Nr 1 - Januar Skolenes landsforbund 30 år: Forbundsgründeren. side Politisk streik side 4 5 Lærer får Udir-støtte side 12 13

Transkript

1 Nr 1 - Januar 2012 Skolenes landsforbund 30 år: Forbundsgründeren side 8 10 Politisk streik side 4 5 Lærer får Udir-støtte side år

2 I skolen redaktøren Medlemsblad også for kidsa Skolenes landsforbund fylte 30 år 2. januar, og gründerne i forbundet er fortsatt i full aktivitet. I dette nummeret av I skolen er jubileet markert med et intervju med den første forbundslederen, Sverre Worum. Fagbladet til Skolenes landsforbund har sin egen historie, som reflekterer forbundets historie. I skolen kom ut med første nummer i 1973, utgitt av Yrkesskolelærernes landsforening (YL) i Norsk Tjenestemannslag (NTL). YL utga før det bladet Yrkesskolelæreren ( ). Nytt navn på medlemsbladet varslet endringene som fulgte i organisasjonen. I 1975 skiftet YL navn til Skolenes Landsforening. Det skjedde for å markere ønsket om å utvide organisasjonsområdet, skriver Sverre Worum i 25-årsjubileumsskriftet til Skolenes landsforbund. I 1982 ble altså Skolenes landsforbund (SL) stiftet, som et selvstendig forbund i LO, løsrevet fra NTL. Ved stiftelsen i 1982 hadde SL rundt 1600 medlemmer, i hovedsak mannlige yrkesfaglærere, og gikk derfor under tilnavnet «Skolenes mannsforbund». Ved siste årsskifte var det ifølge forbundssekretær Gunnvor Sen 6100 medlemmer, hvorav rundt 600 studentmedlemmer. Forbundet er ikke lenger et «mannsforbund». Andelen unge medlemmer øker, og forbundet har vedtatt en ambisiøs rekrutteringsplan med mål å ha 7500 medlemmer innen landsmøtet i 2013, hvorav 1500 studentmedlemmer. Det spirer og gror i gründernes fotspor. Året som har begynt blir spennende for organisasjonen. Gründernes røst høres fortsatt klart og tydelig. Men andre stemmer høres også stadig sterkere. På fylkeskonferansen til Skolenes landsforbund i januar var det særlig én ung røst som ble lyttet til. SLs nye representant i LOs ungdomsutvalg, Lene Ness, gav de rundt 70 tillitsvalgte råd om verving og hvordan snakke med «kidsa». At I skolen skal fange den nye tida, og være et blad også for kidsa i forbundet, er et ønske jeg håper leserne av bladet deler og vil bidra til i jubileumsåret. Det er ekstra gledelig å kunne melde at bladet fra og med dette nummeret er medlem av Den Norske Fagpresses Forening, Norges eldste presseorganisasjon, og blir en nykommer i floraen av cirka 230 fagblader. Gratulerer med 30-årsjubileum! Sidsel Valum Elever uten leksehjelp Så mange som 4000 elever får trolig ikke den leksehjelp de har krav på, ifølge Kommunal rapport. Minst 108 skoler oppgir at elever ikke får tilbud om leksehjelp, slik staten har forutsatt. Mulig rapporteringsfeil, antyder Utdanningsdirektoratet. Reelt, bekrefter skolesjef. 17 privatskoler, hvorav åtte Steinerskoler, er blant skolene som tilbyr for lite leksehjelp ifølge GSI-tallene. Sammenstillinger utført av kommunal-rapport.no viser at elever ved minst 106 skoler ikke får tilbud om den leksehjelpen de har krav på. Tallene inkluderer kun skoler med flere enn ti elever på trinn. Det reelle tallet kan derfor være høyere. Ny kontingent for pensjonister Landsstyret vedtok i oktober 2011 økning av medlemskontingenten for pensjonistmedlemmer. Årlig beløp for pensjonister og uføre i 2012 ble fastsatt til kroner 800 for dem under 75 år, og kroner 300 for dem over 75 år. For medlemmer som skal betale kroner 800, blir betalingen delt opp i to, slik at de det gjelder mottar en giro i januar-februar og en giro i august. I kontingenten inngår LOfavør Kollektiv hjemforsikring og LOfavør Reiseforsikring. Forespørsler om forsikringer kan rettes til LOfavør på telefon Foto: JULIE REPPE/HITRA-FRØYA FOTO: SIDSEL VALUM Musikkteater om kystkultur Side Tillitsvalgt Side 11 I skolen Besøksadresse: Keysers gate 15, 0165 Oslo Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Sentralbord: Telefaks: Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Tlf.: FOTO: KSidsel Jørgensen Redaktør: Sidsel Valum sidsel.valum@fagforbundet.no Tlf.: Matte i barnehagen Side 14 Utgiver: Skolenes landsforbund (SL) Utkommer 10 ggr pr. år og sendes gratis til alle medlemmer i SL. ISSN: Layout/trykk: LO Media. Tlf MILJØMERKET Trykksak Annonser: Lillian Lindberg Tlf / lillian.lindberg@fagforbundet.no Politisk streik 4 Fylkeskonferansen Forbundslederen mener 7 SL 30 år 8 Skriver teatermanus 12 Spør SL 19 Kvinner på tvers Nr 1 - JaNuar 2012 Skolenes landsforbund 30 år: Forbundsgründeren side 8 10 Politisk streik side 4 5 Lærer får Udir-støtte side Formålsparagraf I skolen: 1. Formålet med Skolenes landsforbunds blad er å holde medlemmene informert om virksomheten i forbundet, ivareta deres interesser ved å belyse situasjonen deres i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, samt å bidra til debatten rundt forbundets hovedstrategier. Bladet skal ta opp og belyse viktige samfunnspolitiske spørsmål. 2. Bladet skal redigeres i tråd med Skolenes landsforbunds grunnholdninger, verdisyn og politiske ståsted. Ansvarlig redaktør er ansvarlig for bladets innhold. 3. Bladet skal drive en saklig journalistikk, forankret i bestemmelsene i Fagpressens Redaktørplakat, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten år FORSIDEN: Visjonen var den samme som i dag. Vi ønsket å samle lærerne i et stort fellesskap i LO, sier Sverre Worum (82) om pionértiden da Skolenes landsforbund ble stiftet. Han var den første lederen i Skolenes landsforbund, som i år har 30-årsjubileum. Annonsepriser (4-farger) 1/1 side kr /2 side kr /4 side kr Baksiden kr Prisene forutsetter ferdig materiell, eks. mva. Redaksjonen avsluttet: 25. januar 2012 Neste nummer: 29. februar 2012 foto: Erik M. Sundt 2 I skolen I skolen

3 Politisk streik Aktuelt Brudd i forhandlinger Forhandlingene om en ny avtale om lærernes arbeidstid har brutt sammen og skal inngå i hovedtariffoppgjøret til våren. Tekst: SIDSEL VALUM Tekst og foto: SIDSEL VALUM STREIK: Mange deltok i demonstrasjonstoget i Oslo. Krever veto mot EUs vikarbyrådirektiv Over hele landet var oppslutningen stor om den politiske streiken mot EUs vikarbyrådirektiv den 18. januar. Ifølge Frifagbevegelse.no møtte over 2000 opp på Youngstorget i Oslo, og over 1600 på torget i Trondheim for å høre på appeller og delta i demonstrasjonstog med paroler som sa nei til EUs vikarbyrådirektiv. I Oslo var fanen til Skolens landsforbund å se sammen med faner fra en rekke andre LO-forbund og frittstående forbund som Sykepleierforbundet og Utdanningsforbundet. Fra Youngstorget gikk demonstrantene i snøføyka til Stortinget. Leder Stein Grøtting i Skolenes landsforbund holdt appell foran Stortinget. Vårt krav er at vetoretten må brukes mot vikarbyrådirektivet, et direktiv som åpner for angrep på Arbeidsmiljølovens krav til faste ansettelser og på sikt er en trussel mot tariffavtalesystemene våre, sa han. Økt bruk av vikarbyråer Forbundslederen i SL slo fast at økt bruk av midlertidig arbeidskraft gjennom utleie og innleie er et sentralt element i EU-byråkratiet og den politiske høyresidas strategi for å omstille økonomien og dermed arbeidslivet. Oppslutninga om fagbevegelsen synker. Stadig større grupper blir stående utenfor det ordinære arbeidslivet. Tariffavtalenes betydning minsker og blir ofte helt borte. Vi