Synliggjøring og aktiv anvendelse av brukerkompetanse i NAPHA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Synliggjøring og aktiv anvendelse av brukerkompetanse i NAPHA"

Transkript

1 (Berit) Brukerkompetanse Synliggjøring og aktiv anvendelse av brukerkompetanse i NAPHA Dette innspillet er tenkt som en verbal vandring gjennom et buskas der brukerkompetanse er innfiltra i fagkompetanse i det minste kan det se slik ut. Meningen med innspillet er å få i gang en diskusjon om hvordan brukerkompetansen kan gjøres mer synlig, gyldig og aktivt i bruk i NAPHA. Det er altså viktig å komme fram til en forståelse av hva vi mener med brukerkompetanse, hvorfor det er viktig, hva forholdet til annen kompetanse skal være osv. Noe av det som preger diskusjoner rundt brukerdeltagelse i det hele tatt, er at verdien av brukerkompetanse ser ut til å bli taksert ulikt, da sett i en grovsortering av aktørene i det psykiske helsefeltet; brukersida og fagfolksida. Blant fagfolk kan hele verdiskalaen riktignok være representert. Det er mange av dem som holder brukerkompetansen høyt i kurs, men det er også de som ser brukeres involvering i det hele tatt, som rene heftelser. (Ikke her i NAPAH selvsagt ) Et inntrykk jeg har er at brukerkompetanse fortoner seg som langt viktigere og mer selvsagt for de som er/har vært brukere, enn for fagfolk. På en neste usammenlignbar måte ser de med brukererfaring ut til å ha en innforståtthet av hva brukerkompetanse er, og verdien av den. Svært ofte er det også å høre ganske like erfaringer med hvor vanskelig det kan være å gjøre kompetansen gyldig, synlig og anvendbart med referanse til ulike samhandlingssituasjoner med fagfolk. Hva er det som gjør disse forskjellene? Er de selvforklarende? En annen ting er at det vel ikke er mulig å ha noen formell brukerkompetanse, ha et slags papir, sertifikat på dette feltet. Det ser derfor ut som at brukerkompetanse er noe som først og fremst er vedtatt som noe reelt, og erklært som viktig for det psykiske helsefeltet. Det står bare igjen å gjøre den mer gyldig, synlig og anvendbar, - også i NAPHA. Svaret på hva slags kompetanse brukere sitter på, gir seg altså ikke selv, heller ikke hva det oppfattes som, eller hva denne kompetansen egentlig rommer, hva den er verdt eller om det er en kompetanse i det hele tatt. Det er i alle fall bestemt at det er det, men hva er brukerkompetanse, hva gjør brukererfaring til en kompetanse, og hvorfor er denne kompetansen viktig? Hvordan kan kompetansen gjøres synlig og sidestilt med annen kompetanse? Brukerkompetanse og erfaringskompetanse blir ofte brukt om hverandre. En oversikt over forholdet mellom erfaringskompetanse og fagkompetanse er denne: 1. Erfaringskompetanse (brukerkomp.) = Brukererfaringer -> Brukerkunnskap, Brukerkompetanse Fagfolks erfaringer -> Praksiskunnskap, Praksiskompetanse 2. Fagkompetanse (hos fagfolk) = 1

2 Fagetikk, verdigrunnlag Forskningsbasert; kunnskap, teorier og metoder Erfaringsbasert I følge disse punktene er brukerkompetanse noe annet enn fagkompetanse. Samtidig er kompetanse generelt noe som er sammensatt av både fag og erfaring. Slik sett har hver og en i NAPHA sin unike kompetanse. Brukerkompetanse er å regne som like gyldig som annen kompetanse, uten at det i seg selv er det samme som fagkompetanse. Det som er vanskelig med disse ordene, er at de er så administrative, og på den måten fort kan legge lokk på underliggende konfliktstoff om brukerkompetanse og brukeransettelser i det hele tatt. Med det følger en utrygghet på egen rolle og hva slags funksjon en skal ha på arbeidsplassen. For å unngå å ende opp i en abstrakt og administrativ diskusjon om tingenes tilstand, må vi vel finne fram til en eller annen felles forståelse av hva kompetanse er. I tillegg er det et spørsmål for mange om det bare er brukere/tidligere brukere som kan ha denne kompetansen. Helsefaglig ansatte har erfaring med pasienter og brukere gjennom tidligere eller nåværende arbeide. Er ikke også det å ha brukerkompetanse? Jeg kommer tilbake til det. Å ha kompetanse på et felt kan for eksempel sies på følgende måte: Kompetanse er evnen og muligheten til å omsette viten, ferdigheter og holdninger til hensiktsmessige handlinger på jobben. ( Socialpsykiatri, temanummer 5 om kompetanseutvikling fra 2009.) Dette er en oversettelse fra dansk, og jeg er usikker på om mulighed er ment som noe ved personen selv (å evne å omsette osv.), eller om det betyr å få anledning til ( å omsette viten, osv.). I fortsettelsen tenker jeg både-og om dette. At en fagperson både har evne og (er gitt) anledning til å omsette sin viten på en hensiktsmessig måte på jobben, må jo være en innlysende kvalifikasjon, og et krav. Uten denne evnen blir en vel heller ikke ansatt. Og om mulighetene for faglig utfoldelse uteblir, ønsker en vel heller ikke å være ansatt. Hva med brukeransattes evner og muligheter for å omsette sin kompetanse viten, ferdigheter og holdninger? I definisjonen ovenfor er det utelatt et kjerneområde ved både brukeransattes og andre ansattes kompetanse, og det er betydningen av erfaring. Det er mange i NAPHA som har en rik og omfattende erfaring med brukere. Derfor kan vi vel også si at alle kan forvalte eller ta vare på brukerperspektivet i det vi arbeider med. Men når det er snakk om kompetansen til de som har vært/er brukere, så blir erfaring spesielt viktig. Det spesielle som brukeransatte har, er en unik erfaring (slik jeg forstår det, og har lest og hørt om brukerkompetanse). Erfaring er noe som er levd. Denne erfaringen er en kilde til erkjennelse og innsikt om livet på vrangsida; - psykisk sykdom (hvordan angst i virkeligheten 2

3 er, hva depresjon gjør, eller virker eller er), hva som peker seg ut som viktig og avgjørende hjelp, hvordan behandlingen treffer, hva som gjenkjennes som en mest relevant hjelp og flere andre forhold. Erfaringen kan berike en eller annen relevant utdanning fordi en vet hva en snakker om, til forskjell fra å ha lest om de ekstraordinære erfaringene eller hørt andre snakke om dem, eller observert folk som strever med slike ekstreme tilstander eller erfaringer. En fagutdanning i tillegg gir en også et begrepsapparat som blir et viktig redskap i formidlingen av hvordan det psykiske helsefeltet ser ut fra brukeres ståsted. Erfaringen inkluderer også kjenneskap til det kulturelle meningsfeltet som omgir psykiske lidelser generelt; den sosiale rollen som syk, og kanskje spesielt stigmatiseringen. Den kan utøves på alle plan, også på subtile måter av ureflekterte helsearbeidere for eksempel. Det kan være måter å si ting på som i realiteten dreier seg om patronisering dvs. at den ansatte ser seg som en overordnet som skal ta seg av en underordnet person, (brukeren). Den generelle stigmatiseringen er en sosialt skapt byrde som potensielt også kan hefte ved brukeransettelser. På en arbeidsplass kan patronisering virke saboterende på den selvstendigheten og autoriteten enhver naturlig har på sitt felt, og på den måten undergrave gyldigheten av brukerkompetansen. Å være ansatt med brukerkompetanse kan gi en vedvarende opplevelse av å være oppe til eksamen, eksamen i å holde mål tross tvilen som muligens er tilstede. Som nasjonalt kompetansesenter bør vi ha spisskompetanse på hva som gjør alt dette med brukeres deltagelse og involvering vanskelig, og på å rydde opp i flokene (så sant vi er enige om at det er noen floker her, og hvilke det dreier seg om). Det mest konstruktive er vel å lete etter løsninger og veier å gå i det vi hver dag skaper sammen i NAPHA. Alle sidene ved bruker/pasienterfaringen er vel knapt mulig å se fullt ut uten å ha vært i dette landskapet selv, og erfart det på kropp og sjel. På samme måte som en kartograf (som lager kart med avansert teknologi over et geografisk område), ikke fullt ut kjenner terrenget før hun har vært der selv, så kjenner heller ikke en helsearbeider (selv ikke en som virkelig kan hele kartoteket av psykiske sykdommer i ICD-10) - det terrenget det er snakk om. Erfaringen med å ha vært der gir en annerledes, mer omfattende og dypere forståelse av hva det er snakk om, enn hva fagkunnskap og arbeidserfaring kan gi (akkurat om dette). Det er vel ikke så vanskelig å bli enige om det, eller? Det er forskjell på å forklare noe og på å forstå eller å vite hva noe er gjennom egen erfaring. For å gå til et ytterpunkt: de lobotomerte visste lenge før legene hva det hvite snitt i sannhet var. Det gjorde de uavhengig av evnen til å artikulere de unike erfaringene. Erfaringen og refleksjonene var der også uavhengig av hva som gjaldt som fakta i en vitenskapelig forankret medisinsk sykehusverden. Og dette gjelder vel ennå ikke lobotomien, men brukererfaringen og at den er der uavhengig av evne og mulighet for å kunne formidle dette, og uavhengig om den er i samsvar med det som går for å være gyldig og sant. Pasienters feedback på behandling og terapiformer har også ført den medisinske verdenen videre. Før eller seinere har pasienters stemmer (eller reaksjoner) blitt tatt på alvor; - gjennom forskning har det som tidligere har vært sikker viten gradvis blitt forkastet, ofte etter veldig lang tid med tiltak som ikke har virket. Kverna på havets bunn maler langsomt. 3

