Sarpsborg kulturhus - der alt er mulig 29. Januar 2009

Transkript

1 SARPSBORG KULTURRÅD Sarpsborg kulturhus - der alt er mulig 29. Januar 2009 Lars Otto Ullereng Nils Gunnerud

2 2 INNHOLD Innhold s 2 Forord s 2 Sammendrag s 3 Innledning s 4 Behovsoversikt s 5 Hva sier kommuneplanen? s 15 Regional status og funksjon s 16 Ide og visjon s 17 Arealbehov s 18 Krav til lokalisering s 22 Virksomhet s 23 Besøksvurdering s 23 Personell s 23 Driftsrelaterte tjenester s 23 Økonomi s 24 Utleiesatser s 24 Inntjening s 25 Drift av kulturhuset s 26 Ulike nivåer inntjening og tilskuddsbehov s 26 Investering s 27 Tilskuddsmulighet s 27 Ringvirkninger s 28 Samlokalisering s 29 Organisering s 30 To måter å løse prosjektet s 32 Konklusjon s 33 Vedlegg 1: Notat fra Kultursenter Vedlegg 2: Notat Eierform og drift v/ revisor Erik Myhrer Vedlegg 3: Uttalelser fra noe i ressursgruppa FORORD Sarpsborg har et svært aktivt kulturliv, men de mangler en hjemmearena. Denne undersøkelsen dokumenterer et stort behov for en slik arena. Det er ikke et oppblåst behov for å presse fram et anlegg. Behovet er stort fordi vi har et meget aktivt kulturliv som engasjerer mange mennesker! Det er ikke bare kulturlivet som ser nytten av et kulturhus. Sarpsborg vil bygge omdømme som en framtidsrettet kommune. Viktigheten av et kulturhus i et slikt perspektiv synliggjøres av direktør Frode Geitvik, Hafslund ASA når han sier: Et kulturhus vil heve Sarpsborg opp på skalaen når folk velger hvor de vil bo. Også næringslivet ser på hele byen og hva byen kan tilby når de velger hvor de vil utvikle seg. Sarpsborg er mulighetenes by etter mange år med svak utvikling og et kulturhus er en av flere viktige brikker som vil avgjøre byens videre utvikling. Det er mange byer som har ønsket å bedre sitt omdømme. Felles for dem alle er at de bruker kultur som virkemiddel. De mest attraktive byene er de som kan tilby en identitet og en historie. Da har vi i Sarpsborg et godt utgangspunkt, for det er noe vi har mye av. Sarpsborg kulturråd vil takk bystyret for at vi fikk holde stafettpinnen i første etappe på veien fram til et kulturhus. Vi vil også takke Ingar Bergby for hans initiativ som fikk prosessen i gang. Utredningen er skrevet av Nils Gunnerud og Lars Otto Ullereng. Kulturrådet ser fram til fortsettelsen, og vi vil gjerne være en medspiller i det som nå må komme. Sarpsborg 29.jan 2009 Ingvar Høstbjør Leder Sarpsborg kulturråd

3 3 SAMMENDRAG Dette programmet er utarbeidet av Sarpsborg kulturråd. Arbeidet er bestilt av Sarpsborg bystyre i sak 70/08 med følgende mandat - å synliggjøre kulturlivets- og befolkningens behov for et kulturhus og storstue i Sarpsborg. - vise ulike modeller for hvordan dette behovet kan løses, og presentere kostnadsanslag og mulige eier- og finansieringsmodeller. Sarpsborg kulturråd har foretatt en ressurskartlegging høsten Det er kommet inn rundt 100 svar, og viser et netto arealbehov ( m 2 ) Saler Sal plasser, Sal plasser. sal 3 og plasser Støttefunksjoner / verksteder Skrivestue 575 Kafé og foajé 675 Galleri 520 SUM I oversikten er kun med areal som kan løses i flerbruk som er åpne for all lovlig aktivitet, jfr regler for Spillemidler. Mål og visjon Visjonen er: Sarpsborg kulturhus - - der alt er mulig Målet er blant annet: være en kombinasjon av aktivitetshus og et opplevelsessenter for et bredt publikum tilby regionens beste lokaler for presentasjon og produksjon være et lokomotiv for utviklingen av kulturbasert næring i Sarpsborg fokusere på publikumsrettede tiltak og stort besøk som grunnlag for egeninntjening og økonomi Fotavtrykk og lokalisering Huset vil kreve et fotavtrykk på 3 til m 2 og en tomt på rundt 6 mål. I sentrum vil parkeringen absorberes av eksisterende P plasser, Besøk Et kulturhus uten samlokalisering med annet Lavt Middel Godt Totalt Et kulturhus med dagens Kultursenter og bibliotek: Totalt Økonomi Investeringskostnadene kan ligge mellom 175 og 285 mill kr. (med margin %). Driftsinntektene kan være 8,3 mill kr, kostnadene 11,6 mill kr, dvs et tilskuddsbehov på 3,3 mill kr. (Eks kapitalkostnader) Lokalt eller regionalt hus Ved å ta imot tilbudet fra Østfold fylkeskommune om regional status vil anlegget få inntil 10 mill kr i Spillemidler. Ringvirkninger Et kulturhus med dette innhold kan selge billetter, noe som kan gi en omsetning på 14 mill kr brutto, og som kan generere ringvirkninger i form av mer salg innen transport, handel, servering osv på mellom 26 mill kr og 56 mill kr. Konklusjon Sarpsborg kulturråd anbefaler Sarpsborg kommune at denne utredningen legges til grunn for videre arbeid med kulturhus. Kulturrådet ønsker å delta aktivt i det videre arbeid.