fastholder at å sidestille løsarbeid med fast arbeid ikke er en hjelp som arbeidstakerne trenger. Vi trenger sikker inntekt, tilgang til kompetanseheving og medbestemmelse i forhold til den reelle arbeidsgiveren. Ingen arbeidsgiver er tjent med at det får utvikle seg et A-lag og et B-lag på arbeidsplassen, sa Stein Grøtting. Han konstaterte at Skolenes landsforbund registrerer at omfanget av innleide vikarer er stadig økende også innen utdannings- og oppvekstsektoren. Han viste til at arbeidstakere ansatt hos en arbeidsgiver har en hovedavtale som regulerer forholdet mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne og deres represen- tant på hvert nivå i virksomheten. Innleide arbeidstakere har naturligvis ingen plikter eller rettigheter i forhold til det. Det øvrige avtaleverket i skolesektoren har dessuten en lang rekke hjemler for spørsmål som skal drøftes med arbeidstakernes representanter ut over det som framgår av hovedavtalen. En innleid arbeidsstyrke vil stå helt utenom det. Og det fører til splid, ulikheter og desorganisering av en bransje som i hvert fall hittil har vært preget av å ha ordnede forhold, sa Stein Grøtting. Pensjonsdumping Forbundslederen pekte også på at det foregår pensjonsdumping i offentlig sektor, og at pensjonsrettigheter ikke er omfattet av direktivet, og heller Stein Grøtting i Skolens landsforbund holdt appell foran Stortinget. ikke av den tiltakspakken Arbeidsdepartementet har foreslått. Vi kan ikke være med på å understøtte holdninger som visker ut forskjellen på å benytte seg av innleid arbeidskraft kontra å ha egne ansatte. Vikarbyrådirektivet vil, til tross for forsikringer om likebehandling, berede grunnen for økende dumping av helt grunnleggende elementer i lønns- og arbeidsvilkårene. I offentlig sektor særlig pensjonsvilkårene. Vi sier nei til et løsarbeidersamfunn. Vi sier nei til legalisering av A-lag og B-lag på arbeidsplassen. Vi sier ja til et anstendig arbeidsliv som bygger på sterke faglige rettigheter som vi har, og skal ha mulighet til å styrke ytterligere i framtida. Vi sier nei til EUs vikarbyrådirektiv! sa forbundsleder Stein Grøtting. KS kom oss ikke i møte verken på det høyt prioriterte kravet om lettelser i kontaktlærernes arbeidspress, eller på flere av de viktige punktene vi hadde lagt inn i vårt krav, sier forbundsleder Stein Grøtting i Skolenes landsforbund. Når de i tillegg ønsket flere betydelige endringer i avtalen som var uakseptable for oss, ble det ikke mulig å finne en forhandlingsløsning nå. Skolenes landsforbund ønsker ikke å gå nærmere inn på detaljer om hvilke tema som har vært framme i samtalene og forhandlingsmøtene med arbeidsgiverne. Vår målsetting er fortsatt å få til en arbeidstidsavtale som sikrer at lærerne kan konsentrere seg om undervisningsoppgavene og oppfølging av elevene bedre enn det den tidligere avtalen har gjort. Forhandlingene går nå inn som en del av Hovedtariffoppgjøret til våren, sier forbundsleder Stein Grøtting. Skolens ledelse har sammen med ansatte og tillitsvalgte en viktig rolle i å utvikle skolen. Partene er enige om mange tiltak, men konkrete endringer i lærernes arbeidstidsavtale viste det seg vanskelig å bli enige om, sier forhandlingsdirektør Hege Mygland i KS. Nåværende avtale gjelder inntil ny avtale foreligger. 4 I skolen I skolen

4 Fylkeskonferansen 2012 forbundslederen mener Fylkesleder Chris Gøran Holstad i SL Nordland. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Samlet fra hele landet Rundt 70 tillitsvalgte i Skolenes landsforbund fra hele landet var samlet på Sørmarka i Akershus januar på den største fylkeskonferansen forbundet har arrangert noensinne. Vanligvis har det deltatt en fylkesleder og en hovedtillitsvalgt fra hvert fylke på fylkeskonferansene i Skolenes landsforbund. I år deltok for første gang to tillitsvalgte i tillegg til fylkeslederne fra hvert fylke, og for å få plass til alle måtte Skolenes landsforbund ta i bruk Storsalen på Sørmarka, som er LOs kurs- og konferansesenter. Jeg tror det er gunstig at vi får en breiere erfaringsutveksling. Det er viktig at vi også har med tillitsvalgte som representerer grunnskolen og andre deler av organisasjonsområdet enn videregående skole fra alle fylker. Forbundsstyret er også med her, og det er en viktig del av det hele at forbundsstyret får treffe folk fra hele landet, sa forbundsleder Stein Grøtting ved åpning av konferansen. Forbundslederen orienterte om bakgrunnen for at forhandlingene om lærernes arbeidstidsavtale endte med brudd dagen før konferansen startet (se side 5). STOR SAMLING: Rundt 70 tillitsvalgte fra hele landet samlet på fylkeskonferansen. Medlemsutvikling Sentrale temaer for innlegg og debatt de to dagene var medlemsutvikling i landet som helhet og lokalt, medlemspleie med spesiell vekt på ivaretakelse av alenemedlemmer og utveksling av erfaring fra verving. Forbundssekretær Gunvor Sen la fram tall for medlemsutviklingen som viser at antall medlemmer ved årsskiftet var 6000, med i underkant av 600 studenter. SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg, Lene Ness, oppfordret fylkeslagene til å samarbeide med LOs ungdomsrepresentanter i fylkene om å arrangere stand for verving på høyskoler og universiteter. De er veldig positive til å samarbeide med SL, og vet hvordan de skal snakke med kidsa, sa Lene Ness. Forbundssekretær Bjørn Henriksen demonstrerte nytt medlemssystem. Han holdt også et innlegg om motivasjon. Nestleder Anne Finborud oppsummerte arbeidet med tidsbruksutvalgets rapport og innledet til debatt. Bredt representert For oss er det kjempeviktig at begge skoleslagene er med på konferansen. Det er en styrke at vi er bredt representert. Det vi får med oss tilbake til medlemmene lokalt blir mer nyansert og innholdsrikt, sier fylkesleder Chris Gøran Holstad i SL Nordland. Han var til stede sammen med hovedtillitsvalgt Bjørnulf Schanche fra videregående skole Christian Kvarsnes, som er hovedtillitsvalgt i Bodø kommune, foreningsleder for SL Bodø og med i styret til Bodø LO. Det oppleves som veldig nyttig å være her. For meg som tillitsvalgt i Bodø er det ikke mange samlinger hvor jeg møter tillitsvalgte fra grunnskolen fra hele landet, sier Christian Kvarsnes. Tvist får etterspill Gleden ble kortvarig for miljøterapeutene i Skolenes landsforbund ved Harestad skole som ble omtalte i forrige nummer av I skolen, etter at de fikk medhold i tvistenemnda om å opprettholde sin gamle arbeidstidsavtale. Randaberg kommune vil ikke godta avgjørelsen i nemnda og hevder den ikke har hjemmel i Hovedavtalen. Skolenes landsforbund er uenig, og det vil i nær framtid bli sentrale forhandlinger om saken med KS. Ungdomstrinn i endring? Stortinget behandlet nylig ungdomstrinnsmeldinga og ga tilslutning til regjeringas forslag til tiltak for å høyne elevenes motivasjon for læring, og dermed motvirke frafall i videregående opplæring. Målsettinga er å oppnå dette gjennom å gjøre opplæringa mer praktisk og variert. Et sentralt element i dette er å innføre 1,5 «Skal vi lykkes med å styrke elevenes motivasjon for læring og redusere de dramatisk høye frafallstallene vi ser i videregående opplæring, er det helt nødvendig at mer praktiske, varierte og virkelighetsnære arbeidsformer i alle fag blir mer enn et slagord!» Stein Grøtting, leder i