4 Ikke minst med bakgrunn i dette er det lett å se at det må være et pluss for utviklingen av fagfeltet psykisk helsearbeid at noen har kompetanse på å være et korrektiv. Brukerkompetanse kan ikke settes på linje med erfaringskompetanse fra yrkeslivet. Det er heller snakk om (i alle fall slik jeg vil foreslå det) å ha kompetanse på det som etterspørres: erfaringen med det helsearbeidere jobber med. Det vil si å ha en personlig erfaring med alt det som følger med det å være eller ha vært bruker. Ved siden av annen utdannelse og relevant praksis er ansatte med brukererfaring et korrektiv, et supplement. En slik kompetanse i NAPHA for eksempel, betyr å ha noen som kan se (lenger enn langt), og som kan ha en oversetterrolle. Det jeg for egen del står igjen med er en ferdighet som jeg også tiltenker andre med brukerbakgrunn, - ei finstilt gullvekt, eller noe å orientere seg etter. Noe annet er en rik erfaring med at narrativer kan være av en helt eksistensiell viktighet, noe som også nyere forskning sier. Andre med brukerbakgrunn i NAPHA har andre spesialområder. Utover det kan vel en brukerkompetanse kanskje beskrives som å ha erfaring med hva pasienter generelt er opptatt, hva som er det mest viktige, slik det kommer til uttrykk i samvær med andre pasienter, og observasjoner av samtaler mellom pasienter og ansatte. En gjør seg noen refleksjoner underveis, og dessuten: i brukerlivet er en et tenkende og følende menneske (for å si det helt banalt). En slutter aldri å være seg. Et av flere hovedtrekk som jeg observerte var at pasientene ønsket å bli hørt, hva nå enn sammenhengen for den enkelte ellers måtte være. Det forteller en del om behovet for både brukermedvirkning og brukersamarbeid i det psykiske helsearbeidet, i alle fall om en vil ta brukerperspektivet på alvor. Noen har opplevd (kanskje de aller fleste?) å få god hjelp, og for noen til en svært høy pris. Den som har blitt hjulpet ut av kriser og sykdomstilstander har ikke nødvendigvis sett sin versjon som viktig, men heller opplevd hvordan ekspertisens måter å forstå og håndtere tingene på har virket. Brukererfaringer med hva som fører fram, og hvorfor det gjør det, er kanskje den viktigste kunnskapen å få mer fram i lyset. Hva er det ved den gode hjelpen i et enkelttilfelle som også kan være overførbar til andre? Av og til snakkes det om at de brukerkompetente ikke må bli private, eller ha en privat agenda. Privat i denne sammenhengen forstår jeg som synonymt med noe upålitelig, usakelig, fordreid, eller bare noe heft. Det som er litt underlig i denne sammenhengen er at brukere er drillet i å gå seg selv etter i sømmene, i ett og alt. De har blitt konfrontert med seg selv og kjenner sin egen angst og indre konflikter og problemer på en helt annen måte enn hva som er vanlig blant folk. Også fagpersoner kan være drillet i å kjenne seg selv, men ikke alle har gått i terapi og ikke alle kjenner sine dypeste konflikter med verden. At ansatte med brukerkompetanse skulle være mer tilbøyelig til å bli private (upålitelig, usakelig, fordreid osv.) enn andre, stemmer vel egentlig ikke helt. Er det en fordom? En måte å holde trykket av kontroll på oppe? En måte å skille ut de pålitelige fagansatte fra de upålitelige brukeransatte -? Én idiot kan spørre mer en ti vise kan svare 4