4 4 INNLEDNING Dette programmet for et kulturhus i Sarpsborg er utarbeidet av Sarpsborg kulturråd. Arbeidet er bestilt av Sarpsborg bystyre i sak 70/08. Mandatet fra bystyret: - å synliggjøre kulturlivets- og befolkningens behov for et kulturhus og storstue i Sarpsborg. - vise ulike modeller for hvordan dette behovet kan løses, og presentere kostnadsanslag og mulige eier- og finansieringsmodeller. Sarpsborg kulturråd har som underlag for arbeidet foretatt en omfattende ressurskartlegging i kulturlivet i Sarpsborg, regionalt og på fylkesnivå. I perioden oktober november 2008 er lag, foreninger og ulike grupperinger forespurt om hva de holder på med, hvilke mål de har og hva de har av arealbehov. Oversikten er samlet på side På bakgrunn av denne oversikten har kulturrådet skissert et arealbehov, skissert en mulig virksomhet og de økonomiske sider ved et kulturhusprosjekt. For å sikre en bredest mulig tilnærming i arbeidet har Sarpsborg kulturråd nedsatt følgende undergrupper til å følge arbeidet. Styringsgruppe Høstbjør Ingvar Haakenstad Steinar Berling Asbøll Turid Gangfløt Tormod Halvorsen Alf Petter Fodstad Per Kristian Winther Nina Solaas Anders Strømnes Liv Gunhild Tangen Camilla Huth Ole Hermann Næss Carl Andreas Politisk referanse gruppe Jan O Engsmyr Linda Engsmyr Aisa Fredh Stein Erik Westlie Thomas Winther Kulturrådet Kulturrådet Sarpsborg Kunstforening - Kultur og Minne Østfold kulturproduksjon Næringslivet Næringslivet Teater Hafslund Eiendom Frivillighetssentralen Kulturskolen Kulturskolen Kantor ordfører AP hovedutv kultur SV hovedutv kultur Frp H hovedutv kultur Adm referanse gruppe Kirsti Skaug Borghild Johanne Øby Ressursgruppe Gudim Ketil Gudim Lars Erik Halmrast Tor Johannessen Christer Johansen Kai Robert Karlsen Gjermund Lossius Britt Nilsen Åge Steen Oftebro Nils Ole Olsen Rune Rolstad Caroline Skard Arne Christian Skauge Terese Solås Gaute Sveiner Dag Ask Sarpsborg kommune Sarpsborg kommune Danser Komponist Akustiker Musikkoberst Artist Korps Skuespiller Artist Skuespiller Konsertpartner Olavsdagene Betongbygg Danser Det Norske Blåseensemblet PKT Ø Fylkesgalleri Vigre John Westerheim Kåre Wisur Frank Sten Cranner Siri Braadland Harborg Ole Dørje Berg Frode Geitvik Dag Arthur Aasbø Inger Christine Torp Kristian Blystad Ida Fredriksen Per Sørlie Aage Andersen Martin Engeset Bernt Sørlie AS Næringslivet Produsent Musiker Direktør Bergen Fil Ork Student Kunstner, musiker Direktør Hafslund Dir Borregaard Fylkespolitiker Billedhugger Østfold Teater Borregaard Borregaard Politiker Sørlie bygg AS Prosjektgruppe Lars Otto Ullereng Kulturfaglig rådgiver Nils Gunnerud Kulturfaglig rådgiver Ingar Bergby Initiativtager / prosjektleder

5 5 BEHOVSOVERSIKT Det er kommet inn nærmere 100 svar. Av dette er 75 svar fra lokale kulturforeninger. Det er billedforeninger, teater, dans, kor, korps, rytmisk musikk og diverse andre foreninger som har svart. Svarene gir et representativt bilde av kulturlivets behov. Flere foreninger som i dag har gode øverom eller framførings rom har allikevel svart på spørreundersøkelsen. Uten at de har angitt hvor mye de vil benytte et anlegg. Deres svar regnes som en tilslutning til arbeidet med et kulturhus og flere av dem gir uttrykk for at de støtter opp om arbeidet med et kulturhus. I de tilfeller der foreninger har behov for fast øvingslokaler (lokaler) er det lagt til grunn ukentlig øvelse i skoleåret, dvs 30 uker. Det er tilkjennegitt stort behov for egnede øvelokaler særlig for større ensembler, teater og dans. Sarpsborg har et meget aktivt kulturliv og spørreundersøkelsen synliggjør et tilsvarende stort behov for egnede lokaler. En spørreundersøkelse registrerer aktiviteter i dag eller bakover i tid. Det er vanskelig å forestille seg hva som vil skje med ens aktivitet når en får egnede lokaler, praktisk tilrettelegging, utstyr osv. Erfaring fra andre kommuner som har etablert moderne kulturhus er at aktiviteten kan øke mellom % i forhold til før en fikk kulturhuset. Undersøkelsen omfatter kun flerbrukslokaler Det er kommet inn svar fra bl a kommunale og regionale virksomheter med behov for egne lokaler for undervisning og produksjon. I denne oversikten har en kun tatt med arealbehov som kan løses i flerbruk, dvs saler, øverom, verksteder osv som er åpne for all lovlig aktivitet, i henhold til regler for tildeling av Spillemidler. Den enkelte virksomhets behov for egne undervisningsrom osv er ikke med i denne oversikten. Samlet Antall Antall ganger pr år Antall uker pr år medl. Stor sal 1000 pl Stor sal 600 pl Liten sal 400 pl Liten sal 200 pl Verk steder Øve / møterom Utstilling stor Utstilling mellom Utstilling lite Lager m 2 Kontor plasser Foreninger Kommunale Regionale Fag organisasjoner, næringsliv, vid g skoler og andre SUM Annet

6 6 Foreningslivet Forening Antall medl Stor sal 1000 pl Stor sal 600 pl Antall ganger pr år Liten sal Liten sal 400 pl 200 pl Verk steder Øve / møterom Utstilling stor Antall uker pr år Utstilling mellom Utstilling lite Lande seniordans SOS Rasisme Hafslundsøy sangkor Landslaget for offentlige pensjonister Sandbakken trimlag Fagforbundet Sarpsborg, pensjonister, avd. sentrum Foreningen Samhold Sarpsborg sangforening Sarpsborg Pensjonistakademi Junioren Greåker kirke Kari og Jørns danseloft Østfold Energi, P1 for Borg Speidergruppe Sarpsborg senior høgre Tune kirkes Godspelhus Lager m 2 Kontor plasser 35 Behov for trimrom Har eget hus Egne lokaler Greåker kirk Benytter Tune kirke Annet

7 7 Forening Onsdagsklubben Ullerøy Tingstad forsamlingshus Musikkorpset Harmoni Sannesund sangkor Leseselskapet Borg Sarpsborg avisklubb Sarpsborg damekor Gunnarstorps musikkorps Sarpsborg hundeklubb Grålum Seniordans Sarpsborg janitsjarkorps Sarpsborg Jente og Guttekorps Antall ganger pr år Antall uker pr år Stor sal Stor sal Liten sal Liten sal Verk Øve / Utstilling Utstilling Utstilling Lager Kontor 1000 pl 600 pl 400 pl 200 pl steder møterom stor mellom lite m 2 plasser 15 Benytter Fredhøy Bedehus Antall medl Ønsker orkestergrav Musikkens venner Sarp azz Varteig skoles 25 6 musikkorps Skjeberg Storband Sarpsborg musikkorps Annet Sandbakken skolekorps 38 6

8 8 Antall ganger pr år Antall uker pr år Forening Antall Stor sal Stor sal Liten sal Liten sal Verk Øve / Utstilling Utstilling Utstilling Lager Kontor Annet medl pl 600 pl 400 pl 200 pl steder møterom stor mellom lite m 2 plasser Skolekorpsene i Sarpsborg Definerer behov for areal i fellesnotat. Se også hvert korps Lande skolemusikkorps Hafslundsøy 35 4 Skoles musikkorps Grålum vokalis Sangkoret Varden Hafslundsøy 40 1 musikkorps SAP Skjeberg kirkekor Konserter med de fire kirkekorene Ungdomskoret 32 Exodus Ullerøy kirkes 18 barnekor Jerpedal kirkes 15 barnekor Sarpsborg kaninavlsforening Utstilling av kaniner Lande 44 speidergruppe Kulturforeningen SARPR Borg vikinglag Borg trekkspillklubb 30 35

9 9 Forening Antall medl. Stor sal 1000 pl Stor sal 600 pl Antall ganger pr år Liten sal Liten sal 400 pl 200 pl Verk steder Øve / møterom Utstilling stor Antall uker pr år Utstilling mellom Utstilling lite Greåker 35 musikkorps Skjeberg historielag Ha Bo Na 35 korpset Senior Gla dans Gleng Hannestad skolekor Tune historielag 260 Benytter Lande bo og servicesenter Sarpsborg kunstforening kultur og minne Fagforeningenes mannskor Hornes skoles musikkorps Breakdans v/ Stian Pettersen Scenoteket Lager m 2 Kontor plasser Annet Ønsker rom for dans Sarpsborg Rockeforum Korene i Tune kirke Kiwanis Club Sarpsborg Hafslund Musikkorps Diorama sang, dans og drama

10 10 Forening Selvstendige billedkunstnere Antall medl. Stor sal 1000 pl Stor sal 600 pl Antall ganger pr år Liten sal Liten sal 400 pl 200 pl Verk steder Øve / møterom Utstilling stor Antall uker pr år Utstilling Utstilling mellom lite Lager m 2 Kontor plasser Annet 2 Unni Lødahl Rasmussen Kari Hepsøe Sarpsborg 50 6 kammerkor BUL Sarpsborg Har i dag eget hus Humanetisk forbund Borgarting impro Underholdningsbyrået Bergtatt Sarpsborg jazzklubb Seniorsaken Sarpsborg Sarpsborg husflidslag Kulturhuset Gleng Masken barne- og ungdoms teater

11 11 Fagorganisasjoner, næringsliv, videregående skoler og andre Antall medl. Stor sal 1000 pl Stor sal 600 pl Antall ganger pr år Liten sal Liten sal 400 pl 200 pl Verk steder Øve / møterom Utstilling stor Antall uker pr år Utstilling mellom Utstilling lite Kåre Chr Vestrheim Behov for opptaksrom Konsertpartner AS Proff konsert arrangør Magnus MikroMedia Skuespiller og produsent LO i Sarpsborg Vekst i Sarpsborg Greåker vgs, MDD Lager m 2 Kontor plasser Svar på vegne av byens næringsliv inntil 10% av husets kapasitet 90 2 Annet Kommunale Antall ganger pr år Antall uker pr år Antall medl. Storsal 1000 pl Stor sal 600 pl Liten sal 400 pl Liten sal 200 pl Verk steder Øve / møterom Utstilling stor Utstilling mellom Utstilling lite Lager m 2 Kontor plasser Olavsdagene Annet Kultursenter Se vedlegg 1 Frivillighetssentralen

12 12 Regionale Forening Foreningen Bosnia Herceg. Østfold Antall ganger pr år Antall uker pr år Antall Storsal Stor sal Liten sal Liten sal Verk Øve / Utstilling Utstilling Utstilling Lager Kontor medl pl 600 pl 400 pl 200 pl steder møterom stor mellom lite m 2 plasser Fellesforbundet avd Grafisk Østfold Ny Musikk, Østfold Østfold teater Norges musikkorps forbund, Østfold Norges blindeforbund Østfold Postpensjonistene i Østfold Østfold Bildende Kunstnere Det Norske blåseensemble Østfold symfoniorkester Kurdisk Demokratisk forening / union Ønsker også kunstnerverksteder Ønsker orkestergrav 186 Punkt Ø Fylkesgalleriet i Østfold Østfold kulturproduksjon Opera Østfold 5 Kun hvert annet år. Ønsker orkestergrav Annet

13 13 KOMMUNALE BEHOV Sarpsborg kommune har organisert driften av sine sentrale institusjoner i Sarpsborg kommunale Kultursenter. Et framtidig kulturhus vil berøre denne organiseringen på ulike måter. Denne utredning vil ikke gå inn på hvordan dette vil skje, det har arbeidet ikke mandat eller kompetanse til å gjøre. Kultursenter er Sarpsborg kommunes driftsorganisasjon for Kulturformidling i kommunal regi Drift av bibliotek Kultur og fritidstiltak for barn og unge Drift av kulturskole Drift av aktivitetshuset EPA Faglige oppgaver innen Redaktør for kommunens Nettportal Kulturfaglig samhandling med regionalt nivå Produsent for kommunale prosjekter og arrangementer Informasjon, markedsføring og profilering Økonomi Ledelsen for Kultursenter har i arbeidet med kartlegging av behov stillet sitt underlagsmateriale til disposisjon for kulturrådet. Kultursenter har stillet seg åpne for å se på framtidig samhandling som en del av anleggsutviklingen i Sarpsborg. Samhandling med kommunens etablerte institusjoner og virksomheter er helt avgjørende for å lykkes med et kulturhusprosjekt. Uavhengig av hvordan en utvikler og etablerer et kulturhus vil kommunen være den viktigste enkeltaktøren i et slikt arbeid. NÆRINGSLIVETS BEHOV Et kulturhus vil supplere de konferansefasiliteter som er flere steder i Sarpsborg først og fremst og Quality hotell, Borregaard hovedgård og Hafslund hovedgård. Et kulturhus og en storstue vil synliggjøre kulturaktivitetene i området på en positiv måte og dermed gi fokus til Sarpsborg og regionen. Et anlegg vil være av betydning på flere måter: Næringslivet vil kunne ha nytte av en slik arena som leietaker til en rekke formål, f eks: Konferanser, samlinger, møter Festlige anledninger, Banketter og markeringer Utstillinger, produktpresentasjoner Events I kulturhussaler med sceneteknisk utstyr kan det lages presentasjoner som er helt unike og kan gi muligheter for spektakulære visninger. Ved å legge flere slike arrangementer til Sarpsborg vil en kunne få positive ringvirkninger til overnatting, servering og tjenester knyttet til arrangementene. Ved å ha et godt utbygget kulturliv, i foreningslivet og det profesjonelle vil Sarpsborg kunne utvikle sitt omdømme. Et godt omdømme som bo og aktivitetskommune vil ha betydning for næringsvirksomhet på den måte at en lettere kan holde stabilt personale over tid, det vil være med å gjøre det mer attraktivt å rekruttere, særlig innenfor næring som krever spesiell kompetanse. Ved flere nyere undersøkelser er det påvist at kulturarrangementer gir økonomiske ringvirkninger for omkringliggende næringsvirksomhet. For blant annet serveringsbedrifter og handel i Sarpsborg vil en slik meromsetning være av stor betydning. Utdrag fra innspill kommet fra Vekst i Sarpsborg

14 14 REGIONALE BEHOV Østfold fylkesting har tildelt Sarpsborg kulturhus regional status. Dette er først og fremst en tilskuddsordning, men gir også anlegget et utvidet ansvar som arena for et større omland enn Sarpsborg. Innholdet i en slik oppgave må utvikles i samarbeid med de ulike interessentene. I behovskartleggingen har det kommet inn svar fra flere regionale virksomheter som melder behov innenfor et bredt spekter av aktiviteter. Det er etablert flere fylkeskommunale eller fylkesomfattende virksomheter i Østfold som vil ha behov for en arena og et produksjonssted. Undersøkelsen har registrert stor interesse fra det regionale nivå for å benytte et anlegg i Sarpsborg. Østfold kulturproduksjon er en fylkeskommunal virksomhet og bygger på et samarbeid mellom Østfold fylkeskommune, staten og kommunene i Østfold. De har helhetlig, kunstnerisk og pedagogisk ansvar for innholdet i Den kulturelle skolesekken i Østfold overfor elever på fylkets 129 grunnskoler, slik at de får et kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet. De har også ansvar for Ungdommens kulturmønstring (UKM). Østfold kulturproduksjon vil ha behov for en regional arena som ramme for fylkesomfattende mønstringer, samlinger, festivaler osv. Østfold Teater skal produsere og formidle scenekunst. De skal også være et ressurs og kompetanse-senter for all teateraktivitet i fylket. ØT produserer for Den kulturelle skolesekken. Teatret er et fylkeskommunalt satsningsområde, et kulturelt fyrtårn. Opera Østfold Distriktsopera som hovedsakelig lager utendørsoppsetninger. Østfold bildende kunstnere har behov for en arena for visning og produksjon av billedkunst. De poengterer behovet for verksteder for kunstnere og gjesteatelieer. Punkt Ø Fylkesgalleriet i Østfold skal fremme kunnskap om og forståelse for norsk og internasjonal kunst. De arrangerer utstillinger og annet for å fremme billedkunsten. Kunst miljøene har behov for lokaler til blant annet tradisjonelle utstillinger, utstilling av elektronisk-, digital-, og internettbaserte verker, Multimedia og performance. Det Norske Blæseensemble har lokaler i Halden men skal turnere og virke i hele fylket. Ensemblet vil kunne benytte et kulturhus til konserter, innøving, kurs og samlinger. Østfold symfoniorkester er et amatørorkester som samarbeider med kultruskolene. De holder konsertserier i Østfoldbyene 3 4 ganger pr år og kulturhuset i Sarpsborg vil være et selvfølgelig konsertsted. Kulturhuset vil også være et sted for øvelse. Ny musikk Østfold vil fremme ny musikk og vil gi publikum et tilbud innen dette feltet. Norsk Musikkorps forbund, Østfold har en rekke korps som medlemmer. Et regionalt kulturhus vil være en arena der de kan arrangere aktiviteter som kurs, konserter og konkurranser. Dette er en kartlegging Kulturrådet vil presisere at dette kun er en kartlegging om ønsker og behov, det er ingen bindende forpliktelse for de regionale aktivitetene. Vi ser imidlertid at det er stort behov også regionalt.

15 15 HVA SIER KOMMUNEPLANEN? Kommuneplanens visjoner Et regionalt kulturhus i Sarpsborg vil være et bidrag i arbeidet med å oppnå de mål og visjoner som Sarpsborg bystyre har vedtatt for perioden Det skisseres en vekst fra dagens innbyggere til innbyggere i Dette er en kraftig vekst som også stiller krav til kulturtilbudet. Bystyret har formulert visjoner for byen der det blant annet heter I 2020 er folk stolte av å være fra Sarpsborg og kommunen har et positivt omdømme. I 2020 har Sarpsborg kommune et allsidig, konkurransedyktig næringsliv med høy kompetanse og spennende jobbmuligheter Innbyggerundersøkelsen i 2006 viste at folk er stolte av byen sin, og mener at den har et godt omdømme. Likevel vil bystyret at Sarpsborg skal bli en mer synlig kommune. En som markedsfører sine muligheter som et godt sted å bo og etablere seg. Regionale og nasjonale attraksjoner Bystyret vil at Sarpsborg skal ha et rikt og variert kultur- og uteliv. Folks trivsel er avhengig av tilbudet fra kulturlivet. Kommunen skal ha rollen som en aktiv tilrettelegger. Kultur- og kunnskapsbasert næringsutvikling er en viktig bærebjelke i styrking av kommunens og regionens omdømme. Det må bygges opp attraksjoner av nasjonal og regional karakter. Sarpsborg bystyres visjoner og mål gir kulturaktørene store utfordringer og det finnes en rekke eksempler både i Norge og andre land at kultursatsing nettopp gir slike resultater som bystyret ønsker å oppnå. Det må løftes i flokk Kultur skal være et bærende element i utviklingen av Sarpsborg fram mot tusenårsjubileet i Kommunen skal ha et rikt og variert kulturliv som er tilpasset framtidens behov. Kulturpolitisk satsing og planlegging er viktig for en positiv utvikling av Sarpsborg samfunnet, også som et viktig element i forhold til levekår. For å realisere alle gode tiltak trengs gode samarbeidspartnere. Det må løftes i flokk for å nå målene om at Sarpsborg skal bli et enda bedre sted å bo, arbeide og utvikle seg i. Sarpsborg skal ha fokus på å byutvikle gjennom styrking av det lokale kulturliv. Innbyggernes generelle trivsel og kommunens evne til å tiltrekke seg godt utdannet arbeidskraft er avhengig av dette. Kultur og byplanlegging Kommunen bør ha en sterk kobling mellom kultur og byplanlegging, for å utnytte byens kreative krefter og skape en by som genererer liv. Utfordringen blir økt samhandling mellom kommunale og private aktører. Kommunen trenger moderne nøkkelbygninger og flere steder hvor kulturen kan blomstre. En av de viktigste utfordringene er et regionalt kulturhus i Sarpsborg sentrum. Storstue viktigst Sarpsborg bystyret har skissert en utvikling som inspirerer til innsats. Det er mye aktivitet og det er høyt faglig nivå på mye av kulturaktivitetene. Skal kulturlivet komme videre i sin utvikling og bidra til å nå nye mål er den aller viktigste oppgaven å få på plass en arena der kulturlivet får nødvendig plass og utrustning til å framføre sine ting. Til beste for hele samfunnet i og utenfor Sarpsborg.

16 REGIONAL STATUS OG FUNKSJON 16 Bystyret i Sarpsborg ga kulturrådet i oppgave å utrede kulturhuset som et lokalt kulturhus. I det videre arbeid må bystyret ta stilling til om de vil ta imot den muligheten Østfold fylkesting ga i 2007, sak 17/ 2007 der fylkestinget gir kulturhus i både Sarpsborg og Fredrikstad regional status. Det gir de to anleggene mulighet for å søke 5 mill kr i spillemiddeltilskudd og 5 mill i fylkeskommunalt tilskudd, til sammen 10 mill kr til bygging / etablering. Regional status Begreper Regionalt kulturhus ble etablert som en tilskuddsordning under Spillemiddelordningen på 80 tallet. Prinsippet var at hver planregion skulle ha et regionalt kulturhus. Østfolds fire regioner er: Region Innbyggertall Kommuner Indre Østfold Askim, Trøgstad, Spydeberg, Skiptvedt, Eidsberg, Rømskog, Marker, Aremark, Rakkestad, Hobøl Nedre Glomma Hvaler, Fredrikstad Sarpsborg Haldenregionen Halden Mosseregionen Moss, Rygge, Råde, Våler Regionale oppgaver Sarpsborg kulturhus vil være et kulturbasert opplevelsesanlegg, bygget på produksjon og presentasjon av kulturopplevelser. Kulturhuset vil ha som ambisjon å være en arena for kulturformidling langt ut over egen region. Brukerperspektivet I en reiseavstand på 40 minutter vil en ha et område som strekker seg fra Tusenfryd (Ås), Mysen, Hvaler og nedover til Strømstad. I området bor det over en halv million mennesker. Dette utgjør et mulig marked for tilbudet i kulturhuset. Sirkelen illustrerer 40 minutters reisevei fra Sarpsborg sentrum. Spillemiddelordningen legges om Stortinget har vedtatt en omlegging av spillemiddel ordningen fra Denne omleggingen medfører at fylkeskommunene får tilført noe mer midler avhengig av hvor mye nordmenn bruker på spill innen Norsk Tipping. Begrepet Regionalt kulturhus bortfaller. Hvordan Østfold fylkeskommune velger å forvalte den nye ordningen er foreløpig ikke avklart men inntil videre legger en til grunn samme tilskuddsmuligheter som i dag.

17 17 IDE OG VISJON Sarpsborg kulturhus er et samlingssted med aktiviteter og hendelser ute og inne, ikke ulikt den rollen torget og kirketrappa hadde i gamle dager, der kulturen når ut, eller mennesker trekkes inn. Gjennom Sarpsborg kulturhus sikrer gode vilkår for kulturliv, kunstnere og kulturarbeidere. Samtidig vil huset tilby gode rammer for samarbeide, være kilde til inspirasjon og innovasjon. Dette gjøres gjennom å Prioritere aktiviteter Med utgangspunkt i visjonen og prosjektets målsettinger må en i det videre arbeid diskutere hvordan en prioriterer aktivitetene i de ulike salene. Nedenfor vises en figur som viser hvordan et kulturhus plasserer seg i forhold til de fire erketypene inne kulturarena. Det er en stor utfordring å få til gode saler for så ulik aktivitet. Dette er en viktig diskusjon som må utredes i det videre arbeid med kulturhuset. være et sted for utfoldelse, egenaktivitet og opplevelse være en kombinasjon av aktivitetshus og et opplevelsessenter for et bredt publikum tilby regionens beste lokaler for presentasjon og produksjon være et lokomotiv for utviklingen av kulturbasert næring i Sarpsborg fokusere på publikumsrettede tiltak og stort besøk som grunnlag for egeninntjening og økonomi Visjonen for dette arbeidet er Sarpsborg kulturhus - - der alt er mulig

18 18 AREALBEHOV Saler m² Rom Bruk / flerbruk M² H Virksomhet Funksjonskrav Adkomst/ trafikk Storsal Alle m Flerbrukssal spesielt tilrettelagt for teater, dans, diskotek og konserter innen alle stilarter. Mulighet for AV. Forsamlingsaktivitet med mulighet for å plassere ut bord med stoler, flatt gulv uten stoler osv. Må kunne brukes til konferanser og møter, store arrangement med servering. Ståkonserter. Skal også brukes til dans. NB ORKESTERGRAV I fremre del av amfi før scenen må det være en orkestergrav. Flerbrukssal uten fast scene. Plass til 750 publ i amfi, Scenerom dybde 14 x bredde 20 m (Dans vil da ha 12 x 12 m netto dansegulv.) Scenen må ha plass til full filharmoni. Norsk musikkråds krav til etterklang er veiledende. Gulv tilrettelagt for dans. Takrigg over hele salen, for lys, lyd, inndekning osv. tekniske gallerier langs veggene, gangbro(er) for betjening av lysoppheng. Må ha rømningsveier for publikum v flatt gulv. Storsalen må ligge med direkte adkomst ut for transport og med direkte adkomst fra lagerfunksjonene. Lager på samme nivå som salene, evnt. noe under via orkestergrav Salene må ligge på samme nivå. Garderober og verksteder bør ligge nært til salen. Alle dører bak scenen må ha ekstra høyde, og ingen terskler. Amfi må ha publikumsinngang i minst to plan. Mellomstor sal Alle m Flerbrukssal spesielt tilrettelagt for teater, dans, diskotek og konserter innen alle stilarter. Mulighet for AV. Forsamlingsaktivitet med mulighet for å plassere ut bord med stoler, flatt gulv uten stoler osv. Må kunne brukes til konferanser og møter, store arrangement med servering. Ståkonserter. Skal også brukes til dans. Liten sal Alle m Flerbrukssal for flere aktiviteter; teater, konserter, diskotek, danseforestillinger, mindre ståkonserter og øving. Skal også brukes til kurs, konferanser, forelesninger og møter. Flerbrukssal uten fast scene. Plass til 450 publ i amfi, Norsk musikkråds krav til etterklang er veiledende. Gulv tilrettelagt for dans. Takrigg over hele salen, for lys, lyd, inndekning osv. tekniske gallerier langs veggene, gangbro(er) for betjening av lysoppheng. Må ha rømningsveier for publikum v flatt gulv. Flerbrukssal uten fast scene, mobilt amfi plasser. Salen må ligge med direkte adkomst ut for transport og med direkte adkomst fra lagerfunksjonene. Lager på samme nivå som salene. Salene må ligge på samme nivå. Garderober og verksteder bør ligge nært til salen. Alle dører bak scenen må ha ekstra høyde, og ingen terskler. Amfi må ha publikumsinngang i minst to plan. Bør ligge ved storsalen. Lett adkomst til lager og garderober. Prøvesal Alle m Flerbrukssal for flere aktiviteter; Salen må ligge ved gardrobeanlegget Prøvesal Alle m Flerbrukssal for flere aktiviteter; Salen må ligge ved gardrobeanlegget Klubbscene Alle m Scene for rytmisk musikk Tilrettelagt servering for brukere og publikum både under og over 18 år

19 Støttefunksjoner m² Rom Bruk / flerbruk M² H Virksomhet Funksjonskrav Adkomst/ trafikk Teknikk Begrenset 100 (Areal avheng av løsn) Til bruk for ulike tekniske funksjoner i forbindelse med salene. Plass til lysbord, AV utstyr, utstyr for redigering. Rommet kan deles i flere avhengig av plassering av saler. Lyslosje, div utstyr. Fungere for stor og liten sal. Må også ha permanent tilkobling til lydregi i alle saler og arenaer. Korttids lager for storsalen Korttids lager for mellom sal Korttids lager for lille sal For brukere av salene. For brukere av salene. For brukere av salene For lagring av utstyr som brukes i salen For lagring av utstyr som brukes på scenen For lagring av utstyr som brukes på scenen. Må ha ekstra takhøyde tilpasset høyden i salene. Ekstra høyde og bredde på dører, ingen terskler. Må ha ekstra takhøyde tilpasset høyden i salene. Ekstra høyde og bredde på dører, ingen terskler. Må ha ekstra takhøyde tilpasset høyden i salene. Ekstra høyde og bredde på dører, ingen terskler. Visuell kontakt med stor og liten sal. Siktlinjer for filmframvisning og AV. Direkte adkomst til stor sal. Alle dører min 180 cm lysåpning. Direkte adkomst til liten sal. Alle dører min 180 cm lysåpning. Direkte adkomst til liten sal. Alle dører min 180 cm lysåpning. Lager for prøvesal For brukere av salene For lagring av utstyr som brukes på scenen. Ingen terskler. Dører min lysåpning 180 cm Lager for klubbscene 30 3 For lagring av utstyr som brukes på scenen. Ingen terskler. Dører min lysåpning 180 cm Magasin For driften av huset/salene Stoler, bord og annet utstyr for salene. Også flygelgarasje. Materiell for utstillinger. Bør ha enkel adkomst til salene, må evnt deles i flere rom for å fungere optimalt og praktisk for salene. Alle dører min 180 cm lysåpning. Flygelgarasje min 320 x 220. Direkte adkomst for stor bil. Garderober For opptredende. 200 For opptredende. Låsbare skap for egne Rom i ulike størrelser Lett adkomst til salene. eiendeler. Dusj/ toaletter For opptredende. 50 For artister og opptredende V garderober, men toalettene kan ligge med direkte adkomst fra gangarealer. Montering og lager 100 For montering og lagring av ting som må monteres ved ankomst. Avfallsrom For driften av huset Rengjøring For driften av huset Vaskemaskiner, utstyr for rengjøring Vaktmester For driften av huset Teknisk rom For driften av huset

