Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00

Transkript

1 Formannskapet Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato:.1.14 Tidspunkt: 11: Møteinnkalling Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Orientering: Studentsamskipnaden ved Bente Sofie Larsen Kai Henning Henriksen Ordfører Anniken E. Nordland Sekretær -1-

2 Saksliste Pkt. 1 Pkt. Pkt. 3 Pkt. 4 Pkt. 5 Godkjenning av innkalling og saksliste Valg av protokollgodkjennere Habilitet/Permisjon Spørsmål Orienteringer Utvalgssaksnr PS 89/14 Referatsaker Pressemelding fra Helgeland Kraft /194 Salg av Rana kommunes tildelte konsesjonskraft for 15 Søknad om støtte Skateboardpark Politiske saker 14/186 14/47 PS 9/14 Budsjett 15 - Økonomiplan /389 PS 91/14 Eiendomsskatt 15 14/388 PS 9/14 PS 93/14 Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Rana kommune - endring Valg av representanter til generalforsamlingen i Sparebankstiftelsen Helgeland 14/34 14/387 PS 94/14 Søknad om støtte - Jusshjelpa Nord-Norge 14/399 PS 95/14 Helse- og sosialtjenester i Rana kommune. Delrapport i kommunens omstillingsprosjekt /135 PS 96/14 Utredning Rana bibliotek 14/196 PS 97/14 Samorganisering av Rådet for nasjonalparkkommuner og Norges Nasjonalparklandsbyer. PS 98/14 PLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV - RULLERING AV HANDLINGSPLAN OG PRIORITERING AV SPILLEMIDLER FOR 15. PS 99/14 Utredning om avgiftsparkeringen i sentrum. Spørsmål om gratis parkering på lørdager. 14/ /398 14/444 Innhold Lukket Arkivsaksnr --

3 PS89/14Referatsaker -3-

4 PRESSEMELDING Mosjøen Olje og energidepartementet følger opp NVEs innstilling og har i dag gitt Helgeland Kraft tillatelse til å bygge Vassenden kraftverk i Leirfjord kommune. 8. april 6 sendte Helgeland Kraft AS inn to meldinger om kraftutbygging i Leirfjord kommune. Øvre Forsland kraftverk som nå er under bygging og Vassenden som fikk konsesjon i dag. Vassenden kraftverk har ligget til behandling i OED siden årsskiftet 11/1. Det har vært noe lokal motstand mot Vassenden kraftverk men prosjektet har etter omfattende miljøutredninger og justering hatt bred politisk støtte, både lokalt og regionalt. Dette har vært en svært lang men god prosess, sier Produksjonssjef i Helgeland Kraft Torkil Nersund. Jeg mener at dette er et godt eksempel på at man gjennom god dialog og god faglig dokumentasjon kan lykkes med å få frem ny fornybar energi uten at dette kommer i vesentlig konflikt med viktige miljøverdier. Helgeland Kraft er glad for at en lang og omfattende prosess når har ledet frem til konsesjon og ser frem til å starte med planleggingen av prosjektet. Helgeland Kraft har i dag seks kraftverk under utbygging og ytterliggere planer om fem nye kraftverk. Totalt er det snakk om en portefølje på 11 nye kraftverk med en årlig produksjon på ca. 3 GWh (15 hustander) og investeringer opp mot, mrd. Fakta: Vassenden kraftverk Planene går ut på å overføre vann fra Sørelva til Hansfinnvatnet, og videre utnytte fallet mellom Nordelva ved utløpet av Hansfinnvatnet og kraftstasjon i Vassenden. Fallet som ønsket utnyttes utgjør cirka 4 høydemeter. Kraftutbyggingen innebærer overføring av vann fra ett sted i Sørelva, ført i tunnel under Helltjørna direkte til Hansfinnvatnet. Vannet vil føres videre i sjakt og tunnel fra inntaket i Nordelva. En Pelton-turbin med effekt 11,6 MW er planlagt installert i kraftverket. Årsmiddelproduksjonen er beregnet til 38, GWh Nettilknytningen skal skje ved hjelp av jordkabel i veiskulder i Vassenden, sjøkabel gjennom Storvatnet, og videre jordkabel fra utløpet av Storvatnet frem til Leirosen koplingsstasjon. Utbyggingskostnaden er usikker men det antas at investeringen vil ligge i rundt mill.kr. Byggestart vil tidligst finne sted i løpet av 16. Helgeland Kraft AS / Postadresse: Boks 7, 8654 Mosjøen / -4-

5 PRESSEMELDING Kontakt: Torkil Nersund, Produksjonssjef Helgeland Kraft Mob: Epost: torkil.nersund@helgelandskraft.no Helgeland Kraft AS / Postadresse: Boks 7, 8654 Mosjøen / -5-

6 PRESSEMELDING Mosjøen Olje og energidepartementet følger opp NVEs innstilling og har i dag gitt Helgeland Kraft tillatelse til å bygge Vassenden kraftverk i Leirfjord kommune. 8. april 6 sendte Helgeland Kraft AS inn to meldinger om kraftutbygging i Leirfjord kommune. Øvre Forsland kraftverk som nå er under bygging og Vassenden som fikk konsesjon i dag. Vassenden kraftverk har ligget til behandling i OED siden årsskiftet 11/1. Det har vært noe lokal motstand mot Vassenden kraftverk men prosjektet har etter omfattende miljøutredninger og justering hatt bred politisk støtte, både lokalt og regionalt. Dette har vært en svært lang men god prosess, sier Produksjonssjef i Helgeland Kraft Torkil Nersund. Jeg mener at dette er et godt eksempel på at man gjennom god dialog og god faglig dokumentasjon kan lykkes med å få frem ny fornybar energi uten at dette kommer i vesentlig konflikt med viktige miljøverdier. Helgeland Kraft er glad for at en lang og omfattende prosess når har ledet frem til konsesjon og ser frem til å starte med planleggingen av prosjektet. Helgeland Kraft har i dag seks kraftverk under utbygging og ytterliggere planer om fem nye kraftverk. Totalt er det snakk om en portefølje på 11 nye kraftverk med en årlig produksjon på ca. 3 GWh (15 hustander) og investeringer opp mot, mrd. Fakta: Vassenden kraftverk Planene går ut på å overføre vann fra Sørelva til Hansfinnvatnet, og videre utnytte fallet mellom Nordelva ved utløpet av Hansfinnvatnet og kraftstasjon i Vassenden. Fallet som ønsket utnyttes utgjør cirka 4 høydemeter. Kraftutbyggingen innebærer overføring av vann fra ett sted i Sørelva, ført i tunnel under Helltjørna direkte til Hansfinnvatnet. Vannet vil føres videre i sjakt og tunnel fra inntaket i Nordelva. En Pelton-turbin med effekt 11,6 MW er planlagt installert i kraftverket. Årsmiddelproduksjonen er beregnet til 38, GWh Nettilknytningen skal skje ved hjelp av jordkabel i veiskulder i Vassenden, sjøkabel gjennom Storvatnet, og videre jordkabel fra utløpet av Storvatnet frem til Leirosen koplingsstasjon. Utbyggingskostnaden er usikker men det antas at investeringen vil ligge i rundt mill.kr. Byggestart vil tidligst finne sted i løpet av 16. Helgeland Kraft AS / Postadresse: Boks 7, 8654 Mosjøen / -6-

