Global Biodiversity Outlook 3 Hovedsammendrag Uoffisiell norsk oversettelse

Transkript

1 Global Biodiversity Outlook 3 Hovedsammendrag Uoffisiell norsk oversettelse Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no 1

2 Bakgrunn Publikasjonen Global Biodiversity Outlook 3 (GBO3) er utgitt av sekretariatet for konvensjonen for biologisk mangfold (CBD), og ble lansert 10. mai Så godt som alle verdens land er med i denne globale FN-avtalen, som har som mål at vi skal bevare det biologiske mangfoldet og at vi skal bruke biologiske ressurser på en bærekraftig måte. Rapporten skal gjøre opp status for verdens naturmangfold, og ser både på tilstand og sentrale utviklingstrekk. Rapporten bygger på (1) landenes rapportering om hva de gjør og hvordan det står til, (2) overvåkingsdata på globalt nivå, og (3) nyere faglige studier om framtidsperspektiver og mulige vippepunkter (biodiversity futures). Rapporten spør blant annet om vi har nådd målet som ble satt i 2002 om å oppnå en vesentlig reduksjon i tapet av biologisk mangfold i verden innen 2010 (2010-målet), om hva vi kan forvente oss framover, og hva som må til for å snu utviklingen. Den fullstendige rapporten, det faglige underlaget og et hovedsammendrag (Executive Summary) er tilgjengelig på engelsk på hjemmesidene til konvensjonen om biologisk mangfold. Forsiden på rapporten Global Biodiversity Outlook 3 Under følger en uoffisiell oversettelse av hovedsammendraget, gjort av en profesjonell oversetter for Direktoratet for naturforvaltning. Oversettelsen omfatter bare tekstdelen, og ikke forord, innledning, tabeller og figurer som inngår i det engelske sammendraget. Oversettelsen bygger på et tilnærmet ferdig utkast av rapporten, og det vil kunne være noen avvik fra teksten i den endelige engelske utgaven. 2

3 Den målsettingen som ble vedtatt av verdens regjeringer i 2002, å oppnå en betydelig reduksjon av det nåværende tapet av biologisk mangfold globalt, regionalt og nasjonalt, som et bidrag til fattigdomsbekjempelse og til gagn for alt liv på jorda, har ikke blitt oppfylt. Det finnes en lang rekke indikasjoner på en fortsatt nedgang i alle de tre hovedkomponentene av det biologiske mangfoldet gener, arter og økosystemer inkludert: Arter som er blitt evaluert for trussel om utrydning er i gjennomsnitt kommet nærmere utrydning. Amfibier er mest utsatt, og status for korallarter forverrer seg raskest. Nesten en fjerdedel av alle plantearter er vurdert som utrydningstruet. Basert på de evaluerte populasjonene, har tallrikheten hos virveldyrarter falt med nesten en tredjedel gjennomsnittlig mellom 1970 og 2006, og fortsetter å minke globalt, med spesielt alvorlig nedgang i tropiske strøk og blant ferskvannsarter. Naturlige habitater i de fleste deler av verden fortsetter å minke i størrelse og kvalitet, selv om det har vært en betydelig fremgang i å redusere tapshastigheten for tropiske skoger og mangroveskoger i noen regioner. Ferskvannsvåtmark, havis-habitater, strandeng, korallrev, sjøgressenger og korallrev viser alle tegn på alvorlig nedgang. Omfattende fragmentering og degradering av skoger, elver og andre økosystemer har også ført til tap av biologisk mangfold og økosystemtjenester. Det genetiske mangfoldet innen avlinger og husdyr fortsetter å minke. De fem hoveddrivkreftene som direkte forårsaker tap av biologisk mangfold (habitatforandringer, overutnyttelse, forurensning, invaderende fremmede arter og klimaendring) er enten konstant eller økende i intensitet. Menneskehetens innvirkning på økosystemet overskrider jordens biologiske bærekraft, og har økt etter at 2010-målet vedrørende biologisk mangfold ble vedtatt. Det genetiske mangfoldet hos husdyr er synkende og kan bli en utfordring ved tilpasning til nye forhold. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no 3