sl uketimer (2x45 minutter) valgfag i hvert av de tre årene. Skolenes landsforbund har lenge pekt på at ungdomsskolen er for teoritung og lite inspirerende for elever som har behov for en annen innfallsvinkel til læringsarbeidet enn den akademiske. Etter vårt syn er innføring av valgfag et riktig og viktig grep. Det er utarbeidet forslag til læreplaner for åtte valgfag, ytterligere fire skal komme til før neste skoleår tar til. Det er utrolig viktig at innføring av valgfagene blir en suksess. På dette punktet må jeg dessverre uttrykke en viss bekymring. Når læreplanene i hovedsak henter elementer og kompetansemål fra de eksisterende fagene, er det en fare for at valgfagene for ofte kan bli «mer av det samme». Og de praktiske arbeidsmåtene kan fort bli en salderingspost i kommunebudsjettene når skolene mangler både egnede lokaler, utstyr og lærerkompetanse. Innføring av valgfag forutsetter flere lærere. I en situasjon der et stort flertall av kommunene planlegger å skjære ned på antall lærerårsverk neste skoleår, blir bekymringen ytterligere styrket. I revidert budsjett til våren bør regjeringa kjenne sin besøkelsestid og sørge for at tiltaket blir fullfinansiert. Så er det avgjørende at valgfag ikke blir et alibi for å unnlate å gjøre noe med den øvrige undervisninga. Skal vi lykkes med å styrke elevenes motivasjon for læring og redusere de dramatisk høye frafallstallene vi ser i videregående opplæring, er det helt nødvendig at mer praktiske, varierte og virkelighetsnære arbeidsformer i alle fag blir mer enn et slagord! FOTO: BO MATHISEN 6 I skolen I skolen

5 SL 30 år år SLs første forbundsleder Sverre Worum (82): Gleder seg over medlemsvekst Sverre Worum (82) var første forbundsleder i Skolenes landsforbund, som ble stiftet 2. januar 1982 og i år har 30-årsjubileum. Han er fortsatt med der det skjer og er levende opptatt av forbundets liv og virke. Tekst: SIDSEL VALUM Foto: ERIK M. SUNDT FØLGER MED: Sverre Worum har fortsatt sin egen kontorplass og bidrar etter eget ønske på kontoret til Skolenes landsforbund. De fleste som har vært aktivt med i Skolenes landsforbund noen år, har truffet Sverre Worum og hørt ham fra talerstolen. Også mange av de yngste medlemmene har stiftet bekjentskap med ham. I slutten av desember holdt Sverre foredrag på et kurs i SL Oslo med en bunke lysark og medbrakt overhead-prosjektor til hjelp. Her oppe står det bare antikviteter, spøkte han. Etter foredraget hadde han det travelt med å komme seg videre. Han skulle nemlig på dans. Klar tale Også toppene i utdanningspolitikken har fått merke at Sverre følger godt med og har ordet i sin makt. Under LOs utdanningskonferanse sist høst, oppfordret han for eksempel kunnskapsminister Kristin Halvorsen til å skaffe seg ny statssekretær. At hun gjorde det kort tid etter, er kanskje bare en morsom tilfeldighet. Kort sagt, Sverre er der det skjer i skole- og utdanningspolitikken. I sekretariatet til Skolenes landsforbund i Folkets Hus har Sverre Worum sin faste kontorplass. Han har sin posthylle med navnet sitt på, sammen med hyller med navnene til dagens forbundsleder, nestlederne, forbundssekretærene og de andre som har sin arbeidsplass her. Når det legges ut papirer til forbundsstyremøter, er han der med én gang og blar igjennom. Han følger godt med, forteller nestleder Anne Finborud. Men med sitt stillfarne, vennlige og hjelpsomme vesen, er det ingen som beskylder Sverre for å opptre som noen sjuende far i huset. Tvert imot ser det ut til at alle blir glade når han kommer inn døra til forbundskontoret. 18. februar fyller han 83 år, men Sverre synes ikke selv at dette med alderen er noe særlig å legge vekt på. Skolenes landsforbund har i år 30-årsjubileum, og vi har bedt Sverre se tilbake på hvordan det hele begynte. Vi ba ham også fortelle litt om hvem den unge Sverre var, og hvorfor han etter hvert viet livet sitt til fagbevegelsen. Fra «Torshau» Jeg ble født i den vanskelige tida på slutten av 1920-åra da det ikke var store barnekull, forteller Sverre. Samme år som børskrakket rystet verden, i 1929, ble han født på Torshov i Oslo, som han uttaler «Torshau». Faren var melkekjører og fraktet melkespann med hest og vogn langs faste ruter fra Fellesmeieriet i Schweigaards gate. Jeg husker at han var veldig sliten da han var i 60-åra. De bar spann med opp til femti liter med melk i og melkeflasker i kasser, som restauranter og andre kunder skulle ha, forteller han. Sverre var enebarn og gikk på skole under krigen. Han hadde ikke lyst til å gå i farens fotspor. Da freden kom og han ble ferdig med realskolen, drømte Sverre som så mange andre om å reise til sjøs og «virkelig oppleve livet», som han selv sier. Men han fikk ikke hyre på noen båt. I stedet fikk han jobb på Fortuna mek. Verksted i Tøyengata, som produserte heiser. Her gikk han i lære som mekaniker. Han er litt stolt over å ha vært med på å lage heisene til rådhuset i Oslo. Læregutt Vi var tre læregutter som hjalp til og fikk oppgaver. «Bor dette, og drei ¾ I skolen

6 SL 30 år Tillitsvalgt i SL ¾ dette,» fikk vi beskjed om. Vi fikk hjelp av fagarbeiderne. Begynnerlønna var førti øre pluss femten øre i dyrtidstillegg i timen, og jeg var ikke misfornøyd med det, forteller Sverre. Det var på den tida han ble medlem av Jern & Metall. Det var ikke spørsmål om noe annet. De andre på verkstedet kom og sa ifra da de syntes det var på tide at vi som var i lære skulle melde oss inn. Han var på Fortuna mek. Verksted til 1950, og jobbet deretter i ti år som mekaniker i skipsradioavdelingen til Elektrisk Bureau. Det var da han fikk lyst til å bli yrkesfaglærer, og i gikk han ett og et halvt år på Statens yrkeslærerskole. Han begynte å jobbe som lærer på det som var igjen av Aker yrkesskole på Etterstad, omtrent samtidig som første byggetrinn ble reist på det som først het Sogn Yrkesskole, som i dag heter Sogn videregående skole. Etter hvert ble han flyttet over dit. Det som var veldig bra den gangen, var at det var mekanikerklasser, som ble kalt «filer'n» fordi det var mye filing til å begynne med. Elevene våre var i 16-årsalderen, og de var motiverte. De skulle innom «filer'n» og ut å tjene penger, forteller Sverre, som trivdes i lærerjobben. Han meldte seg inn i NTL (Norsk Tjenestemannslag) i 1960, samme året som han begynte som lærer. Lærere i LO Det var mange foreninger for lærerne den gangen, men jeg ville fortsette å være organisert i LO. I NTL var yrkesfaglærerne fra 1958 samlet i Yrkesskolelærernes landsforening. Da som nå jobbet vi mye med verving. I 1962 ble Sverre sekretær i styret til foreningen. I 1972 fikk han et engasjement i NTL for å verve. Hensikten var den samme som jeg leser om i forbundsstyrepapirer i dag, når det kommer ønske fra fylkeslag om frikjøp av tillitsvalgte for å verve. Han reiste rundt i hele landet og besøkte skoler for å verve medlemmer til foreningen. Siden da har han vært tillitsvalgt på heltid år DE FØRSTE: Gro Standnes og Sverre Worum. Hun fulgte etter ham som forbundsleder i Skolenes landsforbund fra 1993 til nåværende forbundsleder Stein Grøtting ble valgt i Samme visjon i dag Jeg mener at mye av visjonen var den samme som i dag. Vi ønsket å samle lærerne i et stort fellesskap i LO. På det konstituerende landsmøtet november i 1981 ble Sverre Worum valgt til leder, og 