Synliggjøring og aktiv anvendelse av brukerkompetanse i NAPHA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Synliggjøring og aktiv anvendelse av brukerkompetanse i NAPHA"

Transkript

1 (Berit) Brukerkompetanse Synliggjøring og aktiv anvendelse av brukerkompetanse i NAPHA Dette innspillet er tenkt som en verbal vandring gjennom et buskas der brukerkompetanse er innfiltra i fagkompetanse i det minste kan det se slik ut. Meningen med innspillet er å få i gang en diskusjon om hvordan brukerkompetansen kan gjøres mer synlig, gyldig og aktivt i bruk i NAPHA. Det er altså viktig å komme fram til en forståelse av hva vi mener med brukerkompetanse, hvorfor det er viktig, hva forholdet til annen kompetanse skal være osv. Noe av det som preger diskusjoner rundt brukerdeltagelse i det hele tatt, er at verdien av brukerkompetanse ser ut til å bli taksert ulikt, da sett i en grovsortering av aktørene i det psykiske helsefeltet; brukersida og fagfolksida. Blant fagfolk kan hele verdiskalaen riktignok være representert. Det er mange av dem som holder brukerkompetansen høyt i kurs, men det er også de som ser brukeres involvering i det hele tatt, som rene heftelser. (Ikke her i NAPAH selvsagt ) Et inntrykk jeg har er at brukerkompetanse fortoner seg som langt viktigere og mer selvsagt for de som er/har vært brukere, enn for fagfolk. På en neste usammenlignbar måte ser de med brukererfaring ut til å ha en innforståtthet av hva brukerkompetanse er, og verdien av den. Svært ofte er det også å høre ganske like erfaringer med hvor vanskelig det kan være å gjøre kompetansen gyldig, synlig og anvendbart med referanse til ulike samhandlingssituasjoner med fagfolk. Hva er det som gjør disse forskjellene? Er de selvforklarende? En annen ting er at det vel ikke er mulig å ha noen formell brukerkompetanse, ha et slags papir, sertifikat på dette feltet. Det ser derfor ut som at brukerkompetanse er noe som først og fremst er vedtatt som noe reelt, og erklært som viktig for det psykiske helsefeltet. Det står bare igjen å gjøre den mer gyldig, synlig og anvendbar, - også i NAPHA. Svaret på hva slags kompetanse brukere sitter på, gir seg altså ikke selv, heller ikke hva det oppfattes som, eller hva denne kompetansen egentlig rommer, hva den er verdt eller om det er en kompetanse i det hele tatt. Det er i alle fall bestemt at det er det, men hva er brukerkompetanse, hva gjør brukererfaring til en kompetanse, og hvorfor er denne kompetansen viktig? Hvordan kan kompetansen gjøres synlig og sidestilt med annen kompetanse? Brukerkompetanse og erfaringskompetanse blir ofte brukt om hverandre. En oversikt over forholdet mellom erfaringskompetanse og fagkompetanse er denne: 1. Erfaringskompetanse (brukerkomp.) = Brukererfaringer -> Brukerkunnskap, Brukerkompetanse Fagfolks erfaringer -> Praksiskunnskap, Praksiskompetanse 2. Fagkompetanse (hos fagfolk) = 1

2 Fagetikk, verdigrunnlag Forskningsbasert; kunnskap, teorier og metoder Erfaringsbasert I følge disse punktene er brukerkompetanse noe annet enn fagkompetanse. Samtidig er kompetanse generelt noe som er sammensatt av både fag og erfaring. Slik sett har hver og en i NAPHA sin unike kompetanse. Brukerkompetanse er å regne som like gyldig som annen kompetanse, uten at det i seg selv er det samme som fagkompetanse. Det som er vanskelig med disse ordene, er at de er så administrative, og på den måten fort kan legge lokk på underliggende konfliktstoff om brukerkompetanse og brukeransettelser i det hele tatt. Med det følger en utrygghet på egen rolle og hva slags funksjon en skal ha på arbeidsplassen. For å unngå å ende opp i en abstrakt og administrativ diskusjon om tingenes tilstand, må vi vel finne fram til en eller annen felles forståelse av hva kompetanse er. I tillegg er det et spørsmål for mange om det bare er brukere/tidligere brukere som kan ha denne kompetansen. Helsefaglig ansatte har erfaring med pasienter og brukere gjennom tidligere eller nåværende arbeide. Er ikke også det å ha brukerkompetanse? Jeg kommer tilbake til det. Å ha kompetanse på et felt kan for eksempel sies på følgende måte: Kompetanse er evnen og muligheten til å omsette viten, ferdigheter og holdninger til hensiktsmessige handlinger på jobben. ( Socialpsykiatri, temanummer 5 om kompetanseutvikling fra 2009.) Dette er en oversettelse fra dansk, og jeg er usikker på om mulighed er ment som noe ved personen selv (å evne å omsette osv.), eller om det betyr å få anledning til ( å omsette viten, osv.). I fortsettelsen tenker jeg både-og om dette. At en fagperson både har evne og (er gitt) anledning til å omsette sin viten på en hensiktsmessig måte på jobben, må jo være en innlysende kvalifikasjon, og et krav. Uten denne evnen blir en vel heller ikke ansatt. Og om mulighetene for faglig utfoldelse uteblir, ønsker en vel heller ikke å være ansatt. Hva med brukeransattes evner og muligheter for å omsette sin kompetanse viten, ferdigheter og holdninger? I definisjonen ovenfor er det utelatt et kjerneområde ved både brukeransattes og andre ansattes kompetanse, og det er betydningen av erfaring. Det er mange i NAPHA som har en rik og omfattende erfaring med brukere. Derfor kan vi vel også si at alle kan forvalte eller ta vare på brukerperspektivet i det vi arbeider med. Men når det er snakk om kompetansen til de som har vært/er brukere, så blir erfaring spesielt viktig. Det spesielle som brukeransatte har, er en unik erfaring (slik jeg forstår det, og har lest og hørt om brukerkompetanse). Erfaring er noe som er levd. Denne erfaringen er en kilde til erkjennelse og innsikt om livet på vrangsida; - psykisk sykdom (hvordan angst i virkeligheten 2

3 er, hva depresjon gjør, eller virker eller er), hva som peker seg ut som viktig og avgjørende hjelp, hvordan behandlingen treffer, hva som gjenkjennes som en mest relevant hjelp og flere andre forhold. Erfaringen kan berike en eller annen relevant utdanning fordi en vet hva en snakker om, til forskjell fra å ha lest om de ekstraordinære erfaringene eller hørt andre snakke om dem, eller observert folk som strever med slike ekstreme tilstander eller erfaringer. En fagutdanning i tillegg gir en også et begrepsapparat som blir et viktig redskap i formidlingen av hvordan det psykiske helsefeltet ser ut fra brukeres ståsted. Erfaringen inkluderer også kjenneskap til det kulturelle meningsfeltet som omgir psykiske lidelser generelt; den sosiale rollen som syk, og kanskje spesielt stigmatiseringen. Den kan utøves på alle plan, også på subtile måter av ureflekterte helsearbeidere for eksempel. Det kan være måter å si ting på som i realiteten dreier seg om patronisering dvs. at den ansatte ser seg som en overordnet som skal ta seg av en underordnet person, (brukeren). Den generelle stigmatiseringen er en sosialt skapt byrde som potensielt også kan hefte ved brukeransettelser. På en arbeidsplass kan patronisering virke saboterende på den selvstendigheten og autoriteten enhver naturlig har på sitt felt, og på den måten undergrave gyldigheten av brukerkompetansen. Å være ansatt med brukerkompetanse kan gi en vedvarende opplevelse av å være oppe til eksamen, eksamen i å holde mål tross tvilen som muligens er tilstede. Som nasjonalt kompetansesenter bør vi ha spisskompetanse på hva som gjør alt dette med brukeres deltagelse og involvering vanskelig, og på å rydde opp i flokene (så sant vi er enige om at det er noen floker her, og hvilke det dreier seg om). Det mest konstruktive er vel å lete etter løsninger og veier å gå i det vi hver dag skaper sammen i NAPHA. Alle sidene ved bruker/pasienterfaringen er vel knapt mulig å se fullt ut uten å ha vært i dette landskapet selv, og erfart det på kropp og sjel. På samme måte som en kartograf (som lager kart med avansert teknologi over et geografisk område), ikke fullt ut kjenner terrenget før hun har vært der selv, så kjenner heller ikke en helsearbeider (selv ikke en som virkelig kan hele kartoteket av psykiske sykdommer i ICD-10) - det terrenget det er snakk om. Erfaringen med å ha vært der gir en annerledes, mer omfattende og dypere forståelse av hva det er snakk om, enn hva fagkunnskap og arbeidserfaring kan gi (akkurat om dette). Det er vel ikke så vanskelig å bli enige om det, eller? Det er forskjell på å forklare noe og på å forstå eller å vite hva noe er gjennom egen erfaring. For å gå til et ytterpunkt: de lobotomerte visste lenge før legene hva det hvite snitt i sannhet var. Det gjorde de uavhengig av evnen til å artikulere de unike erfaringene. Erfaringen og refleksjonene var der også uavhengig av hva som gjaldt som fakta i en vitenskapelig forankret medisinsk sykehusverden. Og dette gjelder vel ennå ikke lobotomien, men brukererfaringen og at den er der uavhengig av evne og mulighet for å kunne formidle dette, og uavhengig om den er i samsvar med det som går for å være gyldig og sant. Pasienters feedback på behandling og terapiformer har også ført den medisinske verdenen videre. Før eller seinere har pasienters stemmer (eller reaksjoner) blitt tatt på alvor; - gjennom forskning har det som tidligere har vært sikker viten gradvis blitt forkastet, ofte etter veldig lang tid med tiltak som ikke har virket. Kverna på havets bunn maler langsomt. 3

4 Ikke minst med bakgrunn i dette er det lett å se at det må være et pluss for utviklingen av fagfeltet psykisk helsearbeid at noen har kompetanse på å være et korrektiv. Brukerkompetanse kan ikke settes på linje med erfaringskompetanse fra yrkeslivet. Det er heller snakk om (i alle fall slik jeg vil foreslå det) å ha kompetanse på det som etterspørres: erfaringen med det helsearbeidere jobber med. Det vil si å ha en personlig erfaring med alt det som følger med det å være eller ha vært bruker. Ved siden av annen utdannelse og relevant praksis er ansatte med brukererfaring et korrektiv, et supplement. En slik kompetanse i NAPHA for eksempel, betyr å ha noen som kan se (lenger enn langt), og som kan ha en oversetterrolle. Det jeg for egen del står igjen med er en ferdighet som jeg også tiltenker andre med brukerbakgrunn, - ei finstilt gullvekt, eller noe å orientere seg etter. Noe annet er en rik erfaring med at narrativer kan være av en helt eksistensiell viktighet, noe som også nyere forskning sier. Andre med brukerbakgrunn i NAPHA har andre spesialområder. Utover det kan vel en brukerkompetanse kanskje beskrives som å ha erfaring med hva pasienter generelt er opptatt, hva som er det mest viktige, slik det kommer til uttrykk i samvær med andre pasienter, og observasjoner av samtaler mellom pasienter og ansatte. En gjør seg noen refleksjoner underveis, og dessuten: i brukerlivet er en et tenkende og følende menneske (for å si det helt banalt). En slutter aldri å være seg. Et av flere hovedtrekk som jeg observerte var at pasientene ønsket å bli hørt, hva nå enn sammenhengen for den enkelte ellers måtte være. Det forteller en del om behovet for både brukermedvirkning og brukersamarbeid i det psykiske helsearbeidet, i alle fall om en vil ta brukerperspektivet på alvor. Noen har opplevd (kanskje de aller fleste?) å få god hjelp, og for noen til en svært høy pris. Den som har blitt hjulpet ut av kriser og sykdomstilstander har ikke nødvendigvis sett sin versjon som viktig, men heller opplevd hvordan ekspertisens måter å forstå og håndtere tingene på har virket. Brukererfaringer med hva som fører fram, og hvorfor det gjør det, er kanskje den viktigste kunnskapen å få mer fram i lyset. Hva er det ved den gode hjelpen i et enkelttilfelle som også kan være overførbar til andre? Av og til snakkes det om at de brukerkompetente ikke må bli private, eller ha en privat agenda. Privat i denne sammenhengen forstår jeg som synonymt med noe upålitelig, usakelig, fordreid, eller bare noe heft. Det som er litt underlig i denne sammenhengen er at brukere er drillet i å gå seg selv etter i sømmene, i ett og alt. De har blitt konfrontert med seg selv og kjenner sin egen angst og indre konflikter og problemer på en helt annen måte enn hva som er vanlig blant folk. Også fagpersoner kan være drillet i å kjenne seg selv, men ikke alle har gått i terapi og ikke alle kjenner sine dypeste konflikter med verden. At ansatte med brukerkompetanse skulle være mer tilbøyelig til å bli private (upålitelig, usakelig, fordreid osv.) enn andre, stemmer vel egentlig ikke helt. Er det en fordom? En måte å holde trykket av kontroll på oppe? En måte å skille ut de pålitelige fagansatte fra de upålitelige brukeransatte -? Én idiot kan spørre mer en ti vise kan svare 4

5 Å være et supplement, et nyttig korrektiv til det psykiske helsefagets utvikling, forutsetter at de som har vært eller er brukere må kunne tenke selv, reflektere og vurdere på et fritt grunnlag. Av og til, jeg veit ikke i hvilken grad det gjelder, kan det likevel se ut som at de med brukerkompetanse ikke har noen reell mulighet for å kunne gjøre det. Det kan se ut som at de egentlig er dømt til å spille på bortebane. Med bortebane mener jeg det psykiske helsearbeidets fagområde, og at dette fungerer som en premissleverandør for hvordan brukerkompetansen skal defineres, synliggjøres og anvendes. Om det skal være slik, eller er om det er slik i praksis (uten at det er ment sånn i utgangspunktet), så befinner brukeransatte seg i en minoritetssituasjon. Det betyr å måtte handle på den annen parts premisser. Gisseltaking er et beslektet fenomen. På den annen side er vel brukerkompetansen ment som noe som kan opponere mot det etablerte fagfeltet med lange tradisjoner med hierarkiske strukturer der pasienten er aller nederst. Sett i en sosialantropologisk (og kultursensitiv) vinkling er det ingen tvil om hvem som eier en psykisk lidelse. At den psykiatriske verdenen fram til nå har stått på hodet i forhold til dette ufravikelige faktumet om eierskap, er vel verd å ha i mente. Slik sett kan vi snakke om en lenge eksisterende kolonialisering av pasienters indre liv. Tradisjonelt har ekspertisen hatt hevd på virkelighetens målestokk for hva psykisk lidelse er, i seg selv. Sett i et slikt bilde synes vanskelighetene med å gjøre brukerkompetansen gyldig, synlig og anvendbar uovervinnelige. Et opplagt spørsmål er uansett hvordan likeverdighet skal etableres i et felt der fagfolk av alle slag har (på vitenskapelig basis) definert absolutt alt om menneskers indre liv, ekstreme erfaringer og psykiske smerte og hva som er hjelp. Og så skal de som er forsket på, omtalt og behandlet gjennom tiår på tiår, få snakke selv, være med å definere selv, bruke sine egne ord. Hvordan kan dette få gyldighet innenfor et allerede gjeldende hegemonisk begrepsapparat? Brukerkompetanse som noe i seg selv, er et nytt felt i det psykiske helsefetet. Kanskje utvikling av språket finne gode alternativer til faste ord og vendinger fra den tradisjonelle psykiatrien som kan karakteriseres med ett eneste ord: de er elendighetsbeskrivende. Å være oppmerksomme på at en mer treffende språkdrakt kan være noe å ha i mente for alle oss i NAPHA? Brukerperspektivet og -medvirkning (-involvering og samarbeid) er noe også vi alle i NAPHA skal ha ansvar for. Som sagt innledningsvis kan det se ut som at verdien av brukerkompetanse vurderes ulikt mellom fagfolk og brukerrepresentanter i det psykiske helsefeltet, generelt. Om likeverdighet skal være gjeldende, må det få noen praktiske konsekvenser, ellers blir det mye synsing, smak og behag. Uansett det er et felles mål å åpne for nye veier, nye innsikter, og bevege seg fra hierarki til samarbeid og medvirkning. 5

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Strevet med normalitet

Strevet med normalitet Strevet med normalitet Noen personers erfaringer fra å leve med kronisk tarmbetennelse Presentasjon av masteroppgave Nasjonalt fagmøte, Lillehammer 2009 Randi Opheim Veileder: Professor Gunn Engelsrud

Detaljer

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene Hva MPH 090514 Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene. Innlegg ved Samling 3 Læringsnettverk gode pasientforløp psykisk helse og rus Tromsø 28.10.15 Magnus P. Hald Klinikksjef

Detaljer

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv.

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv. Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv. Innlegg ved Samling 3 Læringsnettverk gode pasientforløp psykisk helse og rus Tromsø 14.10.15 Magnus P. Hald

Detaljer

Brukermedvirkning i praksis

Brukermedvirkning i praksis Brukermedvirkning i praksis Innlegg på Landskonferansen for sykehussosionomer i FO 2016 Mette Haaland-Øverby, medforsker NK LMH Una Stenberg, forsker NK LMH Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF

Erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF Erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF Brukermedvirkning Brukerperspektivet Brukerkunnskap Erfaringskompetanse

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med!

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Sammen med pasienten utvikler vi morgendagens behandling! Brukerrådet i KPHA Målet for kunnskapsbasert praksis - større og tettere

Detaljer

Empowerment og Brukermedvirkning

Empowerment og Brukermedvirkning 1 Empowerment og Brukermedvirkning Helsepedagogikk-kurs LMS-SiV 12. oktober 2016 2 Et pasient-sukk «Det er så vanskelig å være pasient på en annens arbeidsplass!» Pasient Hva ligger det bak dette sukket,

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom.. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. Berit Andersdatter Bongo Forskning på området Samisk,

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker?

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker? Tromsø 31. mai 2012 Brukermedvirkning Hvordan ser det ut når det virker? Hva er FFO? Bakgrunnsinformasjon: FFO er en paraplyorganisasjon. FFO består i dag av 72 små og store nasjonale pasient- og brukerorganisasjoner

Detaljer

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 Marit Sjørengen Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 INDIVIDUALITET ETIKK MEDMENNESKELIGHET EMPATI INTERESSE RESPEKT Med hovedvekt på etikk Ser jeg i litt i sammenheng med Kitwood`s kjærlighetsbegrep

Detaljer

Brukermedvirkning på systemnivå og individnivå

Brukermedvirkning på systemnivå og individnivå Brukermedvirkning på systemnivå og individnivå erfaringer fra TRS Rebecca Tvedt, brukerrepresentant Heidi Johansen ergoterapeutspesialist TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser april 2004 Side 1 Hva

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

FLERSTEMT FORSKNINGSSAMARBEID - erfaringer fra SFPR Hvorfor ulike erfaringer & stemmer inn i forskningsprosessen?

FLERSTEMT FORSKNINGSSAMARBEID - erfaringer fra SFPR Hvorfor ulike erfaringer & stemmer inn i forskningsprosessen? FLERSTEMT FORSKNINGSSAMARBEID - erfaringer fra SFPR Hvorfor ulike erfaringer & stemmer inn i forskningsprosessen? Begrep & perspektiver Noen eksempler Refleksjoner over samarbeidsforskningens vilkår SFPR

Detaljer

Normalitetens komplekse individualitet

Normalitetens komplekse individualitet Normalitetens komplekse individualitet I mine filosofiske samtaler med rusavhengige i Bjørgvin fengsel, merket jeg meg tidlig at begrepet det normale gjentok seg i de mange samtaler. Ikke ut fra en fortelling

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG Mestringsenheten Teoretiske bidrag for utvikling av nettverkstilnærminger/-møter bl.a.: John Barnes, sosiolog : den som regnes som opphavsmann for begrepet sosialt nettverk

Detaljer

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon»

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon» Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015 «Etikk og kommunikasjon» Etikkfasilitatorer og nettverkskontakter i UHT - Drammen Kommunikasjon i etisk perspektiv: Jeg må finne og være hos deg! «At man, naar det

Detaljer

stor takk også til alle dere som var villige til å dele deres personlige klienterfaringer fra psykoterapi. Oslo, september 2008 Elisabeth Arnet

stor takk også til alle dere som var villige til å dele deres personlige klienterfaringer fra psykoterapi. Oslo, september 2008 Elisabeth Arnet FORORD Denne boka er en bruksbok for deg som ønsker å begynne i behandling for psykiske plager og problemer, eller for deg som står i en livskrise av et eller annet slag. Terapi hva passer for meg? er

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

ehelse gir tillit. Tillit er god helse!

ehelse gir tillit. Tillit er god helse! ehelse gir tillit. Tillit er god helse! Erfaringer fra webbasert kommunikasjon med brukere Seksjonsleder Kjersti Vardeberg TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Sunnaas sykehus HF kjersti.vardeberg@sunnaas.no

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

Preken 1. april 2010 i Fjellhamar kirke Skjærtorsdag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 1. april 2010 i Fjellhamar kirke Skjærtorsdag Kapellan Elisabeth Lund Preken 1. april 2010 i Fjellhamar kirke Skjærtorsdag Kapellan Elisabeth Lund Vi har alle bilder i hodet, og smaker i ganen og følelser i kroppen fra måltider vi har vært med på. Opplevelsen av å sitte

Detaljer

Rehabilitering del 1. Støtteark

Rehabilitering del 1. Støtteark Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Likemannsarbeid som styrker brukeren

Likemannsarbeid som styrker brukeren Likemannsarbeid som styrker brukeren Felles opplevelse som styrker Erkjennelse og bearbeiding av sjokket Ha noen å dele tankene med Å definere seg selv i forhold til de andre Veien ut av lært hjelpeløshet

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

H V O R D A N. Selv de mest brutale fysiske og psykiske påkjenninger kan lede til positive transformasjoner for kropp og sjel.

H V O R D A N. Selv de mest brutale fysiske og psykiske påkjenninger kan lede til positive transformasjoner for kropp og sjel. H V O R D A N R E H A B I L I T E R E H V A S O M H E L S T Selv de mest brutale fysiske og psykiske påkjenninger kan lede til positive transformasjoner for kropp og sjel. Hågen Haugrønningen Veileder,

Detaljer

BRUKERMEDVIRKNING, ER DET NOE DA? NN : PSYKIATER 2010

BRUKERMEDVIRKNING, ER DET NOE DA? NN : PSYKIATER 2010 2/1/12 1 BRUKERMEDVIRKNING, ER DET NOE DA? NN : PSYKIATER 2010 Ved Terje Binder 2/1/12 2 Hensikten med innledningen Kritisk søkelys på vilje og evne til å gjennomføre brukermedvirkning i psykisk helsevern.

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Kommunikasjon og samspill. Ingrid Hanssen Lovisenberg Diakonale Høgskole, Oslo

Kommunikasjon og samspill. Ingrid Hanssen Lovisenberg Diakonale Høgskole, Oslo Kommunikasjon og samspill Ingrid Hanssen Lovisenberg Diakonale Høgskole, Oslo Noen ganger så føler en at en stanger hodet i veggen at de skjønner ingen ting (Sykepleier C). 1. Mottakeren mottar budskapet

Detaljer

Lokal erfaring sentral kunnskap? Om kunnskapsdannelse i psykisk helsearbeid. Jan Kåre Hummelvoll

Lokal erfaring sentral kunnskap? Om kunnskapsdannelse i psykisk helsearbeid. Jan Kåre Hummelvoll Lokal erfaring sentral kunnskap? Om kunnskapsdannelse i psykisk helsearbeid Jan Kåre Hummelvoll Nordkystprosjektet: Sørgaard, Sørensen & Herder (1991) Lokal erfaring sentral kunnskap Det er sammenhenger

Detaljer

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Trine: 1 001 L Hvilket klassetrinn kan du tenke deg å jobbe på? 002 S Nei, enten realfag i ungdomsskolen eller hele klassetrinnet på mellomtrinnet (4-6) 003

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

2016 J.M. Stenersens Forlag AS

2016 J.M. Stenersens Forlag AS 2016 J.M. Stenersens Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner, Blæst Sats og ebok: Dag Brekke/akzidenz as ISBN: 978-82-7201-630-1 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond J.M. Stenersens

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende

Detaljer

Kva ville du gjera om du var bladstyrar?

Kva ville du gjera om du var bladstyrar? Vanskelige samtaler 16.november 2010 Slik håndterer du dine medarbeidere. Medarbeidersamtaler planlegging og gjennomføring, håndtering av vanskelige medarbeidere, gjennomføring av vanskelige samtaler Turid

Detaljer

Nord universitet med regionalt fokus. Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag

Nord universitet med regionalt fokus. Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag Nord universitet med regionalt fokus Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag Først en gladnyhet. Nord universitet tilbyr utdanninger på bachelor-, master- og phdnivå, bl.a innen profesjonsfag 1 200

Detaljer

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Birgitte Lange. Hjemmestedet. Lengselen etter å komme hjem

Birgitte Lange. Hjemmestedet. Lengselen etter å komme hjem Birgitte Lange Hjemmestedet Lengselen etter å komme hjem BIRGITTE LANGE er assisterende direktør i UDI. I mer enn ti år i ulike stillinger i blant annet Kirkens Bymisjon og i arbeid med barnevernet og

Detaljer

Brukerinnflytelse i utdanning og tjenesteutvikling innovative prosesser. Mette F. Kvammen og Sigrid Nordstoga

Brukerinnflytelse i utdanning og tjenesteutvikling innovative prosesser. Mette F. Kvammen og Sigrid Nordstoga Brukerinnflytelse i utdanning og tjenesteutvikling innovative prosesser Mette F. Kvammen og Sigrid Nordstoga Innovasjon Endringer i velferdsfeltet krever nye læringsformer En dreining fra at ledelsen har

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006 Åndelig Sykehusprest dimensjon, i helsevesenet en fremmed fugl Terje Talseth Gundersen Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet, eller hvorfor har vi latt være å engasjere oss? For privat/personlig

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva betyr ordet demens? Av latin: De (uten) Mens (sjel, sans, sinn, forstand) Direkte oversatt: uten sjel eller uten forstand Til

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

Praktisk arbeid med samiske klienter/familier

Praktisk arbeid med samiske klienter/familier Landskonferanse for psykiatriske sykepleiere 10.06.09. Praktisk arbeid med samiske klienter/familier Reidun Boine SANKS Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern, Karasjok 1 Dagsorden: Måten

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

Evidensbasert sykepleie i møte med praksis

Evidensbasert sykepleie i møte med praksis Evidensbasert sykepleie i møte med praksis En kvalitativ studie basert på intervju med 8 intensivsykepleiere Avvenning av respirator som eksempel på evidensbasert sykepleie. Hvordan erfarer intensivsykepleiere

Detaljer

"Pasienten - egen erfaring fra transport med ambulansefly" Siv Helen Rydheim Nordlys Hotell, Alta 14.09.2011

Pasienten - egen erfaring fra transport med ambulansefly Siv Helen Rydheim Nordlys Hotell, Alta 14.09.2011 "Pasienten - egen erfaring fra transport med ambulansefly" Siv Helen Rydheim Nordlys Hotell, Alta 14.09.2011 Siv Helen Rydheim Født 1955 (Nordreisa) Arbeidstaker 1973-1992 Tvangspasient 1992, 1994, 1996

Detaljer

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. (Avhandling ph.d.) Berit Andersdatter Bongo 1 Hovedproblemstilling:

Detaljer

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK Kompetanserekke for helsepersonell og brukerrepresentanter LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK INNLEDNING Helsepedagogikk er én av de fire hovedområdene som Læring- og mestringssentrene (LMS) skal jobbe

Detaljer

PSYKISK HELSARBEID -Napha som samarbeidspartner. V faglig rådgiver Trond Asmussen

PSYKISK HELSARBEID -Napha som samarbeidspartner. V faglig rådgiver Trond Asmussen PSYKISK HELSARBEID -Napha som samarbeidspartner V faglig rådgiver Trond Asmussen Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid - for voksne i kommunene. 20 personer i hel- og deltidsstillinger. Bakgrunn/

Detaljer

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap

Detaljer

Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21

Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21 Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås 1 UTSAGNSTYPER HENSIKTEN MED Å PRESENTERE UTSAGNSKATEGORIENE Hensikten med å presentere de ulike utsagnskategoriene er å beskrive de typer

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Brukermedvirkninghvorfor

Brukermedvirkninghvorfor Brukermedvirkninghvorfor og hvordan? Hvorfor brukermedvirkning? Det virker 2 Det virker forts. Ansatte med erfaringskompetanse Utbytte for bruker/pasient Reduserer sosial isolasjon Økt livskvalitet Selvstendighet

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Etisk kompetanse etikk i praksis Pernille Næss, rådgiver KS

Etisk kompetanse etikk i praksis Pernille Næss, rådgiver KS Etisk kompetanse etikk i praksis Pernille Næss, rådgiver KS Prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving Forankret i Omsorgsmeldingen og i Kvalitetsavtalen mellom KS og Regjeringen Samarbeid mellom Helse-

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Egenerfaring hvordan kan den brukes? Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Brukerrådseminaret 2015 «Sammen med pasienten utvikler vi

Detaljer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi

Detaljer

Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis

Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis Tonje Krogseth og Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulenter ved Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Friskliv Læring - Mestring med brukerne

Detaljer

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK Opplæringsmateriellet er et supplement til undervisningen og ikke en erstatning for den. Læring er en sammensatt endringsprosess og

Detaljer

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann.

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann. Da jeg var liten stilte jeg slike spørsmål som mange barn gjør. Barn vil vite hvor langt er langt, hvor lite er lite. Særlig vil de vite hvorfor? Jeg ble aldri voksen. Jeg stiller fremdeles sånne spørsmål,

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer