Nye energikrav Utviklingen i EU og i Norge. Foredrag av daglig leder Mats Eriksson VKE Foreningen for Ventilasjon Kjøling og Energi 27.

Transkript

1 Nye energikrav Utviklingen i EU og i Norge Foredrag av daglig leder Mats Eriksson VKE Foreningen for Ventilasjon Kjøling og Energi 27. november 2008

2 Norsk Teknologi En landsforening i NHO bedrifter ansatte 28 milliarder kroner samlet omsetning Heis Integrasjon Ventilasjon Elektro Rør Automatisering Kulde /Varmepumper Tele/data Energi

3 Norsk Teknologi Verdiskaping % av verdiskapningen i bygg % av verdiskapningen i skip

4 Norsk Teknologi Omsetning på forretningsområder Norsk Teknologi statistikk 2007

5 VKE Foreningen for Ventilasjon, Kjøling og Energi Norwegian HVAC Association VKE ble formelt etablert 11. juni 2008 og består av de tidligere bransjeforeningene Kulde- og varmepumpeentreprenørenes Landsforening (KELF) Ventilasjons- og Rørentreprenørenes Forening (VRF) Norsk Ventilasjon og Energiteknisk Forening (NVEF) VKE organiserer mer enn 130 bedrifter som arbeider med entrepriser/service og produkter i Norge. Medlemmene omsetter for ca 6 milliarder kroner og har rundt ansatte. Hensikten med sammenslåingen er å ivareta medlemmenes interesser på en forsterket, rasjonell og effektiv måte.

6 VKE arbeider med Klima Energi og Miljø (KEM) i bygg og i industri Inneklima effektivisering Inneklima er viktig for vår helse og vår produktivitet/effektivitet Hvordan skape et godt inneklima med lavest mulig energibruk o Materialvalg o Renhold o Varme og kjølebelastning o Behovsstyring Energibruk effektivisering Miljøpåvirkning - energiforsyning

7 Klima, energi og miljø Norge - en miljøvennlig energinasjon og et foregangsland i miljøpolitikken Energibruk og miljø henger tett samme 40 % av energibruken og 60 % av elektrisitetsbruken i byggsektoren

8 Regjeringens mål og virkemidler for byggenæringen Mål Lavenergi som standard Mer energieffektiv bygningsmasse Mindre bruk av elektrisitet til oppvarmingsformål Virkemidler Administrative virkemidler Økonomiske virkemidler Informasjon FoU

9 SN/K 34 Energi i bygninger (Standard Norge) Komiteen har ansvaret for å vurdere nasjonalt behov for standarder for bygningers energibruk, bl.a. som følge av nasjonale krav og utviklingen i EU (for eksempel Det europeiske Bygningsenergidirektiv (2002/91/EC). Komiteen har det faglige ansvar for bl.a.: NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse Metoder og data (2007) prns 3700 Kriterier for lavenergi- og passivhus Boliger (2009) Mats Eriksson, VKE er komitéleder i perioden frem til

10 Norges energimarked

11 Energibruk i bygg

12 Bygningsenergidirektivet (EPBD) Hovedpunkter Beregningsmetodikk for energibruk/energiytelse Energikrav for nye bygg og i store bygg som renoveres Energimerking av bygninger Energivurdering av kjelanlegg og klimaanlegg vet.no

13 EPBD Artikkel 15 Innarbeiding i nasjonal lovgivning 1. Medlemsstatene skal innen 4. januar 2006 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. 2. Dersom medlemsstatene mangler kvalifiserte og/eller godkjente sakkyndige, kan de få et ytterligere tidsrom på tre år til å anvende bestemmelsene i artikkel 7, 8 og 9 fullt ut. Artikkel 7: Energisertifikat Artikkel 8: Kontroll av kjeler Artikkel 9: Kontroll av klimaanlegg 1.

14 Norge dras inn for EFTA-domstolen Utrolig sommel med energimerkeordningen Halvparten av direktivet er ennå ikke implementert. Nå er det tre år siden det skulle vært det, og det er for lang tid, sier juridiske direktør Niels Fenger i EFTAs overvåkingsorgan, ESA

15 Bygningsenergidirektivet Gjennomføringen i andre land Ingen felles metode i Europa for gjennomføring av bygningsenergidirektivet Stort sett bruk av energirådgivere, men med svært ulike kvalifikasjonskrav. Ulike indikatorer for energiytelse

16 Roadmap - Recasting of EPBD The changes under consideration aim at overcoming multiple barriers that hinder the utilization of the vast potential for energy demand reductions in the buildings sector. The changes under consideration aim at overcoming multiple barriers that hinder the utilization of the vast potential for energy demand reductions in the buildings sector.

