[6-10] SI magasinet. SI mer enn pasientbehandling Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF Desember 2010

Transkript

1 Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF Desember 2010 [6-10] SI magasinet SI mer enn pasientbehandling Lang-Ree ved årsskiftet 4-7 Mange høringssvar 8-10 Fikk Charnley-stipendet 26-27

2 Innhold SI-magasinet 6/10 3 Leder Media kikker oss i kortene 4 Morten Lang-Ree Utrolig imponert over kompetansen 8 Strategisk fokus Mange ønsker nytt felles sykehus 11 Hanne Harlem og Bente Mikkelsen på besøk Utrolig imponert 12 Kodesaken Utvidet revisjon ved SI Lillehammer 13 EDS innført alle steder Markering på Lillehammer 14 Elverums psykososiale støtteteam Lærte krisehåndtering av forsvaret 16 Kvalitetssikkerhetsuke på Gjøvik Tjuvstartet På vakt 18 Svært mange yrkesgrupper i SI Besøkte teknisk drift på Lillehammer 20 Nye nettsider i januar Norges største internettprosjekt 22 Nytt og bedre «egg» Fikk inovasjonskroner 23 Vaskeri for fremtiden Tilbud fra åtte kommuner 24 Introduserte behandlingslinjene Hengte oss på til Tynset 25 DIPS superbrukerdag Fortsatt krevende oppgaver 26 Heder og ære til Ove Talsnes Fikk Charnley stipendet 28 Nå åpner personalportalen Mye endres fra nyttår 30 KoS Aktiv er aktiv Bidrar til økt «vi-følelse» 32 Tvangskonferansen viste Lite tvangsbruk i Innlandet 34 SI i nyhetene Innblikk i avisenes nyhetsoppslag 36 Akuttmottakene samkjøres Tar i bruk svensk triageringssystem 38 Lederopplæring nivå 3 Det personlige lederskap 40 Datakurs på Lillehammer Ikke alle er datanerder 42 Historisk sus på Reinsvoll Minimuseum med mye rart 44 Brukerrådets side Alle kan bli rusfri Forsidebildet: Sveising er en av mekaniker Steinar Sandvold mange oppgaver. Ansvarlig utgiver: Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal Telefon simagasinet@sykehuset-innlandet.no Redaksjonen: Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Stein Tronsmoen Telefon / Redaktør/ kommunikasjonsrådgiver: Trond Tendø Jacobsen Telefon / trond.tendo.jacobsen@ sykehuset-innlandet.no Informasjonssjef: Britt Haugen Telefon / Webredaktør: Geir Kristian Lund Telefon / Redaksjonen avsluttet Vi tar forbehold om feil og endringer. Målgruppe: Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI-Magasinet, som i papirversjon også gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende, besøkende og andre. Grafisk produksjon: Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS Trykk: Bryne Offset AS. Opplag: ISSN: ISSN (trykt utgave) ISSN (elektronisk utgave)

3 Leder: Mer om media Sykehuset Innlandet er en betydelig samfunnsinstitusjon som forvalter nærmere ni milliarder kroner på vegne av samfunnet. Dette oppdraget utføres av mer enn ansatte. Virksomheten vår har stor offentlig interesse. Gjennom de siste årene har grensen mellom taushet og offentlighet flyttet på seg. Det er legitimt at media kikker oss i kortene, men det er også nødvendig at vi er klar på hvor grensen går i forhold til taushet om forhold om den enkelte pasient/bruker. Administrerende direktør Morten Lang-Ree og undertegnede har i år invitert redaktørene i de største avisene i vårt opptaksområde til et uformelt møte sammen med den lokale divisjonsdirektøren. Det har vært 10 slike møter og omfattet Hamar Arbeiderblad, Oppland Arbeiderblad, Østlendingen (Elverum og Nord-Østerdal), Glåmdalen, NRK Hedmark/Opplandsendingen (radio og Øst - nytt), Arbeidets Rett, AS Hadeland og Avisa Valdres. Det er tatt utgangspunkt i tre spørsmålstillinger: Hvordan vurderes Sykehuset Innlandet utenfra sett med en redaktørs øyne (generelt)? Hvordan vurderer redaktøren/redaksjonen Syke huset Innlandet sitt omdømmearbeid, hva gjør vi bra og hva kan vi gjøre bedre? Forventninger til Sykehuset Innlandet sin kontakt med pressen (pressemeldinger, pressekonferanser., offentlighet/åpenhet osv) Dette har vært til stor nytte. Gjennomgående sier redaktørene at når de tenker på Sykehuset Innlandet er det første de tenker på striden mellom Oppland og Hedmark, dernest økonomien og god kvalitet i pasientbehandlingen. For tiden har økonomispørsmålet blitt tonet veldig ned, naturlig nok. Vi arbeider målrettet mot en situasjon der SI først og fremst assosieres med god pasientbehandling. Et poeng som redaktørene gjennomgående øns - ker fra oss er en bedre måte å informere til mediene i forbindelse med ulykker. Dette er naturligvis først og fremst en politioppgave, men det er utarbeidet prosedyrer i enkelte divisjoner som redegjør for enkle pressemeldinger fra vakthavende kirurg. I forbindelse med utdanning av våre ledere på nivå 4 (seksjonsledere) setter vi fokus på et mer aktivt og bevisst forhold til pressekontakt. Det foregår svært mye bra i den enkelte enhet i Sykehuset Innlandet, som flere bør få vite om. Den senere tid har det vært mye mediestoff om Sykehuset Innlandet. Dette må vi forvente. I Hed - mark og Oppland er det mediebedrifter, som kjemper daglig om stoff for å fylle spaltene. Innholdet skal vinkles lokalt for å nå sine lesergrupper. Vi har registret flere oppslag vedrørende prehospitale tjenester i Nord Gudbrandsdal, stridighet vedr post 1b på Reinsvoll, større og flere oppslag vedr DPS Kongsvinger, store oppslag om den så - kalte «kodesaken», mange synspunkter på Strate - gisk Fokus osv. Fra og med dette nummeret av SI-Magasinet vil vi prøve å gi en kort oversikt over mediebildet de siste månedene der Sykehuset Innlandet er invol - vert. Et slikt tverrsnitt vil naturligvis ikke bare omhandle positive saker, men vil gjenspeile på en best mulig måte SIs mediebilde. Stein Tronsmoen Kommunikasjonsdirektør «Det er legitimt at media kikker oss i kortene, men det er også nødvendig at vi er klar på hvor grensen går i forhold til taushet om forhold om den enkelte pasient/bruker.» Side 3 SI magasinet 6/2010