2. januar 1982 ble Skolenes landsforbund stiftet som et selvstendig forbund i LO. Vi bygde et forbund fra bunnen av, fra et lite kott i Torggata. Det var en strålende pionértid med stort samfunnsmessig engasjement. Vi rekrutterte mange flinke folk i denne gründertiden. Sverre var en sentral person. Sverre sto for forhandlingene med Staten og hadde legitimiteten i forhold til LO og Kartellet, mens det var jeg som sto for headhunting og organisasjonsbygging, sier Kjell-Torgeir Skjetne, som var forbundssekretær. Han forteller at de jobbet så å si døgnet rundt. Vi gav oss aldri. Sverre var en terrier, sier Kjell-Torgeir Skjetne. Tror på de unge I dag gleder Sverre Worum seg over at Skolenes landsforbund kan vise til sterk vekst i antall medlemmer, og at mange unge melder seg inn. Det kan se ut til at unge i vår tid er blitt mer engasjerte igjen. Kanskje føler de at verdier LO står for fellesskap og solidaritet teller igjen, sier Sverre Worum. For troen på de unge og hva de kan greie å utrette har han beholdt det er jo dét alt først og fremst har handlet om, både i arbeidet som lærer og i kampen til Skolenes landsforbund for å skape en bedre skole. Hverdagshelter Rune Nielsen har mye av æren for medlemsveksten i SL Hordaland det siste året. På fylkeskonferansen til Skolenes landsforbund i slutten av januar, fortalte Rune Nielsen om hvordan han hadde latt seg inspirere av å høre om de gode resultatene av studentverving i SL Sør-Trøndelag, som student Jo Skårderud har gått i bresjen for. Konkurranseånd Jeg tenkte at jeg ville se om det var mulig å få til også i Bergen, og om vi kunne greie å gjøre det like godt som denne unge fyren i Trondheim, sa han. Resultatet er merkbart. Han har greid å overtale over 60 studenter til å melde seg inn i SL. Ved nyttår hadde SL Hordaland 602 medlemmer og passerte SL Sør-Trøndelag som da hadde 550 medlemmer. SL Oslo har 654 medlemmer og er fortsatt størst. Det er viktig at vi blir sett der studentene ferdes. Jeg kontaktet ungdomssekretær Elise Dåvøy i LO Ungdom i Bergen. Vi har stått på stand sammen og hun har vært til god hjelp, forteller Rune Nielsen. At Rune Nielsen lar seg inspirere av konkurranse og går inn for det han tror på med liv og sjel, er et typisk kjennetegn, ifølge fagforeningskolleger som kjenner ham godt. Han begynte å arbeide som lærer i 1981, og meldte seg inn i SL på slutten av 1980-tallet. Det meste av tiden har han jobbet som kontaktlærer. I dag er Rune Nielsen fristilt en tredel av tiden for å jobbe som hovedtillitsvalgt i kommunen, resten av tiden jobber han som lærer i samfunnsfag, norsk og kroppsøving på ungdomstrinnet. Han ENGASJERT: Rune Nielsen mener lærerne der hverdagshelter som fortjener større anerkjennelse for innsatsen de gjør hver dag i klasserommet. bor i Ytre Sandviken, hvor han har bodd siden barndommen. Hvorfor SL? Jeg har alltid følt meg som del av arbeiderbevegelsen, uten at jeg har vært medlem av noe politisk parti. SL har dessuten et internasjonalt engasjement, og jeg liker at SL ikke er så byråkratisk. Jeg liker at SL er litt outsider og at vi må fighte litt for å markere oss. Engasjement Hva gir det deg å være tillitsvalgt? Som tillitsvalgt er jeg blitt mer bevisst både hvilke rettigheter og plikter man har som arbeidstaker. Jeg lærer mye om hovedavtalen og tariffavtaler, som jeg kan formidle til medlemmene. Jeg synes det er interessant å komme rundt på andre skoler, og se at det finnes forskjellige kulturer på arbeidsplassene. Som tillitsvalgt møter jeg også toppene i politikken og byråkratiet i kommunen ansikt til ansikt, og lærer mye om hvordan makta og byråkratiet fungerer og hva som er realistisk å få igjennom av krav. Største utfordringen som tillitsvalgt? Å greie å sette meg inn i alle saker. I en by som Bergen er det mange saker å sette seg inn i for en tillitsvalgt. Det kan være tungt og krevende i de få tilfellene når medlemmer trenger hjelp, men kanskje ikke har en god sak og jeg må si ifra at jeg mener vedkommende tar feil. Mener du at SL blir hørt og har gjennomslag i din kommune/fylkeskommune? Ja, på noen måter. Vi får innkallinger til møter og det vi legger fram kommer med i referater og protokoller. I lokale forhandlinger er det ikke alltid jeg føler at motparten har brydd seg om kravene våre fordi vi ikke har så mange medlemmer på arbeidsplassen, men de vet at vi er der. SL er på en måte ei lita gardbikkje, vi vil tjene på å bli større. Bedre lønnsvilkår Hvilke saker brenner du mest for å få gjennomført? At det skal bli sett hvilken god jobb de aller fleste lærerne i landet gjør. Lærerne er hverdagshelter som gjør en kjempejobb. Jeg brenner også for at lærerne skal få bedre lønnsvilkår, men det er noe SL sentralt i Oslo og LO må gå i bresjen for. Gir mediene et rettferdig bilde av lærerne og skolehverdagen? I Bergen synes jeg Bergens Tidende og BA den siste tiden har vært flinke til å gi et bilde av hvordan skolehverdag er og hvordan mange skolebygninger forfaller. Rune Nielsen Alder: 56 Sivilstatus: Gift med Mariann. To barn, Martin (31) og Maiken (25) Arbeidsplass: Mjølkeråen barneog ungdomsskole Tillitsverv: Hovedtillitsvalgt i Bergen kommune for grunnskoleforeningen i SL Hordaland Tekst og foto: SIDSEL VALUM 10 I skolen I skolen

7 Kystkultur Kystkultur Ungdom i kystsamfunn I stjerneregnet Tekst: SIDSEL VALUM Foto: JULIE REPPE/ LOKALAVISA HITRA-FRØYA Hans Anton Grønskag og vise gruppa «Flomål» i Frøya kommune har fått økonomisk støtte fra Utdanningsdirektoratet til å lage et musikkteater som skal fremføres av elever på ungdomstrinnet i kystkommunen. I disse dager har Hans Anton Grønskag hodet fullt av gamle sagn og fortellinger som har dype røtter i folkesjela til kystfolket i øykommunen Frøya. Han skriver på manus til et musikkteaterstykke som skal framføres av elevene på ungdomstrinnet ved Sistranda skole. Elever på scenen Meningen er at alle de rundt hundre og åtti elevene skal få tilbud om oppgaver. Noen som skuespillere og sangere, noen som lysteknikere eller scenearbeidere, mens andre på ulike måter i forberedelser og framføring av forestillingen. Premiere skal etter planen være i det nye kulturhuset, som skal åpnes på Sistranda i Frøya høsten Kystkulturen blomstrer som aldri før. Takket være oppdrettsnæringa og fiskeforedlingsindustrien opplever kommuner langs hele kysten økonomisk vekst og økning i folketall som først og fremst skyldes arbeidsinnvandring, sier Hans Anton Grønskag. I manuset til musikkteateret ønsker forfatteren å fange opp møtet mellom den nye blomstringstiden i oppdrettsnæringa og fiskeforedlingen, og en gammel sangkultur som fortsatt er levende, ikke minst takket DIKTER OG LÆRER: Hans Anton Grønskag er lærer, forfatter, dikter og musiker. være kulturbærere som Hans Anton Grønskag og visegruppa «Flomål». Gamle sagn Hans Anton Grønskag forteller at fiskerne langt tilbake i tiden levde sine farefulle liv på sjøen her i frykt og age for den mektige havets herskerinne, den underjordiske Guru Kunna. Hennes navn er fortsatt levende både i lokale stedsnavn og i lokal sangkultur. Hennes rike er under havet. Hun er mektig og rik, med stor buskap og enormt fagre døtre som alle beiler til, og de gildeste kornåkre man kan drømme om. Hun rir på bølgene på en stor kvernstein med sitt nøkkelknippe, truer stormen og har