5 Å være et supplement, et nyttig korrektiv til det psykiske helsefagets utvikling, forutsetter at de som har vært eller er brukere må kunne tenke selv, reflektere og vurdere på et fritt grunnlag. Av og til, jeg veit ikke i hvilken grad det gjelder, kan det likevel se ut som at de med brukerkompetanse ikke har noen reell mulighet for å kunne gjøre det. Det kan se ut som at de egentlig er dømt til å spille på bortebane. Med bortebane mener jeg det psykiske helsearbeidets fagområde, og at dette fungerer som en premissleverandør for hvordan brukerkompetansen skal defineres, synliggjøres og anvendes. Om det skal være slik, eller er om det er slik i praksis (uten at det er ment sånn i utgangspunktet), så befinner brukeransatte seg i en minoritetssituasjon. Det betyr å måtte handle på den annen parts premisser. Gisseltaking er et beslektet fenomen. På den annen side er vel brukerkompetansen ment som noe som kan opponere mot det etablerte fagfeltet med lange tradisjoner med hierarkiske strukturer der pasienten er aller nederst. Sett i en sosialantropologisk (og kultursensitiv) vinkling er det ingen tvil om hvem som eier en psykisk lidelse. At den psykiatriske verdenen fram til nå har stått på hodet i forhold til dette ufravikelige faktumet om eierskap, er vel verd å ha i mente. Slik sett kan vi snakke om en lenge eksisterende kolonialisering av pasienters indre liv. Tradisjonelt har ekspertisen hatt hevd på virkelighetens målestokk for hva psykisk lidelse er, i seg selv. Sett i et slikt bilde synes vanskelighetene med å gjøre brukerkompetansen gyldig, synlig og anvendbar uovervinnelige. Et opplagt spørsmål er uansett hvordan likeverdighet skal etableres i et felt der fagfolk av alle slag har (på vitenskapelig basis) definert absolutt alt om menneskers indre liv, ekstreme erfaringer og psykiske smerte og hva som er hjelp. Og så skal de som er forsket på, omtalt og behandlet gjennom tiår på tiår, få snakke selv, være med å definere selv, bruke sine egne ord. Hvordan kan dette få gyldighet innenfor et allerede gjeldende hegemonisk begrepsapparat? Brukerkompetanse som noe i seg selv, er et nytt felt i det psykiske helsefetet. Kanskje utvikling av språket finne gode alternativer til faste ord og vendinger fra den tradisjonelle psykiatrien som kan karakteriseres med ett eneste ord: de er elendighetsbeskrivende. Å være oppmerksomme på at en mer treffende språkdrakt kan være noe å ha i mente for alle oss i NAPHA? Brukerperspektivet og -medvirkning (-involvering og samarbeid) er noe også vi alle i NAPHA skal ha ansvar for. Som sagt innledningsvis kan det se ut som at verdien av brukerkompetanse vurderes ulikt mellom fagfolk og brukerrepresentanter i det psykiske helsefeltet, generelt. Om likeverdighet skal være gjeldende, må det få noen praktiske konsekvenser, ellers blir det mye synsing, smak og behag. Uansett det er et felles mål å åpne for nye veier, nye innsikter, og bevege seg fra hierarki til samarbeid og medvirkning. 5

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Strevet med normalitet

Strevet med normalitet Strevet med normalitet Noen personers erfaringer fra å leve med kronisk tarmbetennelse Presentasjon av masteroppgave Nasjonalt fagmøte, Lillehammer 2009 Randi Opheim Veileder: Professor Gunn Engelsrud

Detaljer

Erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF

Erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF Erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF Brukermedvirkning Brukerperspektivet Brukerkunnskap Erfaringskompetanse

Detaljer

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene Hva MPH 090514 Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene. Innlegg ved Samling 3 Læringsnettverk gode pasientforløp psykisk helse og rus Tromsø 28.10.15 Magnus P. Hald Klinikksjef

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv.