7 PRESSEMELDING Kontakt: Torkil Nersund, Produksjonssjef Helgeland Kraft Mob: Epost: torkil.nersund@helgelandskraft.no Helgeland Kraft AS / Postadresse: Boks 7, 8654 Mosjøen / -7-

8 -8

9 -9- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/91.html Side 1 av Fra: Veronica Stabbforsmo[Veronica.Stabbforsmo@helgelandkraft.no] Dato: :9:46 Til: Brønnøysund Avis, pressemeldinger; El-nytt; Energiteknikk; Europower 1; helgeland arbeiderblad, pressemeldinger; Helgelands Blad, pressemeldinger; Montel (newsdesk@montel.no); MyeiMedia; NRK Nordland, Mo; NRK Nordland, Mo; Rana Blad, pressemeldinger; Alstahaug kommune; Brønnøy kommune; Dønna kommune; Grane kommune; Hattfjelldal kommune (post@hattfjelldal-kommune.no); Hemnes kommune; Herøy kommune; Leirfjord kommune; Nesna kommune; Postmottak; Sømna kommune; Vefsn kommune; Vega kommune; Vevelstad kommune Kopi: +Ledelse(oab,ajh,ils,fv,ama,tn ); Alf Albrigtsen; Andre Møller, Eidem, 898 Vega; Ann Karin Edvardsen; Ellinor Zahl (ellinor.zahl@hotmail.com); Grete Skar; Gunnar Moe (gunnar.moe@momek.no); inrob@online.no; John Arne Nilssen; ordfører Hemnes (Kjell.joar.overleir@hemnes.kommune.no); Tom Eilertsen Tittel: Pressemelding fra Helgeland Kraft Vedlegg pressemelding fra Helgeland Kraft AS Veronica Stabbforsmo Administrasjonssekretær Helgeland Kraft AS Postboks 7, 8654 Mosjøen Tel: Mob:

10 Notat Salg av Rana kommunes tildelte konsesjonskraft for 15 Etter vedtak i sak 84/14 til kommunestyret i Rana den 7. oktober 15 ble rådmannen gitt fullmakt til å selge Rana kommunes tildelte mengde konsesjonskraft i 15 til gunstigs mulig pris. Salget ble gjennomført den 13. november av Kommunekraft på vegne av kommunene Rana, Hemnes, Hattfjelldal og Grane. Rana kommunens konsesjonskraft for 15 ble solgt til Vattenfall AB for 8,4 øre/kwh. Prisen er ca. 6 øre/kwh lavere enn prisen for inneværende år (Konsesjonskraften er solgt til SKS for 9.1 øre/kwh ). Prisdifferansen innebærer en inntektsreduksjon på ca.,6 mill. kr fra i år til 15. Prisen er 9 øre/kwh høyere enn budsjett 15 (7,5 øre/kwh) Differansen innebærer at de reelle salgsinntektene er ca. 1,6 mill. kr høyere enn i forslaget til budsjett for 15. Totale netto inntekter for konsesjonskraft er estimert til 8,3 mill. kr i 15. Fem tilbydere leverte pristilbud: Helgelandskraft SKS Axpo Ishavskraft (Rana) Ishavskraft (Hemnes, Hattfjelldal og Grane) Vattenfall AB 7.71 øre/kwh 8.18 øre/kwh 8.36 øre/kwh 8.37 øre/kwh 8.5 øre/kwh 8.4 øre/kwh Vattenfall AB hadde høyeste pris og ble valgt av Rana kommune. Ishavskraft differensierte sitt tilbud, som medførte at de andre kommunene har valgt å selge til Ishavskraft. Mo i Rana, 6. november 14 Robert Pettersen Rådmann -1-

11 Arkiv: 3 Arkivsaksnr: 14/47-1 Saksbehandler: Geir Gisnås Søknad om støtte Skateboardpark Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 4/ Delegert vedtak (ordfører), jfr. Delegeringsreglementet pkt..3.. Stålskate innvilges kr. 5,- i støtte. Tilskuddet overføres til kto Saksopplysninger Bakgrunn: Det er nylig etablert en skateboardklubb «Stålskate» i Rana som etter hvert er blitt en del av Stålkameratenes organisasjon. Klubben har fra starten av i overkant av medlemmer. Stålskate har søkt Rana kommune om støtte til oppstartskostnader. Klubben opplyser at de har fått tillatelse til å bygge en skateboardpark inne i Stålhallen. Dette gjøres på dugnad under ledelse av initiativtaker Georg Hopaneng, som er leder for Stålskate. Hopaneng er tømrer, og flere av medlemmene i klubben jobber innenfor snekkeryrket. Hopaneng har for øvrig hatt hovedansvar for ombygging av en av Norges største skateboardparker; trikkestallen i Trondheim. Målsetting: Målet er å etablere et nytt og godt tilbud til ungdom i Rana, få de unge vekk fra gatene og inn i et sunt og godt miljø i Stålhallen der klubben ønsker å tilby både skateskoler, kursing, og muligens salg av brett og diverse utstyr til skaterne. Klubben skriver at parken kan bli brukt på barnas idrettsdag, skateboardskole for unge, og det er planer om konkurranse; «Nordland open», der skatere fra hele landet kan delta. Stålskate har planer om å lage film og ta bilder fra arrangementet som kan legges ut på nettsider som publiserer skating (Tacky.no, Playboard.no, Skateboarder.no) som klubben har god kontakt med. Økonomi: Materialkostnader er estimert til 7,- kroner. Helgeland Sparebank har signalisert de vil dekke 4,- kroner av dette. Resten av materialkostnadene og driftskostnadene søkes dekket ved andre sponsorinntekter, medlemskontingent og eget arbeid. Klubben sier de har fått en del positive tilbakemeldinger fra næringslivet, men at de ennå ikke er helt i mål med å få bekreftet alle inntektene. Stålkameratene har sagt seg villig til å stille med en økonomiansvarlig i Stålskate. Det er satt opp oppstartbudsjett fram til april 15 som inkluderer investeringer m/materialkostnader. Det er videre satt opp et budsjett for 15 april 16 som viser anslaget for første hele driftsår. Vurdering -11-

12 Skateboard har så langt vært en uorganisert sommeraktivitet i første omgang knyttet til Bossmo & Ytterens skateboardpark på Skillevollen. Den ble asfaltert i 1. I tillegg har en del skatere holdt til i parkeringshus og gater i sentrum. Det har vært ytret ønske om mer sentrumsnært tilbud. Stålskate organiserer nå aktiviteten i en klubb under Stålkameratene. Tilbudet blir mer sentrumsnært og samtidig vil det være et aktivitetstilbud på vinteren. Pr dags dato gjenstår 136 6,- kroner på formannskapets reserverte tilleggsbevilgninger. Side av 3-1-

