa mellom anna at: Statlige, regionale og kommunale planprosesser som omhandler samferdsel samordnes, og at fylkeskommunene og kommunene har en aktiv rolle i statlig transportplanlegging. Fylkeskommunene som den nye store vegeieren i Norge bidrar aktivt til å følge opp miljømålene i samferdselspolitikken. Areal- og transportplanleggingen samordnes slik at behovet for transport reduseres og grunnlaget for klima- og miljøvennlige transportformer styrkes. Planlegging av sykkel- og gangveier vektlegges. Klimagassutslipp, luftforurensning og støy reduseres og forebygges, og at det tas hensyn til klimaendringer i planlegginga av ny infrastruktur. Det tas hensyn til næringslivets transporter og at virksomheter som skaper tungtransport lokaliseres til områder med god tilgjengelighet til hovedvegnett, jernbane og havner. Fylkeskommunene og kommunene i samarbeid med statlige fagmyndigheter bidrar til at godsterminaler og havner utvikles som effektive logistikknutepunkt, og at det i planlegging av sjøområder tas hensyn til farledene for skipstrafikken. Infrastruktur for kollektivtrafikken, gang- og sykkelvegnett og utbyggingsmønster vurderes i sammenheng for å øke tilgjengeligheten for alle brukere, og at planlegginga bidrar til et sammenhengende og universelt utformet gangnett. Nasjonal transportplan (NTP) er Staten sitt viktigaste transportpolitiske rammeverk. NTP fordelar midlar til konkrete samferdsletiltak, og formulerer målsetjingar og strategiar knytt til alle delar av transportsystemet. Ved sidan av NTP er dei ulike transportetatane sine handlingsprogram sentrale dokument i arbeidet med RTP. Handlingsprogramma er gjennomføringsplanar for NTP og er dermed ein del av nasjonal transportplan. Desse dannar grunnlaget for dei årlege statsbudsjetta. Mål i NTP Det overordna målet i NTP 1 er å tilby eit effektivt, tilgjengeleg, sikkert og miljøvenleg transportsystem som dekkjer samfunnet sine behov for transport og fremjar regional utvikling. Dei fire hovudmåla i NTP er å: Betre framkomsten og redusere avstandskostnader Næringslivet si konkurranseevne skal styrkast og medverke til å oppretthalde hovudtrekka i busetnadsmønsteret. Auke trafikktryggleiken Ulukker med drepte eller hardt skadde i 1 Nasjonal Transportplan Utredningsfasen. Hovedrapport. 1. februar transportsektoren skal ikkje skje (nullvisjonen). Oppfylle miljø- og klimamål Transportpolitikken skal medverke til å redu sere klimagassutslepp, redusere miljøskadelege verknader av transport, samt medverke til å oppfylle nasjonale mål og internasjonale krav. Sikre tilgjenge for alle Transportsystemet skal vere universelt utforma Regionale føringar for planarbeidet Dei regional føringane som ligg til grunn for planarbeidet er i hovudsak nedfelt i ulike regionale planar, men også andre regionale og kommunale utgreiingar eller prosessar vil gje føringar for planarbeidet. Lista under er ikkje fullstendig, men presenterer nokre viktige bakgrunnsdokument og prosessar. Regionalpolitiske rammer for RTP: Regional planstrategi for Hordaland Fylkesplan for Hordaland Klimaplan for Hordaland Fylkesdelplan - Deltaking for alle - Universell utforming Regional plan for senterstruktur og lokalisering av service og handel Handlingsplan for trafikksikring i Hordaland Handlingsprogram for fylkesvegnettet i Hordaland (19) Regional plan for areal og transport på Haugalandet Hamneplan for Hordaland Regionale planar under utarbeiding: Regional plan for lokalisering av ny godshamn i Bergensområdet Regional plan for folkehelse Regional plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet Andre regionale og kommunale utgreiingar eller prosessar: KVU for transportsystemet i Bergensområdet Bergensprogrammet Kollektivtransporten i Bergen, mål, strategiar og rutestruktur 2008 Masterplan Avinor 2008 KVU for E 39 Aksdal - Bergen FylkesROS Hordaland 2009 Nye Vossebanen fram mot 2019 Transportplan for Vestlandet E 39 Kyststamvegen (Vestlandsrådet) Transport ROS Regionale mål for transportfeltet i Hordaland På bakgrunn av nasjonale og regionale føringar legg Regional Transportplan ( ) følgjande mål til grunn: Transporttilbodet skal bidra til positiv verdiskaping og sikra robuste bustad- og arbeidsmarknadsregionar. Bergensområdet skal ha eit transportsystem og eit utbyggingsmønster som gjev god tilgjenge til viktige reisemål, og effektiv transport for brukarane. I distrikta skal transporttilbodet gje betre framkome og reduserte avstandskostnader.

12 12 Bakgrunn og rammer for regional transportplan Transporttilbodet skal samstundes bidra til: å betre trafikktryggleik og å redusera risikonivå, med særleg vekt på skredsikring å oppnå viktige klima- og miljøpolitiske mål å sikre tilgjenge for alle (universell utforming) av budsjett- og økonomiplan. Planen skal også leggjast til grunn for statlege prosessar, til dømes nasjonal transportplan (NTP), og kommunal arealplanlegging. Strategiar og handlingsprogram vil vere uttrykk for politiske prioriteringar gjort av fylkeskommunen. Måla for RTP er ei vidareføring av dei måla som den regionale planstrategien ( ) legg til grunn. Desse er igjen basert på Fylkesplan for Hordaland RTP-måla er også i tråd med dei fire hovudmåla i NTP. Mål vedteke i andre planar, utgreiingar og høyringsuttalar vil også danne rammer for arbeidet med RTP. Eit døme er fylkesdelplanen Deltaking for alle universell utforming,( ) der det mellom anna er utforma mål om at ein i Hordaland skal ha universell utforming på all infrastruktur, alle terminalar og haldeplassar, alt transportmateriell og all ruteinformasjon. Eit anna døme er Klimaplan for Hordaland ( ), der det er formulert to hovudmål for transportsektoren: Utslepp frå mobile kjelder i Hordaland skal reduserast med 20% i 2020 i høve til Utslepp frå vegtrafikk skal reduserast med 20 % i 2020 i høve til 1991, og 30 % innan Regional Transportplan vil i hovudsak vera i samsvar også med desse regionale måla, og vil synleggjera eventuelle målkonfliktar der desse oppstår Regional plan i plan- og bygningslova I plan og bygningslova Pbl (2009) er omgrepet fylkes(del) plan erstatta med regional plan ( 8.1). Kva regionale planar som skal utarbeidast av fylkeskommunen, skal vere fastsett i den regionale planstrategien. Regionale planar skal ha eit langtidsperspektiv, men til planen skal det også utarbeidast eit handlingsprogram for gjennomføring som skal rullerast årlig. Planen skal vedtakast av Fylkestinget. Regionale planar skal vere langsiktige og fleksible. Dei konkrete verknadane av planane skal mellom anna gjere seg gjeldande gjennom handlingsprogram som skal reviderast årleg. Pbl. 8-2 Virkninger av regional plan Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Regional transportplan skal formulere mål og strategiar for ulike tema innanfor transportsystemet i fylket. Avhengig av tema vil planen påverke ulike prosessar og nivå i forvaltninga. For tema innanfor fylkeskommunen sitt ansvarsområde vil strategiane verte fylgt opp gjennom handlingsprogram og budsjettvedtak som peikar mot konkrete arbeidsoppgåver og løyving av midlar over fylkeskommunale budsjett. Planen vil såleis vera eit viktig grunnlag for fylket sine årlege revisjonar

13 Bakgrunn og rammer for regional transportplan Overordna verknader av planen Planen dekker alle transportformar i heile fylket. Fylkeskommunen og statleg forvaltningsnivå vil vere dei viktigaste styresmaktene, men planen vil også ha betydning for kommunal planlegging. Overfor statleg forvaltningsnivå er planen å forstå som fylkeskommunen sin haldning eller framlegg til strategi, og at den regionale planen tek dei statlege strategiane til etterretning og syner den samla samanhengen mellom transportsystema. Regional Transportplan Hordaland har ei planramme på 12 år og skal rullerast kvart 4. år. Handlingsprogrammet har totalt ei planramme på 5 år. Del 1 legg føringar for perioden og del 2 legg føringar for perioden Grunnen til denne inndelinga er at det gjeldande handlingsprogrammet for fylkesvegnettet også gjeld for Handlingsprogrammet skal rullerast årleg Konsekvensvurdering Regional Transportplan fell ikkje inn under regionale planer med retningsliner eller rammer for framtidig utbygging og utløyser difor ikkje krav om konsekvensutgreiing etter pbl. 4-2 og 8-3. Anbefalte tiltak i Regional Transportplan Hordaland kjem ikkje i konflikt med særleg verdifulle landskap, viktige inngrepsfrie naturområde, viktige område for friluftsliv, biologisk mangfald, kulturminne eller kulturmiljø. Planen vil heller ikkje ha vesentlege negative verknader for landbruk, helse, tryggleik eller tilgjenge. Tabell 2.1: Strategiar og delmål i Klimaplan for Hordaland som omhandlar transport. Strategi Delmål Kommentar C: Meir offentleg transport og meir miljøvennleg transport D: Avgrense biltrafikken E: Redusere utslepp frå køyretøy og fartøy 5 Talet på reisande med kollektivtransport i Bergensområdet skal auke med 50 % frå Det må utviklast strategiar og delmål for å oppnå auke i talet på kollektivreisande i resten av fylket. 6 Tog skal vere det mest attraktive reisemiddelet mellom Bergen, Voss og Oslo for personar og godstransport. 7 Innan 2020 skal godstransport som går på bane doblast, godstransport på sjø skal aukast med 20 % og godstransport på veg skal reduserast tilsvarande. 8 Innan 2020 skal minst 20 % av persontransport ut av fylket til resten av Sør-Noreg over frå fly til buss og bane. 9 Innan utgangen av 2020 skal talet på reiser til fots i Bergensområdet aukast med 50 % (frå 19 % i 2008). I resten av fylket skal det aukast monaleg. 10 Delen av reiser med sykkel i Bergensområdet skal auke frå 3 % i 2008 til minst 10 % av alle reiser i I resten av fylket skal det aukast monaleg. 11 Minst 70 % av alle personreiser i Bergensområdet skal i 2030 skje anten gjennom bruk av kollektivtransport eller vere basert på bruk av fornybar energi. I resten av fylket skal biltrafikken reduserast monaleg. 12 Innan 2020 skal minst 20 % av alle lette køyretøy vere ladbare motorvogner. Resterande skal i størst mogleg grad gå på ikkje-fossile drivstoff. 13 Alle fylkeskommunale køyretøy skal gå på drivstoff som er mest optimalt i forhold til klima. 14 Alle tunge køyretøy skal over på meir klimavennlege drivstoffløysingar innan Ved framtidige anbod på kollektivtrafikk i fylkeskommunen skal det stillast krav til bruk av fornybar energi. 16 Det skal innførast ei fylkeskommunal / statleg tiltakspakke med gode incentivordningar for å få fart på satsinga på klimanøytralt drivstoff som elektrisitet og biogass. 17 Sjøfartsnæringa i Hordaland skal ta i bruk den mest klimavennlege sjøfartsteknologien, og skal innan 2020 vere den mest berekraftige sjøtransporten i verda. RTP viser her til nye mål for kollektivtransport, formulert i kap. 5 og 6. Sjå også belønningsordninga. RTP tilrår ei styrking av togtilbodet Bergen-Voss samt ei vesentleg innkorting av reisetid Bergen-Oslo. Kap 7. RTP stør målsetjinga om overføring av gods frå veg til sjø og bane. Kap 7. RTP har ikkje konkrete mål for overføring av persontransport frå fly til buss og bane. RTP viser her til nye mål for reiser til fots, formulert i kap 4 og 6 RTP er i tråd med sykkelstrategi for Bergen og har formulert nye mål om å auka andelen syklande i kap 4 og 6. RTP viser her til nye mål formulert i kap 6. Ligg utanfor ramma til RTP og Hfk sine verkemiddel. Ligg utanfor ramma til RTP. Ligg utanfor ramma til RTP og Hfk sine verkemiddel. Dette vert ivareteke i konkurransegrunnlaget for buss og snøggbåt. Ligg utanfor ramma til RTP. Hfk har teke initiativ til utgreiing om alternativ drivstoff-teknologi i ferjedrifta. Kap 4.

14 14 Bakgrunn og rammer for regional transportplan I den grad RTP omtalar framtidig utbygging er det knytt til anna plan- og utgreiingsarbeid, som Regional plan for lokalisering av ny godshavn i Bergensområdet, Mulighetsstudie for ny lokalisering av Bergen godsterminal, Konseptvalgutredning for transportsystemet i Bergensområdet og Regional plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. RTP omtalar også ein del mindre, framtidige utbyggingar som terminalstruktur, rassikring og gang- og sykkeltiltak. Desse tiltaka fell inn under dei ordinære planprosessane som kommuneplan og reguleringsplan, og for desse tiltaka vil konsekvensvurderinga for det einskilde prosjektet verta ivareteke i den vidare planprosessen Måloppnåing I høve til NTP vil verknader av Regional Transportplan vera i tråd med dei overordna måla innanfor betre framkomst, reduserte avstandskostnader, auka trafikktryggleik og betre tilgjenge. Også i høve til miljømål som auka sykkel-, gange- og kollektivandel er RTP i tråd med NTP. På miljøsida er biletet likevel meir samansett, ettersom målsetjinga om eit effektivt transportnett med god framkomst må vegast opp mot reduksjon av dei negative verknadane transport har på miljø. I høve til dei regionale måla vil verknader av RTP vera i tråd med måla om verdiskaping, mobilitetsbehov for innbyggjarane, betre trafikktryggleik og reduserte avstandskostnader og risikonivå. Måloppnåinga er ikkje like tydeleg i høve til målformuleringa om at transporttilbodet skal bidra til å oppnå viktige miljøpolitiske og klimapolitiske mål. Målet om å oppnå framkome- og tryggleiksbetringar gjer likevel at det i RTP vert opna for prosjekt med negative miljøeffektar RTP i høve til Klimaplan for Hordaland Regional Transportplan Hordaland legg stor vekt på å avgrensa dei negative verknadane transport har på miljøet. Forventa trafikkvekst og etablering av nye infrastrukturprosjekt som er naudsynte for å nå andre politiske mål, gjer likevel at det er vanskeleg å koma så langt som ynskja på alle miljøområda. I høve til Klimaplanen er RTP i hovudsak i tråd med klimastrategiane, og då særleg i høve til satsing på kollektivtransport, sykkel og gange. Likevel er RTP i strid med nokre av dei vedtekne klimamåla. Eit døme på dette er delmålet i Klimaplanen om at tog skal vera det mest attraktive reisemiddelet mellom Bergen og Oslo, og at minst 20 % av persontrafikken ut av fylket skal over frå fly til buss og bane. Dette er ikkje foreineleg med Avinor sine planar for utviding av Bergen lufthamn Flesland. Utvidinga omfattar etablering av ny terminal med tilhøyrande infrastruktur og det vert lagt opp til ei dobling av passasjerkapasiteten. Dei negative miljøeffektane vil vera store, i hovudsak i høve til klimagassutslepp, men også i høve til meir lokale effektar som støy og auka trafikkbelastning. Avinor sine planar om utviding er likevel i tråd med RTP sine strategiar for luftfart, ettersom prosjektet vil få store positive effektar for næringsliv, reiseliv og utvikling av Vestlandsregionen. Det er verdt å merka seg at RTP samstundes legg opp til ei vesentleg forbetring av togtilbodet mellom Bergen og Voss, og ikkje minst ein vesentleg reduksjon av reisetida Bergen Oslo. Klimaplan for Hordaland har ei rekkje delmål knytt til transportsektoren. Nedanfor vert det presentert ei kort gjennomgang av delmåla, og korleis regional transportplan svarar til desse. (Nummereringa samsvarer med slik delmåla er vist i klimaplanen) Målkonfliktar Større eller mindre målkonfliktar kjem til syne når ein skal formulera delmål for dei einskilde transportformane og utgreiingstema. Dette gjeld særleg i høve til mål i Klimaplan for Hordaland. Reduserte utslepp Spreidd busetnad Overordna mål i klimaplanen om å redusere utslepp av klimagassar med 20 % innan 2020 kan ein best nå ved å redusera transportbehovet med bil. Teknologisk utvikling vil også hjelpe, men dette skjer utan påverknad frå lokale handlingar. På den annan side vil mål om å oppretthalde busetnad og næringsliv i distrikta føra til at kvar reise kan verte lengre. Reduserte utslepp Betre framkome Både Klimaplan for Hordaland og eit av hovudmåla i NTP gjeld reduksjon i utslepp av klimagassar. Transportsektoren er i dag ein av dei store kjeldene for denne type miljøproblematikk. (Sjå også kap. 3.) Det kan difor oppfattast som ein målkonflikt når ein har som mål å byggje ut vegnettet for å gje betre framkome for biltrafikken. Betre vegar med jamnare køyring vil gje mindre utslepp enn ein smal og svingete veg. Men det er likevel slik at betre vegar også vil gjera det enklare å køyra og erfaring tilseier at trafikken vil auke. Utslepp av klimagassar frå transportsektoren er i dag eit aukande og globalt problem eit resultat av økonomisk vekst og aukande transportbehov. Men utstrakt forsking og utvikling av reinare motorar og alternative drivstoff vil i framtida kunna gje vesentleg mindre utslepp enn det ein gjennomsnitts bil har i dag. På sikt vil målkonflikten mellom reduserte utslepp og betre framkome såleis kunna vera mindre enn i dag. Auka kollektivandel Kortare reisetid med bil Utbetring av vegnettet for å nå mål om redusert reisetid og betre framkome kan også vera i konflikt med målsettinga om å redusera biltransport og å auka kollektiv- og sykkelandelen for personreiser. Her må ein skilja mellom dei utfordringane som gjeld

15 Bakgrunn og rammer for regional transportplan 15 byområdet (Bergen) og dei som gjeld distrikta i fylket. I Bergen skapar biltrafikken store problem både med omsyn til miljø- og klimautslepp, og i høve til at biltrafikk er meir plasskrevjande med omsyn til vegareal og parkering enn kollektive reisemiddel og sykkel. I distriktet er det ikkje på same måte som i byane mogeleg å flytta store personvolum over kollektivnettet. Reisene er mykje meir spreidd, og oftast lengre. Over halvdelen av all transport i fylket skjer i Bergensområdet. Det er difor stor samfunnsnytte i å konsentrera innsatsen om å få fleire reiser over på miljøvennlege transportformer i dette området. Det er også god samfunnsnytte i å gjere regionane utanfor attraktive både for næring og busetnad, slik at dei kan bidra til å bremsa presset i Bergensområdet Organisering, prosess og medverknad Organisering Organiseringa av planarbeidet skal sikre politisk forankring og brei deltaking frå alle aktørar som planen får konsekvensar for. Figur 2.1 syner korleis planarbeidet har vore organisert. Redusert biltrafikk Gode transportløysingar for næringslivet Næringslivet er avhengig av gode transportløysingar. For gods- og varetransport finst det lokalt ingen alternativ til bruk av bil. Korkje lokalt i Bergensområdet eller innan Hordaland fylke er båt eller tog eit alternativ for gods- og varetransport. Effektivisering av logistikkløysningane med meir effektiv utnytting av kapasitet og mindre tomkøyring kan gje ein viss reduksjon i transportmengda, men dette vil ikkje mona mykje. Også servicetrafikk og tenesteytande næringar er i stor grad avhengig av biltransport. Redusert biltransport er difor eit mål som i hovudsak må rettast mot persontransporten, ettersom dette truleg er det beste tiltaket for å betra framkome for næringstransporten. Figur 2.1: Organisering av planarbeidet

16 16 Bakgrunn og rammer for regional transportplan Fylkestinget Fylkestinget er plan- og godkjenningsmynde for regionale planar. Det er fylkestinget som fattar endeleg vedtak etter at planframlegget har vore til høyring og offentleg ettersyn. Fylkesutvalet Alle saker frå dei faste utvala som gjeld planar og økonomi skal handsamast av fylkesutvalet før endeleg avgjerd. Fylkesutvalet vedtek å leggja plandokumenta til høyring og offentleg ettersyn og tilrår endeleg vedtak av planframlegget til fylkestinget. Samferdsleutvalet og politisk styringsgruppe Det faste utvalet for samferdslesaker gjev innstilling til fylkesutvalet om planframlegg og planvedtak. Utvalet er i tillegg politisk styringsgruppe for arbeidet og følgjer arbeidet gjennom orienteringar og meldingar om arbeidet undervegs. Administrativ prosjektgruppe Den administrative prosjektgruppa har hatt ei sentral rolle i det faglege arbeidet med planen. Gruppa har drøfta praktisk gjennomføring og produksjon av planframlegg og handlingsprogram innanfor sitt fagtema. Gruppa har vore leia av samferdselssjefen og har elles bestått av representantar frå kvar av dei statlege transportetatane og representantar frå kommunane/regionråda i fylket. Gruppa har hatt fire møter. Temagrupper For å sikre fagleg tyngde i utforming av det einskilde plantema har ein oppretta temagrupper innanfor fagområda Fylkesvegnettet og Kollektivtransport. Representantar frå Statens vegvesen, Jernbaneverket, Skyss samt fagpersonar frå ulike kommunar har delteke i temagruppene. Det har vore tre møter i kvar av temagruppene. Referansegruppa Referansegruppa har vore samansett av ulike interesseorganisasjonar i fylket. Noregs lastebileigarforbund, Næringsalliansen i Hordaland, Norges Handikapforbund og Ungdommens fylkesting er eit utval av desse. Det er særleg viktig at deltakarane har kjennskap til planarbeidet, og at dei slik kan påverke planarbeidet på eit tidleg tidspunkt. Det har vore eitt møte i referansegruppa. Saksordførar Saksordførar har som oppgåve å følgje planarbeidet ved å delta som observatør i ulike grupper og orientere i politiske organ. Saksordførar for planarbeidet har vore leiar i samferdselsutvalet, Gustav Bahus. Sekretariat Sekretariatet har vore samansett av tilsette på samferdselsavdelinga og har fungert som prosjektleiing og som oppdragsgjevar i høve til utøvande konsulent (Asplan Viak). Sekretariatet har hatt regelmessige møter Medverknad Krav til medverknad i offentleg planlegging er nedfelt i planog bygningslova sitt kapittel 5. Plan styremakt skal gjennom heile planprosessen syte for ein open, brei og tilgjengeleg medverknad i samfunnet og dialog med organiserte og uorganiserte interesser. Dei formelle krava til handsaming av planar med høyring av planframlegg er eit minstekrav. Medverknad frå offentlege instansar Utover å fremje innspel til planen i løpet av høyringsperioden, vil medverknad frå offentlege instansar vere sikra gjennom deltaking i den administrative prosjektgruppa og i temagrupper, samt andre arenaer for medverknad som det vert lagt opp til. Kommunar som ikkje er medlem i eit regionråd har også vore invitert. Hovudaktørar i planarbeidet Hordaland fylkeskommune Regionråda i fylket Statens vegvesen Kystverket Jernbaneverket Avinor Fylkesmannen Medverknad frå interesseorganisasjonar Referansegruppa der aktuelle organisasjonar var inviterte, har vore eit forum for medverknad frå ulike interessegrupper. Føremålet med gruppa har vore å skape ein dialog der deltakarane på den eine sida vert informerte om fylkeskommunen sitt arbeid, samstundes som dei kan presentere sine innspel til arbeidet og få svar på spørsmål. Medverknad frå ålmenta Den primære kontakten mot ålmenta er i dette planarbeidet gjennom høyring og offentleg ettersyn av planframlegget. Plandokument vert gjort tilgjengeleg på fylkeskommunen sine nettsider. Handlingsprogrammet følgjer same prosess, slik at høyringsvedtak og slutthandsaming av det første handlingsprogrammet til RTP skjer parallelt med sjølve planframlegget.