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv. Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv. Innlegg ved Samling 3 Læringsnettverk gode pasientforløp psykisk helse og rus Tromsø 14.10.15 Magnus P. Hald

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

Brukermedvirkning i praksis

Brukermedvirkning i praksis Brukermedvirkning i praksis Innlegg på Landskonferansen for sykehussosionomer i FO 2016 Mette Haaland-Øverby, medforsker NK LMH Una Stenberg, forsker NK LMH Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Et sted mellom 1av2 og 1av3 vil i løpet av livet få en psykisk lidelse. Legger vi til at de som rammes vil ha pårørende vil ingen i landet (eller

Et sted mellom 1av2 og 1av3 vil i løpet av livet få en psykisk lidelse. Legger vi til at de som rammes vil ha pårørende vil ingen i landet (eller Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Vi arbeider for økt åpenhet, forebygging av psykiske helseplager og et bedre helsetilbud. For å

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med!

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Sammen med pasienten utvikler vi morgendagens behandling! Brukerrådet i KPHA Målet for kunnskapsbasert praksis - større og tettere

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker?

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker? Tromsø 31. mai 2012 Brukermedvirkning Hvordan ser det ut når det virker? Hva er FFO? Bakgrunnsinformasjon: FFO er en paraplyorganisasjon. FFO består i dag av 72 små og store nasjonale pasient- og brukerorganisasjoner

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon»

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon» Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015 «Etikk og kommunikasjon» Etikkfasilitatorer og nettverkskontakter i UHT - Drammen Kommunikasjon i etisk perspektiv: Jeg må finne og være hos deg! «At man, naar det

Detaljer

Empowerment og Brukermedvirkning

Empowerment og Brukermedvirkning 1 Empowerment og Brukermedvirkning Helsepedagogikk-kurs LMS-SiV 12. oktober 2016 2 Et pasient-sukk «Det er så vanskelig å være pasient på en annens arbeidsplass!» Pasient Hva ligger det bak dette sukket,

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom.. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. Berit Andersdatter Bongo Forskning på området Samisk,

Detaljer

Psykisk helsevern - quo vadis? Trond Hatling Sintef Unimed Helsetjenesteforskning Avdeling for Psykisk helsearbeid

Psykisk helsevern - quo vadis? Trond Hatling Sintef Unimed Helsetjenesteforskning Avdeling for Psykisk helsearbeid Psykisk helsevern - quo vadis? Trond Hatling Sintef Unimed Helsetjenesteforskning Avdeling for Psykisk helsearbeid Hva skal jeg snakke om Utvikling gjennom Opptrappingsplanen Kunnskap Samarbeid Poliklinisk

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG Fagdag 16.10.2017 Sigmund Nakkim - sykehusprest (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG KOMMUNIKASJON mye mer enn samtale SAMTALEN: - Symptomlindring.. - Ivareta verdighet.. - Etisk forsvarlighet.. MMM 1 Av personalets

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG Mestringsenheten Teoretiske bidrag for utvikling av nettverkstilnærminger/-møter bl.a.: John Barnes, sosiolog : den som regnes som opphavsmann for begrepet sosialt nettverk

Detaljer

ehelse gir tillit. Tillit er god helse!

ehelse gir tillit. Tillit er god helse! ehelse gir tillit. Tillit er god helse! Erfaringer fra webbasert kommunikasjon med brukere Seksjonsleder Kjersti Vardeberg TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Sunnaas sykehus HF kjersti.vardeberg@sunnaas.no

Detaljer

stor takk også til alle dere som var villige til å dele deres personlige klienterfaringer fra psykoterapi. Oslo, september 2008 Elisabeth Arnet

stor takk også til alle dere som var villige til å dele deres personlige klienterfaringer fra psykoterapi. Oslo, september 2008 Elisabeth Arnet FORORD Denne boka er en bruksbok for deg som ønsker å begynne i behandling for psykiske plager og problemer, eller for deg som står i en livskrise av et eller annet slag. Terapi hva passer for meg? er

Detaljer

Preken 1. april 2010 i Fjellhamar kirke Skjærtorsdag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 1. april 2010 i Fjellhamar kirke Skjærtorsdag Kapellan Elisabeth Lund Preken 1. april 2010 i Fjellhamar kirke Skjærtorsdag Kapellan Elisabeth Lund Vi har alle bilder i hodet, og smaker i ganen og følelser i kroppen fra måltider vi har vært med på. Opplevelsen av å sitte