kjempekrefter, forteller Hans Anton Grønskag. Han tror forestillingene om Guru Kunna har røtter helt tilbake i førkristen tid, og er opptatt av kontrasten mellom hennes overmenneskelige krefter og store rikdom, og livet til de fattige fiskerne som levde her og ofte satte livet i fare på havet for å skaffe føden. Det ble sagt at hun kunne styre jektene som kom fra Nordland på vei til Bergen slik at de gikk på grunn, og at hun kunne ta levra ut av skreien. Store kampesteiner kunne hun også slenge fra seg. Men hun var også en beskytter. Etter reformasjonen ble hun satt i bås med hekser, forteller Hans Anton Grønskag. Nytt og gammelt Den fryktinngytende damen skal få en sentral plass i musikkteateret han holder på å legge siste hånd på manuset til. Men det skal også handle om å være ung i dag, i et kystsamfunn som blir stadig mer internasjonalt på grunn av arbeidsinnvandring fra land som Sverige, Russland, Polen og de baltiske landene. De kommer hit for å jobbe i oppdrettsnæring og fiskeforedling. De gjør en fantastisk innsats som det blir satt stor pris på. Innvandrere som inntar kysten, er med på å skape historie. Oppdragsgiverne kan ikke få rost dem nok. Kommunen er takknemlig for at de flytter hit og forsøker å legge til rette for dem på beste måte. Men det oppstår også frykt for det fremmede, noe som kan merkes i skolene som mobbing blant ungdom, sier han. Som lærer møter han de unge i øysamfunnet daglig, og i musikkteateret er det dagens unge og utfordringene de opplever i sin hverdag han prøver å fange inn og gi stemme til. Vil den nye tids Guru Kunna fortsette å øse ut sin rikdom, eller vil eventyret en dag ta slutt? Kan laksen bli borte? Dette er også temaer han vil berøre i stykket. Forfatter og lærer Jeg har drevet med viseproduksjon og begått noen historiske spill og musikkspill opp gjennom åra, forteller Hans Anton Grønskag. Forfatteren, dikteren, musikeren og læreren Hans Anton Grønskag er en engasjert kulturperson i lokalsamfunnet. Han har utgitt bøker og diktsamlinger. Han har også utgitt cd-er sammen med visegruppa «Flomål». Visegruppa ble tildelt Frøya kommunes kulturpris i Hans Anton Grønskag er utdannet allmennfaglærer og yrkesfaglærer, og arbeider som lektor på Frøya videregående skole, hvor han har vært rektor og inspektør i mange år. I tillegg er han medlem av Skolenes landsforbund, og er kjent for lesere av «I skolen» for sine mange dikt og debattinnlegg om skole- og utdanningspolitikk i bladet gjennom en årrekke. Økonomisk støtte Rett før jul fikk visegruppa «Flomål» økonomisk støtte på kroner fra Utdanningsdirektoratet til å lage musikkteaterstykket. I tillegg til Hans Anton Grønskag består visegruppa av musikerne Magne Romestrand (som har tonesatt mange av tekstene til Grønskag), Brit Hestnes, som til daglig er musikklærer for barn, Elin Strandheim Karpinski, som også er musikkutdannet og har instruert mange musikkspill i videregående skole, og Maciej Karpinski, en erfaren musiker og rektor i musikkskolen Frøya kulturskole. Karpinski skal ha ansvar for koordinering og arrangement, og arbeidet med musikkteateret skjer i nært samarbeid med kulturskolen. Maciej Karpinski skal koordinere arbeidet med prosjektet. Planen er at det i tillegg til musikkteater av og for elever i ungdomstrinnet underveis frem til premieren også skal etableres arbeidsgrupper for elever knyttet til dramaoppsetningen og at det skal spilles inn cd med sang og musikk fra oppsetningen. I tillegg skal vi utgi en bok som forteller historien, røper Hans Anton Grønskag. Hans Anton Grønskag Cand. philol. med nordisk hovedfag, kunsthistorie mellomfag, etnologi og litteraturvitenskap grunnfag fra Universitetet i Bergen og tegning form og farge fra HiO. Han har arbeidet som lektor i videregående skoler og høyskoler siden 1978, vært inspektør i flere år og rektor en kortere periode. Grønskag har blant annet skrevet Titranspelet. Han har også skrevet et spill om transporten av det norske gullet ut av landet i aprildagene Grønskag har også forfattet flere visebøker. Kilde: Wikipedia Studerte vise menn i svakt lampelys korte pust høgt oppe i brystet for å vera viss på å balansera riktig på deira liner dei ga meg sjuke lunger og nærsynte, rennande auge, men og ein akademisk grad mitt andre eg les med skitne hender til ein rastlaus gut, med sansar opne som valmuekrona mot stjernenatta andletet vendt mot stjerneregnet med djupe andedrag utan angst for å feile Hans Anton Grønskag 12 I skolen I skolen

8 Barnehager Debatt LÆRERene: F.v. førsteamanuensis Martin Carlsen, førsteamanuensis og prosjektleder Per Sigurd Hundeland, og førsteamanuensis Ingvald Erfjord. Foto: Jan Arve Olsen/UiA Fireåringer lærer matematikk Fire- og femåringene i barne hagen er langt flinkere i matematikk enn du tror. Tekst: Jan Arve Olsen/UiA I alle fall om en skal dømme etter hva de får til når de setter seg foran skjermen. Vanlig andreklassepensum lærer de lekende lett med kompetent støtte fra førskolelærerne. Pluss og minus og mengdeberegning er sentralt i første og andre klasse på skolen. Men i barnehager der en tar i bruk IKT-ressurser i matematikk, er det fullt mulig å få barn helt ned i treårsalderen til å løse slike oppgaver dersom de får kompetent støtte fra førskolelæreren. Imponert Vi har helt klart latt oss imponere. Barn i barnehagealder er generelt sett utrolig flinke til å lære matematikk, langt flinkere enn vi trodde i utgangspunktet. Så dette har virkelig vært et veldig moro prosjekt å arbeide med. Det sier tre entusiastiske matematikkdidaktikkforskere ved Fakultet for teknologi og realfag, Universitetet i Agder (UiA), førsteamanuensene Per Sigurd Hundeland, Ingvald Erfjord og Martin Carlsen. Vanligvis forsker de på matematikklæring for litt eldre barn og ungdom, men de siste to årene har de konsentrert seg om matematikklæring og IKT i barnehager. Det har de gjort med god støtte fra universitetets læringsutviklingsprosjekt LA2020. Gjennom forskningsprosjektet «IKT og læring av matematikk i barnehagen», som etter planen avsluttes neste år, har de tre forskerne sett nærmere på ulike læringsforhold i skjæringspunktet IKT matematikk barnehager. Prosjektet er et samarbeid mellom UiA og tre barnehager på Sørlandet: Karuss og Tinnstua barnehager i Kristiansand og Kvisla barnehage i Mandal. Bakteppet er overordnede målsettinger om økt fokus på matematikk i barnehagene i Norge, slik dette kommer fram i rammeplanen for barnehagen fra 2006 samt nasjonale retningslinjer inkludert eget temahefte om IKT i barnehager utviklet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Stor internasjonal interesse Arbeidet til de tre UiA-forskerne har så langt vekket internasjonal interesse. De har til nå blitt invitert til både Polen og Island. I februar skal de til Tyskland for å delta på en workshop om emnet. KJEMPEGØY MED MATTE: 4- og 5-åringene i Tinnstua barnehage i Kristiansand klager ikke når matematikk er dagens inneaktivitet. Det er helt klart en av de mer populære inneaktivitetene. Her er det MatteMonsteret som skal fores! Foto: Sidsel Jørgensen. Skolen trenger ikke festtaler! Bergensskolen er i forfall. Det har den vært lenge. Skolebygninger som ikke har vært pusset opp på mange tiår er et vanlig syn. Inneklima som gir elever og lærere hodepine og kvalme hører en om hver