4 Tap av biologisk mangfold er et svært alvorlig problem i seg selv. Biologisk mangfold støtter også måten økosystemene fungerer på for å skaffe mennesker et vidt spekter av tjenester. Det kontinuerlige tapet har derfor stor betydning for menneskenes velvære (human wellbeing), både nå og i fremtiden. Tilveiebringelse av mat, fibrer, medisiner og rent vann, pollinering av avlinger, filtrering av miljøgifter og beskyttelse mot naturkatastrofer er blant de økosystemtjenester som potensielt er truet av nedgangen og endringene i det biologiske mangfoldet. Kulturtjenester som åndelige og religiøse verdier, muligheter for kunnskap og utdannelse og rekreasjons- og estetiske verdier er også minkende målet vedrørende biologisk mangfold har bidratt til å stimulere viktige tiltak for å beskytte biologisk mangfold, som for eksempel etablering av flere verneområder (både på land og i kystnære farvann) bevaring av bestemte arter, og tiltak for å takle noen av de direkte årsakene til skader på økosystemer, som for eksempel forurensning og invasjon av fremmede arter. Rundt 167 land har nå nasjonale strategier og handlingsplaner for biologisk mangfold. På internasjonalt nivå har økonomiske ressurser blitt gjort tilgjengelig, og det er gjort fremskritt i å utvikle mekanismer for forskning, overvåkning og vitenskapelig vurdering av biologisk mangfold. Mange tiltak som er positive for biologisk mangfold har gitt viktige og målbare resultater på særskilte områder og for utvalgte arter og økosystemer. Dette antyder at det finnes verktøy for å redusere tapet av biologisk mangfold i en større skala, gitt at det er på plass tilstrekkelige ressurser og politisk vilje. For eksempel har endret statlig politikk de siste årene for å begrense avskoging blitt fulgt av fallende grad av tap av skog i noen tropiske land. Tiltak for å kontrollere skadelige fremmede arter har bidratt til at flere arter nå inngår i kategorier med lavere truethetsgrad. Det er anslått at minst 31 fuglearter (av i alt 9 800) ville ha blitt utryddet det siste hundreåret dersom bevaringstiltak ikke hadde vært på plass. Oppfølging av konvensjonen om biologisk mangfold har imidlertid ikke blitt gjort i tilstrekkelig grad de fleste steder for å gjøre noe med belastningene på det biologiske mangfoldet. Det har vært for dårlig integrering av spørsmål om biologisk mangfold for å skape bredere politikk, strategier og programmer, og som en konsekvens av dette er de underliggende årsakene til tap av biologisk mangfold ikke tatt fatt på i nevneverdig grad. Tiltak for å fremme bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold får en liten del av finansieringen i forhold til aktiviteter rettet mot å fremme infrastruktur og industriutvikling. Videre er hensynet til biologisk mangfold ofte oversett når slike utbygginger er utformet, og muligheter til å planlegge på en måte som minimerer unødvendige negative effekter på biologisk mangfold blir forsømt. Tiltak for å ta fatt på de underliggende årsakene til tap av biologisk mangfold, inkludert demografiske, økonomiske, teknologiske, sosiopolitiske og kulturelle påvirkninger, på meningsfylte måter, har også vært begrenset. De fleste fremtidige scenarioer som er analysert for dette Outlook-prosjektet består fortsatt av høye nivå på utryddelser og av tap på habitat gjennom hele dette århundret, med tilhørende reduksjon av enkelte økosystemtjenester som er viktig for menneskers velvære. For eksempel: 4

5 Tropiske skoger vil fortsette å bli hugd ned til fordel for avlinger og beiteområder, og potensielt til produksjon av biodrivstoff. Klimaendringer, introduksjon av invaderende fremmedarter, forurensing og bygging av demninger vil øve videre press på det biologiske mangfoldet i ferskvann og den nytten dette gir. Overfiske vil fortsette å skade marine økosystemer og til å forårsake kollaps av fiskebestand, noe som vil føre til svikt i fiskerier. Landområder med tropisk skog er attraktivt for jordbruksproduksjon Endringer i rikdom og utbredelse av arter kan gi alvorlige konsekvenser for samfunnsgrupper. Det er forventet at den geografiske fordelingen av arter og vegetasjonstyper vil skifte radikalt som følge av klimaendringene, med utbredelsesområder som flytter fra hundrevis til tusenvis av kilometer mot polene i løpet av det 21. århundret. Vandring av marine arter til kjøligere farvann kan gjøre tropiske hav mindre variert, mens både boreale og tempererte skoger står overfor utbredt dødelighet ved sørenden av sine eksisterende utbredelsesområder, med virkninger på fiskerier, skogsdrift, muligheter for rekreasjon og andre tjenester. Det er en høy risiko for dramatiske tap av biologisk mangfold og medfølgende nedbrytning av et bredt spekter av økosystemtjenester hvis økosystemene skyves utover visse terskler eller kritiske punkt. De fattige vil stå overfor de første og mest alvorlige konsekvensene av slike endringer, men til syvende og sist vil alle samfunn og lokalsamfunn lide. Eksempler på dette er: Amazonas-skogen kan, på grunn av avskoging, brann og klimaendringer, gjennomgå et omfattende nedvisning, med deler av skogen som beveger seg inn i en selvforsterkende syklus av stadig hyppigere og mer intense tørkeperioder og hyppigere branner som vil forårsake et skifte til savannelignende vegetasjon. Mens det er stor usikkerhet knyttet til disse scenarioene, vet man at det er mye større sannsynlighet for at slik nedvisning vil skje hvis avskogingen overstiger % (det er for øyeblikket over 17 % i det brasilianske Ama- 5