Detaljer

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 Marit Sjørengen Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 INDIVIDUALITET ETIKK MEDMENNESKELIGHET EMPATI INTERESSE RESPEKT Med hovedvekt på etikk Ser jeg i litt i sammenheng med Kitwood`s kjærlighetsbegrep

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

Kommunikasjon og samspill. Ingrid Hanssen Lovisenberg Diakonale Høgskole, Oslo

Kommunikasjon og samspill. Ingrid Hanssen Lovisenberg Diakonale Høgskole, Oslo Kommunikasjon og samspill Ingrid Hanssen Lovisenberg Diakonale Høgskole, Oslo Noen ganger så føler en at en stanger hodet i veggen at de skjønner ingen ting (Sykepleier C). 1. Mottakeren mottar budskapet

Detaljer

Brukermedvirkning på systemnivå og individnivå

Brukermedvirkning på systemnivå og individnivå Brukermedvirkning på systemnivå og individnivå erfaringer fra TRS Rebecca Tvedt, brukerrepresentant Heidi Johansen ergoterapeutspesialist TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser april 2004 Side 1 Hva

Detaljer

Birgitte Lange. Hjemmestedet. Lengselen etter å komme hjem

Birgitte Lange. Hjemmestedet. Lengselen etter å komme hjem Birgitte Lange Hjemmestedet Lengselen etter å komme hjem BIRGITTE LANGE er assisterende direktør i UDI. I mer enn ti år i ulike stillinger i blant annet Kirkens Bymisjon og i arbeid med barnevernet og

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

FLERSTEMT FORSKNINGSSAMARBEID - erfaringer fra SFPR Hvorfor ulike erfaringer & stemmer inn i forskningsprosessen?

FLERSTEMT FORSKNINGSSAMARBEID - erfaringer fra SFPR Hvorfor ulike erfaringer & stemmer inn i forskningsprosessen? FLERSTEMT FORSKNINGSSAMARBEID - erfaringer fra SFPR Hvorfor ulike erfaringer & stemmer inn i forskningsprosessen? Begrep & perspektiver Noen eksempler Refleksjoner over samarbeidsforskningens vilkår SFPR

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

HELHETLIG BEHANDLING -SUKSESSKRITERIER? HVOR HELHETLIG OPPLEVER EGENTLIG BRUKERNE DET?

HELHETLIG BEHANDLING -SUKSESSKRITERIER? HVOR HELHETLIG OPPLEVER EGENTLIG BRUKERNE DET? HELHETLIG BEHANDLING -SUKSESSKRITERIER? HVOR HELHETLIG OPPLEVER EGENTLIG BRUKERNE DET? Asbjørn Larsen - Brukermedvirker RIO-Rusmisbrukernes interesse organisasjon, hele landet - Daglig leder kafé X i Tromsø

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Praktisk arbeid med samiske klienter/familier

Praktisk arbeid med samiske klienter/familier Landskonferanse for psykiatriske sykepleiere 10.06.09. Praktisk arbeid med samiske klienter/familier Reidun Boine SANKS Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern, Karasjok 1 Dagsorden: Måten

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Normalitetens komplekse individualitet

Normalitetens komplekse individualitet Normalitetens komplekse individualitet I mine filosofiske samtaler med rusavhengige i Bjørgvin fengsel, merket jeg meg tidlig at begrepet det normale gjentok seg i de mange samtaler. Ikke ut fra en fortelling

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell

Detaljer

Rehabilitering del 1. Støtteark

Rehabilitering del 1. Støtteark Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Likemannsarbeid som styrker brukeren

Likemannsarbeid som styrker brukeren Likemannsarbeid som styrker brukeren Felles opplevelse som styrker Erkjennelse og bearbeiding av sjokket Ha noen å dele tankene med Å definere seg selv i forhold til de andre Veien ut av lært hjelpeløshet

Detaljer

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA

«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA «Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA Brukerperspektiv, potensiale til noe stort Reell brukermedvirkning, synliggjøring og bruk av brukeres kunnskap-

Detaljer

2016 J.M. Stenersens Forlag AS

2016 J.M. Stenersens Forlag AS 2016 J.M. Stenersens Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner, Blæst Sats og ebok: Dag Brekke/akzidenz as ISBN: 978-82-7201-630-1 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond J.M. Stenersens

Detaljer

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 Ås kommune Gjennom arbeidet med karnevalet, opplevde vi at fokusområde ble ivaretatt på flere måter, gjennom at barna delte kunnskaper, tanker og erfaringer, og

Detaljer

Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped. Gjeldende fra Revidert i nasjonalt brukerråd

Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped. Gjeldende fra Revidert i nasjonalt brukerråd Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped Gjeldende fra 01.01.13 Revidert i nasjonalt brukerråd 27.11.2013 0 Innhold 1. STATPED... 1 1.1. TJENESTEYTING... 1 1.2. BRUKERPERSPEKTIV... 1 1.3. ORGANISASJON...