dag. Elevtoaletter i så dårlig stand at barn velger å holde seg til de kommer hjem, er ikke uvanlig. Store klasser med elever tettpakket i små rom er et hovedmønster. Rammebetingelsene varierer selvsagt. Noen skoler er i god forfatning. Andre nybygg er så flotte at byens politikere stolt kan vise dem fram ved passende anledninger. I festtaler hyller vår skolebyråd, Harald Hove, læreren. Byråden viser til en forsker ved navn Hattie og sier at læreren er avgjørende for et godt læringsmiljø. Selvsagt er læreren viktig. Møtet mellom læreren og elevene er en dynamisk prosess. Hvorfor ikke da satse mer på læreren? Hvilken satsing på lærerne signaliserer en skole i elendig forfatning? I stedet for å ha en vidløftig visjon om at Bergen skal skape en skole i «verdensklasse», burde ansvarlige politikere snart ta ropet om hjelp på alvor. Lærere og elever flest synes å være grenseløst tålmodige i forhold til andre arbeidstakere. Hvilke andre yrkesgrupper ville funnet seg i mugg, maling som flasser av, stinkende toaletter, trange arbeidsplasser og høyt støynivå? Veien politikerne staker ut mot en verdensklasseskole er deprimerende. I stedet for å ta tak i sanerte skolebygg og dårlige rammevilkår, skjerpes kravene til dokumentasjon og detaljerte planer. Utarbeidelse av årshjul, halvårsplaner, fagplaner, individuelle planer, eksamensplanlegging, arbeidstidsavtaler, plan for spesialundervisning, fagrapporter, nasjonale prøver, tester, og så videre, og så videre, stjeler nesten all tid. Alt dette suger energi bort fra det viktigste: for- og etterarbeid relatert til gjennomføringen av selve undervisningen. Det viktigste for læring er alltid møtet mellom lærere og elever. Spriket mellom politikernes ord og handlinger har vokst til en avgrunn, men det gjenstår å se om dokumentasjonen av tragiske forhold får konsekvenser. Lærere, foreldre og elever har sendt tydelige signaler i en årrekke. Responsen har vært deprimerende. Resultatene av fine ord er flaue. Skolen trenger ikke festtaler. Når applausen er stilnet, sitter lærere og elever igjen med svarteper. Situasjonen minner om en fotballtrener som eplekjekt uttaler: «Om noen år skal dette laget være på topp i verden.» Året etter rykker det samme laget gjerne ned en divisjon. Handlingslammelsen våre politikere viser når det gjelder å skape rammer for en bedre skole, er minst like patetisk som fotballtrenerens uttalelse. Takk da til alle de flinke, arbeidsomme, tålmodige og utholdende lærere og elever som står på, tross håpløse skoleeiere. Hverdagsheltene holder hjulene i gang, imponerende nok. Takken kommer neppe i form av økte bevilgninger. Rune Nielsen og Frode Rasmussen Skolenes landsforbund, Bergen 14 I skolen I skolen

9 Debatt Debatt Godt nytt år for lærerne? Vi ønsker flere kurs 16 I skolen Vi lever i en verden av motstridende signaler. Dette er en daglig kilde til forvirring og frustrasjon. Noen eksempler: New Public Management (NPM) prediker at en offentlig bedrift, eksempelvis en skole, skal kunne drives som en ordinær bedrift med overskudd eller underskudd. Hvorvidt det er mulig å tenke slik i forhold til opplæring, skal jeg her la ligge. Send inn din mening (maks 3500 tegn) e-post: sidsel.valum@fagforbundet.no Tlf: Sentralbord: Postadresse: I skolen, PB 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo Liv og lære I stedet spør jeg om vi får det verste fra to systemer? Ett eksempel er at i dagens usikre tider lever deler av privat industri under usikre forhold. Samfunnet aksepterer imidlertid virkemidler som gjør krisetilpasning mulig. Nedbemanning utsettes eller avverges ved permitteringer. Oppsigelser søkes unngått gjennom naturlig avgang. Det siste dels støttet av ekstra godtgjørelse ved frivillig avgang som eksempelvis førtidspensjonering. Hva er så situasjonen i skolen? Jo, fra sentrale myndigheter får vi stadig signaler om at skolen skal satses på. Mindre grupper og mer tid til elever. Mindre tid til unyttig papirarbeid. Som må gjøres for å sysselsette et voksende byråkrati? I praksis skjer det motsatte. Småskoler legges ned og elevgruppene blir større. Lærerne blir færre. Hvordan skal ellers de nye teknokratrektorene få skolen i overskudd? Dokumentasjonskrav og krav til skriftliggjøring gjør papirarbeidsbyrden større dag for dag. Dette medfører overtallighet blant ansatte. Ansatte skvises Hvordan håndteres så dette? Jo, varsel går ut 1. mai. Oppsigelsen kommer 1. oktober, og du står uten jobb per 1. januar. I flere konkrete tilfeller kan vi peke på at oppsagte er blitt reengasjert umiddelbart, men da i engasjementstillinger og ikke i sin tidligere oppsigelige stilling, og uten de rettigheter fast tilsetting gir. Permittering på linje med industrien er ikke tatt i bruk. Naturlig avgang har vi ikke tid til å vente på, selv om lærerstanden som kjent er godt voksen. Andre fleksible ordninger som den kriseramma industrien kan tilby, er for oss ikke aktuelle. Overtallighetsspøkelset kan også misbrukes på den måten at enkelte ansatte skvises med den begrunnelse at deres kompetanse ikke er den skolen trenger. Skoleeier utlyser derfor nye, tilnærmet identiske stillinger, mens den som står i stillingen meldes overtallig. Stykkpris på elever Et for skolen totalt ubrukelig finansieringssystem, stykkprisfinansieringen, fulgte også med NPM. Tilskudd per elev premierer jo også skoleeiere som kan putte flest mulig elever inn i ei gruppe med én lærer. Merkelige utslag av stykkprisfinansieringa er at alle elever gir samme tilskudd (innafor samme studieretning). En parallell til sykehussystemet vil være at en hjerteoperasjon godtgjøres med samme sum som et tommelfingerbrudd! Som kjent er det forskjell på elever. Behov kan ikke defineres ut fra et gitt antall, men ut fra menneskelige behov. Stoltenberg & Co. uttaler også stadig at det må legges til rette for å holde eldre arbeidstakere i arbeid. Stykkprisfinansieringa gjør at skoleeier ikke er tjent med arbeidstakere over 55 år. Redusert leseplikt godtgjøres ikke, og det medfører at skolen, elevene og kollegene «taper» mange lærerårsverk fordi dette også må dekkes av stykkprisfinansieringa. Foto: colourbox.com Tydeligere regelverk Vi lever altså i et system av tvetydighet og uklare signaler. Det nevnte er bare noen eksempler. Skolenes landsforbund bør prioritere jobben med å skape et tydeligere regelverk og i tillegg skolere sine tillitsvalgte mer. Det blir aldri nok!! Tillitsvalgte som kan jobben sin, er vervingsfordel nummer én i en jobb der stadig flere skoleledere nærmest ser styringsretten som en byråkratisk plikt og der medbestemmelsesmøter mer og mer får preg av orienteringsmøter om hva rektor alt har bestemt. Finn Moe På vegne av SL Oppland Skolenes landsforbund Oppland var i desember 2011 samlet på Pellestova, ved Hafjell. Dagsorden var å legge en plan for året 2012 og deriblant verving. I Oslo-bygda snakkes det mest om verving og å øke medlemsmassen. Det er nesten noe religiøst over det «gå ut og gjør alle lærere til SL-ere». Ja, vi i Oppland har laget en plan for å øke medlemsmassen frem til landsmøte i Haugesund 2013 (vi gleder oss til å komme til Haugesund). Vi har ikke så mange medlemmer og ressurser er deretter. Verving er vel og bra, men vi må ikke glemme hva vi er og hvorfor vi er til stede i en travel skolehverdag. Vi skal