17 EPBD main problems identified Financing concerns, imperfect and short sighted consideration when calculating the return of investment No consideration by owners of the energy bill to be paid by the people renting their building Shortage of administrative and technical capacity Fears to bother property owners with any kind of requirements.

18 Main areas to be considered Expansion of the scope Buildings smaller than 1000 m2 represent 72 % of the total floor area in EU15 Strengthening of the requirements of the existing Directive Public sector to demonstrate leadership Reinforce the role of the energy perfomance certificates

19 Objectives of EU initiative on a revised Directive Rapidly improving the energy performance of the EU's existing buildings Taking the lead to make very low energy houses the norm for new buildings Strategic objectives will be supported Sustainability (Reduction of greenhouse gas emissions) Security of energy supply (Limiting the EU's growing exposure to increased volatility and prices for oil and gas) Stimulating competitiveness

20 Bygningsenergidirektivet Forslag EPBD Mål Avklare og forenkle Utvide Styrke og effektivisere virkningen Sørge for at offentlig sektor tar en ledende rolle Nasjonale fastsettelse av krav og metode for implementering

21 EPBD 2009 bakgrunn EU MÅL innen % reduksjon av energibruk 20% reduksjon i utslipp av klimagasser 20% økning i bruken av fornybar energi BAKGRUNN Klimaendringer Høye energipriser Økt avhengighet av importert energi

22 European strategies Second Strategic Energy Review - Securing our Energy Future /2008_11_ser2_en.htm

23 FNs klimapanel Hvilke klimatiltak nytter? Det største potensialet for kutt med lave kostnader finner vi i bygningssektoren. Ved å utnytte mulighetene for energieffektivisering i nye og eksisterende bygninger, kan vi unngå 30 prosent av de forventede utslippene innen 2030, og samtidig oppnå netto økonomisk gevinst. Energieffektive bygninger kan i tillegg til å gi reduserte utslipp av klimagasser også gi bedre utendørs og innendørs luftkvalitet, økt velferd og forbedret energisikkerhet.

24 Videregående opplæring KEM

25 Tekniske Fagskole - Servicetekniker Klima Energi Miljø KEM i bygg Studietilbud er etablert i Oslo KEM-studium tilbys også på andre steder i Norge: Stavanger SOTS KEM Bergen BTF KEM Sørlandet se DAHLSKE KEM Gjøvik se, Gjøvik KEM 2 og Gjøvik KEM 4 I tillegg arbeides det med etablering av studiet i Trondheim. VKE vil i samarbeid med NRL ta et initiativ til å etablere et Forum for Fagskolestudiet KEM høsten 2008, et stiftelsesmøte er under planlegging.

26 HiB Energiingeniør Bachelor i ingeniørfag En energiingeniør arbeider med problemstillinger knyttet til produksjon, distribusjon og bruk av energi i et globalt eller lokalt perspektiv, med fokus på tekniske løsninger og økonomi, samfunnsbehov og miljø. De fremtidige utfordringer som vi står ovenfor innen energi og klima, gjør det nødvendig med ingeniører som har et bredt og helhetlig syn på problemstillingene innenfor disse områdene.

27 HiO Bachelor Energi og miljø i bygg Inneklima betyr mye for folks helse. Energi- og miljøingeniører skal kunne arbeide med å sikre helhetlige løsninger for bygg, slik at kravene til energibruk, indre og ytre miljø, funksjon og økonomi tilfredsstilles under bygging og drift. Du skal også kunne lede slikt arbeid. Les mer her

28 HiO Master i Energi og Miljø (Inneklima) Studiet er et 2-årig fulltidsstudium som gir en fordypning i energibruk, miljøutslipp og miljøbelastninger i og utenfor bygninger. Studentene vil lære å utforme og prosjektere optimale energisystemer ved valg av system- og teknologiløsninger som gir akseptable miljøbelastninger. Videre legges det vekt på drifting og vedlikehold av bygninger, slik at man opprettholder et akseptabelt inneklima. Les mer her.

29 NTNU Master Energi og miljø Studieretninger Varme- og energiprosesser Energibruk og energiplanlegging Elektrisk energiteknikk