6 zonas), eller hvis den globale oppvarmingen overstiger et gjennomsnitt på to grader. Dette ville føre til regionale reduksjoner i nedbør som vil sette jordbruksproduksjonen i fare. Det ville også bli globale effekter gjennom økende karbonutslipp og et massivt tap av biomangfold. Oppbyggingen av fosfater og nitrater fra jordbruksgjødsel og kloakkavløpsvann kan låse innsjøer og andre vassdrag i innlandet i en langsiktig, algedominert (eutrof) tilstand. Dette kan føre til mindre tilgang på fisk, med konsekvenser for sikker mattilgang i mange utviklingsland. Det vil også gi tap av muligheter for rekreasjon og inntekter fra turismen, og i noen tilfeller helserisiko for mennesker og husdyr fra giftig algeoppblomstring. Lignende nitrogeninduserte eutrofiseringsfenomener i kystnære miljøer fører til flere oksygenutpinte dødsoner, med store økonomiske tap som følge av nedsatt produktivitet i fiskeriene og reduserte inntekter fra turismen. Den samlede virkningen av havforsuring, høyere havtemperatur og andre menneskeskapte belastninger gjør tropiske korallrevsystemer sårbare for kollaps. Mer surt vann - forårsaket av høyere karbondioksidkonsentrasjoner i atmosfæren - reduserer tilgjengeligheten av karbonationer som kreves for å bygge korallenes skjelett. Sammen med blekingseffekten av varmere vann, forhøyede nivåer av næringsstoffer fra forurensning, overfiske, sedimentavsetning som følge av avskoging i innlandet, og andre påvirkninger, blir rev i økende grad algedominert med katastrofalt tap av biologisk mangfold og økosystemfunksjoner, som igjen truer livsgrunnlaget og sikker mattilgang for hundrevis av millioner av mennesker. Korallrev er blant de økosystemene som er mest sårbare for dramatiske endringer Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no Det er større muligheter enn tidligere innsett for å ta opp krisen om biologisk mangfold og samtidig bidra til andre sosiale mål. I analyser utført for dette Outlook-prosjektet ble det identifisert scenarioer der klimaendringer er avbøtet ved å opprettholde, og til og med utvide den nåværende utbredelsen av skog og andre naturlige økosystemer (ved å unngå ytterligere tap av habitat i 6

