TEK10 - tips og råd om energiberegninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEK10 - tips og råd om energiberegninger"

Transkript

1 TEK10 - tips og råd om energiberegninger Fagdagene 2014, 5. nov 2014

2 Krav i Klimaforliket og EPBD II Klimaforliket 2012 (klimameldingen): Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i Kravnivå baseres på samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen. EUs reviderte bygningsenergidirektiv (2010/31/EU): Article 9 Nearly zero-energy buildings 1. Member States shall ensure that: (a) by 31 December 2020, all new buildings are nearly zero- energy buildings; (b) after 31 December 2018, new buildings occupied and owned by public authorities are nearly zero-energy buildings.

3 EU-Directive on energy performance of buildings Nearly zero-energy buildings from December 2020 EU

4 US

5 Japan

6 Nye energikrav i TEK Energikravkrav Overgangsperiode Ny teknisk forskrift 2017? Teknisk forskrift 2010 Nær nullenergi? Passivhusnivå 1 år? Teknisk forskrift 1997 TEK10 1 år? TEK97 rev ,5 år 1 år Jan 2016? Passivhusnivå 2021? Nær nullenergi?

7 TEK10 kap 14 Energi - To alternative modeller Energitiltaksmodellen m/ mulighet for omfordeling Ved omfordeling er referansen eget bygg med 20 % dør- og vindusareal Rammekravsmodellen totalt, netto energibehov småhus: /BRA (kwh/m 2 ) øvrige boligbygg: 115 kwh/m 2 Dokumentere at beregnet, normert energibehov er lavere enn rammen

8 Ulike beregningspunkt som referanse for energikrav TEK TEK NS 3700 Passivhus Energimerking Revidert bygningsenergidirektiv (EPBD II) Varmetap (energitiltak) Netto energibehov Levert energi Vektet, levert energi Beregnet varmetap fra bygget Beregnet energibehov for å holde bygget oppvarmet, uten hensyn til egenskapene til varmeanlegget Beregnet energibehov til bygget når det også tas hensyn til egenskapene til varmeanlegget Beregnet energibehov til bygget med (miljø)vekting av energivarene Inndata; Transmisjonsvarmetap Ventilasjonsvarmetap Infiltrasjonsvarmetap Inndata: Solvarmetilskudd Internvarme fra lys, utstyr og personer Varmekapasitet (varmelagring) Vifte- og pumpeenergi Varmtvannsbehov Inndata: Kapasitet til varmeanlegget Systemvirkningsgrader for varmeanlegget: - produksjonsvirkningsgrad - distribusjonsvirkningsgrad - romvirkningsgrad Inndata: Total primærenergifaktorer Ikke-fornybar primærenergifaktorer CO 2 -faktorer Energipriser etc.

9 Energitiltak m/ omfordeling Energitiltakene i TEK10 er grunnlag for energirammekrav U-verdier [W/(m 2 K)] TEK10 Yttervegg 0,22 0,18 Vinduer og dører 1,2 Tak Omfordeling 0,13 Golv 0,15 Normalisert kuldebro [W/K per m 2 BRA] 0,06/0,03 Varmegjenvinning ventilasjon 80 % 70 % Lekkasjetall [luftveksl. per time v/ 50 Pa] 1,5/2,5 SFP [kw/(m 3 /s)] 2,5 Vindus- og dørandel av BRA 20 % Boligprodusentene søker slanke yttervegger. Nye, roterende varmegjenvinnere har virkningsgrad %, mot TEK10-nivået 70 %. Bedre varmegjenvinning omfordeles mot slankere vegg. Vanlig utførelse er 20 cm isolasjon i yttervegg (Uverdi ca 0,22 W/(m 2 K)), mot 25 cm isolasjon som U-verdi 0,18 W/(m 2 K) ville tilsvare. Denne omfordelingen er en del av "TEK10-pakka".

10

11 Beregning av varmetap (W/K) Bygningsdel/ tiltak Mengde Nivå (energitiltak i TEK ) Varmetap Transmisjon Yttervegg 170 m 2 U = 0,18 W/(m 2 K) 31 W/K Vindu/dør 20 % av BRA = 32 m 2 U = 1,2 W/(m 2 K) 38 W/K Tak 88 m 2 U = 0,13 W/(m 2 K) 11 W/K Golv 80 m 2 U = 0,15 W/(m2K) 12 W/K Kuldebro 160 m 2 BRA ψ = 0,03 W/K per m 2 BRA 5 W/K "SINTEF-kassa" enebolig i to etasjer grunnflate 8 m x 10 m skråtak i andre etasje oppvarmet areal = 160 m 2 BRA Ventilasjon 1,2 m 3 /m 2 per time η = 70 % 19 W/K Luftlekkasjer 459 m 3 n 50 = 2,5 luftv. per time 26 W/K Varmetransportkoeffisient 143 W/K Varmetapstall 0,89 W/K per m 2 BRA

12 Beregning av netto energibehov (kwh/m 2 ) Utetemperatur Personvarme 1,5 W/m 2 BRA Interne varmetilskudd Belysning 1,3 W/m 2 BRA Elektrisk utstyr 1,2 W/m 2 BRA Innetemperatur Solinnstråling Varmetap: transmisjonsvarmetap infiltrasjonsvarmetap ventilasjonsvarmetap Varmetilskudd fra: belysning, elektrisk utstyr og personer (4,0 W/m 2 BRA) solinnstråling Andre parametre: Varmekapasitet Temperatur ventilasjonstilluft Eksempel: Netto oppvarmingsbehov for SINTEF-kassa ved 5 o C utetemperatur: Varmetap: 143 W/K (20 ( 5)) = W Varmetilskudd: 4,0 W/m 2 BRA 160 m 2 BRA = 640 W Netto oppvarmingsbehov per time (uten sol): Wh 640 Wh Wh

13 Beregning av levert energi (kwh/m 2 ) Bygger på netto energibehov, men tar hensyn til virkningsgrader i varmeanlegget: produksjonsvirkningsgrad distribusjonsvirkningsgrad romvirkningsgrad Total systemvirkningsgrad (NS 3031): elektriske panelovner: 0,98 bergvarmepumpe: 2,22 fjernvarme: 0,84 Varmeanlegg Eksempel: Levert energi til oppvarming for SINTEF-kassa ved 5 o C utetemperatur: Netto oppvarmingsbehov (per time): Wh Levert energi (per time): - elektrisk oppvarming: Wh/0,98 = Wh - bergvarmepumpe: Wh/2,22 = Wh - fjernvarme: Wh/0,84 = Wh

14 Beregning av vektet, levert energi (kwh/m 2 ) Bygger på levert energi, men med vekting av energibærerne EPBD II krever bruk av numerisk indikator basert på primærenergi. Primærenergifaktorer fastsettes nasjonalt, kan velge mellom: total primærenergi ikke-fornybar primærenergi

15 Primærenergifaktorer (pren 15603:2013) Energivare Ikke-fornybar primærenergifaktor Fornybar primærenergifaktor Total primærenergifaktor Fyringsolje 1,05 0,00 1,05 Gass 1,05 0,00 1,05 Elektrisitet fra nettet 2,30 0,20 2,50 Elektrisitet fra nettet basert på vannkraft 0,50 1,00 1,50 Fjernvarme 1,30 0,00 1,30 Ved 0,05 1,00 1,05 Biogass 0,05 1,00 1,50

16 NS 3031 Metode/formelverk: varmetapstall netto energibehov levert energi vektet levert energi Normative og informative inndata (bruksbetingelser) Bruksområde Beregne energiytelse opp mot krav i tekniske forskrift Beregne energiytelse opp mot energimerkeordningen Vurdere virkningen av alternative utforminger/løsninger Vurdere virkningen av tiltak i eksisterende bygg

17 Normative og informative tillegg

18 Referansebygg for rammekravsmodellen Energirammen er basert på utregninger for "SINTEF-kassa" og "SINTEF-blokka", med antakelse om energitiltak ihht. energitiltaksmodellen: småhus: /BRA (kwh/m 2 ) øvrige boligbygg: 115 (kwh/m 2 ) "SINTEF-kassa" småhus i to etasjer grunnflate 8 m x 10 m skråtak i andre etasje (gj.snitt romhøyde 2,9 m) oppvarmet areal = 160 m 2 BRA "SINTEF-blokka" blokk i tre etasjer grunnflate 10 m x 30 m romhøyde 2,4 m oppvarmet areal = 900 m 2 BRA

19 Valg av referansebygg har betydning Opprinnelig hadde "SINTEF-kassa" kaldt loft (flat himling) og romhøyde 2,4 m) I prosessen før "TEK07" ble dette endret til mønt himling og gjennomsnittlig romhøyde 2,9 m Opprinnelig Justert versjon med mønt himling 5 kwh høyere energiramme 1,87 m 2,4 m 2,4 m 5,05 m 0,25 m 5,05 m 0,25 m 2,4 m 2,4 m

20 Arkitektene må tenke på bygningsformen Hus X: Veggtykkelsen må økes fra 200 mm til 500 mm for å få like lavt oppvarmingsbehov som Trend 3

21 Alternative referansebygg størrelse og bygningsform Småhus Nordbohus Auriga m 2 Mesterhus Nora m 2 Norgeshus Trend m 2 Nordbohus Tekno 147 m 2 Block Watne Lykkebo 155 m 2 SINTEF-kassa- 160 m 2 Norgeshus Asplund m 2 Nordbohus Nukleus m 2 Mesterhus Karita m 2 Tomannsbolig m 2 Rekkehus 480 m 2 Øvrige boligbygg (blokker) SINTEF-blokka 900 m 2 Block Watne, Prosjekt K m 2 Block Watne, Prosjekt K m 2 Indeksbygg, UU-blokka m 2

22 Sammenheng mellom varmetapstall og oppvarmingsbehov Forutsetninger: - Energitiltak etter TEK10-20 % dør- og vindusandel - vindusorientering N/Ø/S/V = 25%/20%/35%/20%

23 Forenklet sammenheng mellom varmetapstall og netto energibehov y = oppvarmingsbehov (kwh per m 2 oppv. BRA) x = varmetapstall (W/K per m 2 oppv. BRA) Forutsetter energitiltak etter TEK10 og bygg med samme varmekapasitet, orientering av vinduene, solskjerming, teknisk utstyr, belysning, styring regulering m.m.

24 Eksempel: Beregning av varmetapstall for småhus Antakelser: rektangulær "skoeske" i to etasjer, lengde = 1,5 x bredde, (maks. bredde 8 m) energitiltak etter TEK10 Bruksareal m Geometrske inndata Bredde m 5,2 5,8 6,3 6,8 7,3 7,7 8,0 8,0 8,0 Lengde m 7,7 8,7 9,5 10,2 11,0 11,6 12,5 13,8 15,0 Romhøyde m 2,4 2,4 2,4 2,4 2,4 2,4 2,4 2,4 2,4 Luftvolum m3 192,0 240,0 288,0 336,0 384,0 432,0 480,0 528,0 576,0 Omkrets m 25,8 28,9 31,6 34,2 36,5 38,7 41,0 43,5 46,0 Vinduer og dører m2 16,0 20,0 24,0 28,0 32,0 36,0 40,0 44,0 48,0 Yttervegg m2 117,0 128,7 138,9 147,9 156,1 163,5 171,2 180,0 188,9 Golv m2 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 110,0 120,0 Tak m2 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 110,0 120,0 Beregnet varmetap W/K W/K W/K W/K W/K W/K W/K W/K W/K Vinduer og dører 1,2 W/(m2)K 19,2 24,0 28,8 33,6 38,4 43,2 48,0 52,8 57,6 Yttervegg 0,18 W/(m2)K 21,1 23,2 25,0 26,6 28,1 29,4 30,8 32,4 34,0 Golv 0,15 W/(m2)K 6,0 7,5 9,0 10,5 12,0 13,5 15,0 16,5 18,0 Tak 0,13 W/(m2)K 5,2 6,5 7,8 9,1 10,4 11,7 13,0 14,3 15,6 Kuldebroer 0,03 W/(m2)K 2,4 3,0 3,6 4,2 4,8 5,4 6,0 6,6 7,2 Luftlekkasjer 2,5 Luftv/time 11,1 13,9 16,6 19,4 22,2 24,9 27,7 30,5 33,3 Sum 64,9 78,0 90,8 103,4 115,9 128,2 140,5 153,1 165,7 Beregnet varmetapstall W/K per m2 0,812 0,780 0,757 0,739 0,724 0,712 0,703 0,696 0,690

25 Varmetapstall for småhus som funksjon av bruksareal (BRA) og antall etasjer Forutsetning: rektangulære "skoesker" i 1, 2 og 3 etasjer (maks. bredde 8 m) energitiltak etter TEK10 Varmetapstall uten ventilasjonsvarmetap (kun transmisjon og infiltrasjon)

26 Varmetapstall for øvrige boligbygg som funksjon av bruksareal (BRA) og antall etasjer Forutsetning: Rektangulære "skoesker" i 2, 3 og 4 etasjer (maks. bredde 14 m) energitiltak etter TEK10 Varmetapstall uten ventilasjonsvarmetap (kun transmisjon og infiltrasjon)

27 Varmetapstall for småhus med TEK10-tiltak Energitiltak etter TEK10, inkl 20 % dør- og vindusandel Varmetapstall uten ventilasjonsvarmetap (kun transmisjon og infiltrasjon)

28 Blokk K3

29 Blokk K4

30 UU-blokka (Indeksbygg)

31 Varmetapstall for blokker med TEK10-tiltak SINTEF-blokka 3 etasjer BW K3 3 etasjer BW K4 3 etasjer UU-blokka (indeksbygg) 4 etasjer Energitiltak etter TEK10, inkl 20 % dør- og vindusandel Varmetapstall uten ventilasjonsvarmetap (kun transmisjon og infiltrasjon)

32 Eksempel: Nødvendig økning av veggtykkelsen for å kompensere for det økte varmetap pga "ugunstig" bygningsform SINTEF-blokka 3 etasjer BW K3 3 etasjer BW K4 3 etasjer +13 cm veggisolasjon UU-blokka (indeksbygg) 4 etasjer +25 cm veggisolasjon +35 cm veggisolasjon +13 cm veggisolasjon

33 Valg av simuleringsprogram NS 3031 åpner for to beregningsalternativer: bruke månedsstasjonær beregning med formler gitt i standarden bruke simuleringsprogram som er validert (testet) etter NS-EN og tilfredsstiller 'level C'. Utfordring: validerte program gir ikke samme svar!

34 Validering etter NS-EN Standarden beskriver: referansebygg 8 alternative konstruksjonsløsninger og bruksbetingelser 3,6 m 5,5 m 2,8 m referanseklima (timesverdier) fasitsvar for oppvarmingsbehov (Q H,ref ) og kjølebehov (Q C,ref ) for de 8 alternativene kriterier for validering: 'level A' (maks ± 5% avvik fra fasitsvar) 'level B' (maks ± 10% avvik fra fasitsvar) 'level C' (maks ± 15% avvik fra fasitsvar) For å beregne energibehov opp mot krav i TEK10 må simuleringsprogrammet tilfredsstille "level C', tilsvarende maksimalt 15 % avvik fra fasitsvaret. Kravet gjelder for hver av de 8 alternativene, og skal tilfredsstilles separat for beregnet oppvarmingsbehov og beregnet kjølebehov.

35 Energibesparelse ved endring av energitiltak Utgangspunkt TEK10

36 Energibesparelse ved endring av energitiltak Utgangspunkt TEK10 Nåverdi av framtidig energibesparelse (50 år, 4 % realrente og energipris 1,00 kr/kwh) Boligstørrelse 160 m 2 BRA Eksempel: Økning fra 25 cm til 40 cm isolasjon i yttervegg: Energibesparelse = 8 kwh/m m 2 1,00 kwh/kwh 21,5 = kr Dvs. nåverdi av framtidige energibesparelser forsvarer en merinvestering på kr

37 Optimal isolasjonstykkelse for Glava 35 inkludert energibruken til produksjon av isolasjonen (innebygget energi)

38

39 Energiforsyning

40 "Rykk tilbake til start" Tilknytningsplikt til fjernvarme? 14-8 Hovedkrav 14-7 første og andre ledd Unntaksmulighet 14-7 tredje og fjerde ledd Krav til energiforsyning og varmeanlegg Krav i plan om tilknytning til fjernvarme? NEI JA Dekkes tilfredsstillende andel av netto varmebehov med annet enn fossilt brensel eller direktevirkende elektrisitet: 500 m 2 : 40 % > 500 m 2 : 60 % JA Nye bygg skal utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan utnyttes til romoppvarming, ventilasjon og varmtvann OK! NEI NB! Arealgrensen 500 m 2 refererer til oppvarmet bruksareal og gjelder hele bygningen, ikke enkeltleiligheter. Kjedete eneboliger bundet sammen med åpen carport, bod etc, regnes som én bygning NB! Passivhusstandarden NS 3700 stiller egne krav til energiforsyning. Med passivhus etter standarden er det dermed ikke "fritt fram" ved valg av varme-anlegg, selv om TEK gir unntak for bygg som tilfredsstiller passivhusnivå NEI NEI Naturforhold gjør det praktisk umulig? Mindre enn kwh/år Merkostnader over livsløpet? NEI JA JA JA Tilfredsstilles passivhusnivå? NEI JA Ikke krav til varmeanlegg NB! Passivhusstandarden NS 3700 stiller egne krav til energiforsyning Skorstein og lukket ildsted for biobrensel i alle boenheter over 50 m2

41 Lønnsomhetsberegning Kan bruke nøkkeltall for investeringskostnader for alternative varmeløsninger

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10 NOTAT Til: Medlemmer i Boligprodusentenes Forening Fra: Lars Myhre, lars.myhre@boligprodusentene.no Dato: 12.03.2012 (revidert 30.10.2014) Sak: KRAV TIL ENERGIFORSYNING I TEK10 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Høringskommentar til foreslåtte nye energikrav 2015 fra Mesterhus Norge v/ teknisk sjef Elisabeth Bjaanes Kapittel 14 Energi

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Krav i lov og forskrift Gustav Pillg ram Larsen Byggesak Rådgivning Undervisning Advokat Erling Erstad 1 Energiriktige bygninger Miljø og klima endrer fokus

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Inger Andresen, sjefsforsker SINTEF Byggforsk Byggesaksdagene, StoreCell 24.04.2014 1 Dramaturgi Introduksjon av aktører Forskjeller mellom

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening

Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Januar 2008 - Klimaforliket Det skal vurderes å innføre krav om passivstandard for alle nybygg innen 2020. Desember

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om

Detaljer

Ny NS 3031- Standard for beregning av bygningers energiytelse

Ny NS 3031- Standard for beregning av bygningers energiytelse 10. mai 2007 kl. 11.45 12.15 Ny NS 3031- Standard for beregning av bygningers energiytelse Prosjektleder Thor Lexow Markedsområde bygg, anlegg og eiendom Privat og uavhengig medlemsorganisasjon En samling

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010 TEKNA/NITO-kurs tirsdag 11. mai kl. 10.05 10.50 Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK Thor Endre Lexow, Statens Bygningstekniske etat ENERGIBRUK store utslipp mange miljøpåvirkninger utarming av essensielle

Detaljer

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen 5. Oktober 2007 Leif Amdahl Generalsekretær Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Energieffektivitet og energiforsyning STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat TEK Energikrav og tilsyn Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat DISPOSISJON Om BE Bakgrunn for energiregler Energikrav - Energieffektivitet - Energiforsyning - Minstekrav - Fremtidige

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen as Norsk kommunalteknisk forening, Oslo 13. november 2006 1 Innhold i foredraget Innledning, deriblant bygningsenergidirektivet

Detaljer

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Skoleanleggskonferansen 2011 Fysisk læringsmiljø Espen Løken, PhD og siv.ing. energi og miljø 21.09.2011 EUs bygningsenergidirektiv

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Norsk bygningsfysikkdag 25.november 2008, Oslo Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Trine D. Pettersen, Mesterhus Norge Hva er Mesterhus Mesterhus Lavenergi (2004) Bygd ca. 600 lavenergiboliger

Detaljer

B O L I G P R O D U S E N T E N E. Høringsvar fra Boligprodusentenes Forening - revidert bygningsenergidirektiv (EPBD-2)

B O L I G P R O D U S E N T E N E. Høringsvar fra Boligprodusentenes Forening - revidert bygningsenergidirektiv (EPBD-2) B O L I G P R O D U S E N T E N E Olje- og energidepartementet Postboks 8184 Dep 0033 OSLO Deres ref. Deres brev av Vår ref. Dato 10/01208-7 L. Myhre 01.12.2010 Høringsvar fra Boligprodusentenes Forening

Detaljer

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema Utfordringer knyttet til nye energikrav Dr.ing. Lars Myhre Fagansvarlig Mesterhus Norge Tema Fuktsikre takkonstruksjoner Yttervegger Ringmur med trinnfri atkomst (universell utforming) Yttervegger mot

Detaljer

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg EU- energidirektivet setter spor i norske bygg Hvilke tiltak må gjøres og hva koster det? Ny TEKN2007- energikravene er gjeldene fra 01.08.2009. Mange medlemmer har allerede startet. Hva krever det og

Detaljer

Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv. TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009. Krav og muligheter i regelverket

Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv. TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009. Krav og muligheter i regelverket Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009 Krav og muligheter i regelverket Forskningsleder Marit Thyholt SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere?

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Erling Weydahl, Multiconsult AS Hva skal jeg snakke om? Det nye innholdet i Byggesaksforskriften som omtaler

Detaljer

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Thor E. Lexow, 25. oktober 2012 NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger - FORMÅLET MED STANDARDEN - BAKGRUNSSIMULERINGER OG ANALYSER - SAMMENLIGNING MED TEK10 - HVORDAN BRUKE STANDARDEN? Hvem

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no.

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no. SBF BY A07005 RAPPORT Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader Marit Thyholt Bjørn Strandholmen www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mars 2007 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Byggforsk Arkitektur

Detaljer

Hvor kommer alle standardene fra? www.standard.no. Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard

Hvor kommer alle standardene fra? www.standard.no. Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard 25. november 2008, 10.30 10.50 Kriterier for lavenergihus/passivhus Utkast til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en privat og uavhengig medlemsorganisasjon

Detaljer

siv.ing. Thor Lexow, prosjektleder Standard Norge

siv.ing. Thor Lexow, prosjektleder Standard Norge 23. april 2008 13.20-14.00 Nye standarder som verktøy - Ny NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse - Lavenergi- og passivhus - Nytt forslag til EN-standard for energiledelse siv.ing. Thor Lexow, prosjektleder

Detaljer

Byggmakker Fagdag. Energimerking av boliger og bedre energiytelse ved hjelp av tiltak. Erling Weydahl. Rådg. ing. MRIF

Byggmakker Fagdag. Energimerking av boliger og bedre energiytelse ved hjelp av tiltak. Erling Weydahl. Rådg. ing. MRIF Byggmakker Fagdag Energimerking av boliger og bedre energiytelse ved hjelp av tiltak Erling Weydahl Rådg. ing. MRIF Innhold Innledning Bygningsenergidirektivet med ny Teknisk Forskrift Rammen rundt energimerkeordningen

Detaljer

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER Beregning av en bygnings energibehov. (prns 3031, metode og hovedtrekk) NAL, 5. oktober i Stavanger Forskningsleder, PhD Marit Thyholt 1 Generelt om nytt kravnivå og metoder

Detaljer

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav i lov, forskrift og standard FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav Nye energikrav i teknisk forskrift Skjerpede krav til netto energibehov i bygg

Detaljer

8-21 Energi og effekt

8-21 Energi og effekt 8-21 Energi og effekt Det er tre måter som kan brukes for å vise at bygningen tilfredsstiller det generelle forskriftskrav om at lavt energiforbruk skal fremmes. Energiramme Hovedmetoden er beregninger

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Medlemsmøte 23. mars 2006

Medlemsmøte 23. mars 2006 Medlemsmøte 23. mars 2006 Bygningsenergidirektivet Standarder og beregningsverktøy Siv.ing. Thor Lexow 23. mars 2006 Privat og uavhengig medlemsorganisasjon En samling av: Norsk Allmennstandardisering

Detaljer

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT 07.12.2010 RANHEIMSVEIEN 149 - PASSIVHUSKONSEPT

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT 07.12.2010 RANHEIMSVEIEN 149 - PASSIVHUSKONSEPT RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT .. Og først litt om meg selv Ferry Smits, M.Sc. Rådgivende Ingeniør Bygningsfysikk Motto: Dårlig prosjekterte løsninger blir ikke bygd bedre på byggeplassen! 2 KRAV TIL

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

Byggenæringen er en del av klimaløsningen!

Byggenæringen er en del av klimaløsningen! Byggenæringen er en del av klimaløsningen! Anslått energieffektiviseringspotensial på 8-12 TWh i byggsektoren innen 2020 ved bruk av eksisterende teknologi (for eksempel i rapport fra Energi 21) Mange

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

Energibudsjett for boliger

Energibudsjett for boliger Kursdagene i Trondheim 6. januar 2009 Energibudsjett for boliger Trine D. Pettersen, Mesterhus Norge Tema Nye energikrav : Hvilke løsninger velger vi for småhus Spesielle utfordringer med nye energikrav?

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Energi Energieffektivitet og energiforsyning - og litt tilsyn ;-)

Energi Energieffektivitet og energiforsyning - og litt tilsyn ;-) http://byggeregler.be.no/?page_id=480 Energi Energieffektivitet og energiforsyning - og litt tilsyn ;-) Malvin Bjorøy, Røyken kommune store utslipp Hvorfor? mange miljøpåvirkninger utarming av essensielle

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.12.2015 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Nedenfor følger sjekklister for tilsyn med oppfyllelse av krav

Detaljer

Målsetting. www.standard.no. 14. mai 2008 - Nye energikrav til yrkesbygg. Hvordan vurdere og dokumentere ved hjelp av NS 3031

Målsetting. www.standard.no. 14. mai 2008 - Nye energikrav til yrkesbygg. Hvordan vurdere og dokumentere ved hjelp av NS 3031 14. mai 2008 - Nye energikrav til yrkesbygg Hvordan vurdere og dokumentere ved hjelp av NS 3031 13.45-14.45 NS 3031 struktur og hovedprinsipper Kaffe 15.00-15.45 Spesielle emner: - varmetap i grunnen -soltilskudd

Detaljer

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer Teknisk vinteruke 2007: NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Leder Kunnskapssystemer

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Steinar Sandum Adax as. Ny TEK- Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK.

Steinar Sandum Adax as. Ny TEK- Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK. Steinar Sandum Adax as Ny TEK- Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK. 1 Ny TEK er i spill - Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK. ELISØR 2015 2 EN BRED OVERSIKT OVER

Detaljer

Nye Energikrav i bygg, hvilke muligheter kan det gi treindustrien

Nye Energikrav i bygg, hvilke muligheter kan det gi treindustrien Nye Energikrav i bygg, hvilke muligheter kan det gi treindustrien Sigurd Eide Norsk Treteknisk Institutt, www.treteknisk.no Hvem er Sigurd: Sivilingeniør UMB 1997 Erfaring som: -Byggteknisk konsulent -Prosjektleder

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer Nye energikrav nye løsninger Norsk bygningsfysikkdag 2007 28.11.2007 Thon Hotel Opera, Oslo Nye anbefalinger fra Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Innhold Nye energikrav Byggforskserien Beregningsmodul

Detaljer

Merknader fra Boligprodusentenes Forening til Rambølls konsulentrapport "Energiregler 2015. Forslag til endringer i TEK for nybygg"

Merknader fra Boligprodusentenes Forening til Rambølls konsulentrapport Energiregler 2015. Forslag til endringer i TEK for nybygg Merknader fra Boligprodusentenes Forening til Rambølls konsulentrapport "Energiregler 2015. Forslag til endringer i TEK for nybygg" Sammendrag av merknader Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) ga høsten

Detaljer

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

Rikets tilstand. Adm direktør Per Jæger

Rikets tilstand. Adm direktør Per Jæger Rikets tilstand Adm direktør Per Jæger Oslo, 14. mai 2014 Fagdagene høst 2014 Hva vil ny regjering bety for boligbransjen? Generalforsamling vår 2015 Hva betyr ny regjering for boligbransjen? Boligbarometeret

Detaljer

FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED:

FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED: FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED: Your proposal is innovative. Unfortunately We won t be able to use it because we ve never Tried something like that before. DAGENS

Detaljer

Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter

Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter 22.09.09 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT LOVVERK: ENERGIBRUK store utslipp bidrar til klimaffekter, forsuring,overgjødsling, lokale forurensningsproblemer

Detaljer

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Norgeshus AS. Snorre Bjørkum. Passivhuset Løvset

Norgeshus AS. Snorre Bjørkum. Passivhuset Løvset Snorre Bjørkum Passivhuset Løvset Rapport Husbanken 2013 1 Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Arkitekttegninger... 5 3 Konstruksjonsløsninger... 9 3.1 Yttervegg... 9 3.2 Takkonstruksjon... 10 3.3 Gulv på grunn...

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk. Kapittel 14. Energi

Veiledning om tekniske krav til byggverk. Kapittel 14. Energi Kapittel 14. Energi Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.03.2012 Kapittel 14. Energi Innledning Bygningsmassen står for om lag 40 % av innenlands energibruk i Norge. Byggenæringen er derfor

Detaljer

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca Revisjon av energikrav i TEK 2007 (hovedsakelig 8-2 Energibruk) Konsekvenser for maxit Leca Håndverksmur AS - medlemsmøte 23-25. mars 2007, Bergen v /John Christian Forester, Murhusavd. maxit as 1 Tidsplan:

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.02.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

NYE MILJØKRAV. Skoleanlegg for fram9den, Fredrikstad 22.09.2010 Brita Dagestad, BE. Info pbl 2010

NYE MILJØKRAV. Skoleanlegg for fram9den, Fredrikstad 22.09.2010 Brita Dagestad, BE. Info pbl 2010 NYE MILJØKRAV Skoleanlegg for fram9den, Fredrikstad 22.09. Brita Dagestad, BE KRD BE HUSBANKEN PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) FORMÅL MED BYGGTEKNISK FORSKRIFT (TEK) Sikre vik9ge kvaliteter i nye bygg Miljøkrav:

Detaljer

Skjerping av energikrav i TEK10 (passivhusnivå)

Skjerping av energikrav i TEK10 (passivhusnivå) Skjerping av energikrav i TEK10 (passivhusnivå) Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Fagseminar Oslo, 25. juni 2015 Salg av nye boliger Kilde: SSBs byggearealsta1s1kk Grunnlag for nyi rammekrav Energi

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

EUs energidirektiv på norsk

EUs energidirektiv på norsk EUs energidirektiv på norsk Kursdagene ved NTNU 2005 Hvordan dokumentere byggets energiytelse forenklede metoder Dr.ing./Byggmester Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk & ProgramByggerne ANS

Detaljer

Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering

Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering Bakgrunn Bygningsrelatert energibruk utgjør ca 40 % av landets energibruk. I Soria Moria - erklæringen har regjeringen

Detaljer

Regelverk. Hefte 1 i et kurskompendium fra Lavenergiprogrammet. Heftene er utviklet av SINTEF Byggforsk

Regelverk. Hefte 1 i et kurskompendium fra Lavenergiprogrammet. Heftene er utviklet av SINTEF Byggforsk Regelverk Hefte 1 i et kurskompendium fra Lavenergiprogrammet Heftene er utviklet av SINTEF Byggforsk Kompendium for Lavenergiprogrammet Anders Kirkhus Hefte 1: Regelverk Emneord: Energi, beregninger,

Detaljer