Nye energikrav til yrkesbygg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nye energikrav til yrkesbygg"

Transkript

1 Nye energikrav til yrkesbygg Norske energikrav i lov, forskrift og standarder 17. September 2008 Rica Nidelven Hotel, Trondheim Av Rolf Ulseth Institutt for energi- og prosessteknikk NTNU

2 UN Commission Our Common Future (1987) Agenda 21 Bærekraftig utvikling

3

4

5

6

7

8

9

10 Om vannforsyning

11 Brussels Proposal for a Directive on the promotion of the use of energy from renewable sources?

12

13 Om universell utforming (HMS)

14 Hovedmålsettingen med Direktiv om bygningers energiytelse Redusert primærenergiforbruk Redusert CO 2 - utslipp EU-Directive on the Energy Performance of Buildings (EPBD) 2002 European Climate Change Programme 2000 Kyoto Protocol to the United Nations Framework Convention on Climate Change 1997 EU-Directive to limit carbon dioxide emissions by improving energy efficiency (SAVE) 1993 Rio Earth Summit United Nations Framework Convention on Climate Change 1992 Our Common Future World Commission on Environment and Development /RU!!

15 Directive on the energy performance of buildings (EPBD) vil heretter, i vesentlig grad, gi rammene for energikrav/energiytelse for bygninger i Norge. For at Direktivet skal kunne implementeres i Norge kreves ny lovhjemmel i Energiloven Hvilke lovendringer vil Stortinget komme med i denne sammenheng?

16 Spørsmålet om bruk og forsyning av energi i Norge har vært -og er - preget av betydelige målkonflikter Dette gir seg dessverre utslag i mye desinformasjon!

17 Det er ikke alltid like enkelt å avgjøre om desinformasjonen skyldes manglende innsikt eller om det er desinformasjon mot bedre vitende?

18 Bygningsenergidirektivet, Artikkel 1: Formål Formålet med dette direktivet er å fremme en forbedring av energiytelsen for (of) bygninger (ikke i bygninger slik det står i oversettelsene fra UD) i Fellesskapet, idet det tas hensyn til uteklima og lokale forhold samt krav til inneklima og kostnadseffektivitet. I Direktiv fastsettes krav med hensyn til: a) den generelle rammen for en metode for beregning av den integrerte energiytelsen (i) for bygninger, b) anvendelsen av minstekrav til energiytelsen (i) for nye bygninger, c) anvendelsen av minstekrav til energiytelsen (i) for eksisterende store bygninger som skal gjennomgå en større rehabilitering, d) energisertifisering av bygninger, og e) regelmessig kontroll av kjeler og klimaanlegg i bygninger samt en vurdering av varmeanlegg med mer enn 15 år gamle kjeler.

19 Energiytelse Begrepet energy performance er brukt 36 ganger i Directive on the energy performance of buildings (Direktiv om bygningers energiytelse) Energieffektivitet Begrepet energy efficiency er brukt 5 ganger i Directive on the energy performance of buildings

20 Energikrav = Energiytelse Direktivet forutsetter at energiytelsen oppvises ved de anbefalte indikatorer ifølge NS-EN og NS-EN ved bl.a. søknad om byggetillatelse og på Energisertifikatet

21 Sentrale, mandaterte standarder i forbindelse med Direktiv om bygningers energiytelse: NS EN Thermal performance of buildings Calculation of energy use for space heating NS EN Energy performance of buildings Overall energy use, CO 2 emission and definition on energy ratings NS EN Energy performance of buildings Method for expressing energy perfomance and for energy certification of buildings NS EN Heating systems in buildings Method for calculation of system energy reqirements and system efficiencies (13 separate dokumenter) NS 3031:2007 Beregning av bygningers energiytelse Metode og data Innenfor vårt fagområde trenger vi også å bruke: NS EN Heating systems in buildings Method for calculation of the design heat load

22 Indikatorene for energiytelsen for bygninger som forutsettes brukt i Energisertifikatet ut fra EUs harmoniserte CEN-standard (NS-EN 15603) De EU-mandaterte, harmoniserte CEN-standardene i tilknytning til Direktiv om bygningers energiytelse setter rammene for de nasjonale forskriftene i hele EU/EØS-området. (Ref. Utsagn fra OED)

23 Faktorer og koeffisienter ved beregning av Primærenergiforbruk og CO 2 i energisertifikatet ut fra EUs harmoniserte CEN-standard: (NS-EN 15603)

24 Direktiv om bygningers energiytelse: Generell ramme for beregning (artikkel 3) av bygningers energiytelse: I denne beregningen skal det, når det er relevant, tas hensyn til den positive virkningen av følgende faktorer: a) aktive solenergisystemer og andre varme- og elektrisitetssystemer som er basert på fornybare energikilder b) elektrisitet fra kraftvarmeanlegg (CHP) c) fjernvarme- eller nærvarmeanlegg for oppvarming eller kjøling Dette kan bare realiseres ved planlegging i kommunene!