4 Administrerende direktør Morten Lang-Ree ved årsskiftet: Imponert over kompetansen i SI Jeg tror ikke folk flest er klar over hvilken formidabel kompetansebedrift Sykehuset Innlandet er, sier administrerende direktør Morten Lang-Ree. Når vi spør ham hva som gjorde mest inntrykk i året som har gått ventet vi å få en bekreftelse på at det var det oppsiktsvekkende økonomiske resultatet. Et overskudd på 120 millioner kroner var det neppe noen som hadde drømt om i fjor. Mye på farten: Morten Lang-Ree er mye på farten mellom SIs ulike enheter. SI-Magasinet møtte ham på Reinsvoll. Av: Trond Tendø Jacobsen Men vår AD tar et annet utgangspunkt. Når jeg ser tilbake på året som er gått er det nok den brede kompetansen i organisasjonen vår, hvor mange dyktige medarbeidere vi har, som har festet seg sterkest. Jeg har for alvor tatt inn over meg hvor mye kompetanse det er i organisasjonen vår, hvor mange dyktige medarbeidere det er. Vi har en utro lig stor kompetanse på alle områder av virk - som heten, både innenfor behandling, pleie og støtte funksjonene. Med ansatte er vi ikke bare Innlandets største virksomhet, vi er også den største kompe - tansearbeidsplassen. Jo mer innsikt jeg får i orga - nisasjonen, jo større beundring får jeg for den jobben som gjøres, sier han. Positiv energi Det er et tankekors at all denne kompetansen og all den positive energien som er i organisasjonen ikke kommer godt nok fram. Mediene er oftest opptatt av konflikter, uheldige hendelser og kritiske utspill. Men når en går inn i organisasjonen får en et veldig positivt inntrykk, det er vanskelig å unngå å bli imponert, sier han. Vi jobber hele tiden for å bli bedre, og har satt kvalitetskravet i høysetet. En gang i blant skjer det allikevel feil. Men når en tenker på at Sykehuset Innlandet i løpet av et år har over pasientkontakter er det forsvinnende få klager. Pasientombudet mottok i fjor 509 henvendelser som gjaldt forhold i spesialisthelsetjenesten, langt fra alt av dette er klager. Allikevel snakker vi om et nivå godt under en promille, mindre enn en av tusen behandlingstilfeller. Selv om det selvsagt ikke viser hele bildet, sier det en del. Jeg tror de aller, aller fleste er godt fornøyd med den behandling og pleie vi gir. Men målsettingen er at vi skal bli enda bedre, gjøre enda færre feil. Derfor tar vi alle klager på alvor. Godt kjent i Innlandet Det sykehusimperiet Morten Lang-Ree styrer er stort på mange måter, ikke minst i utstrekning langt større enn Danmark og i antall enheter, eller lokasjoner som en gjerne sier. Siden han overtok som vår øverste sjef har han besøkt de fleste stedene SI har virksomhet, og har med egne øyne sett og erfart kompetansen og engasjementet. Det er en stor organisasjon, og en travel hverdag. Undertegnede møtte Morten Lang-Ree på Reinsvoll for å få hans refleksjoner over året som har gått og det vi står foran. Det som gir meg aller mest glede i denne jobben er å reise rundt til de forskjellige stedene sykehuset har virksomhet, og det gir meg veldig mye viktig informasjon. I min rolle er det avgjørende å kjenne den organisasjonen jeg leder. Du klarer ikke å forstå den fullt ut uten å være ute i den. Selv om det er lange avstander, og jeg bruker mye tid til reiser er det verdt det. Tiden i bilen bruker jeg helst til telefonkonferanser. I september satte jeg personlig rekord. Jeg bor i Nittedal og dro derfra om morgenen, til leder - møte i Brumunddal, derfra til et politisk kveldsmøte på Tynset, og tilbake til hybelen jeg leier i Hamar. Neste morgen reiste jeg først til en kon- Side 4 SI magasinet 6/2010

5 feranse på Hafjell, deretter til et oppfølgingsmøte i Helse Sør-Øst i Oslo, og så tilbake til kveldsmøtet på Ringsaker folkehøgskole, der Arbeiderpartiet i Oppland og Hedmark hadde møte om Strategisk fokus , og deretter hjem til Nittedal. Jeg tilbakela nesten 120 mil på to døgn. Dette gir både et bilde av geografien vi må forholde oss til, og den tette kontakt og samhandling en organisasjon som vår må ha med samfunnet utenfor sykehuset. Vi er en betydelig samfunnsaktør, og må ta følgene av det. Kan senke skuldrene Fordi vi har slitt med minustall har økonomien har vært veldig overskyggende. Vi hadde et positivt resultat i fjor, og får et svært godt resultat i år. Det gjør at vi kan senke skuldrene og sette større fokus på fag. Jeg har en holdning som noen kanskje vil bli overrasket over, sier han. Jeg er egentlig lite inte - ressert i økonomi. Og en måte å slippe å ha fokus på det er å ha orden i det. Det mener jeg virkelig. Jeg må innrømme et jeg er positivt overrasket over at den økonomiske situasjonen vår snudde så raskt. Det er gjort et krafttak, en veldig god innstas på bred front, men jeg hadde ikke ventet at vi skulle oppnå så mye så raskt. Det vi har opplevd i år er et resultat av et langvarig arbeid, påpeker han. I fjor sommer, da vi fryktet et betydelig underskudd, lovet vi at hvis vi fikk overskudd skulle det gå tilbake til organisasjonen i form av medisinskteknisk utstyr og kompetanseheving. Nå kan vi innfri det løftet. Det ligger an til at vi kan overføre 40 millioner kroner ekstraordinært til anskaffelse av medisinsk-teknisk utstyr og 20 millioner til kom pe tansehevingen. I tillegg kan de divisjonene som viser overskudd beholde det, det ser ut til å utgjøre omkring 40 millioner kroner. Dette er et resultat vi kan være stolte av, og som har vært mulig fordi de ansatte har vært med på snuoperasjonen. Derfor er det også viktig at de får noe tilbake i form av disse overføringene. Betydelige utfordringer Sykehuset har hatt en positiv utvikling på en rekke områder, men vi har også betydelige utfordringer. Vi må ikke være tilslørende i forhold til det. Dette er forhold jeg eksponeres for daglig, men jeg kan ikke la dette være overskyggende. Som leder må jeg ha blikk for mulighetene, for det som er positivt og for det som er utfordringer. Vi har små og sårbare fagmiljøer og en spredt sykehusstruktur, og vi merker også rekrutteringsproblemer på flere områder. Og når jeg reiser rundt i organisasjonen får jeg stadig tilbakemeldinger om udekkede behov for medisinsk-teknisk utstyr. I 2011 vil det være mye fokus på Strategisk fokus Vi må daglig levere gode tjenester, og samtidig rette blikket framover. Vi har nettopp avsluttet den første høringsrunden, der fokuset har vært på prinsipielle problemstillinger Regionalt samarbeid: Fra et ordfører- og rådmannsmøte i Vang i Valdres i høst, her er Morten Lang- Ree i samtale med (f.v.) rådmann Omar Dajani, ordfører Helge Halvor - sen og kommuneleder Jorunn Øde - gård Bjerke, alle fra Nord-Aurdal kommune. Side 5 SI magasinet 6/2010

6 Strategisk fokus: Arbeidet med Strategisk fokus har stått sentralt i år, og vil gjøre det også i Her noteres innspill fra et styreseminar i høst. og de langsiktige problemstillingene vi står overfor. Nå skal innspillene bearbeides, og etter hvert resul - tere i en ny høring, der fokuset blir på valg av konkrete løsninger. I løpet av første halvår neste år vil vi ha kommet langt i dette arbeidet. Jeg tør i dag ikke å være mer presis. For neste fase kan komme til å inneholde alt fra kosmetiske endringer hvis man er veldig fornøyd med det vi har i dag, til mer radikale grep. Og i så fall må vi bruke mer tid på å ferdigstille et nytt høringsdokument. Er spent på vedtaket Du er spent du også, og har ingen hemmelig løsning klar i ermet? Jeg møter denne prosessen med helt åpent sinn, og er like spent som alle andre på hva den ender i. Men samtidig mener jeg at vi må gå i retning av færre akuttsykehus. Spørsmålet er når tiden er moden for det. Det ligger i det høringsdokumentet vi har hatt ute nå at dagens struktur er for sårbar. I dag har vi seks akuttsykehus, mens Helse Sør-Øst ønsker at vi skal ha ett. Dette blir et dominerende spørsmål i neste runde? Helt klart. Det er et ansvar ledelse og styre har å se til at vi utformer spesialisthelsetjenesten i Innlandet på en slik måte at det blir robust nok til å møte framtidens utfordringer. Innenfor psykisk helsevern har vi en rimelig avklart strategi, vi har hatt en opptrappingsplan og fått sentrale føringer på hvordan denne sektoren skal være. Også innen habilitering og rehabilitering er mye avklart alle - rede. Derfor er det nok innen somatikk vi får de største utfordringene og spenningene, sier han. Hovedspørsmålet Når vi vet at pasientene ønsker og forventer den beste tilgjengelige behandlingen, må vi se om vi klarer det med den sykehusstrukturen vi har i dag. Det blir hovedspørsmålet for meg. Vi leverer gode sykehustjenester i dag. Men vi må tenke i lengre baner. Det er derfor vi har gjennomført høringsrunden som satte fokus på prinsipper og utfordringer. På svarene kan det virke som mange har slått de to høringsfasene sammen. Mange har vært ganske konkret og klare. Vi må allikevel holde tungen rett i munnen, og holde fast på den planen vi har lagt. Jeg har stor tro på den rekkefølgen vi har bestemt oss for, at vi ikke går inn i geografi og konkrete valg før vi har bearbeidet den runden vi nå har vært igjennom. Den store utfordringen for oss neste år blir å tegne et konkret bilde av framtidige løsninger på bakgrunn av den høringsrunden vi har gjennomført i høst. Side 6 SI magasinet 6/2010

7 Sårbare flanker Nå har vi snart sammenhengende firefelts E6 fra Oslo til Hamar og etter hvert til Lillehammer og enda lenger nord, og det går mot dobbeltspor på jernbanen. Det blir enda lettere å velge andre sykehus om SI ikke innfrir befolkningens forventninger. Vi har ganske sårbare flanker, Fjellregionen (mot St. Olavs), Hadeland (mot Ringerike og Oslo), Glåmdalsregionen (mot Ahus) og Hed mar ken (mot Ahus og oslosykehusene). Det er fritt sykehusvalg, og derfor en åpenbar risiko for økt pasientlekkasje. Vår målsetting er å øke andelen pasienter vi behandler i SI, men skjer det motsatte, og vi mister pasienter i noe særlig omfang, vil grunnlaget for å opprettholde alle de tilbudene vi har i dag også svikte, og det vil igjen føre til færre ansatte. Nå er det ikke vår primæroppgave å opprettholde arbeidsplasser, men når vi har ansvar for ansatte har vi også et samfunnsansvar, derfor ser jeg at det å opprettholde arbeidsplassene er en legitim målsetting. Vi skal ha realistiske ambisjoner og sende fra oss pasienter vi ser at andre kan gi et bedre tilbud. Vi skal ha pasienten i sentrum, og det betyr ikke nødvendigvis at han eller hun skal behandles i SI. Men de vi behandler skal få den beste behandlingene vi er i stand til å gi. Krevende målsetting Målsettingene for neste år er klare og krevende: Vi skal ikke ha fristbrudd Sykehusinfeksjonene skal reduseres til under tre prosent. Pasienter skal få timeavtale sammen med bekreftelse på at henvisning er mottatt 100 prosent epikriser innen sju dager Alle medarbeidere skal involveres i oppfølgingen av medarbeiderundersøkelsen Det skal skapes økonomisk handlingsrom som sikrer investeringer. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen blir enda viktigere i året som kommer? Det samhandles allerede godt på veldig mange områder. De somatiske divisjonene har etablert gode kontakter med alle kommunene. Men for å få maksimalt ut av selve reformen har vi, sammen med fylkesmennene i de to fylkene våre, tatt initi - a tiv til at SI og kommunene i fellesskap utarbeider regionale planer. Det er 48 kommuner i vårt område, vi har ikke kapasitet til å delta i hver enkelt kommunes planarbeid på god nok måte. Kommer nissen? Hvilken gave ville du ønsket deg under juletreet om Helse Sør-Øst-nissen skulle komme på besøk? Nå gjør han nok ikke det, men jeg er glupsk på mer penger til MTU og kompetanseutvikling, så det hadde ikke vært dumt med en fet sjekk til det. Vi er så avhengig av å ha fornøyde ansatte. Så det hadde vært fint å i enda større grad kunne oppfylle deres ønsker. SI er en type virksomhet som stadig er i omstilling og endring. Det stiller store krav til de ansatte. Vi er de enkelte ansatte stor takk skyldig for den innsatsen de har gjort i år. Jeg er ydmyk med tanke på det. «Økonomisk handle - frihet gir sterkere fokus på fag.» Ministerbesøk: Midt i oktober var helse- og omsorgsministeren på besøk på Gjøvik, her ser vi fra venstre; styreleder Bente Holm Mejdell, stortingsrepresentant Tore Hagebakken, helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og Morten Lang-Ree. Side 7 SI magasinet 6/2010

8 Høringsuttalelser til Strategisk fokus : Tørker støvet av hovedsykehus Overraskende mange høringssvar tar til ordet for at det bør bygges et nytt hovedsykehus sentralt i Mjøsområdet. De færreste har plassert et slikt sykehus, men mange understreker betydningen av en langt sterkere samling enn i dag. Over 100 høringsuttalelser Flere høringsinstanser har bedt om og fått utsettelse i påvente av at høringen skal behandles i råd og styrer. Dette gjelder blant annet begge fylkestingene. Men når dette leses vil trolig alle høringssvarene fore - ligge, og da vil antallet trolig ha passert 100. Alle uttalesene legges ut på Sykehuset Innlandets hjemmeside: under «Strategisk fokus». Flere av høringsuttalelsene er svært omfattende, og bærer preg av en bred prosess. Enklest er høringsuttalelsen til Stange Pensjonistparti. Den lyder i sin helhet: «Styret i Strange Pensjonistparti går inn for plassering av et nytt sykehus på Sanderud.» Av: Trond Tendø Jacobsen Oppland Arbeiderparti sier blankt nei til en slik løsning, mens søsterpartiet i Hedmark sier et klart ja. Like uenige er fylkesmennene i de to fylkene. Ringsaker kommune tilbyr gratis sykehustomt, Nord-Aurdal kommune mener at et nytt akuttsykehus for innlandet bør bygges på Biri. De fleste andre som ønsker nytt sykehus er mer diffuse i stedsangivelsen. Tynset kommune: «Det bør på sikt etableres et høyspesialisert områdesykehus som optimal løsning, men allerede i perspektiv er det behov for å samle funksjoner i to allsidige akuttsykehus.» Regionrådet i Nord-Gudbrandsdal peker på de mange utfordringene som må løses, og oppsum - merer argumentasjonen slik: «...desse utfordrin - gane støtter opp under behovet for å samordne akuttfunksjonar og spesialiserte oppgåver, og meiner også det er nødvendig å utgreie nærmare tidlegare forslag om å etablere eitt hovudsjukehus.» Dette vil ligge langt fram i tid, derfor er det nødvendig med en grundig gjennomgang av oppgave- og funksjonsfordelingen mellom eksisterende sykehus, heter det videre. Fra tre til en Oppland legeforening ser på kort sikt for seg en tresykehusmodell med akuttfunksjoner i Elverum/ Hamar, Gjøvik og Lillehammer. «På lengre sikt stiller vi oss positive til at det startes en utredningsprosess med tanke på å etablere et felles hovedsykehus ved Mjøsa. Som en konsekvens av dette mener vi at all planlegging av erstatningssykehus sør for Hamar må legges død en gang for alle.» Hedmark legeforening: «Man må hurtigst mulig komme i gang med planlegging og bygging av et Innlandssykehus, alternativt komme i gang med et nytt akuttsykehus sentralt i Hedmark. Grunnen til at det haster for Innlandet med en avklaring av sykehusstruktur er at den vedvarende usikkerheten og spliden i Innlandet er en trussel for Innlandets medisinske omdømme, og en stor trussel for rek - rutteringen av sårt tiltrengte spesialister.» Divisjon Prehospitale tjenester De fleste divisjonene og andre enheter i Sykehuset Innlandet som har uttalt seg har ikke gått inn i denne problematikken. Men det har til de grader Divisjon Prehospitale tjenester gjort. Her er det ingen diffuse og vage vendinger: «Den mest ideelle løsningen for å møte frem - tiden vil være å ha ett akuttsykehus i Innlandet, med alle spesialfunksjoner samlet. Det ansees som viktig å kunne etablere én inngang til spesialisthelsetjenesten i Innlandet ved behov for akuttinnleggelser, der det kan tilbys rask diagnostisering og behandling. Samtidig vil det være naturlig å utvikle en modell med flere dører ut fra sykehuset via desentraliserte, regionale oppfølgings- og rehabili - terings sentre.... Et felles akuttsykehus bør plas seres sentralt mellom fylkene. Området nær Mjøsbrua vil være mest aktuelt. En etablering av et hovedsykehus vil gi større mulighet for å utvikle mer differensierte pasienttransport og ambulanse - tilbud.» Lillehammer Elverum-Hamar Divisjon Lillehammer sier det slik: «Sannsynligvis er den beste kirurgisk-faglige løsningen på lang sikt samling til ett eller to steder i Sykehuset Innlandet. Vi er imidlertid usikre på om gevinsten ved å velge ett sted oppveier for de totale ulempene. Ett sykehus vil bli på størrelse med A-Hus. En vil med dette få store robuste fagmiljø, med et antall legehjemler som gir mulighet til seksjonerte vaktlinjer innen de fleste fag.» Men det er også en rekke motforestillinger. «Vi mener det er nasjonale aktører som bør vurdere sykehusstruktur» heter det videre. Det advares sterkt mot å ta opp igjen den såkalte «Fellesenheten» fra 2020-prosjektet, og det an - føres; «Hvis det besluttes ett sykehus må dette plasseres geografisk sentralt i Innlandet. Sykehusene på Lillehammer, Gjøvik, Elverum, Hamar og Kongsvinger må avvikles og omgjøres til LMS. Dette vil selvfølgelig gi store konsekvenser for arbeidsplasser i de fem byene, men er en betingelse for å få finansiert og bemannet ett stort sykehus.» Det vil uansett være nødvendig med strukturelle grep ganske raskt, vi kan ikke vente i år, skriver divisjonsledelsen videre. Divisjon Elverum-Hamar er delt i ønsket om ett Mjøssykehus. I Hamar går man enstemmig inn for det, mens det i Elverum er flere som primært Side 8 SI magasinet 6/2010