13 StålSkate - Budsjett 14 - april 15 Inntekter Antall Kr/stk Total Medlemskontingent Blå Vegen 14 - arbeid for Stålkam 8 Blå Vegen 15 - arbeid for Stålkam 8 Barnas idrettsdag 8 Skatekurs Sponsormidler HSB (etableringsstøtte) 4 Støtte til oppstart - Rana kommune 5 Sponsormidler Helgeland Kraft Dagskort Klippekort (1 klipp) Leiebrett 1 Sum inntekter Utgifter Antall kr/stk Total Leiebrett Visittkort 1 1,5 15 Materialkostnader 7 Hall-leie Arena Drift (Stålhallen) 7 Sum utgifter Overskudd oppstartsår 55 StålSkate - Budsjett 15 - april 16 Inntekter Antall kr/stk Total Medlemmer Blå Vegen 16 8 Barnas idrettsdag 8 Skatekurs Sponsormidler HSB 15 Dagskort Klippekort (1 klipp) Leiebrett Nordland Open Salg skateboardutstyr Sum inntekter 1585 Utgifter Antall kr/stk Total Leiebrett Visittkort 1 1,5 15 Reparasjoner og vedlikehold Hall-leie Arena Drift (Stålhallen) 18 Nordland Open Skateboardutstyr 1 Sum utgifter Overskudd Side 3 av 3-13-

14 Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 14/389-3 Saksbehandler: Robert Pettersen Budsjett 15 - Økonomiplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 9/ Kommunestyret Kommunalt råd for funksjonshemmede 15/ Rådmannens innstilling 1. Forslag til budsjett for 15 vedtas som formannskapets innstilling til kommunestyret i henhold til punktene 1-13 i rådmannens forslag.. Forslag til økonomiplan vedtas som formannskapets innstilling til kommunestyret. 3. Fremtidig omstillingsbehov, slik det fremgår av rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan, vedtas som formannskapets innstilling til kommunestyret. 4. Skattesatser for eiendomsskatt i 14 som følger av vedlegg 14 i rådmannens forslag, vedtas som innstilling til kommunestyret i henhold til lov om eiendomsskatt I tråd med kommunelovens 44 legges planen ut til alminnelig ettersyn i perioden Rådmannen i Rana, 5. november 14 Robert Pettersen Saksopplysninger Rådmannens forslag til årsbudsjett for 15 og økonomiplan ble lagt fram i formannskapets møte den 4. november 14, samt i informasjonsmøte samme kveld. Partiene ble etter framlegging av forslag til budsjett 15 og økonomiplan gitt anledning til å stille spørsmål til administrasjonen. Spørsmål og svar på alle spørsmål er distribuert 8. november til samtlige parti ved gruppeleder kommunestyre. -14-

15 Vedlegg: 1 Rådmannens forslag til budsjett 15 og økonomiplan Budsjett 15 - Indre Helgeland kontrollutvalgssekretariat med vedlegg. Side av -15-

16 Budsjett 15 Økonomiplan Rådmannens forslag

17 -17-

18 BUDSJETT 15 ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG T IL VEDTAK Årsbudsjett 1 5 for Rana kommune vedtas med en inntektsramme på kr. 1. Rammen for tjenesteproduksjon settes til netto k r med slik avdelingsvis fordeling: Sentrale støttetjenester Skoleavdelingen PPT Barnehageavdelingen He lse - og sosialavdelingen NAV kommune Omsorgsavdelingen Kulturavdelingen Teknisk avdeling Kirkelig Fellesråd RKK Rana Fellesområde drift Investeringsbudsjett for 15 vedtas med en total investeringsramme på 541,6 mill. kr. Samlet låneopptak vedtas med inntil 34,7 mill. kr. fordelt med 33,1 mill. kr. i ordinære lån og 91,6 mill. kr. til selvfinansierende prosjekt. 3. Det tas opp 5 mill. kr i startlån i Husbanken. 4. Det kommunale skattøret settes til høyeste tillatte, 11,5 prosent for Kommunale gebyrer og betalingssa tser reg uleres pr 1. januar 15 i henhold til prisstigning i kommunal sektor anslått av Kommunal - og moderniseringsdepartementet til 3, prosent for 15, dersom ikke annet er spesielt nevnt. a. Foreldrebetalingen i barnehagene øker til 58 kr. b. Satser til ikke - kommunale barnehager for 15 med likebehandlingsgrad på 98 prosent: Tilskuddssats drift pr. godkjent helplass, barn - år Tilskuddssats drift pr. godkjent helplass, barn 3-6 år Kapitaltilskudd pr. godkjent helplass, barn -6 år Tilskudd pr. godkjent plass åpen barnehage c. Det innføres betalingsordning for kost i SFO til selvkostpris kr kr 6 65 kr kr d. Semesteravgiften for kulturskoleundervisning øker til 1 45 kr. (1 3 kr.). e. Husleiereguleringer: Gjennomgangsboliger som kommunen eier samt helse - og sosialboliger i omsorgsavdelingen reguleres i henhold til Husleieloven dersom ikke annet er avtalt. Leiligheter kjøpt av MOBO settes til samme pris som MOBO fastsetter for tilsvaren de leiligheter, med tillegg f or dekning av utgifter til indre vedlikehold og strøm. f. Betalingssatser for hjemmehjelp/praktisk bistand ø kes i henhold til tabell ( 1 4 pris i parentes). Husstandens samlede nettoinntekt før særfradrag Pris pr. time Makspris pr. mnd. Under G: ( kr.) 8 kr. pr. time (6 kr.) 186 kr. (18 kr.) Pris pr. time for hjelp inntil 7 timer pr. mnd. Pris for abonnement, hjelp fra 7 timer pr. mnd. G til 3G: ( kr. til kr.) 156 kr. pr. time (1 kr.) 1 9 kr. pr. mnd. (84 kr.) 3G til 4G: (65 11 kr. til kr.) 7 kr. pr. time (5 kr.) 1 89 kr. pr. mnd. (1 575 kr.) 4G til 5G: ( kr. til kr.) 339 kr. pr. time (83 kr.) 373 kr. pr. mnd. (1 98 kr.) Over 5G: ( kr.) 363 kr. pr. time 541 kr. pr. mnd 1-18-

19 BUDSJETT 15 ØKON OMIPLAN G = Grunnbeløpet i folketrygden. 1G er pr kr. (reguleres årlig i mai måned). Betaling pr. time skal ikke overstige selvkost, som i 14 er 363 kr. pr. time. g. Satser for korttids - og dagpl ass i institusjon endres fra 14 kr til 147 kr pr døgn og fra 74 til 77 kr pr dag/natt. Øvrige priser i omsorgsavdelingen reguleres i henhold til lønnsvekst, 3,3 prosent. h. Gebyr for trygghetsalarm øker fra 39 kr. pr. mnd. til 9 kr. pr. mnd. i. Vask av ytre rom ved Ytteren bosenter. Talvikparken bosenter og Utskarpen bosenter øk er f ra 138 kr. mnd. til 5 kr. mnd. j. Mat fra sentralkjøkkenet: i. Helpensjon inkl. drikke i bosenter økes fra kr 97 på hverdage r og 19 på søndager til kr 116 pr. døgn. ii. Middag økes fra kr 6 på hverdager og 7 kr på søndager til kr 66 pr. dag. 6. Par keringsavgif ten holdes uendret. 7. Feie - og tilsynsavgift holdes uendret. 8. Vann - og avløpsgebyrer øker henholdsvis 5 prosent og 1 prosent jf. vedlegg. 9. Renovasjons - og septikgebyr fastsettes i he nhold til vedtak i styret i HAF. 1. Festeavgiften etter Gravferdslovens 1 for 1 5 vedtas slik: Festeavgift år 1. festeperiode på år 4 16 Festeavgift 1-4 år 5 Festeavgift 41-6 år Kunnskapsparken Helgeland gis et prosjekttilskudd på 3 kr. for 15 til utvikling av Campus Helgeland. 1. Rådmannen gis følgende fullmakter innenfor budsjettets rammer: a. Budsjettreguleringer som følger av s entrale og lokale lønns oppgjør. b. Budsjettreguleringer innenfor avdelingenes rammer med utgangspunkt i produksjonssjefenes forslag eller eventuelt andre effektiviseringstiltak. c. Beslutte oppstart av investeringer finansiert av ubundne kapitalfond, driftsmidler, næringsfond, lån og tomtefond. d. Fordeling av bevilgning til småinvesteringer innenfor rammen e på 5, mill. kr. og 5, mill. kr. e. Fordeling av bevilgning til BPA ordning innenfor ramme n på 1,5 mill. kr. 13. G ebyrendringer i nnenfor teknisk avdeling økes i henho ld til forventet lønnsvekst på 3,3 prosent. For øvrige endringer vises det til vedlegg. -19-

20 BUDSJETT 15 ØKONOMIPLAN Innholdsfortegnelse Rådmannens forslag til vedtak... 1 Innledning Innretningen i økonomiplanen... 6 Prosess Økonomisk opplegg i perioden... 6 Lovgrunnlag Økonomisk situasjon Kommunaløk onomisk analyse... 9 KOSTRA Kommunebarometeret Overordnet strategisk planlegging Planstrategi Systemansvar og oppfølging vedtak planstrategi Kommuneplan for Rana Visjon for Rana kommune Visjon for byen Mo i Rana Strategisk næringsplan Realisering store prosjekter og utviklingsutfordringer Økonomiske drivere Omstillingsarbeidet Omstillingsprosjektet Oppfølging O mstillingsb ehovet fremover... 1 Demografiske rammer... 3 Demografi Befolkningsprognos e... 4 Økonomiske rammer Frie inntekter Øvrige inntekter Hovedoversikt drift Hovedtall årsbudsjett og økonomiplan Investeringer Finans Konsesjonskraft Renter og avkastning på aksjer og andeler Pensjonskostnader Utvikling driftsrammer Skoleavdelingen PPT Barnehageavdelingen Helse - og sosialavdelingen... 5 NAV kommune Omsorgsavdelingen Kulturavdelingen Teknisk avdeling

21 BUDSJETT 15 ØKONOMIPLAN Selvkostområdene Sentrale støttetjenester Tilskuddsforvaltning RKK Rana Kirkelig Fellesråd Vedlegg Figur - og tabelloversikt... 1 Vedlegg Vedlegg 1. Gebyrregulativ Vann - og Avløp: Vedlegg. Gebyrregulativ lokale retningslinjer for graving Vedlegg 3. Gebyrregulativ Kommunale tomtepriser V edlegg 4. Gebyrregulativ Byplan Vedlegg 5. Budsjettskjema 1 A Vedlegg 6. Budsjettskjema A Vedlegg 7. Hovedovers ikt investering Vedlegg 8. Utgiftsutjevning Vedlegg 9. Kostra nøkkeltall Vedlegg 1. Befolkningsutvikling Vedlegg 11. Befolkning plansoner Vedlegg 1. Sysselsattetter bosted, arbeidssted og næring Vedlegg 13. Frie inntekter... 1 Vedlegg 14. Eiendomsskatt og skattebelastning satser

22 BUDSJETT 15 ØKONOMIPLAN INNLEDNING Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan innebærer prioriteringer som vil medføre endringer i kommunens tjenestetilbud. Målsetningen for økonomi planen er å håndtere utfordringene slik at kommunens velferdstilbud sikres på en bærekraftig økonomisk m åte i planperioden. Hovedutfordringen er at de samlede behov øker mer enn inntektene til kommunen. Veksten i frie inntekter dekker ikke lønns - og prisvekst og tilførsel av nye oppgaver. Kostnadsveksten i tjeneste - produksjonen blir et rent kommunalt finans ieringsansvar. Rana kommune hadde i 13 et regns kapsmessig mindre forbruk på 6 mill. kr. Netto driftsresultat (NDR) ble i 13,1 prosent. Korrigeres NDR for investeringsmoms og netto premieavvik på samlet 43 mill. kr., blir NDR negativt ( -, prosent). De økonomiske utfordringene for driften har fortsatt å øke i 14, og regnskapsresultatet for 14 blir derfor sannsynligvis noe dårligere enn for regnskaps året 13. Denne økonomiske situasjonen får konsekvenser for buds jett og økonomiplan, og for 1 5 må driften reduseres med 37 mill. kr. For økonomi - planperioden samlet er det nødvendig å ta ned driften med 18 mill. kr. Det er risiko forbundet med omstillingsarbeidet som ligger foran oss. I tillegg er ikke alle ramme - reduksjoner tatt ut i 14, og f lere av de store avdelingene går dermed inn i 15 med et for høyt driftsnivå. Det tilkommer at en nærmer seg en grense for hva driften kan tåle med dagens driftsstruktur. Dette tar budsjettforslaget hensyn til på tre hovedmåter: 1. Omstillingsoppgaven er for delt på ramme - områdene for hele økonomiplanperioden.. Realisme og konsekvensbeskrivelse strukturelle endringer for varige ramme - reduksjoner 3. Størrelse på netto driftsresultat i hele plan - perioden som etablerer økonomisk buffer i omstillingsarbeidet og gir økt handlefrihet til å ta nødvendige investeringer Rana kommune står ved inngangen til 15 i situasjonen som beskrevet i fjorårets budsjett - dokument: Kan levere velferdstjenester til innbyggerne i Rana innenfor en inntektsramme på 1,8 mrd. kr Har høyere driftsinntekter enn sammenlignbare kommuner, noe som i utgangspunktet skal tilsi flere og bedre velferdstjenester enn andre Men samtidig for Rana: Kan sammenligne seg med andre kommuner (KG 13) og konstatere at andre leverer de statlig definerte velferdstj enestene til en lavere kostnad Har husholdert slik at det er et etterslep på vedlikehold av realkapital på opp mot 1 mrd. kr. Har levd på forskudd med inntektsføring av premieavvik Har ikke tatt omstruktureringer i tide Har lav økonomisk buffer i disposisj onsfond Har utsatt å etablere et bærekraftig driftsnivå og som følge av dette har ubalansen i økonomien vokst Konsekvenser: Må redusere driften med 18 mill. kr i plan - perioden Dette resulterer i redusert nivå/omfang av velferdstjenester Har st rukturelle utfordringer i omstillings - arbeidet Har identifisert første delen av oppgaven gjennom forslag til konkrete tiltak i 14 og 15. Arbeider videre med omstillingstiltakene for resten av økonomiplanperioden samtidig som løpende drift skal ivaretas Forankrer omstillingsarbeidet i hele organisasjonen via linjeledelsen Budsjett og økonomiplan bygger på de forut - setninger og bevilgninger som kom gjennom Kommuneproposisjon for 15, forslag til Statsbudsjett 15, a nbefalinger gitt fra KS, vedtak i økonomiplan 14-17, samt egne analyser av Rana kommunes økonomiske tilstand. 5 --

23 BUDSJETT 15 ØKON OMIPLAN INNRETNINGEN I ØKONO MIPLANEN Økonomiplanen er en overordnet økonomisk plan for kommende fireårsperiode. Den er forutsatt å være et politisk strategisk verktøy som skal bidra til en kommunal drift preget av lang siktighet og forut - sig barhet. Derigjennom skal den sikre kostnads - effektive tjenester til kommunens innbyggere. Økonomiplanen har sin basis i vedtatt år sbudsjett for inneværende år (14) og første år i planen er kommende årsbudsjett (15). I årsbudsjettet vedtas de budsjettmessige bevilgninger ut fra politiske prioriteringer og hva som er påregnelige utgifter og inntekter i budsjettåret. Økonom iplanen omfatter drift og investering og angir retning. Statsbudsjettet og demografi - prognoser er sentrale elementer i framskriving av inntektsrammen i fire - årsperioden. Målet er at økonomiplanen skal legge grunnlaget for en kommune økonomi med handlefrihet, la ng - siktighet og økonomisk soliditet Prosess Årets budsjett og økonomiplanprosess følger i hovedtrekk samme aktivitetsplan som ble etablert for år siden. Samkjøring Fra 1 ble budsjett og økonomiplanarbeidet samkjørt i en prosess. Denne prosessen ble e valuert i ettertid, og erfaringene var over veiende positive. Involvering Det er i år som i fjor lagt opp til utstrakt involvering av både ansatte og folkevalgte. Konkret innebærer dette at det er gjennomført to budsjett - og økonomi plan - samlinger. Pol itisk involvering er ivaretatt ved at formann skapets medlemmer samt gruppeledere for partiene, utvalgsledere samt kontrollutvalgsleder ble invitert. Ansatte har vært representert ved hoved tillitsvalgte og hovedverne - ombud. Det avholdes 4. november inform asjons - møte om budsjett - og økonomiplan i Kommune - styresalen. Dette møtet er forhåndsannonsert i lokalmedia. Administrasjonen vil i tillegg være disponibel for å presentere budsjett - og økonomi - planforslaget i aktuelle fora frem mot behandling i Formann sk apet. desember 14. Økonomisk opplegg i perioden Rana kommune er inne i en langsiktig omstilling som gir kommunen utfordringer den tidligere ikke har stått ovenfor. Omstillingsløpet som startet i 13, vil ved utgangen av 18 utgjøre nærmere mill. kr., tilsvarende om lag 15 prosent reduksjon i driftsnivået. Innretningen i økonomi - planen er naturlig nok preget av siktemålet om en bærekraftig drift. Omstillingen skjer i en omskiftelig tid med store statlige reformer som kommunereform og bebudet endr ing i inntektssystemet fra Det er for tidlig å behandle disse reformene i årets økonomi - planrullering så lenge de ikke har noe konkret uttrykk. Tabell 1. Drivere omstillingsbehov Mill kr andel i % Mill kr andel i % Pensjonskostnader 13,4 36 4, 33 Frie innt./nye oppg. Statsbudsj. 1,3 8 -,1 - Demografi/nye brukere 7,3 33, 6 NDR 6, 16 18, 14 Drift,9 8 19, 15 Renter/avdrag,4 1 1,1 16 Finans -3, -8 -,7-37,3 1 18,3 1 Omstillingsbehovet skyldes at veksten i utgifts - behovene er større enn inntektsveksten. De statlige overføringene dekker ikke økte kostnader knyttet til pensjon, demografi/nye brukere og til nødvendige investeringer som kompensasjon for etterslep på vedlikeholdet av realkapitalen. I tillegg må det skapes grunnlag for økt drif tsresultat for å forbedre kommunens handlingsrom og soliditet. Driverne er behørig omtalt senere i dokumentet. Tabell. Fordeling ramme reduksjoner Budsjett Sum SUM 14 red. Støttetjenester , % RKK Rana ,8 % Skole ,4 % PPT ,5 % Barnehage ,5 % Helse og sosial ,5 % NAV kommune ,3 % Omsorg ,6 % Kultur , % Teknisk ,8 % Kirkelig fellesråd ,7 % ,7 % 6-3-

24 BUDSJETT 15 ØKONOMIPLAN R amme reduksjoner på 18,3 mill. kr. er fordelt for hele perioden som en avdelingsvis årlig ramme - reduksjon. Det finnes neppe noen modell for fordeling av en slik oppgave som treffer slik at det oppleves som riktig for alle tjenesteområdene. Fordelingen har sin basis i at Rana kommune via et høyere inntektsgrunnlag enn sammenlignbare kommuner, har kunnet etablert et høyere utgifts - nivå på alle kommunens tjenesteområder. 7 prosent av rammereduksjonene fordeles ut fra relativ størrelse t il avdelingen et likt prosent nedtrekk. Forutsetningen her er at merinntekten historisk er brukt noenlunde likt på tjeneste - områden e og at reversering i form av ramme - reduksjoner kan skje på samme måte. Denne likebehandlingen er kombinert med en skjevfordeling ved at 3 prosent fordeles ut fra avdelingens andel av merforbruket i KOSTRA sammenligning Rana kommune drifter sine tjenest er 113 mill. kr. over gjennomsnittet i KG 13 (13- regnskapet). Dette viser et mulig effektiviseringspotensial gitt at behovsprofilene er lik med snit tet i KG 13. Områder med store KOSTRA - avvik får da en større forholds - messig andel i ramme reduksjonene. I overnevnte tabell fremgår samlet ramme reduksjon for perioden og hva reduksjonen utgjør i prosent for de enkelte avdelinger. Når ramme reduksjonene er fordelt for hele perioden, gi s avdelingene en økt mulighet til å planlegge og drifte langsiktig. Det er og så en forutsetning for at grep kan tas i tide. Det er ikke mulig å håndtere den situasjonen kommunen er i med kortsiktig årsbudsjettfokus. Det langsiktige perspektivet og til og med kanskje et lengre perspektiv ut over planperioden er helt nødvendig for at omstillingen skal bli vellykket. O mstilling en innebærer en stor utfordring for organisasjonen som må endre sin plantilnærming ganske drastisk. Organisasjonen er i utgangs - punktet ikke spesielt rigget for oppgaven. Den er orientert mot løpende drift, de t å levere velferds - tjenester, ikke til å drive endringsarbeid. Oppgaven er også av et slikt omfang at det kreves store grep, også grep som vil være av overordnet, sektorover - gripende karakter. Selv om omstillingsarbeidet skal være forankret i linja, vil d et kreves en overordnet styring og ledelse. Den politiske forankringen er helt avgjørende. Risikoen i økonomiplanen ligger fremst i kvaliteten og realismen i de omstillings tiltakene som lanseres for perioden. Etter snart to år inn i omstillingsløpet, nær mes smertegrensen av hva driften kan tåle innen for dagens driftsstruktur. Etter hvert som oppgaven spisser seg, må det inn tiltak som leverer økonomisk stort. Det er de store strukturelle grepene som etterspørres for å kunne lande omstillings oppgaven. D et økonomiske opplegget i planen som inntekts - forutsetningene mv. er utarbeidet og kvalitetssikret på samme måte som tidligere år. Netto drifts - resultat styrkes i planperioden. Dette både for å ha en motvekt til risikoen som ligger i omstillings - arbeidet o g for planmessig å øke soliditeten på fondssiden med et disposisjonsfond som nærmer seg nivået i KG 13. Investeringsplanen er ekspansiv med viktige investeringsprosjekt innen skole, helse - og sosial og omsorg. Investeringsvolumet i 15 er det høyeste noen sinne og passerer en halv milliard kroner. Nedenfor følger en faktaboks som viser noen viktige nøkkeltall i økonomiplanen. Det vises eller til detaljert informasjon senere i dokumentet. Tabell 3. Fakta om budsjett og økonomiplan Brutto driftsinntekter mill mill Omstillingsbehov -37 mill -18 mill Omst.behov i prosent av tjenesteproduksjon -,8 % -9,7 % Driftsrammer tjenesteprod mill 1 57 mill Lønnsutgifter 991 mill 96 mill Omsts.behov omgjort i årsverk -5 årv 1) -165 årv Antall faste årsverk Brutto driftsresultat (BDR) -5 mill -87 mill Netto driftsresultat (NDR) -43 mill -56 mill NDR i pst av driftsinntektene,3 % 3, % Avs. disp.fond næring (akk.tall) -53 mill -74 mill Investeringsramme (18 samlet for perioden) 541,6 mill 1 314,4 mill Investering i prosent av drifstinnt. 9,3 % 6,1 % Netto lånegjeld i kr. pr innbygger Netto renter og avdragsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter 3,5% 4,63% Fondsutvikling 377,3 mill 53,7 mill Lønns- og prisstign , % 1) Reduserte årsverk illustrerer omstillingsoppgaven omdefinert i årsverk 7-4-

25 BUDSJETT 15 ØKON OMIPLAN LOVGRUNNLAG Økonomiplan Rådmannen finner innledningsvis grunn til å understreke økonomiplanen sin juridiske status med hensyn til balansering og behandling. Dette fremkommer av Kommuneloven 44: 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan.. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter, anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virk - somhet, skal integreres i økonomi planleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fyl kestinget vedtar selv økonomi planen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formann - skapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal r ådet avgi innstilling som nevnt. 7. Innstillingen til økonomiplan, med de forsla g til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommune styret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 8. Økonomiplanen og endringer i denne o versende s departementet til orientering. Budsjett Årsbudsjettet er et bevilgningsvedtak, og dermed en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. Kommunen kan ikke foreta utbetalinger eller pådra seg utgifter i året ut over d e bevilgninger som er fastsatt i års - budsjettet for budsjettåret, med unntak av eventuelle rettslige forpliktelser. Kommunestyrets bevilgninger i budsjettet er bindende for under - ordnete organer. Budsjettet skal være realistisk og fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen kan forvente i det aktuelle budsjett året. 8-5-

26 BUDSJETT 15 ØKONOMIPLAN ØKONOMISK SITUASJON Kommunaløkonomisk Figur 1. Frie inntekter analyse Figur 3. Inntekts - og utgiftsutvikling Inntekts - og utgiftsutvikling 1% 1% 8% 6% 4% % % -% -4% -6% Frie inntekter reelt Prosentvis endring ,9 % Skatt inntekter og formue Det har vært en reell vekst i frie inntekter i perioden fra 4 til 13. Denne kan tilskrives nye oppgaver, systemendringer og innlemminger, jf. barnehagetilskuddet fra 11. Eiendomsskatten som finansieringskilde for kommunale drifts - oppgaver har fått økt betydning i perioden. Figur. Handlefrihet 1 5 t n -5 e s r o P ,7 % - 6, % Eiendomsskatt Andre skatter ,7 % Andre generelle statstilskudd Netto driftsresultat i % av driftsinntekter: Netto driftsresultat (NDR) må korrigeres for premieavvik og momskompensasjon på investeringer for å gi et bilde av kommunens handlefrihet. Korrigert NDR i 13 er minus 3,4 mill. kr., eller -,3 prosent. NDR har de to siste årene vært fallende sammenlignet med K G ,9 % Rammetilskudd Netto driftsresultat bør stabiliseres på rundt 3 prosent av sum driftsinntekter for å møte framtidige utfordringer i kommunen. 3 prosent utgjør 55,3 mill. kr., og result atet for Rana i 13 er altså 58,7 mill. kr dårligere. Korrigeres det i tillegg for engangsinntekten på eiendomsskatt blir avviket i forhold til måltallet på 3 prosent rundt 68, mill. kr Rana i % KG 13 i % Korrigert NDR Rana i % Det er en sentral forutsetning at det er balanse mellom utgifts - og inntektsvekst i en kommune for å få en tilfredsstillende utvikling av økonomien. For perioden sett under ett har den nominelle inntekts - veksten vært 75,7 prosent, mens utgiftsveksten har vært 69,8 prosent. Korrigert for premieavvik og momskompensasjon fra investeringer brukt i drifta, fremgår en mer lik vekst mellom utgifter og inn - tekter som underbygger at kommunen løpende tilpasser utgiftene til inntektsgrunnlaget. Figur 4. Investeringer Investeringsvolumet i Rana kommune har i perioden 4-13 gjennomgå ende vært lavere enn i sammenligningskommunene. I denne perioden har det gjennomsnittlig blitt investert 16,3 mill. kr. årlig. Kommunen har fra 6 hatt lavere netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter enn gjennomsnittet i KG 13. Kommunen er likevel s årbar for endringer i rentenivået, spesielt i en situasjon med sv ekket likviditet. 8 8 Investeringer Rana i 1 kroner Rana i % 1 1 Driftsinntekter Driftsutgifter

27 BUDSJETT 15 ØKON OMIPLAN Figur 5. Likviditet t n e s r o P Arbeidskapital ekskl. premieavvik i % av driftsinntekter 4 Den langsiktige likviditeten ligger noe under mål - tallet på fra 7, mens den kortsiktige likviditeten synes å ha en tilfredsstillende utvikling i kommune n fra 9, men med noe fall i 13. Arbeidskapitalens driftsdel sin negative utvikling fra 7 kan forklares m ed oppbygging av premiefond i Dn B. Belastningen i økonomien framover vil bli tyngre når amortiseringen øker og premieavviket avtar. Dette inneb ærer at kommunen må tilpasse tjenestetilbudet og styre den samlede utgifts - utviklingen i forhold til dette. Figur 6. Fond Rana i % Rana eks. KG Terra i % KG 13 i % Dette er bekymrings fullt da flere av avdelingene har hatt budsjettoverskridelser over fle re år, og dette videreføres i 14. Det tar lengre tid å iverksette driftsreduksjoner enn årsbudsjettet forutsetter. Måloppnåelse på økonomiområdet blir stadig vanskeligere etter hvert som rammene blir strammere. Som forklaring til at Rana kommune har lyk tes på dette området, er det nærliggende å trekke fram praksis med rammestyring kombinert med rette holdninger og lojal kultur. Det er viktig når kommunen står overfor store økonomiske utfordringer å beholde disse positive elementene i driftsorganisasjonen. Analysene for. tertial 14 tilsier et tosifret merforbruk over drift på året. Det vurderes ikke som tilrådelig å kjøre rammereduksjoner som flate prosentuelle kutt over flere nye år. Lønnsandel Figur 7. Lønnsandel 8-1 7% 68% 66% Rana KG 13 Landet u/oslo 67,6 % 67,7 % 67,5 % 68,1 % 66,7 % 65,5 % 5 4 Sum andre fond Disposisjonsfond Fondsutvikling 64% 6% 6% 6, % 61,9 % 6, % 6,4 % 6, % 6, % 3 58% 56% Det har samlet sett vært en god oppbygging av fond i perioden fra 4, selv om en betydelig del er bundne fond. Imidlertid er de ubundne fondene som kan benyttes til drift betydelig lavere enn gjennomsnittet i KG 13 (reelt 18 mill. kr. lavere). Dette er bekymringsfullt i en større omstillings - prosess. Kommunen bør ha som mål å øke disposisjonsfondet de neste årene ved å forbedre netto drif tsresultat. Status regnskap 6 Rana kommune gjord e opp 13 med et regn - skaps messig mindreforbruk. A vdelingene derimot hadde budsjettoverskridelser på 11,8 mill. kr Figuren viser kommunenes brutto l ønnsutgifter i prosent av driftsutgifter. Driftsutgiftene er korrigert for avskrivninger og arbeidsgiveravgift. Lønns - utgiftene er korrigert for arbeidsgiveravgift. Rana har en lønnsandel i 13 på 65,5 prosent. Landet uten Oslo samt KG 13 har en lønns and el på henholdsvis 6,8 prosent og 6, prosent. Differansen i Rana kommunes andel lønnsutgifter i 13 samm enlignet med KG 13, tilsvarer 55, mill. kr., eller rundt 1 årsverk. Reduksjonen i andel lønns utgifter fra 1 til 13 skyldes i hovedsak reduksjon i lønnsutgifter knyttet til rammereduksjoner. Staten finansierer ikke differansen i lønnsandel i forhold til landet gjennom inntektssystemet, slik at Rana må dekke deler av den årlige lønnsveksten på andre måter. 1-7-

28 BUDSJETT 15 ØKONOMIPLAN KOSTRA KOSTRA står for Kommune - S tat - Rapportering og ble startet som et prosjekt i 1995 med formål å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten, samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet, måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkes kommuner. Fra 1 var alle kommuner og fylkeskommuner med i KOSTRA. KOSTRA nøkkeltall er ingen fasit for å identifisere områder hvor ressursbruken kan endres, men er en indikator som viser forskjellen i ressursbruk mellom ko mmunene og sier lite om hva som ligger bak, dette må kommunene selv analysere. Rana kommune er plassert i KOSTRA - gruppe 13 (KG 13) som defineres som store kommuner utenom de fire største byene. KOSTRA gruppen består av 45 kommuner med innbyggertall mell om 1 og 118. Rana kommune har årlige ekstrainntekter i form av Nord - Norge - tilskudd, konsesjonsavgift, konsesjons - kraft og eiendomsskatt fra kraft produksjon samt redusert arbeids giveravgift i forhold til de fleste andre kommunene i KG 13. Disse m erinntektene disponeres i hovedsak til tjeneste produksjon og vises ved at Rana har høyere netto drifts utgifter på prioriterte områder. Figur 8. Differanse i netto driftsutgifter Rana/KG 13 Fysisk planl., kulturm., natur og nærmiljø ; 1,6 mill. kr. Barneverns tjeneste; 5,3 mill. kr. Kultursektoren: 9, mill. kr. Pleie og omsorg; 3,6 mill. kr. 113, mill. kr. Kirke; 7, mill. kr. Sosialtjeneste; 13,9 mill. kr. Kommune helsetjeneste; 8, mill kr. Adm. og styring; 8, mill. kr. Samferdsel;,7 mill. kr. Grunnskole; 33,9 mill. kr. Figuren viser differansen ned til KG 13 basert på regnskapstall for 13. Samlet var netto drifts - utgifter i 1 3 på d isse tjenesteområdene 113, mill. kr. høyere enn snittet i KG 13. Tas samtlige tjenesteområder i kommunen med, er netto driftsutgifte r i Rana 19,7 mill. kr. høyere enn gjennomsnittet i KG av 45 komm uner i KG 13 har en arbeidsgiver - avgift på 14,1 prosent. Figuren under viser differansen ned til KG 13 dersom Rana hadde hatt tilsvarende sats på 14,1 prosent for arbeids - giveravgift. Figur 9. Differanse i netto driftsutgifter Rana/KG 13 korrigert for AGA Kultursektoren; 11,8 mill. kr. Kirke; 8,5 mill. kr. Fysisk planl., kulturm., natur og nærmiljø ;,7 mill. kr. Barneverns - tjeneste; 7,1 mill. kr. Sosialtjeneste; 16, mill. kr. 196,4 mill. kr. Adm. og styring; 13, mill. kr. Pleie og omsorg; 39, mill. kr. Sammen drag KOSTRA Barnehage; 6,1 mill. kr. Samferdsel; 3,9 mill. kr. Kommune - helsetjeneste; 11,4 mill. kr. Grunnskole; 56,6 mill. kr. N økkeltall ene viser at Rana har høye re inntekte r og utgifter i forhold til gjennomsnittet i KG 13 og brukte i 13 19,7 mill. kr. mer til tjeneste - produksjon målt i netto driftsutgifter. Kommunen har dermed et gunstig utgangspunkt for å kunne tilrettelegge for et høyt tjenestetilbud av god kvalitet. P olitiske vedtak ligger bak ulike prioriteringer til ressursbruk. Geografiske, demografiske, sosiale eller samfunnsstrukturelle forhold kan gi store utslag som utløser større eller mindre ressursbruk på enkelt områder. I Rana virker flere av disse faktorene inn på tjenesteproduksjonen. Rana er stor i utstrekning noe som fører til en viss spredning av befolkningen. Det kan skape et økt behov for tjenester i nærheten av befolkningen, som grun nskoler, sykehjem, barnehager med mer. Rana har en høyere andel av befolkningen over 67 år som medfører større utgiftsbehov til pleie og omsorg. Samfunnsstrukturelle og sosiale forhold har ført til en større andel uføretrygdede, sosial - hjelpsmottakere og a ndel barn med barneverns - tiltak. Slike forhold er historisk betinget og er vanskelig å endre på kort sikt. Nøkkeltallene viser at større ressursbruk på noen tjenesteområder har ført til høy ere dekningsgrad og bedre kvalitet enn i KG 13. Dette vises spesiel t innenfor tjenesteområdene pleie og omsorg, barnehage og kommunehelse. I forhold til grunn skole handler det om struktur. Rana har mange skoler og små klasser. Samferdsel er et område Rana har høy ressursbruk på, men hovedårsaken er flere kilometer med ko mmunal vei