25 The Primary Energy concept according to EPBD and mandated EN-standards Primary energy use =DE(dh) PEF(dh) = f (x,y,z)) + DE(el) PEF(el) = f (x,y,z) =(Weighted delivered energy indicator (kwh/m 2 )) A C Delivered Energy (DE) dh +el (PEF might be PEF R or PEF T depending on purpose) ( A C = conditioned floor Area ) Net energy demand Primary energy calculated by PEF(x,y,z) Electricity use Distribution and Transmission(el) Energy carrier (z) Room heating Air heating Hot tap water End use Demand! + Heating systems Delivered energy (el) Delivered energy (dh) Distribution and Transmission (dh) CHP-plant Heat boilers Storage Generation Transformation Energy carrier (y) Energy carrier (x) Transportation Waste coll. Logging Extraction Processing Storage 2008/ 07/RU Calculating end use and losses byen standards worked out according to mandate from the EU Commission

26 Nye TEK (07) hadde opprinnelig ingen direkte sammenheng med Direktiv om bygningers energiytelse slik det ofte blir fremstilt fra flere aktører!

27 TEK 07 opererer med krav referert til BEREGNET Netto energibehov

28 !!!???

29

30

31 Fra Veiledningstekst til:?

32 Denne paragrafen forventes snart (?) å bli borte.

33 9-2. Varmeanlegg Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for faste installasjoner beregnet for oppvarming av byggverk. Varmeanlegg skal utføres slik at det oppnås forsvarlig sikkerhet mot brann, eksplosjon, forgiftning og forurensning. Det skal være slik at god energiøkonomi fremmes. Varmeanlegg skal dimensjoneres slik at romluftens temperatur ikke synker vesentlig ved ekstreme utetemperaturer. Varmeinstallasjoner skal utstyres med reguleringsutrustning slik at det ikke oppstår for høy romtemperatur, og slik at varmetilførselen kan reduseres når bygning eller deler av denne ikke anvendes.?

34 BEREGNET Netto energibehov (TEK 07) = BEREGNET Levert energi x systemvirkningsgrad BEREGNET Primærenergiforbruk = BEREGNET Levert energi x primærenergifaktor

35 Det antas at BEREGNET Levert energi vil bli vedtatt brukt som REFERANSEINDIKATOR i forbindelse med Energisertifikatet. Det betyr at Systemvirkningsgrad for energisystemene i bygningen må beregnes i samsvar med NS EN standardene. De mandaterte standardene åpner for å bruke både Levert energi og Målt energi på Energisertifikatet. Det er all grunn til å tro at Målt energi vil bli å finne på Energisertifikatet etter hvert.

36 Eksempel på beregning av virkningsgrader i samsvar med NS EN 15316:2007 standardene Eksempel 1: To-rørs varmesystem (VBV) med dimensjonerende Δθ=70-55 o (η str1 ) og radiatorer på yttervegg (η str2 ) og termostatventiler med P-regulering (1K). Rørføringer bare i oppvarmede rom og varmeforsyning (10 kw) ved fjernvarme. Systemvirkningsgrad: Reguleringsvirkningsgrad for radiatorer i rom: η ctr = Strålingsvirkningsgrad for radiatorer på yttervegg(η str2 ): η str = (η str1 + η str2 )/2 = ( )/2 = 0,94. Total virkningsgrad i rom: = 0.89 Virkningsgrad for abonnentsentral ut fra beregnet varmetap ifølge NS EN , Annex B ~ 0,98 Total virkningsgrad for varmesystemet i bygningen: 0, = 0,87 Eksempel 2: Direkte helelektrisk varmesystem med varmepaneler på yttervegg og termostatstyring med P-regulering (1K). Systemvirkningsgrad: Regulerings- og strålingsvirkningsgrad for varmepanel på yttervegg: η em = 0.91

37 Primærenergiforbruk (kwh/år) Primærenergiforbruk (kwh/år) Beregnede verdier for Primærenergiforbruk for en ny bolig med kwh/år levert energi ut fra de informative verdiene fra NS-EN Før reduksjon Med 25 % reduksjon 25 % reduksjon (TEK07) av behovet for varme i en norsk bolig med helelektrisk oppvarming vil gi en reduksjon i primærenergiforbruket fra ca til ca kwh/år Omlegging av 90 % av oppvarmingen av boligen fra elektrisitet til f.eks. biobrensel vil gi en reduksjon i primærenergiforbruket Før omlegging Etter omlegging fra ca til ca kwh/år

38 Resursenergiforbruk (kwh/år) Resursenergiforbruk (kwh/år) Beregnede verdier for Resursenergiforbruk for en ny bolig med kwh/år levert energi ut fra de informative verdiene fra NS-EN Før reduksjon Med 25 % reduksjon 25 % reduksjon (TEK07) av behovet for varme i en norsk bolig med helelektrisk oppvarming vil gi en reduksjon i primærenergiforbruket fra ca til ca kwh/år Omlegging av 90 % av oppvarmingen av boligen fra elektrisitet til f.eks. biobrensel vil gi en reduksjon i primærenergiforbruket Før omlegging Etter omlegging fra ca til ca kwh/år

39 CO2-utslipp (kg/år) CO2-utslipp (kg/år) Beregnede verdier for CO 2 -utslipp for en ny bolig med kwh/år levert energi ut fra de informative verdiene fra NS-EN % reduksjon (TEK07) av behovet for varme i en norsk bolig med helelektrisk oppvarming vil gi en reduksjon i CO 2 -utslippet Før reduksjon Med 25 % reduksjon fra ca til ca kg/år Omlegging av 90 % av oppvarmingen av boligen fra elektrisitet til f.eks. biobrensel vil gi en reduksjon i CO 2 -utslippet Før omlegging Etter omlegging fra ca til ca kg/år

40 NS 3031 er i stor grad en syntese av NS EN Thermal performance of buildings Calculation of energy use for space heating og NS EN Energy performance of buildings Overall energy use, CO 2 emission and definition on energy ratings

41 Utfordringen som ligger til grunn for Direktiv om bygningers energiytelse er: Energiressurser og miljøkonsekvenser i verdenssamfunnet? Hvor går/står? Norge?

42 Der er stor motstand mot Direktiv om bygningers energiytelse i mange fagmiljøer i Norge? Sett på bakgrunn av Norge som internasjonal miljøaktør, og den globale energi- og miljøproblematikken, er denne motstanden ganske spesiell! Motstanden er bemerkelsesverdig!?

43

44 Vi skylder Gro alt! Geminisenter Energiforsyning og Klimatisering av Bygninger

45 Vi kan skylde alt på Gro! Geminisenter Energiforsyning og Klimatisering av Bygninger

Helelektisk eller vannbåren varme?

Helelektisk eller vannbåren varme? Helelektisk eller vannbåren varme? Hvorfor vannbåren varme? Miljøaspekter! Hvilke systemer bør velges? Kostnadsbildet i småhus og i blokk. Forenklede løsninger. Lønnsomhet i livsløp. Leif Amdahl Generalsekretær.

Detaljer

Fjernvarmedagene 2012

Fjernvarmedagene 2012 Fjernvarmedagene 2012 Norsk fjernvarme Gardermoen 2012-10-25 Lavenergibygninger med lavtemperaturvarme av Rolf Ulseth SINTEF / NTNU 4. generasjons fjernvarmesystemer! Hva er det? Det er fjernvarmesystemer

Detaljer

Energikrav til bygninger -

Energikrav til bygninger - Energikrav til bygninger - i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv Standarder som prosjekteringsverktøy Kursdagene, 6. januar 2009 Rasmus Z. Høseggen, ph.d. Post Doc., Inst. energi- og prosessteknikk,

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen?

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Potensial for energieffektivisering og energiomlegging for norske bygninger Bjorn.J.Wachenfeldt@sintef.no Igor.Sartori@ntnu.no Bakgrunn Bygningssektoren står

Detaljer

Hvor kommer alle standardene fra? www.standard.no. Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard

Hvor kommer alle standardene fra? www.standard.no. Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard 25. november 2008, 10.30 10.50 Kriterier for lavenergihus/passivhus Utkast til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en privat og uavhengig medlemsorganisasjon

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

VANNBÅREN ELLER ELEKTRISK OPPVARMING?

VANNBÅREN ELLER ELEKTRISK OPPVARMING? VANNBÅREN ELLER ELEKTRISK OPPVARMING? OLE ERIK BERGET, RAMBØLL NORGE AS Miljøanalyse (LCA analyse) av vannbåren varme versus direkte elektrisk varme i bygninger med svært lavt behov for lokal varme Høgskolen

Detaljer

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Inger Andresen, sjefsforsker SINTEF Byggforsk Byggesaksdagene, StoreCell 24.04.2014 1 Dramaturgi Introduksjon av aktører Forskjeller mellom

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor. Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26.

Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor. Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26. Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26. november 2010 Anne Rønning Brensel og energi Vann Areal Naturressurser Utslipp

Detaljer

Medlemsmøte 23. mars 2006

Medlemsmøte 23. mars 2006 Medlemsmøte 23. mars 2006 Bygningsenergidirektivet Standarder og beregningsverktøy Siv.ing. Thor Lexow 23. mars 2006 Privat og uavhengig medlemsorganisasjon En samling av: Norsk Allmennstandardisering

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO

Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO 14. oktober 2009 Verdens standardiseringsdag Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO - bakgrunn - hva finnes - hva kommer siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge CEN/CENELEC BT/JWG Energy

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Asplan Viak AS Peter Bernhard Frokostmøte Bærekraftig rehabilitering Bergen, 10. desember 2014 Bakgrunn 40% Bygg står i dag for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk,

Detaljer

Olav Isachsen, NVE. Status for energimerking av bygninger m.m.

Olav Isachsen, NVE. Status for energimerking av bygninger m.m. Olav Isachsen, NVE Status for energimerking av bygninger m.m. Hovedpunkter i EUs direktiv om energieffektivitet i bygninger Beregningsmetodikk for energibruk Energikrav for nye bygg og i store bygg som

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg

Nye energikrav til yrkesbygg Nye energikrav til yrkesbygg Hvordan bruke NS 3031 i forhold til TEK? Oslo, 27. november 2008 Rasmus Z. Høseggen, ph.d. Post Doc., Inst. energi- og prosessteknikk, NTNU Oppgave: Om et byggs energimål (

Detaljer

Ny NS 3031- Standard for beregning av bygningers energiytelse

Ny NS 3031- Standard for beregning av bygningers energiytelse 10. mai 2007 kl. 11.45 12.15 Ny NS 3031- Standard for beregning av bygningers energiytelse Prosjektleder Thor Lexow Markedsområde bygg, anlegg og eiendom Privat og uavhengig medlemsorganisasjon En samling

Detaljer

Vil ZEB-bygg sprenge nettet?

Vil ZEB-bygg sprenge nettet? Vil ZEB-bygg sprenge nettet? Effektprofil for fremtidens bygg CenSES Årskonferanse Oslo, 4. november 215 Karen Byskov Lindberg PhD-kandidat, Institutt for Elkraftteknikk, NTNU Overingeniør, Energiavdelingen,

Detaljer

23.11.2006 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2002/91/EF. av 16. desember 2002

23.11.2006 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2002/91/EF. av 16. desember 2002 Nr. 58/29 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2002/91/EF 2006/EØS/58/10 av 16. desember 2002 om bygningers energiytelse(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten

Detaljer

Krav til energimerking av bygninger

Krav til energimerking av bygninger Krav til energimerking av bygninger En forretningsmulighet? Gunnar Westgaard Direktør, Forretningsutvikling 22. september 2009 Stange Energi en gallerlandsby Kilde: Albert Uderzo, Asterix-tegner Slide

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

Adax AS Steinar Sandum

Adax AS Steinar Sandum Adax AS Steinar Sandum Medlem - CENELEC TX59 WG12 (funksjonskrav elvarme) Medlem - Standard Norge NK 034 for Norsk Industri (byggforskrifter) Leder - NEK 59 komite (funksjonskrav apparater) Stakeholder

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg

Nye energikrav til yrkesbygg Nye energikrav til yrkesbygg Hvordan bruke NS 3031 i forhold til TEK? Trondheim, 17. september 2008 Rasmus Z. Høseggen, ph.d. Post Doc., Inst. energi- og prosessteknikk, NTNU Oppgave: Om et byggs energimål

Detaljer

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Thor E. Lexow, 25. oktober 2012 NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger - FORMÅLET MED STANDARDEN - BAKGRUNSSIMULERINGER OG ANALYSER - SAMMENLIGNING MED TEK10 - HVORDAN BRUKE STANDARDEN? Hvem

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg EU- energidirektivet setter spor i norske bygg Hvilke tiltak må gjøres og hva koster det? Ny TEKN2007- energikravene er gjeldene fra 01.08.2009. Mange medlemmer har allerede startet. Hva krever det og

Detaljer

Nye energikrav -utviklingen i EU og i Norge. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Nye energikrav -utviklingen i EU og i Norge. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Nye energikrav -utviklingen i EU og i Norge FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norsk Teknologi En landsforening i NHO 1.500 bedrifter 26.500 ansatte 28 milliarder kroner samlet

Detaljer

Ny teknisk energiforskrift for bygg

Ny teknisk energiforskrift for bygg Ny teknisk energiforskrift for bygg TEK 15 1 Energi & klimagassutslipp Sammenheng mellom energibruk og utslipp Bygg generer utslipp under: utvinning og prosessering av materialer transport bygging drift

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 8-2009

Prisstigningsrapport nr. 8-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 8-2009 ENERGIMERKING AV BYGNINGER - NY FORSKRIFT FRA 01.01.2010 side 2/5 Forskrift om energieffektivitet i bygninger er nå på høring med frist 1. oktober,

Detaljer

Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt CO 2 utslipp? Tore Wigenstad enova

Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt CO 2 utslipp? Tore Wigenstad enova Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt utslipp? Tore Wigenstad enova Veien mot lavutslipp går via redusert energibehov men kan løses på andre måter også Energiforsyningsystem

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

19. mai 2009, 11.15 11.45

19. mai 2009, 11.15 11.45 19. mai 2009, 11.15 11.45 Norsk Standard Standarder som verktøy Rehabiliteringsomfang - helhetlig metode ISO 16813 Beskrivelser av rehabilitering etter NS 3420 Standarder for beregning av energibehov Dokumentasjon

Detaljer

TEK10 - tips og råd om energiberegninger

TEK10 - tips og råd om energiberegninger TEK10 - tips og råd om energiberegninger Fagdagene 2014, 5. nov 2014 Krav i Klimaforliket og EPBD II Klimaforliket 2012 (klimameldingen): Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå

Detaljer

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

Varmesystemer i nye Energiregler TEK Varmesystemer i nye Energiregler TEK muligheter for å se/e krav 3l dimensjonerende temperatur f.eks. 60 grader hvor stor andel skal omfa/es av kravet 3l fleksible løsninger mulige kostnadsbesparelser ved

Detaljer

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav i lov, forskrift og standard FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav Nye energikrav i teknisk forskrift Skjerpede krav til netto energibehov i bygg

Detaljer

Bygglinjas fagdag 29. mars 2006

Bygglinjas fagdag 29. mars 2006 Bygglinjas fagdag 29. mars 2006 Bygningsenergidirektivet nye standarder for energibruk i bygg Siv.ing. Thor Lexow Eurokoder nye europeiske prosjekteringsstandarder Siv.ing. Steinar Leivestad 29. mars 2006

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU Seminar: Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen?, Radisson Blue Scandinavia Hotel, Oslo 3. juni 2010 Hvor kan det spares, og hvordan går vi frem? Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Aktiv energistyring i passive bygg

Aktiv energistyring i passive bygg Aktiv energistyring i passive bygg - Om klimaambisjoner og byggutforming Mads Mysen Professor II, HiO - IU - Energi&Miljø Seniorforsker SINTEF Byggforsk Ny teknologi som kan prege våre bygg Klima- og ressursutfordringen

Detaljer

Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no

Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no Biogas from municipal organic waste Trondheim s environmental holy grail? Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no 2 What is biogas? Produced naturally from biological decomposition

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om

Detaljer

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger (både Norge og EU) På tross

Detaljer

Nye energikrav Utviklingen i EU og i Norge. Foredrag av daglig leder Mats Eriksson VKE Foreningen for Ventilasjon Kjøling og Energi 27.

Nye energikrav Utviklingen i EU og i Norge. Foredrag av daglig leder Mats Eriksson VKE Foreningen for Ventilasjon Kjøling og Energi 27. Nye energikrav Utviklingen i EU og i Norge Foredrag av daglig leder Mats Eriksson VKE Foreningen for Ventilasjon Kjøling og Energi 27. november 2008 Norsk Teknologi En landsforening i NHO 1.500 bedrifter

Detaljer

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,

Detaljer

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen 5. Oktober 2007 Leif Amdahl Generalsekretær Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

Analyse av mulig utvikling av fremtidig energiforbruk og varmesystemer i bygninger

Analyse av mulig utvikling av fremtidig energiforbruk og varmesystemer i bygninger Analyse av mulig utvikling av fremtidig energiforbruk og varmesystemer i bygninger Thomas Sand Hareide Master i energi og miljø Oppgaven levert: Juni 2009 Hovedveileder: Rolf Ulseth, EPT Biveileder(e):

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Energivennlig utvikling av Daleområdet. Utarbeidet av Øystein Lindberg/Multiconsult Presentasjon for Lyse, på vegne av Dale Eiendomsutvikling

Energivennlig utvikling av Daleområdet. Utarbeidet av Øystein Lindberg/Multiconsult Presentasjon for Lyse, på vegne av Dale Eiendomsutvikling Energivennlig utvikling av Daleområdet Utarbeidet av Øystein Lindberg/Multiconsult Presentasjon for Lyse, på vegne av Dale Eiendomsutvikling CONCERTO PIME S Første byggetrinn vil være en Concerto utbygging:

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard 30. januar 2012, 08.30 09.10 prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en

Detaljer

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN The complexity in building design The Facade The room Amount of insulation Glass area Glass quality Sun screen Orientation Room depth Heat gain equipment

Detaljer

B O L I G P R O D U S E N T E N E. Høringsvar fra Boligprodusentenes Forening - revidert bygningsenergidirektiv (EPBD-2)

B O L I G P R O D U S E N T E N E. Høringsvar fra Boligprodusentenes Forening - revidert bygningsenergidirektiv (EPBD-2) B O L I G P R O D U S E N T E N E Olje- og energidepartementet Postboks 8184 Dep 0033 OSLO Deres ref. Deres brev av Vår ref. Dato 10/01208-7 L. Myhre 01.12.2010 Høringsvar fra Boligprodusentenes Forening

Detaljer

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no Solarkonferansen Kristiansand, 18. juni 2014, Bakgrunn 40% Bygg står

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon

Detaljer

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse Bærekraftig utvikling og klimaforandringer Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009 EMQR 1 Innholdsfortegnelse Problemstillinger Hva ligger i Bærekraftig utvikling Klimaforandringer. Årsaker og

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Etablerte mål og virkemidler i EU EUs Energi- og klimapakke EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk 20 % reduserte klimagassutslipp 20 % energieffektivisering

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger

Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger Deres referanse Vår referanse Dato 13.10.2009 NVE Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger EBL ser det som svært positivt at man nå legger opp til et system for

Detaljer

Byggmakker Fagdag. Energimerking av boliger og bedre energiytelse ved hjelp av tiltak. Erling Weydahl. Rådg. ing. MRIF

Byggmakker Fagdag. Energimerking av boliger og bedre energiytelse ved hjelp av tiltak. Erling Weydahl. Rådg. ing. MRIF Byggmakker Fagdag Energimerking av boliger og bedre energiytelse ved hjelp av tiltak Erling Weydahl Rådg. ing. MRIF Innhold Innledning Bygningsenergidirektivet med ny Teknisk Forskrift Rammen rundt energimerkeordningen

Detaljer

Energimerking. Torgeir Mikalsen Mo i Rana 19.11 2009. Styringsdokument Kvalitetskultur

Energimerking. Torgeir Mikalsen Mo i Rana 19.11 2009. Styringsdokument Kvalitetskultur Energimerking Torgeir Mikalsen Mo i Rana 19.11 2009 1 Styringsdokument Kvalitetskultur Agenda Status Norske bygg Myndighetskrav energi i bygg Energiforsyning Fremdrift og hovedområder EMS Energimerkesystemet

Detaljer

HVA SIER REGELVERKET OG NORSKE STANDARDER FOR PASSIVHUS. Passivhus prosjektering og gjennomføring 28.11.2012 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson

HVA SIER REGELVERKET OG NORSKE STANDARDER FOR PASSIVHUS. Passivhus prosjektering og gjennomføring 28.11.2012 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson HVA SIER REGELVERKET OG NORSKE STANDARDER FOR PASSIVHUS Passivhus prosjektering og gjennomføring 28.11.2012 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson Etablerte mål og virkemidler i EU EUs Energi- og klimapakke EU

Detaljer

Energieffektive bygg for fremtiden - tendenser i markedet. Inger Andresen, dr.ing. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Professor II, NTNU

Energieffektive bygg for fremtiden - tendenser i markedet. Inger Andresen, dr.ing. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Professor II, NTNU Energieffektive bygg for fremtiden - tendenser i markedet Inger Andresen, dr.ing. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Professor II, NTNU Forskningssenter for Zero Emission Buildings 2009-2016 NTNU SINTEF Byggforsk

Detaljer

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Skoleanleggskonferansen 2011 Fysisk læringsmiljø Espen Løken, PhD og siv.ing. energi og miljø 21.09.2011 EUs bygningsenergidirektiv

Detaljer

RENLUFT 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Bergen 8.11.2013. VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson

RENLUFT 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Bergen 8.11.2013. VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson RENLUFT 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Bergen 8.11.2013 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson 1 Relevante arenaer VKE v/mats Eriksson er aktiv på følgende arenaer med relevans for Energivurdering av

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse

Detaljer

LECO Rehabilitering av kontorbygg til faktor 2 og 4

LECO Rehabilitering av kontorbygg til faktor 2 og 4 LECO Rehabilitering av kontorbygg til faktor 2 og 4 Helle Wøhlk Jæger Sørensen Erichsen & Horgen AS M 1 Oversikt Prosjektet Cases Energibegreper Parametre Resultater M 2 Kortfattet cv Utdannet på Aalborg

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

Energi og Teknologi i bygg. Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012

Energi og Teknologi i bygg. Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012 Energi og Teknologi i bygg Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012 YIT er Norges ledende leverandør av tekniske bygginnstallasjoner Omsetning: ca 4 mrd. kroner Antall

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard - Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,

Detaljer

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Olav K. Isachsen NVE Fortsatt mye uavklart - men vi ser konturene av hvordan de nye ordningene

Detaljer

Nye energikrav Utviklingen i EU og i Norge

Nye energikrav Utviklingen i EU og i Norge Nye energikrav Utviklingen i EU og i Norge Foredrag av daglig leder Mats Eriksson VKE Foreningen for Ventilasjon Kjøling og Energi 17. september 2008 Norsk Teknologi En landsforening i NHO 1.500 bedrifter

Detaljer

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Høringskommentar til foreslåtte nye energikrav 2015 fra Mesterhus Norge v/ teknisk sjef Elisabeth Bjaanes Kapittel 14 Energi

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Bygningsenergidirektivet Energimerking og energiinspeksjoner

Bygningsenergidirektivet Energimerking og energiinspeksjoner Bygningsenergidirektivet Energimerking og energiinspeksjoner Terje Stamer Wahl, NVE September 2005 Bakgrunn og formål med direktivet Bakgrunn: Energibruk i bygningssektoren står for ca. 40 % av energibruken

Detaljer

Fremtidens SD-anlegg SIEMENS

Fremtidens SD-anlegg SIEMENS SIEMENS Fremtidens SD-anlegg Arild Fossbakk Siemens Ltd 2009. All rights reserved. 5-10-15 år tilbake 90-tallet: personsøkere mye brukt 1990: Internet tilgjengelig kommersielt 1995: Windows 95 released

Detaljer

Energiframskrivning mot 2050

Energiframskrivning mot 2050 Energiframskrining mot 2050 Norges Energidager 22-23. oktober 2015 Kari Aamodt Espegren Institutt for energiteknikk Utikling a en referansebane for energibruk i Norge mot 2050 Det finnes ingen energiframskrining

Detaljer

Zero Village Bergen Norges mest ambisiøse område med nullutslippsbygg

Zero Village Bergen Norges mest ambisiøse område med nullutslippsbygg Zero Village Bergen Norges mest ambisiøse område med nullutslippsbygg Presentasjon Bærekraftuka, NTNU, 19.10.2015 Inger Andresen, professor Integrert Energidesign Institutt for byggkunst, historie og teknologi,

Detaljer