9 ønsker to sykehus i SI. Divisjonen har over flere år jobbet seg sammen for å få det beste ut av ett sykehus lokalisert på to steder. Ingen av fagmiljøene ønsker et fortsatt delt sykehus. Ved en utbygging på Sanderud må det bygges som et nytt akuttsykehus for Elverum-Hamar, heter det i uttalelsen. Flere positive Allmennlegeutvalget i Hamar sier det slik: «Dette sykehuset må dekke befolkningens behov for akutte sykehustjenester innen alle spesialiteter og ivareta behovet for utredning og behandling av kompliserte og sjeldne sykdommer. Hamar allmennlegeutvalg mener dette er overordnet hen - synet til lokalisering.» Av andre som med ulike formuleringer og forutsetninger er positive til et nytt Mjøssykehus kan nevnes: Norsk Sykepleierforbund i Sykehuset Innlandet «For å nå målsettingen om 90 prosent selvdekningsgrad er det nødvendig å se på muligheten for å etablere et hovedsykehus/hovedsenter ved Mjøsa. Vi er enig i at forutsetningen da må være at eksisterende akuttsykehus rundt Mjøsa (Gjøvik, Lillehammer, Elverum og Hamar) må avvikles.» Underordnet i høringsdokumentet Muligheten for et Mjøssykehus har spilt en underordnet rolle i det høringsdokumentet Sykehuset Innlandet har bedt om tilbakemelding på. I denne høringsrunden har man primært ønsket å få synspunkter på hvordan utfordringer og oppgaver best kan løses, og om hvor mange akuttsykehus det er riktig å satse på. De konkrete løsningene skal det høres om i en ny høringsrunde neste år. Men det mange har grepet fatt i er invitasjonen i disse formuleringene: «Dersom Sykehuset Innlandet skal kunne oppfylle Helse Sør-Øst sin forutsetning om at det bare skal være en akuttfunksjon i ortopedi og kirurgi i hvert sykehusområde, vil det være nødvendig å ta opp igjen på nytt det tidligere forslaget i Sykehuset Innlandet om å samle akuttfunksjoner rundt Mjøsa i et hovedsenter/hovedsykehus.. Dersom nytt hovedsykehus skal værer aktuelt å lansere på nytt, må det i utgangspunktet bygge på en forutsetning om avvikling av eksisterende akuttsykehus rundt Mjøsa. En slik løsning vil kreve tilslutning fra både eier, fra det politiske miljøet i Innlandet og internt i organisasjonen.» Mjøssykehus: Aksjonister i Ring - saker lanserte i forrige århundre tanken om et Mjøssykehus i Moelv, og fikk laget denne tegningen. Side 9 SI magasinet 6/2010

10 Tommelen rett ned Av: Trond Tendø Jacobsen Selv om mange som har levert høringsut talelser ønsker et Mjøssykehus er det også sterk motstand mot en slik løsning. Verken Lillehammer, Gjøvik eller Elverum kommuner, eller regionrådene som de sogner til vil ha et felles sykehus. Det vil heller ikke fylkesmannen eller de politiske partiene i Oppland. Holdningen i disse, og andre uttalelser i Oppland, er at det bør være to akuttsykehus i fylket, og at reduksjon i antall akuttsykehus bør skje i Hedmark, eventuelt ved at sykehuset i Hamar avvikles. Med få unntak er det derfor heller ingen oppslutning om å bygge nytt på Sanderud til erstatning for sykehuset i Hamar. Regionrådet i Midt-Gudbrandsdal mener det er uforsvarlig å arbeide videre med planene om et nytt sykehus i Hamar. Det man da sparer bør i stedet brukes til å ruste opp de gode tilbudene man har i Lillehammer og Gjøvik, samt på de sykehusan leg gene som det er naturlig å videreføre i Hedmark, heter det. Ingen reaksjon: Verken «mannen i gata» eller «Kari og Ola Hedopp» har gitt høringssvar. «Mannen i gata» tok ikke utfordringen Sykehuset Innlandet inviterte «Ola og Kari Hedopp» til i gi sitt besyv med i den høringsrunden som nå er avsluttet. Det ble rykket inn annonser i alle de største avisene, nå skulle innbyggerne få en unik sjanse til å si sin mening om de prioriteringer Sykehuset Innlandet bør gjøre. Men det gjorde de ikke - tilbakemeldingene uteble helt og holdent! Ikke en eneste uttalelse fra «mannen i gata»! Ikke en eneste «sivil» gudbrandsdøl, østerdøl, valdris, solung, totning, hadelending eller hedmar - king følte seg kallet til å gi styre og ledelse råd på vegen videre. Bruker- og eldreråd vil ha et «storsykehus» Både SIs brukerråd og eldrerådene i Hedmark og Oppland vil ha et storsykehus i Mjøsområdet. De to eldrerådene har levert en felles uttalelse der det blant annet heter: Av: Trond Tendø Jacobsen «Elderådene er etter en samlet vurdering enige om at det beste alternativet for et framtidig sykehus i innlandet er å opprette et nytt storsykehus i Mjøsregionen. Rådene ser at dette ligger frem i tid, men foreslår at alternativet allerede nå får plass i utredningene og planframskaffelser for et framtidig og bærekraftig sykehustilbud. I mellomtiden bør antall akuttsykehus med kirurgiske akuttfunksjoner reduseres i Hedmark og Oppland. Rådene er enige om at ett sykehus i Hedmark og ett i Oppland får denne stauts og blir spesialistsykehus. Før endelig vedtak er det viktig å få en analyse og konsekvensutredning av funksjonsfordelingen sykehusene imellom, og hvilke fordeler/ulemper endringene vi medføre for det enkelte sykehus og deres brukere.» Brukerrådet Brukerrådet, som har bred og lik representasjon fra begge fylker ser både på funksjoner og økonomi, og uttaler blant annet: «For å bli mer kostnadseffektivt mener Bruker rådet at antall sykehus med akuttfunksjon må reduseres. Vi mener at planleggingen av ett stor sykehus i Mjøs-området må starte i denne perio den. Det må utarbeides en konse - kvens analyse. Brukerrådet er klar over at dette er en kontro versiell sak, men tror likevel at ett stor - sykehus er det beste for brukerne.» Side 10 SI magasinet 6/2010