20 Skrivestue 525 m² 20 Rom Bruk / flerbruk M² H Virksomhet Funksjonskrav Adkomst/ trafikk Skrivestue 120 Kontorer for personell. Kontorplasser Åpen løsning. Fleksibilitet for Må ligge rett ved billettsalg og resepsjon for kulturlivet omgruppering ved prosjekt osv Møterom 350 Flere store og små rom Kan også benyttes til øvelser. Arkiv 25 Foreningslivets arkiv, osv. Garderobe For ansatte 30 Verksteder 100 m² Verksted 100 For maling, tre, kulisser, metall, tekstil mm. Maskiner og arb. bord 10 pers. For mont. av større arbeider, kulisser, korttidslager, etc. Fordeles på flere mindre rom Bør ligge sammen Kafé og foajé 675 m² Rom Brukere / flerbruk M² H Virksomhet Funksjonskrav Adkomst/ trafikk Foajé Alle 400 4,5 Billettsalg, informasjon osv, anleggets hjerte. Den må fungere ved arrangementer som trekker mange mennesker, men også til tider med få besøkende. Samlingsplass, trekker folk inn i huset. Arealet skal betjene et stort besøk. Akustikk og et dempet lydbilde er viktig. Foajeen er ramme for aktivitetene og må kunne endre foajeens uttrykk avhengig av program, arrangementer osv. Kafé Alle ,6 Serveringsvirksomhet. Kjøkken for varm og kald mat, oppvask osv. Plass ved småbord for pers, disk, kjøkken lager etc. Garderober og toaletter Heiser og trapper Foajeen er husets hovedinngang og må ha god kontakt til uteområdene f eks et torg eller en park samt elva. Lett inngang for funksjonshemmede og eldre som må kjøres til døra. Må ligge nær inngang og billettsalg. Helst i foajeen. Alle 75 Damer, herrer og eget HK toalett. 1/3 herrer, 1/3 damer, 1/3 uni Avhengig av plassering i anlegget. Heiser må ha plass til europall og en el rullestol må kunne vendes i heisen. NB! Tilgjengelighet for alle

21 Galleri 520 m 2 Rom Brukere M² H Virksomhet Funksjonskrav Adkomst/ trafikk Stort utstillings rom Mellom stort utstillings rom Lite utstillings rom Lager og montering Lager og montering Aktivitetsver ksted Skiftende utstilling 250 6m Takhøyde 6 m, form 25x12m, evnt 10х22m. Overlys, noe sidelys. El lys indirekte store vaskelys, noe spot. Tregulv helst endeved. Finer på vegger. Gulv med stor lasteevne. Skiftende utstilling m Takhøyde 5m, form 13х11m, evnt 10x14m. Overlys, noe sidelys. El lys indirekte almenlys, noe spot. Tregulv helst endeved. Finer på vegger. Gulv med stor lasteevne. Skiftende utstilling 60 4,2m Takhøyde 4,2m, form 6х9m, evnt 8x14m. Overlys, noe sidelys. El lys indirekte almenlys, noe spot. Tregulv helst endeved. Finer på vegger. Gulv med stor lasteevne. Skal kunne blendes til black box. Projeksjonsrom for videokunst. For istandsetting osv 40 4,2m Klargjøring av utstillinger, reparasjon osv For istandsetting osv 40 3 Klargjøring av utstillinger, reparasjon, og lager for utstillingspedagog Skoleklasser og barne- Hager Utendørsarealer m Undervisningsrom for skoler og barnehager. 30 plasser m. bord og stoler, staffelier, vasker mv Rom Brukere M² H Virksomhet Funksjonskrav Adkomst/ trafikk Friluftsarena Konserter, teater osv Skulpturpark Må være enkel adkomst med bil evnt til heis. Lasterampe. Gulv må tåle høy punktbelastning. Må være enkel adkomst med bil evnt til heis. Lasterampe. Gulv må tåle høy punktbelastning. Må være enkel adkomst med bil evnt til heis. Lasterampe. Gulv må tåle høy punktbelastning. Må ligge direkte til gallerirom evnt ha enkel adkomst. Må ligge direkte til gallerirom og undervisningsrom / ateljer evnt ha enkel adkomst. Jfr. over. Tilknyttet garderobeløsning. Gjerne nær kontakt til utearealene

22 Samlet behov m 2 Saler Støttefunksjoner Skrivestue 575 Verksteder 100 Kafé og foajé 675 Galleri 520 SUM KRAV TIL LOKALISERING 22 Bygningens fotavtrykk Et hus med nettoareal m 2 vil ha et brutto areal i fotavtrykket på mellom 3 og m 2. Parkeringsbehov Parkeringsbehovet deles dagtid og kveldstid. og mellom besøkende og ansatte Ansatte HK Besøkende Artister 25 plasser 5 plasser 300 plasser 5 lastebiler / busser I en løsning lokalisert sentrumsnært vil parkering for besøkende kunne absorberes i eksisterende plasser, da det vesentlig er P plasser etter kl og i helgene. I en lokalisering litt ut av sentrum vil en måtte beregne P plasser på egen grunn. I en lokalisering litt ut av sentrum der kulturhuset må opparbeide full parkeringsdekning vil det være behov for biler pluss 5 lastebiler / busser, nødvendig areal m 2. Utendørsscene Innendørs kulturaktivitet er en høst, vinter og vår aktivitet. For å unngå at kulturhuset blir uten tilbud i sommertiden er det ønskelig at en i umiddelbar nærhet har et torg, en utescene eller annen arena der det kan være aktivitet på sommeren. Park / Uteservering I et anlegg som her må det beregnes noe areal til uteservering, kiss and drive (korttidsparkering) osv. Nødvendig areal 500 m 2 Tomtebehov Totalt tomteareal for kulturhusprosjektet vil være til m 2. Nærhet til kollektivtrafikk For å ivareta miljøkrav om å unngå unødig privatbilisme, og fordi en stor gruppe brukere av kulturhuset vil være barn og unge, er det ønskelig at kulturhuset lokaliseres i umiddelbar nærhet til kollektivtilbud.