7 forbindelse med den omfattende utnyttelsen av biodrivstoff). Andre muligheter omfatter gjengroing av forlatt jordbruksareal i enkelte regioner, og restaurering av vassdrag og andre våtmarksøkosystemer for å forbedre vannforsyning, flomkontroll og fjerning av miljøgifter. Selv om det vil være svært utfordrende å hindre ytterligere menneskeskapte tap av biologisk mangfold på kort sikt, kan en godt målrettet politikk med fokus på kritiske områder, arter og økosystemer bidra til å unngå de farligste konsekvenser for mennesker og samfunn. På lengre sikt kan tap av biologisk mangfold stanses eller til og med reverseres hvis presserende, samordnet og effektiv handling igangsettes nå som støtte for en avtalt langsiktig visjon. Slike tiltak for å bevare biologisk mangfold og bruke dens komponenter på en bærekraftig måte vil høste rike belønninger - gjennom bedre helse, større sikkerhet for mattilgang, mindre fattigdom og større kapasitet til å takle og tilpasse seg miljøendringer. Å gi større prioritet til det biologiske mangfoldet er sentralt for å lykkes i utvikling og i fattigdomsbekjempende tiltak. Det er klart at å fortsette med en alt går som vanlig politikk vil true fremtiden til alle menneskesamfunn, og aller mest de fattigste som er direkte avhengig av biologisk mangfold for å imøtekomme det meste av sine grunnleggende behov. Tapet av biologisk mangfold er ofte knyttet til tap av kulturelt mangfold, og har en spesielt stor negativ effekt på ursamfunn. Utfordringene koblet til tap av biologisk mangfold og klimaendringer må tas opp av politikere med lik prioritet og i nær samordning, dersom de mest alvorlige konsekvensene av hver av dem skal unngås. Å redusere ytterligere tap av karbonlagrende økosystemer som tropiske skoger, strandeng og torvmyrer vil være et avgjørende skritt i å begrense oppbyggingen av klimagasser i atmosfæren. Samtidig kan det å redusere andre belastninger på økosystemene gjøre dem mer robuste og mindre sårbare for de konsekvensene av klimaendringene som allerede er uunngåelig, og vil gjøre dem i stand til å fortsette å være til nytte for folks livsgrunnlag og hjelpe dem å tilpasse seg klimaendringene. Bedre vern av biologisk mangfold bør sees på som en klok og kostnadseffektiv investering i risikounngåelse i det globale samfunnet. Konsekvensene av brå, storskala endringer i økosystemer påvirker sikkerheten for mennesker i en slik grad at det er fornuftig å minimere risikoen for å utløse dem - selv om det ikke er klart for oss om den nøyaktige sannsynligheten for at de vil oppstå er til stede. Økosystemdegradering og tap av økosystemtjenester er blitt identifisert som en av de viktigste årsakene til katastroferisiko. Investering i robuste og mangfoldige økosystemer som er i stand til å tåle presset de er utsatt for, kan være den mest kostnadseffektive forsikringspolisen som er utformet til nå. Vitenskapelig usikkerhet rundt den presise sammenhengen mellom biologisk mangfold og menneskers trivsel, og måten økosystemer fungerer på, bør ikke brukes som en unnskyldning for passivitet. Ingen kan forutsi nøyaktig hvor nær vi er økosystemets kritiske punkter, og hvor mye ytterligere press de tåler. Det som er kjent fra tidligere eksempler, er imidlertid at når et økosystem en gang skifter til en annen tilstand, kan det være vanskelig eller umulig å returnere den til de tidligere forhold som ofte har utformet økonomiske systemer og bosetningsmønstre i generasjoner. 7

8 For å kunne løse tap av biologisk mangfold på en effektiv måte, må man ta opp de underliggende årsakene eller indirekte drivkreftene i denne nedgangen. Dette vil bety: Langt større effektivitet i bruken av land, energi, rent vann og materiell for å tilfredstille økende etterspørsel. Bruk av markedsstimulerende tiltak, og utelatelse av perverse subsidier for å minimere bærekraftig ressursbruk og sløsende forbruk. Strategisk planlegging i bruken av land, innenlands vannveier og marine ressurser for å forene utvikling med bevaring av biologisk mangfold og opprettholdelse av mange økosystemtjenester. Mens noen handlinger kan innebære moderate kostnader eller byttehandel, kan gevinstene for biologisk mangfold være store i sammenligning. Sikre at fordeler som følge av bruk av og tilgang til genetiske ressurser og tilhørende tradisjonell kunnskap, for eksempel gjennom utvikling av legemidler og kosmetikk, er rettferdig fordelt med de land og kulturer som de kommer fra. Kommunikasjon, utdanning og bevisstgjøring for å sikre at så mange som mulig forstår alle verdiene av biologisk mangfold og hvilke skritt de kan ta for å beskytte det, blant annet gjennom endringer i personlig forbruk og oppførsel. 8

9 For å forstå verdien av biologisk mangfold må barn og unge oppleve og lære av og i naturen. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no En viktig utfordring vil være at de reelle fordelene med biologisk mangfold og kostnadene ved dets tap blir gjenspeilet innen økonomiske systemer og markeder. Perverse subsidier og mangelen på pengeverdi knyttet til enormt viktige tjenester fra økosystemene har vært viktige faktorer som bidrar til tap av biologisk mangfold. Markeder, gjennom reguleringer og andre tiltak, både kan og må utnyttes til å skape oppmuntring til å ivareta og styrke, heller enn å utarme vår naturlige infrastruktur. Restruktureringen av økonomi og økonomiske systemer i kjølvannet av den globale konjunkturnedgangen gir en mulighet for at slike endringer skal kunne gjøres. Tidlige tiltak vil være både mer effektive og mindre kostnadskrevende enn passivitet eller forsinket handling. Det er nødvendig å handle raskt for å redusere de direkte drivkreftene som bidrar til tap av biologisk mangfold. Bruk av beste praksis i landbruket, bærekraftig skogforvaltning og bærekraftige fiskerier bør fremmes som standard praksis, og tilnærminger som tar sikte på å optimalisere mangeartede økosystemtjenester i stedet for å maksimere kun en tjeneste bør fremmes. I mange 9

10 tilfeller er det flere drivkrefter samlet som forårsaker tap av biologisk mangfold og forfall av økosystemer. Av og til kan det være nødvendig å gå til hastetiltak for å dempe de drivkreftene som lettest lar seg påvirke av politiske endringer. Dette vil redusere presset på det biologiske mangfoldet og beskytte verdiene for samfunnet på kort og mellomlang sikt, mens de mer vanskelige drivkreftene tas fatt på over lengre tid. For eksempel, kan korallrevenes motstandsdyktighet - og deres evne til å tåle samt tilpasse seg korallbleking og havforsuring - styrkes ved å redusere overfiske, landbasert forurensning og fysiske skader. Direkte innsats for å bevare det biologiske mangfoldet må fortsette å bli rettet mot utsatte og kulturelt verdsatte arter og økosystemer, kombinert med en prioritering av å ivareta viktige økosystemtjenester, særlig de som er av betydning for de fattige. Det bør fokuseres på bevaring av arter truet av utryddelse, både arter som høstes for kommersielle formål og arter av kulturell betydning. Det bør også sørges for beskyttelse av funksjonelle økologiske grupper - det vil si grupper av arter som samlet spiller særlig viktige roller innen økosystemer, for eksempel pollinering, kontroll av antall planteetere ved topp-predatorer, omløp av næringsstoffer og jorddannelse. I økende grad vil restaurering av terrestriske, innlandsakvatiske og marine økosystemer være nødvendig for å gjenopprette fungerende økosystemer og sørge for tilveiebringelse av økosystemtjenester. Økonomiske analyser viser at restaurering av økosystemer gir god økonomisk avkastning. Men det biologiske mangfoldet og tilhørende tjenester fra gjenopprettede økosystemer forblir vanligvis liggende under nivået til naturlige økosystemer. Dette forsterker argumentet om, hvis mulig, at det å unngå forfall gjennom bevaring er å foretrekke (og er enda mer kostnadseffektiv) enn restaurering etter hendelsen. Bedre beslutninger for å opprettholde biologisk mangfold må gjøres på alle nivåer og i alle sektorer, særlig de store økonomiske sektorer, og staten har en viktig rolle å spille. Nasjonale programmer eller lovgivning kan være avgjørende for å skape et gunstig miljø for å støtte effektive initiativ ledet av lokalsamfunn, lokale myndigheter og virksomheter. Dette innebærer også å gjøre det mulig for urfolk og lokalsamfunn å ta ansvar for forvaltning av biologisk mangfold og for beslutningsprosesser, og å utvikle systemer for å sikre at fordelene som følger av tilgang til genetiske ressurser er rettferdig fordelt. Vi kan ikke lenger se det fortsatte tapet av og endringer i det biologiske mangfoldet som et problem adskilt fra de sentrale anliggendene i samfunnet: å bekjempe fattigdom, å forbedre helse, velstand og sikkerhet for våre befolkninger samt å håndtere klimaendringene. Hvert av disse målene undergraves av dagens trender i tilstanden i våre økosystemer, og hvert mål vil bli betydelig styrket om vi verdsetter den rollen biologisk mangfold spiller i å støtte det internasjonale samfunns delte prioriteringer. Å få til dette innebærer at biologisk mangfold må bli en viktig del av beslutningsprosessen i regjeringen, næringslivet og andre institusjoner på alle plan, helt fra det lokale til det internasjonale. Tiltak utført i løpet av det neste tiåret eller to, og retningen trukket opp av konvensjonen om biologisk mangfold, vil avgjøre om de relativt stabile og gunstige miljøforhold som den menneskelige sivilisasjonen har vært avhengig av i de siste år vil fortsette utover dette århundret. Hvis vi ikke klarer å benytte denne muligheten, vil mange økosystemer på planeten 10

11 gå inn i helt nye tilstander der evnen til å sørge for behovene til dagens og fremtidens generasjoner vil være svært usikker. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no 11