11 Styreleder Hanne Harlem og administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF var rause med godordene om utviklingen i Sykehuset Innlandet da besøkte styreseminaret på Kongsvinger i slutten av oktober. Det var to svært oppdaterte helseledere som var på besøk. Imponert over Sykehuset Innlandet Den økonomiske snuoperasjonen Sykehuset Innlandet har vært gjennom, som på et par tre år har snudd store regnskapsunderskudd til et årsoverskudd som når dette skrives ser ut til å bli omkring 120 millioner kroner har gjort inntrykk helt til topps i Helse Sør-Øst pyramiden. Gevinst av langsiktig arbeid Jeg er utrolig imponert over det langsiktige arbei - det Sykehuset Innlandet har gjort, som har resul - tert i at dere nå har fått kontroll på de røde tallene, sa Hanne Harlem. Hun gjorde det helt klart at regnskapsoverskuddet skal beholdes i syke huset. Vi vil ikke drepe det insitamentet som ligger i at de ansatte ser at de sparte ressursene blir i helseforetaket, og benyttes til medisinsk teknisk utstyr (MTU), vedlikehold og investeringer, sa hun. Administrerende direktør Morten Lang-Ree under streket at de resultater som oppnås i år skyl - des et langsiktig arbeid, og at det ikke ville vært mulig uten den innsatsen de ansatte har gjort. Best i Helse Sør-Øst Det er enormt hvordan dere har utviklet dette sykehuset, repliserte Bente Mikkelsen. I forhold til økonomi er dere nå overlegent best i Helse Sør- Øst sammenheng. Det er nesten så en ikke tror det. Gratulerer! Dette er et bevis på at det var et riktig grep å samle sykehusene i Hedmark og Oppland. Det var den største fusjonen i spesialisthelse - tjenesten i landet til da. Det har kostet, men resul - tatene viser at det var riktig, sa hun. Begge var opptatt av den Strategisk fokus-prosessen SI nå er midt oppe i. Bente Mikkelsen understreket at SI har bred erfaring i slike store prosesser. Det er viktig at dere håndterer strategiprosessen på en klok måte, slik at det ikke oppstår unødige konflikter og uro. Det er viktig at befolkningen fortsatt har tillit til sykehuset, sa Harlem. Mange temaer Det var ikke bare økonomi og strategisk fokus som sto i fokus. På grunn av godt samarbeid med kommunene, ikke minst her i Kongsvinger-regio - nen, har dere også relativt få utskrivningsklare pasienter som opptar senger, sa Harlem. SI har gjennomført et spennende kunnskapsløftprosjekt, dere er alene om det i HSØ, vi er spent på resultatene, sa Mikkelsen. Hun kommenterte også forskningsakti vi teten i SI. Dere og Sørlandet Sykehus er bevis på at det er mulig å drive god forskning også utenfor Ringveien, sa Mikkelsen. Hun var også sterkt opptatt av kvalitetsarbeidet, som hun ønsker langt sterkere fokus på. Det er viktig å måle de riktige tingene, i dag måles vi i liten grad hvor dårlige eller gode vi er. Et viktig forbedringsskritt vil være å involvere brukerne langt sterkere. Et annet viktig forbedringsområde for SI er fristbrudd. Selv om det har vært en viss nedgang i høst, er det atskillig igjen før tallene er nede på et akseptabelt nivå. De to HSØ-lederne var ellers opptatt av å få effekt ut av samhandlingsreformen. SI forholder seg til 48 kommuner, foruten Nes i Akershus. Det er en veldig stor utfordring, og vil kreve avanserte samarbeidsformer, mente Mikkelsen. Sykehusinfeksjoner Det er en målsetting i HSØ å redusere omfanget av sykehusinfeksjoner fra dagens omkring fem prosent, til under tre prosent. Det kan gi betydelige økonomiske innsparinger, og ikke minst redusere de plager pasienter blir påført å på grunn av infeksjoner. Ga ros: Styreleder Hanne Harlem i Helse Sør-Øst RHF ga SI og adminis - trerende direktør Morten Lang-Ree ros for de økonomiske resultater som er oppnådd i år. Det er resul - tat av et langvarig og målrettet arbeid, sa hun. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 11 SI magasinet 6/2010

12 Styret ser svært alvorlig på kodesaken: Alvorlige feil og mangler Styret i Sykehuset Innlandet ser svært alvorlig på de mangler ved kodepraksisen som Analysesentret har funnet i sin gjennomgang av kodingen ved de kirurgiske avdelingene på Lillehammer, Gjøvik. Elverum og Hamar. Av: Trond Tendø Jacobsen Det er avdekket flest og alvorligst feil og mangler på Lillehammer. Funn her beskrives til dels som systematisk feilkoding. I saksframstillingen karak - teriseres deler av den praksis som er avdekket i Lillehammer som kritikkverdig «i det det er tale om systematisk etterkoding, der kombinasjonskategorier er tillagt ved etterkontroll av koding». Styret vedtok på sitt møte 29. november at det umiddelbart skal igangsettes en utvidet revisjon av kodepraksisen ved avdelingen, og vil ha saken tilbake på sitt bord så snart resultatet av denne revisjonen foreligger kroner Analysesentret har funnet feil og mangler ved koding også ved alle de øvrige kirurgiske avdelingene som ble undersøkt, i Elverum, Hamar og Gjøvik, men funnene ved kirurgisk avdeling på Lille ham - mer er mer omfattende og blir vurdert som alvorligere enn ved de andre avdelingene. Analysesentrets rapport viser at kirurgisk avdeling på Elverum har tapt økonomisk på de feil som er avdekket der. På Gjøvik og Hamar har man fått godtgjort henholdsvis 4,2 og 9,6 for mange DRGpoeng, mens det på Lillehammer dreier seg om til sammen 42 DRG-poeng. I alt har de tre avdelin - gene mottatt nær kroner mer enn de har hatt krav på. Hvis dette har foregått over en lengre periode enn den som til nå er undersøkt vil beløpet være større Pasientbehandlingen ikke berørt Divisjonsdirektør Randi Nordtorp Mølmen tar styrets behandling og vedtak til etterretning. Dette har vært og er en krevende sak for divi - sjonen, som vi tar på største alvor, sier hun, men understreker at det som har skjedd ikke har hatt noen innvirkning på diagnostikk eller pasientbehandling. Full gjennomgang i hele foretaket Som en følge av det som er avdekket legges det nå opp til en full gjennomgang av praksis rundt medi - sinsk kodesetting i hele foretaket, ikke bare på Lillehammer. Det vil blant annet bli etablert et fast system for koderevisjoner, den første skal gjennomføres senest innen utgangen av august. En arbeidsgruppe ledet av viseadministrerende direktør Helse Hans Iver Børresen har utarbeidet utkast til en ny prosedyre som beskriver hvordan kvalitetssikring av medisinske koder i Sykehuset Innlandet skal organiseres. Forslaget som nå er ute på høring i organisasjonen vil bli behandlet på styremøtet i desember. Mange multitraumer Statistikk fra de siste årene viser at SI ligger svært høyt i forhold til de andre helseforetakene i Helse Sør-Øst i antall multi traume pasienter registrert med kode HD 24. I 2009 var det 105 i SI, 47 ved Ahus, 41 i Østfold og 196 ved de sykehusene som nå utgjør Oslo universitetssykehus. I den perioden Analysesentret gjennomgikk, siste tertial i fjor og første i år var det 73 slike opphold i SI. Se ellers styresak 077 «Revisjon av koding av multitraumepasienter ved Sykehuset Innlandet HF» på sykehuset-innlandet.no under «Styret». Leste: Saksdokumentene var så blodferske at de ble delt ut på møtet, slik at styret måtte ta en pause for å lese dem. Side 12 SI magasinet 6/2010

13 Nå er ringen sluttet Divisjon Lillehammer slo på stortromma 15. november, for å markere at nå hadde den siste enheten i divisjonen operasjonsavdelingen tatt i bruk elektronisk dokumentasjon sykepleie (EDS). Dette var også en dag verdt å markere for hele foretaket, for i og med dette var alle avdelinger i Sykehuset Innlandet som skal benytte EDS «oppe å gå». Og en prosess som har pågått siden 2006 ved vegs ende. Framtida finnes i en krusedull Auditoriet var nesten fullsatt av avdelingssykepleiere, fagsykepleiere, ressurspersoner innen EDS og andre interesserte da divisjonsdirektøren åpnet og ga ordet til krusedullfilosof Hans Chr. Medlien. Humoristen og ordekvilibristen som har vært en ivrig talsmann for å døpe om sykehusene til friskhus. Hvorfor er vi på sykehus, for å bli friske, har han poengtert. Men det betyr ikke at alt nå fungerer 100 prosent. Divisjonsdirektør Randi Nordtorp Mølmen un - der streket, da hun åpnet EDS-dagen at det fort satt er en lang veg å gå før alt virker optimalt. En må lære de nye måtene å løse arbeidsoppgavene på, logistikken må fungere, man må få en god flyt i arbeidet og hindre dobbeltføringer. Viktigste på lenge Men, understreket hun, dette er det viktigste som har skjedd sykepleietjenesten på mange mange år. EDS-rådgiver Hilde Skøien er enig, og karak teri - serer innføringen av EDS som et paradigmeskifte (Wikipedia: systematisk skifte i måte å tenke på som er av betydelig størrelse og rekkevidde). Det var nok en viss skepsis i begynnelsen, men i dag er det neppe noen som ønsker seg tilbake til papir. Vi har en lang veg å gå før alt fungerer slik vi ønsker, men jeg har inntrykk av at alle nå er innstilt på at dette skal vi få til. Det er et nybrottsarbeid, der vegen til dels er blitt til mens vi har gått. Utfordringer Tilbakemeldingene viser at det i den daglige travelheten kan være utfordrende å dokumentere alt som gjøres. Men det er og har vært stort engasjement og vilje til å lykkes. Det er utfordringer vi har fokus på, blant annet å hindre dobbeltføringer. De veiledende behandlingsplanene må bearbeides videre. Brukerne må bli mere dus med Merkedag: Divisjon Lillehammer markerte innføringen av EDS ved den siste enheten på sykehuset med et større arrangement i auditoriet, som vi ser var godt besatt. arbeidsverktøyet, men vi må også innse at det fore - løpig ikke er fullt utviklet, sier hun. Mye vil nok bli enklere når vi også får elektro - nisk kurveføring, det er et stort savn. De sig nal ene jeg har fått er at vi ikke får det før i Vi skulle helst hatt det langt tidligere. Det vil fortsatt være behov for å arrangere EDS-forum her på Lille - hammer. Dette har vi drevet med i to år, og jeg har fått grønt lys for å fortsette med det året i hvert fall i to år til, sier hun. Svær prosess Etter at det i 2007 ble kjørt sju pilotprosjekter tok de første enhetene i SI i bruk EDS vinteren 2008, siden har det gått slag i slag to ganger i året, fram til at operasjonsavdelingen i Lillehammer nylig avsluttet stafetten. Vi fikk de ikke inn tidligere fordi vi ikke hadde midler til nødvendig datautstyr, sier divisjonsdirektør Mølmen. Her på Lillehammer har vi tatt inn tre fire poster i halvåret. Tre fem ansatte har utgjort ressursgrupper som har fått tredagers opplæring i verktøyer og i faglige, etiske og juridiske problemstillinger. Det er disse som så har lært opp de andre i postene, forteller EDS rådgiveren. I alt har 21 enheter/poster på Lillehammer vært gjennom EDSopplæring, i tillegg til Granheim og Revmatisme - sykehuset. Også nå la han veldig vekt på ordene, snudde og vendte på ord og uttrykk. Krusedullfilosofen fra Næroset var motstander av de rette linjene i prosessene, fra start til mål, planer må ta høyde for omveger. De rette linjene bør helst omformes til kruseduller, det betyr at det stilles spørsmål, at man er nysgjerrige, og åpen for det uventede og nye. Da vil en få større utbytte av prosessene, mente han. Hvis vi innfører kruse - dull filosofien betyr det at vi i alle sammenhenger sier: «Tenk om», og ser sakene fra flere synsvinkler. T-sjorta hans sa også mye: «Bevisst løs eller bevisstløs». I knestående: Hans Chr. Medlien sa han skulle holde en forestilling, ikke et foredrag. Det holdt han, med stor innsats både verbalt og kroppslig. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 13 SI magasinet 6/2010