23 23 VIRKSOMHET Besøksvurderinger Et kulturhus vil bli benyttet av forskjellige brukergrupper. Det vil være folk som øver og forbereder sine arrangementer, det vil være publikum med billett og uten billett. Det vil være mennesker som trekkes til huset fordi det skjer spennende ting eller fordi det er mye folk i huset osv. Erfaringer fra andre kulturhus gir oss følgende publikumsprognose: Ut fra oversiktene over vil Kulturhusets samlede besøk være: Lavt Middel Godt Galleri Arrangementer med billett Kafé Øvelse egenaktivitet Totalt Anleggets forutsettes å generere et besøk tilsvarende middels besøk, dvs Personell Driften av et kulturhus er arbeidskrevende. Brukerne, både kulturlivet og publikum forventer en tjenesteproduksjon og en service med personlig kontakt og oppfølging. Dette er avgjørende for kultursenterets opparbeidelse av omdømme og popularitet. Kultursenterets behov for personell må sees i sammenheng med følgende momenter: - Åpningstid - Servicenivå - Markedsføring - Profesjonell drift Vi anbefaler at det budsjetteres med 10 hele årsverk til drift av Sarpsborg kulturhus. Dette skal da dekke administrasjon/salg og arrangementsteknisk gjennomføring av arrangementer. Driftsrelaterte tjenester Med utgangspunkt i en eller annen form for kommunal medvirkning har vi i det videre arbeidet gått ut i fra at alle driftsrelaterte tjenester løses innenfor kr 500,- pr kvm. Dette betyr at driftsteknisk, strøm, renhold og vaktmestertjenester ligger i denne posten. Lønn/regnskap/personal er ikke medregnet i personellbehovet og det er heller ikke tatt med i budsjettoversikten. Dette kan f eks løses i dialog med Sarpsborg kommune.

24 24 ØKONOMI Nedenfor er et eksempel for å få fram mulige kostnader / inntekter drift, investering og finansiering. Forutsetningen er Stor sal 750 publikum i amfi Mellomstor sal 450 publikum i amfi Lillesal / klubbscene publikum Oversikten omhandler arrangementer og forberedelser til arrangementer. Faste øvelser, møter osv er ikke beregnet med inntekt i dette eksemplet. Eksemplene er hentet fra erfaringer med Lillestrøm kultursenter. Utleiesatser Stor sal Leie av salen pr dag/kveld Ordinær leie lag og foreninger Storsal billettarrangement kr kr Storsal øving/uten billett kr kr Leien inkluderer bruk av garderober, standard lys, 1 mikrofon samt rengjøring etter arrangementet. Eks tekniker og annen bistand. Utstyr (pris pr døgn) Ordinær leie lag og foreninger Lydanlegg kr kr Lysanlegg kr kr Flygel med stemming kr kr Billettsalg pr forestilling 20 kr pr bill 10 kr pr bill Mellom stor sal Leie av salen pr dag/kveld Ordinær leie lag og foreninger Storsal billettarrangement kr kr Storsal øving/uten billett kr kr Leien inkluderer bruk av garderober, standard lys, 1 mikrofon samt rengjøring etter arrangementet. Eks tekniker og annen bistand. Utstyr (pris pr døgn) Ordinær leie lag og foreninger Lydanlegg kr kr Lysanlegg kr kr Billettsalg pr forestilling 20 kr pr bill 10 kr pr bill Lille sal Leie av salen pr dag/kveld Ordinær leie lag og foreninger Lille sal billettarrangement kr kr Lille sal øving/uten billettarr kr 750 kr Leien inkluderer bruk av garderober, standard lys, 1 mikrofon samt rengjøring etter arrangementet. Eks tekniker og annen bistand. Det betales ekstra for: (pris pr døgn Ordinær leie lag og foreninger Lysanlegg kr 500 kr Lydanlegg kr 500 kr Annet utstyr Billettsalg pr forestilling 20 kr pr bill 10 kr pr bill Klubbscene Leie av salen pr dag/kveld Ordinær leie lag og foreninger Lille sal billettarrangement kr kr Lille sal øving/uten billettarr kr 750 kr Leien inkluderer bruk av garderober, standard lys, 1 mikrofon samt rengjøring etter arrangementet. Eks tekniker og annen bistand. Det betales ekstra for: (pris pr døgn Ordinær leie lag og foreninger Lysanlegg kr 500 kr Lydanlegg kr 500 kr Annet utstyr Billettsalg pr forestilling 20 kr pr bill 10 kr pr bill

25 25 Inntjening SAL/UTSTYR Ordinær leie Lag og foreninger Antall Antall SUM per dag/kveld per dag/kveld ordinær lag/foreninger Storsalen kr kr kr Storsalen til øving kr kr kr Lydanlegg per døgn kr kr kr Lysanlegg per døgn kr kr kr Flygel m/stemming kr kr Billettsalg per billett ved forestilling kr 25 kr kr Mellomstor sal kr kr kr Mellomstor sal til øving kr kr kr Lydanlegg per døgn kr kr kr Lysanlegg per døgn kr kr kr Flygel m/stemming kr kr kr - Billettsalg per billett ved forestilling kr 25 kr kr Liten sal kr kr kr Liten sal til øving kr kr kr Lydanlegg per døgn kr kr kr Lysanlegg per døgn kr kr kr Flygel m/stemming kr kr kr - Billettsalg per billett ved forestilling kr 25 kr kr Klubb scene kr kr kr Klubb scene til øving kr kr kr Lydanlegg per døgn kr kr kr Lysanlegg per døgn kr kr kr Flygel m/stemming kr kr kr - Billettsalg per billett ved forestilling kr 25 kr kr Inntjening kr Leien inkluderer bruk av garderober, standard lys, 1 mikrofon, samt rengjøring etter arrangement.

26 26 Drift av Kulturhuset Utgiftsbudsjett for kulturhuset Driftsbudsjett første hele driftsår forutsetter 40 % utnyttelse av kapasiteten (500 arrangementer pr år fordelt på fire saler). Dette fordelt på 60 % lokale lag og foreninger og 40 % ordinær utleie/ egenarrangementer. Kostnadssiden første driftsår vil se slik ut i nettotall: Personell Personalbehovet vil variere ut fra åpningstid, tjenester det er behov for og besøk, I budsjettet nedenfor er det medregnet 10 årsverk til kulturfaglig drift. Vaktmestertjenester og renhold er inkludert i posten FDVU (Strøm, Renhold, Drift, Utvikling). Kostnadssiden første driftsår vil se slik ut i nettotall: Utgifter kultursenter Personell 10 årsverk kr Aktivitet/arr kr Markedsføring kr Vedlikehold, utstyr kr FDVU kr 500 x m kr Administrasjon kr Uforutsette utgifter ca 10% kr Sum kr Inntil det er definert stillingskategorier og lønnstrinn er det benyttet en gjennomsnittskostnad pr årsverk på kr ,- inkl sosiale utgifter. Ulike nivåer på inntjening og tilskuddsbehov Vi har nedenfor laget et eksempel på forholdet mellom egen inntjening og behov for tilskudd. Inntjeningen er nettotall. Lav inntjening (- 30%) God inntjening Høy inntjening (+ 30) Kulturhuset kr kr kr Andre inntekter kr kr kr * SUM kr kr kr Driftsutgifter kr kr kr Tilskuddsbehov kr kr kr * Inntekter på servering, sponsorer osv anslagsvis 1 million pr år. Kapitalkostnader På neste side skisseres et kostnadsnivå for investeringen i et anlegg. Dersom en legger investeringskostnaden som her skisseres til grunn, forutsetter gunstige lånevilkår (enten kommunen låner i et kommunalt prosjekt, eller at et selskap får kommunal garanti for et lån) kan kapitalkostnader pr år ligge på mellom 4 og 8% av investert beløp. En må i det videre arbeid utrede muligheten av å få en eiermodell og en finansiering som gir prosjektet så gunstige vilkår som mulig, i og med at virksomheten i seg selv har små muligheter for å dekke sine kapitalkostnader alene.

27 27 Investering Tabellen nedenfor viser fire alternative kostnadsnivåer bygger på erfaringstall fra byggingen av Lillestrøm kultursenter åpnet 2006, erfaringstall fra Bygganalyse AS og kulturhus kalkulert høsten Alternativ for kr / m 2 er ikke knyttet til konkret prosjekt, det finnes eksempler på kulturbygg med langt høyere kostnad, f eks den nye operaen der en opererer med over kr / m 2. Tabellen viser kostnader på brutto areal (Netto areal x 1,35) av den grunn avviker arealstørrelser fra arealbehovet på de foregående sider, der arealet er netto areal. Kostnader Brutto arealer kr/m kr / m kr/ m kr/ m 2 Kulturhus m 2 SUM m mill kr 190 mill kr 225 mill kr 260 mill kr Grunnkostnader, tomt, finans utstyr med mer. 25 mill kr 25 mill kr 25 mill kr 25 mill kr Totalt eks moms 175 mill kr 215 mill kr 250 mill kr 285 mill kr På dette nivå i prosessen er det nødvendig å ha en usikkerhetsmargin på pluss minus 20%. Finansiering Egenkapital (f eks tomt) 15 mill kr 15 mill kr Statstilskudd 10 mill kr 10 mill kr Låneopptak 190 mill kr 225 mill kr SUM 215 mill kr 260 mill kr Årlige kostnader (Kapitalkostnader) mill kr 6 % rente 11 13,5 mill kr Tilskuddsmuligheter Det er to aktuelle tilskuddsordninger fra spillemidlene som et kulturhus i Sarpsborg kan søke midler fra. Desentralisert ordning forvaltet av fylkeskommunen og den statlige tilskuddsposten Regionale møteplasser og arenaer for kultur som forvaltes av Kulturdepartementet. NB FØRES TIL FYLKESKOMMUNENE FRA 2010!!!! Den desentraliserte ordningen i fylkeskommunen kan det søkes om inntil 5 mill kr. I den statlige ordningen kan det søkes om inntil 1/3 av prosjektets kostnad. Normalt vil det være en tilskuddsmulighet beregnet på aktivitetsarealer som har en regional ambisjon eller regional bruker. Et regionalt kulturhus i Sarpsborg kommune skal fungere for Nedre Glommen region hvilket vil kunne åpne for at en søker tilskudd til prosjektet som helhet. Begrunnelse for tilskudd Det er ikke mulig å forutsi tilskudd, men ut fra de prosjekter Kulturdepartementet til nå har tildelt midler må det avklares hvilken begrunnelse en skal ha som vil begrunne tilskudd til dette prosjektet: Tilskuddsordningen tilføres midler fra Spillemiddelordningen, i 2006 utgjorde den samlede tilskuddssum ca 50 mill kr. De som har fått mest tilskudd fra denne posten er Lillestrøm kultursenter som i 2005 fikk 26,4 mill kr. Ellers er det flere prosjekter som har fått mellom 15 og 20 mill kr.

28 28 Ringvirkninger Et kulturhus i Sarpsborg skal gi kulturlivet deres helt nødvendige hjemmearena. Men anlegget vil også gi ringvirkninger ut over kulturformidlingen som skjer i huset. Et kulturhus er et kulturbasert opplevelsesanlegg, på linje med andre dagsturisme anlegg. Vi vet at rundt en kjerneopplevelse i et opplevelsesanlegg må det være et nettverk av tilbud som forsterker og forlenger opplevelsen. Det kan være snakk om transport, servering eller handel. Kultur og næring I følge Stortingsmelding nr 22 (2006 / 07) Kultur og næring, har kulturbaserte opplevelser et potensial for meromsetning på mellom 2 og 4 ganger billettinntektene. I et kulturhus i Sarpsborg For å gi en illustrasjon på ringvirkningene kan det vises til erfaring fra andre kommuner med sammenlignbare forutsetninger. Et kulturhus kan ha et billettsalg på omtrent solgte billetter pr år, fordelt på kulturlivets egne arrangementer og profesjonelle tilbud billetter med en pris på i gjennomsnitt 200 kr vil gi et årlig brutto salg 14 mill kr. Legger vi dette til grunn vil potensialet i et kulturhus i Sarpsborg for meromsetning være 14 mill kr x (2 til 4) dvs fra 26 mill kr til 56 mill kr. Forbruk i norske husholdninger I følge Statistisk sentralbyrå øker andelen av hva norske forbrukere legger igjen i Kultur og fritidsaktiviteter. I følge Statistisk sentralbyrå var forbruket i 2007 i norske husholdninger til Kultur og fritidsaktiviteter kr pr år. Den samlede fordelingen var slik: Gjennomsnitt forbruk kr 100 % 1. Bolig kr 30 % 2. Transport kr 20 % 3. Mat og kolonial kr 11 % 4. Kultur og fritid kr 10 % 5. Klær og sko kr 6 % 6. Restaurant og hotell kr 4 % 7. Helsepleie kr 3 % 8. Alkohol og tobakk kr 3 % 9. Post og tele kr 2 % 10. Reiser ferie kr 2 % 11. Utdanning 942 kr 1 % 12. Annet kr 8 % I følge tallene i Statistisk sentralbyrå er andelen vi bruker på Kultur og fritid stigende. Hvor stor andel av det vi bruker på kultur og fritid brukes på kulturopplevelser er ikke registrert, men det er selvfølgelig bare en del av den totale summen. Samtidig vil vi finne meromsetningen fra flere av postene enn Kultur og fritid, slik at det vi bruker på opplevelser er betydelig. Og det er viktig å merke seg at dette er forbruk vi ønsker å ha, og det er rimelig å anta at dersom vi ikke får fritidstilbudet i egen kommune vil vi reise ut av kommunen å legge igjen mye av dette forbruket i nabokommuner eller i vårt tilfelle i Oslo.