29 BUDSJETT 15 ØKON OMIPLAN På kultursektoren har Rana høye utgifter til leie av bygg, samt at kommunen er verts kommune for regionteater. Kommunebarometeret 1 4 Barometeret er utarbeidet av Kommunal Rapport. Hensikten er å gi et oversiktlig bilde av hvordan kommunens nø kkeltall er, i forhold til resten av Kommune - Norge. Barometeret tar utgangspunkt i SSBs rapportering i Kostra. Kommunebarometeret er en rangering, ikke en vurdering om tjenesten fortjener stempel god nok eller ei. For en vanlig kommune er det helt naturlig å ha omtrent like mange gode som dårlige plasseringer på tabellene. Der man kommer dårlig ut, kan det likevel være naturlig å tenke at det kan være noe å hente. Tabell 4. Rangering K ommunebarometeret Totalt I fylket I kommunegruppa Korrigert inntekt (KI) 13,4 13,4 1,1 14,3 13,7 Rangering KI Rana havner omtrent på midten av totaltabellen. Det er gjort enkelte endringer i metoden, med noen nye nøkkeltall. Det viktigste er at korrigert inntekt teller noe mer enn tidligere, endringene har samlet sett ingen særlig betydning for Rana. Tabell 5. Plassering K ommunebarometeret 1 4 målt mot kommunegruppe I en middels kommune vil det være omtrent like mange gode som dårlige plasseringer. Rana har plasseringer på øvre halvdel innen kategorier som samlet utgjør litt over 5 pro sent av barometeret. Men det er få plasseringer helt i toppen, samtidig som både grunnskole og helse trekker til dels kraftig ned. Dermed blir det en profil som er litt under middels samlet sett, og en plass like under midten av tabellen. Et pluss er at Ra na får en bedre plassering innen økonomi enn tidligere. Om Rana kommune måles mot egne nøkkeltall ett år tidligere, er det forbedring på 44 p rosent av nøkkeltallene. Hovedutfordringer og konklusjoner Prestasjonene i skolen er fra middels på en del nasjona le prøver til godt under middels. Færre gamle får bistand, men de får langt mer hjemmesykepleie. Bemanningen i barnevernet øker, men det er langt flere fristbrudd enn tidligere Korrigert netto driftsresultat er fortsatt svakt, men i alle fall i pluss, og gjeldsgraden er ganske lav Hjemmetjeneste, sykehjemsplasser og barnevern framstår som billig drevet per plass Vekt (%) Grunnskole Eldreomsorg Barnevern Barnehage Helse 7, Sosial Kultur, Økonomi Enhetskostnader Nærmiljø og klima, Saksbehandling, Vann, avløp og renovasjon, Brukerperspektiv,

30 BUDSJETT 15 ØKONOMIPLAN OVERORDNET STRATEGIS K PLANLEGGING Planstrategi I Plan - og bygningsloven gjeldende fra 9 er det i Kap.1 bestemt at kommunestyret minst en gang i valgperioden og senest innen et år etter konstituering skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør inneholde en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunns utvikling. Herunder langs iktig arealbruk, miljø utfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valg - perioden. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal vider eføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Rana kommunes Planstrategi for valgperioden 1 15 ble vedtatt som K.sak 91/1 i møte Saken inneholdt et notat som redegjorde for drøftingstema slik loven bestemmer og en oversikt over kommunens gjeldende overordnede og strategiske planer. En liste med tidfestede prioriterte strategiske og overordned e plan - oppgaver i perioden var pkt.1 i vedtaket. Nye reguleringsplaner utarbeides etter behov knyttet til kommunens handlingsplaner og investeringer i perioden. Loven pålegger også kommunen å ta stilling til og eventuelt behandle private reguleringsplanfo rslag. Utgangspunkt og ramme for reguleringsplanarbeid er kommune - planens arealdel og gjeldende kommune delplaner (Mo og omegn, Byutviklingsplan med flere). Kommunestyrets vedtak om planstrategi er som følger: 1. Kommunestyret fastsetter vedlagte «Råd- mannens forslag til prioritering av planarbeid i perioden 1-15» som plan strategi for Rana kommune i kommunestyreperioden. Kommuneplanens samfunnsdel (KPS) rulleres så tidlig som mulig i perioden gjennom en forenklet prosess innenfor lovens rammer. Intensjone n er at KPS skal gi mål og retning for all planlegging i kommunen 3. Rullering av Kommunedelplan Mo og Omegn (delplan kommuneplanens arealdel) i gang - settes straks og prioriteres. Vurdering og eventuell endring av sentrumsavgrensing for detaljhandel som ble b estemt i Kommune - delplan Byutvikling behandles som deltema i Kommunedelplan Mo og Omegn 4. Pågående rullering av Kommuneplanens arealdel utenom sone Mo og omegn fullføres 5. Det skal startes et arbeid for fastlegging av all framtidig infrastruktur i Rana kommun e. All area ldisponering skal ta hensyn til behovet for å etablere framtidsrettede samferdsels løsninger 6. Rådmannen bes å fremskynde arbeidet med utarbeidelse av strategisk næringsplan ved å engasjere Rana Utviklingsselskap AS. Rådmannen bes å ivareta hensy n til nødvendig politisk og administrativ involvering samt øvrige næringsinteresser gjennom bestillingen til selskapet. Det forutsettes at oppdraget kan løses innenfor gjeldende avtale og honorarramme med selskapet Planoppgaver i pkt. 1 og presisert i pkt. 3, 4 og 6 pågår med de prosesser som loven krever og kommenteres nærmere senere. Systemansvar planstrategi og oppfølging vedtak Systemansvaret for den strategiske planlegginga ble i 1 gjennom nedlegging av utviklings - avdelingen flyttet fra rådmannen til teknisk avdeling. Dette skjedde uten at en sikret at nødvendige ressurser og kompetanse ble tilført avdelingen. Rådmannen har satt i gang et arbeid for å avklare framtidig systemansvar og ressursbehov til dette viktige arbeidet. Når status i forhold til o ppfølging av planstrategien nå oppsummeres, erkjennes det at så langt i perioden har det ikke vært kapasitet til å sette i verk rullering av kommuneplanens samfunns del (strategisk del) som bestemt i pkt.1 og pkt. i planstrategivedtaket. Kommunedelplan for Mo & Omegn ble vedtatt av kommunestyret i juni 14 (K.sak../14) mens det fortsatt gjenstår en del arbeid før kommune - planens arealdel utenfor sentrum kan slutt - behandles. Pkt. 5 i kommunestyrets vedtak «fastlegging av all framtidig infrastruktur» - forutsettes fulgt opp som del av den løpende kommuneplanlegginga. Strategisk næringsplan ble vedtatt av kommune - styret i 14 som resultat av en prosess med bred involvering ledet av Rana Utviklingsselskap AS