Detaljer

Barmhjertighet, omsorg og respekt bare floskler? - og litt om ondskap.

Barmhjertighet, omsorg og respekt bare floskler? - og litt om ondskap. Barmhjertighet, omsorg og respekt bare floskler? - og litt om ondskap. 12. Mai 2016 Arne Okkenhaug Psykiatrisk sykepleier/ Medlem i rådet for sykepleieetikk Tenkt agenda Først og fremst fortelle noen historier

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS Grunnen til at jeg har endre ordtaket slik er på bakgrunn

Detaljer

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva betyr ordet demens? Av latin: De (uten) Mens (sjel, sans, sinn, forstand) Direkte oversatt: uten sjel eller uten forstand Til

Detaljer

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Oslo, Ullevål Thon Hotell 3.november 2015 Leni Klakegg www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etiskkompetanseheving/ Hva er refleksjon Teori og praksis er ikke

Detaljer

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006 Åndelig Sykehusprest dimensjon, i helsevesenet en fremmed fugl Terje Talseth Gundersen Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet, eller hvorfor har vi latt være å engasjere oss? For privat/personlig

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Tirsdagstreffet - et treffsted for foreldre som strever psykisk og deres barn i alder 0 12 år

Tirsdagstreffet - et treffsted for foreldre som strever psykisk og deres barn i alder 0 12 år Tirsdagstreffet - et treffsted for foreldre som strever psykisk og deres barn i alder 0 12 år Helsesøster Inger Øvereng og forelder Elisabeth Heldal 2009 Samarbeid mellom: Mørkved Familiesenter Brukere

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

Evidensbasert sykepleie i møte med praksis

Evidensbasert sykepleie i møte med praksis Evidensbasert sykepleie i møte med praksis En kvalitativ studie basert på intervju med 8 intensivsykepleiere Avvenning av respirator som eksempel på evidensbasert sykepleie. Hvordan erfarer intensivsykepleiere

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener? Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?» Akademisk pyntesyke En misforståelse at en tekst blir mer akademisk

Detaljer

Bøker: Mylder og skrivebok

Bøker: Mylder og skrivebok ½ ÅRSPLAN Våren 2017 NATURFAG/SAMFUNNSFAG 2. TRINN Bøker: Mylder og skrivebok Uke Hva Kompetansemål Læringsmål Elevmål 1-5 Mylder Kap 3 s. 48-63 etter 2 trinn - Beskrive og illustrere hvordan jorda, månen

Detaljer

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Studieåret 2017-2018 VIDERE- UTDANNING Fakultet for sykepleie og helsevitenskap www.nord.no VIDEREUTDANNINGER i studieåret 2017-2018 Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, tilbyr et

Detaljer

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper

Detaljer

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med

Detaljer

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK Kompetanserekke for helsepersonell og brukerrepresentanter LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK INNLEDNING Helsepedagogikk er én av de fire hovedområdene som Læring- og mestringssentrene (LMS) skal jobbe

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning

Brukermedvirkning i forskning Brukermedvirkning i forskning - en vei til suksess Brukermedvirkning i forskning En vei til suksess 1 Dette settet med referansekort kommer sammen med et hefte som inneholder mer detaljert informasjon

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. (Avhandling ph.d.) Berit Andersdatter Bongo 1 Hovedproblemstilling:

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

"Pasienten - egen erfaring fra transport med ambulansefly" Siv Helen Rydheim Nordlys Hotell, Alta 14.09.2011

Pasienten - egen erfaring fra transport med ambulansefly Siv Helen Rydheim Nordlys Hotell, Alta 14.09.2011 "Pasienten - egen erfaring fra transport med ambulansefly" Siv Helen Rydheim Nordlys Hotell, Alta 14.09.2011 Siv Helen Rydheim Født 1955 (Nordreisa) Arbeidstaker 1973-1992 Tvangspasient 1992, 1994, 1996

Detaljer

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for

Detaljer