bistå og hjelpe medlemmer som opplever en skolestruktur og ledelse som prøver å stramme inn og skvise mest ut av den 3-åRIG YRKESFAGLæRERUTDANNING BAcHELOR, OPPTAKSKRAv: STUDéR HJEMMEFRA Studiet er samlingsbasert med tre ukesamlinger i Trondheim hvert semester. Kommunikasjon via internett er viktig i dette studiet. NTNU og HIST i Trondheim tilbyr høsten 2012 yrkesfaglærerutdanning i BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK ELEKTROFAG TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON HELSE- OG SOSIALFAG RESTAURANT- OG MATFAG Bli kvalifisert for fast stilling Mer info: eller Søk på Bli yrkesfaglærer Studér hjemmefra Velg utdanning innen opplæring og undervisning. Gi deg selv en tryggere framtid på arbeidsmarkedet. Gode tilbud til dem som alt er i skolen Yrkesfaglærerutdanning (YFL) ved NTNU og HiST egner seg godt for deg som alt arbeider i videregående skole, og som har behov for å ta hele eller deler av yrkesfaglærerutdanningen for å oppfylle kravene til fast tilsetting. Muligheter for delstudier Du som alt har PPU, men mangler yrkesteorien, kan ta delstudium i yrkesfaglig bredde og dybde. enkelte medarbeider. Vi arbeider stadig mer med personalrelaterte saker som at lærere blir mobbet ut av stillingen ved å ta ut førtidspensjon og at lærere blir forbigått i ansettelsesprosesser. Det lages arbeidstidsavtaler som er tilpasset ledelse og arbeidsgiver, hvor man fjerner timer, misbruker ressurser og forvalter bunden tid og etterarbeid som om ledelse og arbeidsgiver skulle ha all makt på himmel og på jord. Verving er en god ting, men det må skje sammen med alt det andre vi skal gjøre. Det vi ute i «provinsene» trenger, er påfyll med kurs om lovverket og forhandlingsstrategier. Gi oss kjennskap til alle lover og forskrifter som vi kan bruke til å samarbeide med ledelsen, og få dem inn på den rette vei slik at vi ser lyset sammen og kan få en god skole der opplæring er hovedoppgaven! Kan vi ikke samle SL-ere fra de naturlige geografiske provinsene og kjøre kurs og oppgradering opp til flere ganger i året? Det bør ikke koste så mye når vi kan nå mange på én gang. Det er tøft å arbeide i utdanningssektoren, der resultater teller fremfor mennesker. Sven Berggren Leder i SL Oppland Foto: NtNU INFo/RUNe PetteR Ness UTDANNINGEN KvALIFISERER FOR SPENNENDE JOBBER: Det skapende universitet Tidlig opptak Ønsker du å få svar på søknaden tidlig, må du søke før 1. mars og krysse av for tidligopptak. Mer om dette på SL-ERE I OPPLAND: Fra venstre bak Øyvind Hjelvik, Sven Berggren og Kjell Løften. Fra venstre foran Inger Lise Staff, Brit Kari Rannekleiv og Hege Hamar. MERK! SØKNADSFRIST 1. MARS for søkere uten generell studiekompetanse Øvrige søkere 15. april

10 Kontakt SL spør sl Navn/adresseendring Ved endring av navn, adresse eller arbeidssted, fyll ut og send snarest til: Skolenes landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, OO28 Oslo Fødselsnr. (11 siffer):... Navn:... Evt. nytt navn:... Ny adresse:... Mob.:... E-post:... Nytt arbeidssted:... Fra når:... Hvem betaler ut lønn:... Innmeldingsblankett Det er av stor betydning ved medlems registreringen at de gitte opplysninger er så nøyaktige som mulig. NB! Bruk blokkbokstaver Fødselsnr. (11 siffer): Navn:... Adresse (privat):... Mob.:...E-post:... Lønnskontor:... Arbeidssted:... Yrke/stilling:... Fagkrets i videregående skole: For studentmedlemmer: Navn på høyskole/universitet: Studiet ventet avsluttet: Studieretning:... Er du medlem i annet LO-forbund, vennligst gi beskjed til forbundet om at du ønsker overføring til SL. Sted:... Dato:... Egenhendig underskrift:... Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund Forbundet for skolepersonell i LO Tilsluttet Landsorganisasjonen, LO Stat og LO Kommune Besøksadresse: Møllergata 20, inng. Hammersborggt, 7. etg. i Folkets Hus, Oslo Postadresse: PB 8783, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: , Telefaks: E-post: skolenes@skolenes.no, Hjemmeside: Forbundsstyret/landsstyret Forbundsleder: Stein Grøtting, forbundskontoret 1. nestleder: Anne Finborud, forbundskontoret 2. nestleder: Geir Granås, forbundskontoret Forbundsstyremedlemmer/landsstyremedlemmer: Magne Hovet, Risør v.g.skole Aust-Agder, Ninni Jensen, Bodø v.g.skole Nordland, Marit Gislesen, Tinius Olsen skole Buskerud, Geir Allan Stava, Åkra ungd.skole Rogaland, Ulrich Vollmerhaus, Ulsrud v.g.skole Oslo, Terje Moen, Ladejarlen v.g.skole Sør-Trøndelag. Vara til forbundsstyret og landsstyremedlemmer: 1. Rolf Rotmo, Verdal v.g.skole Nord-Trøndelag, 2. Stig Ole Pedersen, Hammerfest v.g.skole Finnmark, 3. Marius Arnason Bøe, Løvås skole Hordaland, 4. Astrid Sebulonsen, Tromsø maritime skole Troms, 5. Erna Hamrum, Luster v.g.skole Sogn og Fjordane. Øvrige landsstyremedlemmer: Steinar Betten, Kr.sund v.g. skole Møre og Romsdal, Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.skole Vest- Agder, Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g. skole Telemark, Arnt Begby Karlsen, Andebu Komp.senter Vestfold, Sven Berggren, Valdres v.g.skole Oppland, Erik Hoff, Vestby v.g.skole Akershus, Petur Halldorsson, Kruseløkka ungd.skole Østfold. Forbundssekretærer: Gro Tove Andersen, Bjørn Henriksen, Brit Langvik og Gunnvor Sen forbundskontoret Forbundskontoret for øvrig: Vivian Broberg - kontorfullmektig, Irene Machac - førstesekretær, Svetlana Mitic - regnskap, Tony Mossberg - org.medarb. og Helene Rathke - sekretær SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg: Lene Ness. T: lenepettersen86@gmail.com Fylkeslagene i Skolenes landsforbund ved lederne: Akershus: Erik Andre Hoff, Espensvei 18, 1445 Heer, T: , hofferik@online.no, Aust-Agder: Kurt Ivan Rasmussen, Risør v.g.s. T: / , kurt.ivan.rasmussen@risor.vgs.no Buskerud: Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud, T: / , thor.backe@bfk.no Finnmark: Eli Dalseng, Karasjok skole, 9730 Karasjok, T: , eli.julianne.dalseng@karasjok.kommune.no Hedmark: Per H. Gunderrud, Solør v.g.s. T: , gundper@online.no, Hordaland: Tomas Reikvam, Storebø skule, , reikvam@gmail.com Hjemmeside: Møre og Romsdal: Steinar Betten, Kristiansund v.g.skole, 6514 Kristiansund, T: , steinar.betten@krsund.vgs.no Nordland: Chris Gøran Holstad, Polarsirkelen v.g.skole, pb 53, 8601 Mo i Rana, T: / , cgh.polarsirkelen@nfk.no, Hjemmeside: lokal.lo.no/sl-nordland/ Nord-Trøndelag: Bodil Gullseth, Meråker skole, T: , bodilgu@online.no Oppland: Sven Berggren, Valdres v.g.s. T: / , sven.berggren@ansatt.opplandvgs.no Oslo: Ulrich Vollmerhaus, Skolenes landsforbund. T: / , oslosl@c2i.net, Hjemmeside: Rogaland: Monika Kvilhaugsvik, Karmøy voksenopplæringssenter, T: , monikakv@hotmail.no, Hjemmeside: Sogn og Fjordane: Magnar Aase, Eid v.g.s, T: , magnar.aase@sfj.no, Sør-Trøndelag: Terje Moen, Ladejarlen skole. T: , terje.moen@stfk.no Telemark: Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g.s, avd. sør, T: / , geir-olav.tveit@t-fk.no Troms: Asbjørn Pettersen, Tromsø Maritime skole, pb 6341, 9293 Tromsø, T: , asbjoern.pettersen@troms.vgs.no Vest-Agder: Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.s. T: , erda1@vaf.no Vestfold: Anne Lise Olafsen, Orerønningen ungd.skole, pb 1010, 3194 Horten, T: /70, M: , an-olaf@online.no Østfold: Petur Halldorsson, Kruseløkka ungd.skole i Sarpsborg, T: , peturhalldors@hotmail.com