14 På Terningmoen i Elverum er hærens viktigste kompetanse på pårørendearbeid samlet. AFA Land (Administrativ foresatt avdeling) har bygget opp et profesjonelt apparat som trer i arbeid hver gang noen skades eller mister livet i utenlandsoperasjoner. Lærer krisehåndtering av forsvarer Av Trond Tendø Jacobsen Responssenter: Her er medlem - mene i den psykososiale støtte - gruppen ved SI Elverum og Elverum kommune på besøk i responssentret på Terningmoen, forrest avdelingssjef Arne Floor og oberstløytnant Stig Nordsveen. Oberstløytnant Stig Nordsveen har arbeidsgiveransvar for alt hærpersonell i utlandet. Selv om Afghanistan har det dominerende fokus er det nå personell i ulike land i Afrika, Asia og Europa, pt omkring 550, men på årsbasis er det mellom som sorterer under AFA Land. Det psykososiale støtteteamet ved SI Elverum fikk ved et besøk nylig bred informasjon om hvor - dan det jobbes og tenkes. Nordsveen har et omfattende apparat han kan spille på. De fikk høre om et helprofesjonelt opplegg, der et system med godt skolerte pårørendekontakter trer i virksomhet når personell skades eller mister livet. Det er de som følger opp familiene. Ved mindre hendelser etableres det er pårøren - de senter på Terningmoen, ved større hendelser settes sentret på Sessvollmoen. Til nå i år (i slutten av november) har sentret vært i aktivitet ved tre anledninger, alle etter hendelser i Afghanistan: 25. januar en drept 2. mai ni skadd 27. juni fire drept Klart definerte oppgaver Sentret har en firedelt struktur, med klart definerte oppgaver. Vi er godt drillet og håndterer de oppgaven vi skal løse greit, det kan være sterkt «trøkk». Pågang fra en rekke utenforstående aktører både i og utenfor forsvaret kan kompliserer arbeidet. Det blir lett for mange aktører i den første fasen, sier han. Via et plankontor som kvalitetssikrer all informasjon går det melding til et responssenter, om hva som kan sies om den aktuelle hendelsen. Det er her man tar imot henvendelser fra pårørende og andre. Det er avgjørende at all informasjon er korrekt. Det legges også avgjørende vekt på at alle henven - delser loggføres. Når personell omkommer følges familiene opp i 14 måneder. Pårørendekontaktene trer raskt i akti - vitet. Ved dødsfall varsles familien ved personlig frammøte, men det kan også skje med prest eller politi. Når personell skades varsles pårørende med telefon. Vi har opplevd utfordringer i forhold til de skaddes situasjon etter hjemkomst. Det har oppstått diskusjoner om den prioritet de skal ha i helsekøen. Ønsker kompetansesenter AFA Land sitter på gode erfaringer og kompe - tanse på håndtering av alvorlige hendelser. Derfor har jeg foreslått at det etableres et inter departe - mentalt kompetansesenter bygget rundt forsvarsmiljøene i Østerdalen, der en også trekker inn kompetanse fra Nav, høgskolen og sykehuset. Han har erfart at Nav behandler saker ulikt, og ønsker seg et pilotprosjekt for et spesialkontor for Nav som på landsbasis behandler kriser i og utenfor forsvaret. Det kan nå se ut til at det vil bli etablert et slikt prosjektkontor i Terningen Arena, forteller han. Øver, øver, øver Vi mestrer oppgavene godt fordi vi øver, øver og øver, sier feltprest, kaptein Elisabeth Hemstad Løv lien. Hun er koordinator for pårørendekontaktene. De er vanlige mennesker, medmennesker med empati, som brenner for oppgavene. De velges ut fra personlige egenskaper, forteller hun. De er ansatt i forsvaret, både i militære og sivile stillinger. I tillegg til en grunnleggende opplæring over fire dager er det samlinger for påfyll og refleksjon seks ganger i året. Det er viktig å gjøre kontaktene trygge på de oppgavene og utfordringene de skal løse, som kan være svært krevende, sier hun. Side 14 SI magasinet 6/2010

15 Har mye å tilføre oss Den største forskjellen mellom oppgavene de psykososiale støttegruppene i SI kan møte, og de forsvarets AFA-avdelinger opererer innenfor er at forsvaret alltid har god oversikt over pårørende til det personellet som omkommer eller skades. I SI er det det motsatte som er situasjonen. Når de psykososiale støttegruppene varsles har det skjedd ulykker med mennesker man i startfasen kanskje ikke kjenner identiteten til, og langt mindre vet hvem som er pårørende, og hvordan de kan kontaktes. Og når ulykker inntreffer er det ofte mange som blir urolige er det deres kjære som er rammet? Jo større ulykken er (eksempel Åsta), jo flere henvendelser skal håndteres. Kan bli stor pågang Et eksempel som kan skje, som vi til nå har vært forskånet for; la oss tenke oss en alvorlig ulykke med en buss full med skiturister til Kvitfjell/Hafjell/Trysil. Når en slik ulykke blir kjent vil svært mange være urolige er det bussen med deres kjære som er forulykket? Når det i sesongen daglig kjører flere titalls busser til de store turistdesti - nasjonene vil det fort være mange hundre, kanskje enda flere, som berøres og ringer. Og når identitet er kjent, gjenstår det å finne de riktige pårørende og ta hånd om dem. Erfaring fra Åsta-ulykken viser at det i slike situasjoner er mange som opptrer som pårørende, selv om de ikke er av den aller nærmeste familie. Lærerikt Dette besøket har vært nyttig for oss, jeg tenker nye tanker, sier avdelingssjef Arne Floor, han er leder av den psykososiale støttegruppa ved sykehuset i Elverum. Den psykososiale støttegruppens hovedoppgave er å støtte og ta seg av pårørende til ulykkesofre. Sist den ble innkalt var i forbindelse med togavsporingen ved Skotterud i september, men der viste det seg heldigvis at det ikke ble behov for å tre i virksomhet. Den STORE ulyk - ken, som fort satt sitter sterkt i bevisstheten til alle som var involvert er Åsta-ulykken. Det var den skikkelig store prøven, som ga erfaringer og lær - dom som også støttegruppen drar nytte av. Selv om vi i SI må jobbe under andre forutsetninger har det vært interessant og lærerikt å få høre hvordan forsvaret forbereder seg på slike situa - sjoner, og hvordan de jobber når noe har skjedd, sier Floor. Den tøffeste læreboken Vi har en åpenbar utfordring på kommunikasjon med dem vi skal nå og de som henvender seg til oss. Det er viktig å komme ut med tidlig og riktig informasjon. Her svikter det i dag, det er betyde - lige forbedringspotensialer, sier Floor etter å ha erfart hva forsvaret gjør. SI har over ansatte, det burde også være et tilbud som gir psykososial støtte til ansatte som opplever ulike former for katastrofer, sier sykehusprest Guttorm Eidslott. Han er med i støtteteamet i Elverum. Åsta-ulykken er den tøffeste læreboken jeg har lest, sa han. Vet om hverandre Det var først nylig det psykososiale støttetemaet ved SI Elverum fikk vite at det er et slikt team også i Elverum kommune. Begge teamene deltok på Terningmoen. Nå vet de om hverandre og kan dra nytte av det. Vår oppgave, sier Eidslott, er å følge opp pårørende så lenge pasientene er hos oss. Derfor er det viktig å kontakte kommunale team tidlig, slik at de kan være forberedt på å overta pårøren - de arbeidet. Oppsummering: Vi har mye å lære. Det er oppsummeringen medlemmene av de psykososiale støttegruppene ved SI Elverum og Elverum kommune gjorde etter besøket på Terningmoen. Av Trond Tendø Jacobsen Side 15 SI magasinet 6/2010

16 Kvalitet og pasientsikkerhetsuke: Kjente ikke sin besøkelsestid Kvalitet og pasientsikkerhetsuka ved divisjon Gjøvik ble innledet med en inspirerende stand up-forelesning av filosof Einar Øverenget. For at flest mulig skulle få anledning til å overvære hans utlegning omkring kvalitet og prioriteringer var dette lagt til det store auditoriet ved Gjøvik videregående skole. La oss si det slik: Det var mange som ikke kjente sin besøkelsestid. Av Trond Tendø Jacobsen Inspirerende: Einar Øverenget innledet kvalitet og pasientsikkerhetsuka med et inspirerende og levende foredrag. De som tror at filosofi er noe grått og urtrist, som det lukter støv av og bare gamle gubber driver med har ikke hørt Einar Øverenget. Det var synd det var så god plass i auditoriet, for dette hadde helt sikkert mange, mange flere hatt stort utbytte av. Kanskje var det det Øverenget siktet til da han startet med å si at filosofer burde være greske og vært døde i 2000 år. Men Øverenget er ytterst levende. Og krevende å referere. Møtte «virkeligheten der ute» Nå møtte han sykehusansatte og snakket med snert, ironi og humor om ulike aspekter rundt begreper som kvalitet, etikk og prioriteringer. Han hadde tatt vegen til det som eliten på universitetet beskriver som «virkeligheten der ute». Denne høst kvelden var virkeligheten samlet i glisne stol - rader i et auditorium i den hvite byen ved Mjøsa. Filosofi, sa han, er systematisk forsøk på å forstå det du allerede kan og som du kan så godt at du har glemt at du kan det. Han snudde og vendte på kjente begreper og sannheter, og fikk tilhørerne til å se de fra andre vinkler. Det skapte mer enn en aha-opplevelse. Del dine bekymringer i to, rådet han, de du kan gjøre noe med og de du ikke kan gjøre noe med, og glem de siste, for de kan du jo ikke gjøre noe med. Dårlige unnskyldninger Han «arresterte» en del kjente unnskyldninger: «Jeg fikk ikke tid». Hvem skulle du fått det av, var han syk i dag? Dette er en unnskyldning for at du ikke prioriterte det du ikke fikk tid til. Slik også med «Nå ga du meg dårlig samvittighet». Dette er ikke noe noen har gitt deg, det har du gitt deg selv. De kreftene som styrer det daglige skjønnet er rutiner, prøv å leve en dag uten rutiner. Rutinene er både bra og farlige, de får oss til å slutte å tenke. «Det er slik vi gjør det hos oss». Der det er utgangspunktet for kreativitet, skjer det ikke mye spennende. Forskjell på pilot og kirurg Øverenget kom også inn på den yrkesmessige ydmykhet som ligger i det å motta kritikk. Han illustrerte det med å se på forskjellen på en pilot og en kirurg. En pilot er helt avhengig av å få rask tilbakemelding på feil han gjør, for han sitter selv i flyet. Når en kirurg gjør feil utsettes ikke han eller hun selv for følgene av feilen på samme måte. Han var også opptatt av hvordan det han beskrev som ytringskulturen arter seg. Det er viktig å gi tilbakemeldinger når noe ikke fungerer slik det bør. Altfor ofte skjer ikke det. Eller man, av respekt eller frykt for «avsenderen», nøyer seg med å ymte, og hinte. «Hint og håp» er en viktig taktikk i arbeidslivet, slo han fast. Side 16 SI magasinet 6/2010

17 Bred satsing på Gjøvik Den landsomfattende pasientsikkerhetskampanjen «På vakt» starter til nyttår. På Gjøvik tjuvstartet man midt i november med en kvalitets- og pasientsikkerhetsuke. «Vi ønsket å tyvstarte på dette, fordi det gjøres veldig mye godt arbeid av høy kvalitet i divisjonen som ikke alltid har fått den oppmerksomhet som budsjett og regnskap har gjort» heter det i et spesialnummer av divisjonens meldingsblad GO`Sia, som ble laget i anledning arrangementet. Trygg kirurgi: I følge GO Sia var sykehuset i Gjøvik det andre i landet som tok i bruk sjekklisten for trygg kirurgi. (Illustrasjonsfoto: Helse Sør-Øst) Veldig mange av de tiltakene Helse og Omsorgsdepartementet lanserer i sin kampanje er allerede gjennomført på Gjøvik. Intensjonen er at dette skal bli et årlig arrangement. I meldingsbladet er av - delingenes kvalitetsarbeid viet stor plass. Her er et utvalg av de tiltakene som er omtalt: Sjekkeliste for trygg kirurgi Kirurgisk avdeling tok i mars i bruk sjekkeliste for trygg kirurgi, som det andre sykehuset i landet. Her sjekkes noen få kritiske suksessfaktorer, før, under og etter operasjon. Avdelingen benytter også Global Trigger Tool, GTT, for å identifisere skader på pasienter I samarbeid med «Aktiv mot kreft» lanserer Indre medisinsk avdeling etter jul noe de har kalt «Puste rom», dette er et tilbud om fysisk aktivitet for kreftpasienter. SI-Magasinet har tidligere om - talt «Veien videre» og «Mens du venter» (3 10), informasjonsmøter for de som har levd med kreft en stund, og for nydiagnostiserte kreftpasienter. Mobilt Akutt Team For halvannet år sien startet man, som et samarbeid mellom intensivavdelingen og sengepostene Mobilt Akutt Team (MAT). Det har til nå vært 140 slike utrykninger, der teamet møter hos den aktuelle pasienten i løpet av fem minutter etter at alarmen går. Det er antatt at det første er etter fireseks års drift at man fullt ut kan måle effekten av tilbudet. «Men la oss håpe at MAT sammen med de andre «Rapid Response»-systemene som blant annet hjertestansteam og traumeteam, kan bidra til at vi kan dokumentere bedre pasientsikkerhet i form av redusert antall hjertestans og dødsfall i sykehuset, og en mer planlagt og bedre utnyttelse av overvåkingskapasiteten», heter det i GO Sia. Kartlegger rutiner Akuttmottaket ønsker å kartlegge den enkelte pasients liggetid opp mot kvaliteten på tiden de er i mottaket, man vil se hva som skjer med den enkelte pasient mens hun er i mottaket. Gjennom et eget observasjonsskjema er håpet å få doku men - tert hva som tar tid, og hva det bør jobbes med å forbedre. Fødselsangst På gyn/fødeavdelingen jobber to jordmødre med pasienter med fødselsangst. Disse ønsker å bli forløst med keisersnitt. Jordmødrenes arbeid har ført til en kraftig nedgang i keisersnitt. Avdelingen forbereder innføring av et nytt elektronisk dokumen - ta sjonssystem for fødsler, og skal ta i bruk et nytt overvåkingssystem, STAN, for å kvalitetssikre arbeidet innen fødselsomsorgen. Manger bekker små I løpet av fem dager ble det holdt ikke mindre enn 40 orienteringer om aktuelle kvalitetstemaer. Timelange sekvenser om «Hvordan finne fram i EK» ble holdt i alt åtte ganger, og tilsvarende for «Hvordan registrere uønskede hendelser i TQM» og «Infeksjonsforebyggende temaer». Temaene «Riktig kurveføring og dokumentasjon av gene risk bytte viktig for pasient sikker heten» og «Medikamentlister ved utskrivning» gikk fire ganger. Og endelig var det to sekvenser med «Legemiddel hånd - tering». Når man kjørte de samme temaene så mange ganger var det for at flest mulig av de ansatte skulle ha anledning til å overvære dem. Initiativtakerne til kvalitetsuka var Einar Halveg, Elisabeth Horgen Rolid, Bjørg Harby, Odd Ingar Toresen og Kari Mette Vika. Av Trond Tendø Jacobsen Side 17 SI magasinet 6/2010

18 Ikke bare pasientbehandling Jo da, det er ikke tvil om at vi alle er på jobb for pasientene, for at den behandling og pleie de får skal være best mulig. I fjor var det i Sykehuset Innlandet ikke mindre enn såkalte pasientkontakter, pasientmøter med sykehuset (polikliniske konsul - tasjoner, dag- og døgnbehandling). For at det skal kunne foregå på best mulig måte er det ikke bare legene og sykepleierne som må yte sitt. 22 fagforeninger For bak det medisinske personalet er det et imponerende bredt spek - ter av fag og yrkesgrupper som bidrar. For å gi et bilde av bredden; SI har avtale med 22 fagforeninger, og storparten av disse organiserer en rekke ulike yrkesgrupper. Det er ingen annen virksomhet i Innlandet som er i nærheten av det brede fagspekteret som er representert i sykehuset. I tillegg til de mange ulike medi - sinske fagene og spesialitetene har vi, for eksempel; jurister, elektrikere, pedagoger, økonomer, mekanikere, IKT-spesialister, sekretærer, rør leg - gere, kommunikasjonsfolk, optik - ere, snekkere, kokker, ren hol dere, lønningsmedarbeidere, bibliotek ar - er, regnskapsmedarbei dere, ingeni - ører, diverse tekniske yrker, sjåfører, innkjøpere, bioingeniører, driftspersonell, tekniske tegnere, boligforvaltere, por tører, bud, sjåfører, kantine personell og så videre, og så videre. Holder hjulene i gang Mat. Ventilasjon. Oppvarming. Øvrig drift av bygningsmassen. Distribusjon av et svært varespekter. Renhold. Dette er noen av de ikkemedisinske tjenestene en sykehusorganisme er så avhengig av. Vi bruker begrepet organisme helt bevisst. Så kan vi diskutere hva som representerer blodårene og nervene. Av: Trond Tendø Jacobsen SI-Magasinet har tatt en nærmere titt på et ledd i kjeden: Noen av de vedlikeholdsoppgavene teknisk drift tar seg av. Vi dro til Lillehammer og møtte mekaniker Steinar Sandvold. Han bidrar, både direkte og indirekte til å holde hjulene i gang. Vi møter ham i et stort rom i fjerde etasje i høyblokka, i etasjen de vanlige heisene ikke stopper i, et kombinert venti lasjons-, lager- og verkstedsrom hvor Espen Aske ladd garantert hadde funnet mye rart som han kunne ha målbundet prinsessa med. Brukte lysstoffrør kanskje, eller rullestolhjul? Det er kort sagt et spennende rom for en som er nysgjerrig. Hjullager Nesten daglig kommer det inn senger som trenger reparasjon. Ofte kan det dreie seg om hjulskift. Det er mye rullende materiell i et sykehus, og alt som ruller vil før eller siden trenge reparasjoner, det være seg rullestoler, skadebårer eller bord til ulike Side 18 SI magasinet 6/2010

19 Mange reparasjoner: Hjulskift er en av Steinar Sandvolds mange oppgaver. Sengeløfter: Med et hendig løfter er det fort gjort å snu en seng, selv når en er alene. Mangeartet: Sveising er vel ikke den mest typiske aktiviteten i SI, men også det er en del av den brede virksomheten sykehusdrift innebærer. Lager: Utrangerte rullestoler brukes som reserve - deler, i hyllen bak lagres rullestolhjul i mange ulike dimensjoner. formål. Derfor fikk begrepet hjullager en ny betydning for undertegnende da jeg så lageret av hjul i mange størrelser og til ditto formål. Det er rundt 160 senger ved SI Lillehammer, omkring 60 av disse er fra «steinalderen», uten motorer, opp til 40 år gamle. Her finnes det ikke lenger reservehjul, så de må kasseres etter hvert som hjulene svikter. De nyeste sengene, som for øvrig er oppgradert til å tåle pasienter på opp til 225 kilo, tidligere var øvre grense 175 kilo, har tre separate motorer, en for heve senke-funksjonen, en for hodegjerdet og en for fotenden. Når elektronikken svikter på senger med to motorer setter vi gjerne inn en tredje motor, for fotenden, forteller han. Det er en operasjon vi kan gjøre på drøyt tre timer. Elementene kommer i byggesett. Mye kan skje I tillegg til motorhavari er det mye som kan skje med senger. Sengegjerdene kan bli skakke, hjulene kan, som vi alt har nevnt, bli ødelagt, gassfjæringen kan svikte. For å skifte hjul, motorer eller for å utføre andre oppgaver på sengenes underside benyttes en hendig sengeløfter, som med enkle grep får snudd sengene i 90-graders vinkel. Verksted Vi blir med ned i underetasjen, der er det et vel utstyrt verksted. Her har vi det vi trenger, både til reparasjon og produksjon. Foruten sengene, som vi reparerer i fjerde etasje, tar vi oss av alt annet rullende ustyr her, alle typer bord, prekestoler, og så videre. Men ikke bare det. Det du ser der er en metallhette vi lager til kjøkkenet, den skal beskytte elektriske kabler, sier han. Av og til utfordres vi også til å lage hjelpemidler for pasienter. En gang laget jeg et treningsstyre til en crossmotorsykkel, slik at pasienten fikk trent opp den skadde «gasshånda». Hjullager: Det er mange dimensjoner i hjullagret. Side 19 SI magasinet 6/2010

20 Helse-Norge blir nye på nett I løpet av 2011 skal de fleste helseforetak i Norge ha lansert nye nettsider, bygd på samme design og tekniske løsning. Felles plattform og felles utseende sider betyr enklere deling av informasjon mellom foretak og sykehus, økt brukervennlighet og bedre tilgang til nettbaserte tjenester og ressurser. Stort: Prosjektet er det hittil største internettprosjektet i Norge, forteller webredaktør Geir Kristian Lund. Av: Trond Tendø Jacobsen Prosjektet med å gi alle norske helseforetak nye nettsider begynte for et par år siden, i regi av Helse Sør-Øst og Helse Vest. Oppdragsdokumentet og rammeverket kom fra Helse- og omsorgsdeparte - mentet, og det ble nedsatt en gruppe av repre - sentanter fra fem pilotforetak som skulle delta i prosessen med å realisere rammeverket. Sykehuset Innlandet var ett av disse fem pilotforetakene, forteller webredaktør i SI, Geir Kristian Lund. Største norske nettprosjekt Prosjektet er det hittil største internettprosjektet i Norge. Ergo Group ble valgt som leverandør av teknisk løsning, og sammen med Bekk Consulting og representantene fra pilotforetakene har de utarbeidet alt fra tilgrunnliggende plattform og databaseløsninger, til såkalt emnekart, publi ser - ings verktøy (CMS) og design på sidene. De nye nettsidene er i stor grad bygd på samme design som sidene Helse-Nord og Helse-Midt lanserte for noen år siden. Men den tilgrunnlig - gende tekniske plattformen er helt annerledes enn noen av foretakene kjenner fra tidligere. Løsningen er bygd på programvaren SharePoint fra Micro - soft, en programvare som forenkler deling av innhold, formidling av nettbaserte tjenester, inte gra sjon av allerede eksisterende tjenester og bygging av nye sider til ulike formål. Takket være en felles, nettbasert innholdsredaksjon, er det dermed mulig å dele «alt med alle» dersom man vil, men det er også mulig å lagre ting i egne, foretaksspesifikke biblio - teker i løsningen, for innhold som ikke skal deles. Semantikk i «Skyen» En av de store fordelene med den nye nettløsningen er muligheten for å bruke såkalte «sky- Side 20 SI magasinet 6/2010