Mobilitet ved eit tidsskilje. Kristin Marie Sørheim Leiar samferdselsutvalet

Transkript

1 Mobilitet ved eit tidsskilje Kristin Marie Sørheim Leiar samferdselsutvalet

2 Kva er eit tidsskilje? Klima og miljøutfordringar FN sin klimarapport, 2-gradersmålet (eller mindre) Teknologisprang Digitalisering, autonome farkostar, automatisering Økonomi Statleg og fylkeskommunal økonomi, delingsøkonomi, nye forretningsmodellar Frå makt til avmakt, frå vi til meg Individualisering, sentralisering, større skilnader, nokre få som siterer kvarandre

3 Kva meiner vi med mobilitet? «Digital og grønn mobilitet, som vil si å finne løsninger for forflytting av mennesker og varer, antas å være det viktigste forretningsområdet i verdensøkonomien i 2030.» Mobilitet vs tilgjengelegheit Vegar, jernbane, sjø Gang- og sykkelveg Kollektivtransport Ferjer og hurtigbåtar Bilen som framkomstmiddel Trafikktryggleik Beredskap Smarte, digitale og autonome løysingar Global mobilitet

4 Arbeidsreisene har størst betydning for kva kapasitet som er nødvendig både i kollektivtransporten og på veg, særleg i dei store byområda. Bil er den mest vanlege reisemåten på arbeidsreiser, men kollektivandelen er relativt høg i dei større byane, 42 % i Oslo. Etter ein nedgang i 2005, har bruken av kollektivtransport auka. Det er først og fremst på reiser over 4 kilometer, på reiser til/frå skole og i kvardagen at kollektivtransport blir brukt. Reisevaner Unge og kvinner reiser mest kollektivt. Kollektivbruken varierer med kvaliteten på kollektivtilbudet og med tilgang til bil. Svært godt tilbod > meir kollektivbruk. Kvinner, unge, eldre, byfolk og dei med låg inntekt gjer flest reiser til fots. Dei som tener minst og mest, syklar meir enn resten av befolkninga.

5 og reisevaner.. Mange har fleksitid Nesten 40 prosent av dei yrkesaktive har fleksibel arbeidstid (fleksitid + kjernetid), 15 prosent arbeider skift eller turnus og resten har fast arbeidstid på dagtid. Ikkje alle er på arbeidsplassen kvar dag. Nesten 30 prosent av yrkesaktive med ei arbeidsveke på 35 timar eller meir er vanlegvis mindre enn fem dagar på arbeidsplassen per veke. Meir enn ein tredel arbeider heime og ni prosent konsentrer arbeidstida til færre dagar. Dette reduserer reiseomfanget. Bedring av transportinfrastruktur som integrerer små arbeidsmarknadsregionar med kvarandre har relativt størst kvalitativ effekt. I større arbeidsmarknadsregioner har slike investeringar mindre å seie for kva tenester som blir tilbode.

6 Status og utfordringar 6,5

7 NTP-standard/dagens rutetabell NTP Rutetabell Sommar

8 4/1/2019 Belønningsordning kollektivtrafikk i byar

9 Investering ferjekai (1,4 mrd.)

10 Infrastruktur Nordmørspakken 275 mill. kr. Nettopgraderingsmodell syner for lav kostnad, MRFK har risikoen for dette

11 To-graders målet og Norge og fylket Fornybar energi og utsleppsfri transport Klimaendringar og samfunnstryggleik

12 Tonn CO2-ekvivalentar Dagens forbruk av drivstoff Årlege utslepp (tonn CO2-ekvivalentar) Fylkesvegferjer Buss Hurtigbåt

13 Flytebruer og andre bruer, korte og lange

14 Kva skal Møre og Romsdal fylkeskommune ha som mål og strategi mot 2030? Kvifor skal folk flytte på seg? Kor mykje persontransport og kor mykje godstransport skal vi ha i framtida? Frå og til kvar er det? Reisetid er arbeidstid? Reisetid er kvalitetstid? Fritid er arbeidstid Cyberspace

15

16 De 10 prinsippene 1. Forurenser skal betale 2. Utslipp og andre eksternaliteter skal prises 3. Det vi vil ha mindre av, skal skattes mer. Det vi vil ha mer av, skal skattes mindre 4. Det skal legges til rette for at forbrukerne kan ta informerte beslutninger 5. Offentlige anskaffelser skal være grønne 6. Planlegging og investeringer skal ta utgangspunkt i målet om å bli et lavutslippssamfunn i Livssyklusperspektivet skal legges til grunn for offentlige investeringer og anskaffelser 8. Nye lovforslag skal inkludere en vurdering av CO2-effekter der det er relevant 9. Grønn konkurransekraft skal bygges på velfungerende markeder 10.Det skal rapporteres på det vi vil oppnå og det vi vil unngå

17

18 Lepsøybrua, 800m lang høybru Laukebrua,110m lang bru Hamnaskjersundbrua, 200m lang bru Haramsfjordtunnelen,lengde 3500m Nogvafjordtunnelen, lengde 5730m Fjørtoftfjordtunnelen, lengde 3680 m. Burbergtunnelen, lengde 170m Vei på sjøfylling over Lepsøyrevet, total lengde 2735m

19 Aukande individualisering i befolkninga, digitalisering og teknologisk utvikling av kundetenester, økonomisk vekst og auka konkurranse mellom byregionane for å tilby attraktive og berekraftige bu- og arbeidsmiljø. Trendar? Urbaniseringstrenden trekkjer i retning av grønn mobilitet og begrensa bilbruk. Andelen som går, syklar eller reiser med kollektivtransport er høgare i urbane, konsentrerte område enn det i praksis vil vere mogleg å oppnå ved meir spredt bygging.

20

21 Gode samferdselsprosjekt vil gje nytteverknader opnar for produktivitetsvekst for næringslivet. I neste omgang kan det skape ringverknader som følgje av auka økonomisk aktivitet. Nytteverdi av samferdselsprosjekt Samferdselsprosjekt vil i seg sjølv gje ringverknader ved at prosjekta etterspør varer og tenester i leverandørindustrien. Samferdselsinvesteringar kan inngå i ein målretta strategi for sektorspesifikk næringsutvikling innan transportsektoren og tilgrensande verdikjede.

22

23 Berekraftige forretningsmodellar Ein måte og koble berekraft til forretningsmodell Operasjonalisere berekraftsaktivitetar i heile verdikjeda vår Fordele goder og byrder ikkje auka skilnader mellom folk (fleire aksar: økonomi, geografi, alder..) "Kaste lys og redusere skygge"

24 Framtidige moglegheitsrom og langsiktige målsettingar Færre og kortare arbeidsreiser - arbeidsplassar i heile fylket Meir sjøtransport og banetransport for gods Vedlikehald og utbetring av eksisterande veg-infrastruktur Auka satsing på gang- og sykkelvegar særleg rundt og i byane Nullutslepp Betre og meir fleksibelt kollektivtilbod - Smart Transport (sjøtransport i Kr.sund og Ålesund) Smartare og billegare (bru)teknologi Nye forretningsmodellar Cyberspace

25 Langsomt dør den som forblir en slave av sine vaner den som hver dag vandrer i samme spor den som ikke forandrer retning den som ikke tar sjanser eller skifter farge på klærne den som ikke snakker med ukjente Pablo Neruda