17 Status, utviklingstrekk og utfordringar Status, utviklingstrekk og utfordringar Dette kapittelet gjer greie for status for transportsystemet i Hordaland i dag og kva utviklingstrekk og transportpolitiske utfordringar ein ser føre seg i planperioden ( ) og fram mot Kapittelet vil omtala utviklingstrekk og utfordringar knytt til demografi, næringsliv, bu- og arbeidsmarknadsregionar, miljø og klima samt tryggleik, risiko og sårbarheit. Figur 3.1: Oversikt over dei ulike transporttilboda i fylket

18 18 Status, utviklingstrekk og utfordringar Tabell 3.1: Trafikkutvikling kollektivtrafikk og biltrafikk Påstigingar for kollektivtransport i 2010 og Tal i tusen (Kjelde: Kollektivmeldinga 2011 og SVV) Endring i % Kollektivtrafikk Bergen ,2 % Kollektivtrafikk Bergen ,1 % Kollektivtrafikk Hordaland utanom Bergensområdet ,2 % Kollektivtrafikk heile Hordaland ,4 % Biltrafikk i bompengeringen ,1 % Biltrafikk heile Hordaland **) 1,5 % *) Bergensområdet er her definert som Bergen, Fjell og Askøy kommune. **) Vekst i biltrafikk bereknast ut frå snitt frå ein rekkje representative teljesnitt på vegnettet. Status for fylket Trafikkutviklinga i fylket går fram av Tabell 3.1. For kollektivtrafikken syner oversikten antal påstigingar på buss i Skyss sitt ansvarsområde. I Bergen er tala inklusive bybanen. Omlegginga av rutesystemet, mellom anna i samband med opninga av bybanen sumaren 2010, førte med seg at fleire reisande trong overgang, og er difor tald dobbelt i statistikken. Likevel er veksten i kollektivtrafikken i Bergen monaleg, medan kollektivtrafikken i resten av fylket har sterk reduksjon. Veksten i biltrafikk er lågare i bompengeringen i Bergen enn i fylket som heilheit. 503 km Europaveg. 260 km Riksveg km fylkesveg km kommunal veg. 180 km jernbane (Bergensbanen). 9 snøggbåtruter. 19 ferjesamband, fylkeskommunen har ansvar for 16. Omfattande rutetilbod med buss og bybane. 1 internasjonal bilferjerute (til Danmark). 5 ekspressbussruter. 2 flyplassar, (Flesland og Stord) Demografi Status Hordaland har pr. januar 2012 eit samla folketal på (tal frå SSB). Av desse er busett i Bergen. Folketalsprognosar (sjå Figur 3.2) syner at ein kan forventa ein kraftig folkeauke framover. Middelprognosane for 2040 syner ein vekst på 35 % frå 2011 noko som gjev eit samla folketal for Hordaland på , av desse vil meir enn halvdelen, vera busett i Bergen. Utviklingstrekk Endringar i folketal og busetnadsmønster er ein av dei viktigaste faktorane som påverkar transportetterspurnaden. Hordaland har kommunar som ligg heilt i landstoppen når det gjeld folkevekst, og kommunar som ligg heilt på botnen av lista, og denne utviklinga ser ut til å forsterke seg i tida framover. Om prognosane frå SSB slår til, vil kommunar som Askøy, Os og Meland kunne venta seg ein folkeauke på % fram mot Andre kommunar langs kysten og nær Bergen kan også venta seg ein stor vekst i folketalet. Motsett kan kommunar som Ulvik og Fedje få ein nedgang i folketalet på over 20 %. Det er ein klår samanheng mellom folketalsutvikling og alder. Dei kommunane som opplever nedgang i folketalet, er også dei som har den høgaste gjennomsnittlege alderen. KVU for transportsystemet i Bergensområdet 1 legg til grunn ei folketalsframskriving på nye innbyggjarar innan 2040 for dei tolv kommunane. Dette vil utgjera om lag nye arbeidsplassar og om lag nye bustader. Lokalisering av arbeidsplassar og bustader må difor liggja til grunn for framtidig planlegging av transportsystemet i regionen. Transportpolitiske utfordringar knytt til demografi: Forventa folkevekst i Bergensområdet utløyser transportbehov som ikkje åleine kan handterast gjennom kapasitetsaukande tiltak på vegnettet. I framtida må transportbehova i langt større grad løysast gjennom høgare kollektivbruk og med høgare andel syklande og gåande. Medan folketalsauke er ei transportpolitisk utfordring for Bergensområdet, er det eit gode for mindre kommunar. Det er difor naudsynt med differensiert verkemiddelbruk, for å møta transportbehova i ulike delar av fylket. Medan Bergensområdet i hovudsak må auka kollektivsatsing, er det i distrikta behov for eit velutvikla vegsystem som knyt saman dei ulike regionane på ein effektiv og sikker måte. 1 «Kjuagutt og stril mindre bil». Konseptvalgutredning (KVU) for transportsystem i Bergensområdet. Statens vegvesen. Høringsutgave,

19 Status, utviklingstrekk og utfordringar 19 bustader og arbeidsplassar fram mot 2040 vert etablert i samanheng, slik at ein dempar transportbehova. Den transportpolitiske utfordringa er å takle det aukande volumet i transportbehovet på ein effektiv måte, medan utfordringa i distrikta er å redusera avstandskostnader og leggja til rette for gode kommunikasjonar for å stimulera busetnad og næringsliv Næringsliv og godstransport Status Ein viktig del av transportetterspurnaden er knytt til næringslivet sine behov, og etablering av arbeidsplassar vert sett på som ein av dei viktigaste drivkreftene i høve til regional utvikling. Bergensområdet og store delar av kystkommunane er gode på nyetableringar, lønnsemd og vekst. Dette er ein nasjonal verdiskapingsregion med tunge miljø innan olje- og gassutvinning, maritime næringar, forsking og utdanning, finans, media, kultur og reiseliv. I andre regionar i fylket skjer det mykje verdiskaping gjennom havbruk, tekstil, naturressursutvinning, energi, IT og reiseliv. Figur 3.3 syner at Hordaland toppar statistikken over fylkesvis eksport. Mykje er knytt til petroleumsprodukt, medan marin næring er ein annan viktig eksportsektor. Figur 3.2: Folketalsprognose For å dempa veksten i transportetterspurnaden i dei sentrumsnære områda vert samordna areal- og transportplanlegging særs viktig. Kring Bergen er det avgjerande at Hordaland er også eit stort reiselivsfylke. Fylket har årleg 2,5 millionar kommersielle overnattingar (år 2011). Dei norske gjestene er i fleirtal (om lag 65 %). Det har vore auke i overnattingar og andre tilbod for reiselivet for store delar av fylket sidan Store sesongskilnader er utfordrande for dimensjonering av tilbodet. Sumarsesongen Figur 3.3: Eksportverdi etter fylke og varegruppe, (Kjelde: SSB, hordaland.no/statistikk)

20 20 Status, utviklingstrekk og utfordringar Relativ utvikling i overnattingsvolumet i reiselivsregionane i Hordaland = Bergen Hardanger Nordhordland Sunnhordland Voss Osterfjorden/Bjørnefjorden Figur 3.4: Relativ utvikling i overnattingsvolumet i reiselivsregionane i Hordaland. Hotell, camping og hyttegrender. (Tal for campingplassar og hyttegrender i Sotra/Øygarden er ikkje med på grunn av manglande tal.)(kjelde:www.statistikknett.com) dominerar, men dei siste åra har det vore ein auke i vinterovernattingar i regionane Bergen og Voss, truleg som eit resultat av billegare flyprisar og auka interesse for vintersportsaktivitetar hjå utanlandske turistar. Utviklingstrekk Etterspurnaden etter næringsareal er svært stor i sentrale område og langs transportkorridorane innanfor 30 minutt køyretid frå Bergen. Arealreserven i Bergensområdet er ikkje stor nok til å dekkje behovet for næringsareal i tida framover 2. Dette er eit utviklingstrekk som vil forsterka seg i åra framover, ettersom etterspurnaden etter attraktivt næringsareal vil auka i takt med befolkningsveksten. Varehandelen er ein del av næringslivet som skapar mykje transport. Eit utviklingstrekk innan detaljhandel har vore samling i større kjøpesentra utanfor byar og i større tettstadar. Slike strukturendringar har gjeve større og meir arealkrevjande einingar som er avhengige av eit stort geografisk omland. Resultatet er fleire bilbaserte handlereiser på kryss og tvers i regionane. Både gods- og varedistribusjon og anna næringstransport er i dag råka av aukande kapasitetsproblem på hovudvegnettet. Næringstransport og tenestereiser har høgare tidskostnader enn andre typar reiser, for samfunnsøkonomien har difor effektivitetstap for denne typen transport ekstra stor innverknad. God framkomst og høg regularitet er svært viktig for desse brukarane av transportsystemet. 2 To rapportar: Behov for næringsarealer i Bergensregionen. Business Region Bergen: Opus, januar 2012 og Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser. Business Region Bergen. Asplan Viak, oktober Både i dag og i lang tid framover vil tyngdepunktet for gods inn og ut av regionen liggja innanfor eller rett sør for Bergen sentrum. Dagens jernbane/godsterminal på Nygårdstangen og hamneterminal på Dokken er såleis gunstig lokalisert i høve til marknaden, men det skapar ekstra press på vegnettet sentralt i Bergen. Dagens hamnelokalisering er også i konflikt med Bergen kommune sine ynskje om byutvikling i området. Forventa folkeauke og levekårsutvikling fram til 2040 vil gje kraftig vekst i godsvolum inn og ut av regionen. Godsmengdene vil gje tilsvarande auke i distribusjonstrafikken. Stamnettsutgreiinga 3 for jernbane syner til dømes ei målsetting for 2040 for utvikling av Bergensbanen at banen skal kunne avvikle ein tredobling av dagens (2006) godsvolum på containerar (TEU) mellom Oslo og Bergen. Denne målsettinga er ikkje endra i Jernbaneverket sitt fagdokument til NTP Nygårdstangen kan enno ha tilstrekkeleg kapasitet i år fram i tid, men utifrå langsiktige kapasitetsomsyn har Jernbaneverket starta eit utgreiingsarbeid, Mulighetsstudie for ny lokalisering av Bergen godsterminal med sikte på alternativ lokalisering. Tilsvarande arbeider fylkeskommunen med utarbeiding av Regional plan for lokalisering av ny godshamn i Bergensområdet. Det bør sikrast ein form for koordinering mellom desse to utgreiingsoppgåvene. Hordaland er det fylket i landet med mest vareeksport og det 3 Mer på skinner fram mot Jernbaneverkets stamnettutredning. Jernbaneverket, Oktober En jernbane for framtiden. Perspektiver mot Jernbaneverket, 2011.

Regional transportplan Hordaland 2013 2024. Høyringsframlegg april 2012. Høyringsfrist 30. juni 2012.

Regional transportplan Hordaland 2013 2024. Høyringsframlegg april 2012. Høyringsfrist 30. juni 2012. Regional transportplan Hordaland 2013 2024 Høyringsframlegg april 2012. Høyringsfrist 30. juni 2012. INNHALD 3 INNHALD 1. Samandrag 5 2. Bakgrunn og rammer for regional transportplan 10 2.1. Bakgrunn

Detaljer

Regional transportplan Hordaland 2013 2024. Vedteke av fylkestinget 12. desember 2012

Regional transportplan Hordaland 2013 2024. Vedteke av fylkestinget 12. desember 2012 Regional transportplan Hordaland 2013 2024 Vedteke av fylkestinget 12. desember 2012 FORORD Med forvaltningsreforma frå 01.01.2010 overtok Hordaland fylkeskommune om lag 1200 km av det som tidlegare vart

Detaljer

Regional transportplan Hordaland 2013-2024 Planprogram. Høyringsutkast datert 4. februar 2011

Regional transportplan Hordaland 2013-2024 Planprogram. Høyringsutkast datert 4. februar 2011 Regional transportplan Hordaland 2013-2024 Planprogram Høyringsutkast datert 4. februar 2011 INNHALD 1 Formål og verknader... 2 1.1 Kvifor regional transportplan (RTP)?...2 1.2 Regional plan...3 1.2.1

Detaljer

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21.

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. september 2011 Samferdselspolitiske mål Høg velferd gjennom: - God mobilitet

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

-e0 ee I. 5.. i IA. e4-4.1i* I - -

-e0 ee I. 5.. i IA. e4-4.1i* I - - -e0 ee I. 5.. i IA 110 I - - e4-4.1i* ' INNHALD 1 Formål og verknader 2 1.1 Kvifor regional transportplan (RTP)9 2 1.2 Regional plan 3 1.2.1 Regional plan i Plan- og bygningslova 3 1.2.2 Verknader av planen

Detaljer

REGIONAL TRANSPORTPLAN HORDALAND, HANDLINGSPROGRAM 2013/14-2017 - RAPPORTERING

REGIONAL TRANSPORTPLAN HORDALAND, HANDLINGSPROGRAM 2013/14-2017 - RAPPORTERING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201009132-181 Arkivnr. 80 Saksh. Klinker, Torill Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 18.11.2013 21.11.2013 REGIONAL TRANSPORTPLAN HORDALAND,

Detaljer

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN "BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING"

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200507791-161 Arkivnr. 831 Saksh. Eriksrud, Marte Hagen Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 23.01.2013 31.01.2013 HØYRINGSUTTALE TIL

Detaljer

FRÅSEGN - HØYRING AV STATLEGE PLANRETNINGSLINJER FOR BOLIG-, AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING - MLJØVERNDEPARTEMENTET

FRÅSEGN - HØYRING AV STATLEGE PLANRETNINGSLINJER FOR BOLIG-, AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING - MLJØVERNDEPARTEMENTET HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201307073-2 Arkivnr. 053 Saksh. Engum, Hans-Christian; Rødseth, Marit Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 31.10.2013 FRÅSEGN - HØYRING AV STATLEGE

Detaljer

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod Dialogkonferanse strategiske vegval nye ferjeanbod 7. november 2014 Målsetting med dagen Skyss ønskjer ein god og open dialog med næringen for å kunne utarbeide best moglege konkurransegrunnlag og kontraktar

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

Samfunnsutvikling planlegging, samferdsel, Samferdselskonferanse 11.11.11 Fylkesplansjef Ole Helge Haugen

Samfunnsutvikling planlegging, samferdsel, Samferdselskonferanse 11.11.11 Fylkesplansjef Ole Helge Haugen Samfunnsutvikling planlegging, samferdsel, Samferdselskonferanse Fylkesplansjef Ole Helge Haugen Regionale utviklingstrekk vegen framover Regional planstrategi har ei målsetting om å styrke fylket sin

Detaljer

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201000250-7 Arkivnr. 810 Saksh. Øivind Støle Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 08.06.2010 16.06.2010 SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE

Detaljer

Kollektivseminar. Kollektivstrategi for Hordaland. Litteraturhuset i Bergen 22. mai 2013

Kollektivseminar. Kollektivstrategi for Hordaland. Litteraturhuset i Bergen 22. mai 2013 Kollektivseminar Kollektivstrategi for Hordaland Litteraturhuset i Bergen 22. mai 2013 Dagsorden 10:00 Velkomen Skyss og kollektivtrafikken i Hordaland Oddmund Sylta 12:00 Lunsj Brukervennlig og forenklet

Detaljer

PLANPROGRAM Interkommunal næringsarealplan for REGION VEST 11.5.2015. Eit samarbeid mellom kommunane i Region Vest

PLANPROGRAM Interkommunal næringsarealplan for REGION VEST 11.5.2015. Eit samarbeid mellom kommunane i Region Vest PLANPROGRAM Interkommunal næringsarealplan for REGION VEST 11.5.2015 Eit samarbeid mellom kommunane i Region Vest Innhald 1. Innleiing... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Visjon og mål for planarbeidet... 3 3.1 Samarbeid

Detaljer

Program for kollektivterminalar

Program for kollektivterminalar Program for kollektivterminalar Regional transportplan - strategi for infrastruktur for kollektivtrafikken Det er formulert følgjande strategiar for utvikling av infrastruktur for kollektivtrafikken Regional

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Innspel til stortingsmelding om Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2029

Innspel til stortingsmelding om Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2029 Til Sogn og Fjordane fylkeskommune V/ samferdsleavdelinga. Att.: Dina Lefdal Frå Trygg Trafikk i Sogn og Fjordane Dato: 18.5.2016 v/ Audun Heggestad Innspel til stortingsmelding om Nasjonal transportplan

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Høyring - Transportetatane sitt grunnlagsdokument for NTP 2018-2029

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Høyring - Transportetatane sitt grunnlagsdokument for NTP 2018-2029 Vinje kommune Rådmannen Arkiv saknr: 2016/1163 Løpenr.: 10373/2016 Arkivkode: 113 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Jan Myrekrok Høyring - Transportetatane sitt grunnlagsdokument

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

HOVUDNETT FOR SYKKEL

HOVUDNETT FOR SYKKEL HOVUDNETT FOR SYKKEL Vedlegg til kommuneplanen for Voss 2015-2026 21.05.2014 Landskapsplanleggar Magnhild Gjengedal SLIDE 1 KVIFOR ER DET SÅ VIKTIG Å FÅ FOLK TIL Å SYKLE?! "Miljøvenleg! "Billeg! "Raskt!

Detaljer

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Erlend Iversen Samferdselavdelinga, Hordaland fylkeskommune Dagens tekst: Hordaland fylkeskommune har utarbeidd eit forslag til strategi for

Detaljer

FYLKESVEGAR - PLAN- OG BYGGEPROGRAM FOR 2012

FYLKESVEGAR - PLAN- OG BYGGEPROGRAM FOR 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201200095-2 Arkivnr. 8 Saksh. Støle, Øivind Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 15.02.2012 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012

Detaljer

INNFARTSPARKERING I BERGENSOMRÅDET FYLKESKOMMUNEN SITT INVESTERING- OG DRIFTSANSVAR

INNFARTSPARKERING I BERGENSOMRÅDET FYLKESKOMMUNEN SITT INVESTERING- OG DRIFTSANSVAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200706630-21 Arkivnr. 8211 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.09.2009 23.09.2009 INNFARTSPARKERING I

Detaljer

Planprogram: Kommunedelplan for trafikksikring 2011-2015/2020

Planprogram: Kommunedelplan for trafikksikring 2011-2015/2020 Planprogram: Kommunedelplan for trafikksikring 2011-2015/2020 11.juni 2011 Fjell kommune Plan og utbyggingssjefen v/ Samfunnsplan Marit Selberg Sigurdson 1. Innleiing 1.1 Kvifor utarbeidar vi eit planprogram?

Detaljer

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS SOTRASAMBANDET Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS 11.10.2012 1 Behovet for nytt Sotrasamband Sambandet Sotra-Bergen

Detaljer

TILTAKSPLAN KOLLEKTIVTRAFIKKEN SIN INFRASTRUKTUR 2010-2013

TILTAKSPLAN KOLLEKTIVTRAFIKKEN SIN INFRASTRUKTUR 2010-2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201007745-19 Arkivnr. 831 Saksh. Iversen, Erlend Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 05.10.2011 13.10.2011 TILTAKSPLAN KOLLEKTIVTRAFIKKEN

Detaljer

Kapitlane 2, 3 og 4 er komen lengst, og framlegg om overordna og høgtrafikert vegnett i kapittel 4 er det no stort sett semje om i prosjektgruppa.

Kapitlane 2, 3 og 4 er komen lengst, og framlegg om overordna og høgtrafikert vegnett i kapittel 4 er det no stort sett semje om i prosjektgruppa. Kommentarer til lesere av dette dokumentet Denne utgåva av dette dokumentet opnas for lesing for deltakare på Planforum 29,november 2011. Det er førebels ikkje eit offentleg dokument! Men kan nyttast som

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

3,13 3,17. Utslepp = aktivitet x utsleppsfaktor. Mobile utslepp: Arealbruk og transport. Innhald. Klimaplan for Hordaland

3,13 3,17. Utslepp = aktivitet x utsleppsfaktor. Mobile utslepp: Arealbruk og transport. Innhald. Klimaplan for Hordaland Klimaplan for Hordaland Mobile utslepp: Arealbruk og transport Park Hotell Vossevangen 13. januar 2009 Hans Petter Duun Innhald Status og utviklingstrekk Litt om teknologisk utvikling Prognoser for utslepp

Detaljer

Fylkesdelplan for ny hamn i Bergensområdet. www.hordaland.no/hamn

Fylkesdelplan for ny hamn i Bergensområdet. www.hordaland.no/hamn Fylkesdelplan for ny hamn i Bergensområdet www.hordaland.no/hamn Historikk/planføresetnader Fylkesdelplan for hamn (2004-2013) Etablerar ein samla hamnepolitikk for Hordaland Hovudmål i planen: Hamnene

Detaljer

Trafikksikringsarbeid i Hordaland fylkeskommune

Trafikksikringsarbeid i Hordaland fylkeskommune Trafikksikringsarbeid i Hordaland fylkeskommune Trafikksikringskonferanse for kommunane, 22.11.2011 Øivind Hauge Støle, leiar Fylkestrafikksikringsrådet Grunnlaget Fylkeskommunene sitt ansvar for trafikksikring,

Detaljer

Regionalt kjøp av kollektivtransport på veg, sjø og skinner. Mona Haugland Hellesnes, fylkesvaraordfører i Hordaland

Regionalt kjøp av kollektivtransport på veg, sjø og skinner. Mona Haugland Hellesnes, fylkesvaraordfører i Hordaland Regionalt kjøp av kollektivtransport på veg, sjø og skinner Mona Haugland Hellesnes, fylkesvaraordfører i Hordaland Kollektivtransport i Hordaland Konkurranseutsetting av busstrafikken vart vedtatt av

Detaljer

REGIONAL TRANSPORTPLAN HORDALAND 2018-2029 - HØYRING PLANPROGRAM

REGIONAL TRANSPORTPLAN HORDALAND 2018-2029 - HØYRING PLANPROGRAM MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 30. oktober 2015 kl. 09.30 Bekkjarvik Gjestgiveri Sak 51/15 GJG/ REGIONAL TRANSPORTPLAN HORDALAND 2018-2029 - HØYRING PLANPROGRAM Planprogram for Regional

Detaljer

Sotrasambandet. Eit viktig grunnlag for framtidig vekst og utvikling i Bergensregionen FØRESETNAD FOR TRYGGLEIK OG BEREDSKAP

Sotrasambandet. Eit viktig grunnlag for framtidig vekst og utvikling i Bergensregionen FØRESETNAD FOR TRYGGLEIK OG BEREDSKAP Sotrasambandet Eit viktig grunnlag for framtidig vekst og utvikling i Bergensregionen FØRESETNAD FOR TRYGGLEIK OG BEREDSKAP INNHALD 1. Landets mest traffikerte to-felts veg 3 2. Nytt sotrasamband 4 3.

Detaljer

Kopi til: Arkivnr.: 812. Nytt fylkesvegnett - styrings- og rapporteringssystem mellom partane Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen Region vest

Kopi til: Arkivnr.: 812. Nytt fylkesvegnett - styrings- og rapporteringssystem mellom partane Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen Region vest HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen NOTAT Til: Fylkesutvalet Samferdselsutvalet Dato: 03. februar 2010 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: 200907758-4/OYVSTO Kopi til: Arkivnr.: 812 Nytt fylkesvegnett -

Detaljer

Handlingsprogram 2015 2017

Handlingsprogram 2015 2017 Handlingsprogram 2015 2017 Vedlegg til Regional transportplan Hordaland 2013 2024 Vedteke av fylkestinget 10. desember 2014 Handlingsprogram 2015 2017 Vedlegg til Regional transportplan Hordaland 2013

Detaljer

Info regional transportplan for Sogn og Fjordane 2014-2023

Info regional transportplan for Sogn og Fjordane 2014-2023 Side 1 av 9 Samferdsleavdelinga Jf. adresseliste Sakshandsamar: Øystein Wilkensen E-post: Oystein.Wilkensen@sfj.no Tlf:57 65 62 74 Vår ref. Sak nr.: 12/794-1 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt

Detaljer

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Nasjonal Transportplan 2014-2023 Transport og logistikkonferansen 28. august 2013 02.09.2013 Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Et flott syn Hvordan blir Norge fremover?

Detaljer

UTTALE NASJONAL TRANSPORTPLAN 2010 2019

UTTALE NASJONAL TRANSPORTPLAN 2010 2019 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep, 0030 Oslo SEKRETARIATET IS RV7 Telefon 32 08 51 40 Telefaks 32 08 16 44 E-post: regionraadet@hallingnett.no Kontor: Ål kulturhus 3570 Ål Dykkar referanse: Vår

Detaljer

Transportutgreiingar Analyse av framtidige behov

Transportutgreiingar Analyse av framtidige behov Transportutgreiingar Analyse av framtidige behov Plankonferansen 29.10.2014 Innhald Om transporttemaet i planen Framtidig infrastruktur for vegtransport o KVU for Bergensområdet o Fylkesvegnettet o Spesielle

Detaljer

HØYRINGSUTTALE - STATENS VEGVESEN SITT FRAMLEGG TIL STATSBUDSJETTET 2012

HØYRINGSUTTALE - STATENS VEGVESEN SITT FRAMLEGG TIL STATSBUDSJETTET 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201105851-2 Arkivnr. 810 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 14.06.2011 23.06.2011 HØYRINGSUTTALE - STATENS

Detaljer

Nye Bergensbanen. Adelheid Nes Plankonferansen 28-29 10 2014 GODSTRAFIKK TURISME PERSONTRAFIKK PENDLING MILJØ NATUR HURTIG POSITIV FART

Nye Bergensbanen. Adelheid Nes Plankonferansen 28-29 10 2014 GODSTRAFIKK TURISME PERSONTRAFIKK PENDLING MILJØ NATUR HURTIG POSITIV FART Nye Bergensbanen Adelheid Nes Plankonferansen 28-29 10 2014 Innhald Kva? Ei skildring av dagens Bergensbane Korleis? Nye Bergensbanen Kvifor? Bergensbanen i ein større samanheng Forum Nye Bergensbanen

Detaljer

Orientering frå Forum Nye Bergensbanen

Orientering frå Forum Nye Bergensbanen Orientering frå Forum Nye Bergensbanen Adelheid Nes Hallingtinget 07 11 2014 Forum Nye Bergensbanen FNB er ein interesseorganisasjon med formål å arbeide for modernisering av Bergensbanen og bygging av

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Forfall meldast snarest til postmottak@aal.kommune.no eller tlf 32 08 50 00

Forfall meldast snarest til postmottak@aal.kommune.no eller tlf 32 08 50 00 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 25.11.2013 kl. 9:00 Stad: Ordførar sitt møterom Arkivsak: 13/00018 Arkivkode: 033 Forfall meldast snarest til postmottak@aal.kommune.no eller tlf 32 08 50 00 Det vil

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 460 Saksmappe: 2010/25-6998/2010 Sakshandsamar: Espen Elstad Dato: 09.04.2010 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 460 Saksmappe: 2010/25-6998/2010 Sakshandsamar: Espen Elstad Dato: 09.04.2010 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 460 Saksmappe: 2010/25-6998/2010 Sakshandsamar: Espen Elstad Dato: 09.04.2010 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 27/10 Komite for finans og forvaltning 20.04.2010 Høyring - ny

Detaljer

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3

Detaljer

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Masfjorden, Gulen, og Solund kommunar. Vedteke i Masfjorden (xx.xx.2016), Gulen (xx.xx.2016) og Solund (xx.xx.2016) kommunestyrer. Innleiing Gulen, Solund og

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06

Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06 Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06 INNHALDSLISTE: 1. INNLEIING:...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 2. GJENNOMFØRINGSORGANISASJON:...FEIL!

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Høyringsbrev: Oppstart av planarbeid og utlegging av planprogram for kommunedelplan for trafikksikring 2017-2020

Høyringsbrev: Oppstart av planarbeid og utlegging av planprogram for kommunedelplan for trafikksikring 2017-2020 Fjell kommune BERGEN KOMMUNE Postboks 7700 5020 BERGEN Høyringsbrev: Oppstart av planarbeid og utlegging av planprogram for kommunedelplan for trafikksikring 2017-2020 Dokumentet følgjer vedlagt. Dokumentet

Detaljer

Handlingsplan for kollektivtransport. Plandirektør Tore Kåss, 4.12.2014

Handlingsplan for kollektivtransport. Plandirektør Tore Kåss, 4.12.2014 Handlingsplan for kollektivtransport Plandirektør Tore Kåss, 4.12.2014 2 Kapittel 2: Organisering av kollektivtransporten 2.1 Vurdere å overføre ansvar for kollektivtransport frå fylkeskommunane til kommunane

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE.

ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE. ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE. Målsetting for analysen Målsettinga for analysen er og vise kor mange personar som

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 30.05.2012 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget 11.06.2012

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 30.05.2012 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget 11.06.2012 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 29.05.2012 32853/2012 Lage Lyche Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 30.05.2012 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget 11.06.2012 Riksvegbudsjettet

Detaljer

Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre

Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre Arkiv: K1-002 Vår ref: 2014000344-45 Journalpostid: 2015018302 Saksbeh.: Elin Wetås de Jara KOMMUNEREFORMA - VIDARE FRAMDRIFT Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre Framlegg

Detaljer

FYLKESVEGPLANEN 2006-2015

FYLKESVEGPLANEN 2006-2015 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200506709-20 Arkivnr. 812.T07 Saksh. Aarethun, Thorbjørn Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 15.02.2006 22.02.2006-23.02.2006

Detaljer

Høyring - Kystruta Bergen - Kirkenes Ny konkurranseutsetting

Høyring - Kystruta Bergen - Kirkenes Ny konkurranseutsetting Vestlandsrådet Side 1 av 5 Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: 4 Tal uprenta vedlegg: 2 Høyring - Kystruta Bergen - Kirkenes Ny konkurranseutsetting Fylkesrådmannen rår Vestlandsrådet til å gjere slikt

Detaljer

SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTA FOR 2010

SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTA FOR 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200703590-60 Arkivnr. 8 Saksh. Raddum, Gunhild Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 13.01.2010 21.01.2010 SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden -

Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden - Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden - Arkiv: 030 Saksmappe: 14/780 Saksbehandlar: Rådmannen Dato: 27.11.2014 Synnøve Vasstrand Synnes KOMMUNEREFORM - LOKAL PROSESS SAKSGANG Utvalssaksnr. Utval

Detaljer

Transport og klima i Møre og Romsdal fylke Lage Lyche Samferdselsavdelinga

Transport og klima i Møre og Romsdal fylke Lage Lyche Samferdselsavdelinga Transport og klima i Møre og Romsdal fylke Lage Lyche Samferdselsavdelinga 1 Samferdselsavdelinga 8 Ansvaret for kollektivtransporttilbodet i fylket, både på sjø og land inneverande år blir det brukt 350

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre JONE Avgjerd av: Saksh.: Jon Nedkvitne Arkiv: Objekt: N-101.1 Arkivsaknr 2004002075 Fylkesplanen for

Detaljer

Prøveprosjekt med ekspressrute E39 Mørebyane - Trondheim

Prøveprosjekt med ekspressrute E39 Mørebyane - Trondheim saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 24.04.2015 28276/2015 Rolf Stavik Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 05.05.2015 Prøveprosjekt med ekspressrute E39 Mørebyane - Trondheim Bakgrunn

Detaljer

Bompengepakken Stord vestside - søknad om forlenga innkrevingsperiode

Bompengepakken Stord vestside - søknad om forlenga innkrevingsperiode SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2014/11966-7 Saksbehandlar: Bjørn Inge Midtgård Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Samferdselsutvalet 13.05.2014 Fylkesutvalet 20.05.2014 Fylkestinget 11.06.2014

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre.

Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa NDPTL Tromsø 23. februar 2011 Kjære alle saman! Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre. Partnarskapet

Detaljer

ANSKAFFING AV BYBANEVOGNER OG FORLENGING AV EKSISTERANDE VOGNER - BYGGETRINN 3

ANSKAFFING AV BYBANEVOGNER OG FORLENGING AV EKSISTERANDE VOGNER - BYGGETRINN 3 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201000943-25 Arkivnr. 831 Saksh. Vedvik, Anne Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 05.06.2013 10.06.2013 11.06.2013-12.06.2013

Detaljer

Planprogram Regional kulturplan 2014-2024 Dialogkonferansen 2012

Planprogram Regional kulturplan 2014-2024 Dialogkonferansen 2012 Planprogram Regional kulturplan 2014-2024 Dialogkonferansen 2012 Planprogram regional kulturplan 1. Innleiing 1.1 Bakgrunn for planarbeidet 1.2 Rammer for planarbeidet 2. Føremål 2.1 Hovudføremål 2.2 Fagområda

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Transportsystemet i Bergensregionen Utvikling av trafikken framover

Transportsystemet i Bergensregionen Utvikling av trafikken framover Samferdselskonferanse på Askøy 14. mars 2014 Transportsystemet i Bergensregionen Utvikling av trafikken framover Helge Eidsnes Regionvegsjef Alt var betre før... Arbeidet med Helleveien tok til i 1922,

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utval Type Dato 005/15 Eldrerådet PS 27.04.2015. Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Norunn Malene Storebø 15/610

Saksframlegg. Saksnr Utval Type Dato 005/15 Eldrerådet PS 27.04.2015. Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Norunn Malene Storebø 15/610 Austevoll kommune Innkalling Eldrerådet Møtestad: Kommunestyersal Møtedato: 27.04.2015 Møtetid: 10:00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 5508 10 00 servicekontoret eller til postmottak@austevoll.kommune.no.

Detaljer

Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram 2014-2023

Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram 2014-2023 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 01.11.2013 65701/2013 Hilde Johanne Svendsen Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 11.11.2013 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 26.11.2013 Fylkestinget

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 Vedtatt i Kommunestyret, sak nr 18/10 16.september 2010 1 2 Innhald 1. Innleiing...3 2. Planprosessen...3 3. Planperiode, revidering og evaluering...4

Detaljer

Statens vegvesen. Fjell kommune Postboks 184 5342 STRAUME. Att: Willy Sørensen

Statens vegvesen. Fjell kommune Postboks 184 5342 STRAUME. Att: Willy Sørensen Statens vegvesen Fjell kommune Postboks 184 5342 STRAUME Att: Willy Sørensen Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region vest Lilli Mjelde / 55516439 15/249327-22

Detaljer

SOGN driftig raus ekte

SOGN driftig raus ekte SOGN driftig raus ekte Regionalplan for splan 2013-2014 Næringsutvikling Fylkesgrenser grenser hinder eller utvikling? Sogn skal styrka seg som region og bli interessant for nye etableringar. må bli meir

Detaljer

Lokal Agenda fylke HANDLINGSPROGRAM 2000 HORDALAND FYLKESKOMMUNE

Lokal Agenda fylke HANDLINGSPROGRAM 2000 HORDALAND FYLKESKOMMUNE 21 Lokal Agenda fylke HANDLINGSPROGRAM 2000 HORDALAND FYLKESKOMMUNE KOPI AV VEDTAK: Komite for miljø og samferdsel 21.02.00 Ottar Tangen og Cathrin Rustøen (FRP) sette fram slikt alternativt forslag til

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

HØYRINGSUTTALE - TIL RAPPORT OM REGIONALE BOMPENGESELSKAP

HØYRINGSUTTALE - TIL RAPPORT OM REGIONALE BOMPENGESELSKAP HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201210399-2 Arkivnr. 810 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 23.1.2013 31.1.2013 HØYRINGSUTTALE - TIL RAPPORT

Detaljer

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Sakliste

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Sakliste Tilleggsinnkalling for Kommunestyret Møtedato: 10.05.2016 Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: 18:00 Dersom du av tvingande grunnar ikkje kan møte, eller er ugild i noko sak, gi beskjed snarast til politisk

Detaljer

FRAMTIDIG KOLLEKTIVTILBOD TIL/FRÅ OSTERØY

FRAMTIDIG KOLLEKTIVTILBOD TIL/FRÅ OSTERØY HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201110438-7 Arkivnr. 853 Saksh. Rosenlund, Rolf Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 22.08.2012 28.08.2012 FRAMTIDIG KOLLEKTIVTILBOD

Detaljer

Kollektivstrategi for Hordaland

Kollektivstrategi for Hordaland SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2014/278-16 Saksbehandlar: Gudrun Einbu, Vigdis Robak Bjørgo Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Samferdselsutvalet 13.05.2014 Fylkesutvalet 20.05.2014 Fylkestinget

Detaljer

FDALAND FYLKESKOMMUNE 1 3 SEPT 2010. Eksp. 'u.off. ! ^

FDALAND FYLKESKOMMUNE 1 3 SEPT 2010. Eksp. 'u.off. ! ^ FDALAND FYLKESKOMMUNE ;aknr.2^lo0l>s'/ Dok.nr. L 1 3 SEPT 2010 Arkivnr. OoCh Eksp. 'u.off. Saksh. t^7^! ^ / Vestlandet tiar over 1,2 mill innbyggjarar og eit areal som dekker nærare 60 000 kvadratkilometer

Detaljer

TS-plan i Fjell kommune TRAFIKKSIKRINGSKONFERANSE FOR KOMMUNANE I HORDALAND 22.11.11.

TS-plan i Fjell kommune TRAFIKKSIKRINGSKONFERANSE FOR KOMMUNANE I HORDALAND 22.11.11. TS-plan i Fjell kommune TRAFIKKSIKRINGSKONFERANSE FOR KOMMUNANE I HORDALAND 22.11.11. Litt historikk Fjell var ein av dei første kommunane som utarbeidde TS-plan for heile kommunen under eitt Første TS-plan

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon:

Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon: Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon: Regionalplan Kva er eit planprogram Føremål Bakgrunn/føringar Begrepsjungelen Tema i planarbeidet Metode Presentasjon av temakart; Biologisk leveområde

Detaljer

1. Sogn og Fjordane fylkeskommune vidarefører sin produksjon på Hol-Aurland, Maurstad- Åheim og Folkestad Nordfjordeid.

1. Sogn og Fjordane fylkeskommune vidarefører sin produksjon på Hol-Aurland, Maurstad- Åheim og Folkestad Nordfjordeid. Side 1 av 6 Saksframlegg Saksbehandlar: Øystein Hunvik, Samferdsleavdelinga Sak nr.: 13/7031-3 Fylkeskryssande bussruter Framlegg til vedtak: Fylkesdirektøren rår hovudutval for samferdsle til å gjere

Detaljer

2015/396-7. Høyring - "Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet"

2015/396-7. Høyring - Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

TRAFIKKTRYGGINGSPLAN FOR VIK KOMMUNE 2008 2012

TRAFIKKTRYGGINGSPLAN FOR VIK KOMMUNE 2008 2012 TRAFIKKTRYGGINGSPLAN FOR VIK KOMMUNE 2008 2012 Forord: Planen gjeld vegnettet i heile kommunen og omfattar både fysiske tiltak og tiltak innan opplæring, informasjon, trafikkontroll m.m. Dokumentet er

Detaljer