Ny arbeidstidsavtale Lærernes arbeidstidsavtale (SFS 2213) var jo gyldig fram til 31. desember. Jeg vet at forhandlingene ikke ble ferdige før jul og at de fortsetter i januar. Men nå spør mine medlemmer meg om vi står uten avtale nå og om det derfor er fritt fram for arbeidsgiver? Jeg vet ikke hva jeg skal svare, så her trenger jeg litt hjelp fra SL sentralt! Rådløs ATV SVAR: Spillereglene i arbeidslivet er slik at hvis en avtale er gått ut og man ikke blir ferdig innen utløpsdato med forhandlinger om ny avtale, så gjelder den gamle inntil videre. Det er derfor ikke fritt fram for arbeidsgiver selv om SFS 2213 er utløpt! Gunnvor Sen Aldersgrense for kroppsøvingslærere Hvor stor stillingsprosent må en ha for å få særaldersgrense som kroppsøvingslærer? Tillitsvalgt SVAR: Særaldersgrenser finner vi ofte i yrker der det stilles krav om psykisk og fysisk helse. Kroppsøvingslærere er i gruppen der særaldersgrensen er satt til 65 år, mens de fleste andre stillinger har aldersgrense på 70 år. Minst 80 prosent av lærerens stilling må være i kroppsøvingsfaget og stillingen må en inneha for minimum ett år. NB! Husk 85-årsregelen (du kan som hovedregel ta ut alderspensjon fra Statens pensjonskasse inntil tre år før aldersgrensen hvis summen av alderen din og opptjeningstiden din er minst 85 år). Du kan finne flere svar på liknende spørsmål ved å gå inn på disse nettsidene: Gro Tove Andersen To fagbrev? Jeg er fast ansatt som lærer i byggfag på videregående skole. Jeg er lønnet som adjunkt. Nå har jeg hørt av en kollega at med to fagbrev så skal man lønnes som adjunkt med tillegg, men jeg kan ikke finne ut hvor det står. Er denne påstanden riktig og hvor står det i så fall? Jeg har nemlig to fagbrev så det vil vel gjelde for meg? Lærer SVAR: Du finner det i vedlegg 6 til Hovedtariffavtalen side 102 nederst. Der står det at ett fagbrev i tillegg til det som gir tilsettingskompetanse godkjennes som videreutdanning og gir grunnlag for innplassering i ny stillingskode. Ett ekstra fagbrev vurderes lik 60 studiepoeng. Det er derfor riktig at du skal innplasseres i ny stillingskode som adjunkt med tillegg, når du er adjunkt fra før og har ett ekstra fagbrev. Dette betinger at du ellers oppfyller alle kravene som adjunkt (fagbrev + toårig yrkesteoretisk utdanning utover videregående + fire års yrkespraksis + PPU med eksamen etter 1999.) Hvis du ikke gjør det, men likevel har fått adjunktstatus, kan du risikere motkrav fra arbeidsgiver om at du må fullføre din adjunktutdanning først, før du får uttelling for det ekstra fagbrevet. Så her kan det bli en vurdering fra din side hva som lønner seg! Lykke til! Gunnvor Sen Lønn i ferien? Jeg er ferdig utdannet adjunkt og begynte å jobbe som lærer i barneskolen 1. oktober. Min arbeidsplasstillitsvalgt sier at jeg har rett på full lønn i ferien, men så hørte jeg at rektor sa til en av mine kolleger, som begynte omtrent samtidig med meg, at hun ikke hadde rett på det. Jeg tør ikke å spørre hva han mente med det, så derfor spør jeg dere. Hvilke rettigheter har jeg når det gjelder feriepenger? Nyutdannet Våre forbundssekretærer Gunnvor Sen Telefon: Bjørn Henriksen Telefon: Brit Langvik Telefon: Vi svarer på dine spørsmål. Spørsmål til SL sendes på epost: medlem.iskolen@fagforbundet.no SVAR: Det kan godt hende at du har rett på full lønn i ferien, men ikke din kollega! Det kommer nemlig an på tilsettingsforholdet. Hvis du er tilsatt for minst et år og det er din første lærerjobb, så har du rett på full lønn. Din kollega er kanskje vikar, tilsatt fram til sommeren, det vil si 31. juli? Da vil hun ikke oppfylle kravet om tilsetting i ett år. Eller kanskje hun har jobbet som lærer før? Den fulle bestemmelsen om dette står i Hovedtariffavtalen side 20, 7.3 avsnitt fem: «Undervisningspersonale utbetales full lønn i ferietiden første yrkesår forutsatt at samlet opptjente feriepenger vil gi lavere utbetaling. Med første yrkesår menes 1. gangs tiltredelse i skoleverket etter fullført faglig og pedagogisk utdanning, og forutsatt at vedkommende er tilsatt for minst ett år. Bestemmelsen omfatter også tilsatte på vilkår i henhold til forskrift til opplæringsloven 14.5» Gunnvor Sen Lærerkurs Årets lærerkurs på Nobelinstituttet går av stabelen mandag 12. til onsdag 14. mars. Målgruppen er lærere som underviser i samfunnsfag. SL har to plasser og ber interesserte melde seg på innen 15. februar. Nobelinstituttet dekker reiseutgifter på billigste måte og yter tilskudd til diett etter nærmere fastsatte regler. For nærmere opplysninger kontakt: Gunnvor Sen, Skolenes Landsforbund, tlf: Epost: gunnvor.sen@skolenes.no Mer informasjon om temaer og foredragsholdere vil bli lagt ut på Nobelinstituttets hjemmeside Gro Tove Andersen Telefon: I skolen I skolen

11 Returadresse: I skolen, Skolenes Landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, 0028 Oslo B Kvinner på tvers Dette er en hjertesak som jeg brenner for. Jeg vil oppfordre flere i SL til å delta, sier Jagdish Kaur. Tekst: SIDSEL VALUM «I India var jeg en språkmektig kvinne som brukte ordtak og kunnskap aktivt som verktøy i mitt dagligliv. Da jeg flyttet til Norge opplevde jeg et stort statusfall. Jeg kunne ikke norsk. Gjennom språkkurs lærte jeg etter hvert norsk, men manglet kunnskap om uskrevne regler i det norske samfunnet.» Rett til arbeid for minoritetskvinner Ordene over er hentet fra åpningstalen til Jagdish Kaur under den to dager lange konferansen Kvinner på tvers i september Jagdish Kaur (bildet) er SLs representant i arbeidsgruppen som planlegger årets Kvinner på tvers-konferanse i Oslo i september. Tema for konferansen var: Språk er makt kunnskap er nøkkelen. Jagdish Kaur er representant for Skolenes landsforbund i arbeidsgruppen som nå er i full gang med å lage høstens program. Minoritetskvinners rett til arbeid og språkopplæring er temaer som har vært sentrale de siste årene, og som trolig også blir lagt vekt på i år. Mangel på språkkunnskaper er et stort hinder for å komme inn på arbeidsmarkedet. Konferansen løser ikke noen problemer, men vi ønsker å synliggjøre viktige problemstillinger. Jeg synes vi jobber med DISKUTERER: Fra forrige Kvinner på tvers-konferanse i Jagdish Kaur er SLs representant i arbeidsgruppen til konferansen. Foto: FINN JENSEN interessante saker, som rettigheter når det gjelder lønn, pensjon, barnetrygd og kontantstøtte, sier Jagdish Kaur. Kvinner på tvers er et samarbeid mellom kvinnedominerte fagforeninger, kvinneorganisasjoner og andre interesseorganisasjoner. I forumet foregår det diskusjoner og det blir fremmet forslag til temaer for konferansen. Det er også åpent for interesserte, som blir invitert med i grupper hvis de ønsker det. Annen språkbruk, andre forventninger Kvinnebevegelsen har alltid vært opptatt av temaer som kvinners rett til arbeid og rett til barnehager. Når vi snakker om minoritetskvinner og arbeid, er det ofte en helt annen språkbruk. Det snakkes ofte om å «få» dem i arbeid, og at de skal arbeide for ikke å være til byrde. Fra kvinnebevegelsens ståsted må debatten handle om kvinners rett til arbeid, inkludert minoritetskvinnene, sier primus motor og initiativtaker til Kvinner på tvers, Siri Jensen. Programmet for det som blir den 19. Kvinner på tvers-konferansen